Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovenfor boring av brønn. 35/11-19 S Orion PL 248 F

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovenfor boring av brønn 35/11-19 S Orion PL 248 F

2

3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og oppsummering Forkortelser Barrierer Områdebeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Aktivitetsbeskrivelse BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Borevæsker Sementkjemikalier Riggkjemikalier Subtitusjon Brønntesting (DST) Gjennomføing av brønntest Tiltak for å sikre optimal forbrenning Alternative teknologier Planlagte utslipp til sjø Borevæskekjemikalier Borekaks Sementkjemikalier Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Rensing av oljeholdig spillvann Kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier i brannvannsystemer Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Avfallshåndtering Risiko- og utslippsreduserende tiltak Miljøkonsekvenser som følge av boring av Orion Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing Kontroll, måling og rapportering av utslipp Miljørisiko og oljevernberedskap Akseptkriterier Naturressurser og sårbarhet Fiskebestander og gyteområder Sjøfugl Marine pattedyr Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Forutsetninger Utslippspotensial Resultater - miljørisiko... 40

5 10.6 Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Miljøvurdering av utslipp fra mulig brønntest Oljevernberedskap Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing Riggkjemikalier Beredskapkjemikalier... 64

6 Figurliste 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Lokasjon for brønnen 35/11-19S Orion Strømforhold ved Orion Brønndesign 35/11-19S Orion Brønndesign 35/11-19S Orion sidesteg Høyt miljøprioriterte lokaliteter Emulsjonsmengder Strandingsstatistikk Overflate Vannsøyle Strand Sjøfugl i åpent hav Sjøfugl kystnært... 43

7 Tabelliste 1.1 Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 35/11-19S Orion Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 35/11-19S Orion Forkortelser brukt i søknaden Barrierer Basisinformasjon for Orion Tidsestimat for boring av Orion Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Orion Kaks generert under boring av Orion Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Orion Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under testing av Orion Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Orion dagers operasjon Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Orion dager Utslipp til luft under normal drift (133 dagers estimat) Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Orion Utslippsfaktorer for brønntesting Miljørisiko for fisk Kystnær beredskap OR-fartøy Slepefartøy Estimert mengde sot og ufullstendig forbrent olje Oljevernberedskapsressurser og planer for Orion Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Orion Forbruk og utslipp av VBM Orion - hovedbrønn Forbruk av OBM Orion - hovedbrønn Forbruk av OBM Orion - sidesteg Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Orion - hovedbrønn Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Orion - sidesteg Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Orion Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Orion - hovedbrønn Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Orion - sidesteg Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Orion Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske Oversikt over beredskapskjemikalier - riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 66

8 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønnen 35/11-19S Orion i PL 248 F. Søknaden er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Tidligste forventet oppstart for boringen er i midten av mai Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1). Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Boretiden for Orion er beregnet til 47 dager ved tørr brønn og opptil 133 dager dersom det blir et funn og det besluttes å utføre en brønntest og bore et sidesteg. Boreoperasjonene medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Side 1 av 66

9 Orion er planlagt som en lavvinkels avviksbrønn med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½") og oljebasert borevæske (OBM) i seksjonene ned mot reservoarsonen. Wintershall vurderer også om det er mer hensiktsmessig å bore et 8 ½" sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en brønntest. Ved innsendelse av denne søknad er denne beslutningen ikke tatt, men Miljødirektoratet vil bli informert så snart ytterligere informasjon foreligger. Utslipp av kaks Orion hovedbrønn er planlagt med totalt dyp på ca m, mens et eventuelt sidesteg er planlagt til ca m målt dyp. Utboret kaks fra 36"og 26" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. 17½" seksjonen vil bores med riser, og kaks fraktes opp til riggen der det blir sluppet til sjø. Totalt utslipp til sjø av borekaks er beregnet til 1142 tonn. Utboret kaks fra 12¼" og 8½" seksjonene i hovedbrønn og potensielt sidesteg, som bores med OBM, vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak. Bruk og utslipp av kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 7669 og 1537 tonn kjemikalier kategorisert som grønne, 1809 og 107 tonn kategorisert som gule, samt 28 og 0 tonn kategorisert som røde. En oppsummering av Orion er gitt i Tabell 1.1. Tabell 1.1 Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 35/11-19S Orion 35/11-19S Orion Forbruk stoff i Utslipp stoff i grønn kategori grønn kategori (tonn) (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Forbruk stoff i rød kategori (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 1619, ,06 90,44 0,00 49,49 0,00 67,75 0,00 22,27 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn 1451,32 0,00 632,27 61,66 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 12,98 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 1658,55 0,00 699,84 70,58 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,86 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1965,22 184,27 15,71 24,44 2,17 0,00 2,89 2,19 0,02 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 428,24 4,71 5,82 2,99 1,57 0,00 0,06 0,03 0,02 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 5,65 5,63 0,24 7,26 0,00 0,00 0,14 5,21 0,00 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier - sidesteg 6,46 6,45 0,23 8,31 0,00 0,00 0,15 5,92 0,00 0,00 0,00 0,00 Testekjemikalier (OBM) 530,11 0,00 135,11 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Rensekjemikalier (slop) 4,02 0,40 0,55 0,00 0,00 0,00 0,05 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt (tonn) 7669, , ,20 175,52 53,23 0,00 71,03 13,36 22,31 0,00 27,84 0,00 Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Utslipp til luft Utslipp til luft under normal drift og brønntesting er gitt i Tabell 1.2. Tabell 1.2 Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 35/11-19S Orion Utslipp til luft CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) Kraftgenerering boring 6332,37 53,44 9,99 5, SO X (tonn) CH4 (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Dioxiner (tonn) Brønntesting 18681,18 53,64 11,29 11,44 0,82 0,040 0,0007 0, Totalt 25013,55 107,07 21,28 17,03 0,82 0,04 0,00 0,00 Sårbar bunnfauna Basert på gjennomført borestedsundersøkelser i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna ved borestedslokasjonen, ref. /1/. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /2/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger. Den primære analyseperioden er juni-november basert på oppstart og varighet av Orion-operasjonen og en eventuell brønnutblåsning. Side 2 av 66

10 Resultatene viser at miljørisikoen for Orion i primær analyseperiode er høyere for sjøfugl kystnært enn for sjøfugl i åpent hav. Maksimalt utslag i åpent hav er i konsekvenskategori "Betydelig", med 22,0 % av akseptkriteriet for lomvi i Norskehavet. Kystnært er det utslag i "Alvorlig" skadekategori med maksimalt utslag på 55,3 % av akseptkriteriet for lunde. Når det gjelder marine pattedyr så er den maksimale miljørisikoen i denne perioden er beregnet for havert, med 5,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat". Miljørisiko for hval er vurdert å være lav for denne aktiviteten, og for fisk neglisjerbar. Miljørisiko for strandhabitater er <1 % av akseptkriteriet i analyseperioden. Beredskapsbehovet i åpent hav er at en fullt utviklet barriere 1a og 1b, med en ytelse tilsvarende 5 systemer, skal kunne etableres innen 16 timer. Den kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem per 9 prioriterte områder. Responstiden for systemene settes lik 95- prosentilen for minste drivtid til områdene, som varierer fra 5,1 til 16 døgn. Side 3 av 66

11 1.1 Forkortelser Tabell 1.3 Forkortelser brukt i søknaden Forkortelse Betydning AFFF Aqueous Film Forming Foam APN Akvaplan-niva BAT Best Available Technique (beste tilgjengelige teknikk) BEP Best Environmental Practice (beste miljøpraksis) BSS Baroid Surface Solution BOP Blow Out Preventer DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon DST Drill Stem Test EE Elektrisk og elektronisk HI Havforskningsinstituttet HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk dokumentasjon) IR Infrarød LOT Leak-off test MD Målt dybde MI Metrologisk institutt MIRA Miljørisikoanalyse MRDB Miljøressursdatabase MRR Mud Recovery without Riser MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) MEMW Marine Environmental Modelling Workbench NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass (tidl. OLF) NVG Norsk vårgytende NØA Nordøst-arktisk OBM Oljebasert borevæske (Oil Based Mud) OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model P&A Plug and abandon PAH Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler PL Produksjonslisens ppb Parts Per Billion RKB Rotary Kelly Bushing (referansenivå boredekk) RKU Regional Konsekvensutredning ROV Remotely Operated Vehicle RT Rotary Table SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugler sg Specific gravity (egenvekt) SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SVO Særlig verdifulle områder TD Total dybde THC Total HydroCarbons TVD Sann vertikal dybde (True Vertical Depth) VBM Vannbasert borevæske (Water Based Mud) Side 4 av 66

12 1.2 Barrierer Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.4. Tabell 1.4 Barrierer UTBLÅSNING Hindre Mudvekt Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer Oppdage Sveip hver 3. time når det operers i reservoarsonen. Stand-by fartøy har MIROS fjernmålingsutstyr. Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen. Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Capping and containment utstyr Begrense NOFO systemer Dispergeringsmidler Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing KJEMIKALIEUTSLIPP Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr Låste tankplugger/ventiler Vedlikehold Inspeksjoner Relevante prosedyrer Måleinstrumenter Sveip hver time Sette på plass drain plugger Lukk ventiler Granskning Forbedringstiltak Skifte deler Oppdatere prosedyrer Økt/bedre vedlikehold Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Side 5 av 66

13 2 Områdebeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Letebrønn 35/11-19S Orion i PL 248 F vil bli lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er 70 km (øygruppen Værlandet). Borestedslokasjonen til brønnen ligger ca. 8 km sør for Vega. I tillegg har Wintershall boret en del brønner i området, bla. letebrønn Syrah 6,4 km sør for Orion, samt Skarfjellbrønnene ca. 16 km nordøst og Crossbill 22 km øst for brønnen (se Figur 2.1). Figur 2.1 Lokasjon for brønnen 35/11-19S Orion Side 6 av 66

14 PL 248 F ble overtatt etter Statoil i 2013, og Wintershall er operatør med 40 % eierandel i brønnen. Basisinformasjon for brønnene er vist i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Basisinformasjon for Orion Parameter Utvinningstillatelse Lisenshavere Sjøbunnslokasjonens lengde-/ breddegrad Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater Sone 31N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet Verdi PL 248 F Wintershall Norge AS: 40 % (operatør) Petoro: 40 % Origo Exploration Norge AS: 20 % 3 26'27,881" Ø / 61 13'21,448" N mø / mn 379 meter 70 km til øygruppen Værlandet 4000 mtvd 47 dager ved tørr brønn og 133 dager dersom funn, brønntest og sidesteg 2.2 Havbunnsundersøkelse Det har blitt gjennomført en havbunnsundersøkelse i blokk 35/11 (ref. /1/). Undersøkelsen har blitt gjennomført for den planlagte brønnen Beaujolais. I prosessen har Beaujolais endret navn til Orion, og brønnlokasjonen har blitt endret noe ift. opprinnelig plan (maks. 2 km fra opprinnelig plan, så det har ikke har effekt på grunnlaget for miljørisikoanalysen). Havbunnen i området består av et tynt lag med fin sand og silt over ca 20 meter med myk leire med innslag av grus. Epifauna inkluderer kråkeboller, sjøstjerner, anemoner, og sjøfjær. Det ble også observert svamper (porifera) og steinkoraller (Scleractinia sp.), men ikke i såpass store mengder og omfang at de kan karakteriseres som 'Coral gardens'. Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt identifisert, ref. /1/. Vanndypet er 379 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger (kopparrgrop - pockmarks), den nærmeste rundt 200 meter fra lokasjonen. Disse er opptil 5 m dype og med diameter opp mot 130 meter. Det er flere spor etter trål og ankere, spesielt omkring planlagt lokasjon. Fire rørledninger fra Vega og Langeled er lokalisert meter fra lokasjonen. Pga. fordypningene og rørledningene, vil det legges spesielt stor fokus på ankerlegging og -håndtering. Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /1/. Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. 2.3 Fysiske forhold PL 248 F er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den norske kyststrømmen. Beliggenheter tilsier at influensområdet vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Noe påvirkning av Barentshavet og Skagerrak kan forventes ved de mest langvarige hendelsene. Figur 2.2 viser lokasjonen sammen med strømmene i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet. Side 7 av 66

15 Figur 2.2 Strømforhold ved Orion Brønnen er lokalisert i et område med nordgående strøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak, der Den Norske Kyststrømmen går nordover langs kysten. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning, avhengig av vind. Vestfra og nordvest for lokasjonen strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnen strømmer det atlantiske vannet Side 8 av 66

16 nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. I Nordsjøen ved 61 N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /2/). Det er høyest frekvens av store bølgehøyder i vintersesongen. Dominerende vindretning er fra sør og sørøst om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 8,4-9,9 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,6-6,5 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på 7,6 m/s. Side 9 av 66

17 3 Aktivitetsbeskrivelse Formålet med boringen er å: Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather og Brent formasjonene. Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet. Bore sidesteg for å se på omfang. Vurdere og fastsette verdien av Orion prospektet. Basert på nylig funn i letebrønnen 35/11-18 Syrah er det forventet å finne olje i Orion. Orion-brønnen er planlagt boret i følgende hull seksjoner: 36", 26", 17½", 12¼" og 8½". Det bores vertikalt i de øverste seksjonene ned til ca m. Deretter vil 12¼" seksjonen bores ut fra 13⅜" foringsrørsko i en vinkel på opp mot 10. 8½" seksjonen bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca mtvd i Cook formasjonen. En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres. Etter endt operasjon vil reservoaret plugges tilbake og det klargjøres for å starte et sidesteg under 13⅜" foringsrør. Brønnskisse over Orion hovedbrønn er vist i Figur 3.1 og sidesteg er vist i Figur 3.2. En opsjon som vurderes er å bore et 8½" sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en DST. Side 10 av 66

18 Figur 3.1 Brønndesign 35/11-19S Orion Side 11 av 66

19 Figur 3.2 Brønndesign 35/11-19S Orion sidesteg Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.1. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen. Side 12 av 66

20 Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Orion Aktivitet Dager Tørr brønn inkl. P&A 47 Funn (inkl. ekstra logging på kabel og kjerneboring) 62 Brønntesting 36 Sidesteg 35 Funn, testing og sidesteg (inkl. ekstra logging på kabel og 133 kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST og plugging) 3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Kjemikalier kategorisert som gule, grønne og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljøsiko. Begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesiell fokus. De øvrige kategorier, røde og svarte kjemikalier, medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt. Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandørene ved planlegging for bruk av, og substitusjon eller utfasing av, farlige kjemikalier som går til utslipp Borevæsker Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/ barrierefunksjonen. Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. teknisk og miljømessig forbedring. Følgende kjemikalie planlagt brukt er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: BaraFLC IE-513 (tidligere kalt BDF-513): Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, og er nær grensen for svart klassifisering som er på <10 mg/l. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten. Til gjengjeld vil ikke produktet slippes sjø siden det benyttes kun i oljebasert borevæskesystem Sementkjemikalier Ingen kjemikalie planlagt brukt er kategorisert å medføre høy eller alvorlig risiko for miljøet. Og det kun ett sementkjemikalie planlagt brukt som er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp: SCR-100 L NS: Kjemikaliet er kategorisert som gult Y2 og inneholder ca. 20 % av et polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart. Produktet viser moderat bionedbrytbarhet, og dermed vil det bli værende noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. Det finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare ett punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensiell nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Føre-varprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon. Side 13 av 66

21 3.1.3 Riggkjemikalier Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknikk (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (BEP). Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i lukkede systemer på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borgland Dolphin har ikke fullført disse substitusjonene enda. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: Hyspin AWH-M 46: Hydraulikkevæsken har komponenter som viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftig for alger. Selv om mye av produktene viser moderat nedbrytbarthet, har det et bioakkumulæringspotensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliet er benyttet i lukkede system og spredt i separate systemer så volumene er mindre ved uhell. Houghto-Safe NL1: Hydraulikkvæske klassifisert som rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent Subtitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring m.h.p. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinsten. Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori. Det settes også stor fokus på gul Y3-kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (det planlegges ikke for bruk av Y3 produkter under boring av brønnen). I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp. Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkeltbrønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. Vannsporstoffet MS-200, kategorisert som rødt, har etter påtrykk fra Wintershall blitt erstattet av Houghto-Trace Dye (gult Y2) i desember Det samme er tilfellet for riggvaskemiddelet Marclean som nå har blitt erstattet av Cleanrig HP - kategorisert som gult. Wintershall har i lang tid vært i dialog med Borgland Dolphin angående substitusjon av brannvannskummet Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Formålet med utskiftingen er å unngå utslipp av fluorkarboner til sjø. Riggen har nå erstattet dette brannskummet med det mer miljøvennlig brannvannskummet RF3 LV - kategorisert som rødt. 3.2 Brønntesting (DST) Avhengig av brønnresultatet ved boring av Orion, vurderes det å gjennomføre en brønntest. Testen vil kjøres dersom en betydelig oljekolonne påtreffes og kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter tilsier gode resultater. En brønntest vil ha stor verdi for forståelsen av reservoarets utstrekning og produksjonsegenskaper, og for å bevise kommersiell brønnproduktivitet i Orion prospektet Gjennomføing av brønntest Før installering av testestrengen vil brønnen bli rengjort og fortrengt med et lavpartikkel vannbasert kompletteringsvæskesystem som brukes gjennom hele testefasen. Valg av borevæskesystem er basert på følgende: Side 14 av 66

22 Hindre hydratdannelse ved bruk av glykol (MEG) Redusere friksjon ved kjøring av testestreng Optimalisere for bruk av nedihulls testeventiler Testeanlegget består blant annet av separasjonsutstyr, hvor det er mulig å injisere kjemikalier for en forenklet behandling. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også lagertanker slik at man har tilstrekkelig kapasitet til å separere og mellomlagre produserte væsker som ikke kan brennes. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker. Så slop, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som er vanskelig å brenne, samles opp i tanker og sendes til land for forskriftsmessig behandling Tiltak for å sikre optimal forbrenning Brønntesting vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man mest mulig reduserer totalforbruket av olje og gass og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp: For å redusere forbruk av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømning og kutte flowperioder så snart nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og olje og dermed mindre utslipp. Forbrenningen i oljebrennerne og gassflarene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.: Tilstrekkelig lufttilførsel Flammepilotene er kontinuerlig i drift Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk i brenneren Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Skulle oljeutfall til sjø eller sot utfelling inntreffe vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Ved lave temperaturer kan oljen utfelle voks og tette brønntestutstyr og som konsekvens redusere effektiviteten av forbrenningen. For å unngå dette vil en varmeveksler bli benyttet for å sørge for at brønnstrømmen ankommer testseparatoren med riktig temperatur for effektiv separasjon hvor voksen er i flytende fase. Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer: Automatisk prosess nedstengingssystem er ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk prosessnedstengingssystem, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt. Spillkant installert rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110 % av volumet i den største tanken i anlegget. Alle dekkdreneringspunkter innenfor spillkanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggen sitt dreneringssystem. Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Et beredskapsfartøy utstyrt med fjernmålingssystem vil overvåke havoverflaten under gjennomføring av brønntesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht. utslippets størrelse gjennomføres. Side 15 av 66

23 3.2.3 Alternative teknologier Det er vurdert alternative teknologier ifm brønntesting basert på Oljedirektoratets rapport om miljøteknologi, ref. /8/. Bla. vurderes det å ikke teste og istedet bore et 8 1/2" sidesteg med VBM. Beslutning er ikke tatt ved innsendelse av denne søknaden. Brønntesting med optimalisert forbrenning er en foretrukket teknologi ut fra brønndesign for brønnen, ressursforbruk og sikkerhetsmessige årsaker. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i Miljøvurdering av utslipp fra mulig brønntest. Side 16 av 66

24 4 Planlagte utslipp til sjø HOCNF Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Orion er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra disse boreoperasjonene er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Kjemikaliegrupper De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borevæskekjemikalier Sementkjemikalier Testekjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Kjemikalier i lukkede systemer Forbruk og utslipp En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul og rød er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann. Det planlegges ikke for utslipp av røde eller svarte stoffer. 4.1 Borevæskekjemikalier 35/11-19S Orion er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½"). På grunn av stabilitet i hullet og det at brønnene skal bores i en vinkel på ca 10, vil resterende seksjoner i Orion bores ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Ved bruk av OBM vil også sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark, reduseres. I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved eventuelt opphold i operasjonen har i tillegg OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også med OBM. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM. Fordelene med Innovert NS borevæsken er: Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet; Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning; God returpermeabilitet; Side 17 av 66

25 Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap; Mindre forbruk av borevæske og baseolje (blant annet pga. bedre filterkake mot formasjonen og mindre borevæsketap til formasjon, samt mindre vedheng på borekaks). En oversikt over mengder av kjemikalier kategorisert som grønne og gule som planlegges sluppet ut under boringen av brønnene er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Hvis det besluttes å bores et sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en DST, vil utslippsmengder av grønn og gul kategori øke noe. Hvis en slik beslutning blir tatt vil evt. oppdatering av mengder sendes Miljødirektoratet i god til før borestart. Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Orion Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Boring med VBM , ,06 90,02 hovedbrønn Boring med OBM ,23 0,00 0,00 hovedbrønn Boring med OBM ,83 0,00 0,00 sidesteg Totalt 6361, ,06 90,02 36" seksjon 36 seksjonen vil bli boret til ca. 75 m under havbunnen med sjøvann og høy viskøse piller. På TD vil hullet bli fortrengt til vektet borevæske (inneholder barytt og bentonitt). Ett 30 lederør vil bli sementert med topp av sement til sjøbunnen. Vannbasert borevæske, borekaks og sement vil bli sluppet ut på sjøbunnen. 26" seksjon 26 seksjonen er planlagt boret til ca m med sjøvann og høy viskøse piller. På TD vil hullet bli fortrengt til vektet borevæske (inneholder baritt og bentonitt). Ett 20 foringsrør vil bli sementert med topp av sement til sjøbunnen. Vannbasert borevæske, borekaks og sement vil bli sluppet ut på sjøbunnen. 17½" seksjon 17½" seksjonen er planlagt boret til ca m og det er planlagt å bruke KCL vannbasert borevæske. Borekaks blir separert fra boreslammet på riggen og sluppet til sjø, mens boreslammet blir gjenbrukt. Overskuddssement fra sementjobben blir værende bak 13⅜" foringsrør. 12¼" seksjonene 12¼" seksjonen er planlagt boret til c.a 3000 m i hovedbrønnen og ca m i ett evt. sidesteg. Det vil bli brukt Innovert NS oljebasert borevæske. Ett 9⅝" foringsrør vil bli installert og sementert med toppen av sement til ca. 300 m over skoen. Borekakset vil bli separert fra borevæsken på riggen og transportert til land for destruksjon. Borevæsken vil bli gjenbrukt. Overskuddssement fra 9⅝" jobben vil bli værende bak 9⅝" foringsrør. 8½" seksjonene 8½" seksjonen bores gjennom reservoaret til totalt dyp på ca m i hovedbrønnen og ca m i ett evt sidesteg. Det vil bli brukt Innovert NS OBM. Borekakset vil bli separert fra borevæsken på riggen og transportert til land for destruksjon. Side 18 av 66

26 Ved et funn vurderes det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for gjenbruk. Tilbakeplugging Etter at sidesteget er ferdigboret så vil hele brønnen tilbakeplugges permanent Borekaks Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller, VBM og kaks fra spudlokasjon og riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. Basert på gjennomførte borestedsundersøkelser i området (ref. /1/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna ved brønnen. Det er forventet et utslipp på 1142 tonn kaks ved boringen av brønnene (Tabell 4.2). Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Orion Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 36" - VBM , VBM ,9 17 ½ - VBM ,9 12 ¼ - OBM ,3 8 ½ - OBM ,3 12 ¼ - sidesteg OBM ,2 8 ½ - Sidesteg OBM ,9 Totalt ,3 Totalt til sjø (tonn) Totalt til sjø (m 3 ) 1 1) En faktor på 3 er brukt til omregning fra tonn til m ,6 380,5 4.2 Sementkjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. En oppsummering av forbruk og utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.5 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Orion Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Hovedbrønn 2007,54 184,27 5,10 Sidesteg 438,63 4,71 0,11 Totalt 2446,17 188,98 5,21 I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. I tillegg benyttes det store mengder sement for å forsvarlig plugge tilbake brønnenene etter at boreoperasjonen er avsluttet. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding Side 19 av 66

27 på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sementering av 30" lederør og 20" foringsrør Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på ca. 300 % for sementering av 30" lederør, og ca. 150 % overskudd for sementering av 20" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. Sementering av 13⅜" foringsrør 13⅜" foringsrør for 17½" seksjonen vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen. Sementering av 9⅝" foringsrør (hovedbrønn og sidesteg) 9⅝" foringsrør for 12¼" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen. Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon ved eventuell brønntest) Hvis det blir funn av hydrokarboner i brønnen, planlegges det for brønntest. Da vil 7 " forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert ut av brønnen for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Sementering under P&A Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av 8-9 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program like før tilbakepluggingsoperasjonen starter. Beregning av utslippsmengder Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert borevæske. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden skyldes fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sementenheten. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak. Side 20 av 66

28 4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Det planlegges å gjennomføre en brønntest med avbrenning av hydrokarboner ved funn i Orion. Brønntestene planlegges i reservoarsonen dersom formasjonen er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er forventet å finne olje. Den endelige beslutningen om å teste brønnen vil være basert på kjerneprøver, wireline logging og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntesten vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt. Disse vil bli benyttet for videre studier. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl 2 / CaBr 2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonen. Kjemikaliene som planlegges brukt til rengjøring av borehullet er Baraklean Dual (rengjøringsmidler) og Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene og rengjøringpillene vil sendes til land for destruksjon. Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter at reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater. En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer se 14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og beredskapskjemikalier i 14.5 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under testing av Orion Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Brønnopprensing og testing 665,50 0,00 0, Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og rensekjemikalier. Kapittel 14.4 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier under operasjon på Orion, samt oversikt over andelen kjemikalier kategorisert som grønne og gule. Tabell 4.5 gir en oppsummering. Tabell 4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Orion dagers operasjon Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn) Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Riggkjemikalier 13,15 5,63 5,35 hovedbrønn (62 dager) Riggkjemikalier 15,00 6,45 6,07 sidesteg (71 dager) Rensekjemikalier 4,57 0,40 0,05 (133 dager) Totalt (tonn) 32,72 12,48 11, BOP - kontrollvæske BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Side 21 av 66

29 Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som gult. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50 og fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt. Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr osv. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP(kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul Y1) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Cleanrig HP vil gå til sjø Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie (Y1). Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 10 % som utslippsfaktor for gjengefett som et konservativt estimat, da det ikke vil bli sluppet ut noe gjengefett under boring med OBM. Foringsrør For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM, kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %, og utslipp vil kun skje i 17½" seksjonen. Marine stigerør Borgland Dolphin benytter gjengefettet Jet-Lube Alco EP ECF kategorisert som gult til smøring av bolter og koblinger på stigerør. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 % Rensing av oljeholdig spillvann Oljeholdig spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 / time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene viser oljeinnhold på under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvannet bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Side 22 av 66

30 Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering. Man anslår at mellom 98 % og 100 % av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen" eller går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn og gul andel er vist i 14.4 Riggkjemikalier. 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes Houghto- Safe NL1 og Hypsin AWH M-46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 10,4 tonn, som omfatter forbruket i de 133 dagene operasjonen maksimalt vil vare, se Tabell 4.6. Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Orion dager Handelsnavn Funksjon Fargekategori Forbruk per år (tonn) %-andel av stoff i kategori Forbruk (133 dagers operasjon) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6,30 18,52 % 7,41 % 74,07 % 0,00 0,43 0,17 1,70 Hyspin AWH - M46 Hydraulikkolje 22,24 8,2 % 91,8 % 0,66 7,44 0,00 0,00 Totalt (tonn) 28, ,66 7,86 0,17 1,70 Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter relatert til boring av Orion. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av kjemikalier kategorisert som svarte. 4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer Borgland Dolphin benytter RF3 LV i brannvannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø. 4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Side 23 av 66

31 5 Utslipp til luft Under operasjonene på Orion vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under normal drift ved boring, samt ved eventuell brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell 1.2 i kapittel Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 15 tonn (basert på dieselforbruk på riggen siste 12 måneder). Forventet forbruk av diesel for brønn Orion under normal drift er totalt ca tonn over 133 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NO X som er riggspesifikk, refs. /3/ og /4/. Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (133 dagers estimat) Dieselforbruk (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0, ,005 0,0028 Orion (62 døgn) 931,2 2951,9 24,9 4,7 2,6 Sidesteg + testing (71 døgn) 1066, ,4 28,5 5,3 3,0 Totalt (normal drift) 1997,6 6332,4 53,4 10,0 5,6 5.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for å utføre en brønntest ved avbrenning av brønnstrøm ved eventuelle funn i Orion-brønnen. Endelig avgjørelse for brønntest vil være basert på resultater av kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter. Den forventede brønnstrøm under testing er 1200 Sm 3 /d olje og Sm 3 /d gass (GOR 600 Sm 3 /Sm 3 ). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen. Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet, og har vist seg å være svært effektiv. Den produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /3/. For brønntest på Orion vil det tilsvare et nedfall av på ca. 2 m 3. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 43 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntestene er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3), med unntak av SO X som er spesifikk i forhold til forventet oljetype. Side 24 av 66

32 Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Orion Tabell 5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting Forbrenning av Mengde (Sm 3 ) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO x (tonn) CH 4 PAH PCB Dioxiner Naturgass ,338 41,212 0,206 0,024 0, Olje ,293 12,164 10,849 11,177-0,0394 0, , Baseolje ,400 0,444 0,396 0,408-0,0014 0, , Diesel 24 65,048 0,076 0,068 0,070-0,0002 0, , Totalt ,079 53,896 11,518 11,679 0,824 0,0411 0,0008 0, Energivare CO 2 NOx nmvoc SOx CH 4 PAH PCB Dioxiner Naturgass 2,34 kg/sm 3 0,012 kg/sm 3 0,00006 kg/sm 3 0, kg/sm 3 0, kg/sm Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 0,0034 tonn/tonn - 12 g/sm 3 0,22 g/sm 3 0,0001 g/sm 3 Side 25 av 66

33 6 Avfallshåndtering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /5/. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Restavfall Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Side 26 av 66

34 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisikoog beredskapsanalysene har risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS. Bla. har vi jobbet med å få utfaset vannbehandlingskjemikaliet MS-200 (kategorisert som rødt), og det er nå erstatte av Houghto- Trace Dye som er gult Y2. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring. Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonene: Det skal være fokus på å minimere kjemikaliebruk. Gjenbruk skal gjennomføres hvis mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglig operativ ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir sendt til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvis mulig. Brønnkonstruksjon for brønnene er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a. er program for setting av foringsrør gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Wintershalls styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonene. Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt praktisk gjennomførbart. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bla. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv. Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø. Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til plan, vil blir brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner. Bruk av borevæske med miljøforbedrede egenskaper. Det planlegges for bruk av ett kjemikalie (BaraFLC IE-513) kategorisert som rødt i oljebasert borevæske på brønnen. Per dags dato finnes det ikke noen gule produkter med lik ytelse som denne da det er muligheter for relativ høy temperetaur og høyt trykk. Men det jobbes kontinuerlig med å finne et mer miljøvennlig produkt med tilsvarende egenskaper. Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul og grønn kategori. Side 27 av 66

35 8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Orion 8.1 Ankerlegging Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse av IOS Intermoor AS før operasjonen. Det ikke forventet å finne noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til borelokasjonen, ref. /1/. ROV vil brukes under forhåndslegging av anker. 8.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Kaks fra 36" seksjonen vil slippes ut på havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke og -retning. Under boring av 26" og 17½" seksjonene, og potensielt 8½" VBM sidesteg, tas kaksen tas opp til riggen og slippes til sjø herfra. Da vil spredningen være større pga. påvirkning av både strøm- og vind-, retning og styrke. Det er ikke utført kaksspredningsanalyse siden det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen. Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. 8.3 Utslipp av kjemikalier Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn, gul og eventuelt rød kategori. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av borevæskekjemikalier i rød under boring av Orion. Det 'røde' kjemikaliet tilsettes oljebasert borevæske og vil ikke gå som utslipp til sjø. Det er planlagt utslipp av kjemikalier hvor omlag 96 % er i grønn kategori. Kjemikalier i grønn, gul og gul Y1 kategori har en veldig lav risiko for miljøskade, kjemikalier i gul Y2 kategori representere en lav miljørisiko, gul Y3 moderat miljørisiko, kjemikalier kategorisert som røde gir høy risiko, mens de som er kategoriserte som svarte medfører veldig høy miljørisiko; dette er basert på økotoksikologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumulærings-potensial i tester. Kjemikalier planlagt benyttet for boring av Orion er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor, ref. /6/. Borevæske Det planlegges for bruk av VBM i 36", 26" og 17 ½" seksjonene med utslipp av 90 tonn stoff i gul kategori. Den vannbaserte borevæsken inneholder kjemikalier klassifisert som grønne og gule, disse ansees ikke å representere en miljørisiko. Den oljebasert borevæsken som skal benyttes i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene er vurdert å ikke representere en stor miljørisiko. Sementkjemikalier Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for 5,2 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori under sementering av hovedbrønn sog sidesteg. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Side 28 av 66

36 Riggkjemikalier Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp. Miljøkonsekvensene ved utslipp av disse kjemikaliene anses å være minimale. Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Ved evt. utskifting av væske i det enkelte system, vil dette behandles som farlig avfall og håndteres forskriftsmessig. 8.4 Testing En brenner av type Evergreen Burner med 12 brennerdyser vil bli benyttet ved en eventuell brønntest. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning og har svært høy forbrenningseffektivitet. Operasjonene vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall, men det kan ikke utelukkes at det vil være noe sot som vil falle ned på sjøen. Under rolige værforhold vil dette danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både kjemikalier kategorisert som gule og grønne under brønntest. Det vil ikke være utslipp til sjø av kjemikalier i forbindelse med brønntesting. Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert i henhold til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass. Side 29 av 66

37 9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp NEMS Accounter skal brukes for innrapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, diesel, brannskum, samt utilsiktede utslipp, og vil ivareta at rapporteringen er i henhold til myndighetskrav, (ref. /7/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør. Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Side 30 av 66

38 10 Miljørisiko og oljevernberedskap En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er utført for Orion. Analysen er utført iht. OLF/ NOROGs veiledninger (ref. /9/). Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate-/varighetsmatrise med Fram som referanseolje for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 7.01), med rater og varigheter fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations for Orion (ref. /10/) og med de sist oppdaterte strøm- og vinddata. Miljørisikoanalysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for kystnære sjøfugl (ref. /11/). Disse har en ny anbefalt tilrettelegging basert på sensitivitetsstudier i samarbeid med NINA (Skeie & Systad, in prep.). Miljørisiko er beregnet for periodene juni-november (primær analyseperiode), september-februar og desember-mai. Analysen dekker dermed hele året og tar hensyn til eventuelle forskyvninger i borestart. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette kapittelet Akseptkriterier Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for egen aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. I NOROGs veiledning for miljørisikoanalyser er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som er benyttet i NOROGs eksempel sier at restitusjonstiden skal være ubetydelig ift. forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser inntreffer som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Wintershall har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier, som også benyttes av mange operatører for tilsvarende virksomhet, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med våre miljømål for boreoperasjonen Naturressurser og sårbarhet Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet for Orion er på et overordnet nivå beskrevet i RKU for Nordsjøen (ref. /12/), Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /13/) med tilhørende grunnlagsdokumenter, RKU-Norskehavet (ref. /14/) og Forvaltningsplanen for Norskehavet (ref. /15/) med tilhørende grunnlagsdokumenter Fiskebestander og gyteområder I Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er det en rekke gyte- og utbredelsesområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett fra Havforskningsinstituttet er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning og dens influensområde. Flere fiskearter har utbredelsesområder som omfatter den nordøstlige delen av Nordsjøen og Norskehavet. Mange av artene har store utbredelsesområder. Følgende arter gyter i nærheten av lokasjonen: Blålange (Molva dipterygia) (mars-mai) Kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desember-mai) Nordsjøhyse (Melanogrammus aeglefinus) (mars-mai i Nordsjøen) Nordsjøsei (Pollachius virens) (februar-mars) Norsk vårgytende (NVG) sild (Clupea harengus) (februar-mars) Norsk øst-arktisk (NØA) sei (Pollachius virens) (vinter, med topp i februar) Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) (vår) Side 31 av 66

39 Snabeluer (Sebastes mentella) (føder levende yngel i mars-april) Tobis (Ammodytes marinus) (vinter, rundt årsskiftet) Torskestammene (Gadus morhua): Kysttorsk, nordsjøtorsk (januar-april), norsk østarktisk (NØA) torsk (februar-april) Vanlig uer (Sebastes marinus) (føder levende yngel i april-mai) Øyepål (Trisopterus esmarkii) (januar-mai) Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. I de østlige delene av Nordsjøen, med dybder på m, er det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for flatfisk. Det er også viktige områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder, samt viktige fiskeområder (ref. /13/). Gyteområdene for tobis er ansett som spesielt følsomme, det nærmeste ligger 70 km sørvest for lokasjonen, men gytingen foregår dypt, og strømretningen i området er gunstig i forhold til tobis. Flere av artene gyter dypt og vil berøres i liten grad Sjøfugl Generelt er sjøfugl spesielt sårbare for oljesøl. I åpent hav er de pelagisk dykkende artene mest utsatt. Disse, og de pelagisk overflatebeitende artene kan også i hekkeperioden trekke ti-talls kilometer bort fra koloniene for å søke etter føde (ref. /16/). Viktige beiteområder for sjøfugl i Norskehavet er områdene langs kontinentalskråningen (Eggakanten). I vinterhalvåret benytter mange pelagiske arter Nordsjøen og Norskehavet til overvintring og næringssøk, spesielt frontsystemene i åpent hav og kystnært er viktige næringsområder. Nordsjøen og Norskehavet omfatter derfor viktige overvintrings, trekk- og hekkeområder for en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. I influensområdet for Orion er det en rekke kjente, viktige områder for sjøfugl langs kysten, bl.a. Runde, Froan, Trøndelagog Helgelandskysten. Det er helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. Bestandene av flere av sjøfuglartene i Norskehavet har avtatt betydelig de senere årene. Årsakene til de observerte endringene er delvis dårlig kjent, men det er meget sannsynlig at endringer i næringsforholdene (dyreplankton, små fisk av pelagiske og bunnlevende arter som sild, tobis og torskefisk) og en økning i havørnbestanden på rugeplasser på fastlandet har stor betydning, ref. /17/ Marine pattedyr Sel Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen og Norskehavet. Artene er flekkvis utbredt langs hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (Sør- Trøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for steinkobbe. Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er sårbarheten høyest i kasteperioden, hvor ungene er mest utsatt. Haverten er sårbar under hårfellingen i februar-april og i kasteperioden september-desember. Steinkobben har kasteperiode i juni-juli, etterfulgt av hårfelling i august-september. Oter Oter finnes i fjorder og elver i strand-/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for oljeforurensning, men det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRAberegninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Side 32 av 66

40 Hval Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; kvitnos, nise og vågehval. Kvitnos og nise er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i sommerhalvåret, ref. /17/. Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt rundt Storbritannia. Nisen finnes over hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert i den vestlige delen av Nordsjøen, ref. /12/. Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde, noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene. Det finnes mange hvalarter i Norskehavet, der utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene) og sommerbeite ved polarfronten og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter langs sokkelskråningen, mens arter som nise og spekkhogger er vanlige i de mer kystnære områdene. Det finnes ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse på hval, men det er i samarbeid med HI laget datasett over viktige områder for enkelte av artene i et prosjekt for Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ref. /18/. Områdene er gjengitt med tillatelse fra HI og overlappsanalyser foretatt for nise, spekkhogger, spermhval og vågehval i den miljørettede risikoanalysen for Orion Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Basert på havbunnsundersøkelser i nærheten av brønnen (ref. /1/), forventes det ikke korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna i området. Det er en rekke miljøprioriterte lokaliteter langs kysten, spesielt i den ytre kystsonen. Lokaliteter av høy sårbarhet og verdi innenfor brønnens influensområde er vist i Figur Informasjonen i figuren er hentet fra Miljødirektoratet sin Naturbase. Denne typen områder skal prioriteres for beskyttelse ved en oljevernaksjon. Side 33 av 66

41 Figur 10.1 Høyt miljøprioriterte lokaliteter Forutsetninger Metoder for analyse av miljørisiko En skadebasert miljørettet risikoanalyse er utført etter MIRA-metoden (ref. /9/) for sjøfugl, kystsel og strand. For marine pattedyr hvor det ikke foreligger data som vurderes egnet for kvantitative analyser av miljørisiko, er det gjennomført en overlappsstudie mellom viktige områder for relevante arter i ulike perioder og oljens utbredelse (influensområdet). Side 34 av 66

42 For fisk er det gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter med oljemengder som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder, ref. /19/. Se forøvrig den miljørettede risikoanalysen for en mer utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring. Metode for analyse av beredskapsbehov Beredskapsanalysen er utført etter NOROGs veiledning, ved bruk av Statoils metode, ref. /20/. Analysen er gjennomført for å beregne beredskapsbehovet som møter de kravene som Wintershall har satt for aktiviteten. Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er fremhevet, blant annet ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er beredskap i kyst- og strandsone også adressert i analysen. Analyseperioder Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens miljørisiko er analysert for periodene juninovember (primær analyseperiode), september-februar og desember-mai. De tre periodene er valgt for å dekke tidligst mulige borestart, mulige forsinkelser, samt for å ha dekning for hele året. Naturressurser og sårbarhet til grunn for analysene Miljørisiko er analysert for alle sjøfugl hvor det foreligger datasett fra SEAPOP, ref. /11/. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkesesongen, høsttrekket og første del av overvintringen. Til analysen av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (ref. /21/) for havert og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Oter har høy sårbarhet hele året, men kan pr. dato ikke analyseres kvantitativt mht. miljørisiko (se under). Flere arter av hval har næringsvandringer gjennom influensområdet som beskrevet i Marine pattedyr. Mulig overlapp med influensområdet er analysert for artene nise, spekkhogger, spermhval og vågehval. For disse artene foreligger det data over viktige områder. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller - periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, samt et gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. En del arter gyter i nærheten av lokasjonen ( Fiskebestander og gyteområder). Se den miljørettede risikoanalysen for flere detaljer. Datasett til analysene Som grunnlag for analysene av miljørisiko for sjøfugl kystnært er det innhentet oppdaterte data fra NINA (SEAPOP). Akvaplan-niva (APN) har i mars 2015 gjennomført, sammen med NINA, en sensitivitetsstudie for å finne en anbefalt tilrettelegging av de nye datasettene. Tilretteleggingen tar hensyn til funksjonsområder/næringssøk ut fra koloniene i hekkesesongen, samt flekkvis fordeling av sjøfugl. Sensitivitetsstudien er beskrevet nærmere i den miljørettede risikoanalysen (ref. /2/) og dokumenteres i egen rapport (Skeie & Systad, in prep.). For sjøfugl i åpent hav er det benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP, ref. /11/. For marine pattedyr er det benyttet datasett fra Havforskningsinstituttet, tilrettelagt av APN for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. Til en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for øvrige marine pattedyr og aktivitetens influensområde på overflaten er det benyttet datasett tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå del av Miljødirektoratet) i samarbeid med Side 35 av 66

43 Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte disse datasettene i miljørisikoanalyser,som den som er utført for Orion. For oter foreligger det pr. dato ikke datasett over tetthet og tilstedeværelse som er egnet for miljørisikoanalyser. For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I tillegg foretas en analyse av lengden av de ulike kysttypene innen analyseområdet, noe som vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon. For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI, ref. /19/. Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra MI for vind og strøm, samt de sist oppdaterte forutsetningene fra NOFO vedrørende beredskap Utslippspotensial Referanseoljens egenskaper Fram råolje (refs. /22/ og /23/) er konservativt valgt som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen. Fram danner emulsjon med et moderat høyt vanninnhold. Vannopptaket ved emulsjonsdannelse sommerstid er maksimalt 80 %, som nås etter 2 døgn ved 5 m/s og etter 12 timer ved 10 m/s. Vannopptaket vinterstid er noe tregere. Fordampningen er moderat langsom ved sommerbetingelser og 5 m/s; maksimalt 29 % etter 5 døgn, 31 % ved 10 m/s. Under vinterforhold, ved 5 m/s vindstyrke, er fordampningen på 26 % etter 5 døgn. Ved høyere vindstyrker er fordampningen raskere. Nedblandingen under sommerforhold er svært lav ved 5 m/s. Ved 10 m/s er nedblandingen raskere og høyere. Ved vintertemperatur er maksimalt 59 % nedblandet etter 5 døgn ved 10 m/s. Emulsjonen har lang levetid på overflaten. Under sommerforhold er det ca. 61 % igjen etter 5 døgn ved 5 m/s. Levetiden avtar med økende vindstyrker. Under vinterforhold er det ca. 65 % igjen etter 5 døgn ved 5 m/s. Ved 10 m/s er det 12 % olje igjen på overflaten etter 5 døgn. Oljen kan ha tidsvinduer der den er dispergerbar. Vindhastighet og -retning varierer fra dag til dag. Det er derfor valgt å illustrere hvordan vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av Fram råolje innenfor det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære operasjonsområde. Emulsjonsmengdene for vektet utslippsrate (overflateutslipp) er vist i Figur Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser forventede emulsjonsmengder også for både lavere og høyere utslippsrater. Figur 10.2 Emulsjonsmengder. Emulsjonsmengder ved overflateutslipp av vektet rate med Fram råolje, ved ulike vindstyrker og beredskapsrelevante tidssteg. Side 36 av 66

44 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er 1,41 x 10-4, med en 18/82-fordeling av sannsynligheten for hhv. overflate- og sjøbunnsutslipp. Rater og varigheter Acona Flow Technology (ref./10/) har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Orion, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet beskrives grupperingen av disse ratene. Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Orion er slik: 1137 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 42 % av overflateutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 46 % av overflateutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 9,7 % av overflateutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 2,3 % av overflateutslippene gitt hendelse). Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Orion er slik: 1232 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 42 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 28 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 18 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 9,7 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 2,3 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse). Vektet rate for overflateutslipp er 2205 Sm 3 /døgn og for sjøbunnsutslipp 2227 Sm 3 /døgn. Vektet varighet er 12,7 døgn for overflateutslipp og 17 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona benytter en statistikk over utblåsningers varighet hvor maksimal varighet er 75 døgn. 75 døgn brukes som lengste varighet i denne analysen. Sannsynligheten for varighetene av hendelsene som oppgis av Acona fordeles på 2, 15 og 75 dager for oljedriftssimuleringer. Resultater av oljedriftssimuleringer Det er gjennomført simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året simuleringer er gjennomført med startdato i den primære analyseperioden (juni-november). Av disse strander Det gir en sannsynlighet for stranding, hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene, på 87,9 %. Figur 10.3 viser strandingsstatistikken for analyseperiodene, samt for hele året sett under ett. Figur 10.3 Strandingsstatistikk. 100-, 99- og 95-persentiler for minste drivtid, størst strandet mengde og antall berørte ruter i analyseperiodene og for hele året. Side 37 av 66

45 Aktivitetens influensområde, illustrert ved rate og varighet nærmest over vektet verdi (5689 Sm 3 /d i 15 døgn) for overflateutslipp, vises i Figur 10.4, Figur 10.5 og Figur Denne raten er svært konservativ ift. vektet rate. Å bruke Fram råolje som referanse i analysene antas også å være konservativt. Merk også at bruken av versjon 7.01 av oljedriftsmodellen samt driverdata (strøm og vind) med høyere oppløsning vil, under ellers like forhold, medføre et større influensområde på overflaten fra sjøbunnsutslipp, og potensielt vesentlig høyere miljørisiko, enn i analyser gjennomført med forrige versjon av modellen og tilhørende datasett. Figur 10.4 Overflate. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi. Side 38 av 66

46 Figur 10.5 Vannsøyle. Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi. Side 39 av 66

47 Figur 10.6 Strand. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi Resultater - miljørisiko Fisk For artene som er beskrevet i ressursbeskrivelsen er det foretatt en analyse av overlapp mellom influensområdet i vannsøylen for en overflateutblåsning med raten nærmest over vektet rate Side 40 av 66

48 og med varighet nærmest vektet verdi (5689 Sm 3 /døgn i 15 døgn) og gyteområdene. 81 ruter har gjennomsnittlig THC-konsentrasjon over 50 ppb, av disse har kun 1 rute over 100 ppb i gjennomsnitt. Analyseperioden juni-november overlapper i begrenset grad med gyteperioden for viktige fiskeressurser. Ingen av de fire artene (Tabell 10.1) som har et gyteområde som overlapper med området der oljedriftssimuleringen ga en gjennomsnittlig THC-konsentrasjon på > 50 ppb og > 100 ppb i vannsøylen har en gyteperiode som overlapper med aktivitetsperioden. Miljørisikoen for fisk vurderes derfor å være neglisjerbar, ref. /2/. Tabell 10.1 Miljørisiko for fisk. Antall ruter i gyte-/yngleområdet som overlapper med modellruter der gjennomsnittlig THCkonsentrasjon overstiger 50 ppb og 100 ppb. Sjøfugl En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP,for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse artene er gitt i miljørisikoanalysen, ref. /2/. Primær analyseperiode (juni-november) Juni til november omfatter både deler av hekkesesongen, høsttrekket og deler av overvintringen. For en del arter avsluttes hekkingen i juli, og august regnes som høsttrekkmåned. I åpent hav er lomvi i Norskehavet mest utsatt, med en maksimal miljørisiko i perioden på 22,0 % av akseptkriteriet i skadekategori "Betydelig", 17,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig", 13,5 % av akseptkriteriet i kategori "Moderat" og 3,0 % av akseptkriteriet i kategori "Mindre". Deretter følger havsule og havhest, begge i Norskehavet, med maksimale utslag på hhv. 14,4 og 12,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat". De høyeste utslagene finner vi i Norskehavet. Utslagene i Nordsjøen er gjennomgående noe mindre, og lavest i Barentshavet, som treffes i færre simuleringer og med lavere oljemengder. Kystnært er utslaget i beregnet miljørisiko for den primære analyseperioden høyere enn i åpent hav. Det høyeste utslaget i de kystnære datasettene finner vi for lunde, med en maksimal miljørisiko i perioden på 55,3 % av selskapets akseptkriterie i skadekategorien "Alvorlig", 10,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Betydelig", 2,7 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat" og 0,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Mindre". Deretter følger storskarv og krykkje, med maksimale utslag på hhv. 50,2 og 42,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig". Flerearter har utslag over 25 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig". Side 41 av 66

49 Miljørisiko i åpent hav er vist i Figur 10.7 og miljørisiko kystnært i Figur Figur 10.7 Sjøfugl i åpent hav. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter i åpent hav som ga utslag i perioden juni-november. Side 42 av 66

50 Figur 10.8 Sjøfugl kystnært. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter kystnært som ga utslag i perioden februar-august. Øvrige analyseperioder September-februar: Utslagene i åpent hav er høyere enn i juni-november. Det høyeste utslaget er beregnet for alkekonge i Norskehavet, med en maksimal miljørisiko på 39,1 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig". Deretter følger lunde i Norskehavet, med et maksimalt utslag på 26,9 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Betydelig". Kystnært er miljørisikoen noe lavere enn i den primære analyseperioden. Det høyeste utslaget i de kystnære datasettene finner vi for gråstrupedykker, med en maksimal miljørisiko i perioden på 51,8 % av selskapets akseptkriterie i skadekategorien "Alvorlig". Desember-mai: I denne perioden er alkekonge i Norskehavet mest utsatt i åpent hav, med en gjennomsnittlig høyeste miljørisiko i perioden på 39,0 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig". Det høyeste utslaget i de kystnære datasettene finner vi for gråstrupedykker og storskarv, med en maksimal miljørisiko i perioden på 66,3 og 66,1 % av selskapets akseptkriterie i skadekategorien "Alvorlig". Marine pattedyr Resultatene følger stort sett hårfellings- og kasteperiodene. Haverten har hårfelling i februarapril og kasteperiode i september-desember. Steinkobben kaster i juni/juli og feller hårene umiddelbart etter (juli/august). I juni-november kan man mao. forvente utslag for begge artene. Den maksimale miljørisikoen i denne perioden er beregnet for havert, med 5,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat". I analyseperioden september-februar er miljørisikoen noe høyere enn i juni-november, med et maksimalt utslag på 7,2 % av Side 43 av 66

51 akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat" for havert. I den siste analyseperioden, desembermai, er miljørisikoen lavere enn i de øvrige analyserte periodene; maksimalt 2,3 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat", ref. /2/. For de analyserte hvalartene viste analysen at bare spekkhogger og vågehval har viktige leveområder (i hhv. oktober-januar og mai-juli) som i noen grad overlapper med aktivitetsperioden og den delen av influensområdet som har >5% sannsynlighet for treff av >1 tonn olje. For begge disse artene er det den nordlige delen av influensområdet som overlapper med artenes leveområder. Med bakgrunn i begrenset overlapp, både i tid og rom, vurderes miljørisiko for hval å være lav for denne aktiviteten, ref. /2/. Strand Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser for hele året. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs norskekysten. Det var små utslag i miljørisiko (<1 % av akseptkriteriet) i analyseperioden Beredskap mot akutt forurensning Anbefalt oljevernberedskap Beredskapsanalysen for Orion viser et behov for 4 NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Fullt utbygd barriere 1a og 1b skal være etablert innen 16 timer. Kystnært vil en beredskap med kapasitet tilsvarende 1 kystsystem per 9 prioriterte områder dekke det identifiserte behovet. Responstiden for systemene settes lik 95-prosentilen for minste drivtid til områdene (Tabell 10.2). Tabell 10.2 Kystnær beredskap. Treffsannsynlighet, dimensjonerende drivtid og emulsjonsrate (95-prosentiler) inn til barriere 2, med og uten effekt av beredskapen som etableres i barriere 1, for de 9 prioriterte områdene. Side 44 av 66

52 Beredskapen i barriere 1a og 1b vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Den samlede reduksjonen er beregnet til ca % i den aktuelle perioden. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndriften av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Oppsummering fra analysen Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer. Den vektede utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til m 3 /d. Referanseoljen har en relativt lang levetid på havoverflaten under forventede vindforhold, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy (87,9 % i analyseperioden). Miljørisikoen er vurdert som høy. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for lunde kystnært, med 55,3 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig". Miljørisikoen, regnet som et gjennomsnitt for hele analyseperioden, er lavere for sjøfugl i åpent hav (maksimalt 22,0 % av akseptkriteriet). Basert på beredskapsanalysen anbefales at det i forbindelse med boringen av brønnen etableres en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. En slik løsning vil møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten. Deteksjon og kartlegging Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f. eks. oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner. Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 7 timer (ORfartøy fra Gjøa, se Tabell 10.3 og Tabell 10.4). Fullt utviklet barriere 1a og 1b med en ytelse tilsvarende 4 systemer vil kunne etableres innen 15 timer. På anbefaling fra NOFO, for å sikre redundans i beredskapsløsningen, velger Wintershall å legge responstiden for en mobilisering av fem systemer til grunn for fullt utviklet barriere. En fullt utviklet barriere 1a og 1b, med en ytelse tilsvarende 5 systemer, vil kunne etableres innen 16 timer. Det legges til grunn at slepere mobiliseres via NOFOs avtaler. Side 45 av 66

53 Tabell 10.3 OR-fartøy. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Alle tider er avrundet oppad til nærmeste hele time. Tabell 10.4 Slepefartøy. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Alle tider er avrundet oppad til nærmeste hele time. Kystnær beredskap (Barriere 2) I analyseperioden vil en beredskap med kapasitet tilsvarende 1 kystsystem per 9 prioriterte områder dekke det identifiserte behovet. Responstiden for systemene settes lik 95-prosentilen for minste drivtid til områdene (Tabell 10.2). Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Side 46 av 66