SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter forurensningsloven for boring av brønn 10/4-1, Zeppelin PL734. Shaping the future.

Transkript

1

2

3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter forurensningsloven for boring av brønn 10/4-1, Zeppelin PL734 Shaping the future.

4

5 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Zeppelin PL 734 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 10/4-1 PL734 Document last updated :01 CET

6

7 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Zeppelin PL Innledning og oppsummering 1 2 Lokasjonsbeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Naturressurser og sårbarhet Fiskebestander og gyteområder Sjøfugl Marine pattedyr Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna 8 3 Aktivitetsbeskrivelse 9 4 Planlagte utslipp til sjø Sammendrag av omsøkte utslipp Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Håndtering og utslipp av borekaks Sementkjemikalier Kjemikalier for brønnopprensking og testing Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Kjemikalier i lukkede systemer Rensing av oljeholdig spillvann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 18 5 Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 20 6 Avfallshåndtering 21 7 Utslippsreduserende tiltak 22 8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing 25 9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Miljørisiko og oljevernberedskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Forutsetninger Utslippspotensial Resultater Miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Hovedbrønn væsker og sement 44

8 Borevæskekjemkalier Vannbaserte borevæsker Oljebaserte borevæsker Sementkjemikalier Kjemikalier for brønnopprensking og testing Riggkjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier i renseenhet Beredskapkjemikalier Borevæsker beredskapkjemikalier Sement beredskapkjemikalier 46

9 Figuroversikt 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Lokasjon av den planlagte brønnen Zeppelin inkludert avstand til land og avstand til n Strømningsmønster i området rundt PL Oversikt over SVO-er i området rundt letebrønnen Zeppelin Brønnskisse for Zeppelin brønnen 10/ Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Overflateutslipp Oljekonsentrasjon Mest sannsynlige utslipp Sannsynlighet for stranding Gyteområde Sjøfugl - åpent hav Sjøfugl - kyst Marine pattedyr Strand

10 Tabelloversikt 2.1 G e n e r e l l i n f o r m a s j o n o m l e t e b r ø n n e n 1 0 / 4-1 Z e p p e l i n P o s i s j o n o g d i m e n s j o n a v s k i p s v r a k e t o b s e r v e r t u t e n f o r u n d e r s ø k e l s e s o m r å d e t G y t e p e r i o d e r f o r d e u l i k e a r t e n e m e d g y t e o m r å d e r i e l l e r i n æ r h e t e n a v e t p o t e n s i e l t i n F o r v e n t e t v a r i g h e t f o r b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / F o r b r u k o g u t s l i p p a v s a m t l i g e k j e m i k a l i e r f o r Z e p p e l i n O p p s u m m e r i n g a v k j e m i k a l i e r f o r Z e p p e l i n U t s l i p p a v b o r e k a k s f r a b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / F o r v e n t e d e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g v e d b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / F o r v e n t e d e u t s l i p p t i l l u f t f r a b r ø n n t e s t i n g U t s i l p p s f a k t o r e r f o r b r ø n n t e s t i n g T o t a l m e n g d e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g o g b r ø n n t e s t F i s k G a n g t i d e r o g r e s p o n s t i d e r V a n n b a s e r t b o r e v æ s k e ; 9 7 / 8 " P i l o t h u l l, 3 6 ", / 2 " s e k s j o n e r O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e ; / 2 " o g 8 1 / 2 " s e k s j o n e r S e m e n t k j e m i k a l i e r K j e m i k a l i e r f o r b r ø n n o p p r e n s k i n g o g t e s t i n g R i g g k j e m i k a l i e r B O P, v a s k e m i d d e l o g g j e n g e f e t t K j e m i k a l i e r i l u k k e d e s y s t e m e r K j e m i k a l i e r i r e n s e e n h e t B o r e v æ s k e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r S e m e n t b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r

11 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 10/4-1 Zeppelin i PL 734. Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Tidligste forventet oppstart for boringen er Juli Riggen ligger på verft før den skal bore Zeppelin brønnen, og det er dermed mulig at oppstart av boringen kan bli noe forsinket. Boretiden er beregnet til 57 dager ved funn hvilket inkluderer en vanlig brønntest og en mini-brønntest. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Fig. 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Innledning og oppsummering 1

12 Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullseksjonene og oljebasert borevæske (OBM) i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Utslipp Hovedbrønnen vil ha en total dybde av ca m MD RT. Utboret kaks fra 36", 9 7/8" (pilothull) og 17 1/2" seksjonene vil gå til utslipp. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" vil bli separert over shaker og transportert til land. Kaks fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene vil bli ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall på land. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 354 tonn. Bruk og utslipp av kjemikalier Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Det søkes om bruk av 775,52 tonn og utslipp av 4,19 tonn stoff i gul kategori, dette tilsvarer 0,3% % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Det søkes også om bruk av 32,23 tonn stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av stoff i rød kategori. Samlet mengde kjemikalier med klassifisering framgår av vedleggene. Naturressurser og sårbar bunnfauna Det er ikke påvisst sårbar bunnfauna ved Zeppelin gjennom borestedsundersøkelsen eller andre undersøkelser gjort i området. Miljørettet risiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (Akvaplan-niva, 2015) i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) og NOROG/NOFOs veiledninger. Innledning og oppsummering 2

13 2 Lokasjonsbeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Letebrønnen 10/4-1 Zeppelin (PL 734) er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er 95 km (Lista). Brønnen ligger ca. 37 km øst/sørøst for Yme-feltet. Fig. 2.1 Lokasjon av den planlagte brønnen Zeppelin inkludert avstand til land og avstand til nærmeste felt, Yme. Lisensen ble tildelt i 2014, Wintershall er operatør av PL 734 med 40 % eierandel. De øvrige eierne er Lundin Norway AS (30 %) og Centrica Resources (Norge) AS (30 %). Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste Tobisområde. Det er dermed ikke forventet noe negativ påvirkning på tobis som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet ved boring av letebrønnen Zeppelin. Det pågår fiske i området gjennom hele året, hvor pelagisk fiske er viktigst. Høyest aktivitet foregår i Q2 og Q3, men på grunn av relativt kort boreperiode, forventes det at leteboringen vil ha liten påvirkning lokalt på fiskeriaktivitet. Zeppelin-prospektet inneholder potensielt to reservoarer, Sandnes- og Bryneformasjonen fra midtre til sen jura, og en kalkformasjon fra sen perm. Brønnens hovedmål er å påvise hydrokarboner i Sandnes- og Bryneformasjonen. Det forventes at dette reservoaret vil inneholde olje tilsvarende Yme-oljen. Brønnen planlegges boret ned til 2340 m MD RT. Basisinformasjon for brønnen er vist i tabell 2.1. Lokasjonsbeskrivelse 3

14 Table 2.1 Generell informasjon om letebrønnen 10/4-1 Zeppelin. Parameter Verdi Brønn-nummer 10/4-1 Utvinningstillatelse PL734 Lisenshavere Wintershall (operatør) 40 % Lundin Norway AS 30 % Centrica Resources (Norge) AS 30 % Lengde/breddegrad ,80 E ,07 N UTM koordinater sone 31 (tangeringsmeridian 3 E) mE mN Vanndyp 98,3 ± 1 m Avstand til land 95 km Planlagt boredyp 2340 m MD RT Varighet på boreoperasjonen 57 dager 2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Det ble gjennomført en borestedsundersøkelse (site survey) i 2014 (Fugro EMU Limited, 2014). Vanndypet er 98,3 ± 1 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt med en veldig svak havbunnsgradient (<1 ). Vanndybden varier fra 89 m i sørvest til 114 m i nord i undersøkelsesområdet. Havbunnen er bølgeformet (megaripples), med høyder mellom 0,2 m og 0,8 m og bølgelengder fra 60 m til 112 m. De har en omtrentlig retning fra nordvest til sørøst. Det ble observert en depresjon sørøst i undersøkelsesområdet. Det er spor etter ankere øst i området. Sjøbunnen består av siltig sand med skjellfragmenter, og over hele området finnes det ansamlinger av grus. Et skipsvrak ble observert utenfor undersøkelsesområdet; 5,4 km øst for den foreslåtte lokasjonen til brønnen 10/4-1 (Zeppelin). Vraket ble kun observert på en lavoppløselig sidesøkende sonarlinje. Det måler 72,6 m i lengde, 11,1 m i bredde og 3,7 m i høyde og ligger i et område med forstyrret havbunn. Table 2.2 viser posisjonen til vraket. Table 2.2 Posisjon og dimensjon av skipsvraket observert utenfor undersøkelsesområdet. UTM-koordinater sone 31 Type Bredde/lengdegrad Dimensjon (tangeringsmeridian 3 E) Lengde: 72,6 m ,399 N ,2mE Skipsvrak Bredde: 11,1 m ,356 E ,8mN Høyde: 3,7 m Fysiske forhold PL 734 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og Den norske kyststrømmen. Atlanterhavsvannet strømmer inn fra nord og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak, og sammen med vannmasser fra nordlige Nordsjøen danner dette dypvannet. Den norske kyststrømmen har sitt opphav i Skagerrak og følger hele norskekysten nordover og inn i Barentshavet. Fig. 2.2 viser strømningsmønsteret i området rundt PL 734. Lokasjonsbeskrivelse 4

15 Fig. 2.2 Strømningsmønster i området rundt PL 734. I den sørlige Nordsjøen (56-58 N) er den dominerende vindretningen i løpet av året fra sørvest. Om sommeren er det sterke innslag av vestlige og nordlige vinder. Gjennomsnittlig vindhastighet om sommeren (juli/august) er 5,5-6 m/s, mens den om vinteren (januar/februar) er 10-10,5 m/s (OLF, 2006). 2.3 Naturressurser og sårbarhet Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet (østlige Nordsjøen) for letebrønnen Zeppelin (PL 734) er på et overordnet nivå beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (OLF, 2006) og i Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013) med tilhørende grunnlagsdokumenter. Lokasjonsbeskrivelse 5

16 2.3.1 Fiskebestander og gyteområder Mange fiskearter har utbredelsesområder som omfatter den østlige delen av Nordsjøen. Mange av artene har store utbredelsesområder, mens noen av artene er mer stedspesifikke eller har oppvekst- eller gyteområder i eller i nærheten av letebrønnen Zeppelin. I de østlige delene av Nordsjøen, med dybder på m, er det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for flatfisk. Det er også viktige områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder samt viktige fiskeområder (Miljøverndepartementet, 2013). Under følger en beskrivelse av de arter som har oppveksteller gyteområder i eller i nærheten av et potensialt influensområde for letebrønnen Zeppelin. Makrell I norske farvann har makrell en vidstrakt utbredelse. Nordsjømakrell gyter sentralt i Nordsjøen og skagerrak i maijuli, med gytetopp i juni. Vestlig makrell gyter vest av Shetland og UK i mars-juli. Makrellens egg kan ofte finnes helt i overflatelaget (Havforskningsinstituttet, 2014). Nordsjøhyse Nordsjøhyse gyter i de sentrale delene av Nordsjøen i perioden mars-mai. Hysen gyter over tre områder i Nordsjøen og det ene området strekker seg inn i PL 734. Nordsjøsei Bestanden av sei i Nordsjøen og Skagerrak (sør for 62 N) gyter i et område et stykke nord/nordvest for PL 734 som strekker seg fra Shetland til Vikingbanken. Nordsjøseien gyter i perioden februar-mars, og larvene driver først sørover langs kanten av Norskerenna før de føres tvers over kyststrømmen og inn mot land (Havforskningsinstituttet, 2014). Nordsjøsild I Nordsjøen finnes det både høst-, vinter- og vårgytende sild, men det er den høstgytende nordsjøsilda som dominerer. Silda gyter fra august til januar, hovedsakelig nordvest i Nordsjøen (Shetland) og langs østkysten av Storbritannia ned til Den engelske kanal. Eggene klekker etter ca. 3 uker og larvene føres med strømmen til oppvekstområder i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat (Havforskningsinstituttet, 2014). Nordsjøtorsk Torsken i Nordsjøen gyter i et område vest for og i et område sør for PL 734, og begge områdene ligger relativt nær lisensen. Nordsjøtorsken gyter i perioden januar-april. Tobis Tobis er utbredt i avgrensede felt der bunnforholdene tillater den å grave seg ned i sanden. Tobisen befinner seg nedgravd i sanden store deler av året, og kommer ut av dvalen for å beite i perioden april-juni. I perioden rundt nyttår kommer to år og eldre tobis ut av sanden igjen, men denne gangen for å gyte (Havforskningsinstituttet, 2014). Øyepål Øyepål gyter i den nordlige delen av Nordsjøen mellom Shetland og Norge vest/nordvest for PL 734. Gytingen foregår i perioden januar-mai. Oppsummering av gytetidspunkter Tabellen under oppsummerer gytetidspunkt for de ulike artene i nærheten av eller innenfor et potensielt influensområde for letebrønnen Zeppelin. Lokasjonsbeskrivelse 6

17 Table 2.3 Gyteperioder for de ulike artene med gyteområder i eller i nærheten av et potensielt influensområde for letebrønnen Zeppelin i PL 734 (Havforskningsinstituttet, 2014). Art Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Makrell Nordsjøhyse Nordsjøsei Nordsjøsild Nordsjøtorsk Tobis Øyepål Sjøfugl Områdene i Norskehavet og Nordsjøen er viktige overvintringsområder for en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet, men i trekkperioder er det meget viktige rasteområder for både høst- og vårtrekk. Kystområdene er spesielt viktige for mange trekkfugler og overvintrende arter (arktiske vadere, lommer og andefugler). Langs kysten fra Vest-Agder og nordover er det flere viktige fugleområder, bla. Lista, Jæren våtmarksystem, Kjørholmane sjøfuglreservat og Utsira (Akvaplan-niva, 2015). Nordsjøen og Skagerrak er et viktig område for mange sjøfuglbestander hvor sjøfuglene i området i hovedsak hekker i Sør-Norge og østlige deler av Storbritannia. Bestanden av sjøfugl i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak er anslått til henholdsvis og hekkende par (Miljøverndepartementet, 2013) Marine pattedyr Sel Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen. Artene er utbredt over hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (Sør- Trøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for Steinkobbe (Havforskningsinstituttet, 2014). Steinkobbe har parringstid og kasting (fødsel) i juni-juli. Hårfelling skjer i august-september. Havert har parringstid og kasting i september-desember. Hårfelling skjer i februar-april (Havforskningsinstituttet, 2014). Oter Oter finnes i fjorder og elver i strand/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for oljeforurensning, med det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Hval Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; nise, vågehval og kvitnos. Nise og kvitnos er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i sommerhalvåret (Havforskningsinstituttet, 2014). Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt rundt Storbritannia. Nisen finnes over Lokasjonsbeskrivelse 7

18 hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert i den vestlige delen av Nordsjøen (OLF, 2006). Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde, noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Det er ingen kjente forekomster av koraller i området rundt PL 734 og det forventes heller ikke korallforekomster i dette området av Nordsjøen da koraller kun bunnslår på harde substrater. Det er heller ikke identifisert annen sårbar bunnfauna i området. Områder som er definert som særlig verdifulle områder (SVO) er områder som er viktige for biologisk produksjon og/eller biologisk mangfold. I Fig. 2.3 gis det en oversikt over de syv SVO-ene i området rundt PL 734. Lengst til vest er SVO-en gytefelt makrell. Dette er et område som omfatter felter hvor makrellen gyter og står nær havoverflaten og således er utsatt for forurensing i overflatelaget. Tobisområder omfatter de feltene i Nordsjøen hvor tobis lever og gyter. Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste Tobisområde. Listastrendene er et område som er svært viktig for fugl. Siragrunnen og Karmøyfeltet er områder med høy biologisk produksjon, gyteområder for norsk vårgytende sild og er sampleplasser for egg, larver og yngel. Området omfattet av Boknafjorden og Jærstrendene er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl, og fødeområde for selartene steinkobbe og havert. Fig. 2.3 Oversikt over SVO-er i området rundt letebrønnen Zeppelin. Lokasjonsbeskrivelse 8

19 3 Aktivitetsbeskrivelse Formålet med boringen er å: Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Sandnes og Bryne sandsteinene fra Midt og Sen Jura, og i kalkstein fra Sen Perm. Ha total dybde (TD) i Perm eller "basement" type stein Bore og beholde hullet i en tilstand hvor man kan optimalisere program for formasjons-evaluering. Vurdere og fastsette verdien av Zeppelin prospektet Hovedmålet er Sandnes og Bryne sandsteinene fra mid og Sen Jura, og sekundærmålet er kalkstein fra Sen Perm. Det er forventet at prospektene vil inneholde olje med samme egenskaper som Yme oljen. Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen vil bores til TD på 2340 m MD RT og deretter plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over hovedbrønnen er vist nedenfor. Aktivitetsbeskrivelse 9

20 Fig. 3.1 Brønnskisse for Zeppelin brønnen 10/4-1 Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 9 7/8"(pilothull), 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon. Det søkes også om tillatelse til utslipp i forbindelse med en mulige brønntest og en mini-brønntest. Det vil bli utført en test (DST) i 7" lineren i Sandnes og Bryner reservoaret (hovedmålet), og en mini-brønntest (mini-dst) med wireline i Perm reservoaret ved funn (sekundærmålet). Aktivitetsbeskrivelse 10

21 Kortest varighet av brønnen er 29 dager ved tørt hull. Ved funn i hovedbrønnen og en brønntest og en minibrønntest vil varigheten være totalt 57 døgn. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og opsjonene er vist i tabell. Table 3.1 Forventet varighet for boring av brønnen Zeppelin 10/4-1 En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen. Aktivitetsbeskrivelse 11

22 4 Planlagte utslipp til sjø 4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Wintershall søker om følgende for boringen av brønn 10/4-1 Zeppelin: Utslipp i forbindelse med boringen: Borevæske Sementkjemikalier BOP-hydraulikkvæske og gjengefett Brønntest-kjemikalier Utboret kaks Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i grønn/plonor, gul og rød kategori fremgår av Kapittel 13 - Vedlegg. Mengden av hver kategori er beregnet ut ifra informasjon på HOCNF som er tilgjengelig i databasen Nems Chemicals. Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renhold og vaskekjemikalier Dreneringsvann Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Det er i tillegg identifisert tre kjemikalier i lukket system som har et forbruk som er over 3000 kg/år. Table 4.1 Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for Zeppelin Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) Grønne Gule Rod Svart Grønne Gule Rod Svart Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Hovedbrønnen (med lukket system) Option 1: Brønntest Totalt Table 4.2 Oppsummering av kjemikalier for Zeppelin Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Forbruk Utslipp (tonn) (tonn) Grønne Gule Rod Svart Grønne Gule Rod Svart Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Kjemikalier Borevæske - vannbasert Borevæske - oljebasert Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Brønntestkjemikalier Lukket kjemikalier Renseenhet Planlagte utslipp til sjø 12

23 4.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Borevæskekjemikalier Brønn 10/4-1 Zeppelin er planlagt boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Oljebasert borevæske (OBM) er valgt for 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene ettersom det har vært problemer med vannbasert borevæske (VBM) i de samme seksjonene i nærliggende brønner. OBM reduserer også sannsynligheten for tap til/fra reservoaret. Ved dårlig vær og eventuell frakobling har også OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må "reame" seg ut av hullet reduseres også med OBM. En fordel med å bruke OBM i stedet for VBM er at det kan utføres en mini-dst test. Ved bruk av VBM ville man måttet kjørt en full test. Innovert NS borevæsken som planlegges brukt, er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM. Fordelene med Innovert NS borevæsken er: Ingen organofile materialer; Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet; Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning; Overlegen returpermeabilitet; Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap; Mindre forbruk av borevæske og base olje. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Kapittel 13 - vedlegg. Det er lagt til grunn 50 % sikkerhetsmargin i beregningene av forbruk og utslipp av kjemikalier. 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse Bentonitt piller fra sjøbunn til ca 70 m under havbunnen. Etter boring fortrenges hullet med 1,50 s.g. fortrengingsvæske. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. Pilothull Et 9 7/8" pilothull bores fra sjøbunn til 630 m MD RT til toppen av Shetland Gp. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse Bentonitt piller. Etter boring fotrenges hullet med 1,50 s.g. fortrengingsvæske. VBM, borekaks og overflødig sement slippes ut på sjøbunnen. 17 1/2" seksjon 17 1/2 "seksjonen vil bli boret 40 m inn i Shetland GP, til rundt 680 m MD RT ved bruk av sjøvann/høyviskøse Bentonitt piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,35 s.g. fortrengingsvæske ved TD. 20 "x 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med TOC på havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement slippes ut på sjøbunnen. 12 1/4" seksjon Denne seksjonen vil bli boret ned til rundt 2050 m MD RT med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. Etter boring vil 9 5/8" foringsrøret vil bli satt og sementert på plass. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. 8 1/2" seksjon Reservoar seksjonen vil penetrere to eller tre reservoarsoner til TD rundt 2340 m MD RT, og vil bli boret med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. En 7" liner vil bli satt hvis skal utføres testing i Sandnes og Bryne reservoarene. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Brønnen vil bli plugget og etterlatt. Planlagte utslipp til sjø 13

24 4.2.2 Håndtering og utslipp av borekaks Brønn 10/4-1 Zeppelin ligger i et område uten sårbare bunnressurser. Dette er bekreftet av områdeundersøkelsen gjort av Fugro (Fugro EMU Limited, 2014). Wintershall planlegger med utslipp av sjøvann og høyviskose piller og kaks fra spudlokasjon og rigg fordi den ut i fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning. Det er forventet et utslipp på 354 tonn kaks ved boringen av brønnen. Table 4.3 Utslipp av borekaks fra boring av brønnen Zeppelin 10/4-1 Seksjon (tommer) Seksjons lengde (m) Hull diameter (tommer) Kaks volum (m3) Mengde kaks (2.8 sg kaks vekt + 10% wash-out) Utslipp av kaks (tonn) Mengde kaks returnert til land Borevæske (tonn) (tonn) 36" Hi-Vis piller og sjøvann 9 7/8" pilot Hi-Vis piller og sjøvann 17 1/2 " Hi-Vis piller og sjøvann 12 1/4" OBM 8 1/2" OBM Sum brønnen I tillegg vil det genereres 356 tonn kaks fra boring med OBM. OBM blir sendt med båt til Stavanger hvor det gjenomgår en termisk behandling i et TCC anlegg som deler opp massen i rent vann, olje og tørrstoff. Tørrstoff fra denne prosessen sendes til godkjent deponi, olje blir energigjenvunnet og vannet blir renset biologisk og sluppet til sjø ihht til konsesjonen anlegget har Sementkjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør, 13 3/8" overflateforingsrør og 9 5/8" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, 150 % overskudd for sementering av 13 3/8" overflateforingsrør, og 50 % overskudd for sementering av 9 5/8 foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. I de nedre seksjonene, der det brukes OBM, vil sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sementspacer samles opp og sendes til land som avfall. Kapittel 13 - Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering, viser en oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sementering av 9-5/8" foringsrør Foringsrørene for 12-1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene, og forurenset vaskevann vil bli sent til land for behandling. Sementering av 7" forlengelsesrør Planlagte utslipp til sjø 14

25 I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, vil brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr vil 7" forlengelsesrør ikke installeres. Sementering av P&A plugger Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av ca. 4-5 sementplugger. Overskudd av sement og forrenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se Kappitel 7 Utslippsreduserende tiltak Kjemikalier for brønnopprensking og testing Det planlegges for en brønntest med avbrenning av hydrokarboner ved funn og en mini-brønntest (Mini-DST). Brønntesten planlegges til Zeppelin mainbore og vil bli utført dersom Sandnes eller Bryne formasjonen er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er også en mulighet for å teste i et perm karbonat reservoar. En Mini-DST utføres med wireline i åpent hull ved hjelp av en kabelstyrt formasjonstester og prøvetakingsverktøy som er forankret ved en dybde mens reservoaret kommunikasjon er opprettet gjennom en eller flere trykk- og samplingssondere. Det bringer ikke noe til overflaten og vil dermed ikke føre til noe utslipp til luft eller sjø. Den endelige beslutningen om å teste vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og reservoarvæskeprøver som tas fra MDT. I løpet av testes vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt som vil bli benyttet for videre studier. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOPen og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonen. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og Formavis Ultra / Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til sjø. Kjemikaliene er beskrevet i Kapittel 13 - Vedlegg. Etter installasjon av brønntest (DST) strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrengestil basisolje (XP- 07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater som. Beredskapskjemikalier for brønntesting er: Planlagte utslipp til sjø 15

26 EB-8785 (emulsjonsbryter), injiseres i brønnstrømmen for å øke hydrokarbon / vann-separasjon. Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter. DF-519 (de-skummer), injiseres i brønnstrømmen for å herde skumming og for å stabilisere brønnstrømmen. Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter. PI-7258 (Wax Dissolver), injiseres i brønnstrømmen til å enten løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetningen av voksavsetninger i brønntestsystem. Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter. MEG; Sjøvann / MEG blanding vil bli brukt til trykktest av testestreng og før kabeloperasjoner om de er nødvendige (ingen planlagt), og en annen for injeksjon i brønnstrømmen på overflaten og under vann. Det er estimert et forbruk på 4m 3 for hver operasjon. Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten faklet i testen eller returnert til land Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks. fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier for boring er vist i Kapittel 13 - Vedlegg ihht. krav i Aktivitetsforskriften Riggkjemikalier Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor, gul og rød andel av riggkjemikalier er vist i 13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering BOP - kontrollvæske BOP hydraulikkvæsker blir brukt for trykksetting av ventiler og systemer for BOP (utblåsningsventil). Kun planlagte utslipp til sjø i førbindelse med testing av systemene vil forekomme. Under normal drift vil BOP-væsken ikke slippes ut med mindre BOP-funksjonene er aktivert. For boring av brønn 10/4-1 Zeppelin er BOP-væskene Pelagic 50 og Pelagic Stack Glycol V2 planlagt at bli brukt. Pelagic 50 er et gult kjemikalie mens Pelagic Stack Glycol V2 er klassifisert som PLONOR/grønn. Forbruk og utslipp er anslått til 5,41 tonn. Planlagte utslipp til sjø 16

27 4.3.2 Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i klassifiserte områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 1,87 tonn riggvaskemidler for boring av brønn 10/4-1 Zeppelin Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og fôringsrør for å beskytte gjengene og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Ved boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal Guard NCS-30 ECF i gul kategori. Fôringsrør For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet Lube Sealguard ECF i gul kategori. Marine stigerør Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er i mai 2013 erstatet med det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF. Det er estimert et totalforbruk av gjengefett på 0.70 tonn og et utslipp på 0,10 tonn ved boring av brønn 10/4-1 Zeppelin Kjemikalier i lukkede systemer Per januar 2010 er det krav å ha HOCNF (The Harmonised Offshore Chemical Notification Format; sikkerhetsdatablad) for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk på over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene, og har ikke HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som svarte. Med forbruk menes første fylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliene. Hydraulikkvæsken Houghto-Safe NL1 og Hypsin AWH-M 46 er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. I tillegg er det identifisert ett annet produkt; Hypsin AWH-M 32, som har et forbruk på mindre enn 3000 kg. Både Hypsin AWH-M 32 og Hypsin AWH-M 46 er klassifiserte som svarte kjemikalier, mens Houghto-Safe NL1 er klassifisert som rødt. Planlagte utslipp til sjø 17

28 Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 29 tonn som omfatter et normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene finnes i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Kjemikaliene er presentert under lukkede systemer i Kapittel 13 - Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. 4.4 Rensing av oljeholdig spillvann Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Forbruk av kjemikalier varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Basert på erfaringstall fra leverandøren, er det beregnet 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg {error:broken section reference, section is flagged as deleted}. 4.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Planlagte utslipp til sjø 18

29 5 Utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 17 tonn (basert på dieselforbruk på riggen pluss 20% sikkerhetsmargin). Forventet forbruk av diesel for brønn 10/4-1 Zeppelin er ca. 994 tonn over 57 dagers drift. Utslippsfaktorene anbefalt av Norsk Olje og Gass (ref. /7&8/) er benyttet, i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx. NOx-faktor for dieselmotorer for Borgland Dolphin er målt til 26,75 kg NOx/tonn drivstoff. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 4.1. Utslippsfaktoren for SOx er basert på svovelinnholdet i diesel på 0,5 g/kg, mens tettheten for diesel er 0,855 tonn/m3. Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 tonn/tonn NO x : 0,027 tonn/tonn nmvoc : 0,005 tonn/tonn SO x : 0,0028 tonn/tonn Table 5.1 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønnen Zeppelin 10/4-1 Operasjon Varighet (dager) Forbruk diesel (tonn) Utslipp (tonn) CO2 NOx nmvoc SOx Boring ved tørt hull Kjerneprøving og WL logging Opsjon for en brønntest Totalt Utslipp ved brønntesting Det planlegges for en brønntest med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Det er potensiale for å utføre brønntest på gass og oljelag separat. Den forventede gjennomsnittlige raten i under testing er 1,200 Sm 3 /d olje og Sm 3 /d gass (GOR 40 Sm 3 /Sm 3 ). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene. En Mini-DST vil ikke føre til noe utslipp til luft eller sjø og er dermed ikke tatt med i beregningene av utslipp til luft. Det planlegges å benytte brennerhode (Evergreen Burner heads) med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet og anvendes i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen.brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbare (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon. Utslipp til luft 19

30 Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. OLF anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 0,45 m 3. Den totale produksjonstiden under brønntesten er beregnet til 18 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (tabell 5.3). Estimert produsert mengde for brønntesten er 900 Sm 3 olje, Sm 3 gass og ca. 25 Sm 3 baseolje. Table 5.2 Forventede utslipp til luft fra brønntesting Table 5.3 Utsilppsfaktorer for brønntesting Energivare CO 2 NO x nmvoc Naturgass 2,34 kg/sm 3 0,012 kg/sm 3 0,00006 kg/sm 3 Olje 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 5.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i. Table 5.4 Total mengde utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest Utslipp til luft 20

31 6 Avfallshåndtering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Avfallshåndtering 21

32 7 Utslippsreduserende tiltak Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal gjennomføres hvis mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvi mulig. Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv. Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø. Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner. Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 100 % av VBM er Grønne kjemikalier, og 64 % av OBM er Grønne kjemikalier. Wintershall jobber kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. Det vil bli bruk av ett rødt kjemikalie i oljebasert borevæske (BDF-513) på brønnen Zeppelin. Per dags dato finnes det ikke noe gult produkt med lik ytelse som BDF- 513, men det jobbes kontinuerlig med å finne ett mer miljøvenlig produkt til å bytte det ut med. Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul kategori og grønn, av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2. Utslippsreduserende tiltak 22

33 8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 8.1 Ankerlegging Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse av Global Maritime for Zeppelin. Det er ikke avdekket noen sårbar bunnfauna eller habitater under borestedsundersøkelsen (Fugro EMU Limited, 2014). 8.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Det er ikke utført spredningsberegning for denne brønnen da det ikke er koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen Zeppelin. Basert på erfaring fra andre boreoperasjoner, med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten forventes sedimentering på opp til 10 cm innenfor de nærmeste meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet. Simuleringer viser at strømretningen er av stor betydning for fordelingen av partikler. På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca. 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske. Ved disse boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen. Bunnsamfunnet vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året. Nærmeste Tobisfelt ligger 25 km fra Zeppelin, boreperioden er etter hovedbeiteperioden for tobis, som er i perioden april-juni. Det er heller ikke overlapp mellom boreperioden og gyteperioden for tobis. Det er dermed ikke forventet noe negativ påvirkning på tobis som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet ved boring av letebrønnen Zeppelin. Makrellens gyteperiode overlapper med starter av boreperioden, men makrellegg vil ofte finnes helt i overflatelaget og vil dermed ikke bli påvirket av utslipp av kaks på havbunnen. Det er dermed ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på havbunnen som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske. 8.3 Utslipp av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har utarbeidet subtitusjonsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon eller utfasing av farlig kjemikalier som går til utslipp. Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn (PLONOR), gul og eventuelt rød og svart kategorier. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av kjemikalier i rød og svart kategori under boringen av brønn 10/4-1 Zeppelin. Disse forekommer i Borgland Dolphins lukkede systemer. Det er planlagt utslipp av kjemikalier hvor omlag 96 % er i grønn kategori og mindre en 4% er i gul kategori. Kjemikalier i grønn kategori ha et veldig lav risiko for miljøskader. Kjemikalier i gul kategori representere et lav eller moderat miljørisiko basert på økotoksikologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumulærings potensial tester. Kjemikalier benyttet for boring av Zeppelin, er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 23

34 Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor (ref : Harmonised Offshore Chemical Notification Format, OSPAR Recommendation 2010/13 - Supplementary guideline for the Norwegian sector. Sep 2013) Borevæske Det planlegges for utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med boring av de øverste seksjonene: 36", 9 7/8" pilothull, og 17 1/2". Det er planlagt forbuk og utslipp av bare kjemikalier i grønn kategori. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. For 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene, skal det brukes et oljebasert borevæske (OBM) system Innovert NS OBM som vil bli tatt til land etter bruk og skal ikke slippes til sjø. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp: BDF-513 : Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20%. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l hvor, hvis testen hadd vært under 10mg/l hadde produktet fått et svart klassifisering. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og er derfor på substitusjonslisten. Sementkjemikalier Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for mindre enn 1 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp: SCR-100 L NS: inneholder ca. 20% av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være noe lengre i miljø uten å kunne beskrives som persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial nedbrytning. Det er et veldig lavt estimert forbruk av kjemikaliet og utslipp. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon. Riggkjemikalier Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp. Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forentes et årlig forbruk av omlag 29 tonn med hydraulikkvæske på Borgland Dolphin. Borglund Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 32 kunne ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borglund Dolphin ha ikke gjennomført disse substitueringer enda. Borglund Dolphin ha substituert Houghto-Safe RAMM-2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 som er i den rød kategori. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp: Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 24

35 Hyspinn AWH-M 46 & Hyspinn AWH-M 32: Begge hyraulisk væsker ha komponenter som viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selve om mye av produktene er viser moderat nedbrytbart evner ligge der et bioakkumulærings potensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risiko'n er redusert pga. disse er benyytet til lukket systemer og spred blant en del seperat systemer så volumene ved uhell er mindre. Houghto-Safe NL1: Kjemikaliet er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftige og ikke bioakkumulærtbart. Kjemiakliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent. Substitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst. I hovedsak skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten brønnteknisk sikkerhet som grunn, for eksempel i forbindelse med boring av HPHT brønner. Det settes også stor fokus på gul Y3 kategori of produkter med bioakkumulativ egenskaper. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. I tillegg vurderes også gul underkatagoriene Y2 som et potensielle kandidat for substitusjon som et føre var prinsipp. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. 8.4 Testing Ved en eventuell brønntest på 10/4-1 Zeppelin vil brenner av type Evergreen Burner, med 12 brennerdyser bli benyttet. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy forbrenningseffektivitet. Brønnstrømmen vil ledes til testanlegget på riggen og brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert ihenhold til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall. Når det gjelder brønntest er dette noe som eventuelt gjøres for å få fastslå reservoarets produktivitet, størrelse og levedyktighet. Siden Zeppelin er et prospekt som ikke er undersøkt tidligere ønsker Winterhsall så mye informasjon som mulig om egenskapene i dette reservoaret. Det kjøres også en Mini-DST hvor det brukes wireline. Dette medfører ikke noe utslipp til luft eller sjø. Det vil også bli brukt logging og kjerneprøver som er standard for slike brønner, men disse gir bare informasjon om reservoaret i umiddelbar nærhet til brønnbanen. For å få et bilde av reservoarets permeabilitet, utstrekning og form er det behov for en brønntest. Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe sot som vil falle ned på sjøen, og som under rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest. Det vil ikke være utslipp av noen kjemikalier i forbindelse med brønntesting. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 25

36 9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av denne brønnen er ivaretatt i henhold til myndighetskrav (Miljødirektoratet, 2014) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør. Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Kontroll, måling og rapportering av utslipp 26

37 10 Miljørisiko og oljevernberedskap 10.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Akvaplan-niva AS har gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Zeppelin (2015). Analysen er utført iht. NOROG og NOROG/NOFOs veiledninger. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate-/varighetsmatrise og med Yme som referanseolje, for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.2), Blowout & Dynamic Wellkill Simulations (Acona, 2014), og med siste strøm- og vinddata fra SINTEF. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette kapittelet Forutsetninger Datasett Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra NINA gjennom SEAPOP-programmet. Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra met.no for vind og temperatur. For marine pattedyr er det benyttet datasett fra MRDB, tilrettelagt av Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. I tillegg er det foretatt en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for nise og aktivitetens influensområde på overflaten. Datasettene for disse områdene er tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte datasettene over viktige områder til kvalitative overlappsvurderinger. For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I tillegg foretas en analyse av lengde av ulike kysttyper innen analyseområdet, noe som vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon. Miljørisiko for fiskeressurser er vurdert ved en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter med oljemengder som overstiger 50 ppb og gyteområder for fiskeressurser (data fra HI, oppdatert 2014). Naturressurser Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens analyseperioden for miljørisiko knyttet til aktiviteten er julioktober. Alle sjøfugl som det foreligger datasett for i SEAPOP er analysert. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkesesongen og høsttrekket. Området inneholder flere viktige hekke-, raste- og overvintringsområder for ulike grupper av sjøfugl. Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er sårbarheten høyest i kasteperioden, ettersom ungene da er mest utsatt. Haverten er sårbar under hårfellingen i februar-mars, mens steinkobben har kaste-/hårfellingsperiode i juni-august. Oter har høy sårbarhetsverdi hele året, men har ikke kvantitative datasett for miljørisikoanalyse. Flere hvalarter har næringsvandringer gjennom influensområdet. Nise har viktige områder i Skagerrak og sørlige Nordsjøen. For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI (data oppdatert i 2014). Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller -periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Metode for analyse av miljørisiko Miljørisiko og oljevernberedskap 27

38 En skadebasert miljørettet risikoanalyse etter MIRA-metoden er utført for sjøfugl, kystsel og strand. For fiskeressurser er en trinn-1 overlappsanalyse gjennomført som beskrevet over. Se miljørisikoanalysen for utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring. MIRA-metoden analyserer miljøskade som en sannsynlighetsfordeling av bestandstap i skadekategorier og beregner miljørisiko som frekvenser innen disse kategoriene og som andeler av akseptkriteriene for hver skadekategori. Effekt- og skadenøkler er angitt i hovedrapporten. Metode for analyse av beredskapsbehov Beredskapsanalysen er utført etter NOROG/NOFOs veiledning, ved bruk av Statoils metode. Analysen er gjennomført for å beregne det beredskapsbehovet som møter de kravene som Wintershall har satt for aktiviteten. Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er fremhevet, bl.a. ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kystområder også adressert Utslippspotensial Valg av referanseolje Yme (SINTEF, 1996) er valgt som referanseolje. Ymeoljen danner en emulsjon med et høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 80 % både sommer og vinter. Fullt vannopptak om vinteren nås etter 1 time ved vindstyrke 15 m/s og 48 timer ved 2 m/s (ved 5 C vanntemperatur/ vinterforhold). Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering (oljen klassifiseres som «Redusert kjemisk dispergerbar» eller med «Lav/dårlig dispergerbarhet» for de fleste kombinasjoner av temperatur og vindstyrke). Ved referansebetingelser (en 20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 C) har oljen en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker (68 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det knapt olje igjen på overflaten etter 3 døgn (1%). Ved de vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 45 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 17 % etter 5 døgn. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. Maksimal viskositet er cp ved sommer- og cp ved vintertemperaturer. Fig Emulsjonsmengder ved ulike værforhold. Emulsjonsmengde i m3 på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Yme råolje; vektet rate for et overflateutslipp. Miljørisiko og oljevernberedskap 28

39 Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er 1,88 x 10-4, med en 20/80-sannsynlighetsfordeling for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp. Acona Flow Technology (2014) har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Zeppelin for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet beskrives grupperingen av disse ratene. Ratene ved et overflateutslipp fra Zeppelin ble plassert i fem grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2006 Sm 3 /d (varierende fra 1967 til 2123 Sm 3 /d) (42 % av overflateutslippene) 3331 Sm 3 /d (varierende fra 3118 til 3872 Sm 3 /d) (31 % av overflateutslippene) 5802 Sm 3 /d (varierende fra 5755 til 6254 Sm 3 /d) (17 % av overflateutslippene) Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) (8 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (2 % av overflateutslippene) Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved et utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslippene er ratene derfor gruppert mht. restriksjoner i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Zeppelin ble plassert i fem grupper, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 2185 Sm 3 /d (varierende fra 2121 til 2300 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP, 42 % av sjøbunnsutslippene) 3514 Sm 3 /d (varierende fra 3287 til 3751 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP, 28 % av sjøbunnsutslippene) 5228 Sm 3 /d (varierende fra 3919 til 6489 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP, 20 % av sjøbunnsutslippene) 9737 Sm 3 /d (varierende fra 9737 til Sm 3 /d) (100 % åpen BOP, 8 % av sjøbunnsutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og uten restriksjon i utstrømningsveien (2 % av sjøbunnsutslippene) Vektet rate for overflateutslipp er 4289 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 4318 m 3 /d. Vektet varighet er hhv. 12,6 dager ved overflateutblåsning og 16,4 dager ved sjøbunnsutblåsning. Oljedriftsberegninger med henholdsvis 2, 15 og 75 døgns varighet av utslippet ble utført for hver enkelt rategruppe. Resultater av oljedriftssimuleringer Det er gjennomført simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året. Av disse strander simuleringer (80 %). Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate og sjøbunn, rater og varigheter) vil strandingssannsynligheten reduseres til 47 % for samtlige simuleringer over hele året simuleringer er gjennomført med startdato i den primære analyseperioden (fra juli til oktober). Av disse strander , som gir en strandingssannsynlighet på 83 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres strandingssannsynligheten til 50 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering gjennom hele året er tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 3,3 døgn (til norskekysten). Tilsvarende verdier for analyseperioden er hhv tonn og 4,1 døgn. 95-prosentilene for størst strandet mengde og korteste drivtid til land, i analyseperioden, er hhv Sm 3 og 10,4 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 29

40 Fig Overflateutslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Miljørisiko og oljevernberedskap 30

41 Fig Oljekonsentrasjon. Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Miljørisiko og oljevernberedskap 31

42 Fig Mest sannsynlige utslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp med laveste rate, 15 døgns varighet og 5 % åpen BOP. Dette er det mest sannsynlige utblåsningsscenariet. Miljørisiko og oljevernberedskap 32

43 Fig Sannsynlighet for stranding. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet Resultater Miljørisiko Fiskeressurser Ved borestart i juni/juli vil analyseperioden overlappe med gyteperioden for flere viktige fiskeressurser, men av disse har kun makrell et gyteområde som sammenfaller med aktivitetens influensområde (se tabellen under). Table 10.1 Fisk. Antall ruter i gyte-/yngleområdet som overlapper med modellruter der gjennomsnittlig THC-konsentrasjon overstiger 50 ppb og 100 ppb. Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon > 50 ppb overlapper med < 1 % av gyteområdet for makrell. Det er 3,4 promille overlapp mellom området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon > 100 ppb og makrellens gyteområde. Miljørisiko og oljevernberedskap 33

44 Miljørisikoen betegnes som svært lav for fisk. Fig Gyteområde. Kart over gyteområdet for makrell og oljekonsentrasjoner i vannsøylen etter et overflateutslipp fra Zeppelin med rate og varighet over vektet. Sjøfugl En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisikoanalysen. Resultatene viser at den mest utsatte VØK-gruppen i analyseperioden er sjøfugl kystnært (i hekkesesongen). Høyest miljørisiko er beregnet for sildemåke med i underkant av 10 % av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig og i underkant av 3 % i skadekategorien Betydelig. Deretter følger makrellterne, med i overkant av 5 % i skadekategorien Alvorlig og ~2 % i skadekategorien Betydelig. En rekke arter gir mindre utslag, også i de to alvorligste skadekategoriene. For sjøfugl i åpent hav er høyest miljørisiko beregnet for havhest i Nordsjøen, med noe under 3 % av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Moderat. Deretter følger fiskemåke, med rundt 2 % av akseptkriteriet i Miljørisiko og oljevernberedskap 34

45 skadekategorien Moderat, samt alkekonge, svartbak og gråmåke med rundt 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Det bør bemerkes at miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl er gjennomført med datasett med buffersoner i hekkesesongen, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien. For datasettene for hekkeperioden er det to forhold som påvirker resultatene: Det er etablert en artsavhengig geografisk buffersone som skal ta hensyn til næringssøk ut fra koloniene Bestandsandeler i buffersonen er tildelt på en slik måte at den samlede bestanden overstiger nasjonal bestand Disse forholdene har betydning for miljørisiko. I foreliggende analyse er miljørisiko beregnet kun med bruk av buffersoner basert på funksjonsområdene. Fig Sjøfugl - åpent hav. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter i åpent hav som gav størst utslag. Miljørisiko og oljevernberedskap 35

46 Fig Sjøfugl - kyst. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter kystnært som gav størst utslag. Marine pattedyr I de ytre kystområdene er det viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Det er likevel lav miljørisiko for marine pattedyr i denne analysen. Den høyeste miljørisikoen er beregnet for havert. Haverten kaster fra september, og bestanden sør for Stadt gir utslag med maksimalt 2,9 % av akseptkriteriet i skadekategorien Betydelig. Oslofjord-Skagerrakbestanden av steinkobbe slår ut med 0,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig. Det er mindre utslag på de andre bestandene av de samme artene. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oteren kan være tilstede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. Miljørisiko og oljevernberedskap 36

47 Fig Marine pattedyr. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for havert og steinkobbe. Strand Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs norskekysten. Det var meget små utslag i miljørisiko i hele analyseperioden Fig Strand. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier. Miljørisiko og oljevernberedskap 37

48 Prioritering for beskyttelse En analyse av treffsannsynlighet og ressurstetthet viser hvilke områder som peker seg ut for prioritering av konsekvensreduserende tiltak på bakgrunn av miljørisikoanalysen: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet, samt beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Beredskap mot akutt forurensning Anbefalt oljevernberedskap Beredskapsanalysen for Zeppelin viser et behov for 10 NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Fullt utbygd barriere 1 og 2 skal være etablert innen 26 timer. Kystnært etableres en beredskap med kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 3 fjordsystemer innen 95-prosentil av minste drivtid, dvs. 10,4 døgn. Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen, som er inntil omlag 10 km fra innretningen. Den samlede reduksjonen er beregnet til ca % i den aktuelle perioden. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndriften av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Oppsummering fra analysen Brønn 10/4-1 (Zeppelin) har posisjon 57 40' 30,078" N, 05 09' 18,786" Ø og ligger 94 km fra kysten. Det nærmeste feltet er Yme (40 km lenger nordvest). Beregnede utstrømningsrater varierer ved tap av brønnkontroll under boringen. Den vektede utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til m 3 /d. Referanseoljen har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten under forventede vindforhold, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er relativt høy. Miljørisikoen er vurdert som lav til moderat. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for sildemåke kystnært, med ca. 10 % av akseptkriteriet. Miljørisikoen, regnet som et gjennomsnitt for hele analyseperioden, er lavere for sjøfugl i åpent hav (~3 % av akseptkriteriet). Den beregnede miljørisikoen for marine pattedyr og strandressurser er lav. Basert på beredskapsanalysen anbefales at det i forbindelse med boringen av 10/4-1 etableres en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. En slik løsning vil møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten. Deteksjon og kartlegging Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f. eks. oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner. Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 13 timer (Sleipner/Volve eller Ula/Gyda/Tambar stående beredskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 10 systemer vil kunne etableres innen 26 timer. Det legges til grunn at slepere mobiliseres via NOFOs avtaler. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Miljørisiko og oljevernberedskap 38

49 Gitt effekten av en havgående beredskap som møter de ytelseskravene som operatøren har satt, så skal beredskapen i kyst- og strandsonen kunne bekjempe ca tonn emulsjon (tall for analyseperioden). Konservativt antatt tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 468 tonn pr. døgn. I analyseperioden vil en kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 3 fjordsystemer dekke det identifiserte behovet. Responstiden for systemene settes lik 95-persentilen for korteste drivtid til kysten (10,4 døgn). Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter bør utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse. Miljørisiko og oljevernberedskap 39

50 Table 10.2 Gangtider og responstider. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Alle tider er avrundet oppad til nærmeste hele time. Miljørisiko og oljevernberedskap 40

51 11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 11.1 Miljørisiko Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at for boreoperasjonen vil påvirkning på bunnfauna lokalt, og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal. Mest utsatte ressurser er kystnær sjøfugl, hvor sildemåke gav høyest utslag med om lag 10 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Miljørisikoen for sjøfugl åpent hav er nest øyest, hvor Fiskemåke gav høyest utslag med 3 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat". De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Borgland Dolphin har flere utslippsreduserende tiltak som skal gjennomføres og følges opp ved boringen av 10/4-1 Zeppelin Oljevernberedskap Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning for boring av brønn 10/4-1 basert på anbefalingene, samt innspill fra NOFO. Ved en eventuell hendelse vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er tilgjengelig innen området, basert på den aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon. Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode. Forventet oljetype (Yme) har begrenset potensiale for dispergering og bruk av kjemisk dispergering anses derfor ikke som et primært tiltaksalternativ. Beredskapsbehovet er basert på perioden Zeppelin skal bores (Juli 2015). I og med at det er usikkerhet knyttet til forventet oljetype vil man vurdere resultater fra feltanalyser før endelig konklusjon om egnethet for dispergering kan tas. Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Dette vil bli nærmere beskrevet i brønnspesifikk oljevernplan som vil bli utarbeidet i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 41

52 Table 8. Oljevernberedskapsressurser og planer for Zeppelin brønnen 10/4-1 i PL 734. Parameter Deteksjon og kartlegging Havgående beredskap(barriere 1 og 2) Beskrivelse Systemene for overvåking av boring og brønn testing vil være første ledd i deteksjon av en utblåsning eller oljelekkasje. Oljesøl vil også detekteres ved hjelp av oljedetekterende radar/ir-kamera og visuelle observasjoner fra riggen/beredskapsfartøy og helikopter i området, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Første system etter 13 timer (Sleipner/Volve eller Ula/Gyda/Tambar). Fullt utbygget barriere med totalt 10 systemer så raskt som mulig og senest innen 26 timer. Slepere mobiliseres via NOFOs avtaler. Kystnær beredskap(barriere 3) Akuttfase strand (Barriere 4) Strandrensing Dispergering Ressurser skal kunne mobiliseres innen 10,4 døgn, og skal ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe 4680 tonn emulsjon over utslippsperioden og etterfølgende oljedrift. Det vil si ca. 468 tonn olje per døgn. Dette krever ytelse tilsvarende 3 kystsystemer og 3 fjordsystemer. Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov og senest innen 11 døgn. Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Mekanisk oppsamling er primær bekjempelsesstrategi. NOFO vil teste den kjemisk dispergerbarheten av oljen in situ ved ankomst. Hvis oljen er funnet å være kjemisk dispergerbar, og mekanisk oppsamling er ineffektivt, kan kjemisk dispergering brukes for bekjempning. Wintershall har tilgang til Oil Spill Response sine dispergeringsressurser om nødvendig. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan Kompetanse Verifikasjon En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen. Med hensyn til omfanget av kystnær beredskap vil beredskapsplanen adressere eventuelle gap i forhold til etablert beredskap. Det vil bli gjennomført nødvendig opplæring av Wintershall sin beredskapsorganisasjon for at relevant personell skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at disse effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Det planlegges gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 42

53 12 Referanser Acona, Blowout and Dynamic Wellkill Simulations - Exploration Well 10/4-1 Zeppelin (PL734). Report no: AFT , rev 2. Akvaplan-niva, Miljørisiko- og beredskapsanlyse for brønn 4/10-1 (Zeppelin) i PL734. Akvaplan-niva AS Rapportnr: Fugro EMU Limited, Site survey at Zeppelin. NCS block 10/4, PL734 WIN Survey Dates: 12 June to 28 July FSAS Report No: Fugro EMU Report No: J/3/25/2687. Volume II of III: Habitat Assessment. Havforskningsinstituttet, Havforskningsrapporten Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet. Fisken og havet, særnummer Miljødirektoratet, Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Rapport nr: M Miljøverndepartementet, Meld. St. 37 ( ). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). NPD, APA Conditions relating to environmental concerns and fishery interests. Hentet fra: OLF, RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. Desember OLF, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. Wintershall Norge AS, Boreprogrammet, Zeppelin - Draft. Referanser 43

54 13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 13.1 Hovedbrønn væsker og sement Borevæskekjemkalier Vannbaserte borevæsker Table 13.1 Vannbasert borevæske; 9 7/8" Pilothull, 36", 17 1/2" seksjoner. Brakt Gjenbruk Miljø Forbruk Produkt Funksjon i land for Utslipp til sjø Bak casing Andel Forbruk Forbruk Gult Forbruk Rødt Utslipp Grønt Utslipp Gult Utslipp Rødt Andel Plonor Andel gult kategori (tonn) deponering (tonn) (tonn) (tonn) Rødt Grønt (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Drillwater Base Fluid % 0.0% 0.0% Seawater Base Fluid % 0.0% 0.0% SODA ASH WBM Alkalinity Control Agent % 0.0% 0.0% BENTONITE WBM Viscosifier % 0.0% 0.0% PAC LE WBM Filtration Control Agent % 0.0% 0.0% Barite Weighting agent % 0.0% 0.0% KCl WBM Brine % 0.0% 0.0% Barazan WBM Viscosifier % 0.0% 0.0% PAC-RE WBM Filtration Control Agent % 0.0% 0.0% DEXTRID E WBM Filtration Control Agent % 0.0% 0.0% Sum Oljebaserte borevæsker Table 13.2 Oljebasert borevæske; 12 1/2" og 8 1/2" seksjoner Brakt Gjenbruk Miljøkategori (tonn) deponering (tonn) (tonn) (tonn) Rødt Grønt (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Forbruk Produkt Funksjon i land for Utslipp til sjø Bak casing Andel Forbruk Forbruk Gult Forbruk Rødt Utslipp Grønt Utslipp Gult Utslipp Rødt Andel Plonor Andel gult (tonn) Barite Weighting agent % 0.0% 0.0% Calcium Chloride OBM Brine % 0.0% 0.0% BDF-513 OBM Viscosifyer % 0.0% 100.0% EZ MUL NS OBM Emulsifier Y % 100.0% 0.0% BDF-568 OBM Filtration control Agent Y % 100.0% 0.0% Lime Alkalinity Control Agent % 0.0% 0.0% XP-07 OBM Base Oil % 100.0% 0.0% Drill water Waterphase % 0.0% 0.0% Tau-Mod Water Wetting Agent % 97.5% 0.0% BARACARB 5 WBM / OBM Lost Circulation Material % 0.0% 0.0% BARACARB (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Material % 0.0% 0.0% STEELSEAL (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Material % 0.0% 0.0% Sum Sementkjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 44

55 Table 13.3 Sementkjemikalier 13.2 Kjemikalier for brønnopprensking og testing Table 13.4 Kjemikalier for brønnopprensking og testing Produkt Funksjon Fargekategori (tonn) (tonn) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) MEG Hydrate Inhibitor % 0.0 % XP-07 base oil Base olje % % barazan Viscosifier % 0.0 % Baraklean dual Surfactant based csg wash % 57.3 % KCOOH (potassium formate brine) KCOOH brine % % Cacl2 brine Completion fluid % 0.0 % EB-8785 emulsjonsbryter % % DF-519 de-skummer % 48.6 % PI-7258 wax dissolver % 81.8 % Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett % 97.6 % TOTAL Riggkjemikalier Table 13.5 Riggkjemikalier BOP, vaskemiddel og gjengefett Kjemikalier i lukkede systemer Table 13.6 Kjemikalier i lukkede systemer Handelsnavn Funksjon Miljø-klassifisering Forbruk/år (tonn) % av stoff Forbruk (tonn) Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart HOUGHTO-SAFE NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP v Rod % 7.4 % 18.5 % Hyspin AWH-M 32 Hydraulikolje Svart % 6.5 % Hyspin AWH-M 46 Hydraulikolje Svart % 8.2 % Totalt Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 45

56 Kjemikalier i renseenhet Table 13.7 Kjemikalier i renseenhet Produkt Funksjon Miljø kategori Forbruk (MT) Utslipp (MT) % av stoff Forbruk (MT) Utslipp (MT) Grønt Gult Grønt Gult Grønt Gult MO-67 PH-justering 0,78 0, ,624 0,156 0,0624 0,0156 PAX XL-60 Rengjøringsmiddel 1,2 0,12 99,59 0,41 1, , , , ,0 0,2 1,8 0,2 0,2 0, Beredskapkjemikalier Borevæsker beredskapkjemikalier Table 13.8 Borevæsker beredskapskjemikalier Sement beredskapkjemikalier Table 13.9 Sement beredskapskjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 46