SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER"

Transkript

1 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er: HSEQ Manager Norway This document and its contents are the sole property of EON E&P. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of EON E&P. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team. Template no: MC-CP-GENR-ADMN-ER-A-KT-0001 Rev 1

2

3 INNHOLD 1.0 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Formål og omfang Borgland Dolphin Boreoperasjonen Beskrivelse av prospektet Boreplan Borevæsker og kaks Miljøressurser Miljørisiko og beredskapsanalyse GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktiviteten Fartøy og logistikk Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Anker og ankerhåndtering BOREPLAN Beskrivelse av boreoperasjonen OMRÅDEBESKRIVELSE Sjøfugl Fisk Koraller Pattedyr PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Oppsummering omsøkte kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP-væske Riggvaskemiddel Gjengefett ROV kjemikalier 22 Revision 0, April 2015 Page 3 of 47

4 5.4.5 Kjemikalier i lukket system Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Borevæske og kaks Sementeringskjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Slopbehandlingskjemikalier ROV-kjemikalier UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering AVFALLSHÅNDTERING RISIKO FOR BUNNFAUNA MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering Metode Naturressurser og sårbarhet Miljørisiko, oljedrift og influensområder Stranding av olje Beredskapsanalyse Stranding av olje Ressurser brønnkontroll Risikoreduksjon Kontroll, måling of rapportering av utslipp Risikoreduserende tiltak REFERANSER 41 APPENDIX A: Tabeller med omsøkte kjemikalier 42 Borevæsker 42 Sementkjemikalier 44 Rigg- og hjelpekjemikalier 46 Beredskapskjemikalier 47 Revision 0, April 2015 Page 4 of 47

5 FORKORTELSER ALARP BAT BA BOP cp DFU DNV EE-avfall EPN GOR HMS HOCNF IUA KHMS MD MRA NOFO NORSOK OSCAR OBM PAH PL PLONOR PWL RKB ROV TD TFO THC TVD VØK WBM As low As Responsibly Practicable Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Beredskapsanalyse (oljevern). Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Centipoise, måleenhet for viskositet Definerte fare- og ulykkessituasjoner Det Norske Veritas Elektrisk og elektronisk E.ON E&P Norge AS Gass-olje forhold Helse, miljø og sikkerhet Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data fra økotoksikologisk testing) Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet Measured Depth Miljørettet risikoanalyse Norsk oljevernforening for operatørselskap Norsk sokkels konkurranseposisjon Program for oljedriftsberegninger (Oil Spill Contingency Analysis and Response) Oljebasert borevæske Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Produksjonslisens Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) Proposed well location Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Hydrocarbon Concentration Total Vertical Depth Verdsatte Økosystem Komponenter Vannbasert borevæske Revision 0, April 2015 Page 5 of 47

6 1.0 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1.1 Formål og omfang I henhold til norsk lovverk søker E.ON E&P Norge AS, heretter kalt EPN, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 6507/3-11S Salander i lisens PL650 i Norskehavet. Brønnlokasjonen ligger øst for Skarvfeltet og sør for Norne, ca 164 km fra nærmeste landområde som er Kalvøya i Vikna kommune. Utvinningstillatelse PL650 ble tildelt EPN i TFO 2011 runden med EPN som operatør (60%) og Statoil som partner (40%). Det foreligger ingen spesifikke begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Salander. Dokumentet er utarbeidet i henhold til forurensningsloven, forurensingsforskriften, aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomheten til havs (ref. /1/). Salander-prospektet er lokalisert i Norskehavet, på Haltenbanken. Primærmålet for brønnen er Fangstgruppen, som er prognosert på 2081 m TVD. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Skarv. Boretid er beregnet til 41 dager ved tørr brønn, og 66 dager dersom det i tillegg skulle bli aktuelt å bore et sidesteg. Beslutning om eventuelt sidesteg vil ikke kunne foretas før tilstrekkelig reservoarinformasjon foreligger. Borestart ventes i september 2015, men kan bli fremskyndet til 1. august dersom foregående operasjoner gjennomføres raskere enn planlagt. Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø: Dette omfatter borevæske, sement, samt riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system. Andre utslipp til sjø: Dette omfatter planlagt utslipp av utboret borekaks Utslipp til luft: Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallshåndtering: Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og farlig avfall på Borgland Dolphin. Også slop, drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall. Miljøforbedrende tiltak: Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Borgland Dolphin. Miljørisiko og beredskap: Dette omfatter miljørisiko fra den planlagte operasjonen med assosierte utslipp samt miljørisiko for akutte utslipp og oljevernberedskap ved slike utslipp. Kontroll, måling og rapportering: Dette omfatter rutiner og verktøy for oppfølging og rapportering av forbruk og utslipp. Revision 0, April 2015 Page 6 of 47

7 1.2 Borgland Dolphin Letebrønnen 6507/3-11S Salander vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin av typen "Aker H-3" som driftes av Dolphin Drilling AS (Figur 1 Borgland Dolphin). Riggen er bygget i 1977, oppgradert i 1998/1999, og er klassifisert i DNV-kategori 1A1. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) , og hadde siste hovedbesiktigelse med 5-årig hovedklassing ferdig utført EPN har gjennomført tidligere boreoperasjoner med denne riggen i dette området med meget godt resultat når det gjelder HMS. Figur 1 Borgland Dolphin 1.3 Boreoperasjonen Beskrivelse av prospektet Brønnen vil bli boret for å undersøke Salander-prospektet i PL650 i Revfalletforkastningskomplekset med Dønnaterrassen i vest og Nordlandsryggen i øst. Hovedmålet er Midt-Jura Fangstgruppen bestående av Garn- og Ileformasjonene. Brønnen vil fortsette inn i den underliggende Båtgruppen og videre til Tilje- og Åre-formasjonene med TD-kriterie 50 m inn i Åreformasjonen. Et sidesteg er aktuelt ved funn av olje. PL650 ligger i Skarvområdet nordøst for FPSOen og like øst for Idun. Brønnen ligger i et område som er godt kjent for EPN hvor to egenopererte brønner er boret; PL350 Sesam (2011/2012) og PL558 Terne (2014). Lisensen ble tildelt i 2012 og søkt på i TFO Den forpliktede arbeidsplanen er fullført. Lisensperioden ble utvidet fra februar 2014 på grunn av sen seismisk reprosessering. Prospektet ble omfattende kartlagt ut fra reprosessert seismikk (EN0804R13). Brønnplasseringen unngår geo-farer som vises tydelig på 3D og 2D-seismikk, mellom lokale høyder på havbunnen. Revision 0, April 2015 Page 7 of 47

8 1.3.2 Boreplan 6507/3-11S Salander er planlagt boret til 2394 m MD. Dersom det blir påvist hydrokarboner kan det bli aktuelt å bore et sidesteg til 2567 m MD. Dypene inkluderer havdypet på 350 m og avstanden fra havoverflaten til boredekk på 31 m. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Hovedløpet for brønnen er planlagt boret med enkelt, slankt design som omfatter et 9 7/8" pilothull, etterfulgt av åpning til 36", 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" hullseksjoner (se Figur 2). Et eventuelt sidesteg vil bli boret fra hovedløpets 13 3/8" foringsrørsko med 12 ¼" hulldiameter, etterfulgt av en 8 ½" hullseksjon. Alle seksjonene unntatt 12 ¼" seksjonene planlegges å bores med vannbasert borevæske, med unntak av de to 12 ¼" seksjonene som planlegges boret med oljebasert borevæske. Opprinnelig borelokasjon var ca 500 m lenger vest, men grunnet at denne viste seg å være i et område med enkelte koraller samt et område med risiko for grunn gass, ble denne flyttet etter borestedsundersøkelsen ble gjennomført. Dette har redusert miljørisiko for nedslamming av havbunnsmiljøet. Det er forøvrig ikke borerelaterte forhold av ekstrem karakter for gjennomføring av denne operasjonen, under moderate trykk og temperaturforhold. På bakgrunn av omfattende forberedelser og analyser har EPN konkludert at denne aktiviteten vil kunne gjennomføres på en fullt forsvarlig måte. Revision 0, April 2015 Page 8 of 47

9 Figur 2 Brønnbane for hovedbrønnen for Salander Revision 0, April 2015 Page 9 of 47

10 Tabell 1 Varighet av de forskjellige fasene i boreoperasjonen av Salander Hovedløp Eventuelt sidesteg Aktivitet P-50 [dager] Flytting av rig og oppankring 5,4 Boring av 9 7/8" pilothull 3,9 Boring av 36" seksjonen 1,5 Kjøre og sementere 30" lederør 1,8 Boring av 17 1/2" seksjonen 2,2 Kjøring og sementering av 13 3/8" x 20" casing 1,5 Kjøre BOP og riser 2,6 Bore 12 1/4" seksjonen 5,2 Kjøring og sementering av 9 5/8" casing 3,0 Bore 8 1/2" seksjonen til TD 4,6 Evaluering av formasjonen 7,4 Sementere/plugge hovedløpet 1,1 Kutte og dra ut 9 5/8" casing 2,5 Sette Kick off plug 1,2 Boring av 12 1/4'' seksjonen til ny TD 6,3 Kjøre og sementere liner 2,5 Evaluering av formasjonen 5,9 P&A 5,1 Demobilisere 2,1 Totalt 66, Borevæsker og kaks Det planlegges å bruke sjøvann/vannbasert borevæske for boring av pilothull (9 7/8"), topphull (36"), forankringsrørseksjonen (17 ½") samt reservoarseksjonen (8 ½"). For 12 ¼" hullseksjonene vil oljebaserte borevæsker benyttes. Borekaks fra seksjonene boret med vannbaserte borevæsker planlegges sluppet til sjø. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Søknaden omfatter utslipp av total 50 tonn gule kjemikalier og 905 tonn grønne/plonor kjemikalier. Gul andel utgjør 5 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for fremgår av Tabell 3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg A. EPN vurderer det totale utslippet til sjø av kjemikalier og borekaks generert ved boring med sjøvann og vannbaserte borevæsker til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks vil hovedsakelig sedimentere nær borelokasjonen. De minste partiklene kan spres i vannmassene og transporteres lenger av strømmen, men dette vil være en svært begrenset andel av den totale kaksmengden. Det slanke brønndesignet gjør også at kaksmengden blir relativt lav. Spredningen av kaks er beskrevet i mer detalj i kapittel 8. Revision 0, April 2015 Page 10 of 47

11 1.3.4 Miljøressurser Forvaltningsplanen for Norskehavet beskriver naturressursene i havområdet (St.meld.nr. 37). Kapittel 4 gir en mer detaljert oversikt over disse ressursene. EPN har gjennomført omfattende kartlegginger rundt borelokasjonen og langs ankerlinjene for å få et godt bilde av sjøbunnen. Borestedsundersøkelsen ble utført av Calesurvey i juni Alle potensielle koraller innenfor 500m sonen, samt langs alle ankerliner ble kartlagt visuelt og risikovurdert. Ingen levende Lophelia rev ble funnet i området som ble undersøkt, kun enkelte levende polypper på noen få lokasjoner. Spredte forekomster av sjøtre (Paragorgia Arborea) ble også funnet i området på steiner og kampesteiner. Dette er vanlig på Haltenbanken. Funnene var ikke signifikante, men det ble likevel besluttet å iverksette tiltak i form av reposisjonering av brønnlokasjonen samt å endre til et slankere brønndesign med betydelig lavere utslippsmengde enn ved konvensjonelt brønndesign. Risikoen for negativ påvirkning på koraller i området som følge av operasjonen er derfor vurdert som lav. Flyttingen av brønnlokasjonen medførte imidlertid at det at det fortsatt er en potensiell korallstruktur innenfor standard influensområde (250m) som i første omgang ikke ble undersøkt visuelt. Dette området ligger ca 154 m fra brønnlokasjonen men likevel med god margin til modellert nedslammingsnivå <1 mm. Denne mulige strukturen vil likevel bli undersøkt i midten av april. Endelig resultat fra den visuelle undersøkelsen vil bli ettersendt Miljødirektoratet sammen med en spredningsmodellering og en best-fit anker analyse, så snart slik oppdatert informasjon foreligger. Utslipp fra 6507/3-11S Salander er beregnet å være godt under grensen for å forårsake en negativ konsekvens for koraller. En mer detaljert beskrivelse finnes i kapittel 4.3 og Miljørisiko og beredskapsanalyse En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført for 6507/3-11S Salander. Høyeste strandingssannsynlighet ved oljeutblåsning er i området rund Helgeland, med korteste drivtid til land på 12 døgn. Korteste responstid for et oljevernsystem er 9 timer og første system hentes fra NOFO's områdeberedskap på Haltenbanken. Høyeste miljørisiko utgjør 23,3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), beregnet for VØK-gruppen pelagisk sjøfugl om sommeren. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-11S Salander ligger for alle VØK-kategorier (Verdsatte Økosystem Komponenter) innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for alle sesongene. Det er gitt en oppsummering av analysene i kapittel 7. EPN vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Salander til å være akseptabel. 2.0 GENERELL INFORMASJON 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. De overordnede føringene og grunnlaget for boringen av letebrønn Salander er gitt i Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (St.meld.nr. 37), samt gjennom krav i lisenstildelningen. Ihht til 11 i Forurensingsloven og HMS forskriftene søker EPN om tillatelse til boring av letebrønn Salander i PL650. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og borekaks samt utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen. Revision 0, April 2015 Page 11 of 47

12 EPN har sammen med 3 andre operatører (Suncor, Wintershall og Tullow) etablert et konsortium for leteboring med boreriggen Borgland Dolphin på norsk sokkel. Sammen er det utarbeidet et felles HMSprogram for 2014/2015. Programmet vil være styrende for HMS aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumperioden. Konsortiet har følgende visjon og HMS mål: Overordnet visjon: Ingen skader på menneske, miljø og materiell. Gjennom denne visjonen skal følgende oppnås: Å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger. Å gjøre risikostyring en prioritet ved å kontrollere (identifisere, vurdere og håndtere) KHMS risikoen i alle faser fra planlegging til gjennomføring av aktivitetene, dette inkluderer også fokus på risiko for storulykker. Å få alle som arbeider for konsortiet til å vise at KHMS prioriteres gjennom måten virksomheten drives på. Å bygge på Borgland Dolphin sitt HMS-program for å kunne koordinere innsatsen innenfor konsortiet og fremme standardisering/kontinuitet. Å prioritere forebyggende tiltak før konsekvensreduserende tiltak. Å prioritere proaktive KHMS-indikatorer før reaktive indikatorer. Å arbeide med alle involverte parter (on- og offshore) for å fremme forventning om ansvarlig forvaltning og KHMS-engasjement på alle nivåer. Samsvar mellom alle relevante KHMS-krav, bransjens beste praksis og justering av arbeidsrutiner. Åpenhet og erfaringsutveksling. EPN har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og å minimere effekten den har på miljøet. EPN vil være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. Dolphin Drilling som eier og drifter riggen, følger miljøstyringsstandard ISO Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. Tabell 2 Oversikt over lokasjon og lisens Salander Brønnens koordinater (mn/me) Lat, Longs: N Latitude / E Longitude UTM32N ED50: / Blokk 6507/3 Avstand til land 164 km (Kalvøya i Vikna kommune) Vanndybde 350 m Lisens PL 650 (tildelt i APA2011) Lisenshavere E.ON 60% (operatør) Statoil 40% Estimert borestart tidligst 1. August 2015 Estimert varighet av operasjonen 41 dager ved tørr brønn, 66 dager ved evt. sidesteg Forventet oljetype Skarv olje (tetthet=857 kg/sm 3, GOR=129) Borerigg Borgland Dolphin (driftet av Dolphin Drilling) Vektet utblåsningsrate 4360 Sm 3 /døgn Vektet varighet av en utblåsning 20 dager Revision 0, April 2015 Page 12 of 47

13 Figur 3 Plassering av 6507/3-11S Salander i Norskehavet 2.2 Fartøy og logistikk Et dedikert forsyningsfartøy og et dedikert beredskaps-/standbyfartøy vil være tilgjengelig under operasjonsperioden. Fartøyene vil være i henhold til de krav som det er forpliktet til gjennom samtykket og nasjonalt-/internasjonalt regelverk. EPN har basekontrakt med NorSea Group AS og Vestbase utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikopterflyging til Salander vil bli fra Kristiansund lufthavn. 2.3 Havbunnsundersøkelse Det er utført en geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse av Calesurvey, ref. /2./, i juni Et område på 4,5 x 5,5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar og undervannskamera (ROV). Det ble funnet spredte forekomster av koraller. Undersøkelsen avdekket også områder med risiko for grunn gass. For å unngå risiko for skade på koraller i tillegg til å redusere risiko for grunn gass, ble det besluttet å flytte brønnlokasjonen ca 500 lenger øst. Dette medførte at det nye influensområdet for kaksspredning kunne komme til å dekke noen få områder som ble definert å potensielt ha koraller og som ikke hadde blitt undersøkt visuelt. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en ny visuell kartlegging i april Denne kontrollen vil bli utført for å bekrefte og supplere kartleggingen og kategoriseringsarbeidet fra nevnte borestedsundersøkelse ytterligere, og som allerede vurderes å ta god høyde gjennom konservativ modellering. Skulle resultatene fra forestående oppfølgingskontroll mot formodning vise betydelig endring fra havbunnsbeskrivelsen vi her har angitt, vil oppdateringer til søknaden med mulige ekstra tiltak bli ettersendt med det første. Revision 0, April 2015 Page 13 of 47

14 2.4 Fysiske forhold 6507/3-11S Salander er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) i et område som er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken. Havdypet på lokasjonen er ca. 350 m. Havbunnen på borelokasjonen er generelt flat, med en svak helning på mindre enn 3 mot nordvest. Sjøbunnen består av et lag av myk sandholdig leire som går over til fast singel- og sandholdig leire med økende dybde. Spredte steinblokker ble funnet over hele området med den nærmeste ca 90 m nordvest. Denne er ca 0,4 m høy. 2.5 Anker og ankerhåndtering Borgland Dolphin bruker 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. En preliminær analyse ble gjennomført med input fra Global Maritime for å optimalisere plasseringen av ankerliner. Den planlagte risikovurderingen for koraller vil være styrende for plassering av ankrer og bunnkjetting for å redusere kontakten med identifiserte koraller. En "best-fit" analyse vil bli gjennomført etter at en ny visuell undersøkelse blir gjennomført i april Skulle noen levende korallforekomster mot formodning vise seg å være i konflikt med de planlagte ankerkorridorene, vil for eksempel plasseringen av ankerene bli flyttet. Figur 4 Ankerspredning for Borgland Dolphin for 6507/3-11S Salander basert på resultatene av ankerplasseringsanalysen. Linjene øst for brønnen er en fiberkabel (grønn) og en gassrørledning (rød) med tilhørende sikkerhetssoner (100m på hver side). Anker og bunnkjetting vil bli prelagt på en kontrollert måte på lokasjon og holdekraft på ankrer testet ca. 14 dager før riggen ankommer. Oppsettet møter hensynet til de eksisterende fiber- og rørledningene i nærområdet. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte ankersystemet, ved hjelp av 3 4 fartøyer. Hensynet til havbunnssårbarhet vil bli adressert når oppankringsoperasjon forberedes i detalj. Revision 0, April 2015 Page 14 of 47

15 3.0 BOREPLAN 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen Opprinnelig havbunnslokasjon for brønnen var planlagt som en vertikal brønn direkte over boremålet. Etter å ha studert resultatene fra borestedsundersøkelsen ble det imidlertid åpenbart at havbunnslokasjon burde flyttes. Et stort og omfangsrikt lag med «high risk» grunn gass var kartlagt direkte over boremålet på ca 640 m TVD RT, et dyp som ble vurdert for grunt til å sette første foringsrør. I tillegg var det akkumulasjoner av koraller på den opprinnelige havbunnslokasjonen. Kombinasjonen av grunn gass og koraller trigget en revisjon av havbunnslokasjonen. Et område rett øst for opprinnelig PWL viste seg å ha mer fordelaktige egenskaper, d.v.s. ingen indikasjoner på grunn gass og ingen akkumulasjoner av koraller. En annen fordel av å flytte havbunnslokasjonen er at ved å legge noe vinkel på brønnen vil den komme inn mer perpendikulært på lagene i reservoaret som er vinklet i utgangspunktet. Fordi det uansett kan være akkumulasjoner av grunn gass lateralt i.f.t. brønnbane, skal det av sikkerhetshensyn bores et 9 7/8 pilothull direkte fra havbunnen. Pilothullet vil definere settedyp på første foringsrør. Dersom det ikke påvises grunn gass i pilothullet, vil det først settes et 30 lederør før det bores et 17 ½ hull ut av dette ned til samme dyp som pilothullet på 950 m TVD RT. Et 20 x13 3/8 foringsrør vil bli installert på 950 mtvd RT. Det er åpenbare fordeler med å bruke er 20 x13 3/8 «slimhole» foringsrør istedet for standardløsningen som innebærer boring av 26 hull og setting av 20 forigsrør; med mindre kaksvolumer til utslipp og høyere styrke i røret. Hvis en mot formodning skulle påtreffe grunn gass i pilothullet så vil en likevel måtte anvende den sistnevnte løsningen, d.v.s en 20 casing som blir satt over grunn gass dyp for så kunne installere BOP. Deretter vil et 13 3/8 foringsrør installeres ned til 950 m TVD RT. Fordi brønnen må bores med vinkel (ca 26º) så blir den påfølgende 12 ¼ seksjonen noe mer krevende fra et boreteknisk synspunkt. Seksjonen skal bores gjennom leirelag av Tertiær og Kritt alder i et område hvor en tidligere har erfart enkelte hullstabilitetsproblemer. Seksjonen vil bli ca 1200 m som vurderes å være midlere lengde, men kombinasjonen med ustabile formasjoner og vinkel i hullet avhjelpes ved å anvende oljebasert slam i denne seksjonen. Valget av oljebasert slam er først og fremst gjort på boreteknisk grunnlag men en vil også få ytterligere redusert borekaks til utslipp da dette vil tas til land for destruksjon. 12 ¼ sesjonen vil bli boret til ca 2127 m MD RT og et 9 5/8 foringsrør vil bli installert på samme dyp. En full streng med 9 5/8 foringsrør er foretrukket framfor et 9 5/8 forlengelsesrør for å avhjelpe eventuelt høye utblåsningsrater i tilfellet hvor en kunne påtreffe en full kolonne med gass. Merk at gasskolonne i reservoaret er et mindre sannsynlig scenario enn en oljekolonne, men det er gjort en sensitivitetsanalyse med tanke på «worst case» (gass). Ved bruk av 9 5/8 foringsrør vil en uansett få nok strupingseffekt til å være innenfor kravet til å kunne drepe brønnen med kun en avlastningsbrønn i begge tilfeller. En annen fordel med 9 5/8 foringsrør er at dette kan trekkes dersom det er behov for å isolere geologiske lag med strømningspotensiale i 12 ¼" seksjonen. For å møte absolutt krav til deteksjon av hydrokarboner i reservoaret, så vil 8 ½" seksjonen bores med vannbasert slam i hovedløpet. Før en fortrenger til vannbasert slam så må slamtanker og overflatesystemer rengjøres, men alt forurenset vaskevann vil samles opp. 8 ½ reservoarseksjon vil bores til ca 2394 m MD RT 50 m inn i Åre formasjonen eller til en vannkontakt påtreffes i samme formasjon. Dersom det påvises hydrokarboner vil det bores med kjerneutstyr og Wireline logging vil bli utført. Dersom det ved et oljefunn ikke påtreffes en vann kontakt i reservoaret så kan det være aktuelt å gjøre et sidesteg. Det aktuelle sidesteget nedflanks vil innebære plugging av originalt hull, trekking av 9 5/8 casing og at ny brønnbane etableres allerede ved 13 3/8 sko. Operasjonen med 12 ¼ hull, 9 5/8 foringsrør og 8 ½ hull må da repeteres i sidesteget. Det er planlagt å bore 8 ½ hullseksjonen med vannbasert borevæske, men det er mulig at det blir besluttet å heller bore denne med oljebasert borevæske. Revision 0, April 2015 Page 15 of 47

16 Brønnen vil bli permanent forlatt med to uavhenginge barrierer. Alle potensielle stømningskilder høyere oppe i brønnen vil også bli isolert med to barrierer. 30 lederør og seksjon av 20 foringsrør vil bli kuttet og trukket fra ca 3 m under havbunnen og borelokasjonen vil bli inspisert, og om nødvendig ryddet, før riggen forlater lokasjonen. Det er ikke planlagt å gjennomføre en brønntest av Salander. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for begge utfall, dvs. hovedløp og eventuelt sidesteg. 4.0 OMRÅDEBESKRIVELSE Feltet ligger nær skjæringsflaten mellom kystvannet i den norske kyststrømmen og atlantiske vannmasser i Atlanterhavsstrømmen utenfor. Økosystemet i Nordatlanteren har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjør dyreplankton, hovedsakelig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra flere fiskearter, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur o.l. Planktonmengdene varierer sterk i løpet av året. Biomassen er svært lav om vinteren, for å øke til et maksimum i mai. 4.1 Sjøfugl Norskehavet er et viktig område for mange sjøfuglbestander. De viktigste artene av pelagisk sjøfugl i sjøområdene rundt boreområdet er havhest, havsule, sildemåke, gråmåke, svartbak, krykkje, alke, alkekonge, lomvi og lunde (ref. /9./). Utbredelsesmønsteret til sjøfugl er sesongavhengig. Dette henger sammen med sesongmessige endringer i fuglenes biologi som hekking, myting, trekk og overvintring, og utnyttelse av viktige næringsemner. For de pelagiske artene er utbredelsen av næringstilgang i stor grad styrt av oseanografiske forhold som frontområder, strøm, temperatur og saltholdighet. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl som havhest, havsule og krykkje er avhengig av å finne næringen konsentrert i overflaten. Pelagisk dykkende sjøfugl som alkekonge, alke, lomvi, polarlomvi og lunde er generelt gode dykkere og følger gjerne vandringene til byttedyrene. Men de kan også oppholde seg i frontområder med høye konsentrasjoner av stimfisk og dyreplankton. Sjøfugl på åpent hav forekommer ofte aggregert i flokker og høye konsentrasjoner. Sjøfugl regnes blant de biologiske ressursene som på bestandsnivå er mest sårbare for oljesøl (DNV og NINA 2010). Dykkende arter er spesielt sårbare, særlig i hekketiden (april-august) og ved mytingen om høsten. 4.2 Fisk Fiskebestander som er tilknyttet geografisk avgrensede områder gjennom hele eller deler av sin livssyklus er mest sårbare for petroleumsvirksomhet. I Norskehavet er dette tilfelle for sild, torsk og sei under gyteperioden, samt for driftende gyteprodukter i vannmassen i etterfølgende periode. I havområdet rundt borelokasjonen er Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken viktige gyteområder for disse bestandene, og den mest sårbare perioden er januar til april. Makrell og sild ansees som de viktigste fiskeriressursene i området, og det foregår et utstrakt fiske med pelagisk trål etter artene. Det foregår også blandingsfiske etter ulike bunnlevende arter, samt rekefiske. Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fangsten tas i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. I områdets kystsone er fiskeoppdrett en økonomisk nøkkelressurs. Revision 0, April 2015 Page 16 of 47

17 4.3 Koraller Salander er lokalisert i Norskehavet på Haltenbanken. Haltenbanken er kjent for skuremerker på havbunnen fra isbreer og gode forhold for kaldtvannskoraller. Enkelte områder i Norskehavet har signifikante og verdifulle korallerhabitat og svampsamfunn som for eksempel korallrev. Korallrevene består hovedsakelig av kaldtvannskorallen Lophelia Pertusa og de meste kjente revene er Sularevet og Iverryggen. Eggakanten er et typisk habitat for kaldtvannskoraller, men det finnes også forekomster av arten på det grunnere platået nærmere kystsonen. Det refereres til Forvaltningsplanen for Norskehavet (St. Mld. No. 37) for en grundigere beskrivelse av sårbare naturressurser i havområdet. Området er også beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (OLF 2003). Det er utført en borestedsundersøkelse som beskrevet i kapittel 2.3. Salanderområdet består av skuremerker fra isbreer og det er en blanding av myke sedimenter og områder med grus, stein og steinblokker. Alle potensielle korall områder innen en radius på 500 meter fra planlagt borelokasjon ble visuelt inspisert. Basert på data som ble samlet inn under borestedsundersøkelsen er borelokasjon besluttet flyttet lenger øst. Dette grunnet at borestedsundersøkelsen viste områder med risiko for grunn gass samt at det ble avdekket noen korallområder. En ny borelokasjon ble på bakgrunn av dette vurdert som mer egnet med tanke på koraller og også med tanke på risiko for grunn gass. Den nye lokasjonen er innenfor området som ble undersøkt med sonar og ekkolodd, men er bare delvis undersøkt visuelt. Tolkning av sonar data tilsier at denne nye lokasjonen har minimalt med potensielle korallstrukturer men der er en mulig korallstruktur som ikke er blitt undersøkt visuelt ca 154 m sør for brønnlokasjonen. Modellering viser også at influensområdet ikke strekker seg lenger ut enn ca 100 m sør og 155 m nord fra brønnlokasjonen. Erfaring har vist at mesteparten av områdene som sonarundersøkelsen kategoriserer som potensielle koraller, viste seg å være enten stein, eller døde korallstrukturer når disse ble undersøkt visuelt med ROV. På noen steder var det enkelte spredte forekomster av levende polypper av Lophelia. På de døde korallstrukturene ble det observert enkelte sjøtrær som Paragorgia arborea og Primnoa resedeaformis. Enkeltvis og noen få samlede individer av sjøtrer finnes over hele området på store steiner og kampesteiner. Den nærmeste levende korallforekomsten på Salander er sjøtrer i "Fair" kategori som ligger 144 m fra brønnlokasjonen. Dette er den eneste forekomsten innenfor influensområdet. Ut fra forsiktighetshensyn vil det uansett gjennomføres en oppfølgende visuell miljøkartlegging med ROV for blant annet å verifisere den ene strukturen innenfor 250 m. Denne vil gjennomføres i april Resultater fra denne undersøkelsen vil bli ettersendt til Miljødirektoratet så snart disse foreligger. Som forventet var det ikke avdekket noen ansamlinger av svamp i området. 4.4 Pattedyr Rundt 24 arter av marine pattedyr er å finne i Nord-Atlanteren og Barentshavet, hvorav 7 er selarter, 12 er store hvaler og 5 er små hvaler (niser og delfiner). Selene dominerer i antall mens hvalene dominerer i forhold til biomasse. Flere av disse artene har en utbredelse som strekker seg utover landegrensene og Norge deler derfor forvaltningsansvaret med en rekke andre land. Revision 0, April 2015 Page 17 of 47

18 5.0 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Kjemikaliene som er valgt er vurdert både ut fra tekniske egenskaper, miljøkategori og sikkerhetsmessige forhold. EPN planlegger å bruke kjemikalier som er mest mulig miljøvennlige. Det planlegges ikke for utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Kjemikaliene som skal benyttes er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier (BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett) Hydraulikkvæsker i lukkede systemer Forbruk og utslipp av kjemikalier er oppgitt som andel av produktet i hver miljøkategori. Beredskapskjemikalier som er ombord på riggen under boreoperasjonen er også listet opp i Vedlegg A. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) hentet fra NEMS Chemicals. Kategoriseringen av kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i aktivitetsforskriften De gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen: Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig. Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for miljøet. Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for miljøet. 5.1 Oppsummering omsøkte kjemikalier Salander er planlagt boret med vannbaserte- og oljebaserte borevæsker. Vannbaserte borevæsker består kun av grønne og gule kjemikalier, mens den oljebaserte borevæsken også inneholder et rødt kjemikalie. Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede system samt oljebaserte borevæsker og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Ingen av kjemikaliene er i kategori gul Y3. Det søkes om utslipp av 50 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 5 % av det totale utslippet for boring av Salander. Miljøklassifisering av kjemikalier er utført med dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals (ref. /7/). Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/plonor kategori som er teknisk akseptable. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell 3. Revision 0, April 2015 Page 18 of 47

19 Tabell 3 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av Salander Aktivitet Forbruk grønn fraksjon Utslipp grønn fraksjon Forbruk gul fraksjon Utslipp gul fraksjon Forbruk rød fraksjon Utslipp rød fraksjon Forbruk svart fraksjon Utslipp svart fraksjon Borevæske og kompletterings væske 1949,7 853,1 884,5 45,2 13,0 0,0 0 0 Sementering av foringsrør 1430,9 49,2 34,1 0,9 0,0 0,0 0 0 Hjelpe og Riggkjemikalier 5,6 3,1 6,2 3,7 1,8 0,0 0,2 0 SUM 3386,3 905,4 924,8 49,8 14,8 0,0 0,2 0,0 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Hovedløp 6507/3-11S Salander er planlagt boret med bruk av både vannbaserte- og oljebaserte borevæsker. Pilothull (9 5/8") og topphullseksjonene (36" og 17 1/2") skal bores med sjøvann og bentonittpiller. Intermediærseksjonene (12 1/4") skal bores med den oljebaserte borevæsken Innovert NS, mens, reservoarseksjonene (8 1/2") er planlagt boret med vannbasert borevæske av typen Performadril. Halliburton er leverandør av borevæsker. Performadril inneholder tre komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2), Baraklean Dual (gul) og GEM GP (gul)). Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Den er også velegnet for boring i leirsoner ved å inhibere vannopptaket til leiren og vurderes til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Forbruk og utslipp av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som eksempelvis at borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen, annet poretrykk i formasjonen enn prognosert og lignende. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. I planene inngår gjenbruk av borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Det er planlagt for utslipp av 900 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 853 tonn er i grønn/plonor og 45 tonn er i gul kategori. Vedlegg A viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Utslipp fra de vannbaserte borevæskesystemene anses ikke å skulle ha betydning på det marine miljø, da de forventes å være fullstendig nedbrytbare og varigheten av eksponeringen kort og porsjonsvis Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Sement blir benyttet for å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Lederør og det etterfølgende overflaterøret sementeres med retur til havbunnen. Sementen skal gi en robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av dypere seksjoner. Sementsystemer planlagt brukt på Salander benytter sementkjemikalier i gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse. Revision 0, April 2015 Page 19 of 47

20 Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført tester for hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til sementen og den omkringliggende formasjonen. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene. Overflaterørene sementeres med ekstra overskudd av sementvolum i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene blir vasket ut og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Av den grunn estimeres det at 50% av sementen som benyttes ved boring av lederøret vil slippes ut til sjø, mens utslippsandelen ved boring av fôringsrør er 25%. Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å unngå at sementrester størkner og plugger sementlinjer, må sementlinjene vaskes. 300 liter vann med sementrester er estimert å gå til sjø for hver sementjobb ved vasking av sementeringsenheten/rørledning. På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin for sementmengden. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. For topphullsseksjonen vil den resterende mengden sement bli pumpet ut på sjøbunnen. Det planlegges for følgende sementjobber: 30" lederør, 20" x 13 3/8" forankringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging av hovedløp 6507/3-11S og det eventuelle sidesteget. På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fóringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 50 % av teoretisk volum På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at man kan tilsette sementkjemikaliene direkte i sementblanderen. Dette medfører at de kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen, og det unngås da restkjemikalier i blandetanken. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært små effekter på miljøet. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet som 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % åpent hull for 13 3/8" fóringsrør, da disse sementeres tilbake til havbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 50 tonn sementkjemikalier, hvorav 0,9 tonn (ca. 2 %) gule kjemikalier og 49 tonn (ca. 98 %) er grønne/plonor kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes over lengre avstander. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes i vannmassene. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme skadelige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Vedlegg A viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring av hovedløp. Tabell 15 og Tabell 16 viser kjemikalier for hovedløp og eventuelt sidesteg. Revision 0, April 2015 Page 20 of 47

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10 Søknad om tillatelse til boring av letebrønn 6407/12-2 i PL 469 Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Overordnet ramme for aktiviteten 4 3 Boreplan 4 4 Miljøforhold ved lokasjonen 8 4.1 Borestedsundersøkelser

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS Imsa Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS 01M 20.12.2013 Accepted DB TG LS Document Title: Søknad om tillatelse til virksomhet

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Skarfjell Appraisal South PL 418

Skarfjell Appraisal South PL 418 Skarfjell Appraisal South PL 418 Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 25.05.2013 Issued for Comments IDC DB CM LS 01M 29.05.2013 Accepted DB CM LS Document Title: Søknad

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 1 SAMMENDRAG 1 2 INNLEDNING 5 2.1 Generell informasjon 5 2.2 Omfang 7 2.3 Forkortelser 7 2.4 Overordnet ramme for aktiviteten 9 2.5 Boreplan 10 2.5.1 Boreoperasjon 10 2.5.2 Wisting Main brønndesign 12

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER

MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 This document and its contents are the sole property of ERN. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use

Detaljer

Årlig utslippsrapport for E.ON E&P Norge AS 2012

Årlig utslippsrapport for E.ON E&P Norge AS 2012 Årlig utslippsrapport for E.ON E&P Norge AS 2012 This document and its contents are the sole property of E.ON. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use

Detaljer

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 12.10.2015 Deres ref.: Mdir1504 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til utslipp av kjemikalier på

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Sammendrag 1 Liste over forkortelser og definisjoner 2 1 Innledning 3 2 Overordnet ramme for

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM Background KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

Revisjonsrapport Rapport

Revisjonsrapport Rapport Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med E.on Ruhrgas Norges (ERN) planlegging av brønn 31/8-1 Breiflabb. Aktivitetsnummer 026000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området.

Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. SAMMENDRAG BG Norge søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 34/3 5 Jordbær Sør. Letebrønnen ligger i den nordlige delen av Tampenområdet, ca. 120 km vest for Florø. Vanndypet

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Vedtak i klagesak over SFTs avslag på begjæring om innsyn i informasjon om syv kjemikalier som benyttes ved leteboring i Barentshavet

Vedtak i klagesak over SFTs avslag på begjæring om innsyn i informasjon om syv kjemikalier som benyttes ved leteboring i Barentshavet Greenpeace Postboks 6803 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200501683-/AE 06112006 Vedtak i klagesak over SFTs avslag på begjæring om innsyn i informasjon om syv kjemikalier som benyttes

Detaljer

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange -

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange - Page 2 of 26 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Boreoperasjoner ansvar og roller...4 3. Feltbeskrivelse...4 3.1 Beliggenhet...4 3.2 Eierforhold...5 3.3 Produksjonsperiode og produksjonsmengder...6

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038 Miljødirektoratet P.b. 5672 Sluppen 7485 Trondheim Att: Solveig Aga Solberg Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2013/2574 TEN-MDIR-2015-0001 16. januar 2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Etter Macondo hva nå?

Etter Macondo hva nå? Etter Macondo hva nå? May Britt Myhr, Administrerende Direktør og Inge Manfred Carlsen, Spesialrådgiver 1 Agenda Deepwater Horizon og Macondo Granskninger og status Norsk kompetanse og SINTEF s involvering

Detaljer

Oppdatering av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll vest inkl. Fram til å inkludere nye B&B-aktiviteter Fram

Oppdatering av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll vest inkl. Fram til å inkludere nye B&B-aktiviteter Fram for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&B-aktiviteter for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Ramme for aktiviteten... 6 1.2 Beste praksis og tilgjengelige

Detaljer

Revision 00 Status IFA Document Type : PRM System / Subsystem : N/A Discipline : STR Rev Date : 09/01/2014 Contractor s Document number :

Revision 00 Status IFA Document Type : PRM System / Subsystem : N/A Discipline : STR Rev Date : 09/01/2014 Contractor s Document number : N/A Page 1 of 16 N/A Page 2 of 16 N/A Page 3 of 16 This document has been generated by an Electronic Document Management System. When printed it is considered as for information only copy. The controlled

Detaljer

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: #1045588 Vår dato: 30.06.2015 Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer