Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA Endelig versjon Rev Nr. Dato Beskrivelse Ansvarlig for dette dokumentet er: Johan Bodsberg, HSEQ Manager Norway This document and its contents are the sole property of EON E&P. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of EON E&P. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team. Template no: MC-CP-GENR-ADMN-ER-A-KT-0001 Rev 2

2

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Forkortelser 3 2 GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon av 6507/5-7 Terne Havbunnsundersøkelse Anker og ankerhåndtering 6 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Beskrivelse av boreoperasjonen Bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett Kjemikalier i lukket system Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 16 4 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering 17 5 AVFALLSHÅNDTERING 18 6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 19 7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Miljørisiko - og beredskapsanalyse Forutsetninger og akseptkriterier Inngangsdata for analysen Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering Naturressurser og sårbarhet Miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning 29 8 MILJØFORBEDRENDE TILTAK 31 9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER SUBSITUSJONSPLAN 42

4

5 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til norsk lovverk søker E. ON E&P Norge AS, heretter kalt EPN, om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven ved boring av letebrønn 6507/5-7 Terne i lisens PL558 i Norskehavet. Utvinningstillatelse PL558 ble tildelt EPN 19. februar 2010 som del av TFO 2009 runden. Det foreligger ingen begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden. Dokumentet er utarbeidet i henhold til Forurensningsloven, Forurensingsforskriften, Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for petroleumsvirksomheten til havs (ref. /1/). Terne-prospektet er lokalisert i Norskehavet, på Haltenbanken. Primærmålet er Garn formasjonen, som er prognosert på 1341 m TVD/MD. Sekundærmål er Ile, Tilje og Åre formasjonene. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Heidrun Eksport Blend. 6507/5-7 Terne vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin av typen "Aker H-3 enhanced" som driftes av Dolphin Drilling AS (figur 1.1). Riggen er bygget i 1977, oppgradert i 1998/1999, og er klassifisert i DNV-kategori 1A1. Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Side 1 av 42

6 Boretid er beregnet til 29 dager ved tørr brønn og 35 dager dersom brønnen viser seg å være hydrokarbonførende. Om det ikke genereres tilstrekkelig reservoarinformasjon kan det bli aktuelt å bore et sidesteg. Boretid av sidesteg er beregnet til 10 dager. Totalt antall dager for boring av hovedløp og sidesteg er estimert til 45 dager (dette inkluderer tid for venting på vær). Planlagt oppstart mars/april Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø. Dette omfatter borevæske, sement, samt riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system. Utslipp til luft. Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallshåndtering. Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Borgland Dolphin. Miljøforbedrende tiltak. Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Borgland Dolphin. Kontroll, måling og rapportering. Dette omfatter rutiner og verktøy for oppfølging og rapportering av forbruk og utslipp. Boreoperasjon 6507/5-7 Terne er planlagt boret til 1600 m TVD/MD. Dersom det blir påvist hydrokarboner kan det bli akuelt å bore et sidesteg til 1690 m TVD/1853 m MD. Alle dyp er relatatert til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Dypene inkluderer derfor havdyp på 404 m og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 31 m. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier Det vil kun bli benyttet vannbasert borevæske og totalt mengde generert borekaks er beregnet til 499 tonn. Utboret kaks fra alle seksjoner vil gå til sjø. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Søknaden omfatter utslipp av total 127,4 tonn gule kjemikalier og 1420,3 tonn grønne/plonor kjemikalier. Gul andel utgjør 8,2 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for fremgår av kapittel 3, tabell 3.1. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i vedlegg Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Gardline GeoSurvey Ltd i perioden august Et område på 5 x 5 km ble undersøkt. Koraller innenfor 1000 m fra borelokasjonen vil være i den laveste kategorien for sedimentering. Det forventes derfor at utslipp fra 6507/5-7 Terne er under grensen for å forårsake en negativ konsekvens for korallene. En analyse for å finne optimal plassering av ankerliner viser at ingen av de nye ankerplasseringene vil skade korallene i området. Detaljert beskrivelse i kapittel 2.2. og 2.3. Miljørisiko og beredskapsanalyse En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført for 6507/5-7 Terne. Høyeste strandingssannsynlighet ved oljeutblåsning er i området rundt Helgeland, med korteste drivtid til land på 12 døgn. Korteste responstid er satt til 6 timer (grunnet eksplosjonsfare) og første system hentes fra NOFO's områdeberedskap på Haltenbanken. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten uavhengig av sesong er for sjøfugl på åpent hav og kystnært, med inntil 19,7 % av operatørens akseptkriterier i skadekategori Alvorlig og Betydelig. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/5-7 Terne ligger for alle VØK-kategorier (Verdsatte Økosystem Komponenter) innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for alle sesongene. Det er gitt en oppsummering av analysene i kapittel 7. EPN vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Terne til å være akseptabel. Side 2 av 42

7 1.1 Forkortelser I denne søknaden er følgende forkortelser brukt: ALARP BAT BOP DFU DNV EE-avfall EPN HMS HOCNF KHMS MD NOFO NORSOK OSCAR PL PLONOR RKB ROV TD TFO THC TVD VØK As low As Responsibly Practicle Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Definerte fare- og ulykkessituasjoner Det Norske Veritas Elektrisk og elektronisk E.ON E&P Norge AS Helse, miljø og sikkerhet Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data fra økotoksikologisk testing) Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet Measured Depth Norsk oljevernforening for operatørselskap Norsk sokkels konkurranseposisjon Program for oljedriftsberegninger Produksjonslisens Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Hydrocarbon Concentration Total Vertical Depth Verdsatte Økosystem Komponenter Side 3 av 42

8 2 GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktiviteten Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. EPN har sammen med 3 andre operatører og riggen Borgland Dolphin dannet et konsortium for leteboring på norsk sokkel. Sammen utarbeider de et felles HMS-program for 2014/2015. Dette dokumentet er under utarbeidelse, men EPN og konsortiet sier følgende om sine visjoner og HMSmål: Overordnet visjon for konsortiet er: Ingen skader på menneske, miljø og materiell. Gjennom denne visjonen skal følgende oppnås: Å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger. Å gjøre risikostyring en prioritet ved å kontrollere (identifisere, vurdere og håndtere) KHMS risikoen i alle faser fra planlegging til gjennomføring av aktivitetene, dette inkluderer også fokus på risiko for storulykker. Å få alle som arbeider for konsortiet til å vise at KHMS prioriteres gjennom måten virksomheten drives på. Å bygge på Borgland Dolphin sitt HMS-program for å kunne koordinere innsatsen innenfor konsortiet og fremme standardisering/kontinuitet. Å prioritere forebyggende tiltak før konsekvensreduserende tiltak. Å prioritere proaktive KHMS-indikatorer før reaktive indikatorer. Å arbeide med alle involverte parter (on- og offshore) for å fremme forventning om ansvarlig forvaltning og KHMS-engasjement på alle nivåer. Samsvar mellom alle relevante KHMS-krav, bransjens beste praksis og justering av arbeidsrutiner. Åpenhet og erfaringsutveksling. EPN har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og å minimere effekten den har på miljøet. EPN vil være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. 2.1 Geografisk lokasjon av 6507/5-7 Terne Geografisk lokasjon 6507/5-7 Terne er lokalisert i den sørlige delen av Norskehavet, på Haltenbanken. Brønnen er lokalisert 18 km sørøst for Skarv-feltet og 27 km nordvest for Heidrun-installasjonen. Nærmeste fastland er Kalvøya (i Vikna kommune, Nord-Trøndelag), ca. 160 km fra Terne. Plassering av Terne er vist i figur 2.1, og brønnen har følgende koordinater (spud-lokasjon): Nord: 65 32' " (ED50-UTM32, Y: m) Øst: 07 34' " (ED50-UTM32, X: m) Side 4 av 42

9 Figur 2.1 Plassering av 6507/5-7 Terne i Norskehavet Vanndypet på lokasjonen er ca. 404 m, og planlagt oppstart av boreaktivitet er mars/april EPN er operatør av PL 558 med 30 % eierandel, PGNiG 30 %, Det norske 20 % og Petoro 20 %. Supplyfartøy og logistikk Et dedikert supplyfartøy og et dedikert beredskaps-/standbyfartøy vil være tilgjengelig under operasjonsperioden. Fartøyene vil være i henhold til de krav som det er forpliktet til gjennom samtykket og nasjonalt-/internasjonalt regelverk. EPN har basekontrakt med NorSea Group AS og Vestbase utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikopterflyging til Terne vil bli fra Kristiansund lufthavn. 2.2 Havbunnsundersøkelse Det er utført en borestedsundersøkelse av Gardline Environmental Ltd (ref. /2/ og /3/) i perioden august Et område på 5 x 5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar og undervannskamera (ROV). Fysiske forhold 6507/5-7 Terne er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) i et området som er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken. En detaljert beskrivelse er gitt i kap. 7. Side 5 av 42

10 Havdypet på lokasjonen er 404 m (+/- 2 m), varierende fra 334 m til 427 m over det kartlagte området. Havbunnen på borelokasjonen er generelt flat, med en svak helning på mindre enn 1 mot sørøst. Sjøbunnen består av et 2 m tykt lag av myk sandholdig leire som går over til fast singel- og sandholdig leire med økende dybde. Spredte steinblokker opptil 2,5 m høye ble funnet over hele området men ingen i nær omkrets til brønnlokasjonen. Biologiske forhold Der hvor havdypet var grunnere var det flere skuremerker fra isbreer på sjøbunnen. Her var det også flest observasjoner av mulige kaldtvannskoraller i området. Noen få arter listet på Norsk rødliste ble observert, men tettheten var lav over hele undersøkelsesområdet. Det ble heller ikke observert tette ansamlinger av svamper, bare spredte eksemplarer (ref. /2/). Kapittel 7 gir en mer utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressursene i og på havet rundt borelokasjonen. En oppfølgende miljøkartlegging for å studere mulige korallrev i området ble utført i mai ROV ble benyttet for å kartlegge de biologiske ressursene på havbunnen i området ytterligere (ref. /4/). Forekomst av mulige koraller nær borelokasjonen og langs ankerkorridorene ble nærmere undersøkt. Det ble ikke funnet levende korallrev, men det ble identifisert døde korallrev 1750 m og 2000 m nordøst for lokasjonen. Tilstedeværelse av mindre korallstukturer (dominert av Paragoriga arborea) ble også indentifisert. Nærmeste observasjon er over 250 m fra borelokasjonen. Kaldtvannskoraller (Lophelia pertusa) er svært sårbare for fysisk påvirkning som sedimentering ved utslipp av borekaks og ankeroppsett. Basert på modeller hvor det sees på mengde utslipp, avstand, vind og strømforhold, så vil alle indentifisert koraller innenfor 1000 m fra borelokasjonen være i den lavest kategorien for sedimentering (0,1-1 mm). Det forventes derfor at sedimentering fra utslipp av borekaks fra 6507/5-7 Terne vil være under grensen for å forårsake en negativ konsekvens for korallene i området (ref. /5/). Risikovurderingen for koraller viste videre at planlagte ankerplasseringer med standardspreding (45 grader mellom ankerlinene) av ankerlinene kunne komme i konflikt med identifiserte koraller. Funnene og resultatene fra denne rapporten er oppsummert i kapittel Anker og ankerhåndtering Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. En analyse er gjennomført med input fra Global Maritime for å optimalisere plasseringen av ankerliner (ref. /6/). Risikovurderingen for koraller var styrende for plassering av ankrer og bunnkjetting for å redusere kontakten med indentifiserte koraller. Fra opprinnelig spredningskart (standard 45 grader mellom ankerlinene) kom tiltenkte ankerlinene i konflikt med potensielle koraller. Fire av ankerlinene hadde høyest risiko for å skade korallene, en hadde høy risiko, en hadde moderat og to viste seg ikke å ha negativ påvirkning på korallene. Figur 2.2 viser ny plassering av ankerliner der hensynet til koraller er ivaretatt. Ingen av de nye ankerplasseringene vil skade korallene i området. Side 6 av 42

11 Figur 2.2 Ny ankerspredning for Borgland Dolphin for 6507/5-7 Terne basert på resultane av ankerplasseringsanalysen Anker og bunnkjetting vil bli prelagt på lokasjon og holdekraft på ankrer testet ca. 14 dager før riggen ankommer. En ankringsanalyse vil bli utarbeidet av Global Maritime for en nøyaktig beskrivelse av sammensetningen av linekonfigurasjonen for ankrer. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte ankersystemet, ved hjelp av 3-4 fartøyer. Side 7 av 42

12 3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ For boring av brønn 6507/5-7 og sidesteg 6507/5-7A Terne vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett) Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Terne er planlagt boret med vannbasert borevæske bestående av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn/plonor, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede system og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bionedbrytbarhet (20 % < BOD28 < 60 %) er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene. Y1: kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Ingen av kjemikaliene er i kategori gul Y3. Det søkes om utslipp av 127,4 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 8,2 % av det totale utslippet for boring av 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne. Miljøklassifisering av kjemikalier er utført med dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals (ref. /7/). Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/plonor kategori som er teknisk akseptable. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp med utvidet miljøklassifisering fremgår av tabell 3.1. Tabell 3.1 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne Stoff kategori Forbruk (tonn) grønn kategori Forbruk Forbruk Forbruk Omsøkte (tonn) (tonn) (tonn) utslippsmengder gul kategori rød svart (tonn) gul kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori grønn kategori Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier 1590,2 103,4 124,0 1165,3 56,3 67,5 Sementeringskjemikalier 724,9 1,1 4,8 0,5 252,2 0,7 0,2 0,0 Riggkjemikalier 2,9 3,5 0,5 2,8 2,2 0,5 Kjemikalier i lukket system 1,8 0,6 Omsøkte utslippsmengder (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn) rød kategori Omsøkte utslippsmengder (tonn) svart kategori Sum alle kjemikalier 2318,0 108,0 5,3 124,5 0,0 1,8 0,6 1420,3 59,2 0,7 67,5 0,0 0,0 0,0 Totalt pr miljøklasse 2318,0 237,8 1,8 0,6 1420,3 127,4 0,0 0,0 Påfølgene underkapitler beskriver boreoperasjonen i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sjø. Side 8 av 42

13 3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen 6507/5-7 Terne er planlagt boret som en vertikal letebrønn for å undersøke Terne-prospektet. Et 9 7/8" pilothull vil bli boret fra havbunn på 435 m TVD/MD til 730 m TVD/MD i hovedsak for å undersøke for grunn gass og kampesteiner. Deretter vil pilothullet åpnes til 36" ned til 500 m TVD/MD. 30" lederør vil kjøres og sementeres opp til sjøbunnen. Påfølgende 17 1/2" seksjon bores ned til 730 m TVD/MD før kjøring av 20" x 13 3/8" overflatefóringsrør. Det skal så bores en 12 1/4" seksjon til 1300 m TVD/MD før setting av 9 5/8" forlengelsesrør. Toppen av forlengelsesrøret vil bli plassert omtrent 50 m inn i 13 3/8" sko. Til slutt bores 8 1/2" seksjon til 1600 m TVD/MD. Alle dyp relaterer seg til RKB (Rotary Kelly Bushing) på boredekk. Dypene inkluderer dermed havdyp på 404 m og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 31 m. For hovedløp er TVD lik MD da brønnen er planlagt vertikal. Brønnen er planlagt permanent plugget. Tabell 3.2 viser en oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 6507/5-7 Terne (ref. /8/). Borestedsundersøkelser viser at det er muligheter for grunn gass omtrent på 778 m TVD/MD. Sonen vil bli boret med utblåsningsventilen (BOP) installert. Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å bore et sidesteg, 6507/5-7A. Sidesteget er kun planlagt om olje-vannkontakten ikke blir påtruffet i hovedbrønnen. Dersom dette er tilfelle vil hovedbrønnen bli permanet plugget tilbake, for så å bore et 8 1/2" vindu gjennom 9 5/8" forlengelsesrør ved hjelp av en stålkile ved 930 m TVD/MD. Sidesteget vil bygges opp til 38 grader fra vertikal, og nå omtrent 440 m ut fra hovedbrønnen. Totalt dyp på 8 1/2" sidesteg vil være 1690 m TVD RKB/1853 m MD RKB. Ingen fóringsrør er planlagt for sidesteget. Figur 3.2 viser skjematisk utforming av 6507/5-7A Terne. Det er ikke planlagt å gjennomføre en brønntest av Terne. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for begge utfall, dvs. hovedløp og sidesteg. Tabell 3.2 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne Hovedbrønn Hullseksjon Fóringsrør /forlengelsesrør Seksjonlengde (m RKB) Slam vekt (sg) 9 7/8" pilothull 730 Sjøvann + bentonittpiller 36" 30" 500 Sjøvann + bentonittpiller 17 1/2" 13 3/8" 730 Sjøvann + bentonittpiller 12 1/4" 9 5/8" ,20 vannbasert 8 1/2" ,20 vannbasert Sidesteg Fóringsrør Hullseksjon Seksjonlengde (m RKB) Slam vekt (sg) /forlengelsesrør 8 1/2" 1690 m TVD / 1853 m MD 1,20 vannbasert Side 9 av 42

14 Terne Base case Rotary table 0m MD RKB MSL 31m MD RKB 18-¾ Wellhead datum Seabed 435 m MD RKB 30" conductor shoe Pilot hole 9-7/8" to 730 m 500 m MD RKB 13-3/8" casing shoe 1800m 730m MD RKB Potential SG zone 778 m 900 MD RKB Potential HC filled Kai fm 1110 m 9-5/8" liner shoe 1300 m MD RKB Garn Fm Ile 1341 m TVD RKB 1405 m TVD RKB Åre TD 1551 m TVD RKB 1600 m MD RKB Figur 3.1 Brønnbane for 6507/5-7 Terne Side 10 av 42

15 Terne Sidetrack Rotary table 0 m MD RKB MSL 31 m MD RKB 18-¾ Wellhead datum Seabed 20" x 13-3/8" x-over 30" conductor shoe 435 m MD RKB 500 m MD RKB 13-3/8" casing shoe 1800m 730 MD RKB KOP 930 MD RKB Potential HC filled Kai fm 1110 m α = 38 deg T & P 9-5/8" liner shoe 1300 m MD RKB Garn Fm 1341 m TVD RKB Ile 1405 m TVD RKB Åre 1551 m TVD RKB 8-½ TD 1690 m TVD RKB 1853 m MD RKB TD 1600 m MD RKB Figur 3.2 Brønnbane for sidesteget 6507/5-7A Terne 3.2 Bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Hovedløp 6507/5-7 Terne er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for pilothull (9 5/8") og topphullseksjonene (36" og 17 1/2"). Intermediærseksjon (12 1/4"), reservoarseksjonen (8 1/2") og sidesteget (8 1/2") er planlagt boret med vannbasert borevæske av typen Performadril. Performadril inneholder to komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2) og GEM GP (gul)), hvorav begge er inhibitorer. Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Den er også velegnet for boring i leirsoner ved å Side 11 av 42

16 inhibere vannopptaket til leiren og vurderes til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Forbruk og utslipp av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som eksempelvis at borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen, annet poretrykk i formasjonen enn prognosert og lignende. Utslipp fra de vannbaserte borevæskesystemene anses ikke å skulle ha betydning på det marine miljø, da de forventes å være fullstendig nedbrytbare og varigheten av eksponeringen kort og porsjonsvis. I planene inngår gjenbruk av borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Det er planlagt for utslipp av 1289,1 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 1165,3 tonn er i grønn/plonor og 123,8 tonn er i gul kategori. Vedlegg 11.1, tabell 11.1 viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 11.2 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedløpet 6507/5-7 Terne og det eventuelle sidesteget 6507/5-7A Sementeringskjemikalier Det planlegges for følgende sementjobber: 30" lederør, 20" x 13 3/8" fóringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging av hovedløp 6507/5-7 og det eventuelle sidesteget 6507/5-7A. Alle sementjobbene utenom 30" lederør er planlagt med bruk av gasstett sement. På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fóringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 50 % av teoretisk volum På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at man kan tilsette sementkjemikaliene direkte i sementblanderen. Dette medfører at de kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen, og det unngås da restkjemikalier i blandetanken. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært små effekter på miljøet. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet som 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % åpent hull for 13 3/8" fóringsrør, da disse sementeres tilbake til havoverflaten. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. 100 % av brukt skillevæske er omsøkt til utslipp. Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 253,1 tonn sementkjemikalier, hvorav 1,7 tonn (ca. 0,7 %) gule kjemikalier og 251,5 tonn (ca. 99,3 %) er grønne/plonor kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes over lengre avstander. Noen av komponentene er vannløselige Side 12 av 42

17 og vil fortynnes i vannmassene. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme skadelige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Vedlegg 11.1, tabell 11.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 11.4 viser kjemikalier for hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbruk og utslipp av sementkjemikalier for hovedløpet 6507/5-7 Terne og det eventuelle sidesteget 6507/5-7A Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/plonor kategori, og resten i gul kategori. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i vedlegg 11.2, tabell Riggkjemikalier BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende. BOP-væske Riggvaskemiddel Gjengefett (borestreng, marine stigerør og fóringsrør) Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 45 dagers boring og drift av riggen. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg 11.1, tabell BOP-væske BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. For boring av 6507/5-7 Terne vil BOPvæskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor) og Pelagic 50 BOP fluid consentrate (gul Y1) benyttes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og ved spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Det er ingen retur til tank, alt går til utslipp. Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes de gule kjemikaliene CC- Turboclean og Marclean RC. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC til lettere rengjøring og CC- Turboclean til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 350 liter CC-Turboclean og ca. 39 liter Marclean RC, men kan variere avhengig av aktivitet ombord. Generelt vil ca. 50 % av vaskemidlene gå til utslipp og 50 % til slop. Side 13 av 42

18 Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør, for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av 6507/5-7 Terne vil kjemikaliene Jet-Lube Seal Guard ECF (fóringsrør) og Jet-Lube NCS-30 ECF (borestreng og marine stigerør) bli benyttet. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjon. Forbruket er basert på erfaringer fra operatører og Borgland Dolphin sine månedlige rapporter på forbruk. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system I henhold til Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier i lukkede systemer som dette kravet omfatter. Det er identifisert tre hydraulikksystemer på Borgland Dolphin med et årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i tabell 3.4. Tabell 3.3 Systemer og systemvolum på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad i henhold til Aktivitetsforskriften 62 Produktnavn Bruksområde Systemvolum Houghto-Safe RAM2000N Underhullsguide 1000 liter Hyspin AWH-M 32 Hydraulikksystem dører og ventiler 300 liter Hyspin AWH-M 46 Hydraulikksystem HPU og ankervinsjsystem HPU liter Ankervinsjer 6000 liter Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Hydraulikkvæskene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse kjemikalieproduktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Kjemikaliet Houghto-Safe RAM2000N har ikke HOCNF-datablad og blir derfor klassifisert som svart. Dolphin Drilling ser på muligheten til å substituere dette til et annet kjemikalie som innehar HOCNF-datablad. Oversikt over estimert mengde forbruk for 45 dagers boring og drift av riggen er vist i vedlegg 11.1, tabell Side 14 av 42

19 3.4 Andre utslipp Rensing og utslipp av drenasjevann Borgland Dolphin har en policy om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med dobble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpne avløpssystem 2. Lukket avløpssystem 3. Lukket avløpssystem med rensing De åpne systemene defineres av hvor det ikke er mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og fra mesteparten av hoveddekkområdene. Her blir vannet ledet direkte til sjø. Lukket avløpssystem er drenasje fra prosessområdene, det vil si områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje. Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til tank. Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en rigg tilsvarende som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og det rensede vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for sluttbehandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring siden 2010 er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX-XL60. Dette er gjennomsnittet etter rensing av om lag m 3 slop, noe variasjon kan forventes avhengig av typen boreslam som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene må likevel sies å være representative. Kjemikaliene forbrukes hovedsakelig i prosessen gjennom å flokkulere faststoff/tilsatte stoffer i væsken. Dette faststoffet blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som blir sluppet i havet. Forbruk av kjemikaliene varierer følgelig med hvor mye spillvann som blir prosessert. I denne søknaden er det satt et utslipp av 10 % for begge kjemikaliene basert på erfaringstall fra leverandør. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, tabell Utboret kaks All borekaks generert ved boring av 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne vil bli sluppet til sjø. Fra pilothull (9 5/8") og topphullseksjonene (36" hull og 17 1/2") vil borekaks bli sluppet på havbunnen. For de resterende seksjonene (12 1/4", 8 1/2" og sidesteg (8 1/2")) vil borekaks gå i retur til riggen for så å bli sluppet til sjø. Side 15 av 42

20 For boring av 6507/5-7 Terne er det beregnet et utslipp på 398 tonn kaks for utboring/utvasking av hullseksjonene. Ved boring av sidesteg, genereres det 101 tonn kaks i tillegg. Totale mengder kaks generert for hovedløp (funn) og sidesteg blir dermed 499 tonn kaks. Tabell 3.3 viser en oversikt over utboret kaks fra de ulike seksjonene. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 3.4 Mengde kaks generert for boring av hovedbrønn 6507/5-7 og sidesteg 6507/5-7A Terne Hovedbrønn Hullseksjon Seksjonslengde Kapasitet Utboret kaks Utboret kaks (meter) (lengde/meter) (m3) (tonn) 9 7/8" pilothull ,41 15 * 36" , /2" , /4" , /2" , Sidesteg Hullseksjon Seksjonslengde (m) Kapasitet (l/meter) Utboret kaks Utboret kaks (m3) (tonn) 8 1/2" , Totalt *Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 17 1/2" seksjonene Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Side 16 av 42

21 4 UTSLIPP TIL LUFT 4.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft vil være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borland Dolphin er utstyrt med 5 dieselmotorer, fire 4500 kva Caterpillar 3612 TA, og en nødgenerator av typen 2280 kva Caterpillar 3500 B. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 17 m 3 /døgn (14,5 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3 og den type diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %. Boreoperasjonen på Terne er planlagt med følgende varigheter: Tørr brønn: 29 dager Funn brønn: 6 dager ekstra, setting av wireline og prøvetaking Sidesteg: 10 dager Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert forventet nedetid, venting på vær og boring av sidesteg er estimert til totalt 45 dager. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, (ref. /9/), med unntak av NOx, som er spesifikk for riggen, (ref. /10/): CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel NOx: 0,02675 tonn/tonn diesel (spesifikk for Borgland Dolphin) nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel Totalt dieselforbruk for aktivitetene er beregnet til 652,5 tonn for boring av 6505/5-7 og 6507/5-7A Terne, se tabell 4.1. Tabell 4.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering for boring av 6507/5-7 og 6507/5-7A Terne Forbruk diesel (tonn) Utslipp CO 2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp SOx (tonn) 652,5 2068,4 17,5 3,3 0,7 Side 17 av 42

22 5 AVFALLSHÅNDTERING Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av Norsk olje og gass og som regnes som bransjestandard. Det er plassert ut containere for følgende typer avfall: Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall Restavfall Alt avfall blir sendt til land og behandlet videre av avfallskontraktør Maritime Waste Management. Side 18 av 42

23 6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til Aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og slippes ut. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et svært begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden (valg av vannbaserte borevæskekjemikalier av grønn og gul klassifisering), vurderer EPN at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig. Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes til sjøbunnen. Fra de resterende seksjonene vil kaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø fra riggen. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Mye av borekakset er finpartikulært materiale som vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et meget begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode (ref. /11/). Utifra beregninger forventes det at mellom 0,1-1 mm sedimenter vil kunne treffe korallene i området rundt borelokasjonen og at dette er for lavt til å forårsake en negativ konsekvens (ref. /5/). Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forkomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært små effekter på miljøet. Riggvaskmidlene som benyttes er vannbaserte og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning. De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved eventuell utskiftning av væske i aktivitetsperioden. Disse kjemikaliene er klassifisert gule og grønne/plonor, med 20,65 prosentvis mengde gul Y1- klassifisert stoff i den ene væsken (Pelagic 50 BOP fluid consentrate). Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart. Gjengefettet benyttes til å smøre fóringsrør og borestreng, hvorav 10 % av forbruk er estimert til å gå til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes til ikke å ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av ca. 98 % stoff med gul klassifisering. Kjemikaliene som skal benyttes til vannseparatoren er av gul klassifisering og benyttes i svært små mengder. Renset drenasjevann vil ha minimal effekt på det marine miljøet. Side 19 av 42

24 7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/5-7 Terne, samt EPN sin vurdering av miljørisiko for planlagt aktivitet er gjengitt i dette kapitlet. 7.1 Miljørisiko - og beredskapsanalyse I henhold til Styringsforskriften 17, Risikoanalyser og beredskapsanalyser, skal miljørisiko- og beredskapsanalyse for planlagt aktivitet utføres for å gi et nyansert og helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. DNV har utført analysene for EPN i henhold til lovverket og aktuelle veiledninger fra Norsk Olje og Gass, (ref. /12/ og /13/). Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/5-7 Terne ligger for alle naturressurser (VØKer) innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier (23,6 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade beregnet for pelagisk sjøfugl (lomvi) i høstsesongen) og under "as low as responsible practicable"-nivået (ALARP, 50 % av akseptkriteriet) i alle sesonger. Resultatet av miljørisikoanalysen viser at det er størst sannsynlighet for 1-5 % bestand tap av sjøfugl og marine pattedyr i høstsesongen ved et eventuelt overflateutslipp (lomvi; 66,8 %). Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen 6507/5-7 Terne er akseptabel sett i forhold til EPN's akseptkriterier for miljørisiko. Aktivitetsforskriften 73, Beredskapsetablering, stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. For oljedriftberegningene er Heidrun Eksport Blend valgt som referanseolje. Oljen er meget godt egnet for dispergering. Effekten ligger rundt 90 % selv etter flere døgn med forvitring på sjø. Bruk av dispergeringskjemikalier vil ved akutt forurensning foregå i tråd med aktuelt lovverk. Med overflateutblåsning som dimensjonerende scenario er behovet for seks NOFO-system beregnet for barriere 1 og 2 i sommersesongen med responstiden til første system i barriere 1 satt til 6 timer (grunnet eksplosjonsfare) og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 28 timer. For barriere 3 og 4 er det identifisert et totalbehov for syv Current Buster 4-systemer og med tilstrekkelige ressurser er det beregnet at en eventuell strandrenseaksjon vil ta opp til to måneder. Det er fra NOFO og Kystverkets side ikke spesifisert responstider for tilgang til de ressursene som er identifisert for barriere 3 og 4, men som følge av depotplassering i forhold til de aktuelle regionene (Helgeland, Rana og Salten) anses mobilisering av system innenfor angitte drivtider oppnåelig. Tilgang til kontraktsmessig personell gjennom NOFO til å håndtere de mest krevende scenariene for letebrønn 6507/5-7 Terne er vurdert som tilstrekkelig. 7.2 Forutsetninger og akseptkriterier For letebrønn 6507/5-7 Terne er EPN sine operasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (tabell 7.1). Akseptkriteriene angir øvre grense for hva EPN har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som skade på naturlige ressurser, uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner, da den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko for områder der det er større andeler berørte av en sårbar bestand eller naturtype. Akseptkriteriene uttrykker EPN's holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Side 20 av 42

25 Tabell 7.1 EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning Miljøskade Varighet av skade Operasjonsspesifikk risiko (restitusjonstid) Mindre 1 måned - 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x Inngangsdata for analysen Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering Primært mål for leteboringen er Garn formasjonen. Dimensjonerende definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Det forventes at oljen har egenskaper lik råoljen Heidrun Eksport Blend (Sintef, 2004), det vil si tetthet på 892 kg/m 3 og viskositet på 37 cp for fersk olje. Forvitringsdata for Heidrun Eksport Blend viser at det er en olje med medium innhold av asfalter (0,08 vekt %) og lavt voksinnhold (1,03 vekt %). Oljen oppnår maksimalt vanninnhold på 60 volum % uavhengig av sesong og vil ha et gjennomgående lavt stivnepunkt gjennom hele forvitringsforløpet (- 48 o C for fersk olje). Det er forbundet eksplosjonsfare med oljen i de første timene etter et utslipp, grunnet lavt flammepunkt. Barriere 1 er dermed satt til 6 timer responstid mot normalt 2 timer. Oljen er meget godt egnet for dispergering. Effekten ligger rundt 90 % selv etter flere døgn med forvitring på sjø. Vektet utblåsningsrate for overflateutslipp er beregnet til 7524 Sm 3 /døgn og 3910 Sm 3 /døgn for havbunnsutslipp. Disse verdiene er benyttet til oljedriftsimulering og analyser for letebrønn 6507/5-7 Terne. Den totale utblåsningsfrekvensen er vurdert til å være 1,88 x 10-4 for denne type brønn, med sannsynlighetsfordeling mellom overflate-/havbunnsutslipp på 18/82 %. Lengste utblåsningsvarighet er satt til tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. I utførte analyser er denne 52 døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stans av utblåsning. Vektet varighet for overflateutslipp er estimert til 9,3 døgn og 12,6 døgn for sjøbunnsutslipp. Oljedriftsmodelleringer er utført for både overflate- og sjøbunnsutblåsning med oljedriftsmodelleringsmodellen OSCAR. OSCAR er en 3-dimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. For sjøbunnsutblåsningene ble en egen modul i OSCAR anvendt; en nærsonemodell som beregner den første fasen av sjøbunnsutblåsningen. Den beskriver hvordan plumen (olje, gass og vannpakken) oppfører seg fra sjøbunn til overflate eller til et eventuelt innlagringsdyp og filmtykkelsen som dannes på overflaten. Oljedriftssimuleringer er gjennomført i et 3 3 km rutenett med en svært detaljert kystlinje (1:50 000). I etterkant er oljedriftsresultatene eksportert til km rutenett til bruk i miljørisikoanalysen. Stokastiske simuleringer med ulike starttidspunkter for overflate- og sjøbunnsutslipp er modellert. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utblåsningsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (årstid eller hele året) er dekket av historisk variabilitet i strøm og vind. Følgetiden til hver oljepartikkel som slippes ut, er simulert varighet for et utblåsingsscenario pluss 15 døgn. Antall simuleringer varierer fra 40 per år ved 2 dagers utblåsningsvarighet til 12 for 52 dagers varighet. Det vil si at det totale antall simuleringer (for 8 år med strømdata) er henholdsvis 320 og 96. Oljedriftssimuleringene er utført for hele året. Spredningsberegningene for utblåsning av olje er kjørt for 5 varigheter og 5 utblåsningsrater for Side 21 av 42

26 både overflate- og sjøbunnsutblåsning. For modellering av sjøbunnsutblåsningene er det benyttet gass/olje-forhold lik 52 Sm 3 /Sm 3 for Heidrun Eksport Blend Naturressurser og sårbarhet Norskehavet er havområdet mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard og domineres av to dypvannbassenger; Norskehavsbassenget og Lofotbassenget, med dybder på mellom 300 og 400 m. Området er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken. Den fremherskende strømretningen er nordlig, og egg og larver som gytes i søndre del av Norskehavet fraktes nordover med strømmene. Økosystemet i Norskehavet består av en forholdsvis enkel næringskjede og relativ lav biodiversitet. Derimot finnes de dominerende livsformene i store mengder og Norskehavet har høy biologisk produksjon. En utfyllende beskrivelse av natur og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisikoanalysen (ref. /12/). Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser (VØKer) som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til letebrønn 6507/5-7 Terne, dette inkluderer VØKer i Norskehavet samt Barentshavet, da oljedriften gir et influensområde i begge havområdene. Av fisk i Norskehavet er torsk og sild regnet som de kommersielt viktigste artene. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. For levende koraller regnes sedimentering fra boreoperasjonen som en av de største truslene. Plassering av ankerliner er en annen trussel som både direkte og indirekte kan skade korallene, (ref. /5/). For å forhindre skader på korallene som er avdekket i området er det gjort nøye studier av havbunnen for planlegging av ankerplassering (ref. /6/). Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 2.2 og 2.3. Flere pelagiske og kystnære sjøfugler er valgt ut som VØKer i analysene utført for letebrønn 6507/5-7 Terne. Blant disse er Krykkje, Lomvi, Havhest, Fiskemåke, Sjøorre og Svartand listet som nær, sterkt eller kritisk truet i Artsbanken (rødlistet). Av marine pattedyr har havert og steinkobbe høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til letebrønnen 6507/5-7 Terne strekker seg nordover, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen. En utblåsning fra 6507/5-7 Terne berører landruter langs Nordlandskysten, og det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. 7.4 Miljørisiko Miljørisikoanalysen har benyttet sannsynlighet for tapsandel av utvalgte VØKer til å beregne miljøskade relatert til restitusjonstid, kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et uhellsutslipp, for å måle miljørisikoen ved boring av letebrønn 6507/5-7 Terne mot EPN's akseptkriterier. Side 22 av 42

27 Oljedrift og influensområder I figur 7.1 og 7.2 presenteres influensområdene gitt en utblåsning av over 1 tonn olje ( 5 % sannsynlighet for treff av oljer over 1 tonn i 10 x 10 km ruter) for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 6507/5-7 Terne i de ulike sesongene. Figur 7.1. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra 6507/5-7 Terne i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 23 av 42

28 Figur 7.2. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnutblåsning fra 6507/57 Terne i hver sesong. Influensområdet er basert på alleutblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 24 av 42

29 Influensområdene i vannsøylen, gitt ved totalt hydrokarbonkonsentrasjoner (THC) over 100 ppb (effektgrense for fiskeegg og larver), for alle rate- og varighetskombinasjoner for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning viser i analysen ingen vesentlige forskjeller i THCkonsentrasjoner i de forskjellige sesongene. Figur 7.3 viser THC-konsentrasjoner i vannsøylen gitt henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp i vår- og sommersesongen. Figur 7.3. THC-konsentrasjoner i vannsøylen gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra 6507/5-7 Terne fordelt i vår- og sommersesongen. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at konsentrasjonene ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning. Side 25 av 42