Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776

Transkript

1

2

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Overordnet ramme for aktiviteten Havbunnsundersøkelse 8 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 9 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 19 5 UTSLIPP TIL LUFT 20 6 AVFALLSHÅNDTERING 21 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 22 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 24 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Egenskaper til referanseoljen Lokasjon og tidsperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG NATURRESSURSER I INFLUENSOMRÅDET TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSTITUSJONSPLAN 48

4 Figurliste 2.1 Lokalisering av letebrønn Rome, samt omkringliggende felt og funn Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn16/5-6 Rom Oversikt over innsamlet mosaikk og planlagte miljøtransekter for Rome Brønnskisse for 16/5-6 Rome ved tørr brønn Influensområde Influensområde på strand Miljørisiko - kystnær sjøfugl Miljørisiko - sjøfugl i åpent hav

5 Tabelliste 1.1 T o t a l o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v o m s ø k t e k j e m i k a l i e r U t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g v e d f o r b r e n n i n g a v d r i v s t o f f N ø k k e l i n f o r m a s j o n o m b r ø n n 1 6 / 5-6 R o m e O v e r s i k t o v e r h u l l s e k s j o n e r o g l e n g d e r T o t a l o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v o m s ø k t e k j e m i k a l i e r B o r e v æ s k e s y s t e m i d e u l i k e s e k s j o n e n e f o r 1 6 / 5-6 R o m e B o r e v æ s k e s y s t e m v e d g r u n n g a s s b e r e d s k a p s l ø s n i n g f o r 1 6 / 5-6 R o m e S y s t e m e r o g s y s t e m v o l u m p å B o r g l a n d D o l p h i n s o m k r e v e r H O C N F - d a t a b l a d i h e n h o l d t i l A B e r e g n e t m e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e B e r e g n e t m e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e d e r s o m d e t p å t r e f f e s g r u n n g a s s U t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e r e r e r i n g v e d f o r b r e n n i n g a v d r i v s t o f f T O N A S s i n e o p e r a s j o n s s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r d e n o m s ø k t e a k t i v i t e t e n T O N A S s i n e y t e l s e s k r a v t i l o l j e v e r n b e r e d s k a p O R - f a r t ø y S l e p e f a r t ø y K y s t n æ r b e r e d s k a p T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e O p s j o n g r u n n g a s s - k j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 1 6 / K j e m i k a l i e f o r b r u k a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e O p s j o n g r u n n g a s s - k j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g - o g h j e l p e k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e F o r b r u k u n d e r a k t u e l l o p e r a s j o n s p e r i o d e a v k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d å r l i g f o r b r u k o v B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r ( b o r e v æ s k e - o g s e m e n t k j e m i k a l i e r ) o g f u n k s j o n f o r b o r i n g a v l e t e b r ø B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e i b r a n n s k u m m e d u t v i d e t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g p å B o r g l a n d D o l p h i n S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r p l a n l a g t b e n y t t e t f o r b o r i n g a v 1 6 / 5-6 R o m e

6 FORKORTELSER FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonably Practicable BAT Best Available Technology BOD Bionedbrytbarhet BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner DN Direktoratet for Naturforvaltning (Miljødirektoratet fra 2013) DNV Det Norske Veritas HI Havforskningsinstituttet HMS Helse, miljø og sikkerhet HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format MD Measured Depth MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse NCS NEMS CHEMICALS Norvwegian Continental Shelf Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon NSSR Redningsselskapet OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P&A Plug and Abandon PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little or No Risk ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl SUT Samsvarsuttalelse TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder THC Total Hydrocarbon Concentration TONAS Tullow Oil Norge AS TVD True Vertical Depth 1

7 1 SAMMENDRAG 1 SAMMENDRAG I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensingsforskriften kapittel 36, søker Tullow Oil Norge AS (TONAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 16/5-6 Rome i utvinningstillatelse PL776. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Forventet borestart for leteboringen er medio juni Brønnen er lokalisert i Nordsjøen, ca 37 km sørøst for Edvard Grieg feltet, med følgende sentrale avstander og havdyp: Havdyp: 100m Korteste avstand til land: 161 km (Rogaland, Utsira) Avstand til Sleipner/Volve områdeberedskap: ca. 23 km Avstand til Stavanger: ca. 184 km (NOFO Base Stavanger, Forsyningsbase i Stavangerområdet) Det vil bli benyttet både vannbasert og oljebasert borevæske under boring av letebrønnen. Søknaden omfatter utslipp av totalt 41,4 tonn gule kjemikalier og 722,8 tonn grønne/plonor kjemikalier. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. En oversikt over omsøkte kjemikalier er vist i Tabell 1.1. Tabell 1.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske. Stoff kategori Sum Sum Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Utslipp % Utslipp % Utslipp % Utslipp % forbruk utslipp alle (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) av totalt av totalt av totalt av totalt alle miljøkategoriekategorier miljø grønn grønn gul gul rød rød svart svart utslipp utslipp utslipp utslipp kategori kategori kategori kategori kategori kategori kategori kategori (tonn) (tonn) Borevæskekjemikalier 1 012,8 673,4 88,1 % 352,2 29,4 3,9 % 5,6 0 0 % % 1 370,6 702,8 Sementeringskjemikalier 280,9 41,1 5,4 % 6,9 3,3 0,44 % % % 287,8 44,5 Rigg og hjelpekjemikalier 10,5 8,3 1,1 % 11,3 8,6 1,1 % % % 21,8 16,9 Kjemikalier i lukket system 1,3 0 0 % 0,1 0 0 % 6,1 0 0 % 0,5 0 0 % 8,1 0,0 Sum alle kjemikalier 1305,5 722,8 94,6 % 370,5 41,4 5,4 % 11,8 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 1688,3 764,1 Totalt utslipp av borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske er beregnet til 392 tonn. All borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling. TONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. 2

8 1 SAMMENDRAG Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1.2. Tabell 1.2 Utslipp til luft fra kraftgenerering ved forbrenning av drivstoff. Dieseldrevne motorer Totalt dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) SO2 (tonn) Dieselforbruk og utslipp ,6 Boretiden er estimert til totalt 30 døgn ved tørr brønn og 9 dager ekstra ved funn, dette inkluderer "venting på vær". Det er ikke planlagt boring av sidesteg eller gjennomføring av brønntest. Ved mulig kommersielt funn vil brønnen bli midlertidig tilbakeplugget for eventuell kjøring av brønntest på et senere tidspunkt. Ved tørrhullstilfelle vil brønnen bli permanent tilbakeplugget. Primærmålet for brønnen er å påvise hydrokarboner i Draupne formasjon av øvra Jura alder, prognosert til 2191 m TVD RT (målt fra riggens boredekk). Forventet hydrokarbonfase er olje. Basert på reservoaregenskapene er Luno II valgt som referanseolje. PL776 er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Rome. Analysen er gjennomført for den aktuelle aktivitetsperioden, mens oljedriftsberegninger er foretatt for hele året slik at miljørisiko og beredskapsbehov kan oppdateres ved endringer i fremdriftsplanen. Simuleringene viser høy strandingssannsynlighet ved en potensiell oljeutblåsning i området fra Lista til Halten. Strandingssannsynligheten i aktivitetsperioden er 83,9 %, med en 95-persentil korteste drivtid på 8,2 døgn. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte boreperioden er for kystnær sjøfugl, med inntil 22,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Behovet for beredskap mot akutt oljeforurensning er beregnet til tre NOFO-systemer i den havgående beredskapen (to system i Barriere 1a og ett system i Barriere 1b). Fullt utbygget barriere 1 kan etableres innen 19 timer. Den kystnære beredskapen (Barriere 2) omfatter ett kystsystem for hvert av 10 utvalgte områder i aktivitetens influensområde. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFOs avtaler etter behov. Det er gitt en oppsummering av denne analysen, samt konklusjoner og anbefalinger, i kapittel 9 Miljørisiko og beredskap. TONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen til å være moderat og akseptabel. 3

9 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Tullow Oil Norge AS, heretter kalt TONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 16/5-6 Rome i utvinningstillatelse PL776. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse PL776. Tillatelsen ble tildelt i februar 2015 i forbindelse med Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2014). TONAS er rettighetshaver og operatør av lisensen med 40 % eierandel. Concedo ASA, Wintershall Norge AS og Petoro AS er lisenspartnere med henholdsvis 20 % eierandel hver. TONAS har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. TONAS har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Rome er lokalisert i Nordsjøen i PL776, ca 37 km sørøst for Edvard Grieg feltet, se Figur '0"N 58 30'0"N 58 0'0"N 2 0'0"E 3 0'0"E 4 0'0"E JETTE PL 627 PL 340 PL 820 S BØYLA 25/7PL 782 SB 25/8PL 169 E 25/9 26/7 26/8 26/9 27/7 27/8 24/9 RINGHORNE ØST PL 340 BS PL 027 PL 169 PL 782 S PL 571 PL 819 PL 001 PL 169 B2 PL 821 PL 782 SB BALDER PL 783 PL 028 GRANE PL 028 S SVALINPL 169 B1 24/12 25/10 25/11 25/12 26/10 26/11 26/12 27/10 27/11 PL 626 PL 028 C PL 674 CS 24/11 PL 028 BPL 625 HANZ PL 169 PL 167 B PL 780 PL 674 BS PL 779 PL 025 PL 457PL 167 PL 674 PL 025 B PL 001 BPL 457 PL 818 IVAR AASEN PL 817 PL 673PL 242PL /3 16/1 16/2 17/2 17/3 18/1 18/2 16/3 17/1 15/2GUDRUN EDVARD GRIEG PL 501 PL 781 PL 187 PL 674 PL 338 PL 265 PL 187 PL 338 C JOHAN SVERDRUP PL 777 PL 501 B PL 777 B GLITNE PL 502 PL 814 PL 359 PL 815 PL 048 E ENOCH PL 029 B PL 503 C 15/6 PL /4 16/5 16/6 17/4 17/5 17/6 18/4 18/5 15/5PL 813 PL 410 PL 048 GINA KROGPL 303 PL 303PL 029 C PL 544 PL 816 PL 503 B PL 776 PL 029 SLEIPNER VESTVOLVE PL 775 PL 072 D 15/8 PL 046 PL 072 B 15/9 SLEIPNER ØSTPL 072 F 16/8 16/9 17/7 17/8 17/9 18/7 18/8 PL 046 F PL 503 PL 072 D16/7 PL 046 D GUNGNE PL 774 PL 812 SIGYN PL /11 PL 038 D PL 774 B PL 773 PL /12 PL /10 16/11 17/11 17/12 18/10 18/11 16/12 17/10 PL 038PL 038 E VARG PL 038 C PL REV PL 292 Km GAUPE6/3 7/1 7/2 7/3 8/1 8/2 8/3 9/1 9/2 Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn Rome, samt omkringliggende felt og funn. 5 0'0"E 27/9 Skudeneshavn 27/12 28/10 28/11 19/2 18/3 19/1 19/5 18/6 19/4 19/8 18/9 19/7 Rome Well Location 18/12 19/10 Tullow Oil Operator Tullow Oil Partner Other licensed areas 9/3 10/1 4

10 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Nøkkelinformasjon for Rome er vist i Tabell 2.1 Tabell 2.1 Nøkkelinformasjon om brønn 16/5-6 Rome. Parameter Informasjon Brønnidentitet 16/5 6 Rome Utvinningstillatelse PL776 Rettighetshavere Tullow (Operatør, 40 %) Concedo (20 %) Wintershall (20 %) Petoro (20 %) Lengde/breddegrad 02 31' 45,3" Ø / 58 32' 45.3" N UTM koordinater (31N) m Ø / m N Vanndyp 100 m Avstand til land 161 km, Utsira, Rogaland Planlagt boredyp 2400 mtv RKB Varighet v/kommersielt funn 39 dager Borgland Dolphin Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin som ble bygget i 1977 og oppgradert i 1998/1999. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) og driftes av Dolphin Drilling. Riggen opererer under en konsortiumsmodell (NCS 5) i perioden hvor TONAS utgjør et av medlemmene. Oppankring av riggen vil foregå med 8 prelagte ankre. Fartøy og forsyningsbase Som en del av NCS5-oppsettet er det inngått avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy i konsortiumsperioden. Følgende fartøy vil støtte riggen under operasjonen: Esvagt Cobra - i henhold til Forskrift om beredskapsfartøy «FOR », med en kapasitet på 250 personer. Ocean Pride - forsyningsfartøy Beredskapsfartøyet vil også ivareta oppgaver i forbindelse med oljedeteksjon. NorSea Group er basekontraktør, med base i Stavanger og Maritime Waste Management som underleverandør for avfallshåndtering. 5

11 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i TONAS Miljøstyring er en integrert del av styringssystemet i TONAS, der de miljømessige aktivitetene som skal gjennomføres er definert for de ulike fasene av virksomheten. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert. Før tildeling ble det gjennomført en tidligfasevurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen. Som en del av operatøransvaret foretok TONAS ved tildeling av operatørskapet en mer inngående kartlegging for identifisering av egnede aktivitetsperioder og øvrige forhold som burde hensyntas i forbindelse med boreplanleggingen. Resultatene fra disse kartleggingene er videreført i en mer omfattende HMS-evaluering som vil følge lisensen gjennom livsløpet. De fastsatte aktivitetene blir videre tidfestet og eventuelt supplert på bakgrunn av resultatene i HMSevalueringen. På denne måten blir miljøvurderinger en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. Figur 2.2 illustrerer de ulike miljømessige vurderingene som har blitt foretatt i forbindelse med planleggingen av brønn 16/5-6 Rome. License Award License Application Drill Decision Data Acquisition (Well Order) (Seismic Surveys) Highlighted license activities Environmental Studies and Assessments integrated in the TONAS Management System Asset Acquisition Exploration Field Development Early Phase Environmental Assessment (Environmental Conditions) HSE Evaluation update (Well Related Issues) Blowout an Kill Simulations HSE Evaluation (Area Related Issues): Site Survey: Habitat Assessment Evaluation of drilling location and activities related to license conditions Oil Drift Simulations, Environmental Risk Analysis Oil Spill Emergency Preparedness Assessment Coordination of Oil Spill Emergency Preparedness set up with NOFO Experience transfer from environmental activities from previous wells Assessment of Chemical & Waste input, Rig Verification and Assurance Well Design basis: Environmental Constrain Figur 2.2 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn16/5-6 Rome. 6

12 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i konsortiet og i Dolphin Drilling Borgland Dolphin opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5) fasilitert av Rig Management Norway AS, hvor konsortiumspartnerne består av DEA Norge AS, Wintershall Norge ASA, Suncor Energy Norge AS og TONAS. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS-strategi og et felles HMS-program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS-aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. Dolphin Drilling, som eier og drifter Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. HMSprogram i Dolphin Drilling for er godkjent i arbeidsmiljøutvalg og har følgende miljømål for sine aktiviteter: Miljøaspektene for virksomheten skal kartlegges og håndteres. Forbruk og utfasing av riggkjemikalier skal kartlegges og kontrolleres. Det skal ikke være utilsiktede utslipp til sjø. Den styrende HMS-strategien for konsortiet i perioden er en videreføring av mål satt i 2015, og følgende miljørelaterte mål er gitt: Tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven skal ikke overskrides. 25 % reduksjon av ukontrollerte utslipp per år. Mengde usortert restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde generert avfall. TONAS vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterstrebes. Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL776. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Rome. 7

13 2.3 Havbunnsundersøkelse 2.3 Havbunnsundersøkelse Det har blitt utført en geofysisk og miljørettet borestedskartlegging i område rundt borelokasjonen. Undersøkelsen ble gjennomført av Fugro Survey i perioden februar Et område på omtrent 9 km x 5,45 km i blokk 16/5 har blitt kartlagt, og dekker planlagt borelokasjon Rome Central. Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Resultatene fra havbunnsundersøkelsen viser ingen tegn til skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledning er Statpipe som ligger ca. 4,8 km unna brønnlokasjonen. I arealrapporten for forvaltningsplan i Nordsjøen (ref./02/) er det gitt en grundig beskrivelse av miljøressursene som kan bli berørt av aktiviteten og ressurser som finnes i regionen. I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området (ref./03/). Området er beskrevet som relativt homogent og dominert av sand og fin sand/silt. Det er ikke identifisert revdannende koraller eller andre sensitive habitater i området. Dette er i tråd med innsamlet sidesøkende sonar data, og eksempel-bilder mottatt fra båten mens undersøkelsene pågikk. Området er dominert av sand og generelt lite epifauna. En detaljert analyse av innsamlet data pågår nå og vil bli ferdigstilt i løpet av april. Det forventes imidlertid ikke at den detaljerte analysen vil avdekke sensitive habitater i området og TONAS vurderer derfor at den planlagte aktiviteten ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser rundt borelokasjon og havområdet forøvrig. En oppsummering av naturressurser i influensområdet er gitt i vedlegg 12.1 Figur 2.3 viser innsamlet mosaikk og planlagte miljøtransekter. Innsamlet sidesøkende sonar data viser en generelt flat og ensformig havbunn. Figur 2.3 Oversikt over innsamlet mosaikk og planlagte miljøtransekter for Rome. 8

14 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Primærmålet for 16/5-6 Rome er å påvise hydrokarboner i Draupne formasjonen av øvre Jura alder prognosert til 2191 m TVD RT. Brønnen vil bli boret til totalt dyp på ca m TVD RT. Brønndesign Brønnen er planlagt boret vertikal med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske for alle hullseksjoner utenom for 12 1/4" som planlegges boret med oljebasert borevæske. Det planlegges for utslipp av kaks fra 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" hullseksjonene på havbunn, før utblåsningsventil (BOP) og marint stigerør installeres. Under boring av 12 1/4" seksjonen vil borekaks gå i retur til riggen, for deretter å bli fraktet til land for behandling og sluttdisponering. Borekaks fra 8 1/2" seksjonen vil også gå i retur til riggen, men er planlagt sluppet til sjø. Figur 3.1 viser brønnskisse av 16/5-6 Rome. Dry case Slim design 20x13 3/8 & 9 5/8 casing PL /5-6 Rome Depth reference RT 0 m MD RT Rotary table 31 m MD RT MSL Wellhead datum Seabed Pilot hole 9-7/8" to 700 m 131 m TVD / MD 36" Open hole 30" Conductor shoe 17 1/2" Open hole 190 m TVD / MD 700 m TVD / MD 20 x 13 3/8" Casing shoe Utsira m TVD Skade m TVD 12 1/4" Open hole 9 5/8" Casing shoe 8 1/2" Open hole 2050 m TVD / MD Draupne 2191 m TVD TD 2400 m TVD / MD Figur 3.1 Brønnskisse for 16/5-6 Rome ved tørr brønn. 9

15 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Rome er planlagt boret på følgende måte: Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 13 3/8" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass/grunt vann og eventuelle kampesteiner. Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 17 1/2" seksjon, før kjøring av 20" x 13 3/8" fôringsrør som sementeres tilbake til sjøbunn. Installere BOP på brønnhode etter at 13 3/8" fôringsrør er satt og sementert tilbake til havbunn. Bore 12 1/4" seksjon og sette 9 5/8" fôringsrør. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra primær mål (Draupne formasjonen). Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 2400 m TVD RT. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoar. Ved tørr brønn - permanent tilbakeplugge brønnen Ved funn - kjøre 7" liner slik at en brønntest kan gjennomføres senere og midlertidig tilbakeplugge brønnen Oppsummering av planlagte hullseksjoner og lengder er vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og lengder. Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp m (TVD RT) Til dyp m Seksjonslengde (TVD RT) 9 7/8" pilothull Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske " Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske /2" Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske /4" Oljebasert borevæske /2" KCL/GEM, vannbasert borevæske Tidsestimat Boretiden er estimert til totalt 30 døgn ved tørr brønn og 9 dager ekstra ved funn. Til sammen utgjør dette 39 dager, inkludert ikke-operasjonell tid (10 %) og "venting på vær" (5 %). Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller for gjennomføring av brønntest. Ved mulig kommersielt funn vil brønnen bli midlertidig tilbakeplugget for eventuell kjøring av brønntest på et senere tidspunkt. Ved tørrhullstilfelle vil brønnen bli permanent tilbakeplugget. Opsjon ved grunn gass/grunt vann Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser lav risiko for grunn gass/grunt vann. Dersom det likevel påtreffes grunn gass/grunt vann, vil pilothullet støpes tilbake minimum 50 m over hydrokarbonførende/vannførende sone og det vil bli boret en 26" seksjon og installert et 20" forlengelsesrør. Dette fører til endret kjemikalieforbruk og økt utslipp av vannbasert borevæske og sement. Søknaden omfatter ikke ekstra kjemikalieforbruk ved grunn gass opsjon. Beregnede kjemikaliemengder ved bruk av opsjon er vist i Tabell 12.3 og Tabell Om opsjonen utøves vil TONAS umiddelbart kontakte Miljødirektoratet. 10

16 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige I forbindelse med planlagt boring av Rome søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske. Stoff kategori Sum Sum Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp Utslipp % Utslipp % Utslipp % Utslipp % forbruk utslipp alle (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) av totalt av totalt av totalt av totalt alle miljøkategoriekategorier miljø grønn grønn gul gul rød rød svart svart utslipp utslipp utslipp utslipp kategori kategori kategori kategori kategori kategori kategori kategori (tonn) (tonn) Borevæskekjemikalier 1 012,8 673,4 88,1 % 352,2 29,4 3,9 % 5,6 0 0 % % 1 370,6 702,8 Sementeringskjemikalier 280,9 41,1 5,4 % 6,9 3,3 0,44 % % % 287,8 44,5 Rigg og hjelpekjemikalier 10,5 8,3 1,1 % 11,3 8,6 1,1 % % % 21,8 16,9 Kjemikalier i lukket system 1,3 0 0 % 0,1 0 0 % 6,1 0 0 % 0,5 0 0 % 8,1 0,0 Sum alle kjemikalier 1305,5 722,8 94,6 % 370,5 41,4 5,4 % 11,8 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 1688,3 764,1 11

17 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på 16/5-6 Rome, søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Til boreoperasjon: Drift av borerigg: - Borevæskekjemikalier - Renhold og vaskekjemikalier - Sementkjemikalier - Utslipp til luft ved kraftgenerering - Gjengefett - Dreneringsvann (renset slop) - Utboret kaks - Sanitærvann fra riggens boligkvarter - Beredskapskjemikalier - Organisk kjøkkenavfall - ROV kjemikalier - Bruk av kjemikalier i lukket system* - Beredskapskjemikalier (brannvannsystem) *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i de ulike miljøkategoriene fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. TONAS vil begrunne og rapportere eventuell økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg

18 4.1.1 Borevæskeprogram Borevæskeprogram Rome er planlagt som en vertikal brønn med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Tabell 4.2 viser hvilket borevæskesystem som blir benyttet i de ulike seksjonene. Halliburton er leverandør av borevæsker. Tabell 4.2 Borevæskesystem i de ulike seksjonene for 16/5-6 Rome. Hoved design Hullseksjon Borevæskesystem Utslipp til sjø/avfallbehandles 9 7/8" pilothull Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 36" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 17 1/2" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 12 1/4" Innovert NS, oljebasert Avfallbehandles 8 1/2" KCl/Pol/Gem, vannbasert Utslipp til sjø 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" seksjonene er planlagt boret med sjøvann og bentonitt som kun inneholder kjemikalier i grønn/plonor miljøklasse. For å unngå eventuell kamuflasje eller feiltolking av hydrokarboner i 8 1/2" seksjonen vil det vannbaserte borevæskesystemet KCl/Pol/GEM bli benyttet. Dette består av kjemikalier i gul og grønn/plonor miljøklasse. Under boring av intermediærseksjonen 12 1/4" vil det bli brukt oljebasert borevæske av typen Innovert NS. Dette er et borevæskesystem som ikke inneholder leire, noe som gjør at viskositeten i borevæsken ikke blir påvirket av temperatur på samme måte som ved bruk av andre tradisjonelle oljebaserte borevæsker. Systemet er velegnet for boring gjennom Utsira formasjonen (sand) og vurderes til å være beste tilgjengelige teknikk (BAT) for denne operasjonen. Innovert NS har også egenskaper som medfører mindre risiko for tap av borevæske til formasjonen, mindre vedheng på utboret borekaks og dermed redusert mengde av borekaks som vil bli sendt til land for behandling. Innovert NS består av kjemikalier i grønn/plonor, gul (Y1) og et kjemikalie i rød miljøklassifisering. Kjemikalie i rød kategori (filterkontroll BaraFLC IE-513) står på leverandørens substitusjonsliste i vedlegg Estimert forbruk av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 30 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 9 5/8" pilothull, og i 36" og 17 1/2" seksjonene. Vedlegg 12.2, Tabell 12.2 og Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste brønnprosjekt. Borevæske som ikke er egnet for gjenbruk vil bli sendt til land for behandling. I reservoarseksjonen vil den vannbasert borevæsken som ikke slippes ut som vedheng på borekaks, bli returnert til riggen og sendt til land for gjenbruk eller destruksjon. 13

19 4.1.1 Borevæskeprogram Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert. Oljebasert borevæske vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8. Opsjon for grunn gass hendelse Dersom grunn gass påtreffes under boring av 9 7/8" pilothull vil et alternativ borevæskeprogramt bli benyttet, se Tabell 4.3. Søknaden omfatter ikke mengder av borevæskekjemikalier for en grunn gass hendelse, men er lagt inn som en opsjon dersom dette scenariet skulle inntreffe. Mengder av kjemikalier i vannbasert borevæske ved bruk av opsjon er vist i Tabell 12.3 i vedlegg Mengder av oljebasert borevæske blir tilsvarende som for originalt design (ref. Tabell 12.4) Tabell 4.3 Borevæskesystem ved grunn gass beredskapsløsning for 16/5-6 Rome. Grunn gass beredskap Hullseksjon Borevæskesystem Utslipp til sjø/avfallbehandles 9 7/8" pilothull Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 36" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 26" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 17 1/2" KCl/Pol/Gem, vannbasert Utslipp til sjø 12 1/4" Innovert NS, oljebasert Avfallbehandles 8 1/2" KCl/Pol/Gem, vannbasert Utslipp til sjø Sementeringskjemikalier Det planlegges sementjobber i forbindelse med setting av 30" lederør,13 3/8" og 9 5/8" fôringsrør. I tillegg er det planlagt bruk av sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av brønnen. Vedlegg 12.2, Tabell 12.5 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Et av sementeringskjemikjemikaliene, SCR-100L NS med miljøklassifisering gul (Y2), står på substitusjonslisten i vedlegg Estimert forbruk av sementeringskjemikalier På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fôringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Permanent tilbakeplugging: 50 % av teoretisk volum Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen. Dette medfører at alle kjemikaliene som innblandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. 14

20 4.1.2 Sementeringskjemikalier Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 13 3/8" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandes. All skillevæske utenom for 12 1/4" er beregnet som ustlipp til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel 8. Opsjon for grunn gass hendelse Dersom grunn gass påtreffes under boring av 9 7/8" pilothull vil et alternativ brønndesign bli benyttet, se Tabell 4.3. Søknaden omfatter ikke mengder av sementkjemikalier for en grunn gass hendelse, men er lagt inn som en opsjon dersom dette scenariet skulle inntreffe. Beregnede mengder ved bruk av opsjon er vist i inn Tabell 12.6 i vedlegg Rigg- og hjelpekjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er BOP-væske, gjengefett, riggvaskmiddel, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. Oversikt over forbruk og utslipp av rigg - og hjelpe kjemikalier er gitt i Tabell 12.7 i vedlegg BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Hovedsystemet er åpent, det vil si at utslipp av BOP-væske er tilsvarende forbruk. Væskekonsentratet som benyttes er av typen Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (gul/y1 miljøklasse) og fortynnes 3:100 i vann. Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor miljøklasse) tilsettes som frostvæske etter behov. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes. Gjengefett Gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse, vil bli benyttet ved sammenkobling av henholdsvis borestreng og fôringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil gjengefettet sendes til land med borevæsken. For marint stigerør og BOP blir gjengefettet Jet-Lube Alco EP ECF med gul miljøklassifisering benyttet. Ca 90 % av gjengefettet samles opp og sendes til land for behandling. Det er omsøkt 10 % til utslipp. Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes det gule kjemikaliet CleanRig. Rengjøringskjemikalie består av overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løsligheten av olje i vann. Forbruk av riggvaskemiddel er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 50 % av forbruk gå til utslipp og resterende 50 % til slop ved boring med vannbasert borevæske. Ved vasking av dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skal sendes til land for avfallshåndtering, vil vaskevann i skitne områder gå til lukket avløp for slopbehandling. Forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er estimert ut fra maksimalt antall operasjonsdager. 15

21 4.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier Vannrensekjemikalier Ombord på Borgland Dolphin benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS for rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Det blir benyttet to gule kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 (kaustisk soda) og BDF-908 (aluminiumklorid). Kjemikaliene tilsettes det oljeholdige vannet for å stimulere prosessen. Erfaringsmessig renses 400 m3 oljeholdig vann per måned. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke vil følge vannfasen som går til utslipp. Utslipp av kjemikalier estimeres allikevel med vannfasen som 10 % av forbruk for begge kjemikaliene. Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er bl.a. hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften 62. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV-armene under operasjon, men oljene vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonsinhibitor (Lanopro G), begge i gul kategori. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket Kjemikalier i lukkede systemer TONAS har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre hydraulikkoljer som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg per innretning, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.4 oppsummerer disse systemene samt systemvolumer. Tabell 4.4 Systemer og systemvolum på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Produktnavn Miljøklassifisering Krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften 62 Houghto Safe NL1 Rød Underhullsguide 1000 liter Ja Hyspin AWH M 32 Svart Hydraulikksystem dører og ventiler 300 liter Ja Hyspin AWH M 46 Svart Hydraulikksystem HPU og HPU liter ankervinsjsystem Ankervinsjer 6000 liter Ja Borgland Dolphin opererer på flere lokasjoner og for flere operatører i løpet av et kalenderår, hvilket gjør det krevende å forutsi hvilke produkter og hvor store mengder som det potensielt kan bli forbruk av i lukket system i løpet av en boreoperasjon. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Tabell 12.8 i vedlegg Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold 16

22 4.1.4 Kjemikalier i lukkede systemer Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til krav i avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav, og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av Rome er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul kategori (tre kjemikalier er klassifisert gul Y1). Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil TONAS begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til anslagene, i henhold til HMSforskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 12.3, i henhold til Aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystemer Borgland Dolphin benytter det fluor-frie brannvernkjemikaliet Re-healing RF3LV i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Se Tabell i vedlegg 12.3 for utvidet miljøklassifisering. 17

23 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Borgland Dolphin har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet) hvor vannet ledes direkte til sjø ved å manuelt åpne sluser Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) med rensing gjennom sloprenseenheten Lukket avløpssystem (drenering av maskinrom og helifuelanlegg) med rensing gjennom lukket system til tank Rensekapasiteten til Halliburton sin «Offshore Slop Treatment Unit» er 5-16 m3/time hvor oljeinnholdet skal ikke overstige 30 ppm som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling. Oversikt over forbruk av sloprensekjemikalier er vist i vedlegg 12.2, Tabell Utboret borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 700 tonn, der 392 tonn borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (9 5/8" pilothull, 36" 17 1/2" og 8 1/2"), blir sluppet til sjø. 308 tonn borekaks generert fra 12 1/4''-seksjonen, som blir boret med oljebasert borevæske, vil bli sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum). Tabell 4.5 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 16/5-6 Rome Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 9 7/8" pilothull * Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Vannbasert KCL/GEM/utslipp til sjø TOTAL * Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 17 1/2" seksjonene. 18

24 4.2.2 Utboret borekaks Opsjon ved grunn gass Påtreffes grunn gass vil det bli boret en 26"-seksjon som en beredskapsløsning. Dette fører til økt mengde generert borekaks, se Tabell 4.6. Tabell 4.6 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 16/5-6 Rome dersom det påtreffes grunn gass. Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 9 7/8" pilothull * Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 26" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Vannbasert KCL/GEM/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Vannbasert KCL/GEM/utslipp til sjø TOTAL * Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26" seksjonene Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut. 19

25 5 UTSLIPP TIL LUFT 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til til luft i forbindelse med boringen av Rome vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord. Borgland Dolphin får kraftforsyning fra fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 17 m 3 /døgn (14,5 tonn per døgn). Tettheten til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3. Svovelinnholdet er lavt, kun 0,05%. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer (ref./04/) er benyttet for å estimere utslipp til luft; CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel For utslipp av NOx har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NOx/tonn drivstoff. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NOx-faktor (BAT). Tabell 5.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av letebrønn Rome. Forbruks- og utslippsmengder er beregnet for den totale aktivitetsperioden på 39 dager. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgererering ved forbrenning av drivstoff. Totalt CO2 NOx nmvoc SO2 Dieseldrevne motorer dieselforbruk (tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Dieselforbruk og utslipp 566 3, , , ,001 0,6 Miljøvurdering av utslippene til luft er presentert i søknadens kapittel 8. 20

26 6 AVFALLSHÅNDTERING 6 AVFALLSHÅNDTERING Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass (ref./05/). Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall vil bli sendt i land til avfallskontraktøren, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Halliburton BSS har eget behandlingsanlegg i Risavika, der sluttproduktet i hovedsak blir levert til Svaaheia Avfall AS i Egersund. Avfallskontraktørene sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Miljødirektoratet og Statens Strålevern har etablert et elektronisk system for deklarering av farlig avfall ( dette systemet er tatt i bruk på Borgland Dolphin. 21

27 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK I tråd med det som er beskrevet i kapittel 2.2 jobber TONAS aktivt med å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i lisenslivsløpet. Under selve brønnplanleggingen er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er dokumentert i et risikoregister for prosjektet. Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstedet. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP. Tiltak for å redusere sannsynligheten for utblåsning er også vurdert i arbeidet med brønndesignet, bl.a. er programmet for setting av fôringsrør utarbeidet ihht retningslinjer og krav i NORSOKstandarder og etablerte barriereprosedyrer og basert på vurderinger i utblåsningstudien (ref./06/). Studien viste at brønndesign med fôringsrør i reservoarseksjonen gir betydelig lavere utblåsningsrater enn brønndesign med 9 5/8" liner. Som et miljørisikoreduserende tiltak ble det derfor valgt et brønndesign med 9 5/8" fôringsrør. Det er også etablert prosedyrer for forsiktig inngang i reservoarsonen. Potensielle nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og i løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Som en del av verifikasjonsplanen for konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"- verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske oljeselskap AS (ref./7/). Rapporten fra verifikasjonen konkluderer med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av oljebasert borevæske om bord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig. Borgland Dolphin var inne til klassing i 2014/2015 og Suncor gjennomførte en verifikasjon på systemene om bord relatert til oljebasert borevæske etter at klassingen var ferdig som den del av rigginntaket. TONAS har en verifikasjonsaktivitet i forbindelse med operasjoner som inkluderer bruk av oljebasert borevæske som en del av sin revisjons- og aktivitetsplan for Rome. 22

28 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK Operasjonelle utslipp til sjø Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til sjø. I henhold til Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 12.4 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av brønnen. Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (< 30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling. Mengden borekaks fastsettes av brønndesignet og lengden av brønnbanen. Et "slankt" brønndesign er valgt av operasjonelle hensyn og for å redusere utslipp til sjøbunn. TONAS har gjort en vurdering om hvorvidt utboret kaks fra den planlagte boreoperasjonen skal gå til utslipp eller sendes til land for avfallshåndtering. Faktorer som er blitt vurdert er bunnforholdene på lokasjonen, utslipp til luft i forbindelse med transport av kaks til land, samt utslipp til luft ved forbrenning på land. Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske (som inneholder kun gule og grønne/plonor kjemikalier) vurderes å være det mest miljøvennlige alternativet. Operasjonelle utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en reduksjon i NOx-faktor (BAT). Påvirkning på andre aktiviteter i området Det er gjort kartlegginger av fiskeri og skipstrafikk i området for å identifisere høyaktivitetsperioder. Operasjonen forventes ikke å komme i konflikt med andre aktiviteter i området i boretidspunktet. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. 23

29 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på 16/5-6. TONAS vurderer at den planlagte aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalg og fokus på å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventes å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet. Det er planlagt for bruk av et rødt kjemikalie i den oljebaserte borevæsken, dette går ikke til utslipp. Svarte kjemikalier som er omsøkt for bruk holdes i lukkede systemer og vil under normalt ikke gå til utslipp. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Ved boring av brønnen vil vannbaserte borevæskekjemikalier (grønn/plonor og gul) og generert borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske gå til utslipp. Borekaks All borekaks generet ved boring med sjøvann/bentonittpiller og vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø. Ved utslipp vil kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Utslipp av borevæskekjemikalier Ved boring av topphullseksjonen vil sjøvann/bentonitt gå til utslipp. Vannbasert borevæskekjemikalier med grønn/plonor og gul går til utslipp fra reservoarseksjonen som bores med væskesystemet KCl/Pol/GEM. Kjemikaliene er vannløselige eller partikulære og vil fortynnes i vannmassene. Det planlagte utslippet vil ikke bioakkumulere i marine organismer og er helhetlig vurdert til ikke å påføre betydelig skade på miljøet. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul/y2) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (13,6 % for Pelagic 50 BOP fluid concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. 24

30 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Riggvaskemidler Riggvaskemidlet på Borgland Dolphin er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask. Produktet består av flere tensider løst i vann og har gul miljøklasse. Komponentene er uorganiske eller lett biologisknedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk. Kjemikaliene som benyttes i vannseparatoren er av gul og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. TONAS vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefett som er planlagt brukt består av omtrent 99 % stoff med gulklassifisering. Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelatere beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og er klassifiserte gule/y1 og grønne/plonor. Borgland Dolphin har nylig substituert det svarte fluorholdig AFFFbrannskummet til et "RE-HEALING RF3, 3% Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate" som har rød miljøklassifisering. Utslipp til luft Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. 25

31 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Kapitlet omfatter et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for 16/5-6 Rome (ref. /08/), samt TONAS sitt forslag til oljevernberedskap. 9.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens 16, som bla. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon, 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte For letebrønn 16/5-6 er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref. /08/), basert på oljedriftsanalysene med referanseoljen som TONAS mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref. /06/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav TONAS har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. TONAS har også formulert ytelseskrav for oljevernberedskap, som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Akseptkriterier for miljørisiko TONAS har etablert akseptkriterier (ref./09/) for aktiviteten, i samsvar med selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref. /10/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). TONAS har valgt å benytte noe strengere 26

32 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav akseptkriterier enn eksempelet vist i Norsk Olje og Gass sin veileder, og har utarbeidet operasjonsspesifikke akseptkriterier som vist i Tabell 9.1. Tabell 9.1 TONAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten. Konsekvenskategori Betegnelse Varighet av miljøskade Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) 1,0 x ,5 x ,14 x ,5 x 10-5 Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, i analysen er 50 % av akseptkriteriet benyttet. Ytelseskrav til oljevernberedskap TONAS har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlaget for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 9.2 TONAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap. Element Relevant for Krav Dimensjonerende hendelse Inngangsdata Tap av brønnkontroll Dimensjonerende rate Inngangsdata Vektet strømningsrate Omfang av respons Alle barrierer Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate. Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer. Responstid for første system Barriere 1a Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid Responstid for full barriere Barriere 1a og 1b Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid, senest innen 95-prosentil av minste drivtid til land fratrukket 6 timer Responstid kystnært Barriere 2 og 3 95-prosentil av minste drivtid til berørte prioriterte områder Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold 27

33 9.4 Dimensjonerende hendelser 9.4 Dimensjonerende hendelser Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Fordelingen mellom sannsynligheten for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er 18/82 (ref. /11/). For letebrønn 16/5-6 Rome er det gjennomført en brønnspesifikk vurdering av utblåsningsfrekvens (ref. /12/). Vurderingen ble utført i en workshop hvor fagekspertise innen geologi, brønndesign, boring, HMS og risikovurdering deltok og gjennomgikk sentrale elementer ved bla. formasjonen, brønndesignet og borekontraktøren. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll ble vurdert å være 3,81 x Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra Rome er foretatt av Add Energy, ref (/06/). Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp fra Rome ble plassert i følgende fire grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2625 Sm 3 /d (varierende fra 1920 til 2950 Sm 3 /d) (62 % av overflateutslippene) Rundt 4216 Sm 3 /d (varierende fra 3910 til 4700 Sm 3 /d) (31 % av overflateutslippene) Rundt 6844 Sm 3 /d (varierende fra 5830 til 8780 Sm 3 /d) (5 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene) Vektet utstrømningsrate ved en overflateutblåsning er beregnet til 3496 Sm 3 /d. Sjøbunnsutblåsning Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved eventuelle utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er utslippsratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Rome ble plassert i følgende fem grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2625 Sm 3 /d (varierende fra 1920 til 2950 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) (62 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 4983 Sm 3 /d (varierende fra 4290 til 5830 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP, ved åpent hull) (7,7 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 4109 Sm 3 /d (varierende fra 3540 til 4580 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP, utslipp gjennom borestreng og annulus) (27 % av sjøbunnsutslippene) 8260 Sm 3 /d (100 % åpen BOP, og utstrømning fra øvre del av reservoaret og åpent hull) (1,8 % av sjøbunnsutslippene) Sm 3 /d (ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og BOP er 100 % åpen) (1,5 % av sjøbunnsutslippene) Vektet utstrømningsrate ved en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 3455 Sm 3 /d. 28

34 9.4 Dimensjonerende hendelser Dimensjonering av oljevernberedskap TONAS dimensjonerer oljevernberedskapen etter definerte ytelseskrav beskrevet i kapittel 9.3, hvor emulsjonsmengder som følge av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I analysen diskuteres også konsekvensene de ulike utblåsningsratene har for beredskapsbehovet. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner kan påvirke beredskapsbehovene. 9.5 Egenskaper til referanseoljen Basert på kunnskap om forholdene i reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt, er Luno II valgt som referanseolje. Råoljen danner emulsjon med ulikt vanninnhold under ulike temperaturer. Ved sommerforhold (13 C) har emulsjonen et maksimalt vanninnhold på 41 %, mens den ved vinterforhold (5 C) har et maksimalt vanninnhold på 38 % (ref./13/). Dispergerbarhet Emulsjonen som dannes har et begrenset vindu for kjemisk dispergering. Ved sommerforhold er emulsjonen kjemisk dispergerbar i 24 timer ved 2 m/s vind, 9 timer ved 5 m/s, 3 timer ved 10 m/s og 1 time ved 15 m/s. I senere tidssteg har emulsjonen redusert dispergerbarhet, eller den vurderes som ikke dispergerbar. Levetid på havoverflaten Luno II har en lang levetid på havoverflaten ved lave og moderate vindstyrker. Ved sterkere vind er nedblandingen betydelig høyere og restmengder på overflaten blir raskt mye lavere. Ved 13 C (sommerforhold) og 5 m/s vind er 53 % av oljen igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved samme vindhastighet og en temperatur på 5 C (vinterforhold) er 56 % igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved sterk vind (15 m/s) er det ikke olje igjen på overflaten etter 96 timer, både sommer og vinter. Emulsjonens egenskaper ved sommerforhold og 5 m/s regnes som representative for Rome i den planlagte boreperioden. Ved disse forholdene er ca. 61 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 53 % etter 5 døgn. 9.6 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet i kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet. Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. Analyseperioden er definert med utgangspunkt i antatt borestart medio juni En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko starter derfor ved dette tidspunktet (konservativt antatt tidlig i juli). Så legges det til 30 dager, som vil representere en midlere varighet av en utblåsning, samt 30 dagers følgetid (dvs. at oljen følges i 30 dager etter at et utilsiktet utslipp er stanset). Den primære analyseperioden for Rome er derfor juli-september. Miljørisikoen beregnes for denne perioden. Beredskapsbehov beregnes også per måned gjennom året. 29

35 9.7 Naturressurser i området 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 4 (ref./08/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) fra 2014 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Rome. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Følgende arter gyter nær lokasjonen (gytetidspunkt i parentes): Tobis (Ammodytes marinus) (vinter, rundt årsskiftet), nordsjøtorsk (Gadus morhua) (februar til april), makrell (Scomber scombrus) (mai til juli i Nordsjøen) og øyepål (Trisopterus esmarkii) (januar til mai). Av disse er det kun makrell som har en gyteperiode som overlapper med første del av aktivitetsperioden. En "Trinn 1" miljørisikovurdering for fisk er gjennomført i miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overfor oljeforurensning, og trekkmønstre, som vil påvirke deres utbredelse over året. Det er også relevant å dele dem inn etter deres geografiske tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. Boringen av 16/5-6 Rome planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med siste del av hekkeperioden og første del av høsttrekket. Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle alkefuglartene i åpent hav. Blant de mest utsatte artene, inkludert alke, lomvi og lunde, har flere hekkeområder innenfor analyseområdet og helårlig tilstedeværelse. Alkekongen overvintrer i Nordsjøen og Norskehavet. Den hekker ikke i området, men kan ha noe tilstedeværelse i åpent hav i sommersesongen. Kystbundne dykkere Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, dykkere og ender, er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden. Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Miljørisikoanalyse er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperioden. Pelagiske og kystbundne overflatebeitere Havhest, havsule og krykkje er til stede hele året i analyseområdet i åpent hav. Runde er en viktig hekkekoloni for disse artene i Sør-Norge. Kystnært er krykkje til stede hele året, mens havhest er til stede deler av året, men hele hekkeperioden (mars til august). Sildemåke er til stede i 30

36 9.7.2 Sjøfugl analyseområdet hele året, men har en sterkere tilstedeværelse sommerstid (SEAPOPs kystnære datasett). Spesielt viktige områder for sjøfugl Det finnes en lang rekke viktige områder for sjøfugl langs kysten fra Møre og Romsdal i sør til Lofoten og Vesterålen i nord, inkludert bla. Runde, Smøla, Frøya/Froan, Vega, Lovunden og Røst. Områdene er sentrale hekkelokaliteter, og flere er også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høstog vårperioden, samt overvintringsområder for en lang rekke arter. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. En mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innenfor influensområdet) eller på nettsted etablert i forbindelse med utarbeidelse av analysen (samtlige arter, norske bestander). Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk og hekkesesong er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom både Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Kystselenes unger er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er sårbarheten derfor høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Deler av analyseperioden sammenfaller med kasteperioden i september-desember. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning med lang varighet. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden, som sammenfaller med begynnelsen av analyseperioden. Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Nisens viktige område er sør i Nordsjøen, og arten forventes å kunne bli berørt. Nord i analyseområdet er det registrert viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus), i april til oktober, og for spekkhogger (Orcinus orca) fra oktober til januar. Flere andre arter er vanlige i Nordsjøen, bl.a. delfinartene kvitnos og kvitskjeving. 31

37 9.8 Drift og spredning av olje 9.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 7.01 av MEMW (OSCAR), med oppdaterte data for vind og strøm. Det er gjennomført modellering av 27 kombinasjoner av utslippsrater og - varigheter, tilsammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger) fordelt over hele året av simuleringene er gjennomført i den primære analyseperioden (juli til september). Influensområdet for det mest sannsynlige sjøbunns- og overflatescenariet er vist i Figur 9.1. Figur 9.2 viser påslagsområdet på land for de samme to scenariene. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen (ref. /08/) viser resultatene for flere av de andre kombinasjonene av rate og varighet. Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten i analyseperioden beregnet til 83,9 %. 95-persentilen av størst strandet mengde er tonn emulsjon (ikke medregnet effekten av beredskapen som etableres for Rome). 95-persentilen av minste drivtid er 8,2 døgn. Merk at bruken av versjon 7.01 av oljedriftsmodellen samt driverdata (strøm og vind) med høyere oppløsning vil, under ellers like forhold, kunne medføre et større influensområde på overflaten fra sjøbunnsutslipp, og potensielt vesentlig høyere miljørisiko, enn i analyser gjennomført med forrige versjon av modellen og tilhørende dataset. Figur 9.1 Influensområde. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et utslipp med laveste rate og korteste varighet. Høyre kart viser sjøbunnsutslipp og venstre kart overflateutslipp. 32

38 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.2 Influensområde på strand. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for utslipp med laveste rate. Venstre kart viser mest sannsynlige scenariet for en overflateutblåsning og høyre kart for sjøbunnsutslipp. 9.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen (ref./08/) er gjennomført for alle artene av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nyeste tilrettelagte data for kystnær tilstedeværelse (2015) og i åpent hav (2013) Fisk Oljekonsentrasjoner i vannsøylen (THC), hentet fra et sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet, varighet nærmest vektet og restriksjon i utstrømningsveien (4983 Sm 3 /døgn i 15 døgn), er benyttet i en "Trinn 1" miljørisikoanalyse for fisk. Av de artene som har gyteområder innen influensområdet, er det kun makrellen som har en gyteperiode som i noen grad overlapper med analyseperioden. Miljørisikoanalysen viser at konsekvensen for makrell ved et utilsiktet utslipp ifm. boringen av Rome er svært begrenset (67 modellruter med hydrokarbonkonsentrasjoner over 50 ppb overlapper med makrellens gyteområde, som teller 7529 ruter totalt) Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref. /08/). 33

39 9.9.2 Sjøfugl Resultatene viser at den mest utsatte VØK-gruppen i analyseperioden er sjøfugl kystnært (i hekkesesongen). Høyest miljørisiko er beregnet for havhest, med rundt 22,5 % av TONAS` akseptkriterium i skadekategorien Alvorlig. Deretter følger havsule (7 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig), toppskarv (4 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig) og sildemåke (3,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig). Miljørisikoen kystnært er vist i Figur 9.3. Figur 9.3 Miljørisiko - kystnær sjøfugl. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for kystnær sjøfugl (juli til september). For sjøfugl i åpent hav er høyest miljørisiko beregnet for havhest i Nordsjøen, med 5,7 % av TONAS sitt akseptkriterium i skadekategorien Moderat. Deretter følger alkekonge i Nordsjøen (2,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien Betydelig) og lomvi i Norskehavet (med 2,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien Moderat). Miljørisikoen i åpent hav er vist i Figur 9.4. Det bør bemerkes at miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl er gjennomført med datasett med buffersoner i hekkesesongen, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien. Tilrettelegging av datasett Datasett fra SEAPOP over kystnær tilstedeværelse av sjøfugl kystnært er tilrettelagt med funksjonsområder for de artene som har næringssøk langt ut fra kolonien, eksempelvis havsule, krykkje, havhest og alkefugl. Dette fører til en fordeling av bestandsandeler i rutene som bedre reflekterer fordelingen enn om alle var plassert i ruta der hekkekolonien ligger, men tilretteleggingen 34

40 9.9.2 Sjøfugl Figur 9.4 Miljørisiko - sjøfugl i åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfugl i åpent hav (juli til september). er slik at summen av bestandsandeler i rutene overstiger totalbestanden et ulikt antall ganger for de ulike artene. Akvaplan-niva har i flere foregående miljørisikoanalyser i 2013 påpekt at tilretteleggingen fører til en sterk overestimering av miljørisiko kystnært i hekkesesongen. Miljørisiko kan således antas å være enda lavere enn det som er angitt over. Datasettene som benyttes i miljørisikoanalyse for kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed under ellers like forhold tilsvarende lavere, enn for de regionale datasettene for åpent hav ettersom dagens akseptkriterier ikke tar hensyn til ulikheter mellom datasettene Marine pattedyr Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. Det var meget små utslag i miljørisiko for havert i september (kasteperioden), samt for steinkobbe i juli til september (siste måneden i kasteperioden, samt hårfellingsperioden). Høyeste utslag er ca. 2,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Betydelig for havertbestanden sør for Stad. For steinkobbe er høyeste utslaget på Oslofjorden-Skagerrak-bestanden, med ca. 0,75 % av akseptkriteriet i skadekategorien Moderat. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter er tilstede i egnede kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. 35

41 9.10 Beredskapsanalyse 9.10 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (ref./08/), som er innen rammene av Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse ( Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som TONAS har satt for aktiviteten. I analysen er det lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenarier som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Miljørisikoanalysen identifiserer områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er bla. benyttet til å identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og ved kysten. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved eventuelt tap av brønnkontroll er simulert til mellom 1920 og Sm 3 /d. Vektet rate for en overflateutblåsning er 3496 Sm 3 /d, mens vektet rate for en sjøbunnsutblåsning er 3455 Sm 3 /d. Bekjempelsesstrategi Emulsjonen som referanseoljen (Luno II) danner ved utslipp til sjø har en begrenset kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak anses av den grunn som primær bekjempelsesstrategi. Et beslutningsgrunnlag for valg av de tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil imidlertid utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskapen på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og dermed kortere levetid på sjøen. Prioriterte områder Utvalgte områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak, med følgende fokus: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering De prioriterte, utvalgte områdene for Rome er (rangert etter kortest beregnet drivtid til kysten); Utsira, Karmøy, Nord-Jæren, Bømlo, Austevoll, Onøy (Øygarden), Ytre Sula, Atløy-Værland, Ognabukta og Sverslingsosen-Skorpa. Områdene har beredskapsmessige utfordringer av ulike slag, blant annet med hensyn til strøm- og tidevannsforold, potensiale for remobilisering av olje, tilkomstmuligheter, samt utfordrende strandtyper. 36

42 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen (ref. /08/) og TONAS` ytelseskrav til beredskap, er det anbefalt en beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (oljedetekterende radar og IR kamera) og visuelle observasjoner. Sensorer vil bli betjent av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 9 timer (fartøy i stående beredskap ved Sleipner/Volve, med sleper fra Redningsselskapet i Haugesund). Fullt utviklet barriere 1a og 1b, med ytelse tilsvarende 3 systemer, vil kunne etableres innen 14 timer. Men, med bakgrunn i anbefalinger fra NOFO, søker TONAS om en responstid for fullt utviklet barriere 1a og 1b på 19 timer. Det sikrer at et system kan mobiliseres fra NOFOs base i Stavanger og dermed tilgang til a) en InnsatsLeder Sjø (ILS) fra NOFO, b) en aerostat for fjernmåling og c) større dekksplass enn det som vanligvis er tilgjengelig på fartøy i stående beredskap. Det siste vurderes som en ubetinget fordel ved bekjempelse av høyviskøs olje/emulsjon, slik som Luno II. Slepere vil bli mobilisert via NOFOs avtaler. Beredskapsbehovet i barriere 1 b er beregnet med utgangspunkt i ytelsestall for HiVisc-systemer. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser er presentert i Tabell 9.3 og Tabell 9.4. Tabell 9.3 OR-fartøy. Responstid for aktuelle oljevernfartøy for den omsøkte aktiviteten. Beredskapsressurs Avstand til Rome (n.m.) Frigivelsestid og utsetting (timer) Gangtid (timer) Total responstid (timer) Sleipner/Volve, stående beredskap Balder, stående beredskap Ula/Gyda/Tambar, stående beredskap NOFO-base, Stavanger OR-fartøy 37

43 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Tabell 9.4 Slepefartøy. Responstid for aktuelle slepefartøy for den omsøkte aktiviteten. Beredskapsressurs Avstand til Rome (n.m.) Frigivelsestid og utsetting (timer) Gangtid (timer) Total responstid (timer) Redningsselskapet, Haugesund Redningsselskapet, Egersund Redningsselskapet, Kleppestø Redningsselskapet, Måløy Slepefartøy Kystnær beredskap I analyseperioden vil en kapasitet tilsvarende 10 kystsystemer fordelt på totalt 10 prioriterte områder dekke aktivitetens behov for en kystnær beredskap. Responstiden for systemene settes lik 95persentilen for minste drivtid til områdene (se Tabell 9.5). Tabell 9.5 Kystnær beredskap. Treffsannsynlighet, dimensjonerende drivtid og emulsjonsrate (95-persentil) inn til barriere 2, med og uten effekt av beredskapen som etableres i barriere 1, for de 10 utvalgte områdene som har en minste drivtid < 21 døgn. Område 38 Treff sanns. (%) Drivtid (døgn) Emulsjonsrate inn til barriere 2 (tonn/døgn) Emulsjonsrate inn til barriere 2 (tonn/døgn) Beregnet behov for kystsystemer Uten effekt av beredskap i barr. 1 Med effekt av beredskap i barr. 1 Med effekt av beredskap i barr. 1 Utsira Karmøy Nord-Jæren Bømlo Austevoll Onøy (Øygarden) Ytre Sula Atløy-Værlandet Ognabukta Sverslingsosen-Skorpa

44 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Emulsjonen av Luno II kan være høyviskøs etter flere døgn på sjøen. Ved sommerforhold og 5 m/s vind har emulsjonen en viskositet på cp etter 5 døgn på sjøen. Strandrensing Ressurser vil mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall, vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse TONAS sin beredskapsorganisasjon gjennomfører fortløpende trening og opplæring, og gjøres kjent med operasjonsspesifikke analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta den strategiske ledelsen av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. 39

45 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP Rapportering og oppfølging av forbruk og utslipp All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 16/5-6 Rome vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav gjelder for underleverandører. Rapportering av borevæske, sement og sementeringskjemikalier, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og avfall vil utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel vil utføres av boreentreprenør. TONAS står ansvarlig for kvalitetssikring og oppfølging av innrapporterte data. Tilgang til HOCHF og HMS-datablad Alle kjemikalier som benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad (alternativt HMS-datablad) vil være tilgjengelig for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller ikke foreligger. All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase (seksjon). Substitusjon av kjemikalier TONAS har gjennomgått riggens og leverandørenes substitusjonsplaner og vil kontinuerlig utfordre leverandørene til å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Oversikt over aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon er presentert i vedlegg Rapportering av endringer i planlagt forbruk og utslipp TONAS evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boring av brønnen. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Mikjøregnskaps-system TONAS benytter miljøregnskap-systemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Rapportering av utilsiktede utslipp Eventuelle utilsiktede utslipp vil bli rapportert i selskapets hendelsesrapporteringsystem (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften. 40

46 11 REFERANSER 11 REFERANSER 01 Klima- og forurensningsdirektoratet, Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (TA 2847) 02 HI og DI, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/2010. TA-nr. 2681/ DNV, Miljøovervåkning og grunnlagsundersøkelser i Region II Rapportnr Norsk Olje og Gass, Veiledning til utslippsrapportering, 2/ Norsk Olje og Gass, Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten (093) 06 Add Energy, Blowout and Kill Evaluation Study. Exploration Well 16/5-6, Rome Prospect. Add Energy, Report, Rev.0, Det Norske oljeselskap AS, Revisjonsrapport Borgland Dolphin - forhold relatert til ytre miljø ("tett rigg") og arbeidsmiljø ved boring med oljebasert slam. KV-DETNOR-S-1477, rev Akvaplan-niva, Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 16/5-6 (Rome) i PL 776. Akvaplan-niva ( ) 09 Tullow Oil Norge AS, Risk Acceptance Criteria. Document nr Norsk Olje og Gass (tidl. OLF), Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) 11 Lloyd`s Register, Blowout and Well Release Frequencies Based on SINTEF Offshore Blowout Database 2014 ( /2015/R3) 12 Akvaplan-niva, Well-specific Blowout Frequency Assessment. Rome Exploration Well 16/5-6 in PL 776. Akvaplan-niva ( ) 13 SINTEF, Luno II crude oil - properties and weathering at sea. Report nr. A

47 12 VEDLEGG 12 VEDLEGG 12.1 NATURRESSURSER I INFLUENSOMRÅDET Naturressurser i influensområet er beskrevet nedenfor. Tema Bunnforhold og bunnfauna Strømforhold Fisk Sjøfugl Beskrivelse Havdybden på borelokasjonen er 100 meter. Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av fin sand. Det er ikke tidligere avdekket revdannende koraller eller svampsamfunn av betydning i området. Variasjonen i faunaens sammensetning er begrenset. Tidligere gjennomførte undersøkelser viser en sunn, uforstyrret bunnfauna (ref./03/). Dominerende strømretning ved borelokasjon er mot sørøst (Eggastrømmen). Denne strømmen følger den vestre skråningen av Norskerenna, og fortsetter sørøstover mot vestkysten av Danmark og inn i Skagerrak. Der snur den og fortsetter langs kysten av Sør Norge og blir etterhvert til Den norske kyststrømmen (som strømmer langs norskekysten mot nord). I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske og krepsdyrarter. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene som benyttes i den miljørettede risiko og beredskapsanalysen vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Følgende arter gyter nærmest lokasjonen: Tobis (Ammodytes marinus) (gyteperiode; vinter, rundt årsskiftet) Brønnen er lokalisert snaut 40 km nord for nærmeste gytefelt Øyepål (Trisopterus esmarkii) (gyteperiode; januar mai) Nordsjøtorsk (Gadus morhua) (gyteperiode; februar april) Makrell (Scomber scombrus) (gyteperiode; mai juli i Nordsjøen) Brønnen overlapper med det nord østlige gyteområdet Av artene over er det kun makrellen som har en gyteperiode som i noen grad overlapper med analyseperioden. Med bakgrunn i analysene og vurderingene som er gjennomført for brønnen er miljørisikoen for fisk vurdert som svært begrenset. Influensområdet for brønnen, med utgangspunkt i en større utblåsning av lang varighet, omfatter flere viktige områder for sjøfugl (f.eks. Kjørholmene, Utsira, Ytre Sula og Runde). Analyseperioden (fra juli til september) omfatter avslutningen av hekkeperioden samt høsttrekk til overvintringsområdene. Alkefugl, samt havhest og havsule, er de viktigste artene i åpent hav i dette området. Dominerende arter kystnært er havhest, havsule, skarvene, alkefuglene, krykkje, måker, dykkere, lommer og dykkender. I første del av analyseperioden også terner. Analysene som er gjennomført for brønnen viser at miljørisikoen for sjøfugl, totalt sett, er vurdert som moderat. Risikoen er høyere for sjøfugl kystnært sammenlignet med sjøfugl i åpent hav. 42

48 12.1 NATURRESSURSER I INFLUENSOMRÅDET Tema Marine pattedyr Spesielt Verdifulle Områder Beskrivelse Sel Det er flere viktige lokaliteter for havert i analyseområdet, spesielt i områdets nordlige del. Haverten er mest sårbar når den danner kolonier i hårfellingsperioden i februar april i og kasteperioden september desember. Steinkobbe er utbredt i analyseområdet. Den kaster i sommermånedene juni og juli, og har høyeste sårbarhet i kasteperioden. Hårfelling foregår etter kasting, i august september, da arten også nødig går i vannet og sårbarheten er noe høyere. I den miljørettede risikoanalysen for brønnen er miljørisikoen for kystsel vurdert som meget lav, blant annet pga. noe begrenset overlapp mellom aktivitetsperioden og kaste og hårfellingsperiodene. Hval Arter som har viktige områder i eller i nærheten av analyseområdet for brønnen; Nise (viktige områder sør i Nordsjøen) Spermhvalen har viktige områder nord i analyseområdet. Områdene er viktige i sommerhalvåret (april oktober). Tilsvarende er områdene viktige for spekkhogger fra oktober til januar. Den miljørettede risikoanalysen for brønnen viser at; Det er relativt stor sannsynlighet for treff av mindre hvaler, som niser, sør i Nordsjøen At influensområdet ikke overlapper med det viktige området for spermhval Analyseperioden er sensommer/tidlig høst, en periode da mange hvalarter som migrerer gjennom norske farvann befinner seg i Arktis, spesielt i de rike næringsområdene ved iskanten. Det er derfor liten migrasjonsaktivitet av andre arter. For andre hvaler er miljørisiko derfor vurdert å være meget lav. Influensområdet for brønnen berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. Ottersen et al. (ref./02/), inkludert; Korsfjorden, Karmøyfeltet, Boknafjorden/Jærstrendene, Skagerrak, Listastrendene, Makrellfelt, Tobisfelt (Sør) Områdene er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst og strandressurser. Miljørisikoen for strand er vurdert til å være meget lav. 43

49 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell 12.1 Totaloversikt over omsøkte mengder kjemikalier for boring av 16/5-6 Rome. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Vannbasert borevæskekjemikalier Barazan Viskosifisering PLONOR 9,7 9,7 Baracarb (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR 10,9 10,9 Baraklean Dual Vaske og rensemiddel Gul 10,4 10,4 Barite Vektstoff PLONOR 313,0 313,0 Bentonite Vektstoff PLONOR 8,6 8,6 Dextrid E Filterkontroll PLONOR 16,5 16,5 GEM GP Inhibitor Gul 21,8 21,8 KCl Saltløsning PLONOR 87,8 87,8 PAC LE Filterkontroll PLONOR 5,4 5,4 PAC RE Filterkontroll PLONOR 18,3 18,3 Steelseal (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR 3,6 3,6 Soda Ash Alkalitetskontroll PLONOR 51,3 51,3 Oljebasert borevæskekjemikalier Forbruk Sendt til (tonn) land (tonn) Baracarb (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR 21,2 6,4 Baracarb 5 Sirkulasjonsmateriale PLONOR 21,2 6,4 Barite Vektstoff PLONOR 395,0 118,5 Calcium Chloride brine Saltløsning PLONOR 28,2 8,5 BaraFLC IE 513 Filterkontroll Rød 5,6 1,7 Baramul IE 672 Emulsjonsdanner Gul (Y1) 21,2 6,4 BaraVis IE 568 OBM Viskosifisering Gul (Y1) 5,6 1,7 Lime Alkalitetskontroll PLONOR 5,8 1,7 TAU MOD ReologimodifiseringsmiddGul 12,7 3,8 Steelseal Sirkulasjonsmateriale PLONOR 1,2 0,4 XP 07 Base Fluid OBM Baseolje Gul 295,6 88,7 Sementkjemikalier Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) Barite Vektstoff PLONOR 42,19 23,04 D AIR 1100L NS Skumdemper Gul (Y1) 0,43 0,19 Calcium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 3,27 0,36 CFR 8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 3,45 0,24 ExpandaCem Blend N/D/HT Sement PLONOR 63,14 1,18 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 8,25 0,68 Halad 350L Væsketapsmateriale Gul (Y1) 8,77 0,61 HR 4L Hemmer/forsinker PLONOR 2,26 0,14 Microisilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 9,32 0,15 Musol Solvent Løsemiddel Gul 2,48 1,92 SCR 100L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) 0,28 0,001 SEM 8 Hemmer/forsinker Gul 1,41 1,09 Tuned Light XLE Blend Series Sement PLONOR 140,09 13,52 Tuned Spacer E + Skillevæske PLONOR 2,50 1,38 Rigg og hjelpekjemikalier Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) Jet Lube NCS 30 ECF Gjengefett borestreng Gul 0,4 0,04 Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett fôringsrør Gul 0,5 0,05 Jet Lub Alco EP ECF Gjengefett connector BOPGul 0,02 0,002 Pelagic 50 BOP Fluid concentrate BOP væske Gul (Y1) 11,5 11,50 Pelagic Stack Glycol V2 BOP frostvæske PLONOR 3,5 3,50 Clean Rig Rengjøringsmiddel Gul 3,0 1,50 ROV opsjon Hydraulikkvæske/fett Gul 0,2 0,02 MO 67 ph justering Gul 1,2 0,12 BDF 908 Rensemiddel Gul 1,5 0,15 Kjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3000 kg, inkluder "first fill" Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) Houghto Safe NL1 Hydraulikkvæske Rød 1,8 0 Hyspin AWH M 32 Hydraulikkvæske Svart 0,3 0 Hyspin AWH M 46 Hydraulikkvæske Svart 6,0 0 44

50 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell 12.2 Kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 16/5-6 Rome. Tabell 12.3 Opsjon grunn gass - kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 16/5-6 Rome. Tabell 12.4 Kjemikalieforbruk av oljebasert borevæske for boring av 16/5-6 Rome. Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul (tonn) til sjø Grønn Gul Grønn Gul % stoff Forbruk Utslipp Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Barazan Viskosifisering PLONOR 100 9,7 9,7 9,7 9,7 Baracarb (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR ,9 10,9 10,9 10,9 Baraklean Dual Vaske og rensemiddel Gul 26,6 73,4 10,4 10,4 2,8 7,6 2,8 7,6 Barite Vektstoff PLONOR ,0 313,0 313,0 313,0 Bentonite Vektstoff PLONOR 100 8,6 8,6 8,6 8,6 Dextrid E Filterkontroll PLONOR ,5 16,5 16,5 16,5 GEM GP Inhibitor Gul ,8 21,8 21,8 21,8 KCl Saltløsning PLONOR ,8 87,8 87,8 87,8 PAC LE Filterkontroll PLONOR 100 5,4 5,4 5,4 5,4 PAC RE Filterkontroll PLONOR ,3 18,3 18,3 18,3 Steelseal (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR 100 3,6 3,6 3,6 3,6 Soda Ash Alkalitetskontroll PLONOR ,3 51,3 51,3 51,3 TOTAL 527,9 29,4 527,9 29,4 Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul (tonn) til sjø Grønn Gul Grønn Gul % stoff Forbruk Utslipp Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Barazan Viskosifisering PLONOR 100 9,4 9,4 9,4 9,4 Baracarb (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR ,9 10,9 10,9 10,9 Baraklean Dual Vaske og rensemiddel Gul 26,6 73,4 10,4 10,4 2,8 7,6 2,8 7,6 Barite Vektstoff PLONOR ,8 619,8 619,8 619,8 Bentonite Vektstoff PLONOR 100 8,6 8,6 8,6 8,6 Dextrid E Filterkontroll PLONOR ,2 22,2 22,2 22,2 GEM GP Inhibitor Gul ,9 37,9 37,9 37,9 KCl Saltløsning PLONOR ,5 121,5 121,5 121,5 PAC LE Filterkontroll PLONOR 100 7,8 7,8 7,8 7,8 PAC RE Filterkontroll PLONOR ,2 15,2 15,2 15,2 Steelseal (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR 100 3,6 3,6 3,6 3,6 Soda Ash Alkalitetskontroll PLONOR ,2 51,2 51,2 51,2 TOTAL 873,0 45,5 873,0 45,5 Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Rød (tonn) land Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Rød % stoff Forbruk Sendt til Forbruk (tonn) Sendt til land (tonn) Baracarb (all grades) Sirkulasjonsmateriale PLONOR ,2 6,4 21,2 6,4 Baracarb 5 Sirkulasjonsmateriale PLONOR ,2 6,4 21,2 6,4 Barite Vektstoff PLONOR ,0 118,5 395,0 118,5 Calcium Chloride brine Saltløsning PLONOR ,2 8,5 28,2 8,5 BaraFLC IE 513 Filterkontroll Rød 100 5,6 1,7 5,6 1,7 Baramul IE 672 Emulsjonsdanner Gul (Y1) 24,6 75,4 21,2 6,4 5,2 16,0 1,6 4,8 BaraVis IE 568 OBM Viskosifisering Gul (Y1) ,6 1,7 4,5 1,1 1,4 0,3 Lime Alkalitetskontroll PLONOR 100 5,8 1,7 5,78 1,7 TAU MOD Reologimodifiseringsmiddel Gul 97,5 2,5 12,7 3,8 12,4 0,3 3,7 0,10 Steelseal Sirkulasjonsmateriale PLONOR 100 1,2 0,4 1,2 0,4 XP 07 Base Fluid OBM Baseolje Gul ,6 88,7 295,64 88,7 TOTAL 484,9 322,8 5,6 145,5 96,8 1,7 45

51 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell 12.5 Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av 16/5-6 Rome. Tabell 12.6 Opsjon grunn gass - kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av 16/5-6 Rome. Tabell 12.7 Kjemikalieforbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier for boring av 16/5-6 Rome. Tabell 12.8 Forbruk under aktuell operasjonsperiode av kjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3000 kg per år inkludert første påfylling. Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 (tonn) sjø Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 % stoff Forbruk Utslipp til Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Barite Vektstoff PLONOR ,2 23,0 42,2 23,0 D AIR 1100L NS Skumdemper Gul (Y1) 0,4 83,1 16,5 0,4 0,2 0,002 0,4 0,03 0,001 0,15 0,0003 Calcium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 100 3,3 0,4 3,3 0,4 CFR 8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) ,4 0,2 2,2 1,2 0,2 0,09 ExpandaCem Blend N/D/HT Sement PLONOR ,1 1,2 63,1 1,2 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 100 8,3 0,7 8,3 0,7 Halad 350L Væsketapsmateriale Gul (Y1) 85,0 0,5 14,6 8,8 0,6 7,4 0,04 1,3 0,5 0,003 0,09 HR 4L Hemmer/forsinker PLONOR 100 2,3 0,1 2,3 0,14 Microisilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 100 9,3 0,1 9,3 0,1 Musol Solvent Løsemiddel Gul 100 2,5 1,9 2,5 1,9 SCR 100L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) ,3 0,001 0,2 0,1 0,0005 0,0001 SEM 8 Hemmer/forsinker Gul 100 1,4 1,1 0,0 1,4 0,00 1,1 Tuned Light XLE Blend Series Sement PLONOR ,1 13,5 140,1 13,5 Tuned Spacer E + Skillevæske PLONOR 100 2,5 1,4 2,5 1,4 Sum 280,9 6,9 41,1 3,3 Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 (tonn) sjø Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 % stoff Forbruk Utslipp til Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Barite Vektstoff PLONOR ,9 63,3 94,9 63,3 D AIR 1100L NS Skumdemper Gul (Y1) 0,4 83,1 16,5 0,8 0,3 0,003 0,7 0,05 0,001 0,27 0,0005 Calcium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 100 3,3 0,4 3,3 0,4 CFR 8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) ,0 0,2 2,6 1,5 0,1 0,07 ExpandaCem Blend N/D/HT Sement PLONOR ,5 1,6 116,5 1,6 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR ,7 1,3 19,7 1,3 Halad 350L Væsketapsmateriale Gul (Y1) 85,0 0,5 14,6 18,8 1,1 15,9 0,09 2,7 0,9 0,005 0,16 HR 4L Hemmer/forsinker PLONOR 100 2,5 0,1 2,5 0,10 Microisilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 100 9,3 0,1 9,3 0,1 Musol Solvent Løsemiddel Gul 100 2,5 1,9 2,5 1,9 SCR 100L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) ,3 0,006 0,2 0,055 0,0048 0,0012 SEM 8 Hemmer/forsinker Gul 100 1,4 1,1 0,0 1,4 0,00 1,1 Tuned Light XLE Blend Series Sement PLONOR ,1 20,1 247,1 20,1 Tuned Spacer E + Skillevæske PLONOR 100 5,5 3,2 5,5 3,2 Sum 517,7 8,9 91,1 3,5 Rigg og hjelpekjemikalier Funksjon Miljøklasse Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 (tonn) (tonn) Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 % stoff Forbruk Utslipp Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Jet Lube NCS 30 ECF Gjengefett borestreng Gul 1,1 98,9 0,4 0,04 0,005 0,4 0,0005 0,04 Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett fôringsrør Gul 2,4 97,6 0,5 0,05 0,01 0,5 0,001 0,05 Jet Lub Alco EP ECF Gjengefett connector BOP Gul 100,0 0,02 0,002 0,02 0,002 Pelagic 50 BOP Fluid concentrate BOP væske Gul (Y1) 39,5 46,9 13,6 11,5 11,5 4,5 5,4 1,6 4,5 5,4 1,6 Pelagic Stack Glycol V2 BOP frostvæske PLONOR 100,0 3,5 3,5 3,5 3,5 Clean Rig Rengjøringsmiddel Gul 100,0 3,0 1,5 3,0 1,5 ROV opsjon Hydraulikkvæske/fett Gul 100,0 0,2 0,02 0,2 0,02 MO 67 ph justering Gul 80,0 20,0 1,2 0,1 1,0 0,2 0,1 0,02 BDF 908 Rensemiddel Gul 99,6 0,4 1,5 0,15 1,5 0,01 0,1 0,001 TOTAL 10,5 11,3 8,3 8,6 Miljøklasse % stoff Forbruk Utslipp til sjø Forbruk (tonn) Kjemikalie Funksjon Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Rød Svart (tonn) (tonn) Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Rød Svart Houghto Safe NL1 Hydraulikkvæske Rød 74,1 6,2 1,2 18,5 1,8 0 1,3 0,1 0,02 0,3 Hyspin AWH M 32 Hydraulikkvæske Svart 93,5 6,5 0,3 0 0,3 0,02 Hyspin AWH M 46 Hydraulikkvæske Svart 91,8 8,2 6,0 0 5,5 0,5 TOTAL 1,3 0,1 6,1 0,5 46

52 12.3 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 12.3 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK Tabell 12.9 Beredskapskjemikalier (borevæske- og sementkjemikalier) og funksjon for boring av letebrønn 16/5-6 Rome. Tabell Beredskapskjemikalie i brannskum med utvidet miljøklassifisering på Borgland Dolphin. Kjemikalie RE HEALING RF3, 3% Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate Funksjon Kjemikalie Funksjon Miljøklasse Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 (tonn) Kriterie for bruk % stoff Forbruk Baracarb (all grades) Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR ,5 Tapt sirkulasjon Baraklean Dual Vaskekjemikalie Gul 42,73 57,27 7,5 Brønnvask Baraklean Gold Vaskekjemikalie Gul Overflatevask/tankvask Barofibre (all grades) Sweeping agent PLONOR Tapt sirkulasjon Baro Lube NS Friksjonsmiddel Gul Frisksjonshemmer (vannbasert/oljebasert borevæske) BDF 570 Viskosifisering Gul Viskositetsregulator BDF 610 Filterkontroll Gul 7,5 Behov for økt filterkontroll Bridgemaker LCM package Tapt sirkulasjonsmateriale Gul 53,8 46,2 1 Tapt sirkulasjon Citric acid Alkalitetskontroll PLONOR ph kontroll CFS 511 Friksjonsmiddel Gul 100 7,5 Fjerne gjengefett Driltreat Wetting agent Gul 100 3,2 ph kontroll Halad 300L NS Tapt sirkulasjonsmateriale Gul (Y1) 91,4 8,6 5 Tapt sirkulasjon Loss circulation Additive CGM 2 Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR Tapt sirkulasjon MICA F/M/C Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR 100 2,3 Tapt sirkulasjon NF 6 Skumdemper Gul (Y1) 7,43 89,6 2,97 0,6 Skumdannelse Oxygon Oksygenfjernes Gul Fjerne løst oksygen i saltløsning (vannbasert borevæske) Pheno Seal Coarse Tapt sirkulasjonsmateriale Gul Tapt sirkulasjon Sodium Bicarbonate Alkalitetskontroll PLONOR 100 4,5 ph kontroll Sourscav H2S behandling Gul H2S dannelse Starcide Biosid Gul Hemme bakterievekst Steelseal (all grade) Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR Tapt sirkulasjon Sugar Sementforsinker PLONOR Unngå sementforurensning Wall Nut (all grades) Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR 100 2,3 Tapt sirkulasjon Wellife 734 C Tapt sirkulasjonsmateriale PLONOR Tapt sirkulasjon Miljøklasse Ytvidet miljøklasse % PLONOR Gul Gul (Y1) Rød Svart Brannskum Rød 80,6 15,5 0,6 3,4 47

53 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN Kjemikalier ombord Borgland Dolphin Ingen av de omsøkte rigg- og hjelpekjemikaliene som per dato står oppført på Dolphin Drillings substitusjonsliste er det funnet gode alternative produkter for substitusjon. Dette gjelder også de svarte hydraulikkvæskene i lukket system, Hyspin AWH-M 32 og Hypsin AWH-M 46. I konsortiet har det vært fokus på kjemikaliene oppført i substitusjonslisten og flere ble substituert ila 2015, blant annet ble riggvaskemidlet MarClean RC (gul) og brannskummet ARTIC FOAM 203 AFFF 3% (svart) byttet til henholdsvis CleanRig HP (gul) og RE-HEALING RF3, 3% foam Low Viscosity Foam Concentrate (rød). TONAS vil sammen med de øvrige konsortiumspartene fortsette å følge opp substitusjonsplanen mot riggrederen. Borevæske- og sementkjemikalier Halliburton er leverandør av borevæske- og sementkjemikalier til Borgland Dolphin konsortiet. To av kjemikaliene planlagt benyttet i forbindelse med den omsøkte aktiviteten er listet i leverandørens plan for utfasing og presentert i Tabell med kommentarer til substitusjon og planlagt tidspunkt for substitusjon. Tabell Substitusjonsplan for kjemikalier planlagt benyttet for boring av 16/5-6 Rome. Kjemikalie Funksjon Miljøklasse BaraFLC IE 513 Filterkontroll Rød SCR 100L NS Hemmer/forsinker Gul (Y2) Kommentar Gult produkt, BDF 610, er identiffisert som mulig substitutt, men usikkert hvilke applikasjoner den er egnet for. Teknisk ytelse må verifiseres. Mulig substitutt er SCR 220 med klassifisering Gul (Y1). Er testet i 2015, noen tekniske egenskaper mangler, må fortsette testingen. Planlagt substitusjon