Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Transkript

1 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248

2 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason for issue Prepared Checked by by Issued for Comments IDC ABM TL/SC/ HMG 01M Accepted ABM TL/SC/ HMG Accepted by SvdW/GO SvdW/GO Document Title: Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for Vikafjell North og Robbins PL248 Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Responsible Party Wintershall Norge AS Security Classification Internal TAG No. CTR No. External Company Document Number Registration codes Contract Work No. Package Document Number Project Originator Discipline Document Sequence type VI00 WIN D GA 0001 System Area VI00-WIN-D-GA-0001

3 Document Approval Co-checked by: Kåre Vargervik, Michael Lima-Charles, Eirik Enge, Ellen Braune. Revision Updates Revision Changes from previous version Hold Record Hold No. Section Description of Hold Security Classification Security Description of Security Classification Public Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'. Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'. Confidential Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'. Strictly Information to which only employees identified by name in a distribution list may have Confidential access shall be classed 'Strictly confidential'.

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og oppsummering Forkortelser Barrierer Områdebeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Fiskeri Aktivitetsbeskrivelse BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Borevæsker Sementkjemikalier Riggkjemikalier Subtitusjon Planlagte utslipp til sjø Borevæskekjemikalier Borekaks Sementkjemikalier Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Rensing av oljeholdig spillvann Kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier i brannvannsystemer Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Avfallshåndtering Risiko- og utslippsreduserende tiltak Miljøkonsekvenser som følge av boring av Vikafjell North og Robbins Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing Kontroll, måling og rapportering av utslipp Miljørisiko og oljevernberedskap Akseptkriterier Naturressurser og sårbarhet Fiskebestander og gyteområder Sjøfugl Marine pattedyr Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Forutsetninger Utslippspotensial Resultater - miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap... 48

5 11.1 Miljørisiko Oljevernberedskap Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing Riggkjemikalier Beredskapkjemikalier... 62

6 Figurliste 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Lokasjon for brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Strømforhold ved Vikafjell North/Robbins Brønndesign 35/8-6S Vikafjell North /8-6A Robbins - boret som et sidesteg fra Vikafjell North P&A konsept for Vikafjell North og Robbins Høyt miljørprioriterte områder (SVOer) ved Vikafjell North/Robbins Emulsjonsmengder Overflate Vannsøyle Strand Sjøfugl i åpent hav Sjøfugl kystnært... 45

7 Tabelliste 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Robbins Totalt utslipp til luft under boring av Vikafjell North og Robbins Forkortelser brukt i søknaden Barrierer Basisinformasjon for Vikafjell North og Robbins Tidsestimat for boring av Vikafjell North Tidsestimat for boring av Robbins Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins Kaks generert under boring av Vikafjell North og Robbins Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Vikafjell North og Robbins Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins dagers operasjon Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Vikafjell North og Robbins dager Utslipp til luft under normal drift (156 dagers estimat) Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Vikafjell North Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Robbins Utslippsfaktorer for brønntesting Strandingsstatistikk Overlapp med gyteområder Oljevernberedskapsressurser og planer for Vikafjell North og Robbins Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North og Robbins Forbruk og utslipp av VBM - Vikafjell North Forbruk og utslipp av OBM - Vikafjell North Forbruk og utslipp av OBM - Robbins Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Vikafjell North Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Robbins Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Vikafjell North Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Robbins Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Vikafjell North Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Robbins Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Vikafjell North Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Robbins Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske Oversikt over beredskapskjemikalier - riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 64

8 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins i PL248. Søknaden er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Wintershall hadde opprinnelig en intensjon om å bore de to prospektene Vikafjell North og Robbins som to separate vertikale letebrønner. Men i lys av den utfordrende økonomiske situasjonen i dagens oljemarked og det faktum at distansen mellom de to prospektenes reservoarmål er relativt kort, har det blitt besluttet å bore disse to brønnene fra en felles overflatelokasjon som har blitt plassert mellom de to reservoarlokasjonene. Ved å dele infrastruktur for topphulle, kan begge brønnene bores mer kost-effektivt og med en mindre total miljøpåvirkning. For praktiske formål har man laget et felles utslippssøknad for de to brønnene siden de bores fra samme overflatelokasjon. Tidligste forventet oppstart for boringen er i begynnelsen av mars Brønnene vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1). Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Side 1 av 64

9 Boretiden for Vikafjell North er beregnet til 57 dager ved tørr brønn og opptil 93 dager dersom det blir et funn og det besluttes å utføre en brønntest. Robbins, som bores som et sidesteg under Vikafjell North 13⅜" foringsrør, er beregnet til 28 dager ved tørr brønn og opp til 63 dager ved funn og brønntest. Boreoperasjonene medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Vikafjell North er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½") som bores vertikalt. Deretter vil brønnen bores som en avviksbrønn/vinkelboring ned mot reservoarsonen ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Robbins bores som sagt som et sideteg fra Vikafjell North rett under 13⅜" foringsrørsko og her vil det bli brukt OBM i hele brønnen. Utslipp av kaks Vikafjell North vil ha en total dybde på ca mtvd/4311 mmd og Robbins ca mtvd/3962 mmd. Utboret kaks fra 36" seksjonen vil gå til utslipp på havbunnen. På grunn av fare for grunn vannstrøm planlegges det for å bruke MRR ("Mud Recovery without Riser") i 26" seksjonen. Alt kaks som da genereres i denne seksjonen, vil føres opp til riggen og deretter sluppet til sjø. Kaks fra 17½" seksjonen vil bores med riser og fraktes opp til riggen der det blir sluppet til sjø. Utboret kaks fra seksjonene 12¼" og 8½" vil for begge brønnene bli transportert til land for behandling på godkjent mottak. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 407 tonn. Bruk og utslipp av kjemikalier Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. En oppsummering av Vikafjell North er gitt i Tabell 1.1 og Robbins er gitt i Tabell 1.2. Side 2 av 64

10 Tabell 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North Tabell 1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Robbins 35/8-6S Vikafjell North Forbruk stoff i grønn kategori (tonn) Utslipp stoff i grønn kategori (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Forbruk stoff i rød kategori Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier (VBM) 1773, ,52 99,93 0,00 56,47 0,00 74,04 0,00 25,41 0,00 0,00 0,00 (tonn) Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Borevæskekjemikalier (OBM) 1435,11 0,00 592,43 54,02 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 12,35 0,00 Sementeringskjemikalier 1936,19 223,47 18,02 12,24 2,00 0,00 3,27 1,05 0,02 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier 8,65 8,62 0,14 10,96 0,00 0,00 0,01 7,62 0,00 0,00 0,0004 0,0004 Testekjemikalier (OBM) 533,39 0,00 131,84 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Rensekjemikalier (slop) 2,81 0,28 0,38 0,00 0,00 0,00 0,04 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt (tonn) 5689, ,71 842,74 77,50 58,47 0,00 77,36 8,68 25,43 0,00 12,35 0, /8-6A Robbins Forbruk stoff i grønn kategori (tonn) Utslipp stoff i grønn kategori (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Forbruk stoff i rød kategori Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier (OBM) 1290,06 0,00 521,46 47,69 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 10,04 0,00 (tonn) Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Sementeringskjemikalier 388,34 4,80 5,58 1,86 1,33 0,00 0,06 0,03 0,02 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier 5,86 5,84 0,07 7,43 0,00 0,00 0,00 5,12 0,00 0,00 0,00 0,00 Testekjemikalier (OBM) 533,39 0,00 131,84 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Rensekjemikalier (slop) 1,90 0,19 0,26 0,00 0,00 0,00 0,03 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt (tonn) 2219,55 10,84 659,20 57,25 1,33 0,00 0,09 5,14 0,02 0,00 10,04 0,00 Side 3 av 64

11 Utslipp til luft Utslipp til luft under normal drift og under brønntesting er gitt i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Vikafjell North og Robbins Utslipp til luft CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) CH4 (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Dioxiner (tonn) Kraftgenerering boring - Vikafjell North 4769,04 40,24 7,52 4, Kraftgenerering boring - Robbins 3196,83 26,98 5,04 2, Brønntesting - Vikafjell North 4340,85 18,20 1,15 1,11 0,34 0,0039 0,0001 0, Brønntesting - Robbins 4340,85 18,20 1,15 1,11 0,34 0,0039 0,0001 0, Totalt 15378,53 103,63 15,07 9,25 0,54 0,0078 0,0002 0, Sårbar bunnfauna Basert på gjennomført borestedsundersøkelser i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna ved borestedslokasjonen, ref. /1/, /2/ og /3/. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /4/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger. Resultatene viser at miljørisikoen for Vikafjell North/Robbins er høyere for regionale bestander av sjøfugl i åpent hav enn for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Maksimalt utslag i åpent hav er i konsekvenskategori "Alvorlig", med 14,2% av akseptkriteriet for alkekonge i Norskehavet. Kystnært er det utslag i "Alvorlig" skadekategori med maksimalt utslag på 31 % av akseptkriteriet for storskarv. Beredskapsbehovet i åpent hav tilsvarer kapasiteten til 6 havgående NOFO system. Den kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem and 1 fjordsystem som dekker antatt tilførsel på 84 tonn emulsjon per døgn innen korteste drivtid til land på 15,8 døgn. Side 4 av 64

12 1.1 Forkortelser Tabell 1.4 Forkortelser brukt i søknaden Forkortelse Betydning AFFF Aqueous Film Forming Foam APN Akvaplan-niva BAT Best Available Technique (beste tilgjengelige teknikk) BEP Best Environmental Practice (beste miljøpraksis) BSS Baroid Surface Solution BOP Blow Out Preventer DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon DST Drill Stem Test EE Elektrisk og elektronisk HI Havforskningsinstituttet HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk dokumentasjon) IR Infrarød LOT Leak-off test MD Målt dybde MI Metrologisk institutt MIRA Miljørisikoanalyse MRDB Miljøressursdatabase MRR Mud Recovery without Riser MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) MEMW Marine Environmental Modelling Workbench NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass (tidl. OLF) NVG Norsk vårgytende NØA Nordøst-arktisk OBM Oljebasert borevæske OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model P&A Plug and abandon PAH Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler PL Produksjonslisens ppb Parts Per Billion RKB Rotary Kelley Board RKU Regional Konsekvensutredning ROV Remotely Operated Vehicle RT Rotary Table SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugler sg Specific gravity (egenvekt) SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SVO Særlig verdifulle områder TD Total dybde THC Total HydroCarbons TVD Sann vertikal dybde VBM Vannbasert borevæske Side 5 av 64

13 1.2 Barrierer Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.5. Tabell 1.5 Barrierer UTBLÅSNING Hindre Mudvekt Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer Oppdage Sveip hver 3. time når det operers i reservoarsonen. Stand-by fartøy har MIROS fjernmålingsutstyr. Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen. Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Capping and containment utstyr Begrense NOFO systemer Dispergeringsmidler Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing KJEMIKALIEUTSLIPP Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr Låste tankplugger/kraner Vedlikehold Inspeksjoner Relevante prosedyrer Måleinstrumenter Sveip hver time Sette på plass drain plugger Lukk kraner Granskning Forbedringstiltak Skifte deler Oppdatere prosedyrer Økt/bedre vedlikehold Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Side 6 av 64

14 2 Områdebeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnene Letebrønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins i PL248 er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er 72 km (øygruppen Værlandet). Borestedslokasjonen til brønnene ligger ca. 5 km sør for Vega Nord. I tillegg har Wintershall boret en del brønner i området, bl.a. letebrønn Syrah 19 km sør for Vikafjell North/Robbins, samt Skarfjellbrønnene 19 km øst/sørøst og Crossbill 29 km sørøst for brønnene (se Figur 2.1). PL 638 Vikafjell North & Robbins PL 788 PL 248 B Vega Nord - 5 km! PL 153 Skarfjell Nord - 19 km GJØA PL 153 B PL 683 VEGA PL 248 PL 418!!! PL 787 Skarfjell - 19 km!! PL 378 Crossbill - 29 km Værlandet - 72 km! PL 090 CPL Skarfjell 090 B Sør - 21 km Syrah - 19 PL 055 D TROLL PL 055 B PL 055 Wintershall Licences Operator Km Partner Vikafjell_Robbins_Distances Figur 2.1 Lokasjon for brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Side 7 av 64

15 PL248 ble overtatt etter Statoil i 2013, og Wintershall er operatør med 60 % eierandel i begge brønner. Basisinformasjon for brønnene er vist i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Basisinformasjon for Vikafjell North og Robbins Parameter Verdi Utvinningstillatelse PL248 Lisenshavere Wintershall Norge AS: 60 % (operatør), begge brønner Petoro: 40 % - begge brønner Sjøbunnslokasjonens lengde-/ 3 20'17,11" Ø / 61 19'41,65" N breddegrad Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater ,5 mø / ,5 mn Sone 31N Vanndyp 381 meter Avstand til land 72 km til øygruppen Værlandet Planlagt boredyp 4311 mmd/3933 mtvd Vikafjell North 3962 mmd/3721 mtvd Robbins Varighet 85 dager ved tørre brønner og 156 dager dersom funn og brønntest i begge brønner 2.2 Havbunnsundersøkelse Det har nylig blitt gjennomført en havbunnsundersøkelse i blokk 35/6 (ferdig 23. oktober 2015). Den foreløpige gjennomgangen av stillbilder indikerer en havbunn bestående av fint sediment, hvor epifauna inkluderer sjøstjerner, anemoner, slangestjerner og sporadiske sjøfjær. Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt identifisert, ref. /1/. En detaljert analyse av video og stillbilder utføres av Fugros marinbiologer, og vil bli inkludert i den fullstendige habitatvurderingsrapporten som skal leveres i november Det har tidligere blitt gjennomført en lokasjonsspesifikk undersøkelse i blokk 35/7 Vikafjell i 2015 (ref. /2/) og en havbunnsundersøkelse i Skarfjell prospekt-området i 2012 (ref. /3/). Disse påviste ingen sårbare ressurser. Vanndypet er 381 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger (pockmarks). Disse er mellom 25 m og 140 m lange, 15 m til 70 m brede og opp til 5 m dype. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet bærer preg av å være forstyrret i nærheten av ankersporene. Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /1/, /2/ og /3/. Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensene. 2.3 Fysiske forhold PL248 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den norske kyststrømmen. Beliggenheter tilsier at influensområdet vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Noe påvirkning av Barentshavet og Skagerrak kan forventes ved de mest langvarige hendelsene. Figur 2.2 viser lokasjonen sammen med strømmene i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet. Side 8 av 64

16 Figur 2.2 Strømforhold ved Vikafjell North/Robbins Brønnene er lokalisert i et område med nordgående strøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak, der Den Norske Kyststrømmen går nordover langs kysten. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning, avhengig av vind. Vestfra og nordvest for lokasjonen strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnene strømmer det atlantiske vannet Side 9 av 64

17 nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. I Nordsjøen ved 61 N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /4/). Det er høyest frekvens av store bølgehøyder i vintersesongen. Dominerende vindretning er fra sør og sørøst om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 8,4-9,9 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,6-6,5 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på 7,6 m/s. 2.4 Fiskeri Lisensen, PL248, ligger ikke innenfor de vanlige fiskeområdene for noen fiskeriaktivitet med fiskefartøy >15m. Noe lokal slukfiske eller dorging fra små båter (<15m) kan forekomme i juniaugust avhengig av makrellmigrasjonen, ref. /5/. Makrellfisket skjer i overflate/øvre vannlag, så fiskeutsrtyr vil ikke komme i kontakt med sjøbunnsutstyr som anker o.l., ref. /5/. Side 10 av 64

18 3 Aktivitetsbeskrivelse Istedenfor å bore Vikafjell North og Robbins som to separate vertikale letebrønner, er det besluttet å bore brønnene som avviksbrønner fra en felles overflatelokasjon. Vikafjell North brønnen bores først, og når reservoaret er forsvarlig tilbakeplugget, tillater det Robbins brønnen å gjøre bruk av Vikafjell North brønnens topphullsinfrastruktur. Vikafjell North Formålet med boringen er å: Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather/Oxfordian formasjonen. Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet. Vurdere og fastsette verdien av Vikafjell North prospektet. Hovedmålet er Heather/Oxfordian sandsteinsformasjon i Viking gruppen som forventes å inneholde gass/kondensat eller evt. olje. Vikafjell North brønnen er planlagt boret i følgende hull seksjoner: 36", 26", 17½", 12¼" og 8½ ". Det bores vertikalt i de øverste seksjonene ned til 1950 m. Deretter vil 12¼" seksjonen bores ut fra 13⅜" foringsrørsko i en vinkel på opp mot 48, for så å droppe ned til 10 på slutten. 8½" seksjonen bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca mmd. Etter endt operasjon vil reservoaret plugges tilbake og det klargjøres for å starte Robbins som et sidesteg under 13⅜" foringsrør. Brønnskisse over Vikafjell North er vist i Figur 3.1. En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres. Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.1. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen. Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Vikafjell North Aktivitet Dager Tørr brønn Vikafjell North 56,9 Funn Vikafjell North (inkl. ekstra logging på kabel og 67,5 kjerneboring) Funn og DST Vikafjell North (inkl. ekstra logging på kabel og 92,8 kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST) Side 11 av 64

19 Vikafjell North exploration well -AfD Rotary table MSL 0 m TVD 31 m TVD Seabed 30" conductor ± 500 mmd/mtvd ± 411 m TVD All depths refer to Rotary Table 20" casing ± 1200 mmd/mtvd Section Mud System Max MW(sg) TOC 1650 mmd 36" 26" 17 ½" 12 ¼" 8 1/2" SW/sweeps KCl/GEM WBM & MRR Performadril WBM Innovert NS OBM Innovert NS OBM 1,65 displ mud 1,40 1,30 1,35 1,40-1,60 13 " casing ± 1950 mmd/mtvd Max incl: 48º TOC ± 3397 mmd 9 " casing ± 3697 mmd / 3328 mtvd ± 3600 mmd Oxfordian Sst at ± 3797 mmd / 3428 mtvd Incl: 10º 7" liner (contingency) ± 4310 mmd 8 ½" hole to ± 4311 mmd / 3933 mtvd Figur 3.1 Brønndesign 35/8-6S Vikafjell North Side 12 av 64

20 Robbins Formålet med boringen er å: Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather/Oxfordian formasjonen. Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet. Vurdere og fastsette verdien av Robbins prospektet. Hovedmålet er Heather/Oxfordian sandsteinsformasjon i Viking gruppen som forventes å inneholde gass/kondensat eller evt. olje. Robbins brønnen vil starte som et sidesteg under 13⅜" foringsrør. Robbins 12¼" hull seksjon bores med en vinkel på opp mot 45, for så å droppe ned til 10 på slutten. Robbins 8½" seksjon vil deretter bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca mmd. Brønnene vil plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over Robbins er vist i Figur 3.2. En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres. Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.2. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen. Tabell 3.2 Tidsestimat for boring av Robbins Aktivitet Dager Tørr brønn Robbins 28,4 Funn Robbins (inkl. ekstra logging på kabel og kjerneboring) 38,4 Funn og DST Robbins (inkl. ekstra logging på kabel og 63,0 kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST) Side 13 av 64

21 Robbins Sidetrack drilled from Vikafjell North -AfD Rotary Table (MSL) 0 m TVD 31 m TVD All depths refer to Rotary Table Seabed 30" conductor shoe 411 m TVD Fluids & Cement Robbins Sidetrack Section Mud System Max MW 12 ¼" 8 ½" Innovert NS OBM Innovert NS OBM 1,35 1,40-1,60 20" casing shoe Top Plug # 2 (KOP): 1850m 13 3/8" casing 1950 m Base Plug # 2 (KOP): 2050m Kick- Off Plug TOC 3003 mmd Max incl: 45º 9-5/8" casing shoe TOL= 3200 mmd 9-5/8" casing shoe ± 3333 mmd / 3101 mtvd Oxfordian 3428 mtvd Incl: 10º Oxfordian 3201 mtvd Incl: 10º 7" liner (contingency) ± 3960 mmd 8 ½" hole ± 3962 mmd / 3721 mtvd Figur /8-6A Robbins - boret som et sidesteg fra Vikafjell North Side 14 av 64

22 3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Kjemikalier kategorisert som gule, grønne og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljøsiko. Begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesiell fokus. De øvrige kategorier, røde og svarte kjemikalier, medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt. Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandørene ved planlegging for bruk av, og substitusjon eller utfasing av, farlige kjemikalier som går til utslipp Borevæsker Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnene. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/ barrierefunksjonen. Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. teknisk og miljømessig forbedring. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: BaraFLC IE-513 (tidligere kalt BDF-513): Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, og er nær grensen for svart klassifisering som er på <10 mg/l. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten. Til gjengjeld vil ikke produktet slippes sjø siden det benyttes kun i oljebasert borevæskesystem. Invertmul NT: Kjemikaliet inneholder en modifisert olje som er klassifisert i rød kategori. Den er giftig for skalldyr (crustaceans) og er moderat giftig for fisk og alger. Den har potensial for bioakkumulering (logpow >3) og lav bionedbrytbarhet. Dermed representerer kjemikaliet både et akutt, og en langvarig miljørisiko og er identifisert for substitusjon. Imidlertid vil ikke dette produktet slippes ut til sjø siden det benyttes kun i oljebasert borevæskesystem Sementkjemikalier Ingen kjemikalie planlagt brukt er kategorisert å medføre høy eller alvorlig risiko for miljøet. Og det kun ett sementkjemikalie planlagt brukt som er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp: SCR-100 L NS: Kjemikaliet er kategorisert som gult Y2 og inneholder ca. 20 % av et polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart. Produktet viser moderat bionedbrytbarhet, og dermed vil det bli værende noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. Det finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare ett punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensiell nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Føre-varprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon Riggkjemikalier Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknikk (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (BEP). Side 15 av 64

23 Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i lukkede systemer på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borgland Dolphin har ikke fullført disse substitusjonene enda. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: Hyspin AWH-M 46 & Hyspin AWH-M 32: Begge hydraulikkevæskene har komponenter som viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selv om mye av produktene viser moderat nedbrytbarthet, ligger der et bioakkumulæringspotensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliene er benyttet i lukkede systemer og spred blant en del seperate systemer så volumene ved uhell er mindre. Houghto-Safe NL1: Hydraulikkvæske klassifisert som rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent. MS-200: Dette kjemikaliet benyttes ved problemer med trykktesting av K/C liner ved kjøring av BOP. Det brukes ikke i normal operasjon, men kun ved feilsøking for å finne lekkasjer. Hvis det blir nødvendig å ta dette i bruk, er det snakk om ca. 2 kg. Det jobbes med å få innført et substitutt, se Subtitusjon Subtitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring m.h.p. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinsten. Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori. Det settes også stor fokus på gul Y3-kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (det planlegges ikke for bruk av Y3 produkter under boring av brønnene). I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp. Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkeltbrønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. Vannsporstoffet MS-200, kategorisert som rødt, skal etter planen erstattets av Houghto-Trace Dye (gult Y2) i Q Wintershall har i lang tid vært i dialog med Borgland Dolphin angående substitusjon av brannvannskummet Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Formålet med utskiftingen er å unngå utslipp av fluorkarboner til sjø. Forhåpentligvis vil riggen skifte ut dette brannskummet i Q med det mer miljøvennlig brannvannskummet RF3 LV - kategorisert som rødt. Det vil si at under operasjon på Vikafjell North og Robbins, så vil det nye brannvannskummet være på plass. Side 16 av 64

24 4 Planlagte utslipp til sjø HOCNF Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Vikafjell North og Robbins er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra disse boreoperasjonene er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Unntaket er et rødt riggkjemikalie som brukes ved feilsøking på BOP, men ikke under normal operasjon. Kjemikaliegrupper De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borevæskekjemikalier Sementkjemikalier Testekjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Kjemikalier i lukkede systemer Forbruk og utslipp En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul og rød er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann. Det planlegges ikke for utslipp av svarte stoffer. 4.1 Borevæskekjemikalier 35/8-6S Vikafjell North er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½"). På grunn av stabilitet i hullet og det at brønnene skal bores i en vinkel på mellom 40 og 50, vil resterende seksjoner i Vikafjell North og 35/8-6A Robbins bores ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Ved bruk av OBM vil også sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark, reduseres. I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved eventuelt opphold i operasjonen har i tillegg OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også med OBM. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM. Fordelene med Innovert NS borevæsken er: Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet; Side 17 av 64

25 Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning; God returpermeabilitet; Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap; Mindre forbruk av borevæske og baseolje(blant annet pga. bedre filterkake mot formasjonen og mindre borevæsketap til formasjon, samt mindre vedheng på borekaks). En oversikt over mengder av kjemikalier kategorisert som grønne og gule som planlegges sluppet ut under boringen av brønnene er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Vikafjell North - VBM 1930, ,52 99,45 Vikafjell North - OBM 2093,92 0,00 0,00 Robbins - OBM 1869,25 0,00 0,00 Totalt 5893, ,52 99,45 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret til 500 m med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,65 s.g. VBM. Et 30" lederør vil bli sementert på plass til havbunn. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. 26" seksjon 26" seksjonen vil bli boret til ca m med bruk av MRR (Mud Recovery without Riser) system og 1,40 s.g KCl/GEM/Polymer VBM. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. Et 20" foringsrør vil bli sementert på plass til havbunnen og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. BOP og riser system vil installeres etter at foringsrøret er sementert på plass. 17½" seksjon 17½" seksjonen blir boret til ca m ved bruk av 1,30 s.g. Performadril VBM. Et 13⅜" foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. 12¼" seksjon - Vikafjell North 12¼" seksjonen vil bli boret til ca mmd ved bruk av 1,35 s.g. Innovert NS OBM. Brønnbanen vil starte fra vertikalt, bygge opp til en maks vinkel på ca. 48 for så å droppe ned til maksimum 10 på slutten. OBM og borekaks vil tas opp til riggen, og blir der separert over shakere. Kaksen vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Et 9⅝" foringsrør vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko. 8½" seksjon - Vikafjell North 8½" reservoar seksjonen vil bores til et endelig dyp på rundt 4311 mmd ved bruk av 1,40-1,60 s.g. Innovert NS OBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Ved et funn planlegges det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7 " forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling. Side 18 av 64

26 12¼" seksjon - Robbins Denne seksjonen vil blir boret som et sidesteg under Vikafjell North 13⅜" foringsrør. 12¼" seksjonen vil bli boret til ca mmd ved bruk av 1,35 s.g. Innovert NS OBM. Brønnbanen vil starte fra vertikalt, bygge opp til en maks vinkel på ca. 45 for så å droppe ned til maksimum 10 på slutten. OBM og borekaks vil tas opp til riggen, og blir der separert over shakere. Kaksen vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Et 9⅝" foringsrør vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko. 8½" seksjon - Robbins 8½" reservoar seksjonen vil bores til et endelig dyp på rundt 3962 mmd ved bruk av 1,40-1,60 s.g. Innovert NS OBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Ved et funn planlegges det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7 " forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling. Tilbakeplugging Hele 8½" reservoarseksjonen i Vikafjell Nord vil bli permanent tilbakeplugget med sement inn i nedre del av 9⅝" foringsrør. Etter at 9⅝" foringsrør har blitt kuttet og trukket ut av hullet så vil en sementplugg bli plassert i øvre del av 12¼" hullet og inn i 13⅜" foringsrør. Denne fungerer som en base for Robbins sidesteg. Etter at Robbins er ferdigboret så vil hele brønnen tilbakeplugges permanent ihht. P&A skisse er vist i Figur 4.1. Side 19 av 64

27 Vikafjell North P&A AfD Concept Rotary Table (MSL) 0 m TVD 31 m TVD All depths refer to Rotary Table Seabed 30" conductor shoe 411 m TVD TOC Plug 5: 950 m BOC plug 5:1150 m Plug 5 EZSV 20" casing shoe 13 3/8" casing 1950 m Plug 4 EZSV TOC plug 4: 1600 m BOC plug 4:1800 m Kick-Off Plug Max incl: 45º TOC 3003 mmd TOC plug 3: 3133 mmd 9-5/8" casing shoe Plug 1 9-5/8" casing shoe ± 3333 mmd / 3101 mtvd Max incl: 10º Oxfordian 3428 mtvd Oxfordian 3201 mtvd 8 ½" hole ± 4311 mmd / 3933 mtvd 8 ½" hole ± 3962 mmd / 3721 mtvd Figur 4.1 P&A konsept for Vikafjell North og Robbins Borekaks Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller, VBM og kaks fra spudlokasjon og riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. Basert på gjennomførte borestedsundersøkelser i området (ref. /1/, /2/ og /3/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna ved brønnene. Side 20 av 64

28 Det er forventet et utslipp på 407 tonn kaks ved boringen av brønnene (Tabell 4.2). Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Vikafjell North og Robbins Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 36" - Vikafjell North , Vikafjell North ,3 17 ½ - Vikafjell North ,9 12 ¼ - Vikafjell North ,1 8 ½ - Vikafjell North ,2 12 ¼ - Robbins ,7 8 ½ - Robbins ,6 Totalt ,2 Totalt til sjø (tonn) Totalt til sjø (m 3 ) ,5 406,8 4.2 Sementkjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. En oppsummering av forbruk og utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.5 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Boring av Vikafjell North 1968,45 223,47 4,35 Boring av Robbins 397,10 4,80 0,10 Totalt 2365,55 228,27 4,45 I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. I tillegg benyttes det store mengder sement for å forsvarlig plugge tilbake brønnenene etter at boreoperasjonen er avsluttet. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sementering av 30" lederør og 20" foringsrør Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 150 % overskudd for sementering av 20" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. Side 21 av 64

29 Sementering av 13⅜" foringsrør 13⅜" foringsrør for 17½" seksjonen vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen. Sementering av 9⅝" foringsrør (begge brønner) 9⅝" foringsrør for 12¼" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen. Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon ved eventuell brønntest for begge brønner) Hvis det blir funn av hydrokarboner i en eller begge brønner, så planlegges det for brønntester. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert ut av brønnen for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Sementering under P&A Det er planlagt at brønnene blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av 8-9 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program like før tilbakepluggingsoperasjonen starter. Beregning av utslippsmengder Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak. 4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Det planlegges å gjennomføre to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn. Brønntestene planlegges i reservoarsonene dersom formasjonene er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet i Vikafjell North og Robbins. Det er forventet å finne gass/ kondensat i begge brønner, men olje er også mulig. Den endelige beslutningen om å teste brønnene vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntestene vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt. Disse vil bli benyttet for videre studier. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest(er), vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl 2 / CaBr 2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonene. Side 22 av 64

30 Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til sjø. Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater. En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer se 14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og beredskapskjemikalier i 14.5 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Vikafjell North og Robbins Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Brønnopprensing og 665,50 0,00 0,00 testing - Vikafjell North Brønnopprensing og 665,50 0,00 0,00 testing - Robbins Totalt 1331,00 0,00 0, Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og rensekjemikalier. Kapittel 14.4 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier under operasjon på Vikafjell North og Robbins, samt oversikt over andelen kjemikalier kategorisert som grønne og gule. Tabell 4.5 gir en oppsummering. Tabell 4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins dagers operasjon Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i rød kategori (tonn) Vikafjell North 19,76 8,62 7,63 0,0004 Robbins 13,35 5,84 5,12 0,00 Rensekjemikalier 3,19 0,28 0,04 0,00 Vikafjell North Rensekjemikalier 2,16 0,19 0,03 0,00 Robbins Totalt (tonn) 38,46 14,93 12,82 0, BOP - kontrollvæske BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som gult. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50 og fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt. Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø. Side 23 av 64

31 4.4.2 Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr osv. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul Y1) til lettere rengjøring og CC- Turboclean (kategori gul Y1) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Marclean RC vil gå til sjø. Det planlegges for å teste et par nye vaskemidler ombord på Borgland under operasjon på Vikafjell North og/eller Robbins. Dette gjelder Cleanrig HP og VK Kaldavfetting, begge kategorisert som gule. Den mest egnede vil da erstatte Marclean RC. Det vil ikke bli utslipp av disse kjemikaliene, da de skal testes under bruk av OBM. Kjemikaliene er lagt inn som beredskapskjemikalier i kapittel 14.5 Beredskapkjemikalier Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie (Y1). Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 10 % som utslippsfaktor for gjengefett som et konservativt estimat, da det ikke vil bli sluppet ut noe gjengefett under boring med OBM. Foringsrør For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM, kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %, og utslipp vil kun skje i 17½" seksjonen. Marine stigerør Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne ble i mai 2013 erstattet med det gule gjengefettet Jet-Lube Alco EP ECF. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 % Rensing av oljeholdig spillvann Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 / time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene viser oljeinnhold på under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvannet bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX Side 24 av 64

32 XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering. Man anslår at mellom 98 % og 100 % av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen" eller går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn og gul andel er vist i 14.4 Riggkjemikalier. 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes Houghto- Safe NL1 og Hypsin AWH-M 46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 12,2 tonn, som omfatter forbruket i de 156 dagene operasjonene maksimalt vil vare, se Tabell 4.6. Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Vikafjell North og Robbins dager Handelsnavn Funksjon Fargekategori Forbruk per år (tonn) %-andel av stoff i kategori Forbruk (156 dagers operasjon) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6,3 18,5 % 7,4 % 74,1 % 0,00 0,50 0,20 2,00 Hyspin AWH-36 Hydraulikkolje 22,3 8,2 % 91,8 % 0,78 8,75 0,00 0,00 Totalt (tonn) 28, ,78 9,25 0,20 2,00 Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter relatert til den enkelte brønn. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av kjemikalier kategorisert som svarte. 4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø. 4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Side 25 av 64

33 5 Utslipp til luft Under operasjonene på Vikafjell North og Robbins vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under normal drift ved boring, samt ved eventuelle brønntester. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 16,5 tonn (basert på dieselforbruk på riggen siste 12 måneder). Forventet forbruk av diesel for brønn Vikafjell North og Robbins under normal drift er totalt ca tonn over 156 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NO X som er riggspesifikk, refs. /6/ og /7/. Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (156 dagers estimat) Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0, ,005 0,0028 Vikafjell North (93 døgn) 1537,5 4873,9 41,1 7,7 4,3 Robbins (63 døgn) 1041, ,6 27,9 5,2 2,9 Totalt (normal drift) 2579,0 8175,5 69,0 12,9 7,2 5.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for å utføre brønntester ved avbrenning av brønnstrøm ved eventuelle funn i brønnene. Endelig avgjørelse for brønntest(er) vil bli baser på resultater av kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter. Den forventede brønnstrøm under testing er 264 Sm 3 /d kondensat og Sm 3 /d gass (GOR 3790 Sm 3 /Sm 3 ) i Oxfordian Fm både i Vikafjell North og Robbins. Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene. Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet, og har vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /6/. For disse brønntestene vil det tilsvare et nedfall av på ca. 18,7 liter per brønn. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 37 timer per test. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntestene er vist i Tabell 5.2 (Vikafjell North) og Tabell 5.3 (Robbins). Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.4), med unntak av SO X som er spesifikk i forhold til forventet oljetype. Side 26 av 64

34 Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Vikafjell North Tabell 5.3 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Robbins Tabell 5.4 Utslippsfaktorer for brønntesting Utslipp av Mengde (Sm 3 ) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO x (tonn) CH 4 PAH PCB Dioxiner Naturgass ,856 17,010 0,085 0,010 0, Olje ,680 1,086 0,969 0,998-0,0035 0,0001 0, Baseolje 25 60,785 0,071 0,063 0,065-0,0002 0,0000 0, Diesel 12 32,524 0,038 0,034 0,035-0,0001 0,0000 0, Totalt ,846 18,205 1,151 1,108 0,340 0,0039 0,0001 0, Utslipp av Mengde (Sm 3 ) CO 2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) SO x (tonn) CH 4 PAH PCB Dioxiner Naturgass ,856 17,010 0,085 0,010 0, Olje ,680 1,086 0,969 0,998-0,0035 0,0001 0, Baseolje 25 60,785 0,071 0,063 0,065-0,0002 0,0000 0, Diesel 12 32,524 0,038 0,034 0,035-0,0001 0,0000 0, Totalt ,846 18,205 1,151 1,108 0,340 0,0039 0,0001 0, Energivare CO 2 NOx nmvoc SOx CH 4 PAH PCB Dioxiner Naturgass 2,34 kg/sm 3 0,012 kg/sm 3 0,00006 kg/sm 3 0, kg/sm 3 0, kg/sm Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 0,0034 tonn/tonn - 12 g/sm 3 0,22 g/sm 3 0,0001 g/sm 3 Side 27 av 64