Document last updated :11 CEST

Transkript

1 Document last updated :11 CEST

2 Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse 7 4 Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 15 5 Utslipp til luft Utslipp til luft ved kraftgenerering 16 6 Avfallshåndtering 17 7 Tiltak for å begrense forurensning 18 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp 19 9 Miljørisiko og beredskap Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til referanseoljen Dimensjonerende hendelser Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine Pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning Kontroll, måling av forbruk og utslipp 41

3 11 Referanser Forkortelser 13 Vedlegg 13.1 Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier 13.2 Beredskapskjemikalier og kriterier forbruk 13.3 Miljøvurdering - bruk av oljebasert borevæske 13.4 Substitusjonsplan

4 1 of 47 1 Innledning og oppsummering Suncor Energy Norge AS, heretter kalt Suncor, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/10-14 S i produksjonslisens (PL) 571 i Nordsjøen. Søknaden er utarbeidet på bakgrunn av forurensningsloven 11, forurensningsforskriften, aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Beskrivelse av prospektet Suncor boret i mai/juni 2015 brønnen 25/10-13 S Havfrue i PL 571 og ønsker nå å undersøke prospektene, lisensen og området nærmere. Letebrønnen 25/10-14 S planlegges å bores med reservoarene Havfrue og Fomle som mål. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Jotun og er prognosert mellom 2191 og 2308 m TVD RT. Det planlegges ikke for brønntest. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen på ca. 120 m havdyp, 9 km vest for Balder, og om lag 151 km vest for Utsira, som er nærmeste avstand til fastlandet. 25/10-14 S vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin eid av Dolphin Drilling, som en del av NCS 5-konsortiet. Varighet for boring samt permanent tilbakeplugging av brønnen estimeres til maksimalt 52 døgn ved funn. Borestart er planlagt i november 2015, men kan muligens begynne så tidlig som oktober. Søknaden omfatter: Boring av 25/10-14 S Bruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med boring av brønnen Bruk av oljebasert borevæske til boring av lavere seksjoner av brønnen Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp av borekaks generert ved boring med sjøvann/polymerpiller Utslipp av oljeholdig vann (konsentrasjon < 30 ppm) 1 Innledning og oppsummering

5 2 of 47 Boreplan Brønnen er planlagt boret med følgende hulldimensjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Grunnet fare for ustabile formasjoner og boretekniske utfordringer, vil brønnens 12 1/4" og 8 1/2" seksjon bores med oljebasert borevæske. Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble gjennomført av Gardline i Det ble observert et lavt antall sjøfjær og spredte forekomster av bløtdyr i området. Suncor vurderer forekomstene til ikke å være habitatdannende, og vurderes derfor ikke som bevaringsverdige habitat. Ingen biologiske revformasjoner av koraller eller svampsamfunn ble identifisert i undersøkelsesområdet. Forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på 25/10-14 S er presentert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 25/10-14 S. Forbruk grønn (tonn) Utslipp grønn (tonn) Forbruk gul (tonn) Utslipp gul (tonn) Forbruk rød (tonn) Utslipp rød (tonn) Forbruk svart (tonn) Utslipp svart (tonn) TOTAL 2430,1 828,5 609,7 13,7 23,3 0 0,5 0 Ett rødt kjemikalie vil benyttes i oljebasert borevæske av sikkerhetsmessige og operasjonelle årsaker. Kjemikalier i svart miljøklasse vil bli benyttet i lukkede systemer på riggen. Røde og svarte kjemikalier vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Sementkjemikalier og vannbasert borevæske utgjør hovedandelen av de totale omsøkte utslippene (gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse). En fullstendig oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg Kunnskapen om den observerte bunnfaunaens følsomhet for påvirkning av utslipp fra petroleumsvirksomhet er mangelfull, derfor er føre-var-prinsippet lagt til grunn for valg av brønndesign, for å redusere kaksmengde og utslipp av kjemikalier. Suncor har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til sjø og borekaks generert ved boring med sjøvann og polymerpiller til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. 1 Innledning og oppsummering

6 3 of 47 Kilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og regionale effekter (blant annet bakkenær ozon og forsuring). Miljørisiko- og beredskapsanalyse Akvaplan-niva AS har, på vegne av Suncor, gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønn 25/10-14 S. Analysen fokuserer på den primære aktivitetsperioden (desember-mars), men omtaler også endringer i miljørisiko og beredskapsbehov over året. Oljedriftsberegninger er utført for hele året. I den primære aktivitetsperioden viser simuleringene en total strandingssannsynlighet, ved en potensiell oljeutblåsning, på 27,2 %. Den korteste drivtiden til land er på 22,9 døgn (95-prosentil). Mengden emulsjon inn til kysten, uten at effekten av beredskap er hensyntatt, er inntil tonn. Tilgangen på beredskapsfartøy i området er god. Det nærmeste NOFO-systemet vil befinne seg ved Balder (områdeberedskapen, 11 nautiske mil fra brønnlokasjonen). Beredskapsbehovet ved akutt forurensning under boreperioden er foreslått å omfatte fem av NOFOs systemer i havgående beredskap (3 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2), med fullt utbygget barriere innen 14 timer. På grunn av lange drivtider til land stilles det ikke spesifikke krav til beredskapen kystnært, men ressursbehovet er godt innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte perioden er for kystnær sjøfugl (ærfugl), med inntil 14 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig. Dersom aktiviteten fremskyndes med ca. èn måned, slik at analyseperioden endres fra desember-mars (primær analyseperiode) til november-februar, vil hovedresultatene endres marginalt. Miljørisikoen reduseres noe, fra maksimalt 14 % i desember-mars til maksimalt 11,5 % i november-februar. Det er de samme artene som slår sterkest ut, både i åpent hav og kystnært, i begge perioder. Sannsynligheten for stranding, minste drivtid til land og størst strandet mengde forblir omtrent uendret. Behovet for beredskap mot akutt forurensning er identisk for begge perioder. En eventuell fremskynding av bore-start til oktober vurderes mao. dekket av den foreliggende analysen. Det er gitt en oppsummering av analysene, samt konklusjoner og anbefalinger, i kapittel 9. Suncor vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen til å være lav og akseptabel. 1 Innledning og oppsummering

7 4 of 47 2 Generell informasjon Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse for PL 571 gitt i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i Suncor er rettighetshaver og operatør av lisensen med 60 % eierandel. Statoil Petroleum AS er lisenspartner med 40 % av eierandelen. Suncor har planlagt boreaktiviteten på 25/10-14 S i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. Suncor har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjonen på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for utilsiktede utslipp, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i henhold til selskapets retningslinjer. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Suncor planlegger å utføre aktiviteten på 25/10-14 S i tråd med sine kjerneverdier; å lede veien mot et godt miljø i dag og i morgen. Miljøstyring i konsortiet Borgland Dolphin vil opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5) fasilitert av Rig Management Norway AS, hvor konsortiumspartnerne består av E.ON E&P Norge AS, Tullow Oil Norge AS, Wintershall Norge ASA og Suncor. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS-strategi og et felles HMS-program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS-aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. Dolphin Drilling, som eier og drifter Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. Den styrende HMS-strategien for konsortiet i perioden har følgende miljørelaterte mål: 1. Tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven skal ikke overskrides 2. Ingen akutte utslipp 3. Mengde usortert restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde generert restavfall Suncor vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterstrebes. 2 Generell informasjon

8 5 of 47 Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 571. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av 25/10-14 S. 2.2 Geografisk lokasjon Letebrønnen 25/10-14 S er lokalisert i Nordsjøen i PL 571. Brønnen ligger på ca. 120 m havdyp, 9 km vest for Balder, og om lag 151 km vest for Utsira, som er nærmeste avstand til fastlandet. Borestedslokasjon for 25/10-14 S er presentert i figur 2.1 og har følgende koordinater: Nord: 59 10' 1.222" Øst: 2 14' " Oppankring av riggen Borgland Dolphin vil foregå med 8 prelagte ankre og vil tilpasses rørledningen fra Gassco (Statpipe), som befinner seg omkring 830 m fra spudlokasjon. Figur 2.1 Lokalisering av 25/10-14 S i PL 571, samt omkringliggende installasjoner. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

9 6 of Havbunnsundersøkelse Geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble utført av Gardline i april 2014 (ref./02/). Et område på 6,3 km x 5,4 km i blokk 25/10 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Havdypet i området rundt borested er omkring 120 m, hvor havbunnen er tilnærmet flat. Bunnen består av myk siltholdig sand og myk leire. Det ble observert forekomster av sjøfjær i slekten Virgularia i undersøkelsesområdet. Sjøfjær er fastsittende og filtrerende organismer. En av artene i slekten (V. glacialis) er rødlistet av Artsdatabanken som "data deficient", det vil si at arten er rødlistet på grunn av manglende kunnskap om utbredelsen i Norge. Av bildedokumentasjonen fra undersøkelsen var det ikke mulig å artsbekrefte om sjøfjærene var av typen som er rødlistet eller av de mer utberedte typene som for eksempel V. miralilis eller V. tubercula. Enkelte observasjoner av bløtdyr, muligens tilhørende kuskjell av typen Arctica islandica ble gjort i området. Denne arten står på OSPAR sin liste over naturtyper/arter som er truet eller i nedgang. Artsdatabanken bekrefter forekomster over hele norskekysten med stabile bestander, og ingen fare for regional utdøing. Ingen biologiske revformasjoner av koraller eller svampsamfunn ble identifisert i undersøkelsesområdet. Suncor mener at nevnte sjøfjær- og bløtdyrforekomster på 25/10-14 S ikke er habitatdannende, og anses derfor ikke som bevaringsverdig habitat. 2.3 Havbunnsundersøkelse

10 7 of 47 3 Aktivitetsbeskrivelse Målene for letebrønnen 25/10-14 S er å undersøke forekomst av hydrokarboner i to potensielle reservoarer; Havfrue og Fomle prognosert mellom 2191 m og 2308 m total vertikalt dyp målt fra boredekk/rotary table (TVD RT). Brønndesign Brønnen 25/10-14 S er planlagt boret med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Topphullseksjonene (pilothull, 36" og 17 1/2") vil bli boret med sjøvann og polymerpiller, mens intermediær- og reservoarseksjonen (12 1/4" og 8 1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske. Det planlegges for utslipp av kaks på sjøbunn fra seksjonene boret med sjøvann og polymerpiller, før utblåsningsventil (BOP) og marint stigerør installeres og brønnen fortrenges til oljebasert borevæske. Kaks og borevæske fra seksjoner boret med oljebaserte væsker vil ikke gå til utslipp. 25/10-14 S planlegges med følgende bore- og brønnaktiviteter: Potensielt bore 9 7/8" pilothull for å undersøke etter grunn gass og grunt vann (beslutning for boring av pilothull vil bli avgjort i den kommende planleggingsfasen med tilhørende risikogjennomgang). Bore 36" hullseksjon, sette 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 17 1/2" seksjon, sette og sementere 13 3/8" fôringsrør tilbake til sjøbunn. Installere BOP og marint stigerør. Bore 12 1/4" seksjon, sette og sementere 9 5/8" fôringsrør. Bore 8 1/2" seksjon gjennom begge reservoarer og undersøke reservoarets egenskaper ved å utføre MWD/ LWD logging. Dersom det påvises hydrokarboner vil det vurderes å utføre wireline logging. Plugge og forlate brønnen. Brønnskisse av 25/10-14 S er illustrert i figur 3.1. Tidsestimat Varigheten av planlagt aktivitet for 25/10-14 S er estimert til maksimalt 52 dager ved funn. Estimatet inkluderer permanent tilbakeplugging, 10 % ekstra tid for "venting-på-vær" og 7 % ekstra for nedetid. 3 Aktivitetsbeskrivelse

11 9 7/8" pilothull Suncor Energy Norge AS 8 of 47 Rotary table (RT) 31 m TVD RT 152 m TVD RT 36" 30" lederør 17 1/2" 13 3/8" fôringsrør 12 1/4" 9 5/8" fôringsrør 8 1/2" 7" fôringsrør Havfrue Fomle Totalt dyp (TD) 2418 m TVD RT Figur 3.1 Brønnskisse av letebrønnen 25/10-14 S.. 3 Aktivitetsbeskrivelse

12 9 of 47 4 Utslipp til sjø 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boring av 25/10-14 S, søker Suncor om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i tabell 4.1. Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige Tabell 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn 25/10-14 S. Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Y1 Y2 Y1 Y2 (tonn) (tonn) (tonn) Bore- og brønnkjemikalier 2417,7 819,9 536,6 39,0 22,3 4,4 0,5 17,2 Rigg- og hjelpekjemikalier 11,1 8,6 10,1 1,6 7,2 1,6 Kjemikalier i lukket system * 1,3 0,1 0,02 6,1 0,5 TOTAL 2430,1 828,5 546,8 40,5 22,3 11,6 2,1 0,0 23,3 0 0,5 0 Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Forbruk stoff i svart kategori (tonn) Utslipp stoff i svart kategori (tonn) 4 Utslipp til sjø

13 10 of Borevæskeprogram Topphullseksjoner vil bli boret med sjøvann og polymerpiller. Intermediær- og reservoarseksjoner vil bli boret med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske Pilothull, 36" og 17 1/2" seksjon er planlagt boret med sjøvann og polymerpiller inneholdende kun kjemikalier i grønn/plonor miljøklasse. Oljebasert borevæske Grunnet relativt høyt trykk vil det være risiko for stabilitetsproblemer i de nedre seksjonene av brønnen. Denne risikoen må kompenseres for med høy slamvekt for å optimalisere boringen. Basert på tidligere erfaringer med boring i området er det anbefalt å bruke oljebasert borevæske. Ett oljebasert borevæskesystem fra Halliburton (XP-07) er planlagt brukt i intermediær- og reservoarseksjonene. Systemet består blant annet av én baseolje i gul miljøklasse (XP-07) i tillegg til ett kjemikalie i rød miljøklasse (Geltone II). Resterende kjemikalier er i gul (Y2) og grønn/plonor miljøklasse. Det røde kjemikaliet tilsettes borevæskene som viskositetsmiddel, for å opprettholde god, stabil og jevn væske. Miljøvurdering av bruk av oljebasert borevæske er presentert i vedlegg Estimert forbruk av borevæske Estimert forbruk av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Omsøkt forbruk av borevæskekjemikalier er lagt til 50 % påslag av teoretisk forbruk. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner hvor bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel ved tap av borevæske til formasjonen grunnet lavere poretrykk i formasjonen enn prognosert. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske egnet for gjenbruk vil bli brukt i påfølgende seksjon eller overført til andre brønnprosjekt. Gjennomsnittlig estimert gjenbruksprosent for den oljebaserte borevæsken er rundt 60 %. Det oljebaserte borevæskesystemet vil bli sendt i land for avfallhåndtering dersom det ikke kan gjenbrukes. Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av sjøvann og polymerpiller for pilothull og topphullseksjoner er estimert til å være lik forbruk av væsken, og vil slippes ut sammen med generert borekaks direkte på sjøbunn. Oljebasert borevæske vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8. Vedlegg 13.1 tabell 13.1 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering Borevæskeprogram

14 11 of Sementeringskjemikalier Sementsystemene planlagt brukt på 25/10-14 S benytter sementkjemikalier i gul/y2 og grønn/plonor miljøklasse. Estimert forbruk av sementkjemikalier Forbruk av sement og sementkjemikalier til følgende sementjobber er omsøkt: 30" lederør, 13 3/8" fôringsrør, 9 5/8" fôringsrør og 7" forlengelsesrør. Tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull er også inkludert. I tillegg kommer permanent plugging av brønnen. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Ytterligere fôringsrør og plugger 50 % av teoretisk ringroms-/hullvolum Erfaringsmessig er en sikkerhetsfaktor på 50 % av teoretisk forbruk av sement og sementkjemikalier lagt til de omsøkte mengdene. Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen (liquid additive system). Dette medfører at alle kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 13 3/8" fôringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. Kun skillevæsken benyttet ved sementjobber etter bruk av vannbasert borevæske vil slippes til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke slippes til sjø. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel Sementeringskjemikalier

15 12 of Rigg- og hjelpekjemikalier Av rigg- og hjelpekjemikalier til bruk under planlagt aktivitet med Borgland Dolphin på 25/10-14 S inngår BOP-væske, gjengefett, riggvaskmiddel, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Hovedsystemet er åpent, det vil si at utslipp av BOP-væske er lik forbruk. Væskekonsentratet som benyttes er av typen Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (gul/y1 miljøklasse) og fortynnes 3:100 i vann. Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor miljøklasse) tilsettes som frostvæske etter behov. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes. Gjengefett Gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse vil bli benyttet ved sammenkobling av fôringsrør, borestreng og marint stigerør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil gjengefettet sendes til land med borevæsken. Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler vil bli benyttet til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr og lignende. Rengjøringskjemikaliene CC-Turboclean og MarClean RC (begge i gul miljøklasse) har overflateaktive egenskaper som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Forbruk av riggvaskemiddel er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 50 % av forbruk gå til utslipp og resterende 50 % til slop ved boring med vannbasert borevæske. Ved vasking av dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skal sendes til land for avfallshåndtering, vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Vannrensekjemikalier Ombord på Borgland Dolphin benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS til rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. To kjemikalier i gul miljøklasse tilsettes det oljeholdige vannet for å stimulere prosessen. Erfaringsmessig renses 400 m 3 oljeholdig vann per måned. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som går til utslipp. Allikevel estimeres utslipp av kjemikalier med vannfasen som 10 % av forbruk for begge kjemikaliene Rigg- og hjelpekjemikalier

16 13 of 47 Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er bl.a. hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften 62. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men oljene vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Det søkes allikevel om en opsjon for bruk av hydraulikkvæske og korrosjonsinhibitor, begge i gul kategori, da det planlegges ombygging av fartøyet og substitusjon i løpet av året. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. I vedlegg 13.1 tabell 13.3 er planlagt forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier presentert Kjemikalier i lukkede systemer Suncor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system på Borgland Dolphin som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre kjemikalieprodukter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg, inkludert første påfylling (systemvolum). Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende De omsøkte produktene holdes i lukkede system og vil under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligvis kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Borgland Dolphin for aktivitetsperioden på 25/10-14 S og er presentert i vedlegg 13.1 tabell Rigg- og hjelpekjemikalier

17 14 of Beredskapskjemikalier Borerelaterte beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av 25/10-14 S er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul/y1 kategori, samt ett kjemikalie i rød miljøklasse. Dette kjemikaliet er et væsketapsmateriale til bruk i den oljebaserte borevæsken i de lavere seksjonene hvor trykket er høyt. Kjemikaliet vil i likhet med væskesystemet ikke gå til utslipp under normale omstendigheter. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 13.2, i henhold til aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystem Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Oljeholdig vann Borgland Dolphin har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet Beredskapskjemikalier

18 15 of 47 Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet, vannet ledes direkte til sjø ved å manuelt åpne sluser) 2. Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) 3. Lukket avløpssystem med rensing (drenering av maskinrom og helifuelanlegg gjennom lukket system til tank) Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton BSS og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time hvor oljeinnholdet skal ikke overstige 30 ppm som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling Utboret kaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 840 tonn, hvorav 561 tonn kaks generert ved boring av 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" seksjon med sjøvann og polymertpiller vil bli sluppet til sjø. Utslipp av kaks fra pilothull er inkludert i beregninger da det kan forekomme at pilothullet plugges tilbake og nytt løp må bores. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i tabell 4.2. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor på 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.2 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 25/10-14 S. Hullseksjon/seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert (tonn) Borevæske/sjebne 9 7/8" pilothull Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 17 1/2" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Oljebasert/avfallhåndteres TOTAL Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil bli behandlet og sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut Oljeholdig vann

19 16 of 47 5 Utslipp til luft Utslipp til luft i forbindelse med planlagt aktivitet på 25/10-14 S vil omfatte avgasser fra kraftgenerering med dieseldrevne motorer ombord på Borgland Dolphin. 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Borgland Dolphin er estimert til 16 tonn per døgn. Riggen får kraftforsyning av fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Totalt estimert forbruk av diesel for aktivitetsperioden på 25/10-14 S (52 dager) er 832 tonn (tetthet 0,855 tonn/m 3 ). Dieselen som leveres til riggen har svovelinnhold på 0,05 %. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 5.1. Anbefalte utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass er benyttet for CO 2 og nmvoc, og veilederen er benyttet til å beregne dieselspesifikk utslippsfaktor for SO 2 (ref./03/). For utslipp av NO X har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NO X /tonn drivstoff. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft ved kraftgenerering i forbindelse med boring av 25/10-14 S. Totalt CO2 NOx nmvoc SO2 Dieseldrevne motorer dieselforbruk Faktor Faktor Faktor Faktor (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) Dieselforbruk og utslipp 832 3, , , ,001 1 To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NO X -faktor (BAT). 5 Utslipp til luft

20 17 of 47 6 Avfallshåndtering Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass. Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall vil bli sendt i land til avfallskontraktøren, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Miljødirektoratet og Statens Strålevern har introdusert et elektronisk system for deklarering av farlig avfall ( Avfallskontraktørene har ansvar for opplæring av representanter fra riggselskapet. Systemet er per i dag ikke tatt i bruk på Borgland Dolphin. Deklarering på papir benyttes i en overgangsfase. Suncor vil følge opp avfallskontraktørenes planer for overgang til elektronisk deklarering. 6 Avfallshåndtering

21 18 of 47 7 Tiltak for å begrense forurensning Letebrønnen er planlagt boret i samsvar med normal industristandard. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. Suncor vil tilstrebe å minimere utslipp. Dolphin Drilling følger relevant ISO standard relatert til miljøstyring og målet er å bli ISO sertifisert i løpet av Utslipp av borekaks Da det ikke ble identifisert bevaringsverdig habitat i grunnlagsundersøkelsene er det ikke utført miljørisikoanalyse for påvirkning på bunnfauna fra utslipp av borekaks. Det er imidlertidig, lagt stor vekt på føre-var-prinsippet, og "slangt" brønndesign er valgt for å redusere utslipp av kaksmengder til sjøbunn. Forbruk av borevæske og sementeringskjemikalier Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementerings-kjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. "Tett rigg"- verifikasjon Som en del av verifikasjonsplanen for konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"- verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske Oljeselskap AS (ref./04/). Rapporten fra verifikasjonen konkluderer med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av oljebasert slam ombord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig. Substitusjonsvurderinger av kjemikalier I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 13.4 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av 25/10-14 S. Oljeholdig vann Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for at innholdet av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 ppm, før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. Utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og reduksjon i NO X -faktor (BAT). 7 Tiltak for å begrense forurensning

22 19 of 47 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp Suncor har vurdert planlagte utslipp med tanke på å begrense den totale belastningen på det ytre miljø og velge best tilgjengelige teknologi. Miljørisiko - bunnfauna Under grunnlagsundersøkelser i området omkring 25/10-14 S, ble det observert forekomster av sjøfjær og bløtdyr (nærmere beskrevet i kapittel 2.3). Da kunnskapen om den observerte bunnfaunaens følsomhet for påvirkning av utslipp fra petroleumsvirksomhet er mangelfull, er føre-var-prinsippet lagt til grunn for valg av brønndesign for å redusere kaksmenge og utslipp av kjemikalier. I Miljøovervåkning og grunnlagsundersøkelser i Region II (ref./05/), hvor 25/10-14 S ligger midt i, er det ikke påvist forstyrrelser i fauna fra petroleumsvirksomhet. Kjemikalier I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges å brukes og slippes ut under den planlagte aktiviteten på 25/10-14 S. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventest å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Bruk av omsøkte røde kjemikalier begrenses til oljebasert borevæske eller lukkede system, og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Likelydende gjelder bruk av omsøkte svarte kjemikalier som alle går i lukkede system. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Borekaks Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/polymerpiller og borekaks slippes ut og spres naturlig rundt hullet i en radius på ca. 50 m. De fineste partiklene kan spres seg inntil 600 meter fra utslippspunktet (ref./06/). Fordelingen i vannmassene vil være avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Normalt gis det tillatelse til utslipp at borekaks fra vannbaserte seksjoner til sjø. I områder med sårbar bunnfauna kan tiltak gjennomføres slik at ikke bunnforholdene tar vesentlig skade. I slike tilfeller kan borekaks fraktes bort fra lokasjonen ved hjelp av et rørsystem som installeres på havbunnen, eventuelt tas i retur til riggen og deretter fraktes til land. Transportering av borekaks til land vil medføre sikkerhetsutfordringer på riggen ved kranløft og miljøutfordringer knyttet til behandlingsanlegg ved deponi (ref./06/). 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

23 20 of 47 Disse tiltakene er svært kostbare og vil medføre både mertid for boreoperasjon og større utslipp til luft fra aktiviteten. Det har tidligere blitt konkludert med at det er vanskelig å se en miljømessig fordel av å samle opp kaks som må transporteres til land for deponering når bunnfaunaen på lokaliteten ikke er spesielt sårbar, og omfang av effekt er helt lokal (tidligere Statens Forurensnings Forbund). Transporten og behandlingen på land krever energi og gir utslipp til luft, beslaglegger landområder og kan gi utslipp fra deponi. Per i dag finnes det heller ikke gode gjenbruksløsninger for kaks, bortsett fra begrenset gjenbruk som borevæske til topphullet i andre brønner (ref./07/). Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i begrenset periode. Suncor vurderer utslipp av kaks fra pilot- og topphull til å være det mest miljøvennlige alternativet. Borevæskekjemikalier Kjemikaliene som slippes ut fra boring av seksjonene med vannbasert borevæske (sjøvann/polymerpiller) av grønn/plonor miljøklasse, er vurdert til ikke å ha betydelig negativ effekt på miljøet. Sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene av grønn/plonor og gul/y2 miljøklasse som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. BOP-væske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (20,62 % for Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

24 21 of 47 Riggvaskemidler Riggvaskemidlene på Borgland Dolphin er vannbaserte og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Kjemikaliene som benyttes i vannrenseanlegget er av gul (Y2) og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. Suncor vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av omtrent 98 % stoff i gul kategori. og vannrensekjemikalier Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelaterte beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav. Ett av beredskapskjemikaliene til bruk ved væsketap er i rød miljøklasse. Dette vil, i likhet med omsøkt bruk av oljebasert borevæske, ikke gå til utslipp. Det fluorholdig AFFF-brannskummet som benyttes på Borgland Dolphin er ikke biologisk nedbrytbart i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan derfor gi langtidseffekter på marine organismer. Det er nylig kommet gode fluorfrie brannskum på markedet, men det er visse operasjonelle/tekniske begrensninger ved bruk, som for eksempel korrosjon av brannvannanlegg. Videre planer for utskifting av 3 % AFFF-brannskum vil kunne legges når et alternativt produkt er kvalifisert. Utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende). 8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

25 22 of 47 9 Miljørisiko og beredskap Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen av letebrønn 25/10-14 S (ref./08/) er gjengitt, samt Suncor sitt forslag til beredskapsløsning. 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser (endret per ). rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen for letebrønnen er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det er gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./08/), basert på oljedriftsanalyser med referanseoljen som Suncor mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref./09/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Det er også gjennomført omfattende vurderinger av sannsynligheten for tap av brønnkontroll, basert på historisk statistikk og brønnens egenskaper. Analysen er utført av Akvaplan-niva i samarbeid med Suncor. Analysen er gjennomført på en transparent og etterprøvbar måte. 9 Miljørisiko og beredskap

26 23 of Akseptkriterier og ytelseskrav Suncor har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. Suncor har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. I forbindelse med planlegging av aktiviteten er det foretatt systematiske gjennomganger og vurderinger av kriteriene. Akseptkriterier for miljørisiko Akseptkriterier for aktivitetens miljørisiko er i samsvar med selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk olje og gass sin veiledning for metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./10/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepters lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Suncor har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier (tabell 9.1), som også benyttes av andre operatører for tilsvarende virksomhet på norsk sokkel, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med selskapets miljømål for denne boringen. Tabell 9.1 Suncor sine akseptkriterier for miljørisiko. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, vil Suncor regne den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. I analysen er det benyttet 50 % av akseptkriteriet. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav

27 24 of 47 Ytelseskrav til oljevernberedskap Suncor har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlag for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 9.2 Suncor sine ytelseskrav til oljevernberedskap. 9.4 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet og illustrert i kapittel 2.2. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet. Planlagt borestart er i november Boreoperasjonen har en estimert varighet på ca. 50 dager (gitt funn). Analyseperioden for den miljørettede risikoanalysen beregnes fra det tidspunktet potensielt oljeførende lag penetreres, normalt fra 2 til 4 uker etter borestart, men uten oppdeling av måneder. Analyseperioden omfatter også lengden på en midlere varighet, som settes til 30 dager. I tillegg kommer følgetiden (30 dager). Til sammen gir dette ~ 4 måneder, og miljørisiko og beredskapsbehov er dermed analysert for perioden desembermars. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. En total miljørisiko beregnes for analyseperioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehovet beregnes per måned gjennom året. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav

28 25 of Egenskaper til referanseoljen Jotun (SINTEF, 1999) er valgt som referanseolje for denne analysen. Jotunoljen danner en emulsjon med middels høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 60 % om sommeren og 50 % om vinteren. Fullt vannopptak om vinteren nås etter 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og 5 døgn ved 2 m/s vindstyrke (ved 5 C vanntemperatur/vinterforhold). Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering (den klassifiseres som «Redusert kjemisk dispergerbar» eller med «Lav/dårlig dispergerbarhet» for de fleste kombinasjoner av temperatur og vindstyrke). Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 C) har Jotunoljen en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker (80 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det knapt olje igjen på havoverflaten etter 5 døgn (1 %). Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 66 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 34 % etter 5 døgn. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vind-data og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 1999). 9.6 Dimensjonerende hendelser Av definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) er en ukontrollert utstrømning fra reservoaret, som en følge av tap av brønnkontroll, vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er estimert å være 1,88 x 10-4 (ref./11/), med en 20/80-fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp fra 25/10-14 S ble plassert i fem grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2198 Sm 3 /d (varierende fra 1340 til 2340 Sm 3 /d) (40 % av overflateutslippene) 3487 Sm 3 /d (varierende fra 3030 til 3630 Sm 3 /d) (19 % av overflateutslippene) 4374 Sm 3 /d (varierende fra 4300 til 5380 Sm 3 /d) (26 % av overflateutslippene) 7228 Sm 3 /d (varierende fra 7130 til 7260 Sm 3 /d) (14 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene) Vektet rate for overflateutslipp er 3928 m 3 /d. 9.5 Egenskaper til referanseoljen

29 26 of 47 Sjøbunnsutblåsning Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra 25/10-14 S ble plassert i fem grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2200 Sm 3 /d (varierende fra 1340 til 2380 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) 3266 Sm 3 /d (varierende fra 3030 til 3730 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP) 4308 Sm 3 /d (varierende fra 4300 til 4420 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) 7040 Sm 3 /d (varierende fra 7010 til 7130 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og uten restriksjon i utstrømningsveien (1,5 % av sjøbunnsutslippene) (100 % åpen BOP) Vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3834 m 3 /d. Rategruppene for brønnen, med tilhørende frekvenser, er vist i figur 9.1. Figur 9.1 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for 25/10-14 S. 9.6 Dimensjonerende hendelser

30 27 of 47 Dimensjonering av oljevernberedskap Suncor dimensjonerer oljevernberedskap etter definerte ytelseskrav beskrevet i kapittel 9.3, hvor emulsjonsmengder som følger av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike ratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen vil kunne håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner vil kunne påvirke beredskapsbehovene. 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 4 (ref./08/) Fisk I Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Data fra Havforskningsinstituttet (fra 2014) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp mellom gyteområdene/gyteperioden og en oljeutblåsning fra den analyserte aktiviteten. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år. Flere arter gyter i deler av analyseperioden. Kart over gytefelt for arter som kan komme i konflikt med aktiviteten er vist i miljørisikoanalysen. Relevante arter er hvitting, kveite, nordsjøsei og øyepål Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av atferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Aktiviteten planlegges gjennomført over en del av året som sammenfaller med vårtrekket og hekkeperioden for sjøfugl. Innenfor influensområdet til 25/10-14 S er det flere viktige områder for sjøfugl langs kysten, spesielt langs kysten av Rogaland. På dansk side er det flere viktige Ramsarområder som er viktige for fugl både i trekkperioder og som hekkeområder. 9.6 Dimensjonerende hendelser

31 28 of 47 Pelagiske dykkere Arter som tilhører denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder. De kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone (april til juli), typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiske, og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært omtales (rødlistestatus i parentes): Alke (Alca torda) (Rødliste: VU (A2b)) Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet) Lomvi (Uria aalge) (Rødliste: CR (A2ab)) Lunde (Fratercula arctica) (Rødliste: VU (A2b)) Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødliste: VU (C1)) Pelagisk overflatebeitende De pelagisk overflatebeitende sjøfuglene har mange av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk over 30 km ut fra hekkeplassene (noen enda lenger). Føden består i hovedsak av stimfisk, så som sild, lodde og tobis, samt krill. Hekkingen foregår i store kolonier langs norskekysten i perioden april til juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten. Artene i gruppen pelagisk overflate-beitende etter SEAPOPs definisjon, hvor det også foreligger datasett over tilstedeværelsen i åpent hav, er: Havhest (Fulmarus glacialis) (Rødliste: NT) Havsule (Morus bassanus) (Ikke rødlistet) Krykkje (Rissa tridactyla) (Rødliste: EN (A2b)) Andre grupper Miljørisiko er analysert overfor samtlige sjøfuglarter det foreligger kvantitative datasett for, inkludert artene som inngår i de økologiske gruppene kystbundne dykkere, kystbundne overflatebeitende og marint tilknyttede vadere Sjøfugl

32 29 of Marine Pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler, som ikke er avhengige av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Sistnevnte kan ha en fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som likner fuglenes. Kystselens unger er avhengige av pelsen, noe som gjør dem sårbare. Generelt er derfor kystselene mest sårbare i kasteperioden. I kasteperioden samles dyrene i større antall på egnede plasser i kystsonen. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Denne utfordringen vil imidlertid ikke være relevant for et utilsiktet oljeutslipp langt til havs, da oljen som eventuelt driver mot land som oftest vil være sterkt forvitret. Havert Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Den har høyest sårbarhet i februar/mars (hårfelling) og september-desember (kasteperiode). Det forventes derfor ikke konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning i analyseperioden. Steinkobbe Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved eventuell oljeforurensning i kystområdene i juniaugust. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. Etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere derfor ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre Marine Pattedyr

33 30 of 47 Hval Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) som har et viktig område i Skagerrak (hele året). Andre hvalarter har stort sett næringsvandringer gjennom influensområdet. 9.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR), og med oppdaterte data for vind. Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet (se kapittel 9.6), til sammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger). Sannsynlighet for stranding, mengder og drivtider Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate og sjøbunn, rater og varigheter) er den totale strandingssannsynligheten 29,3 % for samtlige simuleringer over hele året. I den primære analyseperioden (desember-mars) er strandingssannsynligheten, hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene, 27,2 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering i analyseperioden er tonn emulsjon. 95-prosentil av største strandede mengde er tonn. Absolutt korteste drivtid i analyseperioden er 5,5 døgn. 95-prosentil av korteste drivtid er 22,9 døgn. Influensområdet på overflaten av et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet (4374 m 3 /d i 15 døgn) er vist i figur 9.2. Influensområdet for strand for samme utslipp er vist i figur 9.3. Influensområdet på overflaten for et sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet (4308 m 3 /d i 15 døgn) er vist i figur 9.4. Resultater fra øvrige simuleringer er presentert i kapittel 5 i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./08/) Marine Pattedyr

34 Suncor Energy Norge AS Søknad om tillatelse til virksomhet Document No.: SUN-WD-APL etter forurensningsloven Revision date: 13 July of 47 Figur 9.2 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. 9.8 Drift og spredning av olje

35 Suncor Energy Norge AS Søknad om tillatelse til virksomhet Document No.: SUN-WD-APL etter forurensningsloven Revision date: 13 July of 47 Figur 9.3 Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager. 9.8 Drift og spredning av olje

36 Suncor Energy Norge AS Søknad om tillatelse til virksomhet Document No.: SUN-WD-APL etter forurensningsloven Revision date: 13 July of 47 Figur 9.4 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp med rate og varighet nærmest vektet. 9.8 Drift og spredning av olje

37 34 of Miljørisikoanalyse Kvantitative miljørisikoanalyser er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. I tillegg er det gjennomført overlappsanalyser for de arter av marine pattedyr der det ikke foreligger kvantitativ bestandsfordeling. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med tilrettelagte data fra 2015 for kystnær tilstedeværelse og 2013 for åpent hav Fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med analyse-perioden (fra desember til mars), samt gytefelt og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade, ved bruk av deler av Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk. Til denne overlappsanalysen er det benyttet oljedriftsstatistikken fra en overflateutblåsning med rate og varighet nærmest over vektet (4 374 Sm 3 /døgn og 15 døgn). Denne kombinasjonen er vurdert å best representere et mål for totalbildet. Antallet modellruter som overlapper med ruter med total hydrokarbonkonsentrasjon (THC) større enn en konservativ grenseverdi for skade (> 50 ppb) for de enkelte artene er vist i tabell Tabell 9.3 Antall ruter i gyteområder som overlapper med ruter som overstiger hhv.50 og 100 ppb gjennomsnittlig [THC]. Norsk navn Latinsk navn Totalt # ruter > ppb > 100 ppb Hvitting Merlangius merlangus Kveite Hippoglossus hippoglossus Nordsjøsei Pollachius virens Øyepål Trisopterus esmarkii Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon > 50 ppb overlapper med < 1 % av gyteområdet for de fire artene inkludert i tabell 9.3. Miljørisikoen kan betegnes som svært lav for samtlige analyserte arter. 9.9 Miljørisikoanalyse

38 35 of Sjøfugl En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./08/). Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å ha muligheten til å gå tilbake og se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Figurene viser eventuelle utslag i miljørisiko. Åpent hav Den høyeste miljørisikoen i åpent hav er beregnet for alkekonge, med ~11 % av Suncors akseptkriterie i skadekategorien Betydelig, ~10 % i skadekategorien Moderat og < 9 % i kategorien Alvorlig (figur 9.5). Deretter følger havsule, havhest og krykkje. I Norskehavet er utslagene små (< 2 %). Figur 9.5 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (desember-mars). Nordsjøen omfatter havområdene mellom alle de berørte landenes kystlinjer Sjøfugl

39 36 of 47 Kystnært Høyest miljørisiko for sjøfugl kystnært er beregnet for ærfugl, med i underkant av 14 % av Suncors akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig (figur 9.6). Deretter følger havhest, med i underkant av 9 % i kategorien Alvorlig. En rekke arter gir mindre utslag. Figur 9.6 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav høyeste utslag (desember-mars) Marine pattedyr De ytre kystområdene er viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Analysene viser lav miljørisiko for marine pattedyr. Den høyeste miljørisikoen er beregnet for havert, som kaster i september-desember, med ~0.4 % av akseptkriteriet i skadekategorien Moderat. Det var ingen overlapp mellom brønnens influensområde og periodevis viktige områder for relevante hvalarter Sjøfugl

40 37 of Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført iht. Statoil sin metode (ref./12/), som er innen rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (ref./13/), med forutsetninger som beskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjon. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data for vind og bølger. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lys, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som Suncor har satt for aktiviteten. I analysen er det lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Høyeste miljørisiko er mindre enn 14 % av akseptkriteriet, men miljørisikoanalysen identifiserer også områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er bla. benyttet til å identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og kyst. Kjemisk dispergering er i utgangspunktet vurdert som et lite egnet alternativ, men utelukkes ikke. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er estimert til mellom og Sm 3 /d. Vektet rate for overflateutblåsning (dimensjonerende for havgående beredskap) er m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er Sm 3 /d Beredskapsanalyse

41 38 of 47 Bekjempelsesstrategi Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. Ressurser fra stående beredskap ved Balder vil kunne gi best oppnåelig responstid på 8 timer for første system. Dette inkluderer frigivelse, samt 1 time til utsetting av lense. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også medføre en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og dermed kortere levetid på sjøen. Prioriterte områder Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Suncor har vurdert resultater og anbefalinger fra miljørettet risiko- og beredskapsanalyse (ref./08/), og diskutert disse med NOFO. Med dette som grunnlag foreslår Suncor en beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Deteksjon ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (eksempelvis volummonitorering i boresystemer, IR, satellitt), samt visuelle observasjoner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gangtider og responstider for aktuelle ressurser er vist i tabell 9.4. Gitt standard frigivelsestider vil det første systemet kunne ha en responstid på 8 timer (Balders områdeberedskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 5 systemer vil kunne etableres innen 14 timer. Øvrige slepere mobiliseres via NOFOs avtaler Beredskapsanalyse

42 39 of 47 Tabell 9.4 Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Grunnet lange drivtider til land (minste drivtid er > 20 døgn) stilles det ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært, men ressursbehovet er godt innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Strandrensing Ressurser vil mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk oljevernsplan med tilhørende koblingsdokumenter skal utarbeides i detalj før borestart. Kompetanse Suncor sin beredskapsorganisasjon gjennomfører fortløpende trening og opplæring og vil gjøres kjent med operasjonsspesifikke analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet Forslag til beredskap mot akutt forurensning