4.2 Andre planlagte utslipp til sjø... 22

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER SAMMENDRAG INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon Havbunnsundersøkelse Borerigg Forsyningstjenester AKTIVITETSBESKRIVELSE Brønndesign Tidsestimat PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringsprogram Kjemikalier for brønnopprensking og test Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting AVFALLSHÅNDTERING RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Egenskaper til referanseolje... 39

3 9.6 Lokasjon og tidsperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Sensitive strandområder Bunnfauna Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Sensitive strandområder Bunnfauna Effekt av endret brønndesign Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING REFERANSER VEDLEGG Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk Substitusjonsplan Opsjon ved påtreff av grunn gass/vann... 61

4 Figurliste 2.1 Lokalisering av letebrønn 25/8-19 S Evra/Iving Deepsea Bergen Standardspredning av ankerlinene på Deepsea Bergen Brønnskisse for 25/8-19 S Evra/Iving Brønnskisse for 25/8/19 A Evra Sea Emerald Burner Treffsannsynlighet på sjøoverflate - Totalstatistikk Treffsannsynlighet på strand - Totalstatistikk Forventet oljekonsentrasjon i vannsøyle - Totalstatistikk NOFO eksempelområder innen influensområdet Høyeste utslag per sesong Miljørisiko i åpent hav høst og vinter Bestandstap Miljørisiko for kystsel i sesonger med utslag Miljørisiko på strand... 51

5 Tabelliste 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Kontaktdetaljer for søknaden Generell brønninformasjon Oversikt over hullseksjoner og dybder Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske Systemer og systemvolum på Deepsea Bergen som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften Beregnet mengde kaks generert ved boring Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting Utslipp til luft fra kraftgenerering Testsekvens - Evra prospektet Testsekvens - Iving prospektet Utslipp til luft ved brønntest Estimert utslipp av sot fra brønntest (2 tester) MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap Opprinnelig rategruppering og varighetsmatrise for Evra/Iving, hvor ratene fra utblåsningsstudien er gruppert. Det er disse kombinasjonene av rater og varigheter som er modellert i OSCAR og dannet grunnlaget for innledende beregninger av miljørisiko og beredskapsbehov og visninger av scenarier Revidert rate- og varighetsmatrise for Evra/Iving, hvor ratene er gruppert på nytt etter revisjon av brønndesign, slik at alle rater der øvre og nedre reservoar er eksponert er eliminert Prosentilverdier for korteste drivtid, største strandingsmengder og antall ruter berørt for fire sesonger etter revisjon av brønndesign, samt for hele året før revisjon av brønndesign Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time Totaloversikt over omsøkte mengder kjemikalier for boring av Evra/Iving Kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av Evra/Iving (S)... 59

6 12.3 Kjemikalieforbruk av oljebasert borevæske for boring av Evra/Iving (S) Kjemikalieforbruk av oljebasert borevæske for boring av Evra/Iving (S & A) Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering for boring av Evra/Iving (S) Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering for boring av Evra/Iving (S & A) Kjemikalieforbruk og utslipp ved testing for Evra/Iving (S & A) Kjemikalieforbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier Forbruk under aktuell operasjonsperiode av kjemikalier i lukkede system Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk for boring av brønn Evra/Iving Brannskum med utvidet miljøklassifisering på Deepsea Bergen Substitusjonsplan for bore- og sementkjemikalier planlagt benyttet for boring av Evra/ Iving Opsjon grunn gass/vann - ny beregnet mengde kaks generert ved boring Opsjon grunn gass/vann - kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for hovedløp (S) Opsjon grunn gass/vann - kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av hovedløp (S) Opsjon grunn gass/vann - kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av hovedløp og sidesteg (S & A) Opsjon grunn gass/vann - ny totalt oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier ved bruk av opsjon... 62

7 FORKORTELSER ALARP BAT BOD BOP DFU DNV-GL DST HI HMS HOCNF HPHT IMO IR MEMW MD MIRA MSL NEMS CHEMICAL NINA NOFO OSCAR OR PL PLONOR ROV RT SEAPOP SG SIMA SVO TD TFO THC TVD As Low As Reasonably Practicable Best Available Technology Bionedbrytbarhet Blow Out Preventer (utblåsningsventil) Definerte fare- og ulykkessituasjoner Det Norske Veritas Drill Stem Test Havforskningsinstituttet Helse, miljø og sikkerhet Harmonized Offshore Chemical Notification Format High Pressure High Temperature International Maritime Organization Infrarød Marine Environmental Modelling Workbench Measured Depth Metode for Miljørettet Risikoanalyse Mean Sea Level Database for miljødokumentasjon på kjemikalier Norsk Institutt for Naturforskning Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) Oil Recovery Produksjonslisens Pose Little or No Risk Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl Specific Gravity Spill Impact Mitigation Assessment Særlig verdifullt område Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Hydrocarbon Concentration Total Vertical Depth FORKORTELSER Page 1

8 1 SAMMENDRAG MOL Norge AS (MOL Norge) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av i Nordsjøen. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsloven 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Prospektet Brønnen er lokalisert i den nordlige delen av Utsirahøyden i Nordsjøen på ca. 126 m vanndyp. Korteste avstand til norsk fastland er ca. 145 km (Utsira). Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i prospektene Evra og Iving. Referanseolje er Forseti råolje i Evra-reservoaret og Ringhorne råolje i Iving-reservoaret. Forventede totale dyp for de to løpene i Evra/Iving er: Hovedløp 25/8-19 S Evra/Iving: 2573 m TVD/RT / 2713 m MD/RT Sidesteg 25/8-19 A Evra: 2000 m TVD/RT / 2104 m MD/RT Brønn Evra/Iving vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen. Boretiden er estimert til totalt 132 dager (inkl. dager ved funn og to brønntester) og forventet oppstart er ultimo september Havbunn En geofysisk borestedsundersøkelse og en miljømessig vurdering av området er gjennomført. Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Det ble observert flere ekemplarer av sjøfjær (Pennatulacea og Virgularis sp) der nærmeste observasjon ble gjort 151 m fra planlagt borelokasjon. MOL Norge vurderer at evt. sedimentering fra borekaks på havbunnen ikke vil ha negativ påvirkning på disse artenes utbredelse. Det er ikke påvist korallrev eller svampsamfunn i nærområdet. Boreprogram Brønn Evra/Iving er planlagt som en avviksbrønn med følgende hullseksjoner for hovedløpet (S); 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Sidesteget Evra (A) er planlagt med 12 1/4" og 8 1/2 " hullseksjon. Det er planlegges for gjennomføring av inntil to brønntester ved funn i brønnen. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. Grunnet en relativ høy vinkel og utfordringer med hullstabilitet i lavere deler av brønnen, vil 12 1/4" (S & A) og 8 1/2" (S & A) seksjonene bli boret med oljebasert borevæske. Forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Evra/Iving er presentert i Tabell 1.1 Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Totalt pr. miljøklasse Forbruk grønn Forbruk gul Forbruk rød Forbruk svart Utslipp grønn Utslipp gul Utslipp rød Utslipp svart 4381,3 1850,3 39,3 0,4 801,6 52, SAMMENDRAG Page 2

9 Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg Miljøvurdering av utslipp MOL Norge har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks generert ved boring med vannbasert borevæske til ikke å ha negative konsekvenser på borested eller tilstøtende områder. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. All borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Utslipp til luft skyldes avgasser fra dieseldrevne motorer på Deepsea Bergen og utslipp ved evt. gjennomføring av brønntest. Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for Evra/Iving der hovedløpet ansees dimensjonerende for miljørisiko og beredskap (ref./02/). Oljedriftsberegninger er gjennomført basert på full rate-/varighetsmatrise for hele året og miljørisikoanalyse er gjennomført basert på fullt utfallsrom. Miljørisiko- og beredskapsbehov er analysert i flere faser, der de innledende analysene ble benyttet til beslutning om å redusere miljørisiko ved å endre brønndesign. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje, i hovedsak vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet.Total strandingssannsynlighet er i den primære analyseperioden 92 % med 95-prosentil korteste drivtid på 5 døgn. 95-prosentil høyeste strandet mengde uten effekt av beredskap er 9880 tonn emulsjon. Miljørisiko er moderat til moderat høy i åpent hav, der havhest i Nordsjøen, lunde og lomvi i Norskehavet er mest utsatt. Forseti referanseolje har meget lav nedblanding av olje i vannmassene. For fiskeressurser er det kun en rute med oljekonsentrasjoner over terskelverdi for skade, det er ingen signifikant miljørisiko for fiskeressurser. Beredskapsbehovet mot akutt forurensning under boreperioden er forslått å omfatte 4 NOFO-systemer i havgående beredskap fullt utbygget innen 24 timer, som gir god robusthet av løsningen. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen er inntil 53 tonn gitt effekt av beredskap i vinterperioden som skal tas hånd om av den kystnære beredskapen. Lokasjonen ligger innenfor et område med god tilgjengelighet på "Oil Recovery" (OR)-fartøy. Nærmeste NOFO-base er i Stavanger. 10 prioriterte NOFO eksempelområder fyller kriteriet for å inngå i beredskapsplanleggingen. Ressursbehovet kystnært er innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFOs avtaler. Det er gitt en oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen samt konklusjoner og anbefalinger om beredskap i kapittel 9. MOL Norge vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn Evra/Iving til å være moderat til moderat høy sett opp mot MOL Norges akseptkriterier. 1 SAMMENDRAG Page 3

10 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Letebrønn 25/8-19 S er lokalisert i PL 820 S som ble tildelt i februar 2016 i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2015). MOL Norge er operatør av lisensen og har 40 % eierandel. Lundin, Wintershall og Pandion Energy er lisenspartnere med henholdsvis 30 %, 20 % og 10 % eierandel, (ref./03/). Tabell 2.1 viser kontaktinformasjon for søknaden. Tabell 2.1 Kontaktdetaljer for søknaden Kontaktdetaljer Navn Hermund Aasberg Tittel Sr. HMS rådgiver Adresse MOL Norge AS Trelastgata Oslo Organisasjonsnummer E-post HAasberg@molnorge.no Mobil MOL Norge har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. Miljøstyring i MOL Norge Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften 11) beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. MOL Norge arbeider aktivt med å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger, fra vurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen (tidligfase vurderinger) til gjennomført boreoperasjon. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert. Målet for MOL Norge er å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon, minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø iht. selskapets HMS-retningslinjer. Det er utarbeidet et eget HMS-aktivitetsprogram for Evra/Iving. Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 820 S. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Evra/Iving. 2.1 Geografisk lokasjon Brønn 25/8-19 S Evra/Iving er lokalisert i den nordlige delen av Utsirahøyden i Nordsjøen, ca. 6 km sør for Jette-feltet (nedstengt i 2016) og ca. 6 km vest for Ringhornefeltene (ref./03/). Korteste avstand til fastland er ca. 145 km (Utsira). Vanndypet på lokasjonen er ca. 126 m. Planlagt oppstart er satt til 25. september INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 4

11 Figur 2.1 viser et kart over lokasjonen til 25/8-19 S Evra/Iving i Nordsjøen. Tabell 2.2 gir en generell brønnoversikt. Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 25/8-19 S Evra/Iving 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 5

12 Tabell 2.2 Generell brønninformasjon Parameter Verdi Utvinningstillatelse PL 820 S Brønnidentitet 25/18-19 S Evra/Iving Brønntype Letebrønn Operatør MOL Norge (40 %) Lisenspartnere Lundin (30 %), Wintershall (20 %) og Pandion Energy (10 %) Vanndyp ca. 126 m MSL Varighet på boreoperasjonen 62 dager for hovedløp og sidesteg (tørr brønn) / 132 dager ved funn i begge løp (inkl. to brønntester) Overflatelokasjon / Spudlokasjon Bredde-/Lengdegrad ,21 N ,27 Ø UTM koordinater / Spudlokasjon ED50-UTM N Ø Planlagt totale dyp (TD) 2573 m TVD/RT / 2713 m MD/RT 2.2 Havbunnsundersøkelse Det er utført en geofysisk borestedsundersøkelse av Gardline Ltd (ref./04/) i perioden Et område på 4 km x 4 km ble undersøkt. Bunnen er grundig kartlagt med blant annet ekkolodd og sidesøkende sonar. Mer detaljerte undersøkelser av bunnforhold og fauna er gjennomført med undervannskamera ved borelokasjonen. Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna. Fysiske forhold Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av silt (fin sand) med sporadiske områder med grus og store steiner. Havdypet i kartleggingsområdet er på ca m. På planlagt borelokasjonen er havdypet ca. 126 m og bunnen heller svakt med mindre enn 1 mot øst. Noen kampesteiner ble observert, der nærmeste har en høyde på 1,7 m og ligger ca. 122 m fra lokasjonen. Det er ingen infrastruktur på lokasjonen slik som fiber- og rørledninger og ingen skipsvrak ble identifisert over det kartlagte området. I nord, vest og nordvest for lokasjonen er det registret kopparr (pockmarks) opptil 3 m dype og 100 m brede. Det er ikke registrert problemer med influks av vann eller gass fra grunne formasjoner i nærliggende brønner. Det er ingen tegn til grunn gass innenfor 100 m fra borelokasjonen til Evra/Iving. Biologiske forhold Artsdiversiteten i området er generelt lav og består av typisk bløtbunnsfauna (børstemark, krepsdyr og mosedyr), innslag av sjøanemoner og spredte eksemplarer av sjøfjær (Pennatulacea og Virgularis sp) og svamper (Porifera). Sjøfjær hadde ved 3 observasjoner en tetthet som kan utgjøre et habitat slik de er definert i OSPAR (2010). To av observasjonene er plassert i kategorien "høy" på hhv 151 m og 479 m fra spudlokasjonen og den siste ligger 829 m i fra og er i kategorien "svært høy". 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 6

13 Det ble gjort observasjoner av 135 enkeltindivider av sjøfjær (Virgularis sp) som er på Norsk rødliste, men ikke i kategoriene for truet. Den nærmeste observasjonen var 151 m fra planlagt spudlokasjon. I tillegg ble 3 enkeltindivid av fiskearten hyse (M. aeglefinus), og 7 enkeltindivider av fiskearten torsk (G. morhua) observert. Begge fiskeartene er registrert som livskraftig. Ingen korallrev, svampsamfunn eller andre sårbare habitater eller arter iht. OSPARs habitatsliste ble funnet. Sedimentering fra borekaks All borekaks generert ved boring med sjøvann/bentonittpiller vil bli sluppet direkte på sjøbunnen, dvs. intet borekaks vil først gå i retur til riggen for så å bli sluppet til sjø. Dette gir da lavere spredingsradius enn ved utslipp fra riggen. Fra topphullseksjonene vil 503 tonn bli sluppet ut på sjøbunnen og sedimentering fra borekakset vil kunne påvirke bunnfauna i et begrenset område nær brønnen i en kort periode. Vesentlig sedimentering har generelt en begrenset utbredelse til de nærmeste par hundre meterne fra utslippspunktet (ref./16/). Utslipp av kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. De mindre partiklene kan nedfelles inntil 1000 m fra borelokasjon, men vil ha liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. MOL Norge vurderer boreaktiviteten til ikke å ha negativ påvirkning på artenes utbredelse eller havbunnens økologiske funksjon. 2.3 Borerigg Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen (Figur 2.2) av typen "Aker H-3.2" som eies og driftes av Odfjell Drilling AS. Riggen ble bygget i Norge i 1983, betydelig oppgradert de siste ti årene og klassifisert i DNV-kategori 1A1. 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 7

14 Figur 2.2 Deepsea Bergen Anker og ankerhåndtering Deepsea Bergen bruker i alt 10 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det planlegges for forhåndslegging av anker som unngår de 3 identifiserte områdene der tettheten av sjøfjær er definert i kategoriene "høy" og "svært høy iht. OSPAR (2010), se kapittel 2.2 og Figur 2.3. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse før operasjonen som vil gi en nøyaktig beskrivelse av linekonfigurasjonen for ankrene. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte ankersystemet. 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 8

15 Figur 2.3 Standardspredning av ankerlinene på Deepsea Bergen Figur 2.3 viser standard ankerspredning med 10 ankerliner. Et endelig ankerspredningskart vil foreligge når ankringsanalysen er gjennomført. 2.4 Forsyningstjenester For Evra/Iving vil det inngås avtale med to fartøy som kan fungere både som forsynings- og beredskapsfartøy. NorSea Group AS er basekontraktør, med base i Dusavika. Helikopterflyging til riggen vil bli fra Sola lufthavn, Stavanger. 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Page 9

16 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Det planlegges for boring ned til Evra-reservoaret (grunneste reservoar) som er tolket til å være remobilisert sand fra Hermodformasjonen som er injisert inn i den overliggende Hordalandgruppen. Deretter bores det videre til Iving-reservoaret (dypeste reservoar) i øvre Statfjordformasjonen. Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner av typen tilsvarende Forseti råolje i Evra-reservoaret og Ringhorne råolje i Iving-reservoaret. Brønn Evra/Iving (S) vil bores til totalt dyp på ca m TVD/ RT / 2713 m MD/RT (ref./03/). Brønnen har fått et robust, men "slankt" design. Slankt design er å foretrekke med tanke på å redusere mengde borekaks til sjø. Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å bore et sidesteg, 25/8-19 A Evra. Sidesteget er kun planlagt ved funn i Evra-reservoaret i hovedløpet. Dersom dette blir tilfelle så vil hovedløpet permanent tilbakeplugges og det vil settes en "kick off" sementplugg før boring av 12 1/4" under 13 3/8" fóringsrørsko i hovedløpet på 950 m TVD. Sidesteget vil bygges opp til maks 24 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 5/8" fóringsrør på 1735 m TVD / 1785 m MD bores det en 8 1/2" seksjon gjennom reservoaret til 2000 m TVD/RT / 2104 m MD/RT. Formasjonsmålet er injektitt-soner i Hordalandgruppen. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to brønntester ved funn i hovedløpet. Det planlegges for testing av sandstein i Evra og Iving, henholdsvis av Eocen/Paleocen og Jura alder. Testing vil gjennomføres dersom det finnes hydrokarboner i signifikant størrelsesorden. Ved brønntest vil det bli kjørt 7 " forlengelsesrør, med påfølgende sementjobb. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra kabeloperasjoner og væskeprøver fra reservoarbergarter fremskaffet under loggeoperasjonen. Se kapittel for nærmere redegjørelse av behovet for testing. Grunn gass/vann Det er ikke registrert problemer med influks av vann fra grunne formasjoner i nærliggende brønner, men borestedsundersøkelsen viser lav risiko for grunn gass innenfor 500 m. Et 9 7/8" pilothull vil bli boret for å bekrefte dette. Dersom det likevel påtreffes grunn gass, vil pilothullet støpes tilbake til minimum 50 m over sonen. En 26" seksjonen bores så ned til "toppen av tilbakestøpningen" og 20 " fôringsrør installeres og sementers. Utblåsningsventil (BOP) og stigerør blir så installert. Deretter bores det videre med 17 1/2" seksjon ned til planlagt settedyp for 13 3/8" fôringsrør. Ved et eventuelt grunn gass/vann tilfelle så vil dette medføre endret forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og sement. I tillegg vil mengde og utslipp av borekaks øke med 185 tonn. Tabell viser ny beregning av mengde borekaks ved antatt 26" seksjon ned til 550 m. Søknaden omfatter ikke ekstra kjemikalieforbruk ved grunn gass/vann opsjon. Beregnede kjemikaliemengder ved bruk av opsjon er vist i vedlegg 12.4, Tabell 12.14, Tabell og Tabell Om det skulle påtreffes grunn gass/vann og det blir behov for å utøve opsjonen så vil MOL Norge umiddelbart kontakte Miljødirektoratet og informere om alternativt forventet forbruk. 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Page 10

17 3.1 Brønndesign Brønnen Evra/Iving er planlagt boret vertikalt til ca m for deretter å bores i en vinkel opp mot 34 grader (avviksbrønn). I tillegg er det planlagt boring av ett sidesteg, Evra (A). Tabell 3.1 viser oversikt over planlagte borevæskesystem for de ulike seksjonene. Det planlegges for utslipp av borevæske med vedheng av kaks fra 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2 " seksjonen. Under boring av 12 1/4" (S & A) og 8 1/2" (S & A) seksjonen vil borekaks gå i retur til riggen, for deretter å bli fraktet til land for behandling og sluttdisponering. Figur 3.1 viser brønnskisse av hovedløpet Evra/Iving (S) og Figur 3.2 viser sidesteget Evra (A). 25/8-19 S Evra/Iving Alle dyp refererer til RT RT: 0 m MSL: 23 m Sjøbunn (MSL ): 126 m ML: 149 m 30" Conductor: 220 m MD/TVD Pilot Hole 13-3/8" casing: 1000m MD/TVD Maks Vinkel: 34 grader TOC 1386m MD / 1383m TVD Top Evra Shallow Reservoir 1783m MD / 1733m TVD Evra Shallow 9-5/8" casing: 2008m MD/ 1920m TVD Evra Deep Top Evra Deep Reservoir 2023m MD / 1933m TVD Top Iving/Statfjord Reservoir 2207m MD/ 2086m TVD Iving 8-½ OH - TD: 2713m MD/ 2573m TVD Figur 3.1 Brønnskisse for 25/8-19 S Evra/Iving 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Page 11

18 25/8-19 A Evra Alle dyp refererer til RT RT: 0 m MSL: 23 m Sjøbunn (MSL): 126 m ML:149 m 30" Conductor: 220 m TVD Pilot Hull 13-3/8" casing: 1000m TVD Cement Plug 950m MD/TVD Maks Vinkel: 24 grader TOC 1386m MD / 1383m TVD 9-5/8" casing: 1785m MD/ 1735m TVD Top Evra Shallow Reservoir 1783m MD / 1733m TVD Evra Shallow Top Evra Deep Reservoir 2023m MD / 1933m TVD Evra Deep - OH - TD: 2104m MD/ 2000m TVD Figur 3.2 Brønnskisse for 25/8/19 A Evra 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Page 12

19 Evra/Iving er planlagt boret på følgende måte: Hovedløp Evra/Iving (S) Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 13 3/8" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass/vann og eventuelle kampesteiner. Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 17 1/2" seksjon, før kjøring av 13 3/8" fôringsrør som sementeres tilbake til sjøbunn. Installere utblåsningsventil (BOP). Bore 12 1/4" seksjon, før kjøring av 9 5/8" fôringsrør som sementeres tilbake til ca. 400 m over fôringsrørsko. Fôringsrøret vil settes over første mål i hovedløpet, Evra "shallow" (S) over Hermodinjektitter, dersom det påvises hydrokarboner. Bore 8 1/2" reservoarseksjon gjennom andre mål, Evra "deep" til prognosert totalt dyp på brønnen, 2573 m TVD/RT / 2713 m MD/RT og 3 mål i hovedløpet, Iving (S) i øvre Statfjordformasjonen. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner (logging) og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret. Ved funn i Evra- og/eller Iving-reservoaret vil det kjøres et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner. Brønnen testes. Ved behov kan det bli aktuelt å bore nedre del av reservoarseksjonen med et 6" hull og teste i et 4 1/2" forlengelsesrør. Sidesteg Evra (A) Bore 12 1/4" seksjon, sette 9 5/8" fôringsrør og sementerestilbake til ca. 400 m over fôringsrørsko. Fôringsrøret vil settes rett over først mål i sidesteget, Evra "shallow" (A) over Hermod-injektitter. Bore 8 1/2" reservoarseksjon inn i sidestegets andre mål Evra "deep" (A), til prognosert totalt dyp på brønnen på 2000 m TVD/RT / 2104 m MD/RT. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner (logging)og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret. Ved funn i Evra-reservoaret vil det kjøres et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner. Brønnen testes. Permanent tilbakeplugging av brønnen. Oppsummering av planlagte hullseksjoner og dybder er vist i Tabell AKTIVITETSBESKRIVELSE Page 13

20 Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og dybder Hovedløp Evra/ Iving (S) Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RT) 9 7/8" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,3 sg 1000 vannbasert borevæske (Glydril) på TD 36" Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,3 sg 220 vannbasert borevæske (Glydril) på TD 17 1/2" Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,3 sg 1000 vannbasert borevæske (Glydril) på TD 12 1/4" 1,4 sg oljebasert borevæske (Rheguard) 1920 m TVD / 2008 m MD 8 1/2" 1,3 sg oljebasert borevæske (Rheguard) 2573 m TVD / 2713 m MD Sidesteg Evra (A) Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RT) 12 1/4" 1,4 sg oljebasert borevæske (Rheguard) 1735 m TVD / 1785 m MD 8 1/2" 1,4 sg oljebasert borevæske (Rheguard) 2000 m TVD / 2104 m MD 3.2 Tidsestimat Boreoperasjonen på Evra/Iving er estimert med følgende varigheter: Hovedløp: 42 dager Ved funn ca. 10 dager ekstra pr funn, totalt 30 dager (antatt 2 funn i hovedløp og ett i sidesteget). Dette inkluderer kjerning og kabeloperasjoner (logging) Brønntest: 20 dager pr. test, totalt 40 dager. Inkluderer kjøring av 7" forlengelsesrør, sementering, perforering og forbrenning av testestrøm Sidesteg Evra: 20 dager Totalt: 132 dager Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert ikke-operasjonell tid på 15 %, utføring av 2 brønntester og boring av ett sidesteg er estimert til totalt 132 dager. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Page 14

21 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført iht. aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige I forbindelse med planlagt boring av Evra/Iving søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske Omsøkte Omsøkte Omsøkte Omsøkte Sum Sum utslipp Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk utslippsm. utslippsmengder utslippsm. utslippsm. forbruk alle alle miljøkategorier Stoff kategori miljøkategorier grønn gul kategori rød svart grønn gul kategori rød svart kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori kategori Gul Y1 Y2 Y3 kategori kategori Borevæskekjemikalier 3094,2 1699,0 1,2 69,0 33,4 728,3 47,8 4896,9 776,1 Sementeringskjemikalier 1071,8 11,5 2,2 0,6 54,1 0,1 0,002 0,1 1086,1 54,3 Testekjemikalier 197,0 57,0 4,6 0,8 258,6 0,8 Rigg- og hjelpekjemikalier 18,3 4,3 0,8 0,04 18,3 3,8 0,8 0,04 23,5 23,0 Kjemikalier i lukket system 5,9 0,4 6,3 Sum alle kjemikalier 4 381, ,8 8,8 69,7 0,0 39,3 0,4 801,6 51,7 0,8 0,1 0,0 0,0 0,0 6271,4 854,1 Totalt pr miljøklasse 4 381, ,3 39,3 0,4 801,6 52,6 0,0 0,0 6271,4 854,1 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på Evra/Iving søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske og sementkjemikalier) Bruk og utslipp av riggkjemikalier (vaskemiddel, gjengefett, antigromiddel og BOP-væsker) Bruk og utslipp av ROV-kjemikalier Bruk og utslipp av brønntestekjemikalier Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp og håndtering av borekaks Utslipp av oljeholdig vann (drenasjevann) Bruk av kjemikalier i lukket system* (hydraulikk) Bruk av oljebasert borevæske 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 15

22 Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg pr. år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. En oversikt over alle omsøkte forbruk og utslipp av kjemikalier med tilhørende miljøkategori fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. MOL Norge vil begrunne og rapportere eventuelt økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg Borevæskeprogram Borevæskeprogram Brønn Evra/Iving er planlagt som en avviksbrønn gjennom Evra- og Iving-reservoarene. Tabell 3.1 i kapittel 3.1 viser dybder og hvilke borevæskesystem som planlegges benyttet i de ulike seksjonene. Topphullsseksjonene 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" er planlagt boret med sjøvann og bentonitt og kan fortrenges til vannbasert borevæske av typen Glydril på TD. Under boring av intermediærseksjonen 12 1/4" (S & A) og reservoarseksjonen 8 1/2" (S & A) vil det bli benyttet oljebasert borevæske av typen Rheguard. Oljebasert borevæske er valgt pga. relativ høy vinkel, for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. Glydril inneholder to komponenter som begge er inhibitorer, Glydril MC (gul) og Potassium Chloride (grønn/plonor). Borevæsken brukes ved moderate temperaturer og gir brønnstabilitet, væsketapskontroll og god smøreevne. Rheguard er en forbedret mineralbasert borevæske med lavere reologi enn standard oljebasert borevæske. Borevæsken inneholder ett rødt kjemikalie, Versatrol M, som reduserer HPHT-væsketap i oljebaserte borevæsker. Det bidrar til å forbedre generell emulsjonsstabilitet, termisk stabilitet og suspensjonsegenskaper ved høye temperaturer, samt har gode egenskaper for å minimalisere potensiell utfelling av vektmateriale ved bruk av MicroBar. Erfaring fra referansebrønner i område viser at valg av oljebasert borevæske for de nedre seksjonene gir bedre brønnkontroll gjennom å sikre hullstabilitet og inhibering av leire, samt gi optimal reologi under boring av reservoarseksjon. Borevæskesystemene Glydril og Rheguard er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. MOL Norge anser det som nødvendig å anvende oljebaserte borevæsker som inneholder ett rød kjemikalie, for å redusere risikoen for tekniske hullproblemer som fastsetting av borestreng og utfelling av vektmateriale, samt redusere faren for en brønnkontrollhendelse. Estimert forbruk og utslipp Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 16

23 til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 9 7/8" pilothull 36" og 17 1/2" og seksjonene. Vedlegg 12.1, Tabell 12.2, Tabell 12.3 og Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste brønnprosjekt. Borevæske som ikke er egnet for gjenbruk vil bli sendt til land for behandling. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel Sementeringsprogram På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fôringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fôringsrør: 25 % av teoretisk ringromsvolum (S & A) 7" forlengelsesrør: 10 % av teoretisk ringromsvolum - kjøres ved funn før testing (S & A) Permanent tilbakeplugging: 10 % av teoretisk ringromsvolum pr. plugg (S & A) Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Deepsea Bergen er det installert et doseringssystem der tørr sement transporteres fra bulktank til sementblander ved hjelp av trykkluft. I sementblanderen mikses tørrstoff, vann og tilsetningsstoff. Når sementblandingen er testet og godkjent, pumpes den til brønnen. Doseringsutstyret gjør at en får minimalt med restkjemikalier i blandetanken og dermed mindre sementkjemikalier i spylevannet (fra spyling av rørlinjer og sementutstyr etter hver sementjobb) som gå til utslipp. Estimert volum av spylevann er 300 liter pr. sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30 " lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 13 3/8" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandes. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Vedlegg 12.1, Tabell 12.5 og Tabell 12.6 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Miljøvurdering for utslipp av sementkjemikalier er beskrevet i kapittel Kjemikalier for brønnopprensking og test Forutsatt at det blir funn på Evra/Iving planlegges det for brønntest. Det kan bli aktuelt å utføre inntil to individuelle brønntester med avbrenning av brønnstrøm. Det planlegges for testing kun dersom funn av hydrokarboner er i signifikant størrelsesorden. 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 17

24 Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 7" forlengelsesrør. I søknaden er det inkludert kjemikalieforbruk for to brønntester. Begrunnelse av behov for brønntest Formasjonstesting av letebrønner gir grunnleggende informasjon om reservoarets egenskaper med hensyn til strømning, varighet, væske/gass-forhold og reservegrunnlag. Dette kan som regel ikke fremskaffes på annen måte. Informasjonen fra formasjonstesting gir igjen grunnlag for en mest optimal utbygging med hensyn til produksjonsforløp og kapasitet. Videre vil det ved formasjonstesting fremskaffes bedre informasjon om forkastninger, vannproduksjon, permeabilitet og skinneffekter. Formålet med brønnen er å utforske hydrokarbonpotensialet i sandstein av Jura og Eocen/Paleocen alder. Pr. i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge eksakt tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. Bakgrunnen for å utføre to brønntester er at Evra og Iving er to individuelle reservoarer. Reservoarene er forventet å ligger over hverandre, men er separert av Drake formasjonen som består av skifer og Våle som inneholder leire. De elektriske loggene på Evra/Iving kan gi god informasjon angående tilstedeværelse av olje/gass, samt reservoaregenskaper, slik som porøsitet, permeabilitet og lagdeling/skiferinnhold. Dette vil til en viss grad gjøre det mulig å beregne om et eventuelt hydrokarbonvolum er kommersielt interessant. Selv om beregningene viser at det er et kommersielt interessant hydrokarbonvolum, er det ikke gitt at hydrokarbonene vil være mulig å utvinne. Dersom reservoarkvaliteten er av lav kvalitet med små porer kan det vise seg å være vanskelig å få hydrokarbonene til å bevege seg, det vil si å utvinne hydrokarbonene. Evra/Iving-reservoarene er vurdert til å ha relativt god reservoarkvalitet (sandstein med god porøsitet og god permeabilitet noe som gir gode strømningsegenskaper). Det stilles likevel spørsmål ved hvor kontinuerlig sandsteinene er utover i reservoaret, samt om porene kommuniserer med hverandre. Dette medfører igjen usikkerhet knyttet til utstrekningen av reservoaret. For å få svar på om eventuelle hydrokarboner i Evra/Iving vil kunne strømme godt nok i reservoarsandsteinene, og om det er tilstrekkelig kommunikasjon utover i reservoaret, har partnerskapet på Evra/Iving tatt en beslutning om å foreta produksjonstest ved funn (Drill Stem Test). Produksjonstestene (DST) på Evra/Iving vil kunne gi informasjon om reservoaret i en radius på flere hundre meter og gi svar på om et hydrokarbonfunn er kommersielt utvinnbart, eller om hydrokarbonene ligger låst i sandstein med dårlige reservoaregenskaper. Vasketog/brønnopprensingskjemikalier For å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestrengen, føres et skrapeverktøy ned og sørger for at forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier: MB-5111 (biosid) Safe-Scav CA (oksygenfjerner) Safe-Cor EN (korrosjonsinhibator) Safe-Solv 148 (rengjøringsmiddel) 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 18

25 Safe-Surf Y (rengjøringsmiddel) Duo-Tec NS (viskositetsregulator) Escaid 120 ULA (baseolje) Calcium Chloride (saltoppløsning) Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Alle kjemikaliene som benyttes i vasketoget er i grønn/plonor og gul kategori. Før kjøring av testestrengen vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (Calcium Chloride). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen for rensing. Testekjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen Escaid 120 ULA inn i testestrengen og fortrenger væskeblandingen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper, emulsjonsbryter og/eller vokshemmer bli benyttet. Disse inngår blant beredskapskjemikaliene. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert, som inhibitor og for å forhindre hydratdannelse. MEG vil bli injisert i starten av strømningsperiodene, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10% av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Methanol som inngår blant beredskapskjemikaliene. Den totale mengden Methanol forbrukt vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testeanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og sjøvann. Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i vedlegg 12.3, Tabell Rigg- og hjelpekjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er riggvaskemiddel, gjengefett, vannbehandlingskjemikalie, BOP-væsker og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 12.8 i vedlegg Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av overflater og utstyr. Vaskemiddelet som vil bli benyttet er Microsit Polar og er klassifisert som gult. Estimert forbruk er ca. 300 liter pr uke. Vaskemiddelet 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 19

26 vil følge drenasjevannet og renses før utslipp eller gå til sloptanker for ilandføring om ikke tilstrekkelig rensegrad oppnås. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av vaskemiddelet som vil slippes til sjø. Det er konservativt anslått at 100 % av forbruket kan gå som utslipp til sjø. Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng/fôringsrør for å beskytte gjengene. Om bord på riggen vil borestrengen bli smurt med Jet-Lube NCS-30ECF (Gul) og sammenkobling av fôringsrørene og marine stigerør med Jet-lube HPHT Thread Compound (Gul (Y2)). Jet-Lube Seal- Guard ECF (Gul) vil benyttes ved forhåndssmøring av fôringsrørene på land. Alle tre er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet fra borestreng og fôringsrør bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Utslipp er satt til 10 % av forbruket utfra bransjestandard. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø. Vannbehandlingskjemikalie Deepsea Bergen benytter Bioguard Plus (Gul) som antigromiddel på sjøvannskjølingen. Produket er utviklet spesielt med tanke på å hindre at kjølevannsystemer blir gjengrodd av alger, små krepsdyr (rur) og blåskjell. I tillegg fungerer det som korrosjonsinhibator. Det er konservativt anslått at hele forbruket slippes til sjø. BOP-væsker BOP-enheten er plassert på sjøbunnen og styres ved hjelp av hydraulisk signaloverføring. BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (Gul (Y1)) brukes ved aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP-en. BOP-væsken blandes ut i vann sammen med frostvæsken Monoethylenglycol (MEG) i grønn/plonor kategori. Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø. Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) er planlagt benyttet under boreoperasjonen. ROV-en benyttes spesielt ved boring av pilothull gjennom mulig grunn gass/vann sone. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er blant annet hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften 62. Utslipp av olje (svetting) kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV-armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Det benyttes i tillegg en væske på løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon. Korrosjonshemmeren påføres jevnlig ved bruk og all forbruk vil over tid gå til utslipp til sjø. Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonshemmer (Lanopro Multi Oil 10 EAL), begge i gul kategori Kjemikalier i lukket system MOL Norge har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon iht. Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert 3 systemer som er vurdert å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr. innretning pr år, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.2 oppsummerer disse systemene og tilhørende systemvolumer. 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 20

27 Hydraulikkolje Deepsea Bergen benytter hydraulikkoljer av typen Castrol Hyspin i sine i lukkede systemer. Forventet årlig forbruk av Castrol Hyspin AWH-M 15 er ca. 1,5 tonn, AWH-M 32 er ca. 14 tonn og for AWH- M 46 ca. 2 tonn. Tallene er basert på forbruket de to siste årene. Tabell 4.2 Systemer og systemvolum på Deepsea Bergen som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften 62 Kjemikalie Castrol Hyspin AWH- M 15 Castrol Hyspin AWH- M 32 Castrol Hyspin AWH- M 46 Bruksområde Miljøklasse Svart Systemvolum Totalt 1700 liter Totalt liter HPU Vanntette dører 1200L, Ballastventiler 500L Svart HPU Rørhåndteringskrane 1000L, MOB krane 300L, Drilling utstyr 8000L, Draw-work bremse 100L, Active Heave compensator 1500L, 1 mudtk søyle 3, agitatorer 400L, 2 mudtk søyle 3, pumper 300L, Brinepumpe 200L Thruster (propeller) 200L x4 Svart Ankervinsjer 1800L x 4 Totalt 7200 liter Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning iht. et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres iht. krav i Avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i vedlegg 12.1, Tabell Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 67) komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer. Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller ved tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil MOL Norge begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul/rød kategori i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i vedlegg 12.2, Tabell Kjemikalier i brannvannsystemer Deepsea Bergen benytter det fluorfrie brannvernkjemikaliet RE-Healing foam RF3X6 ATC i riggens brannvannsystemer. RE-Healing foam RF3X6 ATC innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Ved 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 21

28 bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Riggen bruker brannskum på helidekk og tester systemet en gang pr. måned i tillegg til fast årlig kontroll. Forbruk av skum ved testing er minimalt. Forbruk blir registrert. Se Tabell i vedlegg 12.2 for utvidet miljøklassifisering. 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Deepsea Bergen er delt inn i prosessområder og rene områder. Rene områder er områder hvor avløpssystemene kan være åpne direkte til sjø. Her blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Riggen har valgt å alltid ha drenene på de rene områdene lukket. Drenene kan imidlertid åpnes med arbeidstillatelse iht. riggens prosedyrer, slik at vannet kan slippes direkte på sjø. Lukket avløpssystem (drenering av bl.a. maskinrom) til oppsamlingstank og rensing gjennom riggens olje-/vannseparator. Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter (områder med utstyr som kan lekke olje/ kjemikalier). Drenasjevann fra disse områdene går i lukket system til oppsamlingstank, med rensing gjennom sloprenseenheten. Sloprenseenhet Slopvann som samles opp blir sendt gjennom en renseenhet som er installert på riggen, Slop Treatment Technology (STT) levert av Soiltech. Anlegget er basert på mekanisk separasjon og det benyttes ikke kjemikalier i prosessen. Først går væsken gjennom en to-fase separasjon hvor alt som har høyere egenvekt enn vann går gjennom en transportskrue til oppsamlingstank (mudskip). Vannet føres videre gjennom partikkelfiltre for utrensing av finere partikler. Deretter går væsken gjennom en tre-fase separator som deler væsken i tre deler etter egenvekt: vann, olje og fine partikler. Oljen som er lettere enn vann går til oppsamling og vil bli gjenbrukt. Partikler som er tyngre enn vann samles opp i egen tank. Hydrokarboninnholdet i det rensede vannet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr. liter vann (Aktivitetsforskriften 60). Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling. Hvor mye slopvann som vil samles opp under boreoperasjon er vanskelig å estimere da dette kommer an på flere faktorer som for eksempel mengde nedbør, søl og evt. lekkasje fra utstyr. Forventet mengde slop som renses pr. måned er satt til 400 m3. Med 400 m3 renset slop pr. måned og med oljekonsentrasjon på 30 mg/l, vil maksimalt ca. 53 kg olje slippes til sjø sammen med slopvannet, dersom alt vannet blir sluppet ut over en periode på ca. 4,5 måned. Prøver av renset spillvann vil én gang i måneden bli sendt til land for 3. parts kontroll ved et akkreditert laboratorium. Det vil bli gjennomført målinger av H 2 S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad. Tiltak gjennomføres ved behov før avfallet sendes til mottaksanlegg på land. Olje-/vannseparator Riggen har en olje-/vannseparatorer av typen GEA Westfalia. Separatoren har en rensekapasitet på ca. 2 m 3 /time hvor oljeinnholdet ikke skal overstige 15 mg olje pr liter vann iht. til IMO krav. Målinger 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 22

29 utføres kontinuerlig under rensing, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Det benyttes ikke kjemikalier for rensing av riggens drenasjevann, kun gjennom filtrering av vannet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann samles opp og fraktes til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling Utboret borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 1054 tonn, der 548 tonn borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2"), blir sluppet til sjø. 532 tonn borekaks generert fra 12 1/4'' (S & A) og 8 1/2" (S & A) seksjonene, som blir boret med oljebasert borevæske, vil bli sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.3. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks pr. m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring Hovedløp Evra/Iving (S) Hullseksjon/ Estimert Totalt Kaks generert Borevæske seksjonsdiameter lengde (m) hullvolum (m 3 ) 9 7/8" pilothull * Vannbasert 36" Vannbasert 17 1/2" Vannbasert 12 1/4" Oljebasert / Avfallshåndteres 8 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres Sidesteg Evra (A) Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m 3 ) Kaks generert Borevæske 12 1/4" Oljebasert / Avfallshåndteres 8 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres Totalt (S & A) 1035 *Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 17 1/2" seksjonene Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Deepsea Bergen har kapasitet til 110 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet opp før det slippes til sjø. 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Page 23

30 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av Evra/Iving vil omfatte avgasser fra kraftgenerering og forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Planlagt varighet for hele operasjonen er 132 dager (inkludert dager ved funn, utføring av brønntester og boring av sidesteg). I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. Tabell 5.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av Evra/Iving. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting Aktivitet CO 2 NO x nmvoc SO x PAH PCB Dioxiner (gram) CH 4 Kraftgenerering 5356,0 50,1 6,8 1,7 n/a n/a n/a n/a Brønntesting 5652,1 8,8 5,7 0,03 0,02 0,0004 0,02 0,02 Sum 11008,2 58,8 12,5 1,7 0,02 0,0004 0,02 0, Utslipp til luft ved kraftgenerering Deepsea Bergen er utstyrt med fire dieselmotorer av typen KVGB 12 levert av Bergen diesel (Rolls- Royce). Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk på 15 m 3 /døgn (12,8 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3 og typen diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %. Norsk olje og gass sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref./05/), med unntak av NO x som er spesifikk for riggen (35,95 kg NO x /tonn diesel), (ref./06/). Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 5.2. CO 2 : 3,17 (tonn/tonn diesel) NO x : 0,03595 (tonn/tonn diesel) for motorer og 0,0036 (tonn/tonn diesel) for kjeler nmvoc: 0,005 (tonn/tonn diesel) SO x : 0,001 (tonn/tonn diesel) Tabell 5.2 Utslipp til luft fra kraftgenerering Kraftkilde Varighet (dager) Dieselforbruk CO 2 NO x nmvoc SO x Motorer ,6 4309,9 48,9 6,8 1,4 Kjeler ,0 1046,1 1,2 n/a 0,3 Totalt: 1689,6 5356,0 50,1 6,8 1,7 5.2 Utslipp til luft ved brønntesting Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å utføre to brønntester med avbrenning av brønnstrømmen. Det blir planlagt for testing av Evra og Iving i hovedløpet ved hjelp av to separate tester. 5 UTSLIPP TIL LUFT Page 24

31 Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at det oppnås optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det vil bli benyttet to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver brennerbom. Det er mulig å velge brenner etter værforholdene for å sikre en god og effektiv forbrenning av hydrokarboner, og for å redusere varmestrålingen fra brenner på rigg. Det planlegges å benytte Sea Emerald brennerhode som har høy effektivitet og god forbrenning. Den består av 3 brennere, hvor hver inneholder 3 dyser, samt et design som sørger for størst mulig grad av forbrenning. Effektiviteten har blitt testet og er vurdert til å være 99,993 %. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vanninnhold. Forventet utslipp av sot i forbindelse med forbrenning er presentert i Tabell 5.6. Figur 5.1 Sea Emerald Burner De vil være forskjellig testsekvenser for Evra-(olje) og Iving-(olje) prospektene. Se Tabell 5.3 og Tabell UTSLIPP TIL LUFT Page 25

32 Tabell 5.3 Testsekvens - Evra prospektet Varighet (timer) Akkumulert varighet (timer) Gass-rate (Sm 3 /d) Akku. gass (Sm 3 ) Olje-rate (Sm 3 /d) Akku. olje. (Sm 3 ) Kommentarer 0,25 0, ,21 Første strømning 2 2, ,21 Første trykkoppbygging 12 14, ,21 Opprenskingsstrømning 12 26, ,21 Opprenskingstrykkoppbygging 36 62, ,21 Hovedstrømning , ,21 Hovedtrykksoppbygging 4 138, ,21 Brønndreping Høyeste rate for Evra-prospektet oppnås under opprensking av brønnen, se tabell 5.3. Brønnene vil bli perforert i oljesonene og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Maksimumsrate for brønnene under testing er estimert til maks 500 Sm 3 /dag. Gas/olje-forholdet (GOR) er estimert til å være rundt 38,5 Sm 3 /Sm 3. Tabell 5.4 Testsekvens - Iving prospektet Varighet (timer) Akkumulert varighet (timer) Gass-rate (Sm 3 d) Akku. gass (Sm 3 ) Olje-rate (Sm 3 /d) Akku. olje (Sm 3 ) Kommentarer 0,25 0, ,25 Første strømning 2 2, ,25 Første trykkoppbygging 12 14, ,25 Opprenskingsstrømning 12 26, ,25 Opprenskingstrykkoppbygging 36 62, ,00 Hovedstrømning , ,00 Hovedtrykksoppbygging 4 138, ,00 Brønndreping Høyeste rate for Iving-prospektet oppnås under opprensking av brønnen, se tabell 5.4. Brønnene vil bli perforert i oljesonene og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Maksimumsrate for brønnene under testing er estimert til maks 600 Sm 3 /dag. Gas/olje-forholdet (GOR) er estimert til å være rundt 62,5 Sm 3 /Sm 3. Estimert produsert mengde fra to tester er Sm 3 naturgass og 1913 Sm 3 olje. Total strømningstid er estimert til 96,5 timer, ca. 4 døgn. 5 UTSLIPP TIL LUFT Page 26

33 I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 20 Sm 3 baseolje (Escaid 120 ULA). Baseoljen har en tetthet på 0,82 tonn/m 3. For å drifte anlegget vil det benyttes diesel, med et estimert forbruk på 40 m 3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntester. Tabell 5.5 gir en oversikt over utslipp til luft fra brønntesting. Det er estimert et forbruk på ca. 10 Sm 3 baseolje og 20 m 3 diesel pr. brønntest. Olje Gass CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) CO 2 : 2,34 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO x : 0,0037 (tonn/tonn olje) NO x : 0,012 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,033 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SO x : n/a SO x : n/a PAH: 12 (gram/tonn olje) PAH: n/a PCB: 0,22 (gram/tonn olje) PCB: n/a Dioxiner: 0,00001 (gram/tonn olje) Dioxiner: n/a CH 4 : n/a CH 4 : 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 5.5 Utslipp til luft ved brønntest Brønntest Mengde Mengde CO 2 NO x nmvoc SO x PAH PCB Dioxiner CH 4 Sm 3 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Gram Tonn Naturgass ,5 1,2 0,01 n/a n/a n/a n/a 0,02 Råolje ,4 5260,2 6,1 5,5 n/a 0,02 0,0004 0,02 n/a Baseolje 20 16,4 52,0 0,1 0,1 n/a 0,0002 0, ,0002 n/a Diesel 40 34,2 108,4 1,4 0,2 0,03 n/a n/a n/a n/a Sum 5652,1 8,8 5,7 0,03 0,02 0,0004 0,02 0,02 Utslipp av sot i forbindelse med brønntest Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass, olje og baseolje i forbindelse med brønntest på brønnen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For disse brønntestene vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 0,96 m 3. MOL Norge vil ikke tillate at det fakles under vindstille forhold, men en nedre grense på 5 knop (cirka 2,6 m/s). Dette medfører at sot vil spres og fortynnes raskt i luftmassen rundt og gi lav negativ luftpåvirkning. Forbrenningen overvåkes kontinuering og justering vil blir gjort underveis for å optimalisere avbrenningen. Generering av sot fra forbrenning av naturgass er beregnet av Carbon Limits AS i forbindelse med Miljødirektoratets fakkelprosjekt i 2012 (Carbon Limits, 2013 og 2015), og strekker seg fra 0,167 g sot/sm 3 gass (lav rate) til 0,684 g sot/sm 3 gass (konservativ rate). Det har tidligere vært sparsomt med data tilgjengelig for beregning av sot fra råolje. Den eneste tilgjengelige utslippsfaktoren er på 25 g sot/kg forbrent olje og stammer fra 1994 (Norsk Energi, UTSLIPP TIL LUFT Page 27

34 og 1994b). Denne utslippsfaktoren er svært konservativ og anses ikke å være representativ for dagens brennerteknologi. Til sammenligning bruker maritim sektor 0,35 g sot/ kg brennstoff som faktor for kontrollert forbrenning i motorer (Buhaug et.al. 2009). Disse målingene (faktorene) har til nå blitt benyttet til å gi et lavt og et konservativt estimat av sotutslipp fra fakling av gass og olje i industriens søknader til Miljødirektoratet. I august 2018 utførte SINTEF, på vegne av BASEC, målinger av innholdet av sot i utslippene fra formasjonstesten av brønn 16/1-28 S (SINTEF, 2018) i Nordsjøen. En drone påkoblet måleutstyr ble fløyet inn i røyksøylen fra brønntesten. Oljefakkelen var plassert over gassfakkelen slik at målingene omfattet utslipp fra begge hydrokarbonstrømmene. I tillegg var vindretningen slik at det ikke kan utelukkes at eksos fra riggens forbrenning av diesel til kraftgenerering blandet seg med røyken fra faklene. Dersom det konservativt antas at alt utslipp av sot kom fra forbrenning av olje, tilsvarer de malte utslippene ca. 1 g sot/kg olje forbrent. Rapporten fra arbeidet er foreløpig ikke ferdigstilt men utslippsfaktorer på 0,35 (lav) og 1 (høy) g sot/ kg forbrent olje benyttes for å estimere utslipp av sot fra brønntestene. Se Tabell 5.6. Tabell 5.6 Estimert utslipp av sot fra brønntest (2 tester) Energikilde Mengde Mengde Sot Sm 3 Tonn Lavt - Konservativt Naturgass ,02-0,07 Råolje ,4 0,58-1,66 Baseolje ,006-0,016 Sum 0,60-1,74 5 UTSLIPP TIL LUFT Page 28

35 6 AVFALLSHÅNDTERING Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall som er i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk olje og gass (ref./07/). Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. All riggpersonell vil få opplæring og trening i bevisst avfallshåndtering. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i kontainere og leveres i land. Matavfall kvernes og slippes til sjø iht. gjeldende regelverk. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling iht. gjeldende regler. MOL Norge har avtale med Norsea Group AS for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er Maritime Waste Management. Schlumberger er avfallskontraktør for boreavfall med Franzefoss Tananger som underleverandør. 6 AVFALLSHÅNDTERING Page 29

36 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK MOL Norge søker aktivt å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i brønnplanleggingen og at risikostyring skal være en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort iht. til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Et risikoregister for prosjektet er opprettet for å dokumentere følgende: Risikoidentifisering Risikohåndtering Oppfølging av identifisert risiko og tiltak Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. Dette inkluderer potensielle nye tiltak i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. Tidlig i brønnplanleggingen ble det gjennomført innledende miljørisikoanalyse av opprinnelig vektet rate (overflateutslipp) og beregning av beredskapsbehov ved vektet og høyeste rate. Basert på dette ble planen endret for hvordan hovedløpet skulle bores, for å unngå muligheten for samtidig utstrømning fra både Evra Shallow og Evra Deep. Tiltaket, og effekten på miljørisiko og beredskapsbehov er beskrevet i kapittel 9 (ulike avsnitt) og kapittel 3.1. Endringen medfører at høyeste rate ikke lenger kan inntreffe, og vektet rate ble nærmest halvert. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstede. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og utblåsningsventil (BOP). Oljevernberedskap utgjør en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.10 og 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan som også vil omhandle skaleringsplan for større utslippsrater enn de dimensjonerende. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. På riggen er avløpssystemene knyttet opp mot prosessområdene og områder med fare for lekkasje av olje lukket. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø. Tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Operasjonelle utslipp til sjø Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK Page 30

37 sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet på riggen gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken minimeres. Renseanlegg for oljeholdig vann (STT fra Soiltech) installert på Deepsea Bergen reduserer transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (<30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad om bord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling. Det foregår en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier om bord på Deepsea Bergen, samt forsøk på å redusere bruken av disse, iht. Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt. Planer for utfasing av miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen er vist i vedlegg Operasjonelle utslipp til luft Det er gjennomført tester av hovedmotorene på Deepsea Bergen som viser at motorene gir en reduksjon i NO x -faktor i forhold Norsk olje og gass sine standardfaktorer (BAT). I tillegg benyttes det diesel med lavt svovelinnhold, som reduserer utslipp av SO x gass til luft. Påvirkning på andre aktiviteter i området Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK Page 31

38 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til Aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut under den planlagte aktiviteten på Evra/Iving. MOL Norge sin vurdering er at planlagt aktivitet kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet, men et rødt kjemikalie i det oljebaserte borevæskesystemet. Svarte kjemikalier som det er omsøkt for, går i lukkede systemer og vil normalt ikke gå til utslipp. Det er pr. dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Ankerlegging Borestedsundersøkelsen (ref. kapittel 2.2) viser at bunnen ved Evra/Iving hovedsakelig består av silt (fin sand), med en bunnfauna av spredte eksemplarer av sjøfjær (Pennatulacea og Virgularis sp) og svamper (Porifera). Det ble ikke påvist korallrev eller svampsamfunn på og rundt lokasjonen. Ankerleggingen vil kun gi kortvarig påvirkning på havbunnen, innenfor et svært begrenset område. Ankerlinene legges etter anbefaling fra ankringsanalysen som tar hensyn til de funn som er gjort. Utslipp av borevæskekjemikalier og borekaks Ved boring av topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks gå til utslipp. Den vannbaserte borevæsken som går til utslipp vil kun inneholde kjemikalier med grønn/plonor og gul klassifisering. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en kort periode. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul (Y2)) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. Testekjemikalier Brennerhodene som benyttes ved testing av brønnstrømmen er svært effektive og vil forbrenne det meste av oljen og gassen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en mindre mengde uforbrent olje vil falle ned på sjøen, anslagvis 0,96 m 3 over en 4-5 dagers periode. Oljenedfallet vil skje i god avstand fra riggen, ikke danne en målbar oljefilm og brytes raskt ned. Det vurderes som lite sannsynlig at nedfall av olje eller fakling vil skade enkeltindivider av fugl, men tiltak for å skremme de bort vil bli gjennomført før oppstart av testing. Rigg- og hjelpekjemikalier Riggvaskemidlet på Deepsea Bergen er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask og har gul klassifisering. Utslippet er konservativt satt til 100 % av forbruket. Komponentene er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk. Gjengefett (gul og gul (Y2)) benyttes til å smøre gjengene på borestreng og fôringsrør, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Gjengefett ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Komponentene i gjengefettet vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable iht. kriterier i aktivitetsforskriften. Utslipp av gjengefett er vurdert å ikke ha noen negativ miljøpåvirkning. 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Page 32

39 Vannbehandlingskjemikaliet (gul) som tilsettes i sjøvannkjølingen er et antigromiddel som er lett nedbrytbart og har lavt potensiale for bioakkumulering. Ved utslipp fortynnes dette raskt med sjøvann. De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp når funksjonene i BOP-en aktiveres. Disse kjemikaliene er klassifisert gul (Y1) og grønn/plonor. Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. ROV-kjemikaliene som eventuelt vil slippes ut til sjø vil utgjøre små mengder stoff i gul kategori og har ingen bioakkumulerende egenskaper. Kjemikaliene er vurdert til ikke å ha negative effekter på miljøet. Utslipp av oljeholdig vann Oljeholdig vann fra boredekksområdet vil bli samlet opp og renset gjennom Soiltech sin renseenhet (STT), ref. kapittel Det rensede vannet vil bli analysert for å tilfredsstille myndighetskrav (<30 mg/l), før det går til utslipp. Det benyttes ikke kjemikalier i renseenheten. Dersom oljeinnholdet er for høyt, vil vannet bli samlet opp og fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling. Det rensede vannet som går til utslipp vil ha minimal effekt på miljøet. Utslipp til luft Sot er definert som en masse av urene karbonpartikler som oppstår ved ufullstendig forbrenning av hydrokarboner. Miljøkonsekvensene ved utslipp av sot er relativt lite undersøkt, men det er påvist at effekten (dvs. oppvarmings- eller nedkjølingseffekt) varierer med sotens fordeling i atmosfæren, plassering av sotkilder og forekomst av andre miljøgifter som slippes ut sammen med soten (Carbon Limits, 2015, AMAP 2015). Erfaringsmessig vil det kun være kortere perioder med dannelse av sot i løpet av brenneperiodene med det valgte utstyret. Det er derfor lite sannsynlig at utslipp av sot fra testing av letebrønnen vil ha miljøpåvirkning av betydning. Tiltak for å sikre optimal forbrenning er beskrevet i kapittel 5.2. Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. MOL Norge vil gjennomføre boreopersjonen så effektivt som praktisk mulig med tanke på tidsbruk og dermed også redusere utslipp til luft. 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Page 33

40 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Kapittelet omfatter et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for Evra/Iving, (ref./02/), samt MOL Norges forslag til oljevernberedskap. Miljørisiko- og beredskapsanalysen tar for seg alle planlagte løp for Evra/Iving (se kapittel 3 for utfyllende aktivitetsbeskrivelse). Lisensen har pr. dato besluttet å bore brønn 25/8-19 S (Evra/Iving). Dersom det gjøres funn skal sidesteg 25/8-19 A bores i Evra (Shallow og Deep). Geologisk informasjon, brønndesign og beregnet rate (ref./08/), tilsier at hovedløpet S (Evra/Iving) er dimensjonerende for miljørisiko og beredskap for hele boringen av letebrønn i lisens PL 820 S. Reservoarforhold er beskrevet i utblåsningsstudien. Boringen er planlagt boret fra ultimo september Det er beregnet 42 døgn til boring av hovedløp. Ved funn vil det i tillegg medgå 10 døgn per funn (med kjerning og logging) og 20 døgn per brønnstest. Sidesteg til Evra vil eventuelt ta 20 døgn. Totalt beregnes en varighet på 132 døgn inkludert nedetid. Analyseperioden for aktiviteten, med høyde for varighet av langvarige utblåsninger og følgetid, er dermed september tom. februar. Dette tilsvarer standardsesongene september-november samt desember-februar. Influensområder og miljørisiko er vist for tre-måneders sesonger, ettersom varigheten av aktiviteten avhenger av funn, og dermed er usikker. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for månedsvis oppløsning. 9.1 Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler for analyser er: Forurensningslovens 40, om beredskap og 41 om beredskapsplaner Styringsforskriftens 16, som bla. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon, 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser (ref./09/ og ref./11/), basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. For letebrønn Evra/Iving er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./02/), basert på oljedriftsanalysene med referanseoljen som MOL Norge mener best representerer den forventede væskesammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill" analyse (ref./08/) som er lagt til grunn for oljedriftssimuleringer, miljørisiko- og beredskapsanalysene. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 34

41 Miljørelaterte analyser i tre steg som underlag for risikoreduksjon Som beslutningsstøtte til reduksjon av miljørisiko er miljøanalysene gjennomført i tre steg. Etter at utblåsningsstudien med rate- og varighetsmatrise, der vektet rate var hhv Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og 4364 Sm 3 /døgn sjøbunnsutblåsning forelå, ble det tidlig i brønnplanleggingen gjennomført oljedriftssimuleringer og miljørisikoanalyse av vektet rate- og varighet som en foranalyse (første steg). Det ble også beregnet beredskapsbehov for vektet rate og høyeste rate. Basert på resultatene av dette ønsket MOL Norge å redusere sannsynligheten for høye rater. De høyeste ratene kan inntreffe dersom øvre (Evra Shallow) og nedre (Evra Deep) del av reservoaret er eksponert samtidig. Brønndesign er beskrevet i 3.1 Brønndesign, samt i miljørisikoanalysen (ref./02/). Endringene går i korthet ut på at i stedet for at begge reservoar kan eksponeres samtidig gjennom 12 ¼ hull og dermed kunne føre til at den høyeste raten er svært høy, vil 12 ¼ hull bores noen få meter inn i Evra Shallow for å sjekke om det er hydrokarboner der. Hvis det påvises hydrokarboner i Evra Shallow vil denne sonen isoleres og det bores videre til måldypet med mindre hullstørrelse. Denne endringen fører til at samtidig eksponering av øvre og nedre del av reservoarene ikke kan inntreffe, samt at ratene reduseres kraftig. Når samtlige oljedriftssimuleringer forelå, ble miljørisiko for full opprinnelig rate-varighetsmatrise likevel analysert i steg 2, til tross for at brønndesign var endret, slik at effekten av tiltaket skulle kunne analyseres mht. miljørisikoreduksjon. Miljørisikoanalysen ble deretter gjennomført i tredje steg på revidert rate-varighetsmatrise som best representerer nytt brønndesign (se 9.4 Dimensjonerende hendelser). I stedet for å gjennomføre nye utblåsningsstudier, ble det i samråd med boreekspertisen besluttet å endre sannsynlighetsfordelingen. Sannsynligheten for samtidig utstrømning fra øvre og nedre reservoar ble satt til 0. Ratene ble deretter regruppert og miljørisiko ble rekjørt med en revidert sannsynlighetsfordeling blant ratene, der bare to rater gjensto for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. Summen av sannsynlighetene for de to overflateratene er 100 %, likeledes for sjøbunnsutslippene. Nye vektede rater er hhv Sm 3 /døgn for overflateutslipp og 1636 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutslipp. Beredskapsbehov er analysert før og etter revisjon for å illustrere effekten av endringen på beredskapsbehovene. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav MOL Norge har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt opp mot. MOL Norge har også formulert ytelseskrav for oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Akseptkriterier for miljørisiko MOL Norge har etablert akseptkriterier (ref. Tabell 9.1) for aktiviteten, i samsvar med selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. Akseptkriteriene angir en akseptgrense for frekvens av miljøskade i alvorlighetskategorier, utarbeidet iht. Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./09/) og MOL Norge sine aktivitetsspesifikke akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 35

42 Tabell 9.1 MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) 1,0 x ,5 x ,0 x ,5 x 10-5 Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabelt og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes og i analysen er 50 % av akseptkriteriet benyttet. Ytelseskrav til oljevernberedskap MOL Norge har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse inngår som grunnlaget for beredskapsanalysen for oljevern. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 36

43 Tabell 9.2 MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap Element Effektkrav Kommentar Dimensjonerende hendelse Informasjon Tap av brønnkontroll Utblåsning med olje Dimensjonerende rate Vektet rate (letebrønn) Data fra "Well Specific Blowout and Kill Analysis" Deteksjon av Innen 3 timer Barriere 0 (installasjon) forurensning Aksjonsplan til 2 timer etter deteksjon Sendes til Kystverket myndigheter Kartlegging Kartlegging blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Omfang av respons Tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer. For åpent hav brukes emulsjonsmengden som følger av vektet rate (leteboring) Responstid for første system Responstid for full barriere Kapasitet barrierer 1 og 2 Responstid for fjord- og kystnær beredskap Kapasitet for fjord- og kystnær beredskap Strandrensing Kapasitet for strandrensing Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/nyttevurdering Full Barriere 1 Miljøundersøkelser Operasjonsavhengig. Best oppnåelig responstid. Operasjonsspesifikk. 95-persentil av korteste drivtid til land. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren 95-persentil av korteste drivtid til land, iht. operasjonsspesifikk oljedriftssimulering Operasjonsspesifikk. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95-persentil av korteste drivtid Operasjonsspesifikk. Skal håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget Aktivitetsforskriften 73 Barriere 3 og 4 Aktivitetsforskriften 73 Gjelder prioriterte områder Aktivitetsforskriften 73 Miljøundersøkelser skal iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 37

44 9.4 Dimensjonerende hendelser Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra Evra/Iving er foretatt av Add Energy (ref./08/). Full rate- og varighetsmatrise er beskrevet i utblåsningsstudien. Det skal benyttes en halvt nedsenkbar borerigg. For letebrønn Evra/iving er det benyttet en utblåsningsfrekvens for letebrønner = 1, (Lloyd's, 2019, ref./14/). Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU), er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll ved boring av hovedløpet vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Opprinnelig gruppering av rater og varigheter, slik de fremkommer i utblåsningsstudien er vist i Tabell 9.3. Utblåsningsstudien viste at ved samtidig eksponering av Evra Shallow og Evra Deep ved åpent hull, kunne det være en maksimal oljerate på Sm 3 /døgn, og med en opprinnelig vektet rate på 5234 Sm 3 /døgn (overflate) og 4364 Sm 3 /døgn, (sjøbunn). Den fulle rate/varighetsmatrisen (ikke gruppert) er vist i ref./08/ og ref./2/. Tabell 9.3 viser rategruppene og høyeste rate slik de er gruppert for kjøring av oljedriftsanalyser og for visning i ulike hendelsesgrupper relevante for beredskapsplanlegging og kommunikasjon av konsekvenspotensial. Det er god tilgang på rigger for boring av avlastningsbrønn og lengste varighet er dermed 42 døgn. Tabell 9.4viser rategruppene etter at muligheten for samtidig eksponering av øvre og nedre del av reservoaret er eliminert, samt ny sannsynlighetsfordeling. Tabell 9.3 Opprinnelig rategruppering og varighetsmatrise for Evra/Iving, hvor ratene fra utblåsningsstudien er gruppert. Det er disse kombinasjonene av rater og varigheter som er modellert i OSCAR og dannet grunnlaget for innledende beregninger av miljørisiko og beredskapsbehov og visninger av scenarier. Sannsynlighet for varigheten Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for raten 2 døgn 15 døgn 42 døgn Overflate-utblåsning , , ,10 0,85 0,1 0, ,015 0,75 0,15 0,1 Sannsynlighet for varigheten Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for raten 2 døgn 15 døgn 42 døgn Sjøbunns-utblåsning 1589 (restr.) 0,42 0,47 0,25 0, (Restr.) 0,28 0,47 0,25 0, (Åpen) 0,165 0,47 0,25 0, (Åpen) ,5 0,25 0, (Åpen) 0,10 0,5 0,25 0, (Åpen) ,25 0,25 0,5 Tabell 9.4 Revidert rate- og varighetsmatrise for Evra/Iving, hvor ratene er gruppert på nytt etter revisjon av brønndesign, slik at alle rater der øvre og nedre reservoar er eksponert er eliminert. Sannsynlighet for varigheten Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for raten 2 døgn 15 døgn 42 døgn 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 38

45 Overflate-utblåsning , , Sannsynlighet for varigheten Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for raten 2 døgn 15 døgn 42 døgn Sjøbunns-utblåsning 1589 (restr.) 0,7 0,47 0,25 0, (Åpen) 0,3 0,47 0,25 0, Egenskaper til referanseolje Forventet fluid i alle tre mål er olje. I Evra Shallow og Evra Deep har forventede reservoarfluid egenskaper som ligner Forseti olje, mens i det dypereliggende Iving-reservoaret ligner forventet fluid Ringhorne olje. Basert på vurderinger av dimensjonerende utblåsningsscenario er Forseti valgt som referanseolje (SINTEF, 2002 ref./13/)). Resultatene fra forvitringsstudien er tilrettelagt for oppslag på NOFOs nettsider. Forseti er en asfaltensk, relativt tung olje med en tetthet på 916 kg/m 3, et relativt høyt asfalteninnhold og relativt lavt voksinnhold. Den har et relativt raskt vannopptak og et maksimalt vanninnhold på 70 % ved vintertemperatur og 77 % ved sommertemperatur. Viskositeten kan etter en tid på sjøen bli høy. Forseti kan ha et godt potensial for kjemisk dispergering i de første timene etter utslipp ved lave vindstyrker, lavere potensial for dispergering ved de forventede vindforholdene i aktivitetsperioden. Den naturlige nedblandbarheten er meget lav. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vanntemperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2002). Oljens nøkkelegenskaper mht. oljevernberedskap er sammenfattet i NOFOs Planverk. 9.6 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet i kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Det kan forventes olje inn i britisk, dansk og svensk farvann og treff av kysten i disse landene, men med lav treffsannsynlighet. Influensområdet berører i hovedsak norskekysten. Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. Analyseperioden er definert med utgangspunkt i antatt borestart fra september En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag, men analyseperioden for miljørisiko er konservativt antatt fra og med september. Det skal bores ett hovedløp og muligens ett sidesteg ved funn. Totalt beregnes en mulig varighet på 132 døgn (se 3.2 Tidsestimat). Analyseperioden for miljørisikoanalysen, med høyde for varighet av langvarige utblåsninger og følgetid, er dermed september tom. februar. Miljørisikoanalysen er rapportert i standard sesonger, der september-november er aktuell for hovedaktiviteten, og desemberfebruar er aktuell dersom det er funn som medfører at sidesteget bores og brønntestene gjennomføres. Oljedriftssimuleringer er gjennomført etter beste praksis for månedsvis oppløsning. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 39

46 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i vedlegg 3 (kapittel 13) i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./02/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) fra 2017 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Evra/Iving. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Følgende arter gyter i Nordsjøen eller Norskehavet (gytetidspunkt i parentes): tobis (Ammodytes marinus) (desember-januar), nordsjøtorsk og NØA torsk (Gadus morhua) (februar til april), nordsjøhyse og NØA hyse (Melanogrammus aeglefinus) (mars-mai), Nordsjøsei og norsk øst-arktisk sei (Pollachius virens) (vinter med topp i februar) makrell (Scomber scombrus) (mai til juli i Nordsjøen), rødspette (Pleuronectes platessa) (januar-februar), hvitting (Merlangius merlangus) (januar-juli), øyepål (Trisopterus esmarkii) (januar til mai), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) (høst/vinter), breiflabb (Lophius piscatorius) og (Kolmule (Micromesistius poutassou) (februar til april) Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overfor oljeforurensning, samt trekkmønstre som vil påvirke deres utbredelse gjennom årets ulike sesonger. Det er også relevant å dele dem inn etter deres geografiske tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. Boringen av Evra/Iving planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med høsttrekk og overvintring. Det er færre arter som hekker langs kysten av Sør-Norge enn f.eks. i Norskehavet og Barentshavet, men det er flere lokaliteter både langs kysten av Nordsjøen og Norskehavet som er viktige rasteområder under høsttrekket og overvintringsområder. Langs kysten av Rogaland og Hordaland er det flere områder som er viktige, bl.a. Rott-Håstein-Kjør, Jæren og Utsira i Rogaland, og Lista i Vest-Agder. Det er mye sjøfugl langs kysten fra Møre til Halten. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom i deler av året, men større tilstedeværelse av sjøfugl i vinterhalvåret enn sommerstid i de mest sentrale delene av influensområdet. En mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisikoog beredskapsanalysen med vedlegg (ref./02/). Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk og hekkesesong er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle sjøfuglarter som har datasett i SEAPOP. Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 40

47 Blant de mest utsatte artene, inkludert alke, lomvi og lunde, har flere hekkeområder innenfor analyseområdet og helårlig tilstedeværelse. Alkekongen hekker ikke i området, men ankommer Nordsjøen etter hekking for å overvintre. Kystbundne dykkere Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, dykkere, ender og skarv er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden, spesielt vinterstid øker tilstedeværelsen av antall fugl/arter (se miljørisikoanalysen, ref./02/). Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Miljørisikoanalyse er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperioden. Pelagiske og kystbundne overflatebeitere Havhest, havsule og krykkje er til stede hele året i analyseområdet i åpent hav. Måkeartene har en sterkere tilstedeværelse sommerstid i Sør-Norge, spesielt sildemåke. Tilstedeværelsen vinterstid er lavere, da mange trekker sørover til Europa Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom både Nordsjøen, Skagerrak og sørlige Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Langs kysten i hele Nordsjøen og Norskehavet finner vi forekomster av sel. Voksne kystsel har et solid spekklag og er dermed ikke avhengig av pelsen for å holde varmen. De er dermed mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Kystselenes unger er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er sårbarheten derfor høyest i kasteperioden og i hårfelling. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt kolonier i Rogaland. Kasteperioden er september-desember, og det forventes derfor konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i hele analyseområdet. Arten kaster i juni og juli, hårfelling i august/september og har høyest sårbarhet i disse periodene. Hvaler Nise (Phocaena phocaena) har viktige områder sør i Nordsjøen, som kan berøres i den sørlige ytterkant av influensområdet. Spekkhogger (Orcinus orca) har viktig område i Lofoten/Vesterålen fra oktoberfebruar, spermhval (Physeter macrocephalus) i området utenfor Vesterålen/Andøya i sommerhalvåret. Disse områdene er også i ytterkant av influensområdet i nord. Datasettene er ikke kvantitative i en slik grad at de er egnet for å tilrettelegge datasett for MIRA. Det er derfor foretatt semikvantitative overlappsstudier av treffsannsynlighet og oljemengder i områder som er viktige for disse artene. Flere andre arter er vanlige i Nordsjøen, bl.a. delfinartene kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus). I sommerhalvåret kan også vågehval (Balaenoptera acutorostrata) beite i Nordsjøen. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 41

48 Oter Oteren (Lutra lutra) kan påvirkes av olje som når leveområdene langs kyst og strand. Den er mindre utbredt langs kysten av Sør-Norge enn lenger nord i Norge. Det foreligger ikke datasett i Norge for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Oteren er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer Sensitive strandområder Kysttypene i området rundt Nordsjøen og Norskehavet er beskrevet i ressursbeskrivelsen som er vedlegg til miljørisikoanalysen (ref./02/). Det er i hovedsak strandberg (skjærgårdskyst) som dominerer i Norge, dette er en mindre sensitiv kysttype når det gjelder sårbarhet overfor oljeforurensning. Det er også relativt lite tørrfallsareal i Sør-Norge, mye mer langs norskehavskysten. Det er noe blokkstrandkyst samt sandstrender og leirstrand Bunnfauna Resultatene av havbunnsundersøkelsen viser noen funn av sensitiv bunnfauna rundt lokasjonen. Sjøfjær er påvist i enkelte av punktene som ble undersøkt i borestedsundersøkelsen, og disse vil bli hensyntatt ved operasjonen. Det er ingen kjente korallforekomster av verneverdi i området. Se kapittel Drift og spredning av olje Influensområder Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon av MEMW (OSCAR), med data for vind og strøm fra , iht. beste praksis ved start av analysene. For den fulle rate- varighetsmatrisen før revisjon av brønndesign er det gjennomført modellering av 5 overflaterater og 6 sjøbunnsrater, hver i tre varigheter. Til sammen 33 kombinasjoner (scenarier) med til sammen simuleringer av overflateutslipp og sjøbunnsutslipp fordelt over hele året. Se gruppering av rater i tabell 9.3 i kapittel 9.4 og beskrivelse av referanseolje i kapittel 9.5. Influensområdet beregnet for totalstatistikken etter revisjon av brønndesign (overflate- og sjøbunnsutslipp) med bidrag iht. sannsynlighetsfordeling for samtlige inngående rater og varigheter, er vist i Figur 9.1. Influensområdet vises for september-november, de øvrige sesongene er vist i miljørisikoanalysen (ref./02/). Figur 9.2 viser påslagsområdet på strand etter revisjon av brønndesign med samme statistikk for september-november. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 42

49 Figur 9.1 Treffsannsynlighet på sjøoverflate - Totalstatistikk Aggregert sannsynlighet for treff av olje med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute, beregnet med bidrag fra alle scenarier (vises for september-november). 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 43

50 Figur 9.2 Treffsannsynlighet på strand - Totalstatistikk Aggregert sannsynlighet for treff av olje i strandruter med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute, beregnet med bidrag fra alle scenarier (vises for september-november). Figur 9.3 viser forventede THC-konsentrasjoner i vannsøylen etter revisjon av brønndesign (overflateog sjøbunnsutslipp) med bidrag iht. sannsynlighetsfordeling for samtlige inngående rater og varigheter. 1 rute ved lokasjonen har mer enn 50 ppb gjennomsnittlig THC-konsentrasjon i de øvre 50 m av vannkolonnen i september-november samt desember-februar. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 44

51 Figur 9.3 Forventet oljekonsentrasjon i vannsøyle - Totalstatistikk Forventede oljekonsentrasjoner (ppb) i vannsøyle, beregnet ved treffsannsynlighet og gjennomsnittlig konsentrasjon i 10x10 km rute, med bidrag fra alle scenarier (vises for septembernovember). Strandingsstatistikk Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten etter revisjon av brønndesign beregnet til 92 % i perioden septembernovember og 93 % i desember-februar (Tabell 9.5), i sommerhalvåret går strandingssannsynligheten 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 45

52 noe ned. 95-persentilen av størst strandet mengde er 9880 tonn emulsjon (ikke medregnet effekten av beredskapen som etableres for Evra/Iving) i september-november og 9615 tonn som gjennomsnitt gjennom hele året. 95-persentilen av minste drivtid er 5 døgn. Beregningene av persentilverdier for hver sesong er gjennomført for revidert brønndesign. Det er totalt 10 NOFO eksempelområder som ligger innenfor 5 % treffsannsynlighet i strandsonen. Disse områdene er vist i Figur 9.4 der de navnsatte områdene er prioritert for beredskapsetablering. Områdene er vist i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./02/) med beregnede 95-persentilverdier for korteste drivtid og strandede mengder for alle områdene. Figur 9.4 NOFO eksempelområder innen influensområdet Prioriterte NOFO eksempelområder (NOFO/Statoil), Ramsar/ Natura2000-områder i Danmark og Sverige vist sammen med influensområdet på strand for totalstatistikken (helår). De 10 navnsatte fyller kriteriene for prioritering for beredskapsetablering. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 46

53 Effekt av revisjon av brønndesign Sammenlignes helårsstatistikken før og etter revisjon av brønndesignet (Tabell 9.5), ser man at drivtider og strandingssannsynlighet ikke påvirkes så mye av revisjonen, men at strandingsmengdene reduseres i stor grad, noe som vil medføre signifikant risikoreduksjon i kyst- og strandsonen. I miljørisikoanalysen (ref./02/, kapittel 6.2.1) er influensområdene for helårsstatistikken vist før og etter revisjon av brønndesign. På samme måte som strandingsstatistikken påvirkes ikke treffsannsynlighet i like stor grad som forventede oljemengder på sjøoverflaten. Etter revisjon av brønndesign er det et betydelig mindre område med > 100 tonn olje per 10 x10 km rute. Tabell 9.5 Prosentilverdier for korteste drivtid, største strandingsmengder og antall ruter berørt for fire sesonger etter revisjon av brønndesign, samt for hele året før revisjon av brønndesign. Periode # simuleringer med stranding Sannsynlighet for stranding (%) Maksimal strandet mengde i tonn (prosentiler) Korteste drivtid i døgn (prosentiler) # strandruter berørt (prosentiler) Septembernovember (Rev.) Desemberfebruar (Rev.) Mars-Mai (Rev.) Juni- August (Rev.) Hele året (Rev.) Hele året (før rev.) 1981 av ,7 % ,9 3,8 3, av ,6 % ,1 3,.2 2, av % ,3 4,8 4, av ,7 % ,5 7,7 5, av ,4 % ,2 3,8 2, av ,0 % ,0 3,7 2, Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen (ref./02/) er gjennomført etter MIRA-metoden (ref./09/) for alle artene av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på artene av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser samt for relevante arter av fisk. For strand er datasettet som er tilrettelagt for MIRA ikke egnet for analyse øst for Lista, og omfatter ikke andre land. Resultatene av MIRA-beregning for strand er gyldig for området fra Lista og vestover langs kysten av Nordsjøen og Norskehavet. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle artene til MIRA, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nyeste tilrettelagte data for kystnær tilstedeværelse (2019) og i åpent hav (2013). For alkekonge er det etter diskusjoner om tilrettelegging av datasettet besluttet å analysere risiko på nasjonal bestand ettersom arten ikke hekker i Nordsjøen. For kystsel og fisk er det benyttet datasett fra HI, fra 2009 for sel og fra 2017 for fisk. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 47

54 9.9.1 Fisk Grenseverdi for skade på fiskeegg og larver på 50 ppb er benyttet i analysen. I høst- og vinterperioden (september-november og desember-februar) har kun 1 celle mer enn 50 ppb forventet THCkonsentrasjon i øvre vannlag (totalstatistikken etter revisjon av brønndesign). I sommerhalvåret er nedblandingen i vannsøyle enda lavere (se miljørisikoanalysen (ref./02/)). Ingen arter har gyteperiode som overlapper med den planlagte boringens første periode (septembernovember). Dersom det gjennomføres aktiviteter som medfører forlengelse av boreperioden og det skjer utblåsning som strekker seg inn i desember-februar, kan følgende arter bli eksponert i en meget liten grad mot slutten: Tobis (se under), Nordsjøsei (januar-mars), øyepål (januar-mai), og hvitting (januar-juli). Nordsjøtorsk (januar-april), som har gyteområder som overlapper med ruter med forventet THC-konsentrasjon på ppb. Kun 1 rute har høyere forventede konsentrasjoner enn 50 ppb, og det er derfor ikke signifikant miljørisiko for fiskeressurser, grunnet liten nedblandbarhet av oljen Sjøfugl Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for å sikre at også arter med lavere sårbarhet tas med. Analysen er gjennomført for alle kombinasjonene av utslippsrater og varigheter for fire standardsesonger, der september-november utgjør primære analyseperiode og desember-februar sekundær. Figur 9.5 viser sesongvis hvilke arter kystnært og i åpent hav som hadde høyeste utslag i miljørisikoanalysen etter revisjon av brønndesign. Månedsvis oppløsning er vist i miljørisikoanalysen (ref./02/). Figur 9.5 Høyeste utslag per sesong Høyest utslagsgivende sjøfuglart kystnært og i åpent hav for hver sesong. I miljørisikoanalysen vises figurer med utslag i miljørisiko som andel av akseptkriteriet for sjøfugl i åpent hav og kystnært for hver av de fire sesongene. I miljørisikoanalysen vises også andelen av simuleringene med bestandstap i kategorier. Figur 9.6 viser alle arter/bestander med mer enn 1 % av akseptkriteriet i høst/vinterperioden. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 48

55 Figur 9.6 Miljørisiko i åpent hav høst og vinter Arter i åpent hav med mer enn 1 % av akseptkriteriet i september-november og desember-februar. September-november I den planlagte boreperioden september-november er høyeste utslag beregnet for havhest i Nordsjøen med 22 % av akseptkriteriet i skadekategori «moderat», lunde i Norskehavet med 13 % av akseptkriteriet i «alvorlig», lomvi i Norskehavet med 10 % i «alvorlig» og alke i Norskehavet med 7 % av akseptkriteriet i «alvorlig». Havsule i Norskehavet og Nordsjøen har utslag i «moderat» på hhv og 14 % av akseptkriteriet. Kystnært er miljørisiko lavere, med unntak av for svartand som ligger i samme størrelsesorden mht. miljørisiko. Desember-februar Om det gjøres funn og det gjennomføres aktiviteter som medfører risiko i desember-februar, vil miljørisiko for sjøfugl i åpent hav øke for lunde i Norskehavet. For de øvrige artene skjer det i store trekk en liten reduksjon i miljørisiko. Overvintrende bestand av lunde i Norskehavet befinner seg relativt kystnært, og det er en del simuleringer som medfører relativt høye bestandstap for denne arten. Vinterstid er det kystnært en god del overvintrende arter i dette området. Svartand gir også vinterstid en del simuleringer med høye bestandstap, arten kan danne svært store flokker i området mellom Værlandet og Ytterøyane som utgjør høye bestandsandeler. Sommerhalvåret I mars-mai og juni-juli (hekkeperioden) er miljørisiko gjennomgående noe lavere i åpent hav og kystnært for sjøfugl. Figurer for både åpent hav og kystnært er vist i miljørisikoanalysen for alle sesonger (ref./02/). Lomvi og lunde i Norskehavet har høyere utslag i de alvorligste skadekategoriene enn de øvrige artene. Kystnært er utslagene lavere i dette området, da et er færre hekkeområder i influensområdet en f.eks. lenger nord. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 49

56 Bestandstapsfordeling Figur 9.7 viser andelen av simuleringene i hver sesong som ga bestandstap i kategorier for hver av de tre sjøfuglartene i åpent hav og tre sjøfuglartene kystnært, som gjennomgående hadde høyeste miljørisiko gjennom året. Vist for alle fire sesonger. Figur 9.7 Bestandstap Andel av simuleringene i hver sesong som ga bestandstap i kategorier for artene med gjennomgående høyest miljørisiko, vist for hver sesong Marine pattedyr Steinkobbe og havert Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden (ref./09/) for både steinkobbe og havert kystnært på fastlandet av Norge. Miljørisiko for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og hårfelling. Havertbestanden sør for Stad har derfor høyest utslag og risikobidrag i september-november og i desember (kasteperioden). Stadt-Lofoten-bestanden har lavere utslag. Steinkobbe har utslag i kaste- og hårfellingsperioden juni-august, men lavere utslag enn havert. Miljørisiko vises i Figur 9.8. Bestandstapsfordeling for havert for hver sesong vises i Figur 9.7 sammen med sjøfugl. 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Page 50