Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Issued for Comments IDC DB TG LS

Transkript

1 Imsa Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Issued for Comments IDC DB TG LS 01M Accepted DB TG LS Document Title: Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL589. Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Responsible Party Wintershall Norge AS Security Classification Internal TAG No. CTR No. External Company Document Number Registration codes Document Number Contract No. Sub Disc Code Project Originator Discipline Document type Sequence IM00 WIN D GA 0001 System Area IM00-WIN-D-GA-0001

2 Title: Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL589. Doc No.: IM00-WIN-D-GA-0001 License/Project: Imsa Rev. & Date: 01M Document Approval Revision Updates Revision Changes from previous version Hold Record Hold No Section Description of Hold Security Classification Public Internal Security Confidential Strictly Confidential Description of Security Classification Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'. Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'. Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'. Information to which only employees identified by name in a distribution list may have access shall be classed 'Strictly confidential'. Page 2 of 5

3 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av brønn 6406/2-8 Imsa PL 589 Shaping the future.

4 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL Innledning og oppsummering 1 2 Lokasjonsbeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Naturressurser og sårbarhet Fisk Sjøfugl Pattedyr Koraller og annen sårbar bunnfauna 11 3 Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø Sammendrag av omsøkte utslipp Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Borevæskeprogram Håndtering av borekaks Alternative metoder for kakshåndtering Spredningsanalyse Kjemikalier i sement Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Kjemikalier i lukkede systemer Rensing av oljeholdig spillvann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 22 4 Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 24 5 Avfallshåndtering 25 6 Utslipps- og risikoreduserende tiltak 26 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing Planlagt miljøovervåkning 35 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 36 9 Miljørisiko og oljevernberedskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Forutsetninger Utslippspotensial Miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Referanser 56

5 Figuroversikt 2.1 Kart over Imsa prospektet Gytetider Alkekonge i Norskehavet Lunde i Norskehavet Steinkobbe i Norskehavet Havert i Norskehavet Lokalisierte potensielle korallforekomster (Lophelia) Oppsummering av kjemikalier for boring av Imsa Base case brønndesign for Imsa Tid-dypde kurve Kart over de to CTS lokasjonene Oversiktsbildene av foreslått spredning av ankerlinene fra Best fit analysen Resultater fra DREAM modellering av de fem scenariene for kaksutslipp Resultater fra korallriskoanalysen for de fem scenariene Vind Vanntemperaturer på Heidrun Lufttemperaturer Signifikante bølgehøyder ved stasjon Oljemengde (m3) på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Larvrans ko Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for Imsa Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for Kart over gyte-/yngleområder for snabeluer, NVG sild, nordsjøhyse Kart over gyteområder for NØA torsk, kysttorsk, sei og blåkveite Arter med utslag i en kategori i april Arter med utslag i en kategori i mai Arter med utslag i en kategori i juni Arter med utslag i en kategori i juli Arter med utslag i en kategori i august Arter med utslag i en kategori i september Arter med utslag i en kategori i oktober Arter med utslag i en kategori i november Miljørisiko for strandressurser, vist ved totalen fra alle scenarier som andel (%) av akse Miljørisiko for strandressurser, vist ved frekvensen i hver konsekvenskategori og bidra Kjemikalier i lukkede systemer Riggkjemikalier Borekjemikalier for 36" seksjonen Borekjemikalier for pilothull og 26" seksjonen Borekjemikalier for 17 1/2" seksjonen Borekjemikalier for 12 1/4" seksjonen Borekjemikalier for 8 1/2" seksjonen Borekjemikalier for 16" liner (beredskap) seksjonen Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Beredskapskjemikalier

6 Tabelloversikt 1.1 O v e r s i k t o v e r I m s a b r ø n n e n O v e r s i k t o v e r k a k s m e n g d e r g e n e r e r t p å I m s a U t s l i p p t i l l u f t - k r a f t g e n e r i n g U t s l i p p t i l l u f t f r a t o b r ø n n t e s t e r O v e r s i k t o v e r a l l u t s l i p p t i l l u f t f o r I m s a P l a n l a g t r o t a s j o n a v a n k e r l i n e n e f o r å u n n g å k o r a l l e r p å I m s a O v e r s i k t o v e r r e s u l t a t e n e f r a p a r t i k k e l s p r e d n i n g s m o d e l l e r i n g m e d D R E A M m o d e l l e n T o t a l m i l j ø r i s i k o s o m a n d e l a v a k s e p t k r i t e r i e n e f o r I m s a - s t r a n d h a b i t a t e r

7 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 6406/2-8 Imsa, PL 589. En oversikt over brønnen er vist i Table 1.1. Table 1.1 Oversikt over Imsa brønnen. Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic. Tidligste forventet oppstart for boringen er april Boretid er beregnet til 196 dager ved funn og brønntesting. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfallshåndtering. Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) i topphullseksjonene. For intermediærseksjonene og reservoarseksjonene vil det bli benyttet oljebasert borevæske (OBM). Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Utboret kaks Brønn 6406/2-8 er planlagt boret som en vertikal brønn med total dybde av ca mmd. Det vil bli boret et 12-1/4" pilothull for å sjekke at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen. Utboret kaks fra 36" hullseksjonen vil gå til utslipp på havbunnen mens kaks fra 26'' seksjonen vil gå til utslipp fra rig. Utboret kaks fra 17-1/2" seksjonen og reservoarseksjonene (12-1/4" og 8-1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske og ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1244 tonn. Kjemikalier Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i Grønn, Gul, Rød og Svart kategori, med det planlegges bare utslipp av kjemikalier i Grønn og Gul kjemikalier samt en mindre mengde Røde kjemikalier. Det søkes totalt sett om utslipp av 1257 tonn kjemikalier. Andel gule komponenter i kjemikaliene som planlegges sluppet ut utgjør 47 tonn hvilket tilsvarer 3,7 % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Utslipp av rød andel i produktene utgjør 0,004 tonn. Koraller og annen sårbar bunnfauna Det er registrert spredte forekomster av koraller og svamp i området rundt brønnen. Nærmeste korallstruktur er lokalisert 322 m fra brønnen (ref./1/). En spredningsanalyse, en korall- og svamprisikovurdering og en miljøpåvirkningsstudie (EIS) er blitt utført av tredjeparter. Finpartikulært borekaks/-slam vil spres over et stort område og det forventes derfor lave sedimentasjonsrater. Ankringsanalyser er også gjennomført som har valgt ut det Innledning og oppsummering 1

8 ankerspredningsmønsteret med minst påvirkning på sårbar bunnfauna. Etter Wintershalls vurdering er det ikke forventet at den planlagte boreoperasjonen vil ha negativ påvirkning på korallstrukturene i området. Det planlegges uansett for et overvåkingsprogram for å monitorere potensiell påvirkning på koraller. Miljørettet risiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen /2/, i henhold til Norsk Olje og Gass og NOFOs veiledninger. Oljedriftsberegninger er gjennomført med siste versjon av OSCAR/OS3D, og med oppdaterte vinddata. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for periodene mars-desember. Utslippsratene er moderate og utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn, med en 20/80 fordeling mellom overflate- og sjøbunnsutslipp. Største stranded mengde emulsjon i 95-prosentil er <2 tonn med korteste drivtid 62 døgn. Totalt strander olje i 21 % av simuleringene som er gjennomført. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 7%. Den maksimale strandingsmengden i 100-prosentil er 6361 tonn emulsjon. Resultatene viser at miljørisikoen for 6406/2-8 er moderat. Perioden april-juli og delvis august er hekkeperioder for sjøfugl. Disse månedene har derfor høyeste miljørisiko i analyseperioden. Resultatene diskuteres derfor ut fra resultatene for månedlig miljørisiko (se miljørisikoanalysen /2/). Det er sjøfugl på åpent hav som er mest utsatt, også i hekkeperioden, da spesielt alkefugl har næringssøk opp til 100 km fra kysten. I åpent hav er miljørisiko høyest i hekkeperioden april-juli og delvis i høstperioden august-oktober. Høyeste utslaget er for alke i Norskehavet med 19% av akseptkriteriet i skadekategori Moderat i august, og med utslag i kategori Betydelig på 1,5%. Andre arter som slår ut i april-juni, samt juli er: alkekonge i Norskehavet med 14 % i kategori Moderat, dessuten lomvi og lunde i Norskehavet, svartbak, samt gråmåke, havhest og krykkje, alle med utslag < 2 % av akseptkriteriet i Moderat. Det er moderat til lav miljørisiko for alkefugl i Norskehavet i høstperioden september -oktober. I april-juni sees også utslag i de to alvorligste skadekategoriene for kystnære ressurser. Kystnært hekker mange arter i området, men miljørisiko er lavere fordi oljen har relativt kort levetid på sjøen og mindre olje når kysten. Fra og med mai og ut juli ses sterkere utslag i miljørisiko for lunde, alke, havsule og lomvi kystnært. Av disse er det høyest miljørisiko for lunde med i underkant av 15 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori Alvorlig i mai. Lunde blir lenger i hekkekolonien med utslag i miljørisiko kystnært også i august, i underkant av 4 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Beredskapsanalysen viser behov for 2 NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Rask oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet for oppsamling nær kilden er viktig. Fullt utbygd barriere skal være etablert innen 19 timer. For kystnær beredskap anses den beredskap som er etablert for felt i produksjon som dekkende med hensyn til responstid. Eventuelle gap med hensyn til kapasitet vil adresseres i den brønnspesifikke beredskapsplanen. Innledning og oppsummering 2

9 2 Lokasjonsbeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Imsa ligger i PL589 som omfatter blokkene 6406/2 og 6406/5, er lokalisert på Haltenbanken i den sørlige delen av Norskehavet og ligger 12 km sør for Kristinfeltet og 22 km vest for Tyrihansfeltet. Wintershall har tidligere boret flere letebrønner i samme område, de nærmeste er Rodriguez som ligger 36 km øst nordøst, og Maria Appraisal 35 km nordøst for Imsa. Nærmeste overflateinstallasjon er Kristinplattformen 27 km nord for Imsa. Plassering av brønnen er vist i Fig Hovedformålet med brønnen er å studere hydrokarbonpotensialet i Garn formasjonen i Jurassic reservoaret. Videre vil også formasjonene Ile, Tilje, Tofte og Åre undersøkes, siden det også finnes forventninger om hydrokarboner i disse formasjonene. Estimert total lengde for brønnen er 5219 mtvd MSL. Fig. 2.1 Kart over Imsa prospektet. Lokasjonsbeskrivelse 3

10 2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Det ble gjennomført borestedsundersøkelser i 2011 og 2013 (ref. /1 og 6/). Vanndypet er 262 m på borelokasjonen. Sjøbunnen er ujevn på grunn av aktiviteter etter siste istid med pløyespor etter isbreer, noen av disse er opptil 8-10 meter dype. Ellers består sjøbunnen av myk sandig leire med underliggende sedimenter av grus, småstein og blokker. I og rundt operasjonsstedet, har det også blitt identifisert korallstrukturer av kaldtvannskoraller og svamp (se kapittel 2.3.4). Det ble ikke påvist vrak/kulturminner ved borestedslokasjonen og heller ikke noen rørledninger. Det er derimot funnet spor etter menneskelig aktivitet gjennom flere funn av tauverk og vaier flere steder rundt borelokasjonen samt områder som viser skader etter trålfiske Fysiske forhold PL589 (Imsa) ligger i den sørlige delen av Norskehavet. Både det varme og salte atlantiske vannet og det relativt kaldere vannet i den norske kyststrømmen flyter begge i en generell nordlig retning i Norskehavet. Området er også sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Strømforholdene og frontene der kaldt og ferskere vann møter varmere og saltere vann er preget av bunntopografien. Strømforholdene i området viser at ved en utblåsning vil strømmen kunne påvirke oljens drift i hovedsakelig nordøstlig retning. Norskehavet er dominert av to store bassenger på om lag m dyp. Sammenlignet med Nordsjøen er Norskehavet kun moderat menneskepåvirket, selv om det pågår fiskeri og en økende petroleumsaktivitet. Hvert sekund strømmer 8 millioner tonn varmt atlantisk vann inn i Norskehavet. Dette tilsvarer 8 ganger summen av global elvetilførsel, og er årsak til det milde klimaet i Nord-Europa. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter forekommer i svært høye antall. Fytoplankton (planteplankton) finnes i enorme antall under våroppblomstringen, noe som gir livsgrunnlag for oppvekst av fiskeressurser og andre arter. 2.3 Naturressurser og sårbarhet En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./2/) Fisk Norskehavet kjennetegnes av relativt lav biodiversitet med korte næringskjeder, men med stor biologisk produksjon. Frontsystemene danner grunnlag for store mengder dyreplankton som gir grunnlag for oppvekst av fiskeressurser. Boringen planlegges startet i april, som er siste måned med høy gyteaktivitet. Fra og med mai er det færre arter som gyter. Om høsten er produksjonen på sitt laveste, men økende utover våren. I november foregår meget liten gyteaktivitet. Gyteaktiviteten øker generelt utover senvinteren med gytetopper fra februar. Av artene som er viktige for fiskeriene er det spesielt norsk øst-atlantisk torsk (Gadus morhua), nordøst-arktisk sei (Pollachius virens), nordøst- Lokasjonsbeskrivelse 4

11 arktisk hyse (Melanogrammus aeglefinus) og norsk vårgytende sild (Clupea harengus) som har avgrensede gyteområder i analyseområdet. Datasett i MRDB over gyteområdene til disse artene er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra brønnen. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Gyteperiodene for disse artene forventes kun i liten grad å overlappe med boringen, da man ved borestart i april vil være i oljeførende lag først fra mai. Sild gyter i februar t.o.m. april, og gyteprodukter vil hurtig spres i vannmassene nordover. Torsk gyter i januar t.o.m. april, med gytetopp i februar og mars. Sei gyter i desember t.o.m. april, med gytetopp i februar. Hyse gyter i februar t.o.m. mai, med gytetopp i mars og april. Det er derfor i starten av analyseperioden at det kan forventes noe konfliktpotensial for fiskeressurser. Dette danner grunnlag for Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk. Gytetider for forskjellige fiskearter med mørkere felter som markerer gytetoppen, er vist i figur 2-2. Fig. 2.2 Gytetider. Gytetider for ulike arter. Lokasjonsbeskrivelse 5

12 2.3.2 Sjøfugl Analyseperioden er mars-desember. Sjøfugl som er tilknyttet Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkesesong og høsttrekk. De pelagiske dykkerne alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica), alkekonge (Alle alle), og lomvi (Uria aalge) hekker langs kysten av Norskehavet og kan ha næringssøk opp til 100 kilometer fra hekkekolonien. Alke, lunde og lomvi kan ha tildels høy tilstedeværelse hele året. Alkekonge (Alle alle) og polarlomvi (Uria lomvia) hekker ikke i langs Norskehavskysten, men av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi, spesielt i nordre del av analyseområdet. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) og ærfugl (Somateria mollissima), er tilstede i kystområdene hele året, og hekker også ved kysten. Etter hekkingen fra august trekker også lommer, dykkere og ender som har hekket i ferskvann i innlandet ut mot kysten for å overvintre i isfrie områder. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. I hekkesesongen finner vi også makrellterne (Sterna hirundo) og rødnebbterne (Sterna paradisaea) samt joene storjo (Stercorarius skua) og tyvjo (Stercorarius parasiticus) langs kysten. Også for vadefugl er området meget viktig. Viktige hekkeområder for sjøfugl finner vi på Runde, langs kysten av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, Røst og i Lofoten/Vesterålen og Andøya. Mange er også viktige trekk- og overvintringsområder. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i i miljørisikoanalysen. Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt enten i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller tilhørende nettsted (samtlige arter) (ref./2/). Figur 2.3 og 2.4 viser fordelingen av henholdsvis alkekonge og lunde i Norskehavet i sommersesongen (representert ved mai). Lokasjonsbeskrivelse 6

13 Fig. 2.3 Alkekonge i Norskehavet. Fordelingen av alkekonge på åpent hav i Norskehavet i sommersesongen. Lokasjonsbeskrivelse 7

14 Fig. 2.4 Lunde i Norskehavet. Fordelingen av lunde på åpent hav i Norskehavet og langs kysten i sommersesongen. Lokasjonsbeskrivelse 8

15 2.3.3 Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Slutten av boreperioden sammenfaller med kasting som foregår i perioden september-desember. Arten er også sårbar når den feller hår i februar-mars, men dette er utenfor den planlagte boreperioden for Imsa. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne delen av analyseperioden. Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter. Nise (Phocoena phocoena) er til stede hele året og er relativt vanlig. Arten har sårbarhet 1 i hele året. Nord i analyseområdet er det registrert viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus) i sommerhalvåret (april-oktober) (Bleiksdjupet). Spekkhogger (Orcinus orca) er en vinterart i våre farvann, og er til stede i små flokker spesielt fra oktober t.o.m. januar i Norge. Den følger særlig sildestimer, selv om den kan ta mange byttedyr. Andre arter migrerer gjennom området i hele sommerhalvåret. I sammenheng med akutt oljeforurensning har hvaler vært vurdert som relativt lite sårbare. Det har vært nevnt at bardehvaler kan være mer utsatt for oljetilsøling ved næringssøk enn tannhvaler. Det er imidlertid ikke kjent om hvaler kan få olje ned i pustehullet eller om de aktivt unngår oljeforurensning. Andre aktiviteter kan derimot forstyrre hvaler, eller tiltrekke dem til området. Det forventes ikke at hvaler vil påvirkes ved et utslipp fra brønnen. Utbredelse av steinkobbe er vist i figur 2.5 Utbredelse av havert er vist i figur 2.6. Lokasjonsbeskrivelse 9

16 Fig. 2.5 Steinkobbe i Norskehavet. Utbredelse av Steinkobbe (Rogaland-Lopphavet-bestanden) Lokasjonsbeskrivelse 10

17 Fig. 2.6 Havert i Norskehavet. Utbredelse av havert fra Stadt til Lofoten Koraller og annen sårbar bunnfauna De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia pertusa forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i dybdeområdet m. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den største tettheten av slike korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350m. Den første undersøkelsen av borelokasjonen på Imsa ble utført av Gardline i 2011 som en del av den geofysiske kartleggingen før leteboring. Denne undersøkelse omfattet undersøkelser med side scan sonar og multi-beam echo sounder samt visuelle undersøkelser av den opprinnelige brønnlokasjonen. Brønnlokasjonen ble flyttet ca. 1000m i 2012 grunnet nye vurderinger av reservoarforholdene i området. Gardline sin side scan sonar og multi-beam undersøkelse dekket også denne lokasjonen slik at det allerede fantes detaljerte topografiske havbunnskart som dekket dette område og som gjorde det mulig å lokalisere potensielle korallforekomster. En visuell korallundersøkelse rundt den nye Imsa lokasjonen ble utført sommeren 2013 av Calesurvey der potensielle korallstrukturer ble kartlagt gjennom visuelle undersøkelser med ROV med kamera basert på kartene generert av Gardline. Denne omfattet området rundt brønnlokasjonen, de 8 ankertraseene samt en alternativ utslippslokasjon der man potensielt kunne slippe ut kaks og borevæske ved hjelp av en Cuttings Transport System (CTS). Fig. 2.7 viser en oversikt over borelokasjon og inspiserte korallforekomster i området rundt den endelige lokasjonen for brønn 6406/2-8. I etterkant ble det observert tre strukturer som sonarundersøkelsen hadde klassifiser som "potensiell korall" men som Lokasjonsbeskrivelse 11

18 ikke hadde blitt undersøkt visuellt med ROV. Disse strukturene (C12, C14 og C20 i Fig. 7.2) betraktes derfor konservativt som Lophelia i "excellent condition". Fig. 2.7 Lokalisierte potensielle korallforekomster (Lophelia) Det ble funnet L. pertusa i forskjellige stadier, Paragorgia arborea og diverse svamp i området. Det ble funnet 6 korallstrukturer innenfor 500 m sonen i klassene "Excellent" og "Good" som definert i DNV sin veileder "Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals" (ref). I tillegg finnes 4 strukturer i kategoriene "Fair" og "Poor". Den nærmeste Lophelia strukturen befinner seg 322m fra brønnlokasjonen. Bløtkorallen Paragorgia arborea ble funnet på flere av de undersøkte stasjonene. Dette var i hovedsak enkelindivider, men det ble funnet en korallskog i kategori "Excellent" 322m fra brønnlokasjonen i tillegg til tre korallskoger i kategori "Good" på en avstand av m. Potensiell påvirkning på både korallstrukturene og bløtkorallene blir videre diskutert i kapittel 7.2. Det ble også observert svamp i forbindelse med undersøkelsen av de potensielle korallstrukturene, men dette var stort sett bare hardbunnssvamper som anses som svært vanlig på Haltenbanken. Disse artene er ikke truet eller Rødlistet. Kaldtvannskoraller er sårbare overfor løse oljekomponenter og dispergert olje i vannmassene, samt overfor nedslamming av borekaks og ankerhåndtering. Alle identifiserte og potensielle korallforekomster vil bli ivaretatt under planlegging av ankring (se kapittel 7.1) og gjennomføring av boreoperasjonen (se kapitel og 7.2). Wintershall vil også gjennomføre et overvåkningsprogram for å verifisere at utslipp av borekaks og slam ikke gir negative effekter på koraller ved boreoperasjon på Imsa. Lokasjonsbeskrivelse 12

19 3 Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Wintershall søker om følgende for boringen av 6406/2-8 Imsa: Utslipp i forbindelse med boringen: Borevæske Sementkjemikalier BOP-hydraulikkvæske og gjengefett Utboret kaks I omsøkte mengder er det inkludert ca 50% overskudd da det er vanskelig å anslå eksakt hvor mye som vil bli brukt. Dette grunnet høy usikkerhet rundt tap av borevæske til formasjonen. Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renhold og vaskekjemikalier Dreneringsvann Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli tatt til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Fig. 3.1 Oppsummering av kjemikalier for boring av Imsa Under boring av Imsa planlegges det å brukes kjemikalier i Grønn, Gul, Rød og Svart kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i de forskjellige fargeklassene fremgår av Tabell 3.1. Mengdene er beregnet ut ifra informasjon på HOCNF som er tilgjengelig i databasen Nems Chemicals. Kjemikalier i Svart, Rød og Gul kategori er valgt ettersom det ikke er tilgjengelig produkter i Grønn kategori som er teknisk akseptable. Følgende kjemikalier i Gul kategori er planlagt benyttet: I den vannbaserte borevæsken KCl er det planlagt å tilsette 1 kjemikalie i Gul kategori (GEM GP) I den oljebaserte borevæsken XP-07 er det planlagt å tilsette 4 kjemikalier i Gul kategori. Der er planlagt å benytte 13 sementkjemikalier i Gul kategori, en av disse har Y2-evaluering og 3 stykker har Y1-evaluering. Der er planlagt å benytte 4 kjemikalier for riggvaskemiddel, gjengefett og BOP-kontrollvæske i Gul kategori, en av disse har Y2-evaluering og 2 har Y1-evaluering Der er planlagt å benytte 7 kjemikalier for brønntesting i Gul kategori, en av disse har Y1-evaluering. Følgende kjemikalier i Rød kategori er planlagt benyttet: Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 13

20 Der er planlagt å benytte 1 BOP-dope i Rød kategori. Der er planlagt å benytte 3 kjemikalier i Rød kategori i den oljebaserte borevæsken XP-07. Der er planlagt å benytte 1 gjengefett i Rød kategori. Følgende kjemikalier i Svart kategori er planlagt benyttet: Der er planlagt å benytte 1 kjemikalie i lukket system i Svart kategori Det er identifisert 4 kjemikalier i lukket system som har et forbruk på over 3000 kg/år. 3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Brønn 6406/2-8 er planlagt boret som en vertikal brønn med total dybde cirka 5243 m TVD. Da grunn gass ikke kan utelukkes, bores det et 12 1/4" pilothull for på en sikker måte sjekke for evt grunn gass. Hovedmålsetning med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i Jurassic reservoaret i formasjonene Ile, Tilje, Tofte og Åre. Primært er Ile og Tofte formasjonene de viktigste undersøkelsesobjektene. Det er tidligere boret 9 brønner innenfor en radius av 16 km i området rundt Imsa. Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 12-1/4" (pilothull), 26", 17-1/2", 12-1/4" og 8-1/2" seksjon. Ved funn av hydrokarboner vil det bli utført opp til to brønntester. Endelig avgjørelse for gjennomføring av test baseres på kjerneprøver, wireline-logger ved totalt dyp og prøver fra trykkpunktstester (RCI). Planlagt tid for operasjonen inkludert en eventuell brønntest er 196 døgn. Dette vil også inkludere en 7" liner gjennom reservoaret. Fig. 3.2 Base case brønndesign for Imsa Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 14

21 En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet (ref./4/). Tidsplan for boreoperasjon er vist i Fig Fig. 3.3 Tid-dypde kurve Borevæskeprogram Brønn 6406/2-8 Imsa er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene, og oljebasert borevæske i intermediær og reservoarseksjonene. Imsa er en krevende HTHP brønn der borestedsundersøkelse har vist at risikoen for grunn gass er tilstede, spesielt rundt m dybde. I pilothull/26" seksjonen vil det derfor bli benyttet vektet borevæske som vil gi større brønnkontroll om en skulle treffe på grunn gass. I tillegg er det høy risiko for stabilitetsproblemer i Kai formasjonen som kan føre til at borestrengen går fast og at brønnen tettes. Under slike forhold er bruk av vannbasert borevæske det beste alternativet. Boring med både sjøvann og brine er vurdert men er forkastet for Imsa grunnet de tekniske utfordringene i denne seksjonen. Det ble samtidig vist at det ikke var noen signifikant miljøgevinst ved bruk av disse. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 7.2. Topphullseksjoner 36" seksjon og 30" conductor 36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller etter behov. Ved total dybde av seksjonen på +/-133m er det planlagt å pumpe viskøse bentonittpiller før en fortrenger til 1.30sg vektet polymer-borevæske før kjøring av foringsrør. Alle kjemikaliene er i Grønn og Gul kategori. 12-1/4" seksjon (Pilothull) 12 1/4" pilothull vil bli boret med vannbasert borevæske (KCl GEM Polymer) med hjelp av RMR (Riserless Mud Recovery) system. Pilothullet blir boret for å verifisere at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen. Dersom grunn gass forekommer, vil en sette 20" casing over grunn gass-sonen. 12 1/4 hullet vil bli åpnet til 26" senere. Seksjonslengden er planlagt å være 1238m. Alle kjemikaliene er i Grønn og Gul kategori. 26" seksjon og 20" casing 26" seksjonen er planlagt boret med vannbasert borevæske (KCl GEM Polymer) med hjelp av RMR systemet. Seksjonslengden er planlagt å være like lang som pilothullet, 1238m. Totalt dybde av seksjonen er 1500 m. Før kjøring av foringsrør (20") vil brønnen fylles med en borevæske (KCL/Bentonite) med en vekt på 1.3sg, dette for å stabilisere den nedre delen av denne seksjonen. Deretter vil 20" casing kjøres og sementeres, og brønnhodet og Blow- Out Preventer (BOP) bli installert. Alle kjemikaliene er i Gønn og Gul kategori. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 15

22 Intermediær seksjonen 16" contingency liner Dersom grunn gass forekommer, eller at en ikke oppnår tilstrekkelig styrke på 20" sko, vil en sette 20" casing over grunn gass-sonen. Deretter vil 20" hull bli boret og 16" liner kjørt og sementert. Seksjonen vil bli boret med den oljebaserte borevæsken XP /2" seksjon og 13-3/8" casing 17-1/2" seksjonen vil bli boret ned til ca. 2660m TVD med den oljebaserte borevæsken XP-07 gjennom formasjonene Brygge og Tare. Det er planlagt å installere 13-3/8" foringsrør i Springar formasjonen. Seksjonen vil bli boret gjennom tertiære formasjoner som er høyt reaktive. Potensielle problemer inkluderer; rensing av hull, ustabilitet og fast borerør. Oljebasert borevæske vil gi bedre stabilitet og mindre mulighet for at problemer kan oppstå. Reservoarseksjonene 12-1/4" seksjon og 9-7/8" casing Denne seksjonen har høy temperatur og vil bli boret ned til ca. 4400m TVD (i Melke formasjonen) med den oljebaserte borevæsken XP-07 HT. Her vil 9-7/8" foringsrør blir installert så nær reservoaret som mulig for å kunne ha kontroll på endringene i poretrykk som skjer i neste seksjon. 8-1/2" seksjon og 7" liner Dette er en HPHT seksjon og vil bli boret ned til ca. 5243mTVD, ca. 50m inn i Åre formasjonen. Også denne seksjonen vil bli boret med den oljebaserte borevæsken XP-07 HT. Kjernetagning er planlagt hvis hydrokarboner blir påtruffet i reservoaret Håndtering av borekaks Imsa ligger i et område med spredte korallforekomster som er beskrevet i mer detalj i kapittel Wintershall har vurdert fire løsninger for håndtering av kaks. Disse er utslipp fra rigg (RMR), transport av kaks med CTS (to alternative lokasjoner), utslipp ved brønnlokasjonen (enten ved bruk av sjøvann og høyviskøse piller eller ved bruk av brine) samt "skip and ship". Disse er beskrevet i mer detalj nedenfor i kapittel Utboret kaks fra seksjonene 20", 17-1/2", 12-1/4" og 8-1/2" med vedheng av borevæske vil bli fraktet til godkjent mottaksanlegg for behandling på land. Overflødig borevæske skal gå til gjenbruk i andre prosjekter. Det er gjennomført spredningsberegninger av DNV for de fem løsningene for utslipp av kaks fra topphull. Etter å ha vurdert resultatene fra spredningsanalyser, korallers tålegrenser for eksponering av kaks, tekniske begrensinger, kostnadsvurderinger og sikkerhet for personell, ønsker Wintershall å gjennomføre boring med utslipp av borekakset fra 36'' seksjonen fra borestedet, og pilothulles samt 26'' seksjonen fra riggen ved bruk av RMR. Alle andre seksjoner vil bli boret med oljebasert borevæske og bli tatt til land. Wintershall har endt opp med denne løsningen fordi den har lik påvirkning på korallene som de andre alternativene, men det er den eneste løsningen som tillater bruk av vannbasert borevæske (WBM). Imsa er en krevende HPHT brønn som krever bruk av WBM som beskrevet i kapittel Bruk av WBM vil også gi minst kaksutslipp siden borevæskens komposisjon sikrer at brønnbanen holdes stabil og hindrer kollaps samt minimerer utvask. Det antas konservativt en utvaskingsfaktor på 10% i forhold til teoretisk hullvolum. Ved boring med sjøvann og høyviskøse piller risikerer man å miste stabiliteten i brønnen samt at mye mer kaks vil bli løst opp og vasket ut av sjøvannet. Man regner med en utvaskingsfaktor på 30% ved boring med sjøvann. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 16

23 Bruk av RMR løsningen vil heller ikke kreve bruk av ekstra båter hvilket CTS ville krevd. Dette reduserer også miljøpåvirkningen. Siden RMR har store tekniske fordeler samtidig som det ut fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning anser Wintershall dette å være den mest forsvarlige løsningen miljømessig, sikkerhetsmessig og økonomisk, noe som også er i tråd med Klifs rapport om håndtering av borekaks (ref./12/). Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 7.2. Table 3.1 Oversikt over kaksmengder generert på Imsa Alternative metoder for kakshåndtering Riserless Mud Recovery (RMR) Første alternativet som ble vurdert for håndtering av kaks er bruk av RMR (Riserless Mud Recovery) for transport av kaks og borevæske opp til rig. I dette alternativet vil borekaks fra 36'' seksjonen (227 tonn) slippes ut på havbunnen mens borekaks fra pilothull (185 tonn) og 26'' seksjonen (832 tonn) vil bli sluppet fra riggen. Pilothull og 26'' seksjonen vil for dette alternativet bores med vannbasert borevæske, mens 36'' seksjonen bores med sjøvann og høyviskøse bentonitt piller. Denne løsningen er den eneste som tillater bruk av vannbasert borevæske ved boring av pilothull og 26" seksjonen. CTS North og CTS South Disse alternativene innebærer bruk av CTS som gir mulighet til å deponere kaks der det gir minst effekt på sårbar bunnfauna. Plassering av utslippspunkt fra CTS-slangen vil ta hensyn til kartlagt sårbar bunnfauna og strømretning. På Imsa er det funnet to mulige CTS lokasjoner for plassering av utløpet på CTS slangen som er vist i Fig Det første alternativet er ca 900 m nord for brønnlokasjonen (CTS north), og den andre er ca 300m sør for lokasjonen (CTS south). På grunn av lengden på slangen ved bruk av den nordlige CTS lokasjonen vil et installasjonsfartøy med WROV være nødvendig. Anslagsvis 10 dager med fartøystid vil være nødvendig for å installere og gjenopprette subsea slangene og tilknyttende systemer (ref./3/). Det er ikke identifisert noen koraller innenfor 500m rundt "CTS north" unntatt 2-3 enkeltindivider av Paragorgia ca 130 m fra utslippspunkt. Ved "CTS south" er det funnet noen enkeltindivider av Paragorgia 411 m fra utslippspunkt, en korallstruktur i god forfatning med både Lophelia og Paragorgia 447 m fra utslippspunkt, samt en korallstruktur i "Excellent" kategori som også inneholder Lophelia koraller og en korallskog med >15 Paragorgia 492 m unna. Spredningsmodelleringer viser imidlertid at spredningen fra CTS løsningen er mye større en ved utslipp fra brønnlokasjonen grunnet en relativt liten diameter på utslippsrøret som leder til høy utgangshastighet på væsken som pumpes gjennom slangen. Dette leder til at flere av korallstrukturene utenfor 500m sonen rundt utslippspunktet risikerer å bli utsatt for sedimentering høyere enn 1 mm. Alternativet er i tillegg meget kostnadsdrivende ved at to CTS slanger må installeres og ekstra båt må engasjeres for drift av pumper og overvåkning av CTS slange. Ettersom risikoen for sårbar bunnfauna er funnet å være like liten som ved andre alternativ (se kapittel 7.2), er bruken av CTS vurdert som unødvendig og kostnadsdrivende. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 17

24 Utslipp på havbunn ved brønnlokasjon Alternativ 3 antar boring av 36'', pilothull og 26'' seksjonene ved bruk av sjøvann og høyviskøse bentonitt piller der all utslipp foregår ved brønnlokasjonen. Ingen RMR eller CTS vil brukes med denne løsningen. Det er også sett på et alternativ der brine brukes som borevæske for å redusere utslipp av partikler. I tillegg til disse ble det vurdert en metode for oppsamling av boreslam og kaks (skip & ship) fra topphullseksjonene for frakt til land. For skip & ship løsningen, må all kaks fra pilothull og 26" seksjonene sendes opp til riggen. Dette ville eventuelt blitt gjennomført ved bruk av RMR. Totalt 6-8 tanker ombord på riggen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig mellomlagringskapasitet, noe som fører til ytterligere plassbehov for tanker som må vurderes. Denne løsningen krever modifikasjon på rigg, et betydelig antall ekstra kranløft som er situasjoner som vil øke risiko for løfteulykker (ca. 180 flere heiser med 50% ansett som tunge løft). Dette fører til en økt sikkerhetsrisiko (ref./3/). Metoden vil gi ekstra kostnader i form av økt økonomiske kostnader, økt HMS-risiko for nedetid for boreoperasjonen, økt energibruk og utslipp til luft, samt miljøulemper ved behandling og sluttdeponering av borekaks på land. Det er kjent at kaks boret med vannbasert borevæske tidligere har forurenset grunnvann ved avrenning fra deponi, og de store saltmengdene som finnes i borekakset anses å være en miljøutfordring på land. Sett fra et sikkerhetsmessig og økonomisk aspekt, og basert på erfaringer fra boring på norsk sokkel og rapporten fra DNV, har Wintershall konkludert med at denne metoden ikke er et forsvarlig alternativ for deponering av borekaks. Fig. 3.4 Kart over de to CTS lokasjonene Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 18

25 3.2.4 Spredningsanalyse DNV har utført en spredningsanalyse for Imsa ved bruk av den videreutviklede versjonen av DREAM-modellen, som inkluderer beregning av spredning og miljørisiko i forbindelse med utslipp av kaks fra boreoperasjonene (ref./9/). Det ble utført en modellering av sedimenteringen for hvert scenario som har vært vurdert for Imsa. Fig. 7.2 viser resultatene fra disse modelleringene. Sedimenttransport fra utslippspunktet vil være korrelert med strømningsmønsteret i området, og influensområdet vil være størst i perioden med sterkest strøm. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med leteboring på norsk sokkel har vist at merkbar akkumulering av borekaks begrenser seg til en avstand innenfor m fra utslippspunktet på havbunnen. Modelleringsresultatene ble videre brukt for å vurdere risiko for korallene i området. Korallrisikoanalysen ble brukt som grunnlag for miljøpåvirkningstudiet (ref./3/) til DNV for boringen av Imsa Kjemikalier i sement Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" forankringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør og 100 % overskudd på 20" forankringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav for å gi brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene av sementeringskjemikalier. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. Sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sement spacer samles opp og sendes til land som avfall. 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering viser en oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i Gul og Grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sementering av 17 1/2" og 12 1/4" Foringsrørene for 17 1/2" og 12 1/4" vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene men forurenset vaskevann vil bli produsert og dette vil bli sent til land for behandling. 7" liner sementing I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, vil brønnen bli testet. Da kommer en 7" liner til å bli kjørt og sementert på plass. En sementering av en "liner" krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av "liner" vil bli sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og siden sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr, vil ikke 7" bli installert. Sementering av P&A plugs Det er planlagt at brønnen blir plugget og forlatt. Dette vil gjøres ved hjelp av ca. 6 sementplugger. Et detaljert program for sement pluggene vil bli levert i boreprogrammer (ref/4/). Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 19

26 Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement" tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 30 liter slurry i forbindelse med vasking av sement unit. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 6 Utslippsreduserende tiltak Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Det planlegges for to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn i Garn formasjonen. Brønnens test design og kjemiske forbruk vil være lik for hver test. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil en 7" liner kjøres og sementeres på plass. Brønnbanen vil bli rengjort og sirkulert til sjøvann. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av brønnbane er baseolje, Barazan (viscosifier), Baraklean Dual (rengjøringsmiddel), Sodium Bromide Brine, Baraklean Gold (rengjøringsmiddel), Sourscav og Starcide (biocid). Disse kjemikaliene sendes til land. Metanol vil bli injisert i brønnstrømmen i de tidlige og sene stadier av hver flyt periode for å fjerne eventuelle hydrater som kan dannes på grunn av kalde "statiske" temperaturer. Sjøvann/MEG blandingen brukes til trykktest av brønntestutstyr subsea og ved overflaten. Beredskapskjemikalier for brønntesting er: Emulsatron CC3295-G (emulsjonabryter), som vil bli injisert i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon/vann separasjon AF451 (Defoamer) vil bli injisert i brønnstrømmen for å hindre skumming og å stabilisere brønnen PI-7188 (Wax dissolver) vil bli injisert i brønnstrømmen for å fjerne voks innskudd, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntest systemet. Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten blusset i testen eller returnert til land. Totalt forbruk av kjemikalier under testing med miljøklassifisering er vist i vedlegg 12 - Kjemikalier Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken, sement eller ved brønntest dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier for bruk og dosering i borevæsken er vist i vedlegg 12. krav iht. Aktivitetsforskriften 67. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 20

27 3.3 Riggkjemikalier Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt Grønn, Gul, Rød og Svart andel av riggkjemikalier er vist i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering BOP - kontrollvæske BOP-væsken som er planlagt brukt er Pelagic Stack Magic ECO-F (Gul, Y2). Forbruk og utslipp er anslått til henholdsvis 6.7 tonn og 6.7 tonn. I tillegg kan det bli benyttet og sluppet ut opptil 2.3 tonn MEG (frostvæske) avhengig av temperatur under boreperioden. MEG er i Grønn kategori Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP (kategori gul) til rengjøring på Transocean Arctic. Det er estimert at 50 % av brukt Cleanrig HP går til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 2.7 tonn riggvaskemidler for boring av Imsa Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og foringsrør for å beskytte gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett er gjort på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Forbruk og utslipp er basert på 196 dagers boretid. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke Bestolife 3010 NM Special som er i gul (Y1) kategori ved boring av topphull og intermediærseksjonene. Det er estimert et forbruk på 0.6 tonn og utslipp på 0.09 tonn. For reservoarseksjonene vil det brukes Jet-Lube Kopr Kote i rød kategori grunnet høye temperaturer i reservoaret. Dette vil imidlertig ikke gå til utslipp. Foringsrør For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke Jet Lube Sealguard ECF som er i gul (Y1) kategori. Estimert forbruk er 0.4 tonn og utslipp på 0,04 tonn. For reservoarseksjonen vil Jet-Lube Kopr Kote også bli brukt for foringsrør uten noe utslipp til sjø. Marine stigerør Transocean Arctic benytter Jet Lube Alco EP 73 Plus som er et kjemikalie i rød kategori til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Dette gjøres hver gang BOP er på dekk. Estimert forbruk er tonn og vil ha et estimert utslipp på tonn. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 21

28 3.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer Per januar 2010 er det et krav å ha HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Med forbruk menes første fylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliene. Transocean Arctic har har HOCNF på alle kjemikalier i lukkede system med forbruk på over 3000 kg i året. Kjemikaliene er presentert under lukkede systemer i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseenheten som er installert på riggen er levert av Halliburton "BSS Offshore Slop Treatment Unit". Rensekapasiteten er bbl/time. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til et godkjent mottaksanlegg for behandling. 3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø. Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 22

29 4 Utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med kjele og dieselmotorer av type Wärtila VASA og Wärtila 8R32 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk er anslått til 25 tonn/døgn. For Imsa er forventet forbruk ca tonn i de 196 døgnene boring vil foregå. Utslippsfaktorer anbefalt av Norsk Olje og Gass er benyttet i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx som vist i tabellen under. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. Tetthet for diesel er 0.85 tonn/m 3. Table 4.1 Utslipp til luft - kraftgenering 4.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for to brønntester med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til omtrent 1429 Sm 3 /dag kondensat (GOR 1400 Sm 3 /Sm 3 ) og Sm 3 /dag assosiert gass for testene. Høyeste rate oppnås under opprenskning av brønnen. Brønnen vil bli perforert i gassonen og det forventes ingen vanninnhold i brønnstrømmen. Brønnstrømmen vil ledes til testanlegg på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes, og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprenskning og 94 timer hovedstrøm for hver test. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i Table 4.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk Olje og Gass er benyttet. Estimert produsert mengde er Sm 3 naturgass og 1750 Sm 3 kondensat for hver brønntest. Table 4.2 Utslipp til luft fra to brønntester *Beregnet for tetthet olje= 0.85 tonn/sm³ Utslipp til luft 23

30 For å forsikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet brenner av typen Sea Emerald Burner med høy effektivitet og god forbrenning. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning og har kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Brenneren er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønn strømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en foran og en bak på den aktuelle riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av kondensat ved brønntest vil det være noe uforbrent kondensat som faller ned på sjøen. Norsk Olje og Gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0.05 % av total mengde kondensate forbrent. For disse brønntestene vil det tilsvare et nedfall av på ca. 1,75 m Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i Table 4.3. Table 4.3 Oversikt over all utslipp til luft for Imsa *Utslippfaktor for SOx for brønntest er ikke tilgjengelig fra Norsk Olje og Gass. Utslipp til luft 24

31 5 Avfallshåndtering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje & Gass (tidligere OLF) og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i kontainere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. Avfallshåndtering 25

32 6 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal skje når mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis de oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Der mulig vil brukt borevæske bli sendt til land for gjenbruk. Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter med sement måtte sirkuleres ut sammen med noe borevæske samt sement spacer. Denne blandingen planlegges det å ta vare på i en sloptank eller en pit og tatt til land som avfall. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) blir sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/ testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler etc. Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er iht. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner. Boring av 17 1/2" seksjon med oljebasert borevæske. All kaks fra denne seksjonen tas til land for behandling. Boring av pilothull og 26" seksjonen med vannbasert borevæske som genererer ca 15% mindre kaks enn ved boring av sjøvann. Bruk av RMR for å gjenbruke den vannbaserte borevæsken hvilket minimerer utslipp av borevæske. Strukturer som ble kategorisert fra sonarundersøkelsen som potensielle koraller men som ikke ble undersøkt visuelt betraktes konservativt som Lophelia pertusa koraller i "Excellent condition". Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 96% er Grønne kjemikalier. Det vil jobbes kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. Det røde produktet (Jet Lube Alco EP 73 Plus) vil ha spesiell fokus. Det jobbes kontinuerlig med å få substituert dette produktet, og forhåpentligvis vil en erstatning være på plass innen operasjonen starter. Et gult alternativ er funnet (Jet-Lube Alco EP-ECF), men leverandør av BOP der dette røde kjemikalet brukes vil per dags dato ikke begynne å bruke dette kjemikalet fordi garantien på utstyret da ikke vil gjelde. Det gule alternativet er testet subsea på andre innretninger med gode resultater, men det er ikke testet på Transocean Arctic. Jet-Lube API Modified i svart kategori ble tidligere brukt som gjengefett for HTHP seksjoner. Jet-Lube API Modified inneholder stoffer på prioritetslisten, og det er også et helsefarlig kjemikalie. For Imsa vil Jet-Lube Kopr Kote bli benyttet på gjengene til borestrengen i 8 1/2". Under boringen av seksjonene vil borestreng og koblinger bli utsatt for de største langvarige temperaturer ( o C) og trykkpåkjenninger (opp mot 650 bar). Jet-Lube Kopr Kote vil ikke bli sluppet til sjø, dermed vil det ikke ha noen miljøeffekt. Ellers brukes det og slippes ut kjemikalier i gul kategori og PLONOR, av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2. Utslipps- og risikoreduserende tiltak 26

33 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 7.1 Ankerlegging Transocean Arctic bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen, som i dette tilfellet innbefatter 300 m kjetting, 400 m fiber og ca 1200 m rig kjetting. Det er gjennomført en ankringsanalyse (ref./5/) som er basert på DNV sin "Best fit analysis" der det gis en anbefaling om hvor man bør plassere ankerlinene for å unngå påvirkning på koraller (ref./17/). På Imsa ble det konkludert at det er mulig å gjennomføre ankerleggingen uten å komme i konflikt med korallstrukturer (se Fig. 7.1). Ankerliner legges ut med stor presisjon, og det er også definert et minimumsstrekk i ankerliner ved forhaling av riggen for å unngå konflikt med koraller dersom dette skulle bli nødvendig. ROV vil bli brukt under operasjonene for å sikre/dokumentere at koraller ikke kommer til skade. I tillegg har Wintershall tilegnet seg erfaring fra både planlegging og utføring av tilsvarende operasjoner i nærliggende korallområder som for eksempel på Mjøsa, Maria og Rodriguez. For å unngå skade på koraller vil ankerlinene roteres som vist i Table 7.1. Table 7.1 Planlagt rotasjon av ankerlinene for å unngå koraller på Imsa. Fig. 7.1 Oversiktsbildene av foreslått spredning av ankerlinene fra Best fit analysen. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 27

34 7.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Partikulært utslipp fra boreoperasjoner nær koraller er en potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspendert sedimenter i vannkolonnen rundt borestedet. Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, (CORAMM) tok sikte på å vurdere potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleums utvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra bl.a. CORAMM prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I laboratorieeksperimenter utført av CORAMM har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser [14] viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt. Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begravning. Larsson and Purser [14] påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begravning. Dødeligheten økte til 3,7% ved 19 mm begravning. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler. International Research Institute of Stavanger (IRIS) sammen med OLF hadde i 2010 en arbeidskonferanse med mål om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [15]. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resulatene fra Smit et al. [13] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi. Nyere forskning støtter konklusjonen at korallene har et evne å effektivt kvitte seg med partikler som den blir eksponert for. Allers et al. (2013) utførde eksperimenter der Lophelia pertusa ble eksponert for høye nivåer av borekaks som tilsvarer 6,3 mm, 19 mm, og 44 mm for å se hvordan koraller håndterer oksygenmangel som følge av nedslamming over lang tid. Det ble observert at nedslamming ikke ledet til en signifikant negativ påvirkning selv om man kunne måle reduserte oksygenkonsentrajoner ved korallens overflate under eksperimentene. Selv ved nedslamming av sedimentmengder som tilsvarer 44 mm sediment klarte korallene å stikke sine tentakler opp forbi sedimentlageret da virkelig sedimenttykkelse på korallens grener var 1,5-15 mm. Dette siden mye av sedimentet vil falle gjennom korallstrukturen til havbunn og ikke bli liggende på koralldyrene. Det ble ikke observert synlig skade på korallene i dette eksperimetet selv ved de høyeste nedslammingsratene [16]. Det ble utført en korallrisikoanalyse for Imsa der man identifiserte og analyserte i detalj fire mulige alternativer for deponering av kaks samt et alternativ der det brukes brine for boring. Uansett valg av utslippsalternativ vil kaks fra 36" seksjonen slippes til sjø ved brønnen siden modulen som skal fange kakset (SMO) og som brukes i både RMR og CTS systemet må kobles på 30" lederør (conductor). Lederøret er det første foringsrøret som installeres og blir installert etter att 36" seksjonen er ferdigboret. Siden utslippet fra 36'' seksjonen vil skje på havbunnen, vil dette bidra til at partiklene raskt vil sedimentere rundt utslippsstedet. For å velge best mulig utslippsaltenativ av utslippet fra pilothull og 26" seksjonene ved Imsa, er det utført beregninger med hjelp av datamodellen DREAM for sedimentasjon ved utslipp av borekaks og boreslam fra disse seksjonene (ref./9/). Denne viser forventet spredning av sediment ved de forskjellige alternativene. I tillegg er det gjennomfør en korallrisikoanalyse samt en miljøpåvirkningsanalyse som ser på den totale effekten av de 5 valgte scenariene. De identifiserte alternative scenariene er: 1. Bruk av RMR for å unngå utslipp av boreslam. Utslipp av borekaks foregår fra riggen. 2. Bruk av CTS. Brønnen bores da med sjøvann og høyviskøse piller som slippes ut sammen med kaks ved en lokasjon ca 900 m nord for brønnlokasjonen. 3. Uslipp av all kaks og borevæske ved brønnlokasjonen. Dette alternativet vil ikke ta i bruk RMR eller CTS. 4. Boring med brine. Valg av brine istedenfor høyviskøse piller eller boreslam for å redusere utslippet av partikler. All utslipp foregår ved brønnlokasjonen. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 28

35 5. Bruk av CTS men utslipp ved en alternativ lokasjone ca 300 m sør for brønnlokasjonen. Beregningene av alle fem scenariene er vist i Fig Resultatene viser at kakset vil danne ett tykt sedimentlag (opp til 10 cm) de første m. Etter ca 100m er tykkelsen maks 1 cm for alle modellerte scenarier. Sedimenteringen på mer enn 1 mm vil nå mellom 174 og 287 m avhengig av valgt utslippsløsning som vist i Table 7.2. Modelleringen viser at det er relativt liten forskjell mellom de fem alternativene når det gjelder sedimentering. Lavest spredning oppnår man med utslipp ved brønnlokasjonen. Dette siden væsken som slippes ut har lav hastighet når det kommer ut av brønnhodet og sedimenterer raskt rundt brønnlokasjonen. Utslipp fra rigg med RMR viser noe større spredning selv om både borevæske- og kaksmengdene er lavere. Siden utslippet foregår ved overflaten vil noe av sedimentet transporteres lengre av strømmer. CTS løsningen viste noe høyere spredning enn utslipp ved brønn siden væsken transporteres under trykk i CTS slangen, og vil derfor ha noe høyere utgangshastighet ved utslippspunktet. Table 7.2 Oversikt over resultatene fra partikkelspredningsmodellering med DREAM modellen Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 29

36 Fig. 7.2 Resultater fra DREAM modellering av de fem scenariene for kaksutslipp. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 30

37 Basert på disse spredningsmodeller har DNV utført en korallrisikovurdering som kategoriserer korallene i fem risikoklasser. Dette gjøres ved å se på korallenes tilstand og størrelse, sannsynlighet for påvirkning samt høyest sedimenteringsnivå som de vil bli utsatt for. Resultatene fra risikovurderingen for de fem alternativene er vist i Fig Det er ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på havbunnen som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. Fig. 7.3 Resultater fra korallriskoanalysen for de fem scenariene. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 31

38 Wintershalls vurdering er at risikoklasse 5 (grønn) anses som neglisjerbar risiko. Alle fem alternativene er derfor akseptable for Imsa. Alternativ 1 ble valgt for denne brønnen hovedsaklig på tekninsk bakgrunn siden det er behov for bruk av vektet boreslam for Imsa, men også fordi man ved bruk av RMR kan minimere utslippet av kjemikalier og partikler, samtidig som kaksspredningen holdes på et akseptabelt nivå. Wintershall anser valgt metode for utslipp av kaks å tilfredstille ALARP prinsippet og formålet i naturmangfoldloven. CTS ble forkastet som alternativ da dette er den dyreste løsningen samtidig som man innfører store operasjonelle risiki som f.eks. risiko for sprekk i slangen, i tillegg til at CTS løsningen krever at en båt ligger ved lokasjonen og overvåker operasjonen hvilket også medfører miljøpåvirkning. Det er heller ikke mulig å bruke vektet borevæske med CTS da dette hadde gitt meget stort utslipp av kjemikalier og partikler. CTS alternativene anses derfor ikke som fordelaktig. Vurdering av brinealternativet konkluderte med at spredningen ikke skiller seg vesentlig fra alternativ 3. Begge disse har utslipp ved brønnlokasjonen, men siden hoveddelen av partiklene som slippes ut er kaks, vil ikke fjerning av barytt og bentonitt ha stor påvirkning på sedimenteringsnivået. Både brine og sjøvannalternativene ble forkastet grunnet operasjonelle begrensninger ved boring av Imsa som beskrevet i For å verifisere at utslipp av borekaks og slam ikke gir negative effekter på koraller ved boreoperasjon på Imsa, vil det som nevnt bli gjennomført et omfattende overvåkningsprogram utført av en tredjepart. Utslipp og spredning av partikler vil bli kontinuerlig overvåket (ref./10/). 7.3 Utslipp av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i rød eller Y2/3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon av kjemikalier som går til utslipp. Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i Grønne og Gule. Det vil også bli benyttet kjemikalier i Rød kategori under boringen av Imsa men det vil kun forekomme et meget lite utslipp til sjø av røde kjemikalier (4 kg) under boringen. Økotoksikologiske analyser av Gule kjemikalier for boring av Imsa, viser at de fleste kjemikaliene har en kombinasjon av høy biodegradering/lav bioakkumulering og lav grad av giftighet, og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Den gule andelen av kjemikalier som er vil gå til utslipp utgjør ca. 4 % av det totale utslippet av kjemikalier ved boringen av Imsa. Økotoksikologiske evalueringer av Brønn og rig kjemikalier benyttet for Imsa brønnen Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og vedlegg til utfylling av HOCNF 2000 for Norsk sektor (ref : Supplementary guidance for the completion of HOCNF's 2000 for the Norwegian sector. Harmonised Offshore Chemical Notification Format OSPAR Recommendation 2000/5. Versjon: May 2007.) 1) Kriterier for Sort kategori - Prioritetslisten fra Stortingsmelding nr. 21 ( ). - OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf. OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances - Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. - Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) - Stoff som er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 32

39 2) Kriterier Rød kategori - Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) - Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 <20 % - Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: - Bionedbrytbarhet, BOD28 <60 % eller - Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller - Akutt giftighet, LC50 eller EC50 10 mg/l 3) Gul kategori Gul kategori omfatter stoffer som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på OSPARs PLONOR-liste. Kjemikalier som er klassifisert som gul, og som har moderat bioakkumulering (20% BOD28 < 60%) skal videre klassifiseres i følgende Y-kategorier, utfra farepotensialet til degraderingsproduktene. Y1: kjemikalien forventes å være fullstendig bionedbrytbar Y2: kjemikalien forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: kjemikalien er forventet å biodegradere til produkter som kan være miljøfarlige 4) Grønn kategori Grønn kategori omfatter stoffer på OSPARs PLONOR-liste og Vann, hvor det antas at disse kjemikalier ikke å ha miljøeffekt av betydning - Pose Little Or NO Risk I tillegg er REACH Annex IV og V lagt til Grønn kategori som er ekvivalent til PLONOR i at det er antatt at disse kjemikalier ikke har miljøeffekt av betydning, og dermed kreves ikke testing. Denne kategori er også benyttet for andre kjemikalier hvor PARCOM tester er uegnet, f.eks. syrer eller baser som må nøytraliseres før testing og dermed kan ikke oppfyller protokoll krav, men som er vurdert likevel å ikke ha store miljøbetydninger. Substitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi, foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og total miljøgevinst. I hovedsak skal ikke kjemikalier klassifisert i rød eller svart kategori brukes medmindre det kreves for brønnteknisk sikkerhet, for eksempel i forbindelse med HPHT brønner. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjons plan. I tillegg vurderes også de gule underklassene Y2 og Y3 og vil identifisert som potensielle kandidater for substitusjon. Selv om enkelte prosesser hos leverandør av kjemikalier vil gå over lengre tid enn enkelte brønner boret av Wintershall, vil Wintershall i samarbeid med kjemikalieleverandører og partnere følge opp substitusjons prosessene. Eventuelle endringer vil ettersendes så fort som disse foreligger. MUDKJEMIKALIER Det planlegges for utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med boring av de øverste seksjonene: 36", 12,25" pilothull og 26". Det er planlagt et utslipp av 34 tonn kjemikalier i gul kategori. For 17 1/2", 12 1/4", og 8 1/2" seksjonene skal det brukes to versjoner av den oljebaserte borevæske XP-07 (XP-07 Yellow og HT XP-07). Forskjellen mellom XP-07 Yellow og HT XP-07 er at den siste inneholder kjemikalier i rød kategori. Dette er nødvendig siden temperatur og trykk øker med økende dyp i brønnen. Det er et planert bruk av ca. 107 tonn kjemikalier i rød kategori. Den vannbaserte borevæsken (WBM) inneholder kjemikalier som er klassifisert som PLONOR, REACH ANNEX V og gule, disse ansees ikke å representere en miljørisiko. Den oljebasert borevæsken (OBM) inneholder flere kjemikalier i rød kategori. Bentone 38; Geltone II: Begge disse kjemikaliene har hovedbestanddel av naturlige leire som er reagert med et organisk kvartære Ammonium (QUATs) komponent for å lage et en-komponent system. Den organisk delen testet Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 33

40 for seg selv er som oftest giftige, men når den har reagert med leiren er toksisiteten minsket til >1000 mg/l. Disse er klassifiserte som røde pga. lave bionedbrytbarhet. Mye av den organisk delen er ikke direkte tilgjengelige for bakterier for nedbrytning noe som betyr at disse modifiserte leirene vil være persistente over lang tid. Disse er ikke giftige og har også for store molekylære enheter for bioakkumulering. I et naturlig scenario hvor de har sedimentert på havbunnen, vil de oppføre seg ganske likt den naturlige versjonen av leiren. Som en total vurdering representerer disse kjemikalier liten miljørisiko selv om de er klassifisert som røde. Invermul NT: Inneholder ca. 50% av et komponent - en modifisert olje som er klassifisert i rød kategori. Den er giftig for skaldyr (crustaceans) og er moderat giftig for fisk og alger. Den har potensial for bioakkumulering ( logpow >3 ) og lav bionedbrytbarhet. Dermed representere kjemikaliet både et akutt, og en langvarig miljørisiko. Den er identifisert for substitusjon. Duratone E: inneholder ca. 82% av et komponent som er klassifisert som gul i Y2 kategori - Organolignite. Den er moderat giftig for alger og viser lav nedbrytbarhet, rett over 20% og vil dermed være persistent. Det relativt høye forbruket av kjemikaliet, estimert til >100 tonn, gjør at det representerer en moderat miljørisiko og er identifisert for substitusjon. BDF-578: er klassifisert i gul Y2 kategori. Kjemikaliet er et organobentonitt, med hovedbestanddel av naturlige leire som er reagert med et organisk komponent. Som et en-komponents system er kjemikaliet ikke giftig. Molekylvekt vekt er for stor til å ha bioakkumuleringspotensial. Dermed, i likhet med Bentone 38 og Geltone II (se over), vil kjemikaliet være persistent over lang tid, men representerer liten miljørisiko. SEMENTERINGS KJEMIKALIER Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet da sementeringskjemikalier er for det meste PLONOR, gule og Y1 kjemikalier. Det er planlagt for ca. 2 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. SCR-100 L NS: inneholder ca. 20% av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial nedbrytning. Det er et veldig lavt estimert forbruk av kjemikaliet og utslipp. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon. BRØNNTEST KJEMIKALIER Brønntest kjemikalier som vil bli benyttet er klassifisert som PLONOR, gule og Y1 og representerer dermed liten miljørisiko. BEREDSKAP KJEMIKALIER Følgende kjemikalier representerer en miljørisiko: Defoamer AF451: Inneholder ca. 23% av et moderat giftig komponent for alger, skalldyr og fisk. Det har lite potensial for bioakkumulering, men viser moderat nedbrytbarhet <60%. Kjemikaliet representerer en moderat miljørisiko og førervarprinsippet tilsier at det identifiseres for substitusjon. Suspentone ; BDF-460: Kjemikaliet har en hovedbestanddel av naturlige leire som er reagert med et organisk komponent for å lage et enkomponent system. Generelt har disse kjemikaliene lav giftighet bortsett fra Suspentone som har en moderat giftighet for alger. De har moderat bionedbrytbarhet <60% og er klassifisert i Y2 kategori pga. av dette. Mye av den organisk delen er ikke direkte tilgjengelige for bakterier for nedbrytning noe som betyr at disse modifisert leirene vil være persistent over lang tid. Molekylvekten er godt over 700 som tilsier at det er lite potensial for bioakkumulering. I Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 34

41 et naturscenario hvor de har sedimentert ute på havbunn, vil disse oppføre seg ganske likt den naturlige versjonen av leiren. Som en total vurdering, representerer disse kjemikaliene liten miljørisiko. BDF-513 : er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20%. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og er derfor på substitusjonslisten. LUKKET SYSTEM KJEMIKALIER og RIGG KJEMIKALIER Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul og svart kategori. BOP gjengefett i rød kategori vil bli benyttet, en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp. Planlagt utslipp av stoff i rød kategori er ca tonn. Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er så lite vannløselig at det ikke vil oppstå giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. Kjemikalier i lukkede systemer er i utganspunkt enten "filled for life" eller i lukkede systemer som trenger etterfyll. Mange av disse kjemikaliene har vært tradisjonelt klassifisert i svart kategori grunnet mangel på HOCNF. Etter endring i regelverket første januar 2010 skal de systemene som har et årlig forbruk over 3000 liter ha HOCNF. Transocean Arctic nylig skiftet ut en hydraulikkolje i svart kategori med et produkt i rød kategori, fra Castrol Hyspin M32 (svart) med Castrol Biobar 32 (rød). Grunnet HTHP klassifisering av brønnen er det valgt å beholde JET- LUBE ALCO EP73 som BOP dope som er i rød kategori og Jet-Kube Kopr Kote som gjengefett for casing. Stack Magic ECO-F: er også benyttet som BOP væske og er klassifisert som i Y2 kategori. Produktet inneholder 2 komponenter som er klassifisert som Y2 pga. av moderat bionedbrytbarhet. Begge komponenter er moderat giftige, det er ingen bioakkumuleringspotensial. Stack Magic ECO-F presentere dermed en moderat miljørisiko. 7.4 Testing Ved en eventuell brønntest på Imsa vil brenner av type Sea Emerald Burner, med 12 brennerdyser bli benyttet. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy forbrenningseffektivitet. Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe uforbrent olje som vil falle ned på sjøen, og som under rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Testingen er planlagt til september/ oktober og det er mest sannsynlig at det er vind og bølger som vil bidra til rask forvitring av en slik oljefilm. Det er beregnet at nedfallet under en testperiodes varighet, på om lag ett døgn, kan være i underkant av 1.75m 3 olje/kondensat (for to tester). En liten andel av kjemikaliene i gul kategori er beregnet til utslipp (0,8 tonn). 7.5 Planlagt miljøovervåkning Det planlegges et omfattende overvåkningsprogram for å verifisere effekt av utslipp av borekaks på koraller samt effekter fra ankring. Noen korallstrukturer, som ligger innenfor influensområdet, er planlagt overvåket. Sedimentfeller skal plasseres i influensområdet og en rekke parametere skal måles kontinuerlig under hele operasjonen på Imsa. Overvåkningsprogram sammenligner også video/stillbilder fra steder dokumentert i forundersøkelsen med video/stillbilder fra etter fjerning av rigg og plugging av brønn. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 35

42 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 6406/2-8 Imsa er ivaretatt etter myndighetskrav (ref./7/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør. Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Kontroll, måling og rapportering av utslipp 36

43 9 Miljørisiko og oljevernberedskap 9.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Involvering Fagpersonell innen miljørisiko og beredskap har vært involvert i alle faser av brønnplanleggingen, inkludert vurderinger av referanseoljer, inngangsdata til og resultater fra analyser av utstrømningsrater, samt tid for boring av avlastningsbrønn. Analysen Det er gjennomført miljørisiko og beredskapsanalyse for boreoperasjonen av Akvaplan-niva AS (ref /2/). Borestart er planlagt til april og oljedriftsberegninger ble utført for mars-desember. Miljørisikoendringer gjennom året er foretatt med månedlig oppløsning for alle arter. Som viktige inngangsdata til denne analysen har Add WellFlow gjennomført analyser av utstrømningsrater ved eventuelt tap av brønnkontroll. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette kapittelet. 9.2 Forutsetninger Forutsetninger Analyse av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på valgt konsept og brønndesign. MIRA metoden er anvendt for miljørisiko og Statoil sin metode for beredskapsanalyse begge innenfor Norsk olje og gass sine retningslinjer. Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra NINA gjennom SEAPOP-programmet (oppdatert april/mai 2013). Det er også benyttet oppdaterte data fra met.no for målinger av vind og temperatur offshore. Det er videre benyttet 2013 utgaven av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning. Datasettene for kystnær tilstedeværelse av sjøfugl omfatter funksjonsområder, og tar også hensyn til at store deler av norsk populasjon overvintrer i andre land, for de artene der dette er relevant. Sesongdefinisjonene er også artsspesifikke. For marine pattedyr er det benyttet datasett fra MRDB, tilrettelagt av Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Disse dataene bygger på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. I tillegg er det foretatt en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for spekkhogger og spermhval og influensområde på overflaten. Datasettene over disse områdene er tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte datasettene over viktige områder til kvalitative overlappsvurderinger. For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra Norsk olje og gass over sensitivitetsindekser, som er tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN, ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I tillegg er det analysert lengde av ulike kysttyper innen analyseområdet, noe som er viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon. Miljørisiko for fiskeressurser er vurdert ved en trinn 1 overlappsanalyse mellom area (antall 10x10 km modellruter) med oljemengder som overstiger 50 ppb og gyteområder for fiskeressurser (data fra HI, 2013). Relevante miljøforhold Fysiske miljøforhold påvirker effektiviteten av oljevern. I den planlagte boreperioden er lystilgangen først stigende, fra i overkant av 14 timer operasjonslysi mars, til 24 timer i døgnet i juni og juli, og synker fra juli til under 7 timer i desember. Miljørisiko og oljevernberedskap 37

44 Den nærmeste vindmålestasjonen offshore er på Heidrunfeltet (Fig. 9.1). Vindstyrker varierer fra ca. 7 m/s i april til i underkant av 6 m/s i juli og til over 9 m/s i januar. I sommerperioden april-juni og juli-september er dominerende vindretning fralandsvind (fra nordøst) og noe pålandsvindfra sørvestog det er lavere andel sterkere vind enn i perioden oktober-mars. Vindens bidrag til oljens drift er at oljen sommerstid kan forventes å kunne føres både fra land og sørover, men også mot land nordøstover. I denne perioden er nedblandingen i vannmassene lavere, men samtidig er forholdene for beredskapen bedre enn i vinterhalvåret.vinterstid forventes oljen hovedsaklig å drive i nordlig retning men vindens styrke vil også føre til sterkerenedblanding av olje i vannmassene vinterstid. Sterkere vind gir lavere gjennomsnittlig effekt av beredskapen. Den norske kyststrømmener også en sterk bidragsyter til oljens drift i dette området (Fig. 9.1). Fig. 9.1 Vind. Gjennomsnittlig vindstyrke ved Draugenfeltet (oppe til venstre). Vindroser fra Halten fyr: april-juni (oppe til høyre), juni-september (nede til venstre), oktober-mars (ned til høyre). Området er relativt stabilt med hensyn til endringer i vanntemperatur over året, fra i underkant 8 ºC i mars/april måned, til opp mot 14 ºC i august måned (Met.no, 2010). I den planlagte boreperioden er gjennomsnittlige vanntemperaturer hver måned som vist for Heidrun-feltet(Fig. 9.2). Miljørisiko og oljevernberedskap 38

45 Fig. 9.2 Vanntemperaturer på Heidrun Området har noe variasjon i gjennomsnittlig lufttemperatur (pr. måned) over året, i analyseperioden varierer den fra gjennomsnittlig 5 ºC i april som til ca. 22 ºC i juni som høyeste til ca. 14 ºC i oktober (Fig Fig. 9.3 Lufttemperaturer Bølgeforholdene vises i Fig. 9.4 og viser at frekvensen av bølgehøyder over 4 meter signifikant bølgehøyde er 12 % i april til ca 2 % i juni/juli til om lag 22 % i oktober (se Fig. 9.4). Miljørisiko og oljevernberedskap 39

46 Fig. 9.4 Signifikante bølgehøyder ved stasjon Signifikante bølgehøyder ved stasjon 1269 (met.no) Naturressurser og datasett Analyseperioden er for mars-desember. Alle sjøfugl som det foreligger datasett for i SEAPOP er analysert. Det er flere viktige overvintrings- og hekkeområder langs kysten av Norskehavet og området er viktig for sjøfugl i åpent hav. Kystområdene er spesielt viktige for mange trekkfugler og overvintrende arter av vadefugl, dykkere og ender, og det er høy diversitet i langs kysten av Nordvestlandet, Trøndelag, Helgeland og Lofoten/Vesterålen. I åpent hav er alkefugl utsatt spesielt i vår og tidlig i sommermånedene. Områdene er også viktige for marine pattedyr, det er flere kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert. Haverten gir meget små utslag i hårfelling- og kasteperiode, mens steinkobben gir utslag i kasteperioden. Datasettene for kystselene er tilrettelagt fra datasett fra MRDB. I disse periodene er artene mer samlet, og er vurdert å ha høyere oljesårbarhet. En kvalitativ overlappsvurdering er gjennomført for spekkhogger og spermhval. I området ved Bleiksdjupet utenfor Andøya er det et viktig område der spermhval trekker i perioden april tom. oktober. Datasettene som er utarbeidet i samarbeid med HI er ikke egnet for kvantitativ analyse, men er benyttet til en enkel overlappsanalyse mellom olje og det viktige området. For analyse av miljørisiko overfor fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra MRDB (2009). Disse dataene er også uegnet for kvantitativ analyse, men det er foretatt en overlappsanalyse iht. trinn 1 (MIRA, OLF 2007) for artene som har gyteperiode som sammenfaller med deler av boreperioden. Gytefelt varierer fra år til år og det foreligger ikke datasett over gyteområder av en ny dato. NØA hyse gyter i starten av den planlagte boreperioden og har små deler av gytefeltene som overlapper med olje i vannsøylen. Metode for analyse av miljørisiko En skadebasert miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden er utført for sjøfugl, kystsel og strand. For fiskeressurser er en trinn-1 overlappsanalyse gjennomført som beskrevet over. Se miljørisikoanalysen for utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring. MIRA-metoden analyserer miljøskade som en sannsynlighetsfordeling av bestandstap i skadekategorier og beregner miljørisiko som frekvenser innen disse kategoriene og som andeler av akseptkriteriene for hver skadekategori. Effekt- og skadenøkler er angitt i miljørisikoanalyserapporten. Metode for analyse av beredskapsbehov Beredskapsanalysen er utført etter Norsk Olje og Gass/NOFOs metode, ved bruk av antagelser og forutsetninger som beskrevet i "Forutsetningsgruppens" rapport. Analysen er gjennomført for å beregne beredskapsbehov som møter de kravene som Wintershall har satt for aktiviteten. Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenarier Miljørisiko og oljevernberedskap 40

47 og miljørisiko er fremhevet, bl.a. ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kystområder også adressert. 9.3 Utslippspotensial Valg av referanseolje Informasjon fra nærliggende brønner og oljeproduserende felt er benyttet i brønnplanleggingen. Basert på fluidtyper i nærliggende felt og geologisk informasjon, ble det konkludert med at Lavrans kondensat var den mest representative for forventet oljetype, og denne ble valgt som referanseolje for oljedriftssimuleringer. SINTEF har utført en forvitringsstudie for Lavrans kondensat og vist at den har en kort levetid på havoverflaten under forventede vindforhold. Den danner ikke emulsjon og men danner tynne oljefilmer. Oljen har svært lav viskositet de første timene etter utslipp ved alle forhold. Egenskaper ved 15 C brukes i dimensjoneringen ettersom boringen vil foregå i hovedsak om sommeren. Kjemisk dispergering er et alternativ eller supplement til bekjempelse dersom oljen ved test viser seg å være dispergerbar, og vil ved anvendelse redusere potensiell miljøskade på ressurser på havoverflaten og i strandsonen. Lavrans kondensat er vurdert for kjemisk dispergerbarhet basert på "pour point". Tiden oljen kan forventes å være kjemisk dispergerbar er kortere enn den er eksplosjonsfarlig. Den kan ha redusert kjemisk dispergerbarhet ved vinterforhold i 1 time ved 10 m/s og en halvtime ved 15 m/s, ved lavere vindstyrker er oljen redusert dispergerbar i samme periode som det er eksplosjonsfare. Ved sommerforhold er Lavranskondensatet angitt å kunne være kjemisk dispergerbar i samme periode som den er eksplosjonsfarlig,og redusert kjemisk dispergerbar i 12 timer ved 2 m/s, 9 timer ved 5 m/s, 6 timer ved 10 m/s og ca 4 timer ved 15 m/s. Det kan dermed være et lite dispergeringsvindu under sommerforhold der oljen kan dispergeres (midlertid med redusert effektivitet) og det ikke lenger er eksplosjonsfare. Oljetypen har en kort levetid på overflaten ved lave vindstyrker og sommerforhold. Utstrømning med vektet rate gir maksimale emulsjonsmengder inntil 1820 m 3 /d ved 2 m/s vind (etter 2 timer). Ved forventet vindstyrke 5 m/s er det 1556 m 3 /d igjen etter 2 timer. Denne raten danner grunnlag for dimensjonering av havgående beredskap. Pga. lav/ingen emulsjonsdannelse og meget lav viskositet forventes at oljen vil forekomme som tynn film på overflaten. Emulsjonsmengdene som dannes fra en vektet utslippsrate ved ulike vindstyrker er vist i Fig. 9.5 Fig. 9.5 Oljemengde (m3) på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Larvrans kondensat for vektet rate for overflateutslipp. Acona Flow Technology (2013) har gjennomført simulering av utstrømningsrater fra Imsa for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapitlet beskrives grupperingen av disse ratene. Vektet rate for overflateutslipp er 2638 Sm 3 /døgn og for sjøbunnsutslipp 2561 Sm 3 /døgn. Vektet varighet er 13 døgn for overflateutslipp og 19 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona har beregnet statistisk lengste varighet til 75 døgn. Sannsynligheter for hvert scenario er benyttet som beskrevet i blowout & kill analysen (Acona 2013), med innbyrdes gruppering og vekting av rategrupper. Miljørisiko og oljevernberedskap 41

48 Til drivbaneberegninger og analyse av miljørisiko og beredskapsforhold ble ratene ved overflateutblåsning for Imsa innplassert i fire grupper for overflateutslipp og fem for sjøbunnsutslipp, etter størrelser av utslippet. Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Imsa er slik: 924 Sm 3 /d (varierende fra 888 til 932 Sm 3 /d). (Rategruppen utgjør 60% av overflateutslipp gitt hendelse) Sm 3 /d (varierende fra 3083 til 4365 m 3 /d). (Rategruppen utgjør 29,6% av overflateutslipp gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 8,16 % av overflateutslipp gitt hendelse) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. (Raten utgjør 2,28% av overflateutslipp gitt hendelse). Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Imsa var slik: 910 Sm 3 /d (varierende fra 894 til 933 m 3 /d) dersom øvre del av reservoaret er eksponert med 5% åpen BOP. (Rategruppen utgjør 42% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.) 3668 Sm 3 /d (varierende fra 3154 til 4143 m 3 /d) dersom hele reservoaret er eksponert med 5% åpen BOP. (Rategruppen utgjør 28% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.) 957 Sm 3 /d (varierende fra 937 til 985 Sm 3 /d) dersom øvre del av reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. (Rategruppen utgjør 18% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.) 6562 Sm 3 /d) (varierende fra 4530 til 6950 Sm 3 /d) ved utslipp fra bore-/teststreng dersom hele reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP fra ringrom eller borestreng/teststreng. (Rategruppen utgjør 9,72% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpnet hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. (Raten utgjør 2,28% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse). Oljedriftssimuleringene fra disse to analysene er kombinert til en rate- og varighetsmatrise som vist i Fig Fig. 9.6 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for Imsa. Resultat av oljedriftsimuleringer Beregninger er gjennomført ved bruk av den oppsatte rate-varighetsmatrisen for Imsa. Alle scenarier er benyttet til beregning av miljørisiko. Influensområdet i Fig. 9.7 vises for raten nærmest over vektet rate og for varigheten nærmest vektet varighet. Dette scenariet benyttes også for analyse av miljørisiko for fisk (trinn 1 overlappsanalyse) ettersom det ansees som mest representativt for dette. Miljørisiko og oljevernberedskap 42

49 Fig. 9.7 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet. Miljørisiko og oljevernberedskap 43

50 9.4 Miljørisiko Resultater Fiskeressurser For artene som er beskrevet i ressursbeskrivelsen er det foretatt en trinn 1 overlappsanalyse for NØA torsk og kysttorsk, sei, nordsjøhyse, snabeluer og norsk vårgytende sild. Det analyseres overlapp mellom gyteområder og ruter som overstiger THC-konsentrasjoner over 50 ppb som konservativt er valgt som grenseverdi for giftighet. Fig. 9.8 og Fig. 9.9 viser området der THC-konsentrasjonen overstiger 50, 100 og 500 ppb for overflateutslipp sammen med gyteområdene for fiskeartene beskrevet. Resultatet viser at det er lite overlapp mellom cellene med THC-konsentrasjonen >50 ppb og 100 ppb og gytefelt for disse arter (MRDB, 2010). Fig. 9.8 Kart over gyte-/yngleområder for snabeluer, NVG sild, nordsjøhyse. Miljørisiko og oljevernberedskap 44

51 Fig. 9.9 Kart over gyteområder for NØA torsk, kysttorsk, sei og blåkveite. Sjøfugl Resultatene viser at miljørisikoen for Imsa er moderat. Perioden april-juli og delvis også august er hekkeperiode, og disse månedene har høyest miljørisiko. Det er sjøfugl på åpent hav som er mest utsatt, også i hekkeperioden, da spesielt alkefugl har næringssøk opp til 100 km fra kysten.i januar tom. mars er det lomvi i Norskehavet som har høyeste utslag (10 % av akseptkriteriet i "Moderat" i mars) og risikobildet er relativt likt i disse månedene. Fra april Miljørisiko og oljevernberedskap 45

52 går risikoen for lomvi ned, mens det er økende risiko for alkekonge i åpent hav (Norskehavet) og alke. Dette bildet er relativt like gjennom juli (hekkesesongen). Merk at dette gjelder alkekonge i åpent hav (Norskehavet), alkekongen hekker ikke på norskekysten. Høyeste utslaget er for alkekonge i Norskehavet i juni (14 % av akseptkriteriet i Moderat). I august har lomvi og alke forlatt hekkekolonien og er igjen å finne på næringssøk i åpent hav. Tom. oktober sees et lignende risikobilde der alke og lomvi i Norskehavet dominerer risikobildet, med maksimalt utslag for alke i Norskehavet med i underkant av 19 % av akseptkriteriet i Moderat. Sjøfuglenes migrasjonsmønstre og oljens levetid på sjøen vises i miljørisikoresultatene kystnært. Toppskarv gir små utslag i januar, storskarv i februar. Ellers er værforholdene gjerne harde i disse to månedene og lite olje når kysten. Fra og med mars t.o.m juli er det økende innslag av utslag i kystnære hekkende arter, og sterkere utslag i alvorligere skadekategorier. Kystnære dykkende arter er blant de som gir meget små utslag i mars, høyeste utslag er for islom, (<0, 005 % av akseptkriteriet i "Moderat"). Fra og med april er det høyere miljørisiko kystnært. Dette reflekterer både lengre levetid av olje med roligere værforhold, og datasettenes tilrettelegging for hekkesesongen (med funksjonsområder). I hekkesesongen (april- august) sees for flere arter det høyeste utslaget i kategori "Alvorlig". Dette reflekterer at det i en del simuleringer er registrert til dels høye bestandstap. Spesielt slår lunde ut som mest utslagsgivende ressurs fra- april tom. august (høyeste 15 % i "Alvorlig"), men også alke fra april-juli og havsule (aprilaugust), de sistnevnte med høyeste utslag i "Moderat"). Lunde blir i kolonien t.o.m. august. Enkelte arter har kun tilstedeværelse i et par måneder (som ternene). Fra september er miljørisiko for sjøfugl kystnært redusert til under 0,5 % av akseptkriteriet i alle kategorier. Fig Arter med utslag i en kategori i april. Miljørisiko og oljevernberedskap 46

53 Fig Arter med utslag i en kategori i mai Fig Arter med utslag i en kategori i juni Miljørisiko og oljevernberedskap 47

54 Fig Arter med utslag i en kategori i juli Fig Arter med utslag i en kategori i august Miljørisiko og oljevernberedskap 48

55 Fig Arter med utslag i en kategori i september Fig Arter med utslag i en kategori i oktober Miljørisiko og oljevernberedskap 49

56 Fig Arter med utslag i en kategori i november Marine pattedyr Kystsel gir utslag i de månedene de regnes som sårbare, dvs. i hårfelling og kasteperiode. Haverten kaster i februarmars, og gir et meget lite utslag i kategori "Moderat" (<0,005 % av akseptkriteriet). I juli og juni ser vi meget små utslag på populasjonen av steinkobbe (<0,1 % av akseptkriteriet i "Moderat"). Havert gir igjen noe utslag i kasteperioden september tom. desember da høyeste utslaget er 0.62 % av akseptkriteriet i kategori Moderat. Strand Det er analysert miljørisiko for strandhabitater. Totalutslagene ift. andel av akseptkriteriene er vist i Table 9.1, Fig og Fig under. Det var svært lav miljørisiko for strandhabitater gjennom hele året. Det er av den grunn ikke delt videre opp i ulike perioder. Table 9.1 Total miljørisiko som andel av akseptkriteriene for Imsa - strandhabitater Miljørisiko og oljevernberedskap 50

57 Fig Miljørisiko for strandressurser, vist ved totalen fra alle scenarier som andel (%) av akseptkriteriet i hver skadekategori Fig Miljørisiko for strandressurser, vist ved frekvensen i hver konsekvenskategori og bidrag fra hvert scenario. Koraller og annen bunnfauna Da det ikke foreligger tilstrekkelig kvantitativ metode for miljørisikoanalyse for koraller og svamp fra akutte oljeutslipp kan det kun foretas en kvantitativ vurdering av miljørisiko overfor koraller og annen bunnfauna. Wintershall har fått utført en analyse av miljørisiko (ref./9/) ved boreoperasjonen for korallene nær lokasjonen som ble observert i undersøkelse med ROV (ref./1/). Ved overflateutslipp forventes nedblandet olje å ikke nå de nederste vannmassene. Derimot vil et sjøbunnsutslipp kunne påvirke koraller der innlagrede oljedråper i vannmassen og konsentrasjonen overstiger giftige verdier. De nærmeste korallstrukturene ligger i meter avstand fra brønnen. Avhengig av trykk og utslippsrate og ulike oseanografiske forhold vil plumen stige mer eller mindre bratt mot overflaten eller lagres inn i vannmassene. Påvirkning av påviste koraller vurderes å være svært begrenset. Miljørisiko og oljevernberedskap 51

58 9.5 Beredskap mot akutt forurensning Anbefalt oljevernberedskap Brønn 6406/2-8 lokalisert i Norskehavet, 138 km fra kysten i et område med høy petroleumsaktivitet og en høy grad av beredskapsetablering. Nærmeste overflateinnretninger er Kristin (12 km) og Tyrihans (22 km). Oljevernaksjoner kan i dette området igangsettes raskt og med god tilgang til tilstrekkelige ressurser for bekjempelse. Lavrans er et kondensat med et relativt høyt voksinnhold, og relativt høye stivnepunktsverdier. Emulsjonen av Lavrans kondensat er oppgitt å ha så lav stabilitet at den er lagt inn i forvitringsmodellen med vannopptak 0 %, både under sommer- eller vinterforhold. Forvitringsstudien beskriver videre at det kan være en relativt tynn film på sjøen og stor naturlig dispergering. Lavrans kondensat har en høy andel lette komponenter, ved 5 C ved 10 m/s er 44 % fordampet etter 2 timer, og etter12 timer er 48 % fordampet. Det kan være eksplosjonsfare nær utslippsstedet, spesielt ved lave vindstyrker og lave temperaturer. Nedblandingen er lav ved lave vindstyrker, ved 5 m/s er 2 % nedblandet etter 2 timer og 14 % etter 12 timer. Ved 10 m/s er nedblandingen høyere, etter 2 timer er 25 % nedblandet og etter 12 timer er 55 % nedblandet. Etter to døgn er 3 % igjen på overflaten ved 5 m/s vind og etter tre døgn er det ikke olje igjen på overflaten. Ved 10 m/s vind er det ikke olje igjen på overflaten etter 9 timer. Den oljen som er på overflaten etter 24 timer har meget lav viskositet (<100 cp) og vil i hovedsak foreligge som tynne oljefilmer. Lavransoljen er undersøkt mht. dispergerbarhet, og er av SINTEF (2004) angitt å ha redusert til lavt/dårlig potensial for bruk av dispergeringsmidler. Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi ved emulsjonsdannelse som gir høy nok viskositet til effektivt opptak. Ved en eventuell hendelse vil biologiske grunnlagsdata og oljeprøver innhentes for en analyse av hvilken metode som totalt sett gir minst miljøbelastning. Dette som grunnlag for revurdering av tiltaksvalg med laveste miljøbelastning. I innsatsen nær kilden vil oljevernressursene i en utslippssituasjon disponeres slik at de oppnår best mulig effekt. Dette gjøres f.eks. ved å dirigere opptaket mot de tykkeste delene av oljeflaket. Det må likevel regnes med at oljen vil være tynn når den ikke emulgeres i særlig grad. Strandingssannsynligheten ved overflate- og sjøbunnsutslipp er meget lav. Beregnede utstrømningsrater ved tap av brønnkontroll under boringen varierer fra lave til moderat høye. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til er 2638 Sm 3 /d. Tilsvarende for sjøbunnsutslipp er 2561 Sm 3 /d. Vektet varighet er 13 døgn for overflateutslipp og 19 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona har beregnet statistisk lengste varighet til 75 døgn. Miljørisikoen er vurdert som moderat for vår- og sommerperioden; maksimalt 19% av selskapets akseptkriterier for alle arter og alle datasett. Miljørisikoen er lav i hovedperioden. Resultatene viser at sjøfugl i åpent hav er mest utsatt. I april-august er miljørisikoen økt kystnært for spesielt alkefugl. Beskyttelse av sjøfugl på åpent hav og kystnært vil ha miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Følgende fokusområder er identifisert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i områder med høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten. Basert på beredskapsanalysen anbefales at det i forbindelse med boringen av brønn 6406/2-8 etableres en beredskap mot akutt forurensning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. Disse er vurdert å møte operatørenes ytelseskrav, og vil bli detaljert ytterligere i den brønnspesifikke beredskapsplanen. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av oljedetekterende radar, håndholdt IR og visuelle observasjoner, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Miljørisiko og oljevernberedskap 52

59 Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 5 timer hentet fra Halten områdeberedskap. Gitt standard frigivelsestider vil fullt utviklet barriere 1 og 2 kunne utvikles innen 19 timer med hhv. 1 og 1 system(er). Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere hentes fra NSSR. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Grunnberedskap for fire utvalgte områder, med ytelse tilsvarende totalt 4 Kyst- og 4 Fjordsystemer, etter behov og senest innen 60 døgn. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter bør utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det bør gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det vil gjennomføres en verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. Miljørisiko og oljevernberedskap 53

60 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko Ut fra en samlet vurdering, konkluderer Wintershall AS med at den omsøkte boreoperasjonen har marginal påvirkning på bunnfauna lokalt, og minimal påvirkning på det marine miljø i området. De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Transocean Arctic har flere utslippsreduserende tiltak som skal gjennomføres og følges opp ved boringen av Imsa Oljevernberedskap Wintershall har evaluert beredskapsanalysen og vil etablere en beredskapsplan mot akutt oljeforurensning som spesifisert under: Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi, mens dispergering kan være et supplement. Ved en eventuell hendelse vil Wintershall igangsette biologiske grunnlagsdata og innhenting av oljeprøver for analyse av hvilken metode som totalt sett gir minst miljøbelastning. Dette som grunnlag for revurdering av tiltaksvalg med laveste miljøbelastning totalt. Følgende fokusområder vil bli prioritert for konsekvensreduserende tiltak Beskyttelse av sjøfugl i områder med høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten. De enkelte tiltakene vil bli beskrevet i nærmere detalj i brønnspesifikk beredskapsplan, som vil bli ferdigstilt før aktiviteten igangsettes. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av oljedetekterende radar og visuelle observasjoner, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Fullt utviklet barriere 1 og 2 innen 19 timer med hhv. 1 og 1 system. Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere hentes fra NSSR. Kystnær beredskap (Barriere 3) Tilstrekkelig kapasitet til bekjempelse av 1 tonn emulsjon, etter behov og med første respons senest innen 75 døgn. Akuttfase strand (Barriere 4) Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov og senest innen 75 døgn. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 54

61 En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det vil bli gjennomført nødvendig kommunikasjon og opplæring i Wintershall sin beredskapsorganisasjon for at inngående personell skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at disse effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det vil bli gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Verifikasjonen vil bli gjennomført som en øvelse. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 55

62 11 Referanser 1. Mapping and ConditionAssessment of Sensitive Habitats in Relation to Drilling Operations at 6406/2-8 Imsa, Calesurvey, Report nr: 1010B, Akvaplan-niva 2013: Miljørisiko- og beredskapsanalyse brønn 6406/2-8 (Imsa). Akvaplan-niva Rapport Environmental Impact Study PL589 (Imsa), DNV Report No /DNV 4. Boreprogram Imsa. Wintershall Norge ASA, Mooring analysis for Transocean Arctic in 262m waterdepth Marotec AS. Ref: M R0 6. WIN1106, NCS 6406/5, PL589 Imsa Semi-submersible rig site survey. Gardline Geosurvey, August Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. OLF, Blowout simulations. Add Wellflow, Report Imsa Coral risk assessment and dispersion model. DNV Monitoring of influence on coral reefs from drilling of well 6406/6-3 in PL Transocean Arctic - Coral Assessment MEMO Tristein, TRI-AGR-MEM Håndtering av borekaks i områder med sårbar bunnfauna. Klif, / Smit M.G.D., K.I.E. Holthaus, H.C. Trannum, J.M. Neff, G. Kjeilen-Eilertsen, R.G. Jak, I. Singsaas, M.A.J., Huijbregts, A.J. Hendriks (2008): Species sensitivity distributions for suspended clays, burial and grain size change in the marine environment. Environmental Toxicology and Chemistry 27: Morvin Sluttrapport - Statoil Larsson and Purser (2011), Sedimentation on the cold-water coral lophelia pertusa: cleaning efficiency from natural sediments and drill cuttings. Marine pollution bulletin 62: Cold - water coral ecosystems: knowledge status, gaps, research needs and strategy related to oil and gas operations - Report from the Coral Workshop 31st May - 1st June IRIS Aller, E., Abed, R., Wehrmann, L., Wang, T., Larsson, A., Purser, A. (2013): Resistance of Lophelia pertusa to coverage by sediment and petroleum drill cuttings. Marine Pollution Bulletin 74 (2013) Best fit anchor analysis at Imsa. DNV Referanser 56

63 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Fig Kjemikalier i lukkede systemer Fig Riggkjemikalier Fig Borekjemikalier for 36" seksjonen Fig Borekjemikalier for pilothull og 26" seksjonen Fig Borekjemikalier for 17 1/2" seksjonen Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 57

64 Fig Borekjemikalier for 12 1/4" seksjonen Fig Borekjemikalier for 8 1/2" seksjonen Fig Borekjemikalier for 16" liner (beredskap) seksjonen Fig Sementeringskjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 58

65 Fig Brønntestkjemikalier Fig Beredskapskjemikalier Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 59