Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 32

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Beskrivelse av letebrønn 25/11-16 permanent P&A Forbruk og utslipp av kjemikalier Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Gamle væskevolum fra Kjemikalier i lukkede system Bore- og brønnvæsker Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Drenasje- og oljeholdig vann Oljeholdige brukte kjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Avfallshåndtering Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp av borekaks Annet avfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Konklusjon Referanser Vedlegg A Tabeller over omsøkte kjemikalier Vedlegg B Beredskapskjemikalier Vedlegg C Gamle borevæskevolum fra Vedlegg D Brønnskisse Security Classification: Internal - Status: Final Page 3 of 32

4 1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11 søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med permanent tilbakeplugging av letebrønn 25/11-16 Svalin. Brønnen ble boret og forlatt i Formålet med operasjonen er å plugge letebrønnen permanent og å kutte og trekke brønnhode i henhold til NORSOK D-010 og Statoils styringssystem. Tilbakepluggingen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Ocean Vanguard som opereres av Diamond Offshore. Tidligst operasjonsstart er estimert til medio juli 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 10 dager. Brønnen ligger sørvest for Grane-feltet, om lag 8 km sørvest for Grane-plattformen. Nærmeste avstand til land er om lag 160 km. Vanndypet på brønnlokasjon er om lag 120 meter. Primærplan for operasjonen er å logge sement bak 9 5/8" foringsrør, sette permanent sementplugg like over eksisterende plugg og deretter kutte og trekke brønnhodet. Dersom sement bak 9 5/8" foringsrør ikke er i henhold til krav er sekundærplan at BOP og stigerør innstalleres, eksisterende plugg bores ut og permanent plugg settes dypere. Det er lite sannsynlig at sekundærplan må gjennomføres, men det søkes om forbruk og utslipp av kjemikalier ut fra mengder estimert i sekundærplan som er scenariet med høyest kjemikalieforbruk og utslipp. Et borevæskevolum som har stått i brønnen siden 1992 vil bli berørt under operasjonen. Noen kjemikalier i disse væskene viser rød eller svart miljøklassifisering. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 6,6 og 6,2 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte operasjonen. Det søkes i tillegg om tillatelse til utslipp av borevæsken som står i brønnen med en konservativt estimert mengde rødt og svart stoff på henholdsvis 0,01% og 0,05%. Totalt utgjør dette 8 kg rødt og 32 kg svart stoff. Med en total mengde kjemikalier på 60 tonn i brønnen, anser Statoil 32 kg svarte (0,05%) og 8 kg røde (0,01%) til å utgjøre et ubetydelig volum for utslipp til sjø med minimale konsekvenser for marint liv. Miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp i forbindelse med operasjonen på 25/11-16 Svalin anses som neglisjerbar ettersom det ikke under noen omstendigheter skal åpnes til reservoaret. Statoil vurderer at operasjonen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på brønnstedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Internal - Status: Final Page 4 of 32

5 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Security Classification: Internal - Status: Final Page 5 of 32

6 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 25/11-16 Svalin ligger sørvest for Grane-feltet, om lag 8 km sørvest for Grane-plattformen, i blokk 25/11, som vist i Figur 3.1. Havdypet er om lag 120 meter. Letebrønn 25/11-16 ble boret i 1992 av leteriggen Vildkat Explorer med Norsk Hydro AS som boreoperatør. Olje ble funnet i Heimdal-formasjonen på 1742 TVD MSL dyp. Eierforholdene for utvinningslisensen PL169 er gitt i Tabell 3.1. Nærmeste avstand til land er om lag 160 km. Figur 3.1 Beliggenhet av letebrønn 25/11-26 i forhold til omkringliggende felt Tabell 3.1 Rettighetshavere for lisens PL 169 pr 26.mars 2014 Selskap Andel Statoil ASA 57 % Petoro AS 30 % Exxon Mobil 13 % Security Classification: Internal - Status: Final Page 6 of 32

7 3.2 Beskrivelse av letebrønn 25/11-16 permanent P&A Målet med aktiviteten er å konvertere letebrønnbrønn 25/11-16 fra å være midlertidig tilbakeplugget til å være permanent tilbakeplugget, samt kutte og trekke brønnhodet i henhold til NORSOK D-010 og Statoils styringssystem ARIS. Primærplan: P&A-operasjonen vil blant annet inkludere følgende delaktiviteter i primærplan: Fjerne trålavviserramme og korrosjonshette Verifisere sementplugg på 883 m MD som allerede er i brønnen Fortrenge brønn til sjøvann Logge foringsrørsement til 9 5/8 foringsrør Sette min 2 x 50 m sementplugg over eksisterende plugg Kutte 9 5/8" og 30" foringsrør Trekke 9 5/8" og 30" foringsrør Verifisere sementplugg med å bore til hard sement og tagge med 10 tonn. Sekundærplan: Dersom det viser seg at sement bak 9 5/8" foringsrøret ikke er i henhold til krav vil noen flere deloperasjoner bli gjort for å tilfredsstille krav: Kjøre BOP og stigerør Bore ut sementplugg fra 883 m MD. Fortrenge brønn til 1.20 sg vannbasert borevæske Sette omtrentlig 200 m sement plugg på en mekanisk plugg som allerede er i brønnen Verifisere sementplugg ved å bore til hard sement og tagge med 10 tonn Sette en mekanisk plugg, eventuelt en høyviskøs pille som fundament Sette en sementplugg på mekanisk plugg/høyviskøs pille Trekke BOP og stigerør Kutte 9 5/8" og 30" foringsrør Trekke 9 5/8" og 30" foringsrør Verifisere sementplugg med å tagge med 10 tonn Se Figur 3.2 for skjematisk framstilling av midlertidig og planlagt permanent tilbakeplugging av letebrønnen (primærplan). Skjematisk framstilling av permanent tilbakeplugging dersom det ikke blir verifisert god nok sement bak 9 5/8" foringsrøret (sekundærplan) finnes i Vedlegg D. Dersom sementplugg må bores ut vil BOP og stigerør installeres for å kunne trykkteste ny sementplugg, for å kunne sirkulere borevæske og for å unngå å pumpe vannbasert borevæske direkte til sjø. Det er lite sannsynlig at sementpluggen må bores ut og at sekundærplanen dermed må utføres. Security Classification: Internal - Status: Final Page 7 of 32

8 Figur 3.2 Skjematisk fremstilling av letebrønn 25/11-16 Svalin, midlertidig tilbakeplugging (status på brønn før operasjon) og etter permanent tilbakeplugging Security Classification: Internal - Status: Final Page 8 of 32

9 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Fysiske egenskaper Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) e: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier i svart, rød, og/eller miljøklassifisering skal identifiseres og inngå i selskapets årlige substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør. Kontroll, måling og rapportering av kjemikalier og oljeholdige utslipp beskrives i riggens og operatørens måleprogram. Security Classification: Internal - Status: Final Page 9 of 32

10 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier i lukket system, og forbruk og utslipp av gule kjemikalier i forbindelse med den planlagte aktiviteten. Det søkes i tillegg om tillatelse til utslipp av svarte og røde kjemikalier som ble etterlatt i brønnen i Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A-C for underlag av de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i borevæske- og sementkjemikalier, riggkjemikalier, kjemikalier i lukkede systemer og gamle kjemikalier etterlatt etter den midlertidige pluggingen i Grunnlaget for estimat av borevæske- og sementkjemikalier er beregnet ut fra forventet forbruk og utslipp. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlige forbruk og utslipp, og estimert antall riggdøgn for operasjonen. En sikkerhetsmargin på 50% er benyttet for beregning av mengde kjemikalier. Tabell 4.1 angir de totale mengder stoff i svart, rød og gul miljøkategori ved utførelse av primærplan som mest sannsynlig vil utføres (se forklaring i Kapittel 3.2). Dersom sekundærplan må utføres er mengdene noe høyere. Tabell 4.2 angir dermed omsøkte mengder basert på verste scenario. Se Tabell 4.3 og 4.4 for estimert forbruk og utslipp av stoffer etter miljøklassifisering, fordelt på bruksområder, ved utførelse av henholdsvis primær- og sekundærplan. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er omtalt separat senere i kapittelet. Tabell 4.1 Mengder forbruk og utslipp av stoff fordelt på miljøklassifisering, inkludert gammelt borevæskevolum i brønn, ved utførelse av primærplan Kjemikalietype Forbruk Utslipp Total mengde grønt stoff 63,0 43,8 Total mengde gult stoff 0,37 0,15 Total mengde rødt stoff 0,005* 0,005 Total mengde svart stoff 0,021* 0,021 *Fra gammel borevæske i brønnen, ikke nytt forbruk. Mengde grønt stoff inkluderer også grønt stoff fra gammel borevæske Tabell 4.2 Omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff fordelt på miljøklassifisering, inkludert gammelt borevæskevolum i brønn (sekundærplan) Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff 239,5 192,5 Total mengde gult stoff 6,58 6,21 Total mengde rødt stoff 0,008* 0,008 Total mengde svart stoff 0,032* 0,032 *Fra gammel borevæske i brønnen, ikke nytt forbruk. Mengde grønt stoff inkluderer også grønt stoff fra gammel borevæske Security Classification: Internal - Status: Final Page 10 of 32

11 Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoffer etter miljøklassifisering, fordelt på bruksområder, ved utførelse av primærplan Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn +Y1 Rødt Svart Grønn +Y1 Rødt Svart BOP-kjemikalier 0,69 0,69 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Vaskekjemikalier 0,56 0,56 0,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,5 0,1 0,0 0,0 0,0 Gjengefett 0,25 0,02 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,00 0,02 0,00 0,0 0,0 Slop-rensing 0,05 0,05 0,04 0,00 0,00 0,00 0,00 0,04 0,00 0,00 0,00 0,0 Vannbasert borevæske 3,00 3,00 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sementering 19,8 0,6 19,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Borevæske over plugg 39,0 39,0 38,97 0,0 0,0 0,005 0,021 38,97 0,0 0,0 0,005 0,021 Totalt 63,4 44,0 63,0 0,4 0,0 0,005 0,021 43,8 0,1 0,0 0,005 0,021 Tabell 4.4 Estimert forbruk og utslipp av stoffer etter miljøklassifisering, fordelt på bruksområder ved utførelse av sekundærplan Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn +Y1 Rødt Svart Grønn +Y1 Rødt Svart BOP kjemikalier 0,97 0,97 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Vaskekjemikalier 0,78 0,78 0,7 0,1 0,0 0,0 0,0 0,7 0,1 0,0 0,0 0,0 Gjengefett 0,27 0,03 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,00 0,02 0,00 0,0 0,0 Slop-rensing 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 136, ,0 6,0 0,0 0,0 0,0 130,0 6,0 0,0 0,0 0,0 Sementering 48,7 1,6 48,6 0,2 0,0 0,0 0,0 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Borevæske over plugg 39,0 39,0 39,0 0,0 0,0 0,005 0,021 39,0 0,0 0,0 0,005 0,021 Borevæske under plugg 20,3 20,3 20,3 0,0 0,0 0,003 0,011 20,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 246,1 198,7 239,5 6,6 0,0 0,008 0, ,5 6,2 0,0 0,0 0,0 Security Classification: Internal - Status: Final Page 11 of 32

12 4.3.1 Gamle væskevolum fra 1992 Et borevæskevolum i brønnen vil bli berørt i forbindelse med permanent tilbakeplugging av letebrønn 25/11-16 Svalin. Borevæskene har stått i brønnen siden den ble forlatt i Sammensetning av gammel borevæske, miljøklassifiering og konservativt estimerte mengder av hvert produkt er gitt i Vedlegg C. Det søkes om tillatelse til utslipp av borevæsken som står i brønnen med en estimert mengde rødt og svart stoff på henholdsvis 0,01% og 0,05%. I primærplan utgjør dette 5 kg rødt og 21 kg svart stoff. Dersom sekundærplan må utføres planlegger Statoil å sende borevæskevolumet under pluggen til land som avfall, såfremt H 2 S-nivå ikke utgjør en helse- eller sikkerhetsrisiko. Dersom det viser seg at H 2 S-verdiene er over administrativ norm, søker Statoil om å slippe ut ytterligere 3 kg rødt og 11 kg svart stoff. Totalt utgjør dette 8 kg rødt og 32 kg svart stoff. Avhending av kjemikalieholdige væsker vil alltid ha en miljøkostnad. I tilfellet Svalin P&A primærplan planlegger Statoil å slippe gammel borevæske til sjø. Volumet som må håndteres består hovedsakelig av vann, salt, stivelse, leire og mindre mengder additiver. Hovedmengden i volumet er i grønn miljøkategori og de giftige additivene er allerede fortynnet i væsken, hvilket betyr at et utslipp ikke vil volde akutt miljøskade. De grønne organiske komponentene som sitronsyre og stivelse vil brytes ned bakterielt, mens kjemikaliene som for det meste er vannløselige, vil fordeles i vannsøylen. De faste stoffene barytt og bentonitt vil bli stående igjen i brønnen. En liten andel av volumet er skumdemper og korrosjonshemmer. Disse klassifiseres som svarte fordi de mangler data for giftighet, akkumuleringspotensial og grad av bionedbrytbarhet. Korrosjonshemmeren er svart grunnet iboende giftighet kombinert med sannsynlig lav bionedbrytbarhet. Skumdemper består vanligvis av silikonolje eller polymer i løsemiddel og vil sannsynligvis ha bedre miljøfareklasse enn svart, men så lenge økotoksikologiske data ikke finnes og kjemisk sammensetning ikke foreligger må produktet estimeres til svart. Den totale mengden miljøskadelige kjemikalier vil være 32 kg i svart miljøfarekategori og 8 kg i rød miljøfarekategori. Med en total mengde kjemikalier på 60 tonn i brønnen, anser Statoil 32 kg svarte (0,05%) og 8 kg røde (0,01%) til å utgjøre et ubetydelig volum for utslipp til sjø med minimale konsekvenser for marint liv. Selv om giftgasser er håndterbare, vil H 2 S i volumet bety en alvorlig helserisiko for personell på båt og land. Det kan også utvikles ytterligere H 2 S under transport og mellomlagring av volumene. Ved utslipp til sjø, vil de uorganiske komponentene fordele seg i vannsøylen eller settle til bunn, de organiske kjemikaliene vil brytes ned av mikroorganismer i havet og en mindre mengde røde og svarte kjemikalier vil foreligge i det marine miljø. Dersom volumet tas til land, vil de samme kjemikaliene måtte behandles på land som vannbasert avfall som betyr enten deponering, forbrenning eller vannbehandling via renseanlegg og evt utslipp fra land. Security Classification: Internal - Status: Final Page 12 of 32

13 4.3.2 Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier i lukkede system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.5 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For Ocean Vanguard er følgende kjemikalier i lukket system identifisert til å være omfattet av krav om HOCNF ut fra et mulig årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning: Castrol Hyspin AWH-M 46 og Castrol Hyspin AWH-M 15. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 4.5 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg per år per installasjon Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Grønn Estimert forbruk [kg] Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91, Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkolje Castrol Offshore 4,3 95, Sum 8000 Security Classification: Internal - Status: Final Page 13 of 32

14 4.4 Bore- og brønnvæsker En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i Vedlegg A, Tabell A-1 og A-2. Brønnen ble forlatt i 1992 med 1,30 sg vannbasert borevæske. Det er ingen ringrom som inneholder borevæske, da alle foringsrørene har sement over hele lengden. Det antas at mesteparten av vektmaterialet har falt ut av systemet og ligger på toppen av sementpluggen mens væskefasen ligger over. Det planlegges å fortrenge ut borevæsken som står i brønnen med sjøvann. For å få en god fortrenging vil en viskøs vannbasert pille bli pumpet i forkant av sjøvannet. Dersom sementplugg må bores ut (sekundærplan) vil brønnen fortrenges med vannbasert borevæske. 4.5 Sementkjemikalier Grunnet lav temperatur i setteområdet er kun G-sement planlagt brukt. I primærplanen vil sjøvann bli brukt som spacer i for- og etterkant. Volum av sementpluggene er dimensjonert for å oppfylle krav til barrierer. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering for letebrønn 25/ Tabell A-3 og A-4 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for henholdsvis primær- og sekundærplan. Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. 4.6 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. Det er kun produkter i grønn eller gul miljøklassifisering som vil bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, Tabell B-1. Security Classification: Internal - Status: Final Page 14 of 32

15 4.7 Riggkjemikalier Det er kun planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier i grønn og gul miljøklassifisering på Ocean Vanguard. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Riggvask som er planlagt benyttet heter Reemove G og består av 14% gult stoff og resten grønt stoff. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i Vedlegg A, Tabell A-5 og A-6. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved plugging med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken. Utslippet av gjengefett er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A, Tabell A-7 og A-8. BOP-væske BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribuere fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A, Tabell A-9 og A10. Slop-rensekjemikalier Slop-rensekjemikalier vil bli brukt i forbindelse med rengjøring av slop-renseanlegget. Det vil ikke være noe utslipp knyttet til dette forbruket. I tillegg vil det kunne brukes lime dersom innholdet av polymer i slop-vannet er høyt. Limen vil bindes til polymeren og mesteparten følger dermed ikke vannfasen til sjø. Det er likevel konservativt anslått at hele mengden lime går til sjø En oversikt over slop-rensekjemikalier er gitt i Vedlegg A, Tabell A-11 og A-12. Brannvannkjemikalier På boreinnretningen Ocean Vanguard benyttes brannskummet Fomtec AFFF 1% og Fomtec AFFF 3% levert av Dafo Fomtec AB. Diamond Offshore har informert Statoil om at brannvann vil bli substituert med det fluorfrie brannskummet RF1 fra leverandøren Solberg snarest mulig og senest innen utgangen av Fomtec AFFF 1% og Fomtec AFFF 3% er inkludert i Statoils Søknad om dispensasjon for bruk av brannvannkjemikalier som mangler HOCNF data, som ble oversendt Miljødirektoratet februar Security Classification: Internal - Status: Final Page 15 of 32

16 4.8 Drenasje- og oljeholdig vann Drenasjevann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegget er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikalier som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Tørrstoff blåses da tilbake til lagertank. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement, og utgjør ca 2% av totalt forbruk. Security Classification: Internal - Status: Final Page 16 of 32

17 5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Ocean Vanguard er estimert til 18 tonn per døgn. Utslipp til luft er beregnet ut fra estimert antall riggdøgn for operasjonen basert på sekundærplanen som er lengste scenario, altså 14 dager. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å beregning av utslipp til luft av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen (sekundærplan) Dieseldrevne motorer Diesel CO2 CO2 NOx NOx nmvoc nmvoc Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 18 3, ,07 1,26 0,005 0,09 Totalt for 14 døgn ,6 1,3 Security Classification: Internal - Status: Final Page 17 of 32

18 6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7142, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.2 Utslipp av borekaks Det vil ikke genereres kaks i forbindelse med permantent tilbakeplugging av 25/11-16 Svalin. 6.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Security Classification: Internal - Status: Final Page 18 of 32

19 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Internal - Status: Final Page 19 of 32

20 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Det er ikke utført miljørisiko- og beredskapsanalyse for den planlagte operasjonen. For utfyllende informasjon henvises det til notat for vurdering av miljørisiko og behov for oljevernberedskap. [1] Security Classification: Internal - Status: Final Page 20 of 32

21 9 Konklusjon Statoil vurderer at operasjonen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Internal - Status: Final Page 21 of 32

22 10 Referanser 1. Vurdering av miljørisiko og behov for oljevernberedskap. Statoil, april 2014 Security Classification: Internal - Status: Final Page 22 of 32

23 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg A Tabeller over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp per kjemikalie Grønn +Y1 % av stoff Grønn +Y1 Barazan Viskositetsendrer Grønn 3,0 0,0 3,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Forbruk Grønn Utslipp +Y1 Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp per kjemikalie Grønn +Y1 % av stoff Grønn +Y1 Barazan Viskositetsendrer Grønn 3,0 0,0 3,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Barite Vektmateriale Grønn 100,0 0,0 100,0 100,0 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 OMCA Bentonite Viskositetsendrer Grønn 12,0 0,0 12,0 100,0 0,0 0,0 0,0 12,0 0,0 0,0 0,0 12,0 0,0 0,0 0,0 PAC RE/LE Filtreringskontroll Grønn 10,0 0,0 10,0 100,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Soda Ash Alkalinitet Grønn 2,0 0,0 2,0 100,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 Starcide Biocide 3,0 0,0 3,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 Sourscav H2S remmover 3,0 0,0 3,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 Citric Acid ph control Grønn 3,0 0,0 3,0 100,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Sum 136,0 0,0 136,0 130,0 6,0 0,0 0,0 130,0 6,0 0,0 0,0 Forbruk Grønn Utslipp +Y1 Security Classification: Internal - Status: Final Page 23 of 32

24 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Tabell A-3 Totalt estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønn +Y1 % av stoff Forbruk stoff (tonn) Grønn +Y1 Utslipp stoff (tonn) Grønn +Y1 Calcium Chloride Brine Brine Grønn 0,704 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 19,092 0, ,0 0,0 0,0 0,0 19,1 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 NF-6 Defoamer 0,018 0,001 7,4 92,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 19,814 0,628 19,8 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 Tabell A-4 Totalt estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønn +Y1 % av stoff Grønn +Y1 Forbruk stoff (tonn) Grønn +Y1 Utslipp stoff (tonn) Calcium Chloride Brine Brine Grønn 0,704 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 19,092 0, ,0 0,0 0,0 0,0 19,1 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 NF-6 Defoamer 0,018 0,001 7,4 92,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Barite Weighting Agent Grønn 17,3 0,3 100,0 0,0 0,0 0,0 17,3 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 10,1 0,6 100,0 0,0 0,0 0,0 10,1 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 CFR-8L Dispersant 0,2 0,0 64,0 36,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 HR-4L Retarder Grønn 0,2 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 NF-6 Defoamer 0,1 0,0 7,4 92,6 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tuned Spacer E+ Spacer Additive Grønn 0,9 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 48,7 1,6 48,6 0,2 0,0 0,0 1,6 0,0 0,0 0,0 Security Classification: Internal - Status: Final Page 24 of 32

25 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp Grønn +Y1 % av stoff Grønn +Y1 Forbruk stoff Grønn +Y1 Utslipp stoff Reemove G Vaskemiddel 0,6 0,6 86,0 14,0 0,0 0,0 0,48 0,08 0,00 0,00 0,48 0,08 0,00 0,00 Sum 0,6 0, ,48 0,08 0,00 0,00 0,48 0,08 0,00 0,00 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp Grønn +Y1 % av stoff Grønn +Y1 Forbruk stoff Grønn +Y1 Utslipp stoff Reemove G Vaskemiddel 0,8 0,8 86,0 14,0 0,0 0,0 0,67 0,11 0,00 0,00 0,67 0,11 0,00 0,00 Sum 0,8 0, ,67 0,11 0,00 0,00 0,67 0,11 0,00 0,00 Security Classification: Internal - Status: Final Page 25 of 32

26 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff % av stoff Grønn +Y1 Grønn +Y1 Grønn +Y1 Bestolife 3010 NM Special Gjengefett (Borestreng) 0,06 0,006 33,7 66,3 0,0 0,0 0,019 0,037 0,0 0,0 0,002 0,004 0,0 0,0 Jet-Lube Seal Guard ECF Gjengefett (Foringsrør) 0,19 0,019 2,4 97,6 0,0 0,0 0,005 0,185 0,0 0,0 0,0005 0,019 0,0 0,0 Sum 0,25 0, ,024 0,223 0,0 0,0 0,002 0,022 0,0 0,0 Tabell A-8 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff % av stoff Grønn +Y1 Grønn +Y1 Grønn +Y1 Bestolife 3010 NM Special Gjengefett (Borestreng) 0,08 0,008 33,7 66,3 0,0 0,0 0,026 0,052 0,0 0,0 0,003 0,005 0,0 0,0 Jet-Lube Seal Guard ECF Gjengefett (Foringsrør) 0,19 0,019 2,4 97,6 0,0 0,0 0,005 0,185 0,0 0,0 0,0005 0,019 0,0 0,0 Sum 0,27 0, ,031 0,237 0,0 0,0 0,003 0,024 0,0 0,0 Security Classification: Internal - Status: Final Page 26 of 32

27 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Tabell A-9 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff % av stoff Grønn +Y1 Grønn +Y1 Grønn +Y1 Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske 0,182 0,18 76,10 19,5 4,4 0,0 0,14 0,04 0,01 0,00 0,14 0,04 0,01 0,00 MEG Antifrysemiddel Grønn 0,513 0, ,51 0,00 0,00 0,00 0,51 0,00 0,00 0,00 Sum 0,69 0, ,65 0,04 0,01 0,00 0,65 0,04 0,01 0,00 Tabell A-10 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff % av stoff Grønn +Y1 Grønn +Y1 Grønn +Y1 Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske 0,255 0,25 76,10 19,5 4,4 0,0 0,19 0,05 0,01 0,00 0,19 0,05 0,01 0,00 MEG Antifrysemiddel Grønn 0,718 0, ,72 0,00 0,00 0,00 0,72 0,00 0,00 0,00 Sum 0,97 0, ,91 0,05 0,01 0,00 0,91 0,05 0,01 0,00 Security Classification: Internal - Status: Final Page 27 of 32

28 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Tabell A-11 Totalt forbruk og utslipp av slop-rensekjemikalier for primærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp Grønn +Y1 % av stoff Forbruk stoff Grønn +Y1 Utslipp stoff Grønn +Y1 RenaClean A Vaskekjemikalie 0,004 0,00 60,0 40,0 0,0 0,0 0,002 0,001 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 RenaClean B Vaskekjemikalie 0,01 0,00 58,0 42,0 0,0 0,0 0,004 0,003 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Lime Polymerfjerner Grønn 0,04 0,04 100,0 0,0 0,0 0,0 0,038 0,000 0,000 0,000 0,038 0,000 0,000 0,000 Sum 0,05 0,04 0,044 0,005 0,000 0,000 0,038 0,000 0,000 0,000 Tabell A-12 Totalt forbruk og utslipp av slop-rensekjemikalier for sekundærplan Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp Grønn +Y1 % av stoff Forbruk stoff Grønn +Y1 Utslipp stoff Grønn +Y1 RenaClean A Vaskekjemikalie 0,01 0,00 60,0 40,0 0,0 0,0 0,003 0,002 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 RenaClean B Vaskekjemikalie 0,01 0,00 58,0 42,0 0,0 0,0 0,006 0,004 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Lime Polymerfjerner Grønn 0,05 0,05 100,0 0,0 0,0 0,0 0,053 0,000 0,000 0,000 0,053 0,000 0,000 0,000 Sum 0,07 0,05 0,062 0,006 0,000 0,000 0,053 0,000 0,000 0,000 Security Classification: Internal - Status: Final Page 28 of 32

29 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg B Beredskapskjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn kg/m3 Baracarb (All grades) Vektstoffer Grønn Barofibre F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Citric Acid ph regulerende Grønn Mica F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn NF-6 Skumdemper 7,4 92, PAC RE Viskositetsendrende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate ph regulerende Grønn Sourscav H2S Fjerner Starcide Biosid STEELSEAL (All grades) Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Lime Alcalinity control agent Grønn WALL-NUT Hindrer tapt sirkulasjon Grønn Baro-Lube NS Friksjonsreduserende kjemikalier % SUSPENTONE Viskositetsendrende kjemikalier Barite Weight material Grønn Bentonite Viskositetsendrende kjemikalier Grønn Driltreat oil wetting agent Grønn OMC-3 Thinner GEM GP Shale Stabiliser % Security Classification: Internal - Status: Final Page 29 of 32

30 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Kriterier for bruk av beredskapskjemikalier: Baracarb (all grades): kan bli benyttet i tilfelle tapt sirkulasjon. Barofibre F/M/C: brukes i tilfelle tapt sirkulasjon. Citric Acid: brukes i tilfelle det kan bli nødvendig å redusere ph-verdien i slammet. Mica: kan bli brukt som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon. NF-6: kan bli benyttet for å hindre dannelse av skum. PAC RE: kan måtte benyttes ved lav viskositet der det ikke er tid for Bentonitt til å hydrere. Sodium Bicarbonate: brukes i tilfelle det kan bli nødvendig å regulere ph-verdien i slammet. Sourscav: kan bli brukt dersom det skulle forekomme H 2 S-gass i boreslammet. Starcide: kan brukes for å redusere og hemme bakterievekst i vannbasert borevæske. STEELSEAL(All grades): brukes i tilfelle tapt sirkulasjon. WALLNUT: kan bli brukt som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon. BARO-LUBE NS: Friksjonsreduserende kjemikalier SUSPENTONE: Suspension agent GELTONE II: Secondary viscosifier Barite: To weight up Kill mud Bentonite: Viscosify Kill mud DRILTREAT: Brukes for å forbedre flyte egenskalper og emulsjonsstabilitet OMC: Brukes for å minske reologien. Security Classification: Internal - Status: Final Page 30 of 32

31 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg C Gamle borevæskevolum fra 1992 Et borevæskevolum som står i brønnen vil bli berørt i forbindelse med tilbakepluggingen. Borevæsken har stått i brønnen siden den ble forlatt i Borevæsken består hovedsakelig av PLONOR-kjemikalier med 0,01% rødt og 0,05% svart.tabell C-1 angir mengder som vil bli berørt under operasjonen, både for primærplan (mengde over sementplugg) og sekundærplan (summert mengde over og under plugg). Tabell C-1 Gammel borevæske med miljøklassifisering som blir berørt ved primær- (mengde over plugg) og sekundærplan (mengde over og under plugg) Produkt Miljøklassifisering Mengde over Grønn Rød Svart plugg [kg] Mengde under Grønn Rød Svart plugg [kg] Barite Grønn 518,8 518,8 0,0 0,0 269,8 269,8 0,0 0,0 Bentonite Grønn 103,8 103,8 0,0 0,0 54,0 54,0 0,0 0,0 Bicarbonate Grønn 54,5 54,5 0,0 0,0 28,3 28,3 0,0 0,0 Carbowate C Grønn 3480,9 3480,9 0,0 0,0 1810,0 1810,0 0,0 0,0 Citric acid Grønn 41,5 41,5 0,0 0,0 21,6 21,6 0,0 0,0 Defoamer Svart Ukjent, dermed svart 5,2 0,0 0,0 5,2 2,7 0,0 0,0 2,7 FL-7 Plus Grønn 484,8 484,8 0,0 0,0 252,1 252,1 0,0 0,0 NaCl Brine Grønn 19920, ,3 0,0 0, , ,6 0,0 0,0 Pacseal LV Grønn 38,9 38,9 0,0 0,0 20,2 20,2 0,0 0,0 Pacseal SL Grønn 51,9 51,9 0,0 0,0 27,0 27,0 0,0 0,0 Premixed mud Grønn/Svart Propac: 1kg/m3, Defoamer: 50 kg 14006, ,3 1,0 7,1 7283,4 7281,8 0,5 3,7 Propac Svart 7% rød, 14% svart 62,3 49,2 4,4 8,7 32,4 25,6 2,3 4,5 PVD Salt Grønn 72,6 72,6 0,0 0,0 37,8 37,8 0,0 0,0 Soda Ash Grønn 54,5 54,5 0,0 0,0 28,3 28,3 0,0 0,0 XCD-Polymer Grønn 103,8 103,8 0,0 0,0 54,0 54,0 0,0 0,0 Total [kg] 39000, ,6 5,3 21, , ,0 2,8 10,9 Security Classification: Internal - Status: Final Page 31 of 32

32 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Dok. nr. AU-EPN D&W EXNC Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg D Brønnskisse Brønnskisse av permanent tilbakeplugging dersom det ikke blir verifisert god sement bak 9 5/8``foringsrør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 32