4.1 Borestedsundersøkelser Miljøressurser 10

Transkript

1

2

3 Søknad om tillatelse til boring av letebrønn 6407/12-2 i PL 469 Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Overordnet ramme for aktiviteten 4 3 Boreplan 4 4 Miljøforhold ved lokasjonen Borestedsundersøkelser Miljøressurser 10 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Vurdering av kjemikalier Planlagte utslipp til sjø av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Kjemikalier for behandling av slop 15 6 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av kaks Spredningsberegninger for borekaks 17 7 Utslipp til luft Utslipp i forbindelse med kraftgenerering 19 8 Utslippsreduserende tiltak Utforming av riggen Utfasingsplaner for kjemikalier Håndtering av borekaks 21 9 Behandling av avfall Vurdering av miljørisiko ved leteboringen Operasjonelle utslipp under boring Akutte utslipp Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning Kontroll, måling og rapportering Overvåking av sedimentmengder i vannmassene under boringen Oppsummering og konklusjon Referanser 26 App A Omsøkte borekjemikalier 27 App B Utslipp til luft 32 App C Beredskapskjemikalier 33

4 Sammendrag GDF SUEZ E&P NORGE AS søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 6407/12-2 i utvinningstillatelse PL 469. Brønnen er lokalisert ca 57 km nord-vest for Frøya og ca 10 km sør for Draugen feltet. Formålet med boringen er å undersøke potensialet for hydrokarboner i Pumbaa-prospektet, nærmere bestemt i Tare-formasjonen. Lokaliseringen av 6407/12-2 Pumbaa er vist i Figur 1. Figur 1 Lokaliseringen av 6407/12-2 Pumbaa. Boringen planlegges igangsatt høsten Dersom alle planer for boringen gjennomføres er boreperioden estimert til 30 døgn. Letebrønnen skal bores med riggen Aker Barents. Riggen er nybygget og designet ut i fra strenge miljømessige kriterier. Det er blant annet lagt stor vekt på design i forhold til reduksjon av risiko for akutte utslipp. Riggen er utstyrt med moderne utstyr for minimering av kjemikalieforbruk, og automatiske lukkede kjemikaliehåndteringssystemer. Det er lagt stor vekt på kildesorteringssystemer, både for generelt avfall og for boreavfall. Kun vannbasert borevæske er planlagt benyttet ved boringen, og kun kjemikalier kategorisert som grønne og gule skal benyttes under operasjonen. Borelokasjonen ligger innenfor et område definert som verneområde for Sularevet i "Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen". Forskriften regulerer fiskerestriksjoner på grunn av kjente korallforekomster. Selve Sularevet er lokalisert ca 10 kilometer fra borelokasjon, og vil ikke bli berørt av aktiviteten. Borestedsundersøkelsen som er Sammendrag 1

5 gjennomført avdekket enkelt forekomster av kaldtvannskoraller ca 280 m sør og ca 860 m sørøst for borelokasjonen. GDF SUEZ E&P NORGE AS har derfor lagt stor vekt på å identifisere og iverksette tiltak som reduserer den identifiserte risikoen for at koraller skal bli påvirket av den planlagte boringen. Følgende tiltak er besluttet iverksatt: Riggen skal ikke ankres opp, men operere med dynamisk posisjonering (DP) Hullstørrelser er minimalisert, blant annet bores topphull med 17 1/2" seksjon isteden for 26" seksjon Utslippene av borevæske og utboret masse skal reduseres til et minimum Utboret masse fra topphull seksjone (9 7/8" pilot hull og 17 1/2" seksjonen) transporteres 300 m vekk fra borelokasjonen og korall forekomster Utboret masse og borevæske fra nedre seksjoner vil ikke bli sluppet ut (12 1/4" og 8 1/2" seksjonene). Spredningsberegninger som er gjort for å kunne vurdere effekten av disse tiltakene viser at sannsynligheten for partikkeleksponering på korallene er liten. Det vil bli gjennomført overvåking av sedimentmengder i vannmassene ved de nærmeste korallene under boringen. Studien av miljøressurser i PL 469 konkluderer at ingen av de viktigste gyteområdene for sild er berørt av boringen. Første halvår vil egg og larver av sei og sild drifte i et område som kan bli påvirket av et eventuelt oljesøl fra letebrønn 6407/12-2, men ingen slik risiko er identifisert i perioden brønnen skal bores. I kasteperiodene for havert (september-desember) og steinkobbe (juni-juli) vil ungene være sårbare for oljesøl. Det er mye sjøfugl på åpent hav i området. I tillegg er kystsonen viktig for hekkende sjøfugl, spesielt om høsten. Naturområdene Froan, Vassholmen, Melstein, og Bingsholmsråsa, som enten er naturreservater eller viktige forsknings- eller overvåkingsområder, ligger innenfor influensområdet for brønnen. De kalkulerte utslippsratene for olje ved en utblåsning fra 6407/12-2 er imidlertid lave, og miljørisikoanalysen konkluderer med at miljørisikoen i forbindelse med en eventuell utblåsning er lav, og at risikonivået for en utblåsning på overflaten er mindre enn 10% av akseptkriteriene for GDF SUEZ E&P NORGE AS. Boring av letebrønn 6407/12-2 er totalt sett vurdert til ikke å representere uakseptabel risiko og med lav sannsynlighet for skadelige effekter på det ytre miljø. 1 Innledning I henhold til lov mot forurensning og om avfall 11 og HMS-forskriftene søker GDF SUEZ E&P NORGE AS om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønn 6407/12-2. Søknaden er utarbeidet i et samarbeid mellom Aker Exploration AS og GDF SUEZ E&P NORGE AS. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 469. Rettighetshaverne i PL 469 er: Sammendrag 2

6 GDF SUEZ E&P NORGE AS (52,5 %) Discover Petroleum AS (22,5%) Aker Exploration AS (25,0%) GDF SUEZ E&P NORGE AS er operatør for lisensen og har inngått et samarbeid med Aker Exploration AS om planlegging og gjennomføring av selve boreoperasjonen, der Aker Exploration AS er den utførende part. Leteboringen er planlagt gjennomført med følgende aktører: GDF SUEZ E&P NORGE AS er operatør med overordnet ansvar for - og fører tilsyn med boreaktiviteten Aker Exploration planlegger boringen, har inngått avtaler for nødvendige 3. parts tjenester, og vil ha et direkte operasjonelt oppfølgingsansvar på riggen og fra land Aker Drilling er eier og drifter av riggen (riggoperatør) og utfører selve boringen Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Aker Barents. Aker Barents er en 6. generasjons halvt nedsenkbar borerigg konstruert i henhold til Aker sitt H-6e konsept for krevende operasjoner på vanndyp ned til 3000 m og i arktiske strøk. Aker Barents er et nybygg, og planlagt levert fra Aker Stord i slutten av 2. kvartal Riggen er utstyrt med moderne systemer innen boreutstyr, boreslam miksing, BOP håndtering, god tankkapasitet og rensing av drenasjevann. Den er bygget etter strenge miljøkrav med fokus på lav risiko for akutte utslipp og minimalisering av operasjonelle utslipp. Riggen er nærmere beskrevet under kapittel 8 Utslippsreduserende tiltak i søknaden. Formålet med boringen er å undersøke potensialet for hydrokarboner i Pumbaaprospektet, nærmere bestemt i nedre Brygge og Tare-formasjonen (Eocene - øvre Paleocene). Prospektet ligger i PL 469 og lisensen ble tildelt 29. februar Arbeidsforpliktelsen i lisensen består i å bore en undersøkelsesbrønn. Brønnen skal avsluttes 50 meter inn i bergarter av Kritt alder. Videre skal rettighetshaverne innen to år fra tildelingstidspunktet ta stilling til om det skal utarbeides en utbyggingsplan for forekomsten (Beslutning om Videreføring). Vanndypet på den valgte borelokasjonen er 307 meter. Den planlagte boredybde er 1492 m RKB (Rotary Kelly Bushing, angir boredybden målt fra boredekket). Brønnen vil bli boret som en vertikal brønn, og det er ikke planlagt noe sidesteg. Boring av brønnen er antatt å ta 30 dager fra ankomst på borelokasjonen til brønnen er permanent plugget. Borelokasjonen ligger innenfor et område definert som verneområde for Sularevet, som har forbud mot bunntråling på grunn av kjente korallforekomster. Selve Sularevet er lokalisert ca 10 kilometer fra borelokasjon, og vil ikke bli berørt av aktiviteten. Borestedsundersøkelsen som er gjennomført avdekket enkelte forekomster av kaldtvannskoraller. Rødlisteartene Lophelia pertusa og Paragorgia arborea ble påvist og kartlagt. Avstanden fra lokasjonen til nærmeste korallforekomst er ca 280 m retning sør. Det er også registrert en korallstruktur ca 860 m sørøst for borelokasjonen, samt andre mindre forekomster i samme område. Under planlegging av boreoperasjonen er det derfor utført et omfattende arbeid for å identifisere tiltak som skal hindre at koraller blir påvirket. Boreriggen skal ikke ankres 1 Innledning 3

7 opp, men vil operere med dynamisk posisjonering ved hjelp av trustere. Det er videre lagt vekt på å redusere utslippene av kjemikalier og borekaks så langt det er teknisk mulig. Kjemikalier og utboret masse fra hullseksjonene 9 7/8" og 17 1/2" transporteres 300 m vest-nordvest for borelokasjonen. Utboret masse og kjemikalier fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjoner vil bli samlet opp og ikke sluppet ut. De avveiningene som er foretatt og begrunnelsen for de tekniske løsningene som er valgt er nærmere beskrevet i 8.3 Håndtering av borekaks. Kun vannbasert borevæske skal benyttes ved boringen, og alle kjemikalier som skal benyttes er i grønn eller gul kategori. Søknaden omfatter alle planlagte aktiviteter slik de er nærmere beskrevet i søknadens kapittel 3 Boreplan. Utslipp til luft og forbruk av kjemikalier er estimert på bakgrunn av antall døgn som riggen befinner seg på borelokasjonen (30 døgn). 2 Overordnet ramme for aktiviteten Stortingsmelding 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" inneholder målsettinger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel, og at miljøfarlige utslipp ikke tillates ved utbygging av nye funn. Meldingen legger vekt på føre-var-prinsippet og substitusjonsplikten, og at hensynet til det ytre miljø skal tillegges betydelig vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger, og ved valg av kjemikalier. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 9 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. GDF SUEZ E&P NORGE AS planlegger å gjennomføre sin aktivitet i tråd med dette, og sier blant annet følgende i sin miliøpolicy: "GDF SUEZ E&P NORGE AS vil arbeide for å redusere de virkningene våre aktiviteter kan ha på miljøet, gjennom blant annet å minimere utslipp til luft og vann og vise respekt for biologisk mangfold i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling." 3 Boreplan Letebrønn 6407/12-2 er lokalisert 10 km sør for Draugen og ca 57 km nord-vest av Frøya. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 307 m MSL (Mean Sea Level). Et kart som viser lokasjonen til brønnen i PL 469 er vist i Figur 3.1. Brønnens hovedmål er en struktur som begynner på 998m RKB. En skjematisk framstiling av brønnen er vist i Figur 3.2. Brønnen vil bli boret med hullseksjonene 36", 17 1/2", 12 1/4" (til kjerne punkt), og 8 1/2" (til total dybde). Boring av hull 36" og hull 17 1/2" vil bli gjennomført med sjøvann og grønne kjemikalier (leire). Hullseksjon 12 1/4" og 8 1/2" seksjon vil bli boret med standard vannbasert borevæske. 1 Innledning 4

8 Figur 3.1 Lokasjonen til letebrønn 6407/12-2 Pumbaa. 3 Boreplan 5

9 Rig: Aker Barents RKB-MSL: 40.0 m Water depth: m Pumbaa well 6407/12-2 Well schematic 12/03/2009 Base Case Vetco MS-700E 18 ¾ High Pressure Wellhead Pressure capacity: psi 30 Wellhead housing stickup: 2,5m above Mud Line Reservoir target number: PL469 Schematic based on wellpath rev section: MW: 1.05 sg w/ Hi Vis Sweeps Displacement mud: 1.40 sg TD: 429,5 mmd / 429,5 mtvd RKB ,5 mmd / 427,5 mtvd RKB seabed Inclination 0 Prognosed formation tops 6407/12-2 Fm. m MD RKB m TVD RKB Uncertainty (m) 9 7/8 Pilot hole & 17 ½ section: MW: 1.05 sg w/ Hi Vis Sweeps Displacement mud: 1.40 sg TD: 765 mmd / 765 mtvd RKB Naust ± 3 Kai ± 20 Intra Kai unconformity ± 15 Brygge ± 20 Oligocene unconformity ± 20 Brygge sandstone ± /8 710 mmd / 710 mtvd RKB Inclination /8 760 mmd / 760mTVD RKB seabed Inclination 0 Tare ± 15 Tang ± 20 Kvitnos ± /4 section: MW: 1.20 sg TD: 968 mmd / 968 mtvd RKB Inclination: 0 9 5/8 963 mmd / 963 mtvd RKB 710 mmd Inclination 0 Target : Brygge sand and Tare sand / tuff 998 m MD / 998 mtvd RKB +/- 15m Inclination 0 8 ½ section: MW: sg TD: 1492 mmd / 1492 mtvd (50m into Cretaceous) Inclination: 0 \\Akx-storage01\groupshare\DRILLING\Wells\PL469\Well 6407_12_2\Job drill well\04 Program\Schematics Figur 3.2 Oversikt over brønn seksjoner. 3 Boreplan 6

10 Områdeundersøkelse og vurdering konkluderer med liten til moderat risiko for grunn gass, men det kan ikke utelukkes. Det vil derfor bli boret et 9 7/8" pilothull for å undersøke eventuell forekomst av grunn gass, det vil bli boret med sjøvann og høyviskøse piller. Dersom en sone med gass under trykk avdekkes, vil brønnen bli sementert tilbake, og gass-sone blir boret i overbalanse (med vektet borevæske). Det er ikke planlagt boring av sidesteg. Påvisning av korallforekomster i områdeundersøkelser har medført at det i planlegging har blitt lagt særlig vekt på tiltak for beskyttelse av koraller. Det planlagte boreprogrammet har lagt vekt på å generere så lite utboret masse som mulig, ved å minimalisere hullstørrelser. Blant annet er 26" topphulls seksjon erstattet med 17 1/2" seksjon, som reduserer hullvolum for denne seksjonen med mer enn 50%. Boreoperasjonen er planlagt ved at riggen ikke benytter oppankring, men opererer ved hjelp av dynamisk posisjonering, det vil si motorkraft fra 8 trustere for å holde rigg i stabil posisjon under boringen. I forbindelse med selve boring er det planlagt ytterligere tiltak for å beskytte korallene. Tiltak er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 3.1: Tiltak for å hindre påvirkning på koraller Aktivitet Tiltak Kommentar Boring 36" seksjon (topphull) Boring 9 7/8" og 17 1/2" seksjoner Boring 12 1/4" og 8 1/2" seksjoner Det vil bli benytte sjøvann og viskøse piller bestående av PLONOR kjemikalier for boring av denne seksjonen. Utboret masse vil utgjøre 53 m3, og vil bli lagt på sjøbunn ved brønnlokasjon. Det vil bli benyttet sjøvann og viskøse piller bestående av PLONOR kjemikalier for boring av disse seksjonene. Utboret masse vil utgjøre 53 m3. Utboret masse planlegges pumpet vekk 300 meter i nord-vest retning, ved hjelp av et system for pumping av masse langs sjøbunnen. Det vil bli benyttet vannbasert borevæske for boring av disse seksjonene. Borevæsken består i hovedsak av PLONOR kjemikalier, med unntak av et kjemikalie som er kategorisert gult. Brukt borevæske og utboret masse vil bli samlet opp på rigg og ikke sluppet ut. Ulike teknologier for oppsamling og transport av utboret masse er vurdert for denne seksjonen, ref kap 8.3. Det er ikke identifisert utprøvd teknologi som er vurdert å kunne redusere utslippene. Transport av utboret masse vekk fra borelokasjon og korallområder er vurdert som en god løsning for å redusere risiko for partikkeleksponering. Oppsamlet volum av utboret masse og kjemikalier vil ikke bli sluppet ut, men kan enten slurrifiseres og mulig gjenbrukes eller transporteres til land for behandling 3 Boreplan 7

11 Aktivitet Tiltak Kommentar Sementering Etter hver sementjobb pumpes vann med sementpumpa, slik at rørlinjer til boredekk og sementutstyr spyles samtidig. Dette går dermed i brønnen. Det er kun rester i tanker etc. som blir igjen. Dette går til sjø ved rengjøring av pumpa. Siden sement vil stivne, er det ingen annen løsning enn å la dette spylevannet med sementrester gå til utslipp til sjø. Alle sementkjemikalier er enten PLONOR listet eller gule. Overskudd av sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og redusert dødvolum i blandetanker for miksevann. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en sikkerhetsmargin på sementmengden Det er kalkulert lave utblåsningsrater for brønnen. Det skal ikke gjennomføres produksjonstesting av et eventuelt funn. Etter at det er innhentet tilstrekkelig med data, vil brønnen bli permanent tilbakeplugget og forlatt. Boring planlegges igangsatt høst Boreoperasjonen er planlagt gjennomført i løpet av 30 dager. 4 Miljøforhold ved lokasjonen 4.1 Borestedsundersøkelser Det er gjennomført analog og digital borestedsundersøkelse ved borelokasjonen i blokk 6407/12 (Fugro Survey Limited, 2008). Et 4 km x 4 km stort området hvor borestedet danner sentrum er undersøkt. Det er benyttet sidesøkende sonar kombinert med multibeam og kamera. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 19. august til 23. august Overflatesedimentet i området er dominert av fin sand (silt). Plogmerker fra istiden skaper et kupert terreng med tydelige rygger med et stort innslag av grus og rullestein. Størst forekomst av koraller finner man sør og sørøst for den planlagte borelokaliteten. Avstanden fra borelokaliteten til nærmeste korallforekomst er ca 280 m. Det er også registrert en korallstruktur ca 860 m sørøst for lokaliteten. En illustrasjon av sjøbunnen rundt borelokaliteten tatt fra borestedsundersøkelsen er vist i Figur 4.1. I henhold til konklusjoner i Fugros rapport er området dominert av død steinkorall (Lophelia pertusa), som er overgrodd av andre organismer, blant annet spredde enkeltkolonier av sjøtre (Paragorgia arborea), risengrynskorall (Primnoa resedaeformis), samt diverse svamp og sjøanemoner. Dette kalles den intermediære sonen og er illustrert i delefigurene (Foto A - D). Foto E viser "korallgrussonen" med sediment og et stort innslag av knust korall og svamp. Enkelte forekomster av hvite, levende enkeltkolonier av Lophelia ble også observert. 3 Boreplan 8

12 Foto: E Brønnlokasjon Foto: A Foto: D Foto: B Foto: C Figur 4.1 Illustrasjon av sjøbunnen rundt den planlagte borelokaliteten. Delefigurene viser fotografier tatt fra den intermediære- og korallgrussonen: Foto A. Glasskorallen Lophelia pertusa, Foto B. og D. Risengrynskorall (Primnoa resedaeformis), Foto C. sjøtre (Paragorgia arborea) og foto E. Korallgrus med to svamper (Porifera). Noen korallforekomster finnes på voller og rygger. I tillegg har ryggene mellom plogmerkene store områder med koraller. Data fra sidesøkende sonar avdekket mange små og mellomstore forhøyninger, som også kan være spredte forekomster av koraller. Borestedsundersøkelsen avdekket ikke andre verdifulle bunnhabitater. Skipsvrak eller andre fornminner ble heller ikke avdekket. Undersøkelsen avdekket liten til moderat risiko for å støte på grunn gass, men det kan ikke utelukkes. Tiltak er derfor iverksatt. For ytterligere informasjon om borestedsundersøkelsen vises det til Rig Site Survey NOCS Block 6407/12-2, Report Number: 9740V1.0. Volume 1: Habitat Investigation /2/. 4 Miljøforhold ved lokasjonen 9

13 4.2 Miljøressurser Det er gjennomført en tidligfasestudie av miljøressursene i PL 469 i blokkene 6407/9, 11 og 12 i Norskehavet (Acona CMG 2008). Et sammendrag hentet fra studien er gjengitt i Figur 4.2. Status Sjøfugl Viktige områder for sjøfugl innenfor influensområdet til et potensielt oljesøl (Smøla, Frøya og Froan ). Alkefugler samler seg på åpent hav om høsten og vinteren. Sårbarhet Sjøfulg er svært sårbare for oljesøl, spesielt arter som tilbringer det meste av sin tid på sjøen. Stor sårbarhet dersom flokker rammes av oljesøl, og størst sårbarhet i hekkesesongen (mai-juli) Marine pattedyr Viktige områder for sjøpattedyr langs kysten innenfor influensområdet for et potensielt oljesøl. Sel er svært sårbare når de har unger og under hårfelling på land. De er mest sårbare for råolje som kan gi skade ved inhalasjon. Koraller og bunnressurser Flere kjente forekomster av koraller i 6407/12-2, som er lokalisert i Sularevet, et vernet området hvor fiske som kan skade korallene er forbudt. Fysisk skade. Tildekking av borekaks.. Fiskerier Fiske Akvakultur Kyste/Vernede områder Lokalisert Noe innenfor gyteområde for sild, men ikke i de viktigste områdene. Fiskeegg og larver fra gyting i andre områder i Norskehavet driver gjennom området. Fiskeegg og larver er sårbare for oljesøl. Mest sårbar periode er januar-april. fiskeaktivitet hele året. Moderat aktivitet på borestedet. Ved Sularevet er det forbudt å bruke fiskeredskaper som kan skade koraller. All feltaktivitet kan gi arealtap og operasjonelle begrensninger for fiskeriene. Økonomisk tap dersom fiskeriene blir utestengt fra området pga oljesøl. Mange akvakulturanlegg innenfor influensområdet til et potensielt oljesøl. Fisk i akvakulturanlegg kan bli skadet av oljesøl. Fysisk skade på utstyr. Økonomiske tap. Sårbare kystområder og vernede områder innenfor influensområdet til et potensielt oljesøl. Fysisk skade. Svært stor dødelighet hos dyr i strandsonen ved et stort oljesøl. Skipsvrak/ Kulturminner Ingen identifiserte objekter nær borestedet. Fysisk skade. Tildekking av borekaks. Spesielle tiltak - - Detaljert kartlegging av koraller ved planlagt borelokasjon. Oppankring. Særskilt håndtering av borekaks. - Dialog med fiskerimyndighetene før ny aktivitet starter opp. - - Kartlegging er påbudt. Figur 4.2 Miljøressurser i PL 469. Borelokasjonen ligger innenfor et område definert som verneområde for Sularevet i "Forskrift om utførelse av fiske i sjøen". Borestedsundersøkelsen som er gjennomført har avdekket korallforekomster. Den nærmeste forekomsten er påvist 280 m sør for borestedet. Disse funnene har betydning for planlegging av boreoperasjonen. SINTEF har gjennomført spredningsberegninger for utslipp av kaks. Undersøkelsen er nærmere beskrevet i Spredningsberegninger for borekaks. Flere arter hval og sel oppholder seg i influensområdet for leteboringen. Ingen av de mest vanlige hvalene i området er vurdert å være sårbare overfor oljesøl, kjemikalier eller andre utslipp fra boringen. Havert opptrer langt ute i kystsonen og kaster på eksponerte skjær i perioden september-desember. Steinkobbe opptrer oftere i de indre deler av kystsonen, også inne i fjordene, og kaster i juni-juli. I kasteperioden kan ungene være sårbare for oljesøl. 4 Miljøforhold ved lokasjonen 10

14 Høst og vinter vil sjøfugl, spesielt alkefugl, samle seg i store flokker på åpen sjø innenfor influensområdet til et eventuelt oljeutslipp fra brønnen. I tillegg er kysten i Norskehavet et svært viktig område for sjøfugl, spesielt om høsten, hvor mange hekkende arter fortsatt befinner seg i området, og mange overvintrende arter er på vei ut på havet. Brønnen er lokalisert innenfor gyteområder for sild, men ingen av de viktigste gyteområdene er berørt. I første halvår vil egg og larver fra sild og sei drifte i et område som kan bli påvirket av et oljeutslipp fra boringen, og perioden fra januar til april er mest sårbar. Oljesøl i denne perioden kan påvirke rekrutteringen av disse kommersielt viktige artene. Bunntrål er forbudt ved Sularevet. Leteboring vil kunne gi et midlertidig tap av aktivitetsområde for linefiske. Autolinefiske derimot, er mer fleksibelt, og antas å bli lite påvirket. Totalt sett kan det konkluderes at fiske ikke påvirkes av leteboringen i nevneverdig grad. For ytterligere informasjon om tidligfasestudien vises det til "Early phase environmental conditions and requirements PL469 - parts of block 6407/9, -11 og - 12", /1/. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon beskrevet i Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) og utført i henhold til Aktivitetsforskriften 56. Økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) for omsøkte kjemikalier er hentet fra CHEMS-databasen. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut i fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Kriterier for økotoksikologiske egenskaper er hentet fra Aktivitetsforskriften 56. Ingen av de kjemikaliene som er planlagt brukt for denne boreperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Ingen av de gule stoffene som skal benyttes er kategorisert i klasse Y3. Dette betyr at det ikke er mistanke om at disse brytes ned til miljøskadelige stoffer. 5.2 Planlagte utslipp til sjø av kjemikalier GDF SUEZ E&P NORGE AS tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier, og kun grønne og gule kjemikalier planlegges benyttet. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge optimale løsninger basert på en helhetlig vurdering. 4 Miljøforhold ved lokasjonen 11

15 De kjemikaliene som skal benyttes er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: borekjemikalier, sementeringskjemikalier, riggkjemikalier og slopbehandlingskjemikalier. Beredskapskjemikalier ved boring av 6407/12-2 er listet i App C Beredskapskjemikalier Borekjemikalier MI Swaco er hovedleverandør av borevæske kjemikalier. Topphullseksjonene (36", pilothull 9 7/8" og 17 1/2") skal bores med sjøvann og ved bruk av viskøse piller etter behov. Fra og med 12 1/4" hullseksjon vil boringen bli gjennomført med vannbasert borevæske. Oversikten i figur 5.1 viser planlagt foringsrør- og boreslam-program. Figur 5.1 Oversikt seksjoner og borevæske. Tabell A.2 i Appendiks A gir oversikt over beregnet forbruk og utslipp av borekjemikalier, samt oversikt over andelen grønne og gule stoffer. Totalt søkes det om bruk og utslipp av henholdsvis 698 og 267 tonn. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert gule. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 12

16 Tabell 5.1: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i gul kategori Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering GLYDRILL MC Polyalkylenglykol Leirsvellingsinhibitor Produktet består av en kjemisk substans som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og lav giftighet på marine organismer. Kjemikaliet er vanlig brukt i vannbaserte boreoperasjoner og ikke planlagt skiftet ut Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Tabell A3 i Appendiks A viser forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. Det er tatt høyde for følgende primærjobber: 30" lederør (lettvekt sementslurry), 13 3/8" foringsrør (lettvekt sementslurry), 9 5/8" forlengelsesrør, "Plug & Abandonment" plugger, samt skillevesker for disse. I tillegg er det lagt til forbruk og utslipp for følgende opsjoner: - tilbakeplugging av pilothull, 30" lederør (konvensjonell sementslurry) - 20" foringsrør (lettvekt sementslurry) I forbindelse med sementjobber brukes alt miksevann som er i blandetankene. Etter hver sementjobb pumpes vann med sementenheten, slik at rørlinjer til boredekk og sementutstyr spyles samtidig. Dette går dermed i brønnen. Det er kun belegget inne i tanker etc. som blir igjen. Dette går til sjø ved rengjøring av enheten. Siden sement vil stivne, er det ingen annen løsning enn å la dette spylevannet med sementrester gå til utslipp til sjø. Det er lagt inn et tillegg for å ivareta usikkerhet i hullvolum. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil pumpes ut på sjøbunnen. Overskudd av sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og redusert dødvolum i blandetanker for miksevann. Tabell A.3 i Appendiks A gir oversikt over beregnet forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt oversikt over andel grønne og gule stoffer. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som er kategorisert gule. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 13

17 Tabell 5.2: Funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som har en eller flere gule komponenter. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon TUNED LIGHT XL Miljøvurdering Sement Sone isolering 19,32% gult, lite giftig, uorganisk materiale CFR-8L Polymer Dispergeringsmiddel 36,0% gult, SKIM Y1, lite giftig eller akkumulerende HALAD-300L N Polymer Fluid loss kjemikalie 9,09 % gult SKIM Y1, inneholder biosid for å forlenge holdbarheten, ikke akkumulerende SCR-100L Polymer Retarder 20,0 % gult SKIM Y2, ikke giftig eller akkumulerende HALAD 350L Polymer Fluid loss kjemikalie 15,05 % gult SKIM Y1, inneholder biosid for å forlenge holdbarheten, ikke akkumulerende HALAD-400L Glycol Fluid loss kjemikalie 21,05 % gult, SKIM Y1, ikke akkumulerende, ikke giftig HALAD- -9LE+ Polymer Fluid loss kjemikalie Produktet inkluderer en lite tilsetning biosid for stabilisering av polymer NF-6 Plante olje Skum demper 92,57 % gult SKIM Y1, ikke akkumulerende, ikke giftig Riggkjemikalier Tabell A.4 i Appendiks A gir oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er basert på en estimering ut i fra erfarings data og riggens tekniske utstyr. Gjengefett skal brukes ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard beregnet til 10% av forbruket. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-væske. Erfaring med systemet er imidlertid begrenset og systemet må testes ut for optimal operasjon. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP væske vil slippes ut, og at etterfylling vil være nødvendig. Det er derfor søkt om bruk og utslipp av BOP-væske ved denne boringen. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til riggkjemikalier som har en eller flere gule komponenter. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 14

18 Tabell 5.3: Funksjon og miljøegenskaper til riggkjemikalier med gule komponenter Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Super Rig Wash 2650 Jet Lube Seal Guard ECF Jet Lube NCS 30 ECF Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate surfaktanter Riggvask Produktet er vannbasert og består av en blanding overflate aktive stoffer. Disse brytes lett ned og det er ikke knyttet spesiell miljørisiko til eventuelt moderat utslipp av disse stoffene. Produktet er 2. generasjons riggvask, med forbedret effektivitet og miljøprofil. Produktet inneholder ingen stoffer som planlegges skiftet ut. smørefett smørefett BOP Væske Gjengefett for casing Gjengefett for drill pipe BOP Væske Valg av Gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger. Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i Aktivitetsforskriften, inneholder 98% gule stoffer og 2% grønne. Ikke prioritert for utfasning. Valg av Gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger. Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i Aktivitetsforskriften, inneholder 98% gule stoffer og 2% grønne. Ikke prioritert for utfasning. Produktet består av 64% gule stoffer. BOP vil bli testet med 100% grønn BOP væske, som er primær valg. Det kan imidlertid være behov for dette gule produktet, og søknaden omfatter derfor bruk av dette Kjemikalier for behandling av slop Vann som er forurenset med olje og andre kjemikalier (slop) skal behandles på riggen. Behandlingsenheten er basert på tredelt separering, grov utskilling, flokkulering og filtrering. Det er anslått at alle kjemikalier som brukes går til utslipp. Kjemikaliene er vurdert ut i fra standard kriterier i Aktivitetsforskriften samt interne HMS krav, og anses å representere liten miljørisiko. Flokkulert materiale blir fraktet til land for destruksjon. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 15

19 Tabell A.5 i Appendiks A gir oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet til behandling av slop, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til kjemikalier til behandling av slop som har en eller flere gule komponenter. Tabell 5.4: Funksjon og miljøegenskaper til kjemikalier til slopbehandling med gule komponenter Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering EMR 961 Ethoxylate Demulsifier Produktet består 100% av gule komponenter, som brytes ned mer enn 60% og har lite potensial for bioakkumulering. Produktet brukes i eventuell behandling av oljeholdig vann, for å bryte emulsjoner. WIGOFLOC AFF Leire Flokkulant Produktet består 100% av gule komponenter, som brytes ned mer enn 60% og har lite potensial for bioakkumulering. Produktet brukes i eventuell behandling av oljeholdig vann, for å flokkulere olje og partikler. 6 Andre planlagte utslipp til sjø 6.1 Utslipp av oljeholdig vann Drenasjevann fra hele riggen vil bli samlet opp. Drenasjevann fra rene områder vil bli behandlet i et olje-vann separasjonssystem før utslipp til sjø. Drenasjevann fra boreområdet og tilstøtende områder som kan inneholde olje og kjemikalier vil bli samlet opp og renset ved flokkulering, sedimentering og filtrering før utslipp til sjø, jfr søknadens punkt Kjemikalier for behandling av slop. Utslipp av oljeholdig vann vil være i henhold til krav i Aktivitetsforskriften. Vannet vil bli målt og overvåket iht godkjent måleprogram og fastsatt prosedyre. 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 16

20 6.2 Utslipp av kaks Utboret masse og kjemikalier fra boring av topphullseksjonen (36") vil bli sluppet ut på havbunnen. Utboret masse og kjemikalier fra hullseksjonene 9 7/8" (pilothull) og 17 1/2" skal samles opp og pumpes ut på havbunnen 300 m nord-vest for borelokasjonen. Ved boring av hullseksjonene 12 1/2" og 8 1/4" vil borekaks og borevæske bli samlet opp og ikke sluppet ut. For boring av letebrønn 6407/12-2 er det beregnet at det totalt vil bli boret ut 142 m3 masse, tilsvarende ca 370 tonn. Tabellen nedenfor viser beregnet mengde kaks sluppet ut fra de ulike hullseksjonene. Tabell 6.1: Oversikt over utboret masse for de ulike seksjonene Hullseksjon Volum borekaks Masse Borekaks 36" 53 m3 138 tonn 9 7/8" 17 m3 44 tonn 17 1/2" 36 m3 94 tonn 12 1/4" * 15 m3 39 tonn 8 1/2" * 21 m3 55 tonn Totalt for brønnen 142 m3 370 tonn * Utboret masse fra disse seksjonene vil ikke bli sluppet ut Spredningsberegninger for borekaks Det er gjennomført spredningsberegninger for partikler i forbindelse med den planlagte leteboringen. Spredningsberegningene er basert på bruk av DREAMmodellen og Partrack-moduler, som er anerkjente metoder for denne type analyser. Eventuell påvirkning av korallforekomster 280 m og 860 m unna borelokasjonen er vurdert. Forekomsten av koraller er nærmere beskrevet i kapittel 4.1 Borestedsundersøkelser. To typer mulige påvirkning av koraller er vurdert: påvirkning forårsaket av tildekking (partikler som sedimenterer) og påvirkning som endrer filtreringsegenskapene til korallene (partikler i vannsøylen). Spredningen til partikler som slippes ut avhenger av 1) utslippskonfigurasjonen, dvs. størrelsen på partikler, utslippsmengde (kaks og baritt og bentonitt), tetthet og utslippspunktet (meter over sjøbunnen), samt den tid utslippet varer 2) ytre påvirkninger, så som vind, havstrømmer (inklusive tidevannstrømmer) og forskjellige tettheter nedover i vannmassene Dette er de viktigste faktorene for å beregne partikkelspredning i DREAM-modellen. Variasjoner i 1) og 2) vil bidra til usikkerhet i de spredningsberegningene som er gjennomført for boringen. To ulike boretekniske utslippsscenarier er vurdert og modellert: 6 Andre planlagte utslipp til sjø 17

21 Case 1 med utslipp direkte til sjøbunnen fra tre hullseksjoner (36", 9 7/8" og 17 1/2") og utslipp fra boreriggen fra to seksjoner (12 1/4" og 8 1/2") Case 2 med utslipp på sjøbunnen fra tre hullseksjoner (36", 9 7/8" og 17 1/2"), hvor øverste seksjon slippes ut på havbunnen ved borelokasjonen, og de to andre seksjonen slippes ut på havbunnen 300 m vest-nordvest for lokasjonen. Utboret masse og borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjoner slippes ikke ut Case 2 er det scenariet som er valgt ved boring av brønnen og inkludert i fastsatte planer. Påvirkning ved tildekking: Det er ikke etablert kriterier for forventet skade på koraller forårsaket av utslipp i forbindelse med boring. Naturlig sedimenteringsrater i det aktuelle området er i størrelsesorden 0,01-0,02 mm per år (estimert i "Konsekvenser av regulære utslipp til sjø, Norskehavet", SINTEF 2008). DREAM-beregningene som ble gjennomført for Case 1 viste ingen signifikant tildekking av kaks og borevæske på korallforekomstene i området utover naturlig sedimenteringsrater. Dette betyr at koraller ikke vil bli påvirket ved de strømforhold som er brukt i simuleringene. Spredningsberegningene som er kjørt er fra september måned (oppstart 9. september). I henhold til SINTEFs rapport kan strømmen variere noe med årstidene, også innenfor en enkelt måned er det variabilitet i strømmen. DREAM-beregningene for Case 2 gir en lavere risiko for eksponering av korallforekomstene enn Case 1. Dette skyldes at Case 2 har vesentlig mindre utslipp, og at utslippspunktet for to seksjoner er flyttet 300 m vest-nordvest for borestedet. Beregnet partikkelspredning for Case 2 sammen med avdekkede korallforekomster er vist i figur 6.1. Figur 6.1 Påvirkning av filtreringsegenskapene: Koraller lever av å filtrere partikler i vannmassene. De kan derfor bli påvirket av partikler i vannet fra boringen før de sedimenterer. Partikler i vannmassene kan passere korallforekomstene i perioder hvor strømretningen sammenfaller med hvordan korallene er lokalisert i forhold til brønnen. For Case 1 viste beregningene svært liten økning av partikkelkonsentrasjonen ved korallforekomstene. Beregningene for Case 2 viste ingen økt konsentrasjon av partikler ved korallforekomstene. Usikkerheten med hensyn til strømforhold er som beskrevet over, og valg av andre utslippsperioder kan derfor gi "treff" på korallene. De vil imidlertid være av kort varighet, maksimalt noen timer. Case 2 har mindre sannsynlighet for "treff" på koraller enn Case 1, og reduserte utslipp og utslipp av borekaks 300 m vest-nordvest for borestedet er fordelaktig. På bakgrunn av disse resultatene er Case 2 valgt som boreteknisk løsning. For ytterligere informasjon om spredningsberegningene henvises det til "EIF and deposition calculations for exploration drilling at the Pumbaa Exploration Field (PL 469)", samt "Supplementary calculations", /3/. 6 Andre planlagte utslipp til sjø 18

22 Utslippspunkt 300m NW Brønnlokasjon Figur 6.1 Partikkelspredning for Case 2 vist sammen med avdekkede korallforekomster. 7 Utslipp til luft 7.1 Utslipp i forbindelse med kraftgenerering Elektrisk kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer på riggen. I tillegg er trustere for dynamisk posisjonering drevet av dieselmaskineri. Totalt forbruk av diesel er estimert til ca 60 tonn per døgn. Boreaktiviteten er estimert til å pågå i 30 døgn. Tabell B1 i Appendiks B viser de totale utslippene til luft i forbindelse med leteboringen. For beregning av utslipp til luft er OLFs standardfaktorerer benyttet. 7 Utslipp til luft 19

23 8 Utslippsreduserende tiltak 8.1 Utforming av riggen Riggen er utformet og designet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble barrierer for væskesystemer og potensielle lekkasjepunkter. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre inntil 370 m 3 vann. På riggen er det mulig å holde drenasjevann fra rene områder adskilt fra drenasjevann fra boreområdene. På denne måten reduseres mengde drenasjevann som sendes gjennom renseanlegget, og derved reduseres energibruken ved vannrensing. Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for slop. En effektiv separering og behandling av slop på riggen reduserer mengden som må sendes til land vesentlig, og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen. Eventuelle volumer i overskudd vil bli brukt, enten i andre seksjoner eller ved boring av neste brønn. Riggen er utstyrt med moderne "solids control" utstyr, som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-væske, og forbruket av BOPvæske skal i prinsippet være minimalt i dette systemet. Erfaring fra bruk andre steder har imidlertid vist at 100% gjenbruk er vanskelig å oppnå. Et visst utslipp kan påregnes, og det er tatt høyde for dette i søknaden. De dieseldrevne generatorene genererer store mengder varme som slippes ut sammen med eksos og kjølevann. Begge disse varmekildene benyttes til oppvarming av ventilasjonsluft og varmtvann på riggen. Aker Barents har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø. 8.2 Utfasingsplaner for kjemikalier Punkt 6 i søknaden inneholder miljøvurderinger av de gule kjemikaliene som planlegges benyttet ved boring av 6407/12-2. Ingen av de kjemikaliene som skal benyttes ved boringen er identifisert for utfasing. I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig vurdering med tanke på utskifting av alle helse- og/eller miljøfarlige kjemikalier som er i bruk på riggen. 8 Utslippsreduserende tiltak 20

24 8.3 Håndtering av borekaks I forbindelse med planlegging av boring av letebrønn 6407/12-2 er det vurdert ulike typer teknologi og løsninger for i størst mulig grad å beskytte identifiserte koraller i nærområdet. Tilgjengelige og kjente teknologier er grundig vurdert ut ifra de forhold som foreligger. Den største utfordringen er knyttet til tiltak i forbindelse med topphullsboring, der det ikke er etablert returlinje til rigg. Problematikk omkring å redusere utslipp fra topphullsboring er igjen todelt; øverste seksjon (36") bores uten et festepunkt for å kunne samle opp utboret masse. Når det er satt foringsrør i øverste seksjon, er det mulig å fange opp utboret masse ifra de neste topphullsseksjonene. Når topphullsboring er ferdig og returlinje til rigg er etablert, er oppsamling av utboret masse fra dypere seksjoner en enklere operasjon. Nedenfor er det listet teknologier som er vurdert i forbindelse med planleggingen. Deponering av borekaks med transport langs sjøbunnen Pumping langs sjøbunnen benyttes for å deponere borekaks vekk fra borelokasjon. Dette gir mulighet til å deponere kakset der det gir minst effekt på koraller. Plassering av utslippspunkt fra pumpe-slangen vil ta hensyn til kartlagte korallstrukturer og strømretning. Spredningsberegninger som er utført gir grunnlag for plassering av utslippspunkt. Oppsamling av borekaks med Riserless Mud Recovery (RMR) Dette er en metode for oppsamling av boreslam og kaks fra topphullseksjonene som har vært vurdert for å redusere eksponering av koraller. Riserless Mud Recovery (RMR) er en kvalifisert og tilgjengelig teknologi dersom et fast oppsamlingspunkt er etablert. Ved boring av topphullseksjoner uten stigerør (riser), pumpes kaks og slam via egen linje til riggen for videre håndtering. Metoden gir imidlertid økte kostnader, økt HMS-risiko, økt risiko for nedetid for boreoperasjonen, økt energibruk og utslipp til luft, samt miljøulemper ved behandling og evt sluttdeponering av borekaks på land. Vurderinger er blant annet basert på rapporten "Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og inkluder radioaktivitet i nullutslippsmålet", utgitt av SFT, Statens Strålevern og Oljedirektoratet, desember Slurrifisering av oppsamlet borekaks på rigg Det er mulig å etablere en prosess på rigg for slurrifisering av oppsamlet borekaks. Metoden går i korthet ut på oppmaling og tilsetning av polymerer for å kunne endre konsistens på volumene. Etter behandling kan volumene lagres og mulig gjenbrukes som borevæske i forbindelse med boring av topphull. Foruten å redusere mengde avfall bidrar denne metoden til enklere håndtering og pumpbarhet av volumene. Nedenfor er det listet opp en vurdering av de ulike løsningene og bakgrunn for de valg som er blitt gjort i forbindelse med boring av denne brønnen. 36" Hullseksjon: 8 Utslippsreduserende tiltak 21

25 Riserless Mud Recovery. Teknologi for å pumpe opp borkaks til riggen før marint stigerør er montert. Det er ikke tilgjengelig teknologi for å gjøre dette i denne hullseksjonen. Oppsamlingstrakt for utboret masse er avhengig av et fikseringspunkt på sjøbunnen. Ulike løsninger for etablering av dette er vurdert, men ingen løsninger gir tilstrekkelig robusthet for å kunne garantere nødvendig stabilitet. Manglende stabilitet vil kunne medføre store komplikasjoner iforbindelse med boring og setting av foringsrør. Disse komplikasjonene vil medføre at boring må startes om på nytt på ny lokasjon. Sjøbunnstransport av utboret masse. Teknologi for å støvsuge utboret masse fra brønnen (på havbunn) og pumpe utboret masse bort fra koraller. Utboret masse blir liggende på havbunnen, men et stykke fra brønnen og de nærmeste korallene. Det er ikke tilgjengelig teknologi for å gjøre dette i denne hullseksjonen. Teknologi for oppsamling av utboret masse i en pose som deponeres på havbunn, er også vurdert. Dette er ikke teknologi som er utprøvet eller moden, og kan derfor ikke benyttes for denne brønnen. CAN - Brønnhode sugeanker. Petropartner har ikke benyttet dette ankeret til å bore og spyle 36" hull gjennom. Løsningen er forkastet fordi det er en risiko for at utspyling kan destabilisere sugeankeret, og gi alvorlige brønnproblemer. Det er vurdert en teknologi som går ut på å "drive" 30" foringsrør (conductor) ned i sjøbunnen. 30" conductor blir da banket ned og ikke boret. Denne teknologien inkluderer risiko for redusert strukturell styrke og stabilitet. Det er derfor stor usikkerhet hvordan denne løsningen vil påvirke det videre foringsrørprogrammet. Resultatet er derfor at denne teknologien er forkastet. Basert på at det ikke er identifisert teknologi som kan samle opp utboret masse fra denne seksjonen, vil utboret masse og borevæske bli plassert på sjøbunn i umiddelbar nærhet av brønnlokasjon. 9 7/8 og 17 1/2" Hullseksjon: Det er valgt en teknologi som oppsamler utboret masse og flytter utboret masse på havbunn og derfor reduserer mengde partikkler som kan påvirke de nærmeste korallene. En trakt vil bli montert på toppen av 30" foringsrør (på havbunn), og utboret masse og borevæske vil bli sugd/ pumpet ca 300 meter i nordvestlig retning og deponert der. 12 1/4" og 8 1/2" Hullseksjon: Utboret masse og borevæske vil bli returnert til rigg og samlet opp. Volumene vil om mulig bli slurrifisert gjennom en prosessering og lagret for mulig gjenbruk som borevæske på senere brønner. Det vil uansett ikke bli sluppet ut hverken utboret masse eller borevæske fra disse seksjonene. 8 Utslippsreduserende tiltak 22

26 9 Behandling av avfall Mengde generert avfall vil bli forsøkt holdt på et minimum, bla ved avfallsminimering og kildesortering. Eksempler på tiltak vil være: - tilstrebe pakking i bulk og på annen måte redusere emballasjebruk - drive forebyggende vedlikehold og velge produkter med lang levetid - erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier - etablering av systemer og rutiner på rigg for kildesortering Oljeindustriens landsforening (OLF) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall på riggen. Rutiner for avfallshåndtering er utarbeidet i henhold til avfallsplanen for riggen. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Avfallet vil bli sendt til land. NorSea Group og Maritime Waste Management (MWM) skal benyttes som henholdsvis baseleverandør og avfallsmottaker. 10 Vurdering av miljørisiko ved leteboringen Som et ledd i planlegging av brønn 6407/12-2 Pumbaa er det gjennomført en miljørisikoanalyse. Både operasjonelle utslipp, mindre akutte utslipp, og dimensjonerende utblåsningsscenarier er analysert. Et sammendrag med konklusjonene i miljørisikoanalysen er gjengitt i avsnitt 10.1 Operasjonelle utslipp under boring og 10.2 Akutte utslipp. For ytterligere informasjon om miljørisikoanalysen henvises det til Environmental Risk Assessment and Oil Spill Contingency Well 6407/12-2 /4/ Operasjonelle utslipp under boring Analysen av risiko knyttet til de operasjonelle utslippene omfatter utslipp av borekaks, vannbasert borevæske, sement, riggkjemikalier og slopbehandlingskjemikalier. Risikoen ved operasjonelle utslipp er presentert som risikoindeks for operasjonelle utslipp ("Discharge Risk Index"), som viser en relativ rangering av miljørisiko for de ulike operasjonelle utslippene. Hensikten med analysen er å sette fokus på de operasjonelle utslippene som representerer høyest miljørisiko, for å kunne treffe tiltak mot disse. I den analysen som er gjennomført får utslipp av borekaks høy risikoindeks, og er det operasjonelle utslippet som har høyest miljørisiko. Grunnen er de påviste kaldtvannskorallene i området hvor brønnen planlegges boret (nærmeste er 280 meter unna). Risikoreduserende tiltak vil bli iverksatt. Dette er nærmere beskrevet i 3 Boreplan og i 8.3 Håndtering av borekaks. Risikoindeksen for de andre operasjonelle utslippene er svært lav, og det anses ikke å være behov for risikoreduserende tiltak for disse utslippene ut over de tiltak som allerede er etablert på Aker Barents. 9 Behandling av avfall 23

27 10.2 Akutte utslipp I miljørisikoanalysen er risikoen for akutte utslipp presentert som miljørisikoindeks ("Environmental Risk Index") og selskapsspesifikk risikoindeks ("Company Risk Index"). GDF SUEZ E&P NORGE AS' akseptkriterier for miljørisiko er lagt til grunn for analysen. Følgende miljøressurser vil være mest utsatt for påvirkning fra et oljesøl fra 6407/12-2; 1) Naturområdene Froan, Vassholmen, Melstein, og Bingsholmsråsa, som enten er naturreservater eller viktige forsknings- eller overvåkingsområder 2) Kystområdene er viktige habitater for fugl og sjøpattedyr, og spesielt er Froan et viktig område for hekking og som yngleplass for sjøpattedyr. Analysen viser at miljøpåvirkningen av en utblåsning på overflaten er større enn en utblåsning på havbunnen. Selv om sannsynligheten er lav, så vil en overflateutblåsning bidra mest til miljørisikoindeksen. Dette skyldes den relativt høye påvirkningen på miljøet en slik hendelse vil ha. Miljøpåvirkningen av et oljesøl vil være størst om våren, og noe høyere om sommeren enn om høsten og vinteren. Miljørisikoen i forbindelse med en eventuell utblåsning på overflaten er karakterisert som "lav", og risikonivået for en utblåsning på overflaten er mindre enn 10% av akseptkriteriene for GDF SUEZ E&P NORGE AS. 11 Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning På bakgrunn av lave estimerte utslippsrater for olje ved en eventuell utblåsning fra brønnen, er det foreslått en beredskap på ett NOFO-system i barriere 1 på plass innen 12 timer, og ett NOFO-system i barriere 2 på plass innen 24 timer. Dette er vurdert å være tilstrekkelig for å bekjempe det dimensjonerende utslippet fra en overflateutblåsning. I tillegg som en barriere 3, vil to fjordsystemer bli mobilisert innen 48 timer ved Frøya og Froan. For ytterligere informasjon om beredskapsanalysen vises det til "Environmental Risk Assessment and Oil Spill Contingency Well 6407/12-2 Pumbaa", /4/. 12 Kontroll, måling og rapportering På riggen er det etablert systemer og rutiner for driftskontroll, utslippsmålinger og rapportering i forbindelse med rensing og utslipp av oljeholdig vann, slik at både interne krav og myndighetskrav blir ivaretatt. Rutinene skal følges av alle som leverer tjenester i forbindelse med boring av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier gjennomføres av Aker Drilling. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementeringskjemikalier rapporteres av den enkelte kjemikalieleverandør. Alle utslipp fra boreaktiviteten vil bli rapportert i NEMS månedlig i henhold til gjeldende prosedyre. Tall vil bli ekportert til Environment Web i henhold til krav til rapportering i vedlegg til opplysningspliktforskriften. 10 Vurdering av miljørisiko ved leteboringen 24