Boring av letebrønn 6406/2-8 Imsa, PL589

Transkript

1 Wintershall Norge AS Laberget STAVANGER Oslo, Deres ref.: IM00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11179 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 6406/2-8 Imsa, PL589 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Wintershall Norge AS om boring av letebrønn 6406/2-8 Imsa og fattet vedtak om tillatelse. Det er funnet forekomster av koraller i området for den planlagte boringen. Miljødirektoratet har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men finner det sannsynlig at eventuell påvirkning på habitatnivå vil være begrenset. Imidlertid stiller vi vilkår om at Wintershall skal gjennomføre miljøovervåking for å vurdere omfang av borekakseksponering og sjekke tilstanden til utvalgte korallforekomster etter boringen, samt etterprøve at ankerlegging utføres uten skade på koraller. I tillegg til krav om overvåking omfatter vedtaket forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Wintershall Norge AS (Wintershall) datert 20. desember 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til korallrisikoanalyse datert 8. januar 2014 utført av DNV GL på vegne av Wintershall, og til ytterligere informasjon oversendt i epost av 20. februar Vi viser videre til epost av 18. mars 2014 med oppdaterte omsøkte kjemikaliemengder, epost av 14. april 2014 med oppdaterte omsøkte utslipp til luft i, og til ytterligere informasjon om boringen inkludert forslag til miljøovervåkningsprogram mottatt 27. oktober Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Generelt Wintershall søker om tillatelse til boring av letebrønn 6406/2-8 Imsa, i lisens PL589. Brønnen er lokalisert på Haltenbanken i den sørlige delen av Norskehavet, ca. 27 km sør for Kristin plattformen. Kortest avstand til land i drivretning 138 km (Sula i Frøya kommune). Vanndypet på lokaliteten er 262 m. Brønnen antas å ha høyt trykk og høy temperatur (HTHP), og er planlagt boret med den delvis nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic. Opprinnelig forventet oppstart av boringen var mai Boringen ble skyvet fram i tid og forventes nå å starte tidligst i desember Varigheten på operasjonene er beregnet til 106 døgn ved tørr brønn og til 196 døgn ved funn og brønntesting. Wintershall ønsker å bruke sjøvann og viskøse bentonittpiller for å bore 36" seksjonen, vannbasert borevæske for å bore 26" seksjonen og pilothullet 12 ¼", og oljebasert borevæske i de øvrige seksjonene. Imsa er en HTHP brønn, der risikoen for grunn gass er til stede. Wintershall har derfor besluttet å bruke vannbasert borevæske i 26" seksjonen istedenfor sjøvann og viskøse bentonittpiller som er det vanlige i lignende brønner, fordi vektet borevæske vil gi større brønnkontroll dersom man skulle treffe på grunn gass. Søknaden omfatter utslipp av kjemikalier i grønn, gul og rød kategori, samt utslipp av oljeholdig vann, borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og sement. Søknaden omfatter også utslipp til luft fra kraftgenerering og eventuell produksjonstesting. Kartlegging En kartlegging av området rundt brønnen med sidesøkende sonar og multistråle-ekkolodd ble gjennomført i Resultatene ble brukt som utgangspunkt for den visuelle 2

3 undersøkelsen av havbunnen med ROV foretatt i 2013 av Calesurvey. Denne omfattet området rundt brønnlokasjonen, de 8 ankertraseene samt en alternativ utslippslokasjon der man potensielt kunne slippe ut kaks og borevæske ved hjelp av en Cuttings Transport System (CTS). Undersøkelsene avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa, bløtkorallen Paragorgia arborea og spredte forekomster av svamp og sjøfjær i området. Wintershall informerer om at i alt 18 korallforekomster ble identifisert i nærområdet til leteboringen og verdivurdert i tråd med retningslinjene fra Norsk olje og gass. Kun 15 lokaliteter ble undersøkt visuelt. De resterende tre ble konservativt betraktet som Lophelia i kategori "excellent". 11 forekomster besto av både Lophelia-rev og korallskog, hvorav seks ble vurdert å være i kategori "excellent". I tillegg ble det identifisert fire områder med korallskog som videre ble plassert i kategori "poor" (under 5 individer) og "fair" (mellom 5 og 10 individer). Korallskog defineres av OSPAR som ansamlinger av koraller av ulike arter som utgjør et areal større enn 25 m 2. Plassering av korallforekomster i de forskjellige kategoriene er basert på areal og dekningsgrad av levende Lophelia, samt tetthet i korallskogsområder (antall individer innenfor 25 m 2 ). Med valgt lokalisering av brønnen er avstand til nærmeste Lophelia-rev (i kategori "poor") oppgitt til 322 m, i retning nord-vest for brønnen. Samme område er imidlertid definert som korallskog i kategori "excellent". Den nærmeste observerte korallforekomsten, en enkeltstående bløtkorall, befinner seg 116 m fra planlagt brønnlokasjon. Det er ellers ikke identifisert andre korallforekomster nærmere enn 322 meter. Det ble også observert spredte forekomster svamp og sjøfjær i forbindelse med havbunnsundersøkelsen, men disse ble ifølge operatøren ikke tatt med videre i risikovurderingene fordi de ikke danner spesielt bevaringsverdige habitater. Dessuten ble det ikke identifisert arter som er truet eller som står på Rødlisten. Håndtering av borekaks DNV har på vegne av Wintershall gjennomført en korallrisikoanalyse som inkluderer beregning av spredning og miljørisiko i forbindelse med utslipp av borekaks fra boreoperasjonene. Risiko for skade er vurdert basert på 5 forskjellige scenarier for utslipp av kaks fra 26" seksjonen og 12 ¼" pilothullet (fellestrekket er at utslipp fra 36" seksjonen vil skje på havbunnen): 1. bruk av RMR og utslipp fra riggen 2. transport av kaks med CTS og utslipp 900 m nord for borelokasjonen 3. utslipp kun ved brønnlokasjonen (ingen CTS eller RMR) 4. bruk av brine istedenfor høyviskose piller og vannbasert borevæske for å redusere utslipp av partikler og utslipp ved brønnlokasjonen 5. transport av kaks med CTS og utslipp 300 sør for borelokasjonen Resultatene viser at det er kun små forskjeller i risikobildet for de fem utslippsscenarier, og at alle identifiserte korallforekomster uansett havner i laveste risikokategori. DNV mener derfor at andre hensyn vil kunne ligge til grunn for det endelige valget. Bruk av CTS for eksempel vil kunne medføre økt risiko for mekanisk skade ved utlegging og opptak av utstyr og ved potensiell sprekk i slangen. DNV konkluderer at alternativene 1, 3 og 4 er å foretrekke. Wintershall mener at den beste løsningen er bruk av RMR for å ta opp borekaks fra 26" seksjonen og 12 ¼" pilothullet for så å slippe det ut fra riggen. I tillegg vil utslipp fra 36" seksjonen skje på havbunnen. Dette er vurdert hovedsakelig på teknisk bakgrunn, men 3

4 også basert på vurderinger av den totale miljøeffekten ved de fem aktuelle scenariene, samt kostnader og operasjonelle utfordringer. Wintershall søker derfor om tillatelse til å slippe ut 1244 tonn borekaks både på havbunnen og fra riggen. Miljørisiko og beredskap Det er utført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. Miljørisikoanalysen viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til sjøfugl. Maksimalt utslag er i skadekategori "moderat", i åpent hav, med 8 % av akseptkriteriet for alke i Norskehavet. Kystnært er høyeste utslag var i overkant av 4,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "alvorlig" for lunde. Vektet rate for overflateutslipp er 2638 Sm 3 /døgn, mens for sjøbunnsutslipp er den 2561 Sm 3 /døgn. Korteste drivtid til land er 12 døgn (100- prosentil). I følge operatøren vil beredskapsbehovet i åpent hav bli ivaretatt av ett til to NOFO systemer, mens i kyst- og strandsone er det lagt opp til totalt 8 systemer. I epost av 8. oktober 2014 opplyser Wintershall at det ble gjennomført oljedriftsberegninger for hele året i den opprinnelige miljørisiko- og beredskapsanalysen. Disse ble brukt som grunnlag da miljørisiko og beredskapsbehov ble vurdert for perioden januarfebruar i tillegg til den opprinnelige analyseperioden (mars-desember). Resultatene viser at miljørisikoen er lavere i januar-februar sammenlignet med perioden mars-desember. Resultatene tilsier ikke behov for å endre beredskapen som er lagt til grunn i Wintershalls opprinnelige søknad. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om leteboring ble sendt på høring med høringsfrist 13. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Miljødirektoratet har mottatt tre høringsinnspill i forbindelse med Wintershalls søknad, og disse er oppsummert nedenfor. Kystverket (24. januar 2014) Kystverket viser til at Wintershall planlegger å detektere mulige utslipp ved hjelp av oljedetekterende radar, håndholdt IR og visuelle observasjoner, som en del av beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket anmoder om at en jevnlig oppdatering av satellittbilder også inngår i deteksjons- og kartleggingsarbeidet og legger til at satellittovervåking kan koordineres i samarbeid med NOFO. Kystverket oppfordrer at Wintershall gjør sin beredskapsplan mot akutt forurensning kjent for alle berørte parter før leteboringen iverksettes. I følge Wintershalls søknad vil konsekvensreduserende tiltak for sjøfugl og sårbare kystområder prioriteres. Kystverket forventer at de risikoforebyggende tiltakene som besluttes er tilpasset miljørisikoen, og at gjennomføring av miljøundersøkelser i forkant, parallelt med og i etterkant av boring vil inngå som en del av slike risikoforebyggende tiltak. 4

5 Norges Fiskarlag (29. januar 2014) Norges Fiskarlag viser til at det fortsatt er få studier som har sett på konsekvenser av nedslamming av koraller over tid, men at noen resultater imidlertid foreligger. Disse viser at det oppstår en stressreaksjon, men det er ikke avdekket om dette medfører langtidsskade på korallforekomstene. Norges Fiskarlag understrekker viktigheten av å se på den samlede belastningen på koraller fra alle aktiviteter i området for å kunne si noe om mulige negative påvirkninger. Norges Fiskarlag oppfordrer Miljødirektoratet til å stille klare krav om at den omsøkte aktiviteten ikke skal påvirke området negativt, ved å legge føre-var prinsippet til grunn i sine vurderinger. Fiskeridirektoratet (5. februar 2014) Fiskeridirektoratet skriver i sin uttalelse at det forventes å være sporadisk fiskeriaktivitet med trål og line i området der Imsa er planlagt boret. Med tanke på at det er identifisert koraller og svamp på havbunnen, er Fiskeridirektoratet positive til at det skal gjennomføres et overvåkningsprogram for å verifisere at utslipp av borekaks og borevæske ikke gir negative effekter på koraller ved boreoperasjonen på Imsa. Når det gjelder merknader vedrørende biologiske ressurser, antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet (HI) (12. februar 2014) I forbindelse med tilstedeværelse av korallforekomster rundt borelokasjonen til letebrønn Imsa, forventer HI at det stilles krav til at Wintershall gjennomfører miljøovervåking for å verifisere at plassering av ankerlinjer og utslipp av borekaks og borevæske ikke gir negative effekter på koraller og svamper ved boringen på Imsa. Videre gir HI uttrykk til sine forventinger om at Miljødirektoratet, som har mer detaljert informasjon i HOCNF-datablad, gjør en grundig vurdering av omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier. Dessuten ber HI at Miljødirektoratet vurderer krav til operatør om substitusjon av kjemikalier i rød kategori. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Som svar til Kystverkets uttalelse, mener Wintershall at satellittovervåking ikke er en kostnadseffektiv overvåkingsteknologi for den omsøkte aktiviteten. Etter Wintershalls syn egner satellittovervåking seg for å overvåke felt i produksjon, spesielt felt med havbunninfrastruktur som ofte er plassert et stykke unna hovedplattformen. Slike felt kan potensielt ha utslipp som man vanskelig oppdager fra hovedplattformen. Fordi satellittovervåking kun gir en oversikt over en kort periode hvert døgn, vurderer Wintershall det som høyst usannsynlig at satellittovervåking ved boring av Imsa ville varslet om et utslipp før de andre metodene som er planlagt brukt (oljedetekterende radar, håndholdt IR og visuelle observasjoner). Wintershall har ellers ikke noen kommentarer til høringsinnspillene, og tar dem til etterretning. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. 5

6 Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Wintershall har gjennomført kartlegging av området rundt brønnen med sidesøkende sonar og multistråleekkolodd samt en visuell undersøkelse av havbunnen med ROV. Denne omfattet området rundt brønnlokasjonen, de 8 ankertraseene samt en alternativ utslippslokasjon. Potensielle korall- og svampforekomster i området ble identifisert og deres tilstand vurdert i korallrisikoanalysen gjennomført av DNV GL. Miljødirektoratet anser derfor kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldlovens 8 som oppfylt. Vurderingene våre er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 6

7 Brønnen Imsa vil bores på Haltenbanken, et område av Norskehavet hvor kaldtvannskoraller er relativt utbredt. Operatøren har foretatt omfattende kartlegging av havbunnen i området og har avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa, bløtkorallen Paragorgia arborea og spredte forekomster av svamp og sjøfjær. 18 korallforekomster ble identifisert i nærområdet til leteboringen og vurdert med hensyn på risiko for skade som følge av borekaksutslipp. Kun 15 lokaliteter ble undersøkt visuelt. Både Lophelia og Paragorgia ble registrert på 11 lokaliteter, mens fire kun ble definert som korallskoger i kategori "Poor" (under 5 bløtkorallindivider) og "Fair" (mellom 5 og 10 bløtkorallindivider). Den nærmeste observerte korallforekomsten, en enkeltstående bløtkorall, befinner seg 116 m fra planlagt brønnlokasjon. Miljørisiko ved den planlagte aktiviteten er i hovedsak knyttet til skade på bunnfauna ved ankerlegging og utslipp av kaks og borekjemikalier. Dette er nærmere vurdert under kapittel Ved akutte utslipp av olje er det høyest risiko for skade på sjøfugl Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Operatøren har søkt om bruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i rød, gul og grønn kategori. I tillegg har boreriggen hydraulikkvæsker i lukkede system. Disse hydraulikkvæskene inneholder kjemikalier med stoff i svart kategori og reguleres særskilt, jf eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Wintershall søker om bruk av rødt stoff i to kjemikalier. Transocean Arctic benytter Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. En liten fraksjon av forbruket som ligger på 26 kg er beregnet å gå til utslipp (4 kg). Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er lite vannløselig, og vil derfor ifølge operatøren ikke medføre giftige 7

8 konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Fraksjonene som følger borekakset vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på bunnlevende organismer i området. Operatør opplyser at et gult alternativ er testet subsea på andre innretninger med gode resultater, men at det ennå ikke er testet på Transocean Arctic. I tillegg planlegger Wintershall å bruke Jet-Lube Kopr Kote på gjengene til borestrengen i 8 ½" seksjonen. Produktet inneholder 78,4 % stoff i rød kategori. Begrunnelsen for kjemikalievalget ligger i at denne er en krevende HTHP seksjon og at kjemikaliet ikke vil bli sluppet ut til sjø. Wintershall søker om totalt forbruk og utslipp av henholdsvis 500 kg og 4 kg stoff i rød kategori. Utslippene er begrenset og Miljødirektoratets vurdering er at de eventuelle forurensningsmessige ulempene tiltaket vil medføre vil være små. For reservoarseksjonen er det ikke funnet alternativt gjengefett med bedre miljøegenskaper og som fyller de nødvendige kravene for å bore en HTHP seksjon. Wintershall opplyser i epost av 27. oktober 2014 at arbeid med å kvalifisere et alternativt gjengefett på stigerør (Jet Lube Alco EP 73 plus) på riggen er igangsatt men enda ikke ferdigstilt. Vi finner derfor å kunne gi tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Miljødirektoratet forventer at gjengfett i gul kategori for stigerør snarest mulig blir tatt i bruk på Transocean Arctic og at Wintershall er en pådriver for at dette blir gjort. Tillatelse til bruk og utslipp av gjengfett i rød kategori for stigerør kan ikke påregnes for fremtidige boringer fra denne riggen. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 47,4 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Wintershall planlegger å bruke oljebasert borevæske ved boring av seksjonene 17 ½", 12 ¼" og 8 ½". Viktige brønnforhold som er lagt til grunn for valg av oljebasert borevæske er: 17 ½"-seksjonen er veldig lang og vil bli boret gjennom formasjoner som er ustabile, med høyt trykk og mange forkastninger. Oljebasert borevæske er vurdert 8

9 til å være den beste løsningen for å bedre hullrensing og for å sikre hullstabilitet ved å redusere trykket mot formasjonen. Unngå at borestrengen setter seg fast på grunn av at borehullet kollapser og tetter seg (betydelig økonomisk nedside). Stabil oljebasert boreslam er nødvendig ved boring i formasjoner med høy temperatur (12 ¼" seksjonen) og høyt trykk (8 ½" seksjonen), særlig ved lang eksponeringstid og lav borehastighet. Det er viktig at borevæsken ikke forringes når den er statisk i de nedre formasjonene for å unngå brønnkontrollproblemer. Borekaks fra seksjonene boret med oljebasert borevæske planlegges fraktet til land for behandling/destruksjon. Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske er gitt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system Wintershall har søkt om bruk av 20,2 tonn kjemikalier i lukkede system, hvorav 11,4 tonn stoff i svart kategori, og 900 kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for begge typer eksponering. Det er foretatt kartlegging av området rundt brønnen både med sidesøkende sonar og multistråle-ekkolodd og med ROV. Den visuelle undersøkelsen med ROV omfattet området rundt brønnlokasjonen, de 8 ankertraseene samt en alternativ utslippslokasjon der man potensielt kunne slippe ut kaks og borevæske ved hjelp av et Cuttings Transport System (CTS). Undersøkelsene avdekket tilstedeværelse av steinkorallen Lophelia pertusa, og av andre arter som utgjør naturtypen korallskogsbunn. 9

10 Naturmangfoldloven 8 stiller krav til kunnskapsgrunnlaget i beslutninger som berører det biologiske mangfoldet. Beslutninger skal baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, og effekten av påvirkninger, og kunnskapsgrunnlaget vil som regel være oppfylt dersom man tar i bruk eksisterende og allerede tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratet vurderer kravet om kunnskapsgrunnlag som ivaretatt gjennom at operatøren har framlagt vurderinger basert på oppdatert, tilgjengelig kunnskap om naturressursene i området og har supplert dette med stedspesifikke undersøkelser så langt det er rimelig i slike saker. Wintershall har gjort en vurdering av miljørisiko for utslippene av borekaks, ved å se på fem utslippsløsninger. Spredningsberegningene viser at det er kun små forskjeller i risikobildet for de fem utslippsscenarier når det gjelder sedimentering. Resultatene indikerer at de fleste identifiserte korallstrukturene vil eksponeres for under 1 mm sedimentert borekaks, og for partikler i vannmassene. Kun to områder definert som korallskog i kategori "Poor" vil kunne få 1-3 mm eller 3-10 mm med sedimentering, avhengig av valgt utslippsløsning. Bruk av CTS ble forkastet av operatøren som alternativ da dette vil være den dyreste og den teknisk mest krevende løsningen, samtidig som det ifølge operatøren ikke vil være noen miljømessig gevinst. Bruk av brine ble heller ikke foretrukket grunnet operasjonelle begrensninger ved boring av Imsa. Spredningsmodelleringen viser at lavest spredning av borekaks vil oppnås med utslipp ved brønnlokasjonen. Dette fordi væsken som slippes ut har lav hastighet når den kommer ut av brønnhodet og den sedimenterer raskt rundt brønnlokasjonen. Utslipp fra rigg med RMR viser en noe større spredning fordi utslippet vil foregå ved overflaten og vil transporteres over et større område. Til tross for dette mener Wintershall at alternativ 1 er den beste løsningen fordi bruk av RMR vil muliggjøre gjenvinning av borevæske, hvilket vil minimere utslippene. Ved omsøkt utslippsløsning for denne brønnen tilsier spredningsberegningene at et område definert som korallskog i kategori "poor" vil kunne få 3-10 mm sedimentering. Til sammenligning vil samme forekomst få mellom 1-3 mm ved utslipp kun på havbunnen. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til modellens inngangsdata (bl.a. strømforholdene i området), noe som gjør at det er vanskelig å si med sikkerhet at den ene løsningen er bedre enn den andre kun basert på disse resultatene. Ved begge alternativene vil alle de andre identifiserte korallforekomstene i området få under 1 mm sedimentering. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter på koraller, og etter Miljødirektoratets vurdering er det derfor viktig i størst mulig grad å unngå eksponering av koraller for borekaks og annet partikulært materiale. Det er også stor usikkerhet knyttet til verdien av de ulike forekomstene og til tolkningen av det som regnes som et viktig habitat. Brønnen er lokalisert i et område hvor det over store arealer finnes koraller i større eller mindre omfang. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av at enkelte forekomster i et slikt område potensielt kan skades av en eksponering for borekaks. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn, men finner å kunne gi tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Beslutningen er basert på at kun få enkeltindivider av Paragorgia vil kunne utsettes for større mengder borekaks, men dette vil trolig ikke få betydning for artenes utbredelse eller økologiske funksjon. Vi anser derfor at oppnåelse av målene i naturmangfoldlovens 4 og 5 ikke vil påvirkes av aktiviteten. Videre vil sannsynligheten for betydelig skade på de fleste andre forekomstene innenfor influensområdet trolig være liten. 10

11 Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Miljøovervåking Wintershall beskriver i forslag til overvåkingsprogram datert 21. oktober 2014 hvilke tiltak som er planlagt for å vurdere omfang av borekakseksponering og sjekke tilstanden til utvalgte korallforekomster etter boringen, samt etterprøve at ankerlegging utføres uten skade på koraller. Operatøren skal rapportere inn resultatene av overvåkningen samt gi sin vurdering av miljøpåvirkning fra aktiviteten. Frist for rapportering er så snart som mulig etter avsluttet aktivitet. 3.2 Ankerhåndtering Miljødirektoratet er av den oppfatning at det fortrinnsvis bør benyttes borerigg med dynamisk posisjonering i områder med sårbar bunnfauna. Med dette vil risiko for skade på bunnfauna grunnet berøring av ankre og ankerkjettinger unngås. Det framgår av samtykkesøknaden at letebrønnen Imsa bores som en del av borekampanjen til et konsortium av operatører som samarbeider om riggen Transocean Arctic. Miljødirektoratet er innforstått med at på det på nåværende tidspunkt vil være store kostnader forbundet med å bytte rigg, og at det i tillegg kan være tekniske begrensninger til bruk av DP-rigg, men vi vil likevel påpeke at miljøvurderinger også må ligge til grunn ved valg av rigg. Wintershall opplyser at alle de åtte planlagte ankertraseene er kartlagt, og at det er foretatt en best-fit ankringssanalyse. Operatøren konkluderer med at ankrene vil kunne legges på plass i en avstand større enn 30 m fra identifiserte korallforekomster. Videre planlegger operatøren å ta i bruk en ROV under ankeroperasjonene dersom ankerlegging/- opptak ikke går som planlagt. Miljødirektoratet stiller krav om at oppankring skal skje uten skade på koraller, og at dette dokumenteres gjennom den pålagte miljøovervåkingen. 3.3 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO X fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen og brønntesting. Dieselforbruket er beregnet til ca. 25 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 196 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. to brønntester) Brønntest (brenning av naturgass og kondensat) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx , Det er søkt om utslipp fra to brønntester, fordi det er forskjellige formasjoner som skal testes. Til det formålet vil det bli benyttet brennerbom av typen Sea Emerald Burner, som ifølge operatøren har høy effektivitet og god forbrenning. Et av to tilgjengelige brennerhoder tilgjengelige på riggen vil bli brukt basert på værforhold og med mål om å få 11

12 en god og sikker forbrenning av hydrokarboner (naturgass og kondensat). Hensikten med brønntestene er å få et bilde av reservoarets permeabilitet, utstrekning og levedyktighet, samt skaffe representative væskeprøver. Hvorvidt testene vil bli gjennomført kommer an på reservoaregenskaper og eventuell tilstedeværelse av hydrokarbon. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatør får mest mulig relevant informasjon fra boringen og tillater derfor aktiviteten. Vi vil understrekke likevel at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på klima og helse. Vi stiller derfor krav om at operatøren minimerer utslippene fra eventuell brønntesting både til luft og sjø. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Operatør oppgir i søknad at Lavrans oljen er angitt å ha redusert til lav/dårlig potensial for bruk av dispergeringsmidler. Operatøren anser mekanisk oppsamling som primær strategi, men kjemisk dispergering kan inngå som et alternativ eller supplement til bekjempelse dersom oljen ved test viser seg å være dispergerbar, og vil ved anvendelse redusere potensiell miljøskade på ressurser på havoverflaten og i strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I vurderingen av miljøskade må operatøren også ta hensyn til korallforekomstene. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra 12

13 beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Akvaplan-niva har på vegne av Wintershall gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse. Miljørisikoanalysen dekker perioden mars-desember konkluderer at en utblåsing fra Imsa vil ha største konsekvenser for sjøfugl i åpent hav, særlig i hekkeperioden apriljuli og delvis i høstperioden august-oktober. Høyeste utslag er for alke i Norskehavet med 19 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat i august, og med utslag i kategori Betydelig på 1,5 %. Kystnært hekker mange arter i området, men miljørisiko er lavere fordi oljen har relativt kort levetid på sjøen og mindre olje når kysten. Det forventes lite stranding av olje og således liten miljørisiko for strandhabitat, samt små eller ingen effekter på pattedyr og fisk. Oljedriftsanalyser med full rate- og varighetsmatriser er gjennomført med Lavrans kondensat som referanse olje. Oljedriftssimuleringen er gjennomført for hele året. Det er beregnet utblåsningsrate og- varighet hhv 2638 Sm 3 /døgn og 13 døgn for overflateutblåsing og 2561 Sm 3 /døgn og 19 døgn for sjøbunnsutblåsing. Lavrans har en kort levetid på overflaten ved lave vindstyrker og sommerforhold. Det kan være eksplosjonsfare nær utslippsstedet, spesielt ved lave vindstyrker og lave temperaturer. På grunn av lav/ingen emulsjonsdannelse og meget lav viskositet forventes at oljen vil forekomme som tynn film på overflaten. Mekanisk opptak anses likevel som primær bekjempelsesstrategi ved emulsjonsdannelse som gir høy nok viskositet til effektivt opptak. Det er derfor viktig å operere opptakssystemene for maksimal oppbygging av oljelaget nær opptakeren. Det er også viktig med tilfredsstillende overvåking av oljefilmen slik at opptaket kan dirigeres der filmen er tykkest. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 13

14 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Mihaela Ersvik overingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår 14

15 Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Boks Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 Trondheim Kystverkets hovedkontor Postboks Ålesund 15