Skarfjell Appraisal South PL 418

Transkript

1 Skarfjell Appraisal South PL 418 Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Issued for Comments IDC DB CM LS 01M Accepted DB CM LS Document Title: Søknad om tillatelse til virksomheter etter Forurensningsloven for boring av brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South, PL418. (Application for Discharge) Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Responsible Party Wintershall Norge AS Security Classification Internal TAG No. External Company Document Number Registration codes Document Number Contract No. Sub Disc Code Project Originator Discipline Document type Sequence SK00 WIN D GA 0004 System Area SK00-WIN-D-GA-0004

2 Title:Søknad om tillatelse til virksomheter etter Forurensningsloven for boring av brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South, PL418. (Application for Discharge) Doc No.: SK00-WIN-D-GA-0004 License/Project: Skarfjell Appraisal South PL 418 Rev. & Date: 01M Document Approval Revision Updates Revision Changes from previous version Specific Terms, Definitions, Acronyms and Abbreviations Abbreviation Definition

3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR BORING AV BRØNN 35/9-9 S&A SKARFJELL APPRAISAL SOUTH, PL 418

4

5 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Skarfjell Appraisal South PL 418 Document last updated :33 CEST

6

7 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Skarfjell Appraisal South PL Innledning og oppsummering 1 2 Lokasjonsbeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Naturressurser og sårbarhet Fisk Sjøfugl Pattedyr Koraller og annen sårbar bunnfauna 5 3 Planlagte utslipp til sjø Sammendrag av omsøkte utslipp Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Borevæskeprogram Håndtering av borekaks Kjemikalier i sement Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Kjemikalier i lukkede systemer Rensing av oljeholdig spillvann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 13 4 Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 15 5 Avfallshåndtering 16 6 Utslippsreduserende tiltak 17 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing 19 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 20 9 Miljørisiko og oljevernberedskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Forutsetninger Utslippspotensial Miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 41

8 Figuroversikt 2.1 Gyteperioder Brønndesign Oversikt over borekjemikalier i 36" seksjonen Oversikt over borekjemikalier i 26" seksjonen Oversikt over borekjemikalier i 17 1/2" og 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen Ratefordeling av vektet rate ved forskjellige vindstyrker Utslipp Oljekonsentrasjon Laveste utslipp Sannsynlighet for stranding Kyst- og NØA Torsk Nordsjø- og NØA hyse Sei og NVG sild Sjøfugl - åpent hav Sjøfugl - kyst Havert og Steinkobbe Strandressurser

9 Tabelloversikt 3.1 K j e m i k a l i e r f o r b r ø n n o p p r e n s n n i n g o g b r ø n n t e s t B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r K r a f t g e n e r e r i n g U t s l i p p t i l l u f t - B r ø n n t e s t i n g T o t a l u t s l i p p t i l l u f t T o t a l b e r e g n e t f o r b u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t e b o r e k j e m i k a l i e r f r a 3 6 " s e k s j o n e n T o t a l b e r e g n e t f o r b u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t e b o r e k j e m i k a l i e r f r a 2 6 " s e k s j o n e n T o t a l o v e r s i k t a v f o r b u k a v o l j e b a s e r t e b o r e v æ s k e k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t a v f o r b r u k o g u t s l i p p a v s e m e n t e r i n g k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t a v f o r b r u k a v b r ø n n t e s t k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t f o r b r u k r i g g k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t f o r b r u k r i g g k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d f o r b r u k o v e r k g B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r

10

11 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn med sidesteg 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South i PL 418. Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic. Tidligste forventet oppstart for boringen er 12 september Boretid er beregnet til 162 dager ved funn hvilket inkluderer ett sidesteg og to brønntester. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske i topphullseksjonene og oljebasert borevæske (OBM) i både hovedsteget og sidesteget i nedre seksjoner. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Utslipp Hovedbrønnen vil ha en total dybde av ca m MD RKB, og sidesteget 3194 m MD RKB. Utboret kaks fra 36" og 26" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" vil bli separert over shaker og transportert til land. Ved en eventuel brønntest vil testkjemikaliene bli tatt med til land etter bruk. Kaks fra OBM seksjoner vil bli ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall på Mongstad. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 550 tonn. Bruk og utslipp av kjemikalier Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Klifs klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Det søkes totalt sett om utslipp av 3251 tonn kjemikalier. Utslipp av gul andel i produktene utgjør 3,9 tonn, dette tilsvarer 0,1 % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Utslipp av rød andel i produktene utgjør ca 4 kg. Samlet mengde kjemikalier med klassifisering framgår av vedleggene. Sårbar bunnfauna Det er ikke påvisst sårbar bunnfauna ved Skarfjell Appraisal South gjennom borestedsundersøkelsen eller andre undersøkelser gjort i området. Miljørettet risiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref./11/) i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger. Innledning og oppsummering 1

12 2 Lokasjonsbeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South er lokalisert i den nordlige del av Nordsjøen mellom Gjøafeltet (17 km øst) og Vegafeltet (15 km vest). Wintershalls letebrønn Skarfjell 35/9-7 ligger 2 km unna lokasjon. I samme område ble også Skarfjell Appraisal North samt Grosbeak brønnene boret av Wintershall. Nærmeste avstand til land er Værlandet nord for Ytre Sula med 54 km. Brønnen er plassert i et område med høy aktivitet, og med god tilgang på oljevernressurser. Brønnen har følgende koordinater: Nord: 61 15' 07,02'' Øst: 3 41' 04,10'' Wintershall er operatør av PL 418 med 35% eierandel. De øvrige eiere er Cairn (20%), Bayerngas (20%) og Edison (15%) og RWE Dea (10%). Skarfjell prospektet er lokalisert på Ryggestein Ryggen. Primærmålet er Intra Heather sandstein som forventes å være hydrokarbonførende. Intra Heather sandstein forventes å inneholde olje med samme egenskaper som de tidligere borede brønnene Skarfjell og Grosbeak. I sidesteget forventes det i tillegg gass. 2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Det ble gjennomført en borestedsundersøkelse i 2012 og 2013 (ref. /1/ og /10/). Vanndypet er 365 ±1 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra ca 60 pockmarks i et området med 2 km radius rundt borelokasjonen. Disse er mellom 25 m og 130 m lange, 15 m til 70 m bred og opp til 4,5 m dype. Den nærmeste er ca 615 m syd-vest. Sjøbunnen består av fin sand og leire. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet bærer preg av å være forstyrret i nærheten av ankersporene. Gjøa gass eksportrørledning ligger 0,5 km nord for borestedslokasjonen. Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet Fysiske forhold Skarfjell Appraisal South ligger nord i Nordsjøen i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje vil ligge i både Nordsjøen og Norskehavet. Nordsjøen har vært beskrevet som en "sakteflytende elv", med en strøm som går i faste mønstre. Strømmen går hovedsakelig i sørøstlig retning i området der brønnen er lokalisert. Nord for brønnen flyter en gren av det innkommende Atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. Inne ved kysten går Den Norske Kyststrømmen nordover langs kysten. Nordsjøen er grunn, to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Bunnsubstratet består hovedsakelig av sand og grus i de grunne delene og mudder i de dypere delene. Til Nordsjøen kommer det vann fra Atlanterhavet med høy saltholdighet, og et signifikant bidrag av mer ferskvannpåvirket vann fra Skagerrak som kommer fra Baltikum samt tilsig av ferskvann fra elver. Skagerrak er preget av disse ferskvanntilførslene. Lokasjonsbeskrivelse 2

13 Både det Atlantiske vannet og Den Norske Kyststrømmen flyter begge i Norskehavet generelt i nordlig retning. Norskehavet er sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Norskehavet er dominert av to store bassenger på om lag m dybde. Sammenlignet med Nordsjøen er Norskehavet kun moderat menneskepåvirket, selv om det pågår fiskeri og en økende petroleumsaktivitet. Hvert sekund strømmer 8 millioner tonn varmt Atlantisk vann inn i Norskehavet, noe som tilsvarer 8 ganger summen av global elvetilførsel, og er årsak til det milde klimaet i Nord-Europa. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter forekommer i svært høye antall. Fytoplankton (planteplankton) finnes i enorme antall under våroppblomstringen, noe som gir grunnlag for oppvekst av mange fiskearter som gyter i Nordsjøen og Norskehavet. 2.3 Naturressurser og sårbarhet En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./11/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett i MRDB 2010 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Skarfjell Appraisal South. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det mange arter som gyter i deler av analyseperioden. Norsk vårgytende sild (Clupea harengus), øyepål (Triopterus esmarkii), rødspette (Pleuronectus platessa), torsk (Gadus morhua), sei (Pollachius virens), hvitting (Merlangius merlangus), hyse (Melanogrammus aeglefinus), kolmule (Micromestistus poutassou), uer (Sebastes marinus), snabeluer (Sebastes mentella), brosme (Brosme brosme), vassild (Argentina silus), breiflabb (Lophius piscatorius), krabbe (Cancer pagurus), og sjøkreps (Nephrops norvegicus). Blant de av disse artene som det også foreligger datasett for i MRDB, er det NVG (norsk vårgytende) sild, torsk (Nordøst-atlantisk torsk og kysttorsk), sei (Nordsjø- og Nordøst-Arktisk sei) samt hyse (Nordsjø- og Nordøst-Arktisk hyse) som både har gytetopp eller -periode som i stor grad sammenfaller med boreperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Disse er vurdert i en Trinn 1 miljørisikovurdering for fisk. Gytetider for forskjellige fiskearter med mørkere felter som markerer gytetoppen, er vist i figur 2-1. Lokasjonsbeskrivelse 3

14 Art J F M A M J J A S O N D Tobis Høst-gyt. Sild NVG Sild Makrell Øyepål Rødspette Torsk Lomre Sei Hvitting Hyse Kolmule Uer Snabeluer Blåkveite Brosme Vassild Breiflabb Reke Krabbe Sjøkreps Fig. 2.1 Gyteperioder. Gyterioder for kommersielt viktige fisk- og krepsdyrressurser. Lys brun: Gyting. Mørk brun: Gytetopp Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med slutten av høsttrekket for sjøfugl og overvintringen. Dersom aktiviteten forlenges utover mars omfatter den også også hekkesesong. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi (Uria lomvia). De øvrige alkefuglartene alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har til dels høy utbredelse i influensområdet hele året. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), islom (Gavia immer), smålom (Gavia stellata) og svartand (Melanitta nigra), samt flere andre arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som overvintrende Lokasjonsbeskrivelse 4

15 og hekkende arter. Spesielt viktige områder for sjøfugl finner vi på Runde, og langs kysten av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, som Smøla, som er viktige overvintringsområder. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./11/) Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Boreperioden sammenfaller ikke med hårfellingen i februar-mars, hvor haverten vil være sårbar. Det forventes derfor ikke noe konfliktpotensial med havert ved en potensiell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne delen av tilleggsperioden. Det forventes derfor ikke noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved oljeforurensning i kystområdene. Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) (hele året), spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid. Andre hvalarter har stor sett næringsvandringer gjennom influensområdet Koraller og annen sårbar bunnfauna Det er ikke kjente forekomster av koraller ved borelokasjonen eller annen sårbar bunnfauna. Borestedsundersøkelser bekreftet dette og det forventes at det bare forekommer koraller så kystnært at de ikke vil komme i konflikt med aktiviteten. Lokasjonsbeskrivelse 5

16 3 Planlagte utslipp til sjø 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Wintershall søker om følgende for boringen av brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South: Utslipp i forbindelse med boringen: Borevæske Sementkjemikalier BOP-hydraulikkvæske og gjengefett Saltoppløsning (brønntest) Utboret kaks Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i grønn/plonor, gul og rød kategori fremgår av Kapittel 12 - Vedlegg. Mengden er beregnet ut ifra informasjon på HOCNF som er tilgjengelig i databasen Nems Chemicals. Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renhold og vaskekjemikalier Dreneringsvann Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli tatt til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Det er i tillegg identifisert 3 kjemikalier i lukket system som har et forbruk som er over 3000 kg/år. 3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Brønn 35/9-9 S er planlagt boret som en s-formet brønn med total dybde ca m TVD. Sidesteg 35/9-9 A er planlagt fra 20" casing sko med en total dybde på 3194 m MD RKB. Hovedmålet med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i øvre og nedre del av Intra Heather formasjonen. Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 26", 12-1/4" og 8-1/2" seksjon. I sidesteget vil en 12 1/4" og en 8 1/2" seksjon bores. Ved funn av hydrokarboner vil det kunne bli utført en brønntest i hovedsteget og/eller i sidesteget. Inntil to brønntester for uavhengig å teste sandsteinene i Intra Heather formasjonen er planlagt. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i Basis of Design (ref./3/). Planlagte utslipp til sjø 6

17 Skarfjell Appraisal South Base case w/ updip sidetrack Rotary table MSL 0 m TVD RKB 24 m TVD RKB 18-¾ Wellhead datum Seabed 389 ± 1 m TVD RKB 30" conductor shoe 456 m MD RKB 456 m TVD RKB 20" casing shoe ±890 m MD RKB Top PAU at 551 m TVD RKB ±25m Top Utsira 603 m TVD RKB ±25m ±890 m TVD RKB Top Grid at 1224 m TVD/ 1236 m MD RKB ±25m Top Frigg at 1235 m TVD/ 1249 m MD RKB ±25m 39 Inclination 45 Inclination TOC at ±2543 m MD RKB P&A # 2 TOC at ±2300 m MD RKB TOL at ±2650 m MD RKB 9-5/8" casing shoe ±2702 m MD RKB ±2439 m TVD RKB 9-5/8" casing shoe ±2943 m MD RKB ±2528 m TVD RKB TOL at ±2893 m MD RKB TD 8 ½" Hole / 7" liner shoe ±3602 m MD RKB ±3176 m TVD RKB PA # 1 IH Sst 2 at 2650 m TVD RKB ±50 m IH Sst 1 at 2805 m TVD RKB ±50m IH Sst 2 at ±2473 m TVD RKB ±50 m IH Sst 1 at 2628 m TVD RKB ±50m TD 8 1/2" Hole/ 7" liner shoe ±3194 m MD RKB ±2931 m TVD RKB Fig. 3.1 Brønndesign Planlagte utslipp til sjø 7

18 3.2.2 Borevæskeprogram Brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South er planlagt boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Oljebaserte borevæsker er valgt for de nedre seksjonene på grunn av at man vil ha høy inklinasjon i brønnen, noe som kan medføre hullstabilitetsproblemer. Den oljebaserte væsken gir bedre inhibering av formasjonen og dermed en sterkt forbedret hullstabilitet. Topphullseksjoner 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonitt piller til ca 67 m under havbunnen. Kaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. Alle kjemikaliene er i grønn/plonor kategori. 26" seksjon Riserless Mud Recovery (RMR) vil bli installert før boring av den 434 m lange 26" seksjonen. Borekaks og slam vil da gå i retur til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og sluppet til sjø da det benyttes vannbasert borevæske (KCl-Gem-Polymer) i denne seksjonen. 12-1/4" seksjon Denne seksjonen vil bli boret ned til rundt 2943 m MD RKB med den oljebaserte borevæsken XP-07. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. 8-1/2" seksjon Dette vil være reservoar seksjonen som vil penetrere to reservoar soner til brønn TD rundt 3606 m MD RKB, og vil bli boret med XP-07. En 7" liner vil bli satt hvis det vil bli nødvendig med testing i Intra Heather sandsteinene. Hovedsteget vil bli plugget og etterlatt før det eventuelt bores sidesteg. Sidesteg Et sidesteg vil bli boret til 2670 m MD RKD med en 12 1/4" seksjon ved bruk av den oljebaserte borevæsken XP- 07. En 8 1/2" seksjon vil penetrere de to reservoarsonene til brønn TD rundt 3195 m MD RKB. En 7" liner vil bli satt hvis Intra Heather sandsteinene skal testes. Borevæske og kaks vil bli returnert til riggen hvor kaksen vil bli separert over shakerne og tatt til land. Brønnene vil bli permanent plugget før lokasjonen blir forlatt. Fig. 3.2 Oversikt over borekjemikalier i 36" seksjonen. Planlagte utslipp til sjø 8

19 Fig. 3.3 Oversikt over borekjemikalier i 26" seksjonen. Fig. 3.4 Oversikt over borekjemikalier i 17 1/2" og 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen Håndtering av borekaks Brønn 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South ligger i et område uten sårbare bunnressurser. Dette er bekreftet av områdeundersøkelsen gjort av Fugro (ref. /1/). Wintershall planlegger med utslipp av vannbasert borevæske og kaks fra spudlokasjon og rigg fordi den ut i fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning. Det er forventet et utslipp på 550 tonn kaks ved boringen av hovedsteget. I tillegg vil det genereres ca 1000 tonn kaks fra boring med OBM. Dette blir sendt med båt til Mongstad hvor det gjenomgår en termisk behandling i et TCC anlegg som deler opp massen i rent vann, olje og tørrstoff. Tørrstoff fra denne prosessen sendes til godkjent deponi, olje blir energigjenvunnet og vannet blir renset biologisk og sluppet til sjø ihht til konsesjonen anlegget har Kjemikalier i sement Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" forankringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør og 100% overskudd for sementering av 20" forankringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav for å gi brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. I de nedre seksjonene vil sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sement spacer samles opp og sendes til land som avfall. Kapittel 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering, viser en oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn (PLONOR) kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn Planlagte utslipp til sjø 9

20 strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sementering av 9-5/8" foringsrør Foringsrørene for 12-1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene, men forurenset vaskevann vil bli produsert og dette vil bli sent til land for behandling. Sementering av 7" forlengelsesrør I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, vil brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass. En sementering av et forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr, vil 7" forlengelsesrør ikke installeres. Sementering av P&A plugger Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av ca. 7 sementplugger. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement" tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 30 liter slurry i forbindelse med vasking av sement unit. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 6 Utslippsreduserende tiltak Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Det planlegges for inntil to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn i Intra Heather reservoaret. Brønnens testdesign og kjemiske forbruk vil være lik for hver test. Testene vil bli utført enten i hovedsteget og/eller i sidesteget. Testkjemikaliene vil bli sendt til land. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Brønnen vil bli rengjort og sirkulert til CaCl 2 brine. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av brønnen er beskrevet i tabell 3.1. Disse kjemikaliene sendes til land unntatt brine og Oceanic HW443R som slippes til sjø. Planlagte utslipp til sjø 10

21 Table 3.1 Kjemikalier for brønnopprensnning og brønntest Beredskapskjemikalier for brønntesting er: Emulsotron CC3295-G (emulsjonsbryter), en en kjemikalie i gul kategori som kan bli injisert i brønnstrømmen ved behov for å forbedre hydrokarbon/vann separasjon. Det er estimert at ca 400 liter av Emulsotron CC3295-G kan bli brukt under brønntest på Skarfjell Appraisal South. AF451 (Defoamer) er gul og kan bli injisert i brønnstrømmen for å hindre skumming og å stabilisere brønnen. Det er estimert at ca 400 liter av AF451 kan bli brukt. PI-7188 (Wax dissolver) er også gul og kan bli injisert i brønnstrømmen for å fjerne voks innskudd, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntest systemet. Det er estimert at ca 400 liter av PI-7188 kan bli brukt. Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten blusset i testen eller returnert til land Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier for boring er vist nedenfor ihht krav i Aktivitetsforskriften 67. Table 3.2 Beredskapskjemikalier Planlagte utslipp til sjø 11

22 I tillegg vil følgene beredskapskjemikalier muligens benyttes ved sementering: WellLife 734-C (LCM) Phenoseal (LCM) Steelseal 400 (LCM) SCR-100L (retarder) 3.3 Riggkjemikalier Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor, gul og rød andel av riggkjemikalier er vist i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering BOP - kontrollvæske BOP-væsken som er planlagt brukt er Pelagic Stack Magic ECO-F (gul, Y2). Forbruk og utslipp er anslått til 6.1 tonn. I tillegg kan det bli benyttet og sluppet ut opptil 2.0 tonn MEG (frostvæske) avhengig av temperatur under boreperioden. MEG er i PLONOR kategori Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP (kategori gul) til rengjøring på Transocean Arctic. Estimert 50 % av Cleanrig HP går til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 2.9 tonn riggvaskemidler for boring av denne brønnen Gjengefett Gjengefett (dope) benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og foringsrør for å beskytte gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett er gjort på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett (petroleumsfraksjoner) oljeløselige og tungt nedbrytbar, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke Jet-Lube NCS-30 ECF som er i gul (Y1) kategori. Det er estimert et forbruk på 490 kg og utslipp på 73 kg. Foringsrør For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke Jet Lube Sealguard ECF som er i gul (Y1) kategori. Estimert forbruk er 290 kg og utslipp på 45 kg. Marine stigerør Transocean Arctic benytter Jet Lube Alco EP 73 Plus som er et kjemikalie i rød kategori til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Estimert forbruk er 23 kg og utslipp på 4 kg. Planlagte utslipp til sjø 12

23 3.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer Per januar 2010 er det et krav å ha HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene så langt, og har ikke HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som svarte. Med forbruk menes første fylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliene. Transocean Arctic har har HOCNF på alle kjemikalier i lukkede system med forbruk på over 3000 kg i året. Kjemikaliene er presentert under lukkede systemer i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseenheten som er installert på riggen er levert av Halliburton "BSS Offshore Slop Treatment Unit". Rensekapasiteten er bbl/time. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l, det er rutiner på plass for testing av dette. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til et godkjent mottaksanlegg for behandling. 3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø. Planlagte utslipp til sjø 13

24 4 Utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med kjele og dieselmotorer av type Wärtsila VASA og Wärtsila 8R32 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 25 tonn. For Skarfjell South er forventet forbruk ca tonn i de 162 døgnene boring vil foregå. Utslippsfaktorer anbefalt fra OLF er benyttet i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx som vist i tabellen under. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. Tetthet for diesel er 0.85 tonn/m 3. Table 4.1 Kraftgenerering 4.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for inntil to brønntester med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Den maksimalt forventede raten for begge under testing er: Sm 3 /d olje og Sm 3 /d gass (GOR 300 Sm 3 / Sm 3) Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene. Det planlegges å benytte brennerhode (Sea Emerald Burner) med høy effektivitet og god forbrenning. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Brønnstrømmen vil ledes til testanlegg på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes, og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Planlagt tid for strømning er beregnet til 42 timer for hver test. Dette inkluderer initiell renskning, hovedstrøm og en bunnhull prøvetaking av flyt periode på slutten av testen. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i Tabell 4.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet. Estimert produsert mengde gjennomføring av to brønntester er: Sm 3 olje og Sm 3 gass Utslipp til luft 14

25 Table 4.2 Utslipp til luft - Brønntesting *beregnet tetthet for olje er 0.85 tonn/sm3 Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønn strømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en foran og en bak på den aktuelle riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0.05% av den total brente oljemengde. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall på ca. 1,6 m Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i Tabell 4.3. Table 4.3 Total utslipp til luft *Utslippfaktor for SOx etter brønntest er ikke tilgjengelig fra OLF. Utslipp til luft 15

26 5 Avfallshåndtering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOG og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. Avfallshåndtering 16

27 6 Utslippsreduserende tiltak Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal gjennomføres når mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Der mulig, vil brukt borevæske bli sendt til land for gjenbruk. Man vil jobbe for å minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter med sement måtte sirkuleres ut sammen med noe borevæske samt sement spacer. Denne blandingen planlegges det å ta vare på i en sloptank eller en pit og tatt til land som avfall. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/ testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv. Utslippsreduserende tiltak 17

28 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 7.1 Ankerlegging Transocean Arctic bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse av Marotec AS for Skarfjell Appraisal South. Det er ikke avdekket noen sårbar bunnfauna eller habitater under borestedsundersøkelsen. 7.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Det er ikke utført spredningsberegning for denne brønnen. Basert på erfaringer fra andre boreoperasjoner med kombinert utslipp både ved havbunnen og overflaten, forventes det en sedimentering på inntil 10 cm innen de nærmeste meter fra utslippspunktet og inntil 1 cm innenfor omlag 500 meter medstrøms utslippspunktet. Simuleringer viser at strømretningen har stor betydning for spredningsmønsteret av partikkelholdig materiale. Bunnsamfunnet vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året. På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske. Ved disse boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen. Det er ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på havbunnen som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. 7.3 Utslipp av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i rød eller gul Y2/3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon av kjemikalier som går til utslipp. Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i PLONOR (grønne), miljøakseptable (gule) og eventuelt rødt og svart. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av kjemikalier i rød kategori under boringen av brønn 35/9-9 S&A. Disse forekommer i lukkede systemer og BOP dope på Transocean Arctic. Det vil forekomme et minimalt utslipp til sjø av røde kjemikalier (BOP dope). Økotoksikologiske analyser av gule kjemikalier for boring av Skarfjell Appraisal South, viser at de fleste kjemikaliene har en kombinasjon av høy biodegradering/lav bioakkumulering og lav grad av giftighet, og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Andelen av kjemikalier i gul kategori som går til utslipp er beregnet til 0,1 % av det totale utslippet av kjemikalier ved boringen av brønnen. Økotoksikologisk vurdering av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og vedlegg til utfylling av HOCNF 2000 for Norsk sektor. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 18

29 Substitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi, foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst. I hovedsak, skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten brønnteknisk sikkerhet som grunn, for eksempel i forbindelse med boring av HPHT brønner. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. I tillegg vurderes også gul underkatagori Y2 og Y3 som potensielle kandidater for substitusjon. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. Eventuelle endringer vil ettersendes så raskt disse foreligger. Transocean Arctic har nylig erstattet de fleste hydraulikkoljer i lukkede systemer som benyttet den svart klassifiserte Castrol Hyspinn M32 olje med Castrol BioBar 32 som er klassifisert rød ( 32% gul, 68% rød). Dette er en stor miljømessig forbedring. Transocean Arctic jobber med substitusjon av JET-LUBE ALCO EP73 (BOP dope) som er klassifisert rødt. Dette produktene er benyttet i lave volumer per brønn, men benyttes på manger brønner og må dermed følges opp gjennom substitusjonplaner. 7.4 Testing Ved en eventuell brønntest på 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South vil brenner av type Sea Emerald Burner, med 12 brennerdyser bli benyttet. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy forbrenningseffektivitet. Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe ubrent olje som vil falle ned på sjøen, og som under rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest, men det er hovedsaklig to typer saltlake (CaBr2 og CaCl2 brine) som vil slipper til sjø. I tillegg er det estimert at ca 0,416 tonn med det gule kjemikaliet Oceanic HW443R vil bli sluppet ut. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 19

30 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av denne brønnen er ivaretatt etter myndighetskrav (ref./6/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør. Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Kontroll, måling og rapportering av utslipp 20

31 9 Miljørisiko og oljevernberedskap 9.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Involvering Fagpersonell innen miljørisiko- og beredskap har vært involvert i alle faser av brønnplanleggingen, inkludert vurderinger av referanseoljer, inngangsdata til og resultater fra analyser av utstrømningsrater, samt tid for boring av avlastningsbrønn. Som et ledd i dette arbeidet er det blant annet gjennomført innledende oljedriftsberegninger med ulike oljetyper. Analysen Det er gjennomført en miljørisiko og beredskapsanalyse for Skarfjell Appraisal South av Akvaplan-niva AS (ref /11/) som inkluderte oljedriftsanalyser med full rate-varighetsmatrise og med Grosbeak referanseolje, for både sjøbunns- og overflateutblåsninger. Basert på disse simuleringene er det gjennomført miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger. Oljedriftsberegninger er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.1), Blowout og Dynamic Wellkill Simulations (ref /5/), og med siste strøm- vinddata mottatt fra SINTEF. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyse og oppdateringene er gjengitt i dette kapittelet. Det er blitt gjort en oppdatering på Blowout og Dynamic Wellkill Simulations (ref /8/) som følge av endring i brønndesign. Akvaplan-niva AS har vurdert endringene og kommet frem til at endringen i brønndesig medfører lavere utslippsrater og konkluderer med at den gjennomførte miljørisiko og beredskapsanalysen er dekkende for aktiviteten (ref /9/). 9.2 Forutsetninger Forutsetninger Analyse av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger for denne type analyser, basert på valgt konsept og brønndesign. Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra NINA gjennom SEAPOP-programmet. Det har også benyttet nylig oppdaterte data fra met.no for målinger av vind og temperatur på. Det er videre benyttet 2009 utgaven av BlowFam versjonen av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning. For marine pattedyr er det benyttet datasett fra MRDB, tilrettelagt av Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Disse dataene bygger på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. I tillegg er det foretatt en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for spekkhogger og spermhval og influensområde på overflaten. Datasettene over disse områdene er tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte datasettene over viktige områder til kvalitative overlappsvurderinger. For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN, ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I tillegg foretas en analyse av lengde av ulike kysttyper innen analyseområdet, noe som vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon. Miljørisiko for fiskeressurser er vurdert ved en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter med oljemengder som overstiger 50 ppb og gyteområder for fiskeressurser (data fra MRDB). Naturressurser og datasett Miljørisiko og oljevernberedskap 21

32 Analysen er gjort for hele året. Alle sjøfugl som det foreligger datasett for i SEAPOP er analysert. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med slutten av overvintringsperioden for sjøfugl, og analyseperioden omfatter også hekkesesong og høsttrekk. Dette dekker slutten av høsttrekket, vinterperioden og vårtrekket for sjøfugl. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Flere fiskearter gyter innen analyseperioden. Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Pelagiske dykkere har høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, mens kystbundne dykkere er tilstede i kystområdene som overvintrende og hekkende arter. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet enn dykkende sjøfugl. Områdene er også viktige for marine pattedyr, det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel. For kystselene er sårbarheten høyest i kasteperioden ettersom ungene da er mest utsatt. Haverten er sårbar under hårfellingen i februarmars. Oter har høy sårbarhetsverdi hele året. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise og spekkhogger. Andre hvalarter har stor sett næringsvandringer gjennom influensområdet. For analyse av miljørisiko overfor fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra MRDB (2010), gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det mange arter som gyter i deler av boreperioden. Det er fokusert på arter som både har gytetopp eller -periode som i stor grad sammenfaller med boreperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Metode for analyse av miljørisiko En skadebasert miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden er utført for sjøfugl, kystsel og strand. For fiskeressurser er en trinn-1 overlappsanalyse gjennomført som beskrevet over. Se miljørisikoanalysen for utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring. MIRA-metoden analyserer miljøskade som en sannsynlighetsfordeling av bestandstap i skadekategorier og beregner miljørisiko som frekvenser innen disse kategoriene og som andeler av akseptkriteriene for hver skadekategori. Effekt- og skadenøkler er angitt i miljørisikoanalyserapporten. Metode for analyse av beredskapsbehov Beredskapsanalysen er utført etter OLF/NOFOs metode, ved bruk av antagelser og forutsetninger som beskrevet i "Forutsetningsgruppens" rapport. Analysen er gjennomført for å beregne beredskapsbehov som møter de kravene som Wintershall har satt for aktiviteten. Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenarier og miljørisiko er fremhevet, bl.a. ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd med Klif's veiledning for søknader, er strand og kystområder også adressert. 9.3 Utslippspotensial Valg av referanseolje Basert på kjennskap til reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felter, er Grosbeak råolje valgt som referanseolje. Ved utslipp til sjø danner oljen en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er 55 % ved 5 C, og 77 % ved 15 C. Ved 15 m/s vindstyrke og sommerforhold nås maksimalt vanninnhold i løpet av 2 timer og ved 2 m/s vindstyrke etter 3 døgn. Det foreligger ikke informasjon om referanseoljens egenskaper mht. kjemisk dispergering. Oljetypen har en moderat lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker og sommerforhold (55 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det ikke olje igjen på overflaten etter 2 døgn. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca 20 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 2-3 % etter 5 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 22

33 Fig. 9.1 Ratefordeling av vektet rate ved forskjellige vindstyrker. Dimensjonerende definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er 1,6 x 10-4, med en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp. Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra brønn 35/9-8 A&B (Skarfjell Appraisal North) er foretatt av Acona (Acona 2012). Som beskrevet i studien kan tap av brønnkontroll føre til ulike utslippsrater. Disse er evaluert og gruppert av Akvaplan-niva, og benyttet ved gjennomføring av oljedriftsberegninger. Miljørisiko og oljevernberedskap 23

34 På bakgrunn av at Skarfjell South er lokalisert mindre enn 5 km fra Skarfjell Appraisal North (Spikkerud & Skeie 2012), referanseoljen er den samme og utslippsratene i samme størrelsesorden som de første rateberegningene for Skarfjell North (vektet rate noe lavere) som ble brukt i oljedriftssimuleringene, ble det funnet hensiktsmessig å benytte eksisterende oljedriftssimuleringer også for Skarfjell South. Begge lokasjonene ligger innenfor samme 10x10 km analyserute. For Skarfjell North ble det gjennomført oljedriftsberegninger med full rate- varighetsmatrise, gruppert slik at det var fire rategrupper for overflateutslipp og fem for sjøbunnsutslipp. Pga. at enkelte rater for Skarfjell South var høyere enn for Skarfjell North for tilsvarende scenario, er ikke alle simuleringene fra Skarfjell North benyttet. De som var høyere for Skarfjell South er konservativt gruppert slik at de representeres av en høyere rate. Miljørisiko er deretter beregnet på nytt vha. sannsynlighetsfordelingen for Skarfjell South, noe som vil gi annet resultat enn for Skarfjell North, konservativt pga. ratevalget. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er gjennomført i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger. Analysen er gjennomført for hele året, med beskrivelse ift. forventet borestart i september. Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.1 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Utslippsratene er moderat høye og utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn. Ratene ved et overflateutslipp fra Skarfjell North ble plassert i fire grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Rundt 1784 Sm 3 /d (varierende fra 1581 til 1999 Sm 3 /d). Rundt 3439 Sm 3 /d (varierende fra3280 til 3633 Sm 3 /d). Rundt 8551 Sm 3 /d (varierende fra 7308 til Sm 3 /d) m 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. For Skarfjell South kunne ratene grupperes slik for overflateutslipp: Rundt 1761 Sm 3 /d (varierende fra 1636 til 1922 Sm 3 /d) (70 % av overflateutslippene) Rundt 4022 Sm 3 /d (varierende fra 3584 til 4285 Sm 3 /d) (om lag 4 % av overflateutslippene) Rundt 5977 Sm 3 /d (varierende fra 5379 til 7086 Sm 3 /d) (om lag 23 % av overflateutslippene) m 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert(2,8 av overflateutslippene) Ratene rundt 1761 Sm 3 /d er representert ved oljedriftssimuleringen fra Skarfjell North for 1784 Sm 3 /d, og ratene rundt 4022 Sm 3 /d er konservativt gruppert sammen med dem rundt 5977 Sm 3 /d, der begge gruppene er representert ved 8551 Sm 3 /d Sm 3 /d er representert ved høyeste rate for Skarfjell North, som er Sm 3 /d. Restriksjoner i strømningsveiene føre til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Skarfjell North ble plassert i fire grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Rundt 2072 m 3 /d (varierende fra 1768 til 2351 m 3 /d). Rundt 3436 m 3 /d ved utslipp gjennom borestreng/teststreng dersom øvre del av reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. Rundt 7854 m 3 /d (varierende fra 6643 til m 3 /d) ved utslipp fra ringrom ved og 100 % åpen BOP, samt gjennom annulus dersom øvre del av reservoaret er eksponert og 100 % åpen BOP m 3 /d Ved utstrømning fra åpnet hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. For Skarfjell South kunne ratene grupperes slik for sjøbunnsutslipp: Rundt 1927 Sm 3 /d (varierende fra 1815 til 2231 Sm 3 /d) (70 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 5353 Sm 3 /d (varierende fra 4118 til 6704 Sm 3 /d) (om lag 27 % av sjøbunnsutslippene), Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert(2,8 av sjøbunnsutslippene) Ratene rundt 1927 Sm 3 /d er representert ved oljedriftssimuleringen fra Skarfjell North for 2072 Sm 3 /d, og ratene rundt 5353 Sm 3 /d er representert ved 7854 Sm 3 /d Sm 3 /d er representert ved høyeste rate for Skarfjell North, som er Sm 3 /d. Miljørisiko og oljevernberedskap 24

35 Vektet rate for overflateutslipp er 3223 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3250 m 3 /d. Vektet varighet er hhv. 13 dager ved overflateutblåsning og 19 dager ved sjøbunnsutblåsning. Wintershall dimensjonerer oljevernberedskap etter emulsjonsmengden som følger av vektet rate ved et overflateutslipp (Tabell 2). I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene. Resultat av oljedriftssimuleringer Når man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) er den totale strandingssannsynligheten 9,2 %. Den maksimale strandingsmengden i noen simulering er tonn emulsjon. 95-prosentil av største strandede mengde er 78 tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 27 døgn. 95 persentil av korteste drivtider for scenarier som strander er 30 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 25

36 Fig. 9.2 Utslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for.overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet Miljørisiko og oljevernberedskap 26

37 Fig. 9.3 Oljekonsentrasjon. Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest over vektet rate og -varighet Miljørisiko og oljevernberedskap 27

38 Fig. 9.4 Laveste utslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp med laveste rate og korteste varighet og 5 % åpen BOP (mest sannsynlige utblåsningscenario) Miljørisiko og oljevernberedskap 28

39 Fig. 9.5 Sannsynlighet for stranding. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager Miljørisiko og oljevernberedskap 29

40 9.4 Miljørisiko Resultater Fiskeressurser Boringen planlegges gjennomført på en tid av året med relativt mye vind og bølger. Lystilgang og værforhold bedres mot slutten og evt. inn i tilleggsperioden som er analysert. For sjøbunnsutslipp er det begrenset innblanding i vannmassene grunnet et relativt lavt GOR. Det vil derfor være olje på sjøoverflaten og stranding også etter et sjøbunnsutslipp, mest ved de laveste ratene. Fordi de fleste sjøbunnsutslippene gir lavere sannsynlighet for olje på overflaten, bidrar dette til å redusere miljørisikoen totalt for sjøfugl på åpent hav samt ressurser i kystsonen. Oljekonsentrasjoner i vannsøylen er benyttet i en trinn 1-miljørisikoanalyse for fisk. Antallet modellruter med overlapp med ruter med [THC] >50 ppb for de enkelte artene er gitt i parentes: NØA torsk (0) og kysttorsk (68), Nordsjøhyse (9) og NØA hyse (1) (Melanogrammus aeglefinus,, samt sei (36) (Pollachius virens) og norsk vårgytende sild (25) (Clupea harengus). Resultatet viser at det er lavt overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THCkonsentrasjon >50 ppb og gytefelt for enkelte av artene, men disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort. Miljørisiko fra Skarfjell South for fisk ansees derfor å være lav. Fig. 9.6 Kyst- og NØA Torsk. Gyteområder for fiskeressurser samt THC- for sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet 15 døgn for NØA torsk og kysttorsk Miljørisiko og oljevernberedskap 30

41 Fig. 9.7 Nordsjø- og NØA hyse. Gyteområder for fiskeressurser samt THC- for sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet 15 døgn for NØA hyse og Nordsjøhyse Miljørisiko og oljevernberedskap 31

42 Fig. 9.8 Sei og NVG sild. Gyteområder for fiskeressurser samt THC- for sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet 15 døgn for sei og NVG sild Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i i miljørisikoanalysen. Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for Skarfjell Appraisal South er generelt moderat lav, både i åpent hav og for kystnære ressurser. Det er sjøfugl i åpent hav som er mest utsatt, med en miljørisiko i underkant av 11 % i kategori Betydelig og 7,5% av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig" for alkekonge i åpent hav i Norskehavet som maksimalt utslag. Flere arter i åpent hav har også en del simuleringer med bestandstap som fører til utslag i de alvorligste skadekategoriene. Alle alkefuglene unntatt polarlomvi, samt havsule, havhest og krykkje i Norskehavet har utslag i de to alvorligste skadekategoriene. I de ytre kystområdene i influensområdet er det flere viktige overvintrings- og hekkeområder for sjøfugl, samt områder som er viktige i trekkperiodene vår og høst. Kystnært er utslaget i beregnet miljørisiko meget lavt i perioden oktober-mars, under 1 % av akseptkriteriet i alle skadekategorier og for alle arter. Toppskarv har høyeste utslag med 0,35 % av akseptkriteriet i kategori "Moderat" vinterstid. Datasett fra 2013 gir lavere utslag kystnært vinterstid, men høyere for enkelte arter i hekkeperioden enn datasett fra Spesielt gir en høyere ressurstetthet av havsule kystnært i hekkeperioden høye utslag i mai-juli (tilleggsperiode) i nye datasett. Det er også nødvendig å merke at datasett fra hekkeperioden er analysert med buffersoner, mens datasett fra vinterperioden ikke har slike buffersoner. Det er utslag i mange arter fordelt på flere økologiske grupper, og mange arter gir noe utslag i alle skadekategorier. Datasettene som benyttes i miljørisikoanalyse for kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed tilsvarende lavere ettersom dagens akseptkriterier ikke tar hensyn til dette. Artene som slår høyest ut kystnært har store funksjonsområder som overlapper med områder med signifikant treffsannsynlighet. Miljørisiko og oljevernberedskap 32

43 Fig. 9.9 Sjøfugl - åpent hav. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav som ga høyeste utslag Miljørisiko og oljevernberedskap 33

44 Fig Sjøfugl - kyst. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som ga høyeste utslag Marine pattedyr I de ytre kystområdene er det viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Det er lav miljørisiko for marine pattedyr. Høyeste miljørisiko er for havert (Stadt-Lofotenbestanden) med under 0,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Det bør her bemerkes at havert gir mest utslag i kasteperioden (oktober-desember for analysen) og hårfelling (februar-mars) og det er disse månedene som slår ut. Steinkobbe har utslag i overkant av 0,4 % i kategori Moderat. Dette utslaget er knyttet til kasteperiode juni-juli og hårfelling i juli-august (tilleggsperiode). For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. En analyse av treffsannsynlighet og ressurstetthet viser hvilke områder som peker seg ut for prioritering for konsekvensreduserende tiltak på bakgrunn av miljørisikoanalysen: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet, samt beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering. Miljørisiko og oljevernberedskap 34

45 Fig Havert og Steinkobbe. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for havert og steinkobbe Strand Resultatene fra oljedriftsimuleringene viser at det ved laveste rate og korte varigheter av utslippet og sjøbunnsutslipp (mest sannsynlige scenario) ikke er strandingssannsynlighet i analysene, ved høyere rater og lengre varigheter er det høyere strandingssannsynlighet. Miljørisikoen for strandressurser er lav (se figur 9.15) Fig Strandressurser. Miljørisiko for strandressurser ved kysten, vist ved totalen fra alle scenarier som andel (%) av akseptkriteriet i hver skadekategori Miljørisiko og oljevernberedskap 35

46 En analyse av treffsannsynlighet og ressurstetthet viser hvilke områder som peker seg ut for prioritering for konsekvensreduserende tiltak på bakgrunn av miljørisikoanalysen: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet, samt beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering. Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.1 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata, og er gjennomført for tidligere gjennomført miljørisikoanalyse for Skarfjell Appraisal North (brønn 35/9-8 A&B). Totalt er det gjennomført modellering av 24 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen simuleringer. 9.5 Beredskap mot akutt forurensning Anbefalt oljevernberedskap Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er mellom 1577 og m3/d. Vektet rate for overflateutslipp er 3223 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3250 m 3 /d. Beredskapsanalysen for Skarfjell South viste behov for 3-4 NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Rask oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet for oppsamling nær kilden er viktig. Det inngås av den grunn avtale om tilgang til Troll/Oseberg områdeberedskap, med en initiell respons innen 5 timer. Fullt utbygd barriere skal være etablert innen 6 timer. Kystnært etableres samme beredskap som for Skarfjell North, med fire kystsystemer og fire fjordsystemer innen 95 prosentil av minste drivtid, dvs. 30 døgn. Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø er ikke vurdert mht. kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak anses av den grunn som primær bekjempelsesstrategi, men det anbefales som et ledd i utarbeidelsen av beredskapsplan mot akutt oljeforurensning at det gjennomføres en kartlegging av miljøressurser og en vurdering av hvordan ulike beredskapsstrategier kan anvendes for å redusere konsekvenser på disse. Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tiltrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. En videreføring av avtale om tilgang til ressurser fra Troll/Oseberg områdeberedskap og Gjøa feltberedskap vil gi en responstid fra 5 timer for system nr. 1. Dette er iberegnet tid for frigivelse samt 1 time til utsetting av lense. Riggens beredskapsfartøy kan også benyttes i oljevernberedskapen. Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen, som er inntil ca 10 km fra innretningen. Den samlede reduksjonen er beregnet til ca % i den aktuelle perioden. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndrift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen gitt en havgående beredskap med effektivitet 28 % (januar)-84 % (juli) som beskrevet er mindre enn 77 tonn (95 prosentil). 95-prosentil minste drivtid for aktiviteten er 30 døgn, som er dimensjonerende responstidskrav i kystsonen. Det høye aktivitets- og beredskapsnivå ved lokasjonen tilsier at en oljevernaksjon kan igangsettes raskt og med tilstrekkelig antall systemer. Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode. Forventet oljetype (Grosbeak) har begrenset potensiale for dispergering og bruk av kjemisk dispergering anses derfor ikke som et primært tiltaksalternativ. I og med at det er usikkerhet knyttet til forventet oljetype vil man vurdere resultater fra feltanalyser før endelig konklusjon om egnethet for dispergering kan tas. Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Miljørisiko og oljevernberedskap 36

47 Dette vil bli nærmere beskrevet i brønnspesifikk oljevernplan som er basert på planen utarbeidet for Skarfjell North. Planen vil være utarbeidet i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Deteksjon og kartlegging Deteksjon av akutt forurensning bør skje så raskt som mulig og senest innen tre timer. Innledende kartlegging av eventuell forurensning vil skje så raskt som mulig, blant annet ved hjelp av oljedetekterende radar. Miljøundersøkelser vil bli startet innen 48 timer, iht NOFOs avtaleverk Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Initiell respons i havgående beredskap: Første system innen 5 timer fra Troll feltberedskap, gjennom avtale med NOFO. Fullt utbygd kapasitet med totalt tre til fire systemer (avhengig av årstid) innen 6 timer, hentet fra områdeberedskap og NOFOs baser. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Fire fjordsystemer of fire kystsystemer skal være operative i identifiserte utvalgte områder innen 95 percentil av minste drivtid (30 døgn). Systemene skal også kunne disponeres i øvrige deler av kystavsnittet innen influensområdet. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen skal beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det skal gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. Miljørisiko og oljevernberedskap 37

48 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko Ut fra en samlet vurdering, konkluderer Wintershall med at det for den søkte boreoperasjonen vil påvirkning på bunnfauna lokalt, og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal. De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Transocean Arctic har flere utslippsreduserende tiltak som skal gjennomføres og følges opp ved boringen av 35/9-9 S&A Skarfjell Appraisal South Oljevernberedskap Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning for boring av brønn 35/9-9 S&A basert på anbefalingene. Det høye aktivitets- og beredskapsnivå ved lokasjonen tilsier at en oljevernaksjon kan igangsettes raskt og med tilstrekkelig antall systemer. Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode. Forventet oljetype (Grosbeak) har begrenset potensiale for dispergering og bruk av kjemisk dispergering anses derfor ikke som et primært tiltaksalternativ. Beredskapsbehovet er basert på perioden Skarfjell Appraisal South skal bores, første halvår av I og med at det er usikkerhet knyttet til forventet oljetype vil man vurdere resultater fra feltanalyser før endelig konklusjon om egnethet for dispergering kan tas. Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Dette vil bli nærmere beskrevet i brønnspesifikk oljevernplan som vil bli utarbeidet i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av oljedetekterende radar (Miros) og visuelle observasjoner, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Første system etter 5 timer. Fullt utbygget barriere med totalt 4 systemer så raskt som mulig og senest innen 6 timer. Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere hentes fra NSSR. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Fire fjordsystemer of fire kystsystemer skal være operative i identifiserte utvalgte områder innen 95 percentil av minste drivtid (30 døgn). Systemene skal også kunne disponeres i øvrige deler av kystavsnittet innen influensområdet. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 38

49 Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Med hensyn til omfanget av kystnær beredskap vil beredskapsplanen adressere eventuelle gap i forhold til etablert beredskap. Kompetanse Det vil bli gjennomført nødvendig kommunikasjon og opplæring i Wintershall sin beredskapsorganisasjon for at inngående personell skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at disse effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 39

50 11 Referanser 1. Site Survey Planned Well Location 35/9-8 NCS Blocks 35/8 & 35/9 PL418 / WIN Fugro, Fugro Survey AS Report No: 9837:V01 2. Miljørisiko- og beredskapsanalyse brønn 35/9-8 B&A (Skarfjel Appraisal) i PL 418. Akvaplan-niva Rapport Akvaplan-niva Basis of Design, Skarfjell Appraisal North. Wintershall Norge AS, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. OLF, Blowout and Dynamic Wellkill Simulations Skarfjell Appraisal South. Acona Flow Technology Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. OLF, Weathering studies of Grosbeak Crude Oil. Oil properties related to oil spill response. SINTEF A pp. SINTEF Amendment: Skarfjell Appraisal North - Update of Blowout Rates and Distributions. Acona Flow Technology Ny brønndesign for 35/9-8 A&B (Skarfjell Appraisal) leder ikke til behov for ny miljørisiko- og beredskapsanalyse. Akvaplan-niva Memo 10. LOCATION REPORT AT SKARFJELL SOUTH PWL 35/9-9 S, NCS BLOCKS 35/8, 35/9, 35/11 & 35/12 PL418/WIN12302, FUGRO SURVEY AS REPORT NO: 9837.V01, Miljørisiko- og beredskapsanalyse brønn 35/9-9 S&A (Skarfjell Appraisal South) i PL 418. Akvaplan-niva Rapport Akvaplan-niva Referanser 40

51 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Table 12.1 Total beregnet forbuk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier fra 36" seksjonen Table 12.2 Total beregnet forbuk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier fra 26" seksjonen Table 12.3 Totaloversikt av forbuk av oljebaserte borevæskekjemikalier Table 12.4 Totaloversikt av forbruk og utslipp av sementeringkjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 41

52 Table 12.5 Totaloversikt av forbruk av brønntestkjemikalier Table 12.6 Totaloversikt forbruk riggkjemikalier Handelsnavn Stack Magic ECO-F BOP kontrollvæske Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Gul (Y2) 6,1 0 6,1 77,23 22,77 0 4,7 1,4 0 4,7 1, MEG Frostvæske Grønn 2,0 0 2, , , Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 5,7 2,9 2, ,0 0,7 0 2,5 0,3 0 2,5 0,3 0 Jet-Lube NCS 30 ECF Jet Lube Seal Guard ECF Jet Lube Alco Plus EP 73 Funksjon Boresteng dope Gul (Y1) 0,49 0 0,073 1,13 98,87 0 0,01 0,48 0 0,001 0, Gjenefett Gul (Y1) 0,29 0 0,045 2,44 97,56 0 0,01 0,29 0 0,001 0, BOP dope Miljøklassifisering Forbruk (tonn) Send til land (tonn) Utslipp (tonn) % av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Til Land (tonn) Rød 0, , , , Sum 14,6 2,9 11,1 268,8 231, ,7 2,8 0,023 9,2 1,8 0,003 2,2 0,3 0 Table 12.7 Totaloversikt forbruk riggkjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk % av stoff Forbruk (tonn) (tonn) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Castrol Biobar 32 Hydraulikolje Rød 11, ,6 7,6 Houghto-safe 105 CTF Hydraulikolje Rød 4,9 73,35 9,54 17,11 3,6 0,5 0,8 Aqualink 300-F v2 BOP væske Gul, Y2 3,6 66,7 33,3 0 2,4 1,2 0 Sum 19,6 6,0 5,2 8,4 Table 12.8 Beredskapskjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 42