Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse 7 4 Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier for brønnopprensking og test Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Utboret kaks Utslipp av olje til sjø ved brenning av testestrøm Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 18 5 Utslipp til luft Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brenning av testestrøm 20 6 Avfallshåndtering 21 7 Tiltak for å begrense forurensning 22 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp 23 9 Miljørisiko og beredskap Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til referanseoljen Dimensjonerende hendelser Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine Pattedyr Drift og spredning av olje 36

3 9.9 Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning Kontroll, måling av forbruk og utslipp Referanser Forkortelser 13 Vedlegg 13.1 Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier 13.2 Beredskapskjemikalier og kriterier forbruk 13.3 Miljøvurdering - bruk av oljebasert borevæske 13.4 Substitusjonsplan

4 1 of 55 1 Innledning og oppsummering Suncor Energy Norge AS, heretter kalt Suncor, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring av letebrønn Beta Statfjord Nord 34/4-14 S og sidesteget 34/4-14 A i produksjonslisens 375 i Nordsjøen. Søknaden er utarbeidet på bakgrunn av forurensningsloven 11, forurensningsforskriften, aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Beskrivelse av prospektet Det første funnet på Beta Statfjord ble gjort av Suncor i 2010 (34/4-11). Funnet ble begynnelsen på ytterligere to leteboringer i Beta Statfjord-reservoaret. En ny letebrønn planlegges nå å bores, 34/4-14 S Beta Statfjord Nord, med topp Statfjord-formasjonen som primærmål. Formasjonen forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Snorre blend og er prognosert til 4402 m TVD RT for hovedløpet på brønnen og 4655 m TVD RT for sidesteget. Det planlegges for brønntest ved funn av hydrokarboner. Brønnen er lokalisert i nordlige Nordsjøen på 383 m havdyp, 20 km nord for Snorre-feltet. Korteste avstand til land er 155 km (Florø). Prospektet vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin eid av Dolphin Drilling, som en del av NCS 5-konsortiet. Varighet for boring av hovedløp, boring av sidesteg, brønntest, samt permanent tilbakeplugging av brønnen estimeres til 157 døgn. Borestart er planlagt i januar Søknaden omfatter: Boring av 34/4-14 S Beta Statfjord Nord og sidesteget 34/4-14 A Bruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med boring av brønnen og sidesteget, samt brønntest Bruk av oljebasert borevæske til boring av lavere seksjoner i hovedløp og sidesteg Utslipp til luft ved kraftgenerering og brønntest Utslipp av borekaks generert ved boring med sjøvann/polymerpiller Utslipp av oljeholdig vann (konsentrasjon < 30 ppm) 1 Innledning og oppsummering

5 2 of 55 Boreplan Hovedløpet for brønnen er planlagt boret med følgende hulldimensjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Sidesteget vil sparkes av fra hovedløpets 17 1/2" seksjon med 12 1/4" hulldiameter, etterfulgt av en 8 1/2" hullseksjon. Grunnet relativt høyt trykk og høy temperatur i lavere deler av brønnen, vil brønnens hovedløp fra og med 17 1/2" seksjonen i hovedløpet, samt sidesteg, bores med oljebasert borevæske. Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse er gjennomført. Det ble ikke identifisert revformasjoner, svampsamfunn eller annen sensitiv bunnfauna i området. Forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Beta Statfjord Nord er presentert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og brønntest av Beta Statfjord Nord. Forbruk grønn (tonn) Utslipp grønn (tonn) Forbruk gul (tonn) Utslipp gul (tonn) Forbruk rød (tonn) Utslipp rød (tonn) Forbruk svart (tonn) Utslipp svart (tonn) TOTAL 16138,7 5557,9 3088,1 15,6 87,7 0 4,4 0 Tre røde kjemikalier vil benyttes i oljebasert borevæske av sikkerhetsmessige og operasjonelle årsaker. Kjemikalier i svart miljøklasse vil bli benyttet i lukkede systemer på riggen. Røde og svarte kjemikalier vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Sementkjemikalier og vannbasert borevæske utgjør hovedandelen av de totale omsøkte utslippene (gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse). En fullstendig oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg Suncor har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til sjø og borekaks generert ved boring med sjøvann og polymerpiller til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og regionale effekter (blant annet bakkenær ozon og forsuring). 1 Innledning og oppsummering

6 3 of 55 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Beta Statfjord Nord. Miljørisikoanalyse er fokusert på den aktuelle aktivitetsperioden (januar - august). Oljedriftsberegninger er utført for hele året, og analysen viser også endringer i miljørisiko og beredskapsbehov over året. Simuleringene viser høyeste strandingssannsynlighet ved en potensiell oljeutblåsning i området fra Sandøy - Ona til Frøya - Froan. Total strandingssannsynlighet er 24 % med korteste drivtid på 20,8 døgn (95-prosentil). Mengde oljeemulsjon inn til kystsonen uten at effekt av beredskap er hensyntatt er inntil 5484 m 3 /døgn. Tilgjengeligheten på OR-fartøy i området er god. Nærmeste NOFO-system vil befinne seg i Tampen områdeberedskap (28 nautisk mil fra brønnlokasjon) og nærmeste NOFO-base er på Mongstad. Beredskapsbehovet mot akutt forurensning under boreperioden er foreslått å omfatte 12 NOFO-system i havgående beredskap (4 system i Barriære 1 og 8 system i Barriære 2) fullt utbygget innen 30 timer. På grunn av lange drivtider til land stilles det ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært, men ressursbehovet er godt innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFOs avtaler etter behov. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte perioden er for kystnær sjøfugl (havsule) med inntil 20 % av akseptkriteriene i skadekategori Alvorlig og 5 % i skadekategori Betydelig. Det er gitt oppsummering av analysene samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 9. Suncor vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn Beta Statfjord Nord til å være lav og akseptabel. 1 Innledning og oppsummering

7 4 of 55 2 Generell informasjon Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse for PL 375 gitt i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i Suncor er rettighetshaver og operatør av lisensen med 80 % eierandel. Core Energy AS er lisenspartner med 20 % av eierandelen. Suncor har planlagt boreaktiviteten på Beta Statfjord Nord i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. Suncor har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjonen på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for utilsiktede utslipp, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i henhold til selskapets retningslinjer. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Suncor planlegger å utføre aktiviteten på Beta Statfjord Nord i tråd med sine kjerneverdier; å lede veien mot et godt miljø i dag og i morgen. Miljøstyring i konsortiet Borgland Dolphin vil opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5) fasilitert av Rig Management Norway AS, hvor konsortiumspartnerne består av E.ON E&P Norge AS, Tullow Oil Norge AS, Wintershall Norge ASA og Suncor. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS-strategi og et felles HMS-program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS-aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. Dolphin Drilling, som eier og drifter av Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. Den styrende HMS-strategien for konsortiet i perioden har følgende miljørelaterte mål: 1. Tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven skal ikke overskrides 2. Ingen akutte utslipp 3. Mengde usortert restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde generert restavfall Suncor vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterstrebes. 2 Generell informasjon

8 5 of 55 Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 375. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Beta Statfjord Nord. 2.2 Geografisk lokasjon Letebrønnen 34/4-14 S Beta Statfjord Nord er lokalisert i nordlige Nordsjøen i PL 375. Brønnen ligger omkring 20 km nord fra Snorre-feltet og 155 km vest for Florø som også er nærmeste avstand til land. Vanndypet på lokasjon er 383 m. Borestedslokasjon for 34/4-14 S er presentert i figur 2.1 og har følgende koordinater: Nord: 61 40' " Øst: 2 7' " Figur 2.1 Lokasjonskart 34/4-14 S Beta Statfjord Nord. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

9 6 of Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble utført av Gardline i perioden 25. juni juli 2013 (ref./02/). Et område på 10,6 km x 8 km i blokk 34/4 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Havbunnen på lokasjonen er generelt flat med enkelte skuremerker fra isfjell. Bunnen er myk og består av svært myk siltholdig leire med noe sand. Flere kopparr ble identifisert i området, hvorav kanten på det nærmest befinner seg over 100 m fra planlagt borelokasjon. Kopparr er dannet ved gass- eller væskegjennomstrømning. Aktive kopparr (kald havkildebunn) er på Artsdatabankens rødliste for naturtyper. I nordlige og sentrale deler av Nordsjøen er relativt vide og grunne kopparr regelmessig forekommende og bidrar av den grunn til liten eller ingen forskjell i fauna sammenlignet med omkringliggende sjøbunn. Undersøkelser utført i borestedsområdet indikerer mulig tilstedeværelse av metan i enkelte kopparr, men konkluderer med at arrene hovedsakelig er relatert til vanngjennomstrømning fra berggrunnen. Ingen biologiske revformasjoner av koraller, svampsamfunn eller annen sårbar fauna ble identifisert i undersøkelsesområdet. Oppankring av riggen Borgland Dolphin vil foregå med 8 prelagte ankre. 2.3 Havbunnsundersøkelse

10 7 of 55 3 Aktivitetsbeskrivelse Primærmålet for letebrønnen Beta Stafjord Nord er Statfjord reservoar formasjonen prognosert til 4402 m total vertikalt dyp målt fra boredekk/rotary table (TVD RT). Brønndesign Hovedløpet av brønnen (34/4-14 S) er planlagt boret med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Topphullseksjonene (pilothull, 36" og 26") vil bli boret vannbasert med sjøvann og polymerpiller, mens intermediær- og reservoarseksjonen (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske. Det planlegges for utslipp av kaks på sjøbunn fra seksjonene boret med sjøvann og polymerpiller, før utblåsningsventil (BOP) og marint stigerør installeres og brønnen fortrenges til oljebasert borevæske. Kaks og borevæske fra seksjoner boret med oljebaserte væsker vil ikke gå til utslipp. Hovedløpet 34/4-14 S Beta Statfjord Nord planlegges med følgende bore- og brønnaktiviteter: Bore 9 7/8" pilothull for å undersøke for grunn gass, grunt vann og eventuelle kampesteiner. Bore 36 " hullseksjon, sette 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 26" seksjon, kjøre 20" fôringsrør. Fôringsrøret sementers tilbake til sjøbunn. Installere BOP og marint stigerør. Bore 17 1/2" seksjon, sette og sementere 13 3/8" fôringsrør. Bore 12 1/4" seksjon, sette og sementere 9 7/8" fôringsrør. Bore 8 1/2" seksjon 1-2 m inn i reservoaret og undersøke reservoarets egenskaper ved å kjernebore +/- 100 m. Bore 8 1/2" hull videre til totalt dyp (TD). Kjøre og sementere 7" forlengelsesrør før test av formasjon. Plugge og forlate hovedløpet tilbake til 2700 m TVD RT. Det er planlagt å bore sidesteg (34/4-14 A) med samme primærmål som hovedløpet. Sidesteget vil sparkes av fra hovedløpets 17 1/2" seksjon og bli boret med oljebasert borevæske down-dip forbi prognosert topp Statfjord på 4655 m TVD RT. Første seksjon vil bli boret med 12 1/4" hullstørrelse, før setting og sementering av 9 7/8" fôringsrør. Deretter vil reservoarseksjonen, 8 1/2", bli boret. Dersom det ikke utføres brønntest i hovedløpet, vil alternativt testen utføres i sidesteget etter setting og sementering av et 7" forlengelsesrør. Etter endt boreaktivtitet vil sidesteg og brønn permanent tilbakeplugges. Brønnskisse av Beta Statfjord Nord med både hovedløpet og sidesteget illustreres i figur Aktivitetsbeskrivelse

11 8 of 55 Rotary table (RT) 0 m TVD MSL 31 m TVD 414 m TVD 36" 30" lederør 26" 20" fôringsrør 43 C 17 1/2" 13 3/8" fôringsrør Sidesteg 92 C 12 1/4" 9 7/8" fôringsrør 12 1/4" 9 7/8" fôringsrør 137 C 141 C 8 1/2" 7" lederør Top Statfjord 4402 m TVD +/- 100 m 155 C Top Statfjord 4655 m TVD +/- 100 m 8 1/2" Figur 3.1 Brønnskisse av hovedløp 34/4-14 S og sidesteget 34/4-14 A på Beta Statfjord Nord Tidsestimat Varigheten av planlagt aktivitet for hovedløpet 34/4-14 S (boring, kjerneboring og plugginng) er estimert til 75 dager og 45 dager for boring av sidesteget 34/4-14 A. 27 dager vil komme i tillegg for kjøring av 7" forlengelsesrør og test av formasjon, samt 10 dager til permanent plugging av brønnen. Dette summeres til 157 dager med aktivitet på Beta Statfjord Nord. Estimatet inkluderer 17 % ekstra tid for "venting-på-vær" og nedetid. 162 C 3 Aktivitetsbeskrivelse

12 9 of 55 4 Utslipp til sjø 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boring og brønntest av Beta Statfjord Nord, søker Suncor om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i tabell 4.1. Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige Tabell 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn Beta Statfjord Nord 34/4-14 S og sidesteg 34/4-14 A, samt brønntest. Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Y1 Y2 Y1 Y2 Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Forbruk stoff i svart kategori (tonn) Utslipp stoff i svart kategori (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Bore- og brønnkjemikalier 15023,1 5536,3 2643,7 165,0 137,0 1,5 1,4 0,1 76,0 Testkjemikalier 1088,6 119,0 2,4 Rigg- og hjelpekjemikalier 26,9 21,6 18,7 2,4 10,3 2,4 Kjemikalier i lukket system * 11,7 4,4 TOTAL 16138,7 5557,9 2781,4 169,7 137,0 11,8 3,8 0,1 87,7 0 4,4 0 4 Utslipp til sjø

13 10 of Borevæskeprogram Letebrønnen er planlagt boret til formasjonen topp Statfjord. Pilothull og topphullseksjoner vil bli boret med sjøvann og polymerpiller. Intermediær- og reservoarseksjoner, samt sidesteget, vil bli boret med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske Pilothull, 36" og 26" seksjon er planlagt boret med sjøvann og polymerpiller inneholdende kun kjemikalier i grønn/plonor miljøklasse. Oljebasert borevæske Grunnet relativt høyt trykk og høy temperatur i brønnen vil det være risiko for stabilitetsproblemer i de nedre seksjonene av brønnen. Denne risikoen må kompenseres for med høy slamvekt for å optimalisere boringen. Basert på tidligere erfaringer med boring på Beta Statfjord-feltet er det anbefalt å bruke oljebasert borevæske. To oljebaserte borevæskesystemer fra Halliburton (Enviromul og XP-07) er planlagt brukt i intermediær- og reservoarseksjonene, samt til boring av sidesteget. Systemene består blant annet av én baseolje i gul miljøklasse (Clarisol NS eller XP-07). Enviromul, som vil benyttes i 17 1/2" seksjonen i hovedløp og 12 1/4" seksjonene i både hovedløp og sidesteg, inneholder ett kjemikalie i rød miljøklasse (Geltone), resterende kjemikalier er i gul (Y2) og grønn/plonor miljøklasse. I reservoarseksjonene vil XP-07 benyttes med tre kjemikalier i rød miljøklasse (Geltone, Invermul NS og Bentone 38). De røde kjemikaliene tilsettes borevæskene som emulsjonsdannere og viskositetsmiddel, for å opprettholde god, stabil og jevn væske ved de høye temperaturene. Miljøvurdering av bruk av oljebasert borevæske er presentert i vedlegg Estimert forbruk av borevæske Estimert forbruk av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Omsøkt forbruk av borevæskekjemikalier er lagt til 50 % påslag av teoretisk forbruk. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner hvor bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel ved tap av borevæske til formasjonen eller ulikt poretrykk i formasjon enn prognosert. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske egnet til gjenbruk vil bli brukt i påfølgende seksjon eller overført til andre brønnprosjekt. Gjennomsnittlig estimert gjenbruksprosent for den oljebaserte borevæsken er rundt 85 %. Det oljebaserte borevæskesystemet vil bli sendt i land for avfallhåndtering dersom det ikke kan gjenbrukes Borevæskeprogram

14 11 of 55 Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av sjøvann og polymerpiller for pilothull og topphullseksjoner er estimert til å være lik forbruk av væsken, og vil slippes ut sammen med generert borekaks direkte til sjøbunn. Oljebasert borevæske vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8. Vedlegg 13.1 tabell 13.1 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering Sementeringskjemikalier Sementsystemene planlagt brukt på Beta Statfjord Nord benytter sementkjemikalier i gul og grønn/plonor miljøklasse. Estimert forbruk av sementkjemikalier Forbruk av sement og sementkjemikalier til følgende sementjobber er omsøkt: Hovedløp: 30" lederør, 20" fôringsrør, 16" fôrlengelsesrør, 13 3/8" fôringsrør, 9 7/8" fôringsrør og 7" forlengelsesrør. Sidesteg: 9 7/8" fôringsrør og 7" forlengelsesrør. I tillegg kommer permanent plugging av hovedløp, samt sidesteg og brønn. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 20" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Ytterligere fôringsrør: % av teoretisk ringromsvolum Plugger: % av teoretisk ringromsvolum Erfaringsmessig er en sikkerhetsfaktor på 50 % av teoretisk forbruk av sement og semetkjemikalier lagt til de omsøkte mengdene Borevæskeprogram

15 12 of 55 Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen (liquid additive system). Dette fører til at alle kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 20" fôringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. Kun skillevæsken benyttet ved sementjobber etter bruk av vannbasert borevæske vil slippes til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel Rigg- og hjelpekjemikalier Av rigg- og hjelpekjemikalier til bruk under planlagt aktivitet med Borgland Dolphin på Beta Statfjord Nord inngår BOP-væske, gjengefett, riggvaskmiddel, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved undervannsfartøyoperasjoner. BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på utblåsningsventilen. Hovedsystemet er åpent, det vil si at utslipp av BOP-væske er lik forbruk. Væskekonsentratet som benyttes er av typen Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (gul/y1 miljøklasse) og fortynnes 3:100 i vann. Pelagic Stack Glycol V2 og Pelagic GZ BOP Glycol (begge i grønn/plonor miljøklasse) tilsettes som frostvæske etter behov. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmannsene og fortynnes. Gjengefett Gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse vil bli benyttet ved sammenkobling av fôringsrør, borestreng og marint stigerør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil gjengefettet ha samme sjebne som borevæsken Sementeringskjemikalier

16 13 of 55 Riggvaskmiddel Vaske- og rensemidler vil bli benyttet til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr og lignende. Rengjøringskjemikaliene CC-Turboclean og MarClean RC (begge i gul miljøklasse) har overflateaktive egenskaper som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Forbruk av riggvaskmiddel er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 50 % av forbruk gå til utslipp og resterende 50 % til slop ved boring med vannbasert borevæske. Ved vasking av dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skal sendes til land for avfallshåndtering, vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Vannrensekjemikalier Ombord på Borgland Dolphin benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS til rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. To kjemikalier i gul miljøklasse tilsettes det oljeholdige vannet for å stimulere prosessen. Erfaringsmessig renses 400 m 3 oljeholdig vann per måned med tilsvarende anlegg. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som går til utslipp. Allikevel estimeres utslipp av kjemikalier med vannfasen som 10 % av forbruk for begge kjemikaliene. Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og korrosjonsinhibitoren Lanopro G, som begge er i gul kategori. Panolin Atlantis 22 går i utgangspunktet i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Lanopro G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon, hvorav forbrukt væske vil gå til sjø over tid. I vedlegg 13.1 tabell 13.3 er planlagt forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier presentert Rigg- og hjelpekjemikalier

17 14 of Kjemikalier i lukkede systemer Suncor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system på Borgland Dolphin som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre kjemikalieprodukter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg, inkludert første påfylling (systemvolum). Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende De omsøkte produktene holdes i lukkede system og vil under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligvis kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Borgland Dolphin for aktivitetsperioden på Beta Statfjord Nord. Kjemikaliet Houghto-Safe RAM2000N som benyttes i underhullsguide har ikke HOCNFdokumentasjon og blir derfor klassifisert som svart. Riggeier har besluttet og igangsatt prosess for substitusjon til Houghto-Safe NL1 (rød miljøklasse) og venter på godkjenning av utstyrsleverandør. Omsøkte mengder kjemikalier i lukket system for planlagt aktivitet på Beta Statfjord Nord er presentert i vedlegg 13.1 tabell Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer

18 15 of Kjemikalier for brønnopprensking og test Avhengig av funn i brønnen, kan det være ønskelig å produksjonsteste reservoarsonen i brønnen. Det planlegges for testing av Statfjord-formasjonen. Avsetningsmekanismene for dette reservoaret er ikke godt forstått. Reservoarbergarten kan ha liknende alder som de yngste reservoarbergartene i tidligere funn på Beta Statfjord-feltet, men det er mulig at avsetningsprosessene kan være ulike. Mangelen på lokale, analoge reservoarmodeller betyr at reservoarets produksjonsegenskaper er ukjent. En brønntest vil derfor gi et svært verdifullt bidrag til forståelse av lateral variasjon i reservoarkvalitet og reservoarets evne til å levere produksjon. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline-logging og væskeprøver fra reservoarbergarter fremskaffet under loggeoperasjonen. Brønnopprenskingskjemikalier For å rense hullet tilstrekkelig før testing pumpes det ned et vasketog. Dette omfatter oksygenfjerner (Oxygon), korrosjonshemmer (CFS-476), viskositetshemmer (Barazan), skumdemper (NF-6), sammen med de brønnrensende kjemikaliene BaraKlean Dual og BaraKlean Gold. Kjemikaliene som benyttes er i gul/y1 og grønn/plonor miljøklasse, og vil ikke gå til utslipp. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske bli fortrengt til en saltløsning (kalsiumklorid-kalsiumbromid, CaCl 2 -CaBr 2 ). Testkjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 inn i testestrengen og fortrenger saltløsningen som er i strengen. Baseoljen vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer (beredskap). Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (DF-519), en emulsjonsbryter (EB-8785) og/eller en vokshemmer (PI-7258) bli benyttet. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig og gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning eller bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring og avfallsbehandling. MEG vil også bli blandet med vann (50/50) under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng. Dette er for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket Kjemikalier for brønnopprensking og test

19 16 of 55 Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol. Kjemikaliet inngår blant beredskapskjemikaliene. Den totale mengden metanol vil sammen med brønnstrømmen gå til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske i en tank og går gjennom en separator i testeanlegget. Den fasen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den vannholdige fasen vil bli samlet opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltløsning. Etter brønntest vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltløsningen i brønnen vil gå i retur til riggen. Estimert forbruk av kjemikalier for brønnopprensking og test er vist i vedlegg 13.1 tabell Beredskapskjemikalier Borerelaterte beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av Beta Statfjord Nord er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul kategori, samt ett kjemikalie i rød miljøklasse. Dette kjemikaliet er et væsketapsmateriale til bruk i den oljebaserte borevæsken i de lavere seksjonene hvor temeratur og trykk er høyt. Kjemikaliet vil i likhet med væskesystemet ikke gå til utslipp under normale omstendigheter. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 13.2, i henhold til aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystem Det er innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsystemer fra og med 1. januar 2014 hjemlet i aktivitetsforskriften 62. På Borgland Dolphin blir det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % benyttet i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert Kjemikalier for brønnopprensking og test

20 17 of Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Borgland Dolphin har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet, vannet ledes direkte til sjø) 2. Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) 3. Lukket avløpssystem med rensing (drenering av maskinrom og helifuelanlegg gjennom lukket system til tank) Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton BSS og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time hvor oljeinnholdet skal ikke overstige 30 ppm som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling. 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø

21 18 of Utboret kaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 2858 tonn, hvorav 1198 tonn kaks generert ved boring av pilothull, 36" og 26" seksjon med sjøvann og bentonittpiller vil bli sluppet til sjø. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i tabell 4.2. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor på 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.2 Beregnet mengde kaks generert ved boring av Beta Statfjord Nord. Hovedløp 34/4-14 S Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 9 7/8" pilot Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 26" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres Sidesteg 34/4-14 A Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres Utslipp av olje til sjø ved brenning av testestrøm Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1,3 m Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil bli behandlet og sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut Utboret kaks

22 19 of 55 5 Utslipp til luft Utslipp til luft i forbindelse med planlagt aktivitet på Beta Statfjord Nord vil omfatte avgasser fra kraftgenerering med dieseldrevne motorer ombord på Borgland Dolphin, samt utslipp ved brenning av brønnstrøm ved test. 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Borgland Dolphin er estimert til ca. 14,5 tonn per døgn. Riggen får kraftforsyning av fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Totalt estimert forbruk av diesel for aktivitetsperioden på Beta Statfjord Nord (157 dager) er 2277 tonn. Dieselen som leveres til riggen har svovelinnhold på 0,05 %. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 5.1. Anbefalte utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass er benyttet for CO 2 og nmvoc, og veilederen er benyttet til å beregne dieselspesifikk utslippsfaktor for SO 2 (ref./03/). For utslipp av NO X har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NO X /tonn drivstoff. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft ved kraftgenerering i forbindelse med boring av Beta Statfjord Nord. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NO X -faktor (BAT). 5 Utslipp til luft

23 20 of Utslipp til luft ved brenning av testestrøm Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å utføre en brønntest med avbrenning av brønnstrømmen. Det blir planlagt for testing av Statfjord-formasjonen ved hjelp av en test i 7" forlengelsesrør. Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at det oppnås optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø og luft. Det vil bli benyttet to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver brennerbom. Det vil være mulig å velge brenner etter værforholdene for å sikre en god og effektiv forbrenning av hydrokarboner, og for å redusere varmestrålingen fra brenner på rigg. Det planlegges å benytte Evergreen brennerhode som har høy effektivitet og god forbrenning. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug som sørger for høyest mulig grad av forbrenning. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vanninnhold. Høyeste rate oppnås under opprenskning av brønnen. Brønnen vil bli perforert i oljesonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til 1900 Sm 3 /dag. Gass/olje-forholdet (GOR) er estimert til å være rundt 140 Sm 3 /Sm 3. Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprenskning og 24 timer hovedstrøm. Estimert utslipp til luft ved brønntest er vist i tabell 5.2. Estimert produsert mengde er Sm 3 naturgass og 2553 Sm 3 olje. I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 35 Sm 3 baseolje (XP-07). Baseoljen har en tetthet på 0,767 tonn/m 3. For å drifte testeanlegget vil det bli benyttet diesel, med et antatt forbruk på 17 m 3 (14,5 tonn). Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benytett for å estimere utslipp til luft ved brønntest, med unntak av utslippsfaktorer for SO X, hvor feltspesifikke faktorer er benyttet. Tabell 5.2 Utslipp til luft ved brønntest av Beta Statfjord Nord. 5.2 Utslipp til luft ved brenning av testestrøm

24 21 of 55 6 Avfallshåndtering Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass. Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall blir sendt på land til avfallskontraktør, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. 6 Avfallshåndtering

25 22 of 55 7 Tiltak for å begrense forurensning Letebrønnen Beta Statfjord Nord er planlagt boret i samsvar med normal industristandard. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. Suncor vil tilstrebe å minimere utslipp. Dolphin Drilling følger relevant ISO standard relatert til miljøstyring og målet er å bli ISO sertifisert i løpet av Forbruk av borevæske og sementeringskjemikalier Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementerings-kjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske vil bringes til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. "Tett rigg"-verifikasjon Som en del av verifikasjonsplanen for konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"- verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske Oljeselskap AS (ref./09/). Rapporten fra verifikasjonen konkluderer med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av oljebasert slam om bord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig. Substitusjonsvurderinger av kjemikalier I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 13.4 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av Beta Statfjord Nord. Oljeholdig vann Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for at innholdet av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 ppm, før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. Utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en reduksjon i NO X -faktor (BAT). 7 Tiltak for å begrense forurensning

26 23 of 55 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på Beta Statfjord Nord. Miljørelaterte konsekvenser i forbindelse med boreoperasjonen antas hovedsakelig å være begrenset til avgrenset effekt på bunndyr som følge av fysisk overdekning av bunnsedimenter. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Suncor vurderer den planlagte aktiviteten til å kunne gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalg og fokus på å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventest å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det planlegges ikke utslipp av kjemikalier i gul Y3-klassifisering. Bruk av omsøkte røde kjemikalier begrenses til oljebasert borevæske, og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Likelydende gjelder bruk av omsøkte svarte kjemikalier som vil holdes i lukkede system. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Borekaks Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/polymerpiller og borekaks slippes ut. Ved utslipp vil kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i begrenset periode. 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

27 24 of 55 Borevæskekjemikalier Kjemikaliene som slippes ut fra boring av seksjonene med vannbasert borevæske (sjøvann/polymerpiller) av grønn/plonor miljøklasse er vurdert til ikke å ha betydelig negativ effekt på miljøet. Sementeringskjemikalier Sement og kjemikaliene av grønn/plonor og gul/y2 miljøklasse som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (20,62 % for Pelagic 50 BOP fluid Concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. Riggvaskemidler og vannrensekjemikalier Riggvaskemidlene på Borgland Dolphin er vannbaserte og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Kjemikaliene som benyttes i vannrenseanlegget er av gul (Y2) og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. Suncor vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av omtrent 98 % stoff med Y1-klassifisering. 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

28 25 of 55 Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelaterte beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav. Ett av beredskapskjemikaliene til bruk ved væsketap er i rød miljøklasse. Dette vil, i likhet med omsøkt bruk av oljebasert borevæske, ikke gå til utslipp. Det fluorholdig AFFF-brannskummet som benyttes på Borgland Dolphin er ikke biologisk nedbrytbart i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan derfor gi langtidseffekter på marine organismer. Det er nylig kommet fluorfrie AFFF-brannskum på markedet, men det er visse operasjonelle begrensninger (temperatur) ved bruk som gjør at riggen ikke har tatt dette i bruk. Utslipp av olje til sjø ved brenning av testestrøm Oljemengden som vil slippes til sjø ved brenning av testestrøm vil raskt dispergere naturlig i vannmassene. Dette nedfallet er normalt ved brenning av testestrøm. Suncor vurderer utslippet til å ha liten risiko for miljøet. Utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende). 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

29 26 of 55 9 Miljørisiko og beredskap Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen av letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord (ref./04/) er gjengitt, samt Suncor sitt forslag til beredskapsløsning. 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser (endret per ). rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9 Miljørisiko og beredskap

30 27 of Gjennomførte analyser Analyse av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. For letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./04/), basert på oljedriftsanalyser med referanseolje som Suncor mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref./05/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Det er også gjennomført omfattende vurderinger av sannsynlighet for tap av brønnkontroll, basert på historisk statistikk og brønnens egenskaper. Analysene er gjennomført av Akvaplan-niva i samarbeid med Suncor og det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav Suncor har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. Suncor har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. I forbindelse med planlegging av aktiviteten er det foretatt systematiske gjennomganger og vurderinger av kriteriene. Akseptkriterier for miljørisiko Akseptkriterier for aktivitetens miljørisiko er i samsvar med selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk olje og gass sin veiledning for metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./06/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepters lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Suncor har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier (tabell 9.1), som også benyttes av andre operatører for tilsvarende virksomhet på norsk sokkel, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med selskapets miljømål for denne boringen. 9.2 Gjennomførte analyser

31 28 of 55 Tabell 9.1 Suncor sine akseptkriterier for miljørisiko. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner Suncor den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. I analysen er det benyttet 50 % av akseptkriteriet. Ytelseskrav til oljevernberedskap Suncor har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlag for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 9.2 Suncor sine ytelseskrav til oljevernberedskap. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav

32 29 of Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet og illustrert i kapittel 2.2, og vist i figur 9.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Figur 9.1 Lokalisering av brønn Beta Statfjord Nord i PL 375, samt omkringliggende installasjoner. Planlagt borestart er 9. januar Varigheten for boring av brønnen er 157 dager. En utblåsning kan skje når boringen har nådd oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra dette tidspunktet (konservativt antatt et tidspunkt i januar) og med følgetid for oljen etter en eventuell langvarig utblåsning. Lengste varighet for denne aktiviteten er tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, som estimeres til 52 dager av Add WellFlow (ref./07/). Oljen følges deretter i 30 dager. Miljørisiko og beredskapsbehov er dermed analysert for perioden januar til og med august (8 mnd) og tar således også høyde for inntil èn måneds forskyvning i boretidspunkt. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. Total miljørisiko beregnes for analyseperioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehovet beregnes per måned gjennom året. 9.4 Lokasjon og tidsperiode

33 30 of Egenskaper til referanseoljen Basert på kunnskap om reservoaret og informasjon fra tidligere boringer i lisensen er Snorre blend råolje (SINTEF, 1999) vurdert å best representere forventede forhold i reservoaret, og er derfor valgt som referanseolje for denne analysen. Oljen danner en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 80 %, som nås etter 3 timer ved 15 m/s vindstyrke og 4 døgn ved 2 m/s vindstyrke (ved 5 C vanntemperatur/vinterforhold). Emulsjonen som dannes er kjemisk dispergerbar fra 1 til 12 timer etter utslipp til sjø. Den er dispergerbar i lengst tid ved lave vindstyrker. Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 C) har oljen en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker (66 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det ikke olje igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 55 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 27 % etter 5 døgn. I 2004 ble det gjennomført nye forvitringsstudier av oljene som produseres på Snorre-feltet (SINTEF, 2004). De to oljene som ble testet (Snorre B og Snorre TLP) viste egenskaper som var sammenlignbare med Snorre blend IKU, men hadde noe lavere persistens på overflaten. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 1999). 9.5 Egenskaper til referanseoljen

34 31 of Dimensjonerende hendelser Av definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er estimert å være tilsvarende boring av en dyp avgrensningsbrønn, det vil si 1,4 x 10-4 (ref./05/), med en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Beregninger av utstrømningsrater ved eventuelt tap av brønnkontroll er foretatt av Add WellFlow, ref./05/. Overflateutblåsning Vektet rate: 7810 m 3 /d Ratene ved et overflateutslipp fra 34/4-14 ble plassert i fire grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer; Sm 3 /d (varierende fra 3250 til 4400 Sm 3 /d) (11 % av overflateutslippene) Sm 3 /d (varierende fra 6640 til 8720 Sm 3 /d) (78 % av overflateutslippene) Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) (9,5 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene). Sjøbunnsutblåsning Vektet rate: 7750 m 3 /d Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor plassert i seks grupper, med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer; Sm 3 /d (varierende fra 3340 til 3570 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) Sm 3 /d (varierende fra 6640 til 7280 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) Sm 3 /d (varierende fra 4270 til 4620 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP) Sm 3 /d (varierende fra 7840 til 8600 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP) Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) (100 % åpen BOP); ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av sjøbunnsutslippene) 9.6 Dimensjonerende hendelser

35 32 of 55 Sannsynlighetsfordeling av de ulike rater og varigheter er vist i figur 9.2 Figur 9.2 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for Beta Statfjord Nord. Dimensjonering av oljevernberedskap Suncor dimensjonerer oljevernberedskap etter definerte ytelseskrav beskrevet i 9.3, hvor emulsjonsmengder som følger av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner kan påvirke beredskapsbehovene. 9.6 Dimensjonerende hendelser

36 33 of Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 4 (ref./04/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Data fra Havforskningsinstituttet (HI, 2013) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp mellom gyteområdene/gyteperioden og en oljeutblåsning fra den analyserte aktiviteten. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år. Flere arter gyter i deler av analyseperioden. Kart over gytefelt for arter som kan komme i konflikt med aktiviteten er vist i miljørisikoanalysen. Relevante arter er; blålange, kveite, nordsjøhyse, nordsjøsei, nordsjøtorsk, NVG-sild, NØA-sei, snabeluer, tobis, vanlig uer og øyepål Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Aktiviteten planlegges gjennomført over en del av året som sammenfaller med vinterperioden, vårtrekket og hekkeperioden for sjøfugl. Norskehavet og Nordsjøen er viktige overvintringsområder for flere arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Innenfor influensområdet til 34/4-14 er det flere viktige områder for sjøfugl langs kysten. Områder som Runde, Smøla, Frøya/Froan, Vega, Lovunden og Røst er kjente og viktige områder for ulike grupper av sjøfugl. I tillegg til hekkeområdene finnes det også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og vårperioden, samt overvintringsområder for en lang rekke arter. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. 9.7 Naturressurser i området

37 34 of 55 Pelagiske dykkere Arter som tilhører denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder og kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone fra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiske og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært omtales (rødlistestatus i parentes) Alke (Alca torda) (Rødliste: VU (A2b)) Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet) Lomvi (Uria aalge) (Rødliste: CR (A2ab)) Lunde (Fratercula arctica) (Rødliste: VU (A2b)) Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødliste: VU (C1)) Pelagisk overflatebeitende Pelagisk overflatebeitende sjøfugl har mange av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk på over 30 km ut fra hekkeplassene (noen enda lenger). Føden består hovedsakelig av stimfisk som sild, lodde og tobis, samt krill. Hekkingen foregår i store kolonier langs norskekysten i perioden april til juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten. Artene i gruppen pelagisk overflatebeitende etter SEAPOPs definisjon, hvor det også foreligger datasett over tilstedeværelse i åpent hav, er: Havhest (Fulmarus glacialis) (Rødliste: NT) Havsule (Morus bassanus) (Ikke rødlistet) Krykkje (Rissa tridactyla) (Rødliste: EN (A2b)) Andre grupper Miljørisiko er analysert overfor samtlige sjøfuglarter det foreligger kvantitative datasett for, inkludert artene som inngår i de økologiske gruppene kystbundne dykkere, kystbundne overflatebeitende og marint tilknyttede vadere Sjøfugl

38 35 of Marine Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er dermed sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Havert Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Det forventes noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning. Steinkobbe Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved eventuell oljeforurensning i kystområdene i juniaugust. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Hval Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) i Skagerrak (hele året). Lenger nord er det viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid. Andre hvalarter har stort sett næringsvandringer gjennom influensområdet Marine Pattedyr

39 36 of Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR), og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet (se kapittel 9.6), til sammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger). Sannsynlighet for stranding, mengder og drivtider Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten i analyseperioden 24 %. Den maksimale strandingsmengden i noen simuleringer innen analyseperioden er tonn emulsjon. 95-persentil av største strandede mengde er tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier i analyseperioden er 9 døgn. 95 persentil av korteste drivtid er 21 døgn. Influensområdet på overflate av et overflateutslipp med rate og varighet nærmest vektet (7342 m3/d i 15 døgn) er vist i figur 9.3. Influensområdet for strand for samme utslipp er vist i figur 9.4. Influensområdet på overflate for et sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet (6928 m3/d i 15 døgn) er vist i figur 9.5. Resultater fra øvrige simuleringer er presentert i kapittel 5 i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./04/). 9.8 Drift og spredning av olje

40 37 of 55 Figur 9.3 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med midlere rate nærmest vektet og varighet nærmest over vektet varighet. 9.8 Drift og spredning av olje

41 38 of 55 Figur 9.4 Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med midlere rate nærmest vektet og varighet nærmest over vektet varighet. 9.8 Drift og spredning av olje

42 39 of 55 Figur 9.5 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp med midlere rate nærmest vektet og varighet nærmest over vektet varighet. 9.8 Drift og spredning av olje

43 40 of Miljørisikoanalyse Kvantitative miljørisikoanalyser er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. I tillegg er det gjennomført semikvantitative analyser for arter av marine pattedyr der det ikke foreligger kvantitativ bestandsfordeling. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nye tilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent hav. I tillegg er nylig oppdaterte data fra Meteorologisk institutt for målinger av vind og temperatur offshore, og 2013-utgaven av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning (ref./07/) benyttet i analysen. Resultatene fra miljørisikoanalysen er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 6 (ref./04/) Fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med analyseperioden, samt gytefelt og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade, ved bruk av deler av Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk. Til denne overlappsanalysen er det benyttet oljedriftsstatistikken fra en overflateutblåsning med raten nærmest vektet rate og varighet nærmest vektet varighet (7342 Sm 3 /døgn og 15 dagers varighet). Dette er den kombinasjonen av rate og varighet som vurderes å best representere et mål for totalbildet. Antallet modellruter med overlapp med ruter med total hydrokarbonkonsentrasjon (THC) større en en konservativ grenseverdi for skade (>50 ppb) for de enkelte artene er vist i tabell 9.3. Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb overlapper med >50 % av gyteområdet for blålange, samt % av gyteområdet for NØA-sei, vanlig uer og snabeluer. Det er godt under 10 % overlapp for de øvrige artene. Det er også godt under 10 % overlapp mellom området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >100 ppb og artenes gyteområde, med unntak av for blålange (rundt 35 % av gyteområdet overlapper). Miljørisikoen kan betegnes som lav for samtlige arter, foruten blålange, hvor den kan betegnes som moderat. Blålange har, som de andre artene, flere gyteområder som ikke overlapper med aktivitetens influensområde. Arten gyter hovedsakelig langs Reykjanesryggen (sør av Island), ved Færøyene, vest av Hebridene og langs Storegga. 9.9 Miljørisikoanalyse

44 41 of 55 Tabell 9.3 Antall ruter i gyteområder som overlapper med ruter som overstiger hhv. 50 og 100 ppb gjennomsnittlig THC Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisikoog beredskapsanalysen (ref./04/). Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å ha muligheten til å gå tilbake og se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Figurene viser eventuelt utslag i miljørisiko. Åpent hav Resultatene viser at den mest utsatte VØK-gruppen i analyseperioden er sjøfugl i åpent hav (Norskehavet og Nordsjøen), figur 9.6. Den høyeste miljørisikoen er beregnet for alkekonge i Norskehavet, med i underkant av 9 % av Suncors akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig og i underkant av 6 % i skadekategorien Betydelig. Deretter følger lomvi i Norskehavet, med i overkant av 7,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig og Betydelig. Det er kun meget små utslag i miljørisiko i Barenthavet. Kystnært Miljørisikoen er noe høyere for sjøfugl kystnært (figur 9.7), med et maksimalt utslag for havsule på i overkant av 20 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig og i underkant av 5 % av akseptkriteriet i skadekategori Betydelig. Alke, lomvi, krykkje og lunde følger deretter, med utslag i den mest alvorlige skadekategorien på mellom 3 og 11 % av akseptkriteriet. Kystnært er det en rekke arter som gir mindre utslag Fisk

45 42 of 55 Tilrettelegging av datasett Datasett fra SEAPOP over kystnær tilstedeværelse av sjøfugl kystnært er tilrettelagt med funksjonsområder for de artene som har næringssøk langt ut fra kolonien, eksempelvis havsule og alkefugl. Dette fører til en fordeling av bestandsandeler i rutene som bedre reflekterer fordelingen enn om alle var plassert i ruta der hekkekolonien ligger, men tilretteleggingen er imidlertid slik at summen av bestandsandeler i rutene overstiger totalbestanden et ulikt antall ganger for de ulike artene, noe som fører til en tildels sterk overestimering av miljørisiko kystnært i hekkesesongen. Figur 9.6 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter som ga høyeste utslag i åpent hav januar-august Sjøfugl

46 43 of 55 Figur 9.7 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav høyest utslag januar-august Marine pattedyr De ytre kystområdene er viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Analysene viser lav miljørisiko for marine pattedyr. Høyeste utslag er i underkant av 0,3 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (steinkobbe, Rogaland-Lopphavet-bestanden). For havert er høyeste utslaget under 0,1 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene Sjøfugl

47 44 of Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (ref./08/), som er innen rammene av den Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse ( Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som Suncor har satt for aktiviteten. I analysen er det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Høyeste miljørisiko er mindre enn 19 % av akseptkriteriet, men miljørisikoanalysen identifiserer også områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er blant annet benyttet til å identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og kyst. Suncor har også innledet dialog med NOFO om detaljering av kystnær beredskap i den brønnspesifikke beredskapsplanen som skal utarbeides fram mot aktivitetstart. Kjemisk dispergering er vurdert som et alternativ, og anvendelse vil avhenge av årstid og resultater fra prøvetaking av olje ved et eventuelt utslipp. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er estimert til mellom og m 3/ d. Vektet rate for overflateutblåsning (dimensjonerende for havgående beredskap) er m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er m 3 /d Beredskapsanalyse

48 45 of 55 Bekjempelsesstrategi Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø er kjemisk dispergerbar. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil derfor utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. Ressurser fra Tampen områdeberedskap vil potensielt kunne gi best oppnåelig responstid på 4 timer for første system. Dette er iberegnet tid for frigivelse samt 1 time til utsetting av lense. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og dermed kortere levetid på sjøen. Oljeemulsjon i kystsonen Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen, gitt en havgående beredskap som skissert, er ca tonn (95-persentil). 95-persentilen for minste drivtid i perioden mai til november er 20,5 døgn, som møter krav til ytelse mht. respons i kystsonen. Prioriterte områder Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering 9.10 Beredskapsanalyse

49 46 of Forslag til beredskap mot akutt forurensning Suncor har vurdert resultater og anbefalinger fra miljørettet risiko- og beredskapsanalyse (ref./04/), og diskutert disse med NOFO og Akvaplan-niva. Med dette som grunnlag foreslår Suncor en beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Deteksjon ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (eksempelvis volummonitorering i boresystemer, IR, satellitt), samt visuelle observasjoner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gangtider og responstider for aktuelle ressurser er vist i tabell 9.4. Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 4 timer (Tampens områdeberedskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 12 systemer vil kunne etableres innen 30 timer. Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere kan mobiliseres via NOFOs avtaler. Tabell 9.4 Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og responstid avrundet oppad til nærmeste hele time Forslag til beredskap mot akutt forurensning