Boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510

Transkript

1 Mærsk Oil Norway AS Postboks STAVANGER v/sissel Norheim Oslo, Deres ref.: PL510-MONAS-S-0089 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/248 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Maersk Oil Norway AS om boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør og fattet vedtak om tillatelse. Det er funnet forekomster av koraller i området for den planlagte boringen. Miljødirektoratet har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men finner det sannsynlig at eventuell påvirkning på habitatnivå vil være begrenset. Imidlertid stiller vi vilkår om at MONAS skal gjennomføre miljøovervåking for å verifisere spredningsmodelleringene som ble utført i forkant av boringen og for å undersøke eventuelle effekter på koraller som følge av borekaksutslipp. Miljøovervåkingen skal også etterprøve at ankerlegging utføres uten skade på koraller. I tillegg til krav om overvåking omfatter vedtaket forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Maersk Oil Norway AS (MONAS) datert 8. januar 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, til oppdatert søknad av 27. oktober 2014 med resultater fra en ny korallrisikoanalyse, informasjon om flyttet brønnlokasjon, forslag til miljøovervåkningsprogram og kjemikalierelatert endringer, og tilleggssøknad av 10. november 2014 med oppdatert beredskapsbehov. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Generelt MONAS søker Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør i PL 510. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, på 260 meters dyp, ca. 28 km sørøst for Kristinfeltet. Korteste avstand til land er ca. 140 km til Frøya, i Sør-Trøndelag. Tvillingen Sør er en HPHT-brønn, dvs. en brønn med høyt trykk og høy temperatur. Boringen vil gjennomføres ved bruk av riggen Leiv Eiriksson. Opprinnelig forventet oppstart av boringen var august Boringen ble skyvet fram i tid og forventes nå å starte medio desember Varigheten på operasjonene er beregnet til 120 døgn. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, samt produksjon og håndtering av avfall. Boringen vil skje ved bruk av både vannbasert og oljebasert borevæske. Totalt utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori er estimert til henholdsvis 2086 tonn og 110 tonn. Kartlegging av havbunnen En kartlegging av området rundt brønnen med sidesøkende sonar viste potensielle korallrevstrukturer. Deler av området ble så undersøkt visuelt, og noen forekomster av korallrev og korallskog ble verifisert. Under behandlingen av søknaden uttrykte imidlertid Miljødirektoratet sine bekymringer over at mange av de potensielle korallforekomstene ikke ble undersøkt visuelt. Dette ville gjort at føre-var prinsippet ville bli lagt stor vekt i saken og at strenge krav til håndtering av borekaks ville bli stilt. DNV GL gjennomførte på vegne av MONAS en ny visuell undersøkelse av havbunnen i mai 2014 og utarbeidet en ny korallrisikoanalyse basert på disse resultatene. 2

3 Undersøkelsene i området rundt brønnlokasjonen og langs de 8 ankerkorridorene avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa, bløtkorallen Paragorgia arborea og spredte forekomster av svamp. Innenfor 500 meters sonen ble 37 korallforekomster identifisert og verdivurdert i tråd med Norsk olje og gass sine retningslinjer for petroleumsaktiviteter i korallområder. Plassering av korallforekomster i de forskjellige kategoriene er basert på areal og dekningsgrad av levende Lophelia, samt antall individer innenfor 25 m 2 for Paragorgia arborea. Korallskog defineres av OSPAR som ansamlinger av koraller av ulike arter som utgjør et areal større enn 25 m 2. Etter DNV GLs oppfatning utgjør en tetthet på mer enn 15 bløtkoraller habitatet korallskog som automatisk plasseres i kategori "excellent". Kun tre av de 37 strukturene består av Lophelia-rev i kategori "excellent", og disse ligger meter unna opprinnelig planlagt borelokasjon. Alle de andre Lophelia-revene falt i kategori "poor" eller "fair". I tillegg ble det identifisert fem områder med korallskog, hvorav nærmest ligger 114 meter unna opprinnelig planlagt borelokasjon (C16). Det ble funnet en del andre Paragorgia-forekomster innenfor 500 meters sonen, med svært varierende individtetthet (under 15). Håndtering av borekaks I opprinnelig søknad av 8. januar 2014 beskrev MONAS sine vurderinger om miljøpåvirkning som følge av operasjonen basert på 7 forskjellige scenarier for håndtering av borekaksutslipp. De sju scenariene var kombinasjoner av alternative løsninger for boring av de forskjellige seksjonene og for håndtering av resulterende borekaks. Eksempler på slike løsninger er bruk av oljebasert borevæske i flere seksjoner og frakte kaksen til land eller bruk av RMR (Riserless-Mud Recovery system) med eller uten CAN (Casing Anchor Nod) for å ta opp borekaks på riggen og unngå utslipp på havbunnen. I sin oppdaterte analyse vurderte DNV GL på vegne av MONAS risiko for skade på identifiserte koralforekomster for fem forskjellige scenarier. I tre tilfeller brukte DNV GL som utgangspunkt spredningsmodelleringene gjennomført av DHI for tre av de utslippsscenariene nevnt ovenfor. I de andre to vurderte DNV GL planlagt og alternativ borelokasjon, og brukte som utgangspunkt sedimenteringsavstandene som er beregnet i Norsk olje og gass sine retningslinjer. Dette fordi DNV GL mener at sedimenteringsavstandene modellert av DHI er overestimert i forhold til det erfaring fra tidligere gjennomført overvåking i lignende boringer tilsier. Basert på resultatene fra den nye havbunnundersøkelsen og på anbefalingen til DNV GL, besluttet MONAS å flytte borelokasjonen 160 meter nordvest for opprinnelig plassering slik at risikoen for skade på koraller som følge av eksponering for borekaksutslipp ble betydelig redusert. MONAS søker om utslipp av borekaks på havbunnen fra boring av pilothull og topphullseksjoner 42" og 26", og om utslipp av borekaks fra riggen fra boring av seksjon 20". Borekaks fra øvrige seksjoner vil tas til land. Miljørisiko og beredskap Operasjonen medfører risiko for akutt forurensning, særlig fra en ukontrollert utblåsning. Brønnen antas å ha høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Ved funn forventes det et kondensat/gass likt Lavrans. Proactima har på vegne av MONAS analysert miljørisikoen og beredskapsbehovet ved akutt forurensing. Sjøfugler er dimensjonerende for miljørisiko, med høyest utslag beregnet til 12,6 % for alke i vintersesongen. Den oppdaterte anbefalte 3

4 beredskapsløsningen beskrevet i søknad av 10. november 2014 omfatter 1 NOFO-system med tilgang på dispergeringsmiddel. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om leteboring ble sendt på høring med høringsfrist 14. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Miljødirektoratet har mottatt tre høringsinnspill i forbindelse med MONAS sin søknad, og disse er oppsummert nedenfor. Kystverket (23. januar 2014) Kystverket viser til at miljørisiko- og beredskapsanalysen konkluderer med at det ikke er behov for detaljert planlegging av beredskapstiltak for norskekysten og strandhabitater, blant annet på grunn av lange drivtider. Kystverket går ut i fra at konklusjonene er basert på et helhetlig situasjonsbilde, og skriver at områdene utenfor Frøya kommune er betydelige MOB A sommer/vinter områder. Videre regner Kystverket med at de miljøundersøkelsene etter en potensiell hendelse som beskrevet i søknadens kapittel 11.8 omfatter mer enn prøvetaking av vannsøylen og undersøkelser av oljens dispergerbarhet. Kystverket viser til at MONAS planlegger å etablere rutiner i oljevernberedskapsplanen for rask oppdagelse og overvåking av akutt forurensning. Kystverket tolker det til at tiltak for å intensivere overvåkingen vil være et mål for å minimere risikoen for at en akutt forurensningssituasjon inntreffer. Kystverket anmoder at operatøren sikrer jevnlige satelittbilder fra området og legger til at dette kan koordineres i samarbeid med NOFO. Norges Fiskarlag (29. januar 2014) Norges Fiskarlag påpeker at korallområder også er viktige for andre arter, eksempelvis uer, en art som det nå er tatt grep for å forbedre bestandssituasjonen for. De understrekker derfor hvor viktig det er å se på den samlede belastningen på koraller fra alle boreaktiviteter i området. Norges Fiskarlag mener at kunnskapsgrunnlaget om påvirkning av koraller som følge av nedslamming fortsatt ikke er tilstrekkelig, til tross for at en del studier er gjennomført. Det er ifølge Fiskarlaget kjent at det kan oppstå stressreaksjoner hos koraller, uten at en kan si hva dette betyr for strukturenes evne til vedlikehold og reproduksjon. Norges Fiskarlag mener derfor at Miljødirektoratet bør stille klare krav om at den omsøkte aktiviteten ikke påvirker området negativt, ved å legge føre-var prinsippet til grunn i sine vurderinger. 4

5 Fiskeridirektoratet (5. februar 2014) Fiskeridirektoratet skriver i sin uttalelse at det forventes å være sporadisk fiskeriaktivitet med trål og line i området der Tvillingen Sør er planlagt boret. Fiskeridirektoratet viser videre til at det er identifisert både koraller og svamp på havbunnen, som er sårbare overfor løse oljekomponenter og dispergert olje i vannmassene, samt overfor nedslamming av borekaks og ankerhåndtering. Fiskeridirektoratet oppfordrer derfor at det gjennomføres et overvåkningsprogram for å verifisere at utslipp av borekaks og borevæske ikke gir negative effekter på koraller ved boreoperasjonen på Tvillingen Sør. Når det gjelder merknader vedrørende biologiske ressurser, antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til Kystverkets kommentar om eksempelområder utenfor Frøya kommune viser MONAS til den fullstendige miljørisiko- og beredskapsanalysen utført av Proactima på vegne av operatøren. Analysene konkluderte med at det ikke var behov for beredskap i kystsonen basert på den beregnede strandingstiden på 31,4 dager til disse eksempelområdene. Til Kystverkets kommentar om miljøundersøkelser etter en potensiell hendelse viser MONAS til kapittel 6.9 i miljørisiko- og beredskapsanalysen der det står at det i tillegg til prøvetaking av vannsøylen og testing av oljens dispergerbarhet vil bli tatt hensyn til tilstedeværelse av sjøfugl, da disse har høyest risiko for å bli rammet av eventuelt utslipp. Fuglene vil ifølge operatøren skremmes bort ved en eventuell hendelse. MONAS stiller seg åpne for forslag fra Kystverket om hvilke ytterligere tiltak de bør inkludere i dette arbeidet. Til Kystverkets anmodning om at operatøren sikrer jevnlige satellittbilder fra området, bekrefter MONAS at NOFO har en satellittdekningskontrakt på vegne av sine medlemmer. I tillegg opplyser MONAS at styringssystemet SECurus er installert om bord på beredskapsfartøyet Viking Lady. MONAS forklarer at SECurus er et hjelpemiddel for navigasjon som brukes for overvåking av eventuelle oljeutslipp. Et avansert kamera og en lyskaster knyttes sammen og overfører informasjon til et digitalt kart. Hver piksel får sin presise GPSposisjon på kartet for enkel overvåking. Som svar til Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet legger MONAS ved program for miljøovervåking av identifiserte korallforekomster i forbindelse med leteboringen på Tvillingen Sør. MONAS skriver at programmet er foreløpig og at det er planlagt å detaljere det videre før borestart. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. 5

6 Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknader og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Brønnen Tvillingen Sør vil bores i et område av Norskehavet hvor kaldtvannskoraller er relativt utbredt. Operatøren har foretatt omfattende kartlegging av havbunnen i området og har avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa og bløtkorallen Paragorgia arborea og spredte forekomster av svamp. 37 korallforekomster ble identifisert i nærområdet til brønnen. Disse ble vurdert med hensyn på risiko for skade ved sedimentering av borekaks og borevæske. Kun tre av de 37 strukturene besto av Lopheliarev i kategori "excellent", mens fem områder ble klassifisert som korallskog (mer enn 15 bløtkoraller tilstede). 6

7 Miljørisiko ved den planlagte aktiviteten er i hovedsak knyttet til skade på bunnfauna ved ankerlegging og utslipp av kaks og borekjemikalier. Dette er nærmere vurdert under kapittel Ved akutte utslipp av olje er det høyest risiko for skade på sjøfugl Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Det er ikke søkt om bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori utover kjemikalier i svart kategori i lukkede system, som er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Det søkes ikke om utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 110 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 7

8 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker MONAS planlegger å bruke oljebasert borevæske (OBM) for å bore 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Ifølge operatøren vil bruk av OBM gi redusert sirkulasjonstrykk og dermed lavere risiko for tapt sirkulasjon. OBM vil også gi en mer stabil og tett filterkake og har dessuten bedre smøreevne. Den har også en inhiberende virkning på reaktiv leire, noe som fører til at leiren er mer stabil. Dette vil redusere sannsynligheten for hullkollaps med påfølgende utsettelser av boreplanen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli fraktet til land for behandling/ destruksjon. Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske er gitt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system MONAS har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing og det er grunnen til at hele produktet (Shell Tellus S2 V 32) er kategorisert som svart. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for begge typer eksponering. Det er foretatt kartlegging av området rundt brønnen både med sidesøkende sonar og med ROV. De to rundene med visuelle undersøkelser med ROV omfattet området rundt brønnlokasjonen og de 8 ankertraseene. Undersøkelsene avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa, og av bløtkorallen Paragorgia arborea som sammen med 8

9 andre arter kan danne naturtypen korallskogsbunn (Norsk rødliste for naturtyper) eller korallskog (som definert av OSPAR). Det er videre foretatt spredningsmodelleringer for utslipp av borekaks fra boringen. Naturmangfoldloven 8 stiller krav til kunnskapsgrunnlaget i beslutninger som berører det biologiske mangfoldet. Beslutninger skal baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, og effekten av påvirkninger, og kunnskapsgrunnlaget vil som regel være oppfylt dersom man tar i bruk eksisterende og allerede tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratet vurderer kravet om kunnskapsgrunnlaget som ivaretatt gjennom at operatøren har framlagt vurderinger basert på oppdatert, tilgjengelig kunnskap om naturressursene i området og har supplert dette med stedspesifikke undersøkelser så langt det er rimelig i slike saker. MONAS søker om utslipp av ca tonn borekaks, hvorav 1668 tonn til havbunnen fra boring av pilothull og topphullseksjoner 42" og 26", og 438 tonn til sjø fra riggen fra boring av 20" seksjonen. Borekaks fra øvrige seksjoner vil tas til land. På etterspørsel fra Miljødirektoratet har MONAS også sett på bruk av brine istedenfor vektmaterialet barytt for å minimere partikkelmengde som slippes ut og dermed spredningsområde, men mener dette vil være teknisk- og kostnadsmessig utfordrende på dette tidspunktet i planleggingen av operasjonen. Bruk av oljebasert borevæske i flere seksjoner for å minimisere utslipp av borekaks til sjø ble også forkastet på grunn av sikkerhetsmessige utfordringer med overføring av store mengder boreavfall til båt for ilandføring. I opprinnelig søknad av 8. januar 2014 beskrev MONAS sine vurderinger om miljøpåvirkning som følge av operasjonen basert på 7 forskjellige scenarier for håndtering av borekaksutslipp. I sin oppdaterte analyse brukte DNV GL som utgangspunkt spredningsmodelleringene gjennomført av DHI for tre av disse utslippsscenariene. DNV GLs analyse viser at veldig mange korallforekomster vil havne i de verste risikokategoriene ved utslipp fra den planlagte borelokasjonen for disse tre modellerte scenarier. Det er knyttet usikkerhet til spredningsmodelleringene gjennomført av DHI når det gjelder potensielle forskjeller mellom modellerte og reelle strømforhold på lokasjonen under boringen. Samtidig mener DNV GL at sedimenteringsavstandene modellert av DHI er overestimert i forhold til det erfaring fra tidligere gjennomført overvåking i lignende boringer tilsier. I to andre tilfeller vurderte DNV GL utslipp fra opprinnelig planlagt og alternativ borelokasjon, med utgangspunkt i sedimenteringstykkelser og -avstander som er beregnet i Norsk olje og gass sine retningslinjer for tiltak ved operasjoner i områder med sårbar bunnfauna. På den ene siden er dette en teoretisk øvelse som ikke tar høyde for reelle utslippsmengder og lokale forhold, men på den andre tar DNV GL det konservative valget å anta samme sedimenteringsrate fram til en vis avstand i alle retninger og dermed ta høyde for mulige endringer i havstrømretning under boringen. De mener derfor at resultatene gir et godt nok risikobilde for koraller i denne saken. Basert på anbefalingen til DNV GL besluttet MONAS å flytte borelokasjonen 160 meter nordvest for opprinnelig plassering. På denne måten vil avstanden til tidligere nærmest korallforekomst (korallskog C16) øke fra 114 meter til 257 meter. Den vil ifølge korallrisikoanalysen trolig få under 1 mm med sedimentering. Ved å flytte borelokasjonen vil nærmest korallforekomst nå ligge 219 meter sørvest for ny borelokasjon. Her ble det 9

10 funnet spredte forekomster av Paragorgia som ifølge DNV GL ikke utgjør en korallskog (5-10 individer). Disse vil ifølge korallrisikoanalysen kunne få 1-10 mm med sedimentering. I tillegg vil avstanden til noen av Lophelia-revene i kategori "excellent" minske til ca meter, noe som tilsvarer under 1 mm sedimentering ifølge analysen. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter på koraller, og etter Miljødirektoratets vurdering er det derfor viktig i størst mulig grad å unngå eksponering av koraller for borekaks og annet partikulært materiale. Resultater fra laboratoriestudier og overvåking kan tyde på at en eksponering i det omfang som beskrives her, ikke medfører skade. Det er imidlertid store mangler i kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder effekter på andre arter enn Lophelia pertusa og grenseverdier for eventuelle langtidseffekter på dødelighet og vekst, samt reproduksjon. Brønnen er lokalisert i et område hvor det over store arealer finnes koraller i større eller mindre omfang. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av at enkelte forekomster i et slikt område potensielt kan skades av en eksponering for borekaks. Det er i slike tilfeller at føre var-prinsippet bør legges til grunn, i henhold til naturmangfoldloven 9. Miljødirektoratet finner imidlertid å kunne gi tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt, også når føre-var-prinsippet legges til grunn. Vi mener at MONAS så langt det er rimelig har utført tiltak for å redusere risiko for skade på korallforekomstene i området. Beslutningen er videre basert på at de omsøkte utslippene kun vil påvirke et område som er av liten geografisk utstrekning, og at aktiviteten trolig ikke vil medføre vesentlig skade på naturmangfoldet og ikke vil være til hinder for å nå målene i naturmangfoldlovens 4 og 5. For å unngå skade på verdifull bunnfauna stiller Miljødirektoratet spesifikke vilkår til utslippsmengder av borekaks. Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Miljøovervåking MONAS beskriver i forslag til overvåkingsprogram datert 27. oktober 2014 hvilke tiltak som er planlagt for å verifisere spredningsmodelleringene som ble utført i forkant av boringen og undersøke eventuelle effekter på koraller som følge av borekaksutslipp. Miljøovervåkingen skal også etterprøve at ankerlegging utføres uten skade på koraller. Operatøren skal rapportere inn resultatene av overvåkningen samt gi sin vurdering av miljøpåvirkning fra aktiviteten. Frist for rapportering er så snart som mulig etter avsluttet aktivitet. 3.1 Ankerhåndtering Legging av ankere og ankerliner kan gi mekanisk skade på koraller. Miljødirektoratet er av den oppfatning at det fortrinnsvis bør benyttes borerigg med dynamisk posisjonering i områder med sårbar bunnfauna, dersom dette er mulig. Riggen MONAS har leid for å bore denne bruker brønnen vil ankres på stedet. MONAS opplyser at det er foretatt en best-fit ankringssanalyse for de åtte planlagte ankertraseene. Operatøren konkluderer med at ankrene vil kunne legges på plass i en avstand større enn 20 m fra identifiserte korallforekomster. For å sikre at oppankring vil skje uten skade på koraller, vil Miljødirektoratet ikke tillate avstander mindre enn 20 meter mellom ankre/ankerline og korallstrukturer. Der avstanden 10

11 er mellom 20 og 30 meter, stiller Miljødirektoratet krav om at MONAS skal gjennomføre risikoreduserende tiltak som ROV-assistert prelegging av anker, eller bruk av bøyer, eller fiberliner. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO X fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 30 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 120 dager. Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Operatør oppgir i søknad at bruk av dispergeringsmidler er vurdert som et alternativ eller supplement til mekanisk bekjempelse dersom det viser seg at store ansamlinger av sjøfugler er til stede, og dersom skremmetiltak ikke gir resultater. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I vurderingen av miljøskade må operatøren også ta hensyn til korallforekomstene i området. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av 11

12 dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Proactima har på vegne av MONAS gjennomført en helårlig miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Miljørisikoen ligger mellom 1-3 % av selskapets akseptkriterier for pattedyr og sjøfugl, både i åpent hav og kystnært. Høyest utslag er 10,5 % av selskapets akseptkriterier for kystlinjen for de minst sårbare strandhabitatene. Det forventes lite stranding av olje og således veldig lav miljørisiko for strandhabitat. Oljedriftsanalyser er gjennomført med Lavrans kondensat som referanse olje for tre sesonger (sommer, høst og vinter). Det er beregnet en vektet utblåsningsrate på 2530 Sm 3 /døgn, med vektet varighet på hhv 6 og 20 døgn for overflate- og sjøbunnsutblåsing. Maksimal varighet for en utblåsning er antatt å være 54 døgn. Lavrans har en kort levetid på overflaten grunnet høy grad av fordampning og naturlig nedblanding. Det kan være eksplosjonsfare nær utslippsstedet, spesielt ved lave vindstyrker. Under sommerforhold vil kondensatet forvitres helt i løpet av 60 timer, mens dette vil skje i løpet av 74 timer under vinterforhold med vindhastigheter under 2 m/s. På grunn av lav/ingen emulsjonsdannelse og meget lav viskositet vil kondensatet kunne danne en tynn film på overflaten under rolige værforhold (under 2 m/s vind). Da vil dispergeringsmiddel til dels kunne ha virkning. Konstant overvåking av oljefilmen vil ifølge operatøren være det meste effektive tiltaket, slik at bekjempelse kan dirigeres der filmen er tykkest. MONAS legger opp til en beredskapsløsning med 1 NOFO-system med tilgang til dispergeringsmiddel. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 12

13 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Mihaela Ersvik overingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Kystverket Norges Fiskarlag 13