Solberg. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Issued for Comments IDC CB/ DB TBH/ VØB NPN

Transkript

1 Solberg Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Issued for Comments IDC CB/ DB TBH/ VØB NPN 01M Accepted CB/ DB TBH/ VØB NPN Document Title: Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for boring av brønn 6407/1-7 Solberg PL475. (AFD) Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Responsible Party Wintershall Norge AS Security Classification Internal TAG No. External Company Document Number Registration codes Document Number Contract No. Sub Disc Code Project Originator Discipline Document type Sequence SB00 WIN D GA 0001 System Area SB00-WIN-D-GA-0001

2

3 Title: Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for boring av brønn 6407/1-7 Solberg PL475. (AFD) Doc No.: SB00-WIN-D-GA-0001 License/Project: Solberg Rev. & Date: 01M Document Approval Revision Updates Revision Changes from previous version Hold Record Hold No Section Description of Hold Security Classification Public Internal Security Confidential Strictly Confidential Description of Security Classification Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'. Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'. Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'. Information to which only employees identified by name in a distribution list may have access shall be classed 'Strictly confidential'. Page 2 of 5

4

5 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av brønn 6407/1-7 Solberg PL 475 Shaping the future.

6

7 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Solberg PL 475 Document last updated :12 CEST

8

9 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Solberg PL Innledning og oppsummering 1 2 Lokasjonsbeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Naturressurser og sårbarhet Fisk Sjøfugl Pattedyr Koraller og annen sårbar bunnfauna 8 3 Planlagte utslipp til sjø Sammendrag av omsøkte utslipp Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Borevæskeprogram Håndtering av borekaks Kjemikalier i sement Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Kjemikalier i lukket system Rensing av oljeholdig spillvann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 21 4 Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 23 5 Avfallshåndtering 24 6 Utslippsreduserende tiltak 25 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing 30 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 31 9 Miljørisiko og oljevernberedskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Forutsetninger Utslippspotensial Miljørisiko Beredskapsanalyse Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 48

10 Figuroversikt 2.1 Lokalisering av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg Gyteperioder for kommersielt viktige fisk- og krepsdyrresurser Korall og svampforekomster på Solberg Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -vertikalt hovedløp Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -dypt sidesteg Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -grunt sidesteg Resultater fra kaksspredningsmodellering med DREAM modellen Spredning av kaksutslipp og forekomster av Paragorgia og Lophelia En Sea Emerald Burner fra Expro Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold Overflateutslipp over vektet rate Oljekonsentrasjon Sjøbunnsutslipp Strandning Miljørisiko sjøfugl -åpent hav Miljørisiko sjøfugl -kystnært Systembehov i havgående beredskap gjennom året

11 Tabelloversikt 3.1 O v e r s i k t o v e r a l l e k j e m i k a l i e r p l a n l a g t b r u k t o g s l u p p e t u t f o r b o r i n g a v S o l b e r g T o t a l o v e r s i k t m e n g d e b o r e k a k s U t s l i p p a v k l i m a g a s s e r t i l l u f t v e d k r a f t g e n e r e r i n g U t s l i p p t i l l u f t v e d b r ø n n t e s t i n g T o t a l o v e r s i k t u t s l i p p t i l l u f t R i s i k o m a t r i s e m e d r e s u l t a t e n e f r a k o r a l l r i s i k o a n a l y s e n f o r S o l b e r g R i g g k j e m i k a l i e r K j e m i k a l i e r i l u k k e d e s y s t e m e r B r ø n n t e s t k j e m i k a l i e r S e m e n t k j e m i k a l i e r B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r B o r e v æ s k e r

12

13 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg i PL475. Brønnen vil bli boret med boreriggen Borgland Dolphin. Tidligste forventet oppstart for boringen er begynnelsen av november Boretid er beregnet til 105 dager ved funn, hvilket inkluderer et sidesteg og en brønntest. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert og oljebasert borevæske (WBM/OBM) i hovedsteget. For sidesteget vil det bli benyttet oljebasert borevæske (OBM). Etter funn av gasskondensat i Intra Lange sandstein i letebrønn 6407/1-6 S Rodriguez, som ble boret i desember 2012/januar 2013, har det blitt utført betydelig tolkningsarbeid for å forstå seismisk respons og for å utforske videre potensial innen Lange formasjonen. Potensial for bedre utviklet sand er observert i Solberg-prospektet 5 km nordøst for Rodriguez brønnen. Denne brønnen vil bli boret for å påvise gasskondensat i sandstein i Langeformasjonen av med forventet bedre reservoarkvalitet. Brønnen skal bidra til å forstå den laterale utstrekningen av og variasjon i sandsteinen. Ved funn er det planlagt å gjennomføre en brønntest for å bestemme produktiviteten til denne formasjonen samt for å ta representative prøver av reservoarvæsker for å bedømme verdien av forekomsten. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Utboret kaks Brønn 6407/1-7 er planlagt boret som en vertikal brønn med total dybde av ca m (referert til boredekk), og et sidesteg på 3750 m (referert til boredekk). Det vil bli boret et 9 7/8" pilothull får å sjekke at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen. Utboret kaks fra 36", 26", 17 1/2" og 8 1/2" seksjonene vil bli sluppet til sjø. Utboret kaks fra 12 1/4" seksjonen samt sidesteget vil bli ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til ca. 960 tonn. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn/plonor, gul og svart kategori. Det søkes totalt sett om utslipp av 1537 tonn kjemikalier. Utslipp av gul andel i produktene utgjør 54 tonn hvilket tilsvarer 3,6 % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Det forventes inget utslipp av røde eller svarte kjemikalier ettersom disse vil benyttes kun i lukkede systemer. Samlet mengde kjemikalier med klassifisering framgår av 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp. Koraller og annen sårbar bunnfauna Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa ble observert på to områder henholdsvis 830 m og 2000 m fra planlagt brønnlokasjon. I tillegg er det to lokasjoner på 200 m og 330 m som kan være steinkoraller men som ikke ble tilstrekkelig undersøkt visuelt så disse er ikke bekreftet. Det er registrert spredte forekomster av svamp og bløtkoraller i området rundt brønnlokasjonen men bare lave tettheter av disse. Nærmeste observerte bløtkoraller er innenfor 100 m fra brønnlokasjonen. Det har blitt utført en spredningsberegning for kaks og risikovurdering for korall og svamp av DNV (ref. /1/). Disse er beskrevet i 7.2 Utslipp av borekaks og 7.2 Utslipp av borekaks. Innledning og oppsummering 1

14 Finpartikulært borekaks/-slam vil spres over et stort område og det forventes derfor lave sedimentasjonsrater. Etter Wintershalls vurdering er det ikke forventet at den planlagte boreoperasjonen vil ha noen negativ påvirkning på noen sårbare arter eller habitat. Miljørettet risiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref./2/) i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger. Analysen er gjennomført for perioden november til og med mars, og en tilleggsperiode fra april tom. mai. Oljedriftsberegninger er gjennomført med siste versjon av OSCAR og med oppdaterte vinddata. Oljedriftsberegninge benytter seg av av resultatene for brønnen Maria Appraisal 6407/1-5 S som ligger 11,5 km unna og brønnen 6407/1-6S Rodriguez som ligger ca 5 km unna og som begge ble boret i samme periode (1-2 år tidligere), ettersom det forventes å finne samme type olje og den vektede utslippsraten er lavere enn for Maria. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året hvor det er sterk vind, høye bølger og begrenset lystilgang. Mot slutten av analyseperioden (fra april) er gjennomsnittsvinden svakere, signifikant bølgehøyde i gjennomsnitt lavere og lystilgangen bedre. Totalt strander olje i 20,8 % (4546) av samtlige simuleringer som er gjennomført (sjøbunn og overflateutblåsninger). Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 3,9 %. Den maksimale strandingsmengden i kystsonen en enkeltsimulering er tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 5 døgn (100- persentiler). Det er ingen 95-persentil, 99-persentil av størst strandet mengde er 528 tonn og 99-persentil minste drivtid er 24 døgn. Resultatene fra analysene viste et minimalt overlapp mellom området med oljekonsentrasjoner i vannsøylen som kan forårsake skade og forekomst av sårbare fiskeressurser. Resultatene viser også at miljørisikoen for avgrensningsbrønn Solberg er meget lav for regionale bestander av sjøfugl i åpent hav, samt for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. I hoveddelen av analyseperioden november-mars er sjøfugl på åpent hav mest utsatt, med en miljørisiko i underkant av 3,5 % i skadekategori Moderat for lomvi i Norskehavet som høyeste utslag. Kystnært er miljørisikoen enda lavere, under 0,1 % av akseptkriteriet i alle kategorier i perioden november-mars som dekkes av den fulle ratevarighetsmatrisen. Den totale analyseperioden omfatter også april og mai, som er analysert separat som tilleggs periode. Fra april stiger miljørisiko kystnært, og er i sterkere grad fordelt på mer alvorlige skadekategorier for en del arter. Dersom en utblåsning skjer er det en lav sannsynlighet for olje i kystnære strøk. Mulig berørte områder i ytre kyst er leveområde for mange ulike arter av sjøfugl. Miljørisiko for marine pattedyr, strandhabitater og fiskeressurser er meget lav. En beredskapsløsning som tilfredsstiller operatørens ytelseskrav kan bestå av en havgående beredskap med 2 systemer konservativt beregnet ved bruk av HiVisc skimmer, og en kystnær beredskap som kan håndtere dimensjonerende strandet mengde hensyntatt effekten av foregående barrierer, med totalt 12 systemer. Kjemisk dispergering kan inngå som en del av beredskapen, etter forutgående analyser av netto miljøkonsekvens. Innledning og oppsummering 2

15 2 Lokasjonsbeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg som ligger i PL475, er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, ca. 9 km nordøst for Tyrihans og ca. 26 km sørøst for Åsgard (nærmeste installasjon). Nærmeste avstand til land i drivretning er 163 km (Vikna), nærmesteland sørover er Mausund ved Frøya (139 km sør-sørøst). Wintershalls letebrønn 6407/1-6S Rodriguezliggerca. 5 km unna og Wintershalls avgrensningsbrønn Maria appraisal ligger 11,5 km unna. Wintershall er operatør av PL 475 med 35 % eierandel. De øvrige eiere er Faraoe Petroleum 30 %, Centrica 20 % og Moeco 15 % (per ). Vanndypet på stedet er ca. 281 meter. Primærmålet for Solberg prospektet er Lange formasjonen. Brønnen er planlagt boret med flyteriggen Borgland Dolphin, som drives av Dolphin AS. Plassering av brønnen er vist i Figur 2.1, og brønnen har følgende koordinater: European Datum 1950 International Ellipsoid 64 57'44.60" N 07 14'06.18" Ø Fig. 2.1 Lokalisering av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg Lokasjonsbeskrivelse 3

16 2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Det ble gjennomført en borestedsundersøkelse i 2013 av Calesurvey (ref. /3/). Vanndypet er ca. 281 m på borelokasjonen. Sjøbunnen er ujevn på grunn av aktiviteter etter siste istid med pløyespor etter isbreer, noen av disse er opptil 7 meter dype. Ellers består sjøbunnen av myk sandig leire med underliggende sedimenter og steiner. Det er identifisert en rørledning i området; Mikkel A-201/A-103 rørledningen som krysser den sørvestre delen av området ca m fra brønnlokasjonen. Det ble ikke påvist vrak/kulturminner ved borestedslokasjonen. Det er påvist grunn gass flere steder i området, men den valgte borelokasjonen har lav risiko for grunn gass. Borestedsundersøkelsen omfattet også en miljøundersøkelse av borelokasjonen og ankerlinjene, utførd av Benthic Solutions for Calesurvey (ref. /4/). Det ble observert områder bestående av svamp og bløtkoraller (fremst sjøtre). Forekomster av levende kaldvannskoraller (Lophelia) ble observert på to lokasjoner, der den som var nærmest borestedet var en liten forekomst (0,5m 2 ) 830 m unna. Den andre var en større forekomst i rimelig god forfatning ca. 2 km øst for borestedet. I tillegg var det to lokasjoner som sidescan undersøkelsen viste var mulige koraller, men som ikke ble tilstrekkelig undersøkt med ROV (Remotely operated underwater vehicle; fjernstyrt undervannsfarkost). Denne betraktes derfor å være en Lopheliastruktur i god forfatning grunnet manglende informasjon. Sjøfjær ble også identifisert, men med lav tetthet. Resultatene fra denne miljøundersøkelsen er verifisert av DNV (ref. /5/) som i tillegg har utført en risikovurdering for koraller og svamp som inkluderer en spredningsanalyse av borekaks og effekter av borekaks på sensitiv fauna (ref. /1/). Observasjoner av sensitiv fauna er nermere beskrivet i kapittel og risikovurderingen av kaks og borevæske på sensitiv fauna er beskrivet i kapittel og Fysiske forhold Avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg ligger i Norskehavet. Både det varme og salte atlantiske vannet og det relativt kaldere vannet i den norske kyststrømmen flyter begge i en generell nordlig retning i Norskehavet. Området er også sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Strømforholdene og frontene der kaldt og ferskere vann møter varmere og saltere vann er preget av bunntopografien. Strømforholdene i området viser at ved en utblåsning vil strømmen kunne påvirke oljens drift i hovedsakelig nordøstlig retning. Norskehavet er dominert av to store basseng på om lag m dyp. Sammenlignet med Nordsjøen er Norskehavet kun moderat menneskepåvirket, selv om det pågår fiskeri og en økende petroleumsaktivitet. Hvert sekund strømmer 8 millioner tonn varmt atlantisk vann inn i Norskehavet. Dette tilsvarer 8 ganger summen av global elvetilførsel, og er årsak til det milde klimaet i Nord-Europa. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter forekommer i svært høye antall. Fytoplankton (planteplankton) finnes i enorme antall under våroppblomstringen, noe som gir livsgrunnlag for oppvekst av fiskeressurser og andre arter. Lokasjonsbeskrivelse 4

17 2.3 Naturressurser og sårbarhet En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./2/) Fisk Norskehavet kjennetegnes av relativt lav biodiversitet med korte næringskjeder, men med stor biologisk produksjon. Frontsystemene danner grunnlag for store mengder dyreplankton som gir grunnlag for oppvekst av fiskeressurser. I den planlagte boreperioden er produksjonen på sitt laveste, men økende utover våren. I november foregår meget liten gyteaktivitet. Gyteaktiviteten øker generelt utover senvinteren med gytetopper fra februar. Av artene som er viktige for fiskeriene er det spesielt norsk øst-atlantisk torsk (Gadus morhua), nordøst-arktisk sei (Pollachius virens), nordøst-arktisk hyse (Melanogrammus aeglefinus) og norsk vårgytende sild (Clupea harengus) som har avgrensede gyteområder i analyseområdet. Datasett i MRDB over gyteområdene til disse artene er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra brønnen. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Gyteperiodene for disse artene forventes kun i liten grad å overlappe med boringen. Sild gyter i februar t.o.m. april. Torsk gyter i januar t.o.m. april, med gytetopp i februar og mars. Sei gyter i desember t.o.m. april, med gytetopp i februar. Blåkveite gyter fra Lofoten og oppover i slutten av året mens hyse gyter i februar t.o.m. mai, med gytetopp i mars og april. Det er derfor mot slutten av analyseperioden at det kan forventes noe konfliktpotensial for fiskeressurser. Dette danner grunnlag for Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk. Gytetider for forskjellige fiskearter med mørkere felter som markerer gytetoppen, er vist i Fig Lokasjonsbeskrivelse 5

18 Art J F M A M J J A S O N D Tobis Høst-gyt. Sild NVG Sild Makrell Øyepål Rødspette Torsk Lomre Sei Hvitting Hyse Kolmule Uer Snabeluer Blåkveite Brosme Vassild Breiflabb Reke Krabbe Sjøkreps Fig. 2.2 Gyteperioder for kommersielt viktige fisk- og krepsdyrresurser. Lys brun- gyting; mørk brun-gytetopp Sjøfugl Norskehavet er et viktig område for sjøfugl, og det er betydelige sjøfuglforekomster til stede. Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen og Norskehavethar ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger,avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overforoljeforurensning.i forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre,som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Boringen planlegges å starte på en tid av året som sammenfaller med overvintringsperioden for sjøfugl, der flere arter trekker søroverfra Nord-Norge for å overvintre. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og det kan også observeres polarlomvi (Uria lomvia). De øvrigealkefuglartenealke(alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har til dels høy utbredelse i influensområdeti vintersesongen. Pelagisk dykkende sjøfugl opptrer i til dels store flokker ved frontsystemer med god næringstilgang.flokkeneer svært dynamiske og derfor vanskelige å forutsi hvor de befinner seg. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocora x carbo), toppskarv (Phalacrocora x aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), havelle (Clangula hyemalis), samt flere arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdenei den planlagte boreperioden som overvintrende arter. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overforoljeforurensningenn dykkende sjøfugl. Lokasjonsbeskrivelse 6

19 Analyseperioden strekker seg også inn i starten på sjøfuglenes hekkeperiode som begynner i mars. Sjøfuglene trekker da til hekkekolonier på kysten, men kan ha et næringssøk opp til 100 km fra kysten. Detaljert beskrivelse av de enkelte artene er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./2/). Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i i miljørisikoanalysen Pattedyr Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. I analyseområdet er det særlig kystsel som har vid utbredelse i analyseområdet, samt oter i strandsonen. I perioder med kolonidannelse, kasting og hårfelling er kystselene mer sårbare som populasjon overfor olje. Ellers i året er dyrene mer spredt, særlig haverten. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn sjøfugl og oter. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden mens det er små unger. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Havert (gråsel, Halichoerus grypus) har en utbredelse i hele analyseområdet. Deler av analyseperioden sammenfaller med havertens kasteperiode (oktober-desember), og hårfellingsperiode (februar og mars). I både kaste- og hårfellingsperioder er dyrene noe mer sårbare for oljeforurensning, og de samles i større antall på skjær og holmer i ytre kystsone. Det er mange viktige lokaliteter for havert i analyseområdet. Havertens næringssøk er i og utenfor skjærgården og i fjordene, og etter kasteperioden (september-desember) finnes den mer spredt. Den har et videre næringssøk og lever mer enkeltvis utenom kasteperioden enn steinkobben. Viktige områder for havert er Frøya og Froan i Sør-Trøndelag. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, men har lavere sårbarhet i analyseperioden vinterstid. Det forventes derfor ikke utslag i miljørisiko for steinkobbe for denne aktiviteten. Oteren (Lutra lutra) er utbredt i strandsonen i hele analyseområdet. Oteren er avhengig av pelsen til isolasjon, og sårbarheten for individene er derfor høy hele året. Etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer straks forholdene igjen ligger til rette for det. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for miljørisiko-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter. Nise (Phocoena phocoena) er til stede hele året, mens andre arter migrerer gjennom hele sommerhalvåret. Spekkhogger (Orcinus orca) er en vinterart i våre farvann, og er til stede i små flokker spesielt fra oktober t.o.m. januar i Norge. Den følger særlig sildestimer, selv om den kan ta mange byttedyr. I sammenheng med akutt oljeforurensning er hvaler vurdert som relativt lite sårbare. Lokasjonsbeskrivelse 7

20 2.3.4 Koraller og annen sårbar bunnfauna De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i dybdeområdet m. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den største tettheten av slike korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Undersøkelsen av borelokasjonen på Solberg ble utført av Calesurvey/Benthic Solutions i 2013 (ref./4/) som en del av den geofysiske kartleggingen før leteboring. I første omgang ble det benyttet sidesøkende sonar for å identifisere såkallte "mounds" som forventes å bestå for det meste av hardbunnsvamp, bløtkoraller, stein og til tider revbyggende koraller. Disse potensielle forekomstene ble undersøkt v.h.a. ROV med kamera for å bekrefte om det var noen koraller eller sårbar fauna på disse lokasjonene. Ankerkorridorene ble i tillegg undersøkt visuelt i sin helhet med ROV. Calesurvey observerte levende eksemplarer av Lophelia pertusa på bare to av lokasjonene klassifisert som potensiell korallforekomst. Disse er på henhodsvis 830 m sør og ca. 2 km øst for borelokasjonen. Det ble også observert døde koraller og korallfragmenter som er markert med CS1/A og RUB i Fig I tillegg identifiserte DNV under verifkasjonsarbeidet to områder som var klassifisert som potensielle koraller på side scan undersøkelsen men som ikke ble undersøkt tilstrekkelig med ROV. Selv om det er usannsynlig at disse faktisk er koraller vil de bli konservativt betraktet som Lopheliastrukturer i god stand i korallrisikoanalysen. Disse to lokasjonene er markert som L1 og L2 i Fig. 7.1 og befinner seg henholdsvis ca 200 m og 330 m unna. Det planlegges å bekrefte hva som finnes ved disse strukturene ved bruk av ROV under ankerleggingoperasjonen, og basert på funnene vil egnede risikoreduserende tiltak vurderes. Enkeltkolonier av bløtkoraller (Paragorgia arborea) ble observert på flere steder i området. Det er kun ved en lokasjon (P12, 450 m fra borelokasjonen) at det er funnet lit høyere tetthet av disse artene (ca eksemplarer), ellers er det kun 1-5 eksemplarer ved hver lokasjon som er markert med P1-13 i Fig Opphoping av dypvannssvamper av Demospongia familien finnes på OSPARs liste over truede habitater. Dette inkluderer store og saktevoksende arter som Stelletta, Isops, Stryphnus and Geodia (Havmiljø.no). Definisjonen anses å bety sjøbunn med mer enn 10 % dekning av de nevnte artene. På Solberg ble ikke disse habitatene funnet. Det ble observert svamp over hele området som er vanlig på Haltenbanken men det var for det meste bare enkeltobservasjoner av hardbunnssvamp som Phakellia og Mycale. Ingen av de sårbare habitatene nevnt i Havmiljø eller OSPAR ble oppdaget ved Solberg. Det ble observert noen få spredte forekomster av Geodia og Aplysilla, men ikke i noen opphopninger. Det ble også observert lave tettheter av sjøfjær (Virgularia sp.) i området. Cirka 90 observasjoner ble gjort innenfor analyseområdet. Da det ble undersøkt ca km med ROV anses dette som svært lav tetthet og da ingen opphopninger ble oppdaget representerer disse funnene ikke noe sårbart habitat. Resultatene fra havbunnundersøkelsen viser at det er forekomstene av Lophelia pertusa samt Paragorgia som faller under noen av Havmiljø.no eller OSPAR sine definisjoner av verneverdige eller sårbare habitat eller arter. Disse forekomstene ble videre vurdert av DNV i en korallrisikoanalyse (ref/1/). Lokasjonsbeskrivelse 8

21 Fig. 2.3 Korall og svampforekomster på Solberg Lokasjonsbeskrivelse 9

22 3 Planlagte utslipp til sjø 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Wintershall søker om følgende for boringen av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg: Utslipp i forbindelsemed boringen: Borevæske Sementkjemikalier BOP-hydraulikkvæske og gjengefet Utboret kaks Utslipp ved brønntesting Utslipp knyttettil driftav boreriggen: Renhold og vaskekjemikal ier Dreneringsvann Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfal Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli tatt til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plono R og gul kategori. På riggen vil det også brukes kjemikalieri rød og svart kategori i lukkede systemer. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i de ulike kategoriene fremgår av Tabell 3.1. Mengden er beregnet ut ifra informasjon på HOCN F som er tilgjengeligi databasennems Chemicals. Table 3.1 Oversikt over alle kjemikalier planlagt brukt og sluppet ut for boring av Solberg Forbruk Forbruk(tonn) Utslipp (tonn) Bruksområde (tonn) Utslipp (tonn) Green Yellow Rød Svart Green Yellow Rød Svart Riggkjemikalier 19,38 13,70 9,56 9,83 0,00 0,00 7,89 5,81 0,00 0,00 Oljebaserteborevæsker 3723, , ,80 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vannbaserteborevæsker 1551, , ,75 74,44 0,00 0,00 984,45 42,12 0,00 0,00 Brønntest 325,00 244,90 259,79 65,21 0,00 0,00 239,78 5,13 0,00 0,00 Sementering 1446,22 255, ,55 16,67 0,00 0,00 254,54 0,96 0,00 0,00 Lukkedesystemer 46,00 0 0,00 2,45 40,08 3,48 0,00 0,00 0,00 0,00 TOTAL 7111, , , ,39 40,08 3, ,66 54,01 0,00 0,00 En detaljert oversikt over alle kjemikaliene er vist i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Brønn 6407/1-7 Solberg er planlagt boret med vannbasert og oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasertborevæskevil bli sluppet ut til sjø mens borekaks boret med oljebasert borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanleggfor behandling. En oversikt over mengden borevæske per seksjon er vist i Tabell 16.6 og kaksutslipper vist i Tabell 3.2. Planlagte utslipp til sjø 10

23 Table 3.2 Totaloversikt mengde borekaks Seksjon Lengde(m) Kaksgenerert (m3) Kaksgenerert (tonn) Sluppetut (tonn) Sendttil land (tonn) 36" 78 64,0 166,5 166,5 26" ,5 123,6 123,6 17 1/2" ,8 605,2 605,2 12 1/4" ,7 300,7 300,7 8 1/2" ,1 65,2 65,2 12 1/4" ,9 402,8 402,8 8 1/2" ,4 45,2 45,2 TOTAL ,4 1709,2 960,4 748,8 3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Etter funn av gasskondensat i Intra Lange sandstein i letebrønn 6407/1-6 S Rodriguez, har det blitt utført betydelig tolkningsarbeidfor å forstå seismisk respons og for å utforske videre potensial innen Lange formasjonen. Potensial for bedre utviklet sand er observert i Solberg-prospektet 5 km nordøst for Rodriguez brønnen. Brønn 6407/1-7 er planlagt som en vertikal brønn for å avgrense gasskondensatprospektet. Brønnen er planlagt til 3465m dybde (refererttil boredekk). I tilfelle suksess, ligger det inne en opsjon på brønntest. I tillegg vil det være en opsjon å bore et sidestegmed total dybde ca m (referert til boredekk) for å undersøke den laterale utstrekningen av og variasjon i sandsteinen. Det ligger inne to konsepter for sidesteg. Primærdesignet er et dypt sidesteg,men det har i volumberegningene for utslippstillatelsen tatt høyde for at det må bores et grunt sidesteg, selv om dette har lavsannsynlighet. Et 9 7/8 " pilothull vil også bli boret for å sjekke at det ikke finnes grunn gass på lokasjonenog forsikreat den potensielle gassen ikke vil bli en fare for operasjonen. Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 9 7/8"(pilothull), 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon. Brønnen vil dermed ha et 4-strengs design med 30" lederør, 20", 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør (Figur 3.1). Et 7" foringsrør(liner) vil bli kjørt i tilfelle brønntesting (DST). Sidesteget vil ha en 8 1/2" seksjon ved et dypt sidesteg (Figur 3.2), elleren 12 1/4 " og en 8 1/2" seksjon ved tilfelle det blir et grunt sidesteg (Figur 3.3). En detaljert beskrivelseav planlagt operasjon, inklusive barrierefilosofi, vil være inkludert i boreprogrammet (ref./6/). Brønnens varighet er estimert til 49 dager (P50) i tilfelle tørt hull, og 105 dager (P50) i tilfelle sukse s med hovedbrønn, sidestegog brønntesting. Planlagte utslipp til sjø 11

24 Fig. 3.1 Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -vertikalt hovedløp Planlagte utslipp til sjø 12

25 Fig. 3.2 Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -dypt sidesteg Planlagte utslipp til sjø 13

26 Fig. 3.3 Brønndesign for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg -grunt sidesteg Planlagte utslipp til sjø 14

27 3.2.2 Borevæskeprogram Avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg er planlagt boret med vannbasert borevæske i i 36", 9 7/8" pilothull, 26" og 17 1/2" og 8 1/2" hullseksjonene. 12 1/4" hullseksjonen i hovedløpet samt sidesteg vil bli boret med oljebasert borevæske. 36" hullseksjon 36" hull vil bli boret til ca. 78 m under sjøbunn ved bruk av sjøvann og høyviskositetspiller for å oppnå god hullrensking. Hullet vil bli fylt med vannbasert borevæske (med bentonitt og barytt) for å unngå kollaps av hullet før et 30" lederør vil bli sementert på plass med topp av sement ved havbunnen. Borekaks, vannbasert borevæske og eventuell overflødig sement vil bli sluppet ut ved havbunnen. 9 7/8" hullseksjon (pilothull) Et 9 7/8" pilothull vil bli boret til ca. 500 m ved bruk av sjøvann og opprenskningspiller etter at lederøret er sementert på plass. Hensikten med pilothullet er å sjekke om det er grunn gass. Hullet vil bli fylt med vannbasert borevæske før neste hullseksjon. Borekaks, vannbasert borevæske og eventuell overflødig sement brukt til plugging av hullet ved funn av grunn gass vil bli sluppet ut ved havbunn. 26" hullseksjon Et 26" hull vil bli boret til ca. 500 m ved bruk av sjøvann og opprenskningspiller. Hullet vil bli fylt med vannbasert borevæske før neste hullseksjon. Et 20" foringsrør vil bli sementert på plass med topp av sement på havbunn. Borekaks, vannbasert borevæske og eventuell overflødig sement vil bli sluppet ut ved havbunnen. 17 1/2" hullseksjon Et 17 1/2" hull vil bli boret til maksimum 1700 m ved bruk av vannbasert borevæske kalt Aqua-drill. Et 13 3/8" foringsrør vil deretter bli kjørt og sementert på plass. Man vil i det detaljerte brønndesignet strebe etter å redusere denne hullseksjonens lengde med minst 100 m. Grunnen for å bore til 1700m er å legge til rette for et grunt sidesteg fra en kile (whipstock) inne i 13 3/8" foringsrøret. I stedet finnes det en mulighet for å initiere et sidesteg under foringsrørskoen. Hvor grunt denne 13 3/8" kan settes avhenger av hvor man finner en egnet formasjon med tilstrekkelig formasjonsstyrke og tykkelse for å bore neste hullseksjon til hensiktsmessig dybde. På grunn av mulig kortere hullseksjon vil borekaks-, borevæske- og sementvolumer presentert i denne søknaden for denne seksjonen være å anse som konservative. Borekaks og vannbasert borevæske blir returnert til riggen, hvor borekakset blir separert over shakere og deretter slippes overbord til sjø. 12 1/4" hullseksjon Et 12 1/4" hull vil bli boret til 2917 m med oljebasert borevæske kalt Carbo SEA. Valg av borevæske for denne seksjonen er tatt på bakgrunn av erfaringsmessig store problemer med vannbasert borevæske gjennom nedre del av Brygge-formasjonen. Oljebasert borevæske og borekaks vil returneres til riggen hvor utboret kaks med vedheng av borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. 8 1/2" hullseksjon Et 8 1/2" hull, reservoarseksjonen, vil penetrere Lange formasjonen med intra Lange sandsteiner som potensielt er hydrokarbonførende. For å sikre at datainnsamlingen blir bra, vil seksjonen bli boret med vannbasert borevæske. Total dybde for denne seksjonen er satt til rundt 3465 m. Borekaks og vannbasert borevæske blir returnert til riggen, hvor borekakset blir separert over shakere og deretter slippes overbord til sjø. En 7" liner vil bli satt hvis det blir behov for å teste sandsteinen. To opsjoner for sidesteg - grunt og dypt sidesteg: Et 8 1/2" sidesteg vil i tilfelle suksess bli vurdert boret for å treffe reservoaret på en annen lokasjon. Endelig sidestegsdesign vil optimaliseres med hensyn på datainnsaming, operasjonell risiko og fremdrift. Det ligger i beregningene inne to konsepter for sidesteg. Primærdesignet er et dypt sidesteg, men det har har i Planlagte utslipp til sjø 15

28 volumberegningene for utslippstillatelsen tatt høyde for at det må bores et grunt sidesteg, selv om dette har lav sannsynlighet. Under er de to konseptene beskrevet mer detaljert. Primærdesign: Dypt sidesteg 8 1/2" hullseksjon Etter at det vertikale hovedløpet er plugget tilbake vil et sidesteg initieres fra en kile i 9 5/8" foringsrøret fra ca m. Seksjonen bores til ca m med oljebasert borevæske. Den høyre vinkelen i hullet dikterer bruk av oljebasert borevæske basert på avviksbrønner i nærheten (e.g. Tyrihans). Borekakset transporteres ut av borehullet med borevæsken, og vil bli separert fra borevæsken og transportert til land til godkjent mottaksanlegg for behandling. Grunt sidesteg 12 1/4" hullseksjon Alternativt, etter at det vertikale hovedløpet er plugget tilbake vil et sidesteg initieres enten fra en kile i 13 3/8" foringsrøret, eller under skoen. Seksjonen bores til 3200 m, rett over reservoaret med oljebasert borevæske før et 9 5/8" foringsrør sementeres fast. Borekakset transporteres ut av borehullet med borevæsken, og vil bli separert fra borevæsken og transportert til land til godkjent mottaksanlegg for behandling. 8 1/2" hullseksjon Reservoarseksjonen bores i en kort 8 1/2" hullseksjon med oljebasert borevæske til ca m. Borekakset transporteres ut av borehullet med borevæsken, og vil bli separert fra borevæsken og transportert til land til godkjent mottaksanlegg for behandling. Volumberegninger for utslipp av borevæske og borekaks er basert på et sidestegdesign med to hullseksjoner. Dette konseptet er kun å betrakte som en reserveløsning, og er konservativt (større volumer enn det som sannsynligvis vil være realiteten). Volumberegningene for sement er basert på det presenterte designet med dypt sidesteg da dette konseptet krever mer sement for å plugge tilbake åpent hull Håndtering av borekaks Avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg ligger i et område som områdeundersøkelsen gjort av Calesurvey (ref. /4/) bekreftet ikke har noen større revbyggende steinkoraller eller korallskoger innenfor influensområdet av kaksutslipp. De ble avdekket spredte forekomster av hardbunnsvamp og sporadiske tilfeller av enkeltkolonier av bløtkoraller. Wintershall planlegger med utslipp fra spudlokasjonen fordi den ut i fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning som beskrevet i 7.2 Utslipp av borekaks. Under boring av de øverste hull seksjonene, blir store mengder borekaks akkumulert over meget kort tid. Fig. 3.4 viser resultatene fra DREAM modelleringen utført av DNV som er basert på spredning av planlagte utslipp av kaks og vannbaserte borevæsker fra brønnen. Det er planlagt utslipp fra 36", 26", 17 1/2" og 8 1/2" seksjonene, totalt ca. 960 tonn. Tabell 3.2 viser en oversikt av mengde generert borekaks og mengde borekaks som går til utslipp til sjø. Utslippet av kaks vil synke ned på havbunnen relativt raskt. Det er forventet at strømretningen vil variere i løpet av året, men vil ha en hovedtendens til nordøstlig retning. Samtidig er det store variasjoner over kort tid og avstander, så det er valgt å ta en konservativ tilnerming og anta at influensområdet vil være sirkulær. Dette er vist i Fig Ifølge DNVs spredningsanalyse (ref. /1/) kan tykkelsen av borekaks ved utslippspunktet være over 10 mm innenfor 119 m, mens sedimentering av borekaks med tykkelse 3-10 mm og 1-3 mm vil nå henhodsvis 158 m og 268 m fra brønnlokasjonen. Nærmeste bløtkorall ligger innenfor 100 m fra borelokasjonen i et område der sedimenteringen er forventet å være over 10 mm, mens nærmeste potensielle steinkorall (ikke kartlagd grundig ved havbunnsundersøkelsen og må derfor anses være i god stand) ligger ca. 200 m unna i et område der sedimenteringen er forventet å være mellom 1-3 mm. Planlagte utslipp til sjø 16

29 Fig. 3.4 Resultater fra kaksspredningsmodellering med DREAM modellen Kjemikalier i sement I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom samt til å sette barriereplugger før brønnen forlates. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" forankringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør og 150 % overskudd av teoretisk hullvolum på 20" forankringsrør. Dette siden reell hullvolum alltid blir en del større enn teoretisk hullvolum grunnet utvask. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav for å gi brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Mye av overskuddet vil derfor gå til å fylle hullrommet som den er ment å fylle, og bare en mindre del vil utgjøre et utslipp til sjø. Volumet sement som faktisk slippes ut er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. Mesteparten av partiklene relatert til utslipp av sement faller vanligvis ned nær brønnhodet, ca m fra utslippspunkt. I brønndesignet for Solberg har vi valgt å sette 20" forankringsrør grunt og får dermed betydelig lavere forbruk av sement enn andre brønner boret i nærområdet. Planlagte utslipp til sjø 17

30 Sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sement spacer samles opp og sendes til land som avfall. 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering viser en oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn (PLONOR) kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. Sementering av 17 1/2" og 12 1/4" Foringsrørene for 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene men forurenset vaskevann vil bli produsert og dette vil bli sendt til land for behandling. Sementering av 7" forlengelsesrør I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, er det en mulighet at brønnen blir testet. Da vil 7" forlengelsesrør bli installert og sementert på plass. En sementering av et forlengelsesrør (liner) krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr, vil 7" forlengelsesrør ikke installeres. Sementering av barriereplugger (P&A plugs) Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved innstallering av ca. 6 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde av sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling og fortrengning av manifold, linjer, tanker og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra utjevningstanken etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 30 liter sementblandning i forbindelse med vasking av sementeringsenheten. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 6 Utslippsreduserende tiltak Kjemikalier for brønnopprenskning og testing En brønntest planlegges for Solberg og vil bli utført om det blir funnet nok hydrokarboner i Lange formasjonen. Beslutningen vil tas på bakgrunn av kjerneprøver, wireline logger og prøver av reservoarvæske. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Brønnbanen vil bli rensket og skrapt før en CaBr saltlake vil bli sirkulert inn i brønnen. I tillegg til CaBr saltlake vil væsken også inneholde Milbio NS (biocide), kalk (ph kontroll) og W-327 NP (oksygenfjerner). For opprensking vil Bakerclean 5&6 (vaskemiddel), Xanplex T (for viskositet kontroll) og FP16LG (skumdemper) brukes. Disse opprenskingspillene samt saltlake vil slippes til sjø. Baseoljen Clairsol NS vil deretter brukes for å generere lavere trykk enn reservoartrykket hvilket lar brønnen produsere. Ca 10 m 3 av baseoljen vil fakles, og resterende volum av baseoljen vil tas til land. Metanol vil bli injisert i brønnstrømmen i tidlig og sen stadie av strømningsperioden for å fjerne eventuelle hydrater som kan dannes grunnet kalde "statiske" temperaturer. Dessuten vil en sjøvann / MEG blanding brukes til trykktesting av sjøbunns- og overflate testutstyr. Planlagte utslipp til sjø 18

31 Beredskapskjemikalier for brønntesting er: MEG (kan bli brukt hvis det skulle bli behov for wirelineoperasjoner men ingen er planlagt) Emulsotron CC3295-G (emulsjonsbryter), som vil bli injisert i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon / vann separasjon AF451 (skumdemper) vil bli injisert i brønnstrømmen for å hindre skumming og å stabilisere brønnen PI-7188 (voks oppløser) vil bli injisert i brønnstrømmen for å fjerne voksoppbtgginger, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntest systemet. Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten fakleti testen eller returnert til land. Totalt forbruk av kjemikalier under testing med miljøklassifisering er vist i vedlegg 12 - Kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Produktene er vurdert og godkjent iht interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier for bruk og dosering i borevæsken er vist i vedlegg 12. krav iht. Aktivitetsforskriften Riggkjemikalier Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp, herunder miljøklassifisering av riggkjemikalier er vist i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering BOP - kontrollvæske BOP hydraulikkvæsker blir brukt for trykksetting av ventiler og systemer for BOP (utblåsningsventil). Kun planlagte utslipp til sjø i førbindelse med testing av systemene vil forekomme. Under normal drift vil BOP-væsken ikke slippes ut med mindre BOP-funksjonene er aktivert. For boring av brønn 6407/1-7 Solberg er BOP-væskene Pelagic 50, Pelagic GZ Glycol og Pelagic Stack Glycol V2 planlagt at bli brukt. Pelagic 50 er et gult kjemikalie mens Pelagic GZ glycol og Pelagic Stack Glycol V2 er klassifisert som PLONOR/grønne. Forbruk og utslipp er anslått til 10,69 tonn Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 2,94 tonn riggvaskemidler for boring av brønn 6407/1-7 Solberg. Planlagte utslipp til sjø 19

32 3.3.3 Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og fôringsrør før å beskytte gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Ved boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF i gul kategori. Fôringsrør For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet Lube Sealguard ECF i gul kategori. Marine stigerør Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er erstatt i maj 2013 med det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF. Det er estimert et totalforbruk av gjengefett på 0.41 tonn og et utslipp på 0,06 tonn ved boring av brønn 6407/1-7 Solberg Kjemikalier i lukket system Per januar 2010 er det krav å ha HOCNF (The Harmonised Offshore Chemical Notification Format; sikkerhetsdatablad) for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk på over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene så langt, og har ikke HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som svarte. Med forbruk menes første fylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliene. Hydraulikkvæsken Houghto-Safe RAM 2000N er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. I tillegg er det identifisert to andre produkter; Hypsin AWH-M 32 og Hypsin AWH-M 46. Alle disse kjemikaliene er klassifisert som svarte. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for utskiftninger på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 46 tonn som omfatter et normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved års-rapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Planlagte utslipp til sjø 20

33 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av BakerHughes og er en «Eco Treatment Unit» som ble installert på riggen sommeren Anlegget er basert på mekanisk separasjon og det brukes ingen kjemikalier i prosessen. Rensekapasiteten er 5-10 m3/time. Olje-innholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til godkjent mottaksanlegg for behandling. 3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Planlagte utslipp til sjø 21

34 4 Utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 20 tonn. Forventet forbruk av diesel for brønn 6407/1-7 Solberg er ca tonn over 105 dagers drift. Utslippsfaktoreneanbefalt av Norsk Olje og Gass (ref. /7&8/) er benyttet, i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorerfor NOx. NOx-faktor for dieselmotorer for Borgland Dolphin er målt til 26,75 kg NO x/tonn drivstoff.beregnetutslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 4.1. Utslippsfaktoren for SOx er basert på svovelinnholdeti dieselpå 0,5 g/kg, mens tettheten for diesel er 0,855 tonn/m 3. Table 4.1 Utslipp av klimagasser til luft ved kraftgenerering Forbrukdiesel (tonn) CO2 NOx nmvoc SOx Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) , ,0 0,027 56,2 0,005 10,5 0,0028 5,9 4.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for en brønntest med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter oppsamlet med loggeverktøy. Det er potensiale for å utføre brønntest på gass og oljelag separat. Den forventede gjennomsnittlige raten i under testing er 1,200,000 Sm3/d gass og 750 Sm3/d kondensat (GO R 1600 Sm3/Sm3). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene. Det planlegges å benytte brennerhode (Sea Emerald Burner) med høy effektivitet og god forbrenning. Brennerhodeneskalha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Brønnstrømmen vil ledes til testanleggpå riggenhvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Planlagt tid for strømning er beregnet til 52 timer. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i tabell 4.2. Utslippsfaktoreranbefaltfra Norsk olje og gass er benyttet. Estimert produsert mengde for brønntesten er 1531 Sm3 kondensat og Sm3 gass og ca. 10 Sm3 baseolje. Utslipp til luft 22

35 Table 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting Brønntest Mengde (Sm3) CO2 NOx nmvoc Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp(tonn) Faktor Utslipp(tonn) Kondensat ,17 0,0037 0, ,1 4,5 (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) 4,0 Naturgass ,34 0,012 0, ,0 29,4 (kg/sm3) (kg/sm3) (kg/sm3) 0,147 Baseolje 10 3,17 0,0037 0, ,8 0,03 (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) 0,03 Total ,9 4,2 *beregnet tetthet for kondensat er 0.79tonn/Sm3 **Beregnet tetthet for base olje: tonn/sm3 Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønn- strømmen for å minimalisereutslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en foran og en bak på riggen.man velgerbrenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av kondensat ved brønntest vil det være noe uforbrent kondensat som faller ned på sjøen. OLF anbefalerat det beregneset nedfall på 0,05 % av total mengde kondensat/baseolje som brennes. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 0,77 m Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Totale utslipp til luft i forbindelse med boring av brønn 6407/1-7 Solberg vises i tabell 4.3. Oversikten inkluderer utslipp til luft fra både kraftgenerering og brønntesting. Table 4.3 Total oversikt utslipp til luft. Oversikten inkluderer kraftgenerering og brønntesting Aktivitet CO2Utslipp(tonn) NOxUtslipp(tonn) nmvocutslipp(tonn) SOxUtslipp (tonn) Kraftgenereringboring 6657,0 56,2 10,5 5,9 Utslippvedbrønntesting 9592,9 33,9 4,2 n.a.* Totalt 16249,9 90,1 14,7 5,9 *Utslippsfaktorfor SOxfor brønntestinger ikketilgjengeligfra OLF Utslipp til luft 23

36 5 Avfallshåndtering Riggen Borgland Dolphin har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje og Gass/OLF og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i konteinere og leveres i land for følgende typer avfall: -Papp og papir -Matbefengt/Matforurenset avfall -Treverk -Glass -Plast -EE-avfall -Metall (jern og stål) -Farlig avfall -Brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Egna avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Avfallshåndtering 24

37 6 Utslippsreduserende tiltak Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal gjennomføres når mulig. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Der mulig, vil brukt borevæske bli sendt til land for gjenbruk. Man vil jobbe for å minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/ testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv. Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er iht. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte mengder til senere operasjoner. Designet for topphullstrategien med et grunt satt 20" foringsrør er valgt ut fra en totalvurdering av risiko, tidsforbruk, kost og utslipp. Selv om det ikke er noen indikasjon på grunn gass på planlagt spud-lokasjon, må det tas hensyn til at det er grunn gass i området. Designet reduserer langt på vei risikoen for å måtte bore topphullseksjonene på ny p.g.a. grunn gass. Det finnes ikke behov for å sette 20" foringsrør dypt i og med at reservoaret ligger grunnere og er yngre (Kritt) i denne brønnen enn i omkringliggende brønner (med mål i bergarter av Jura alder). Bruk av RMR (Riserless Mud Recovery systems) for 26" hullet (inklusive 9 7/8" pilothull) for boring av 100m formasjon vil ikke endre settedyp av 20" foringsrør, men vil øke operasjonell risiko betraktelig. Utslippsreduserende tiltak 25

38 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 7.1 Ankerlegging Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Havbunnundersøkelsen har kartlagt alle 8 ankertraseer med ROV og avdekket ingen verneverdige habitat eller arter (ref /4/). Det planlegges derfor å bruke det foreslåtte ankringsmønsteret. Det vil gjennomføres en ankringsanalyse av isurvey for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg. Ankerliner vil bli lagt ut med stor presisjon (± 5 m), og det er også definert et minimumsstrekk i ankerliner ved forhaling av riggen for å unngå konflikt med koraller dersom dette skulle bli nødvendig. ROV vil også bli brukt under operasjonene for å unngå/dokumentere at koraller og/eller sensitiv fauna ikke kommer til skade. De planlagte ankerkorridorene er presentert i Fig Ved forhåndsleggingen av ankerlinene vil disse ligge på bunnen opp til 500 m fra borestedet. 7.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Det er utført en kaksspredninganalyse av DNV ved bruk av DREAM modellen for sedimentasjon av utslipp av borekaks og borevæsker fra seksjonene som planlegges bli boret med vannbasert borevæske ved Solberg (ref./1/). Utslippet fra de to øverste seksjonene vil skje på havbunnen, noe som bidrar til at partiklene raskere vil sedimentere rundt utslippsstedet. Mellomseksjonen (17 1/2") og reservoarsekjsonen (8 1/2") vil bli sluppet fra riggen hvor de større partiklene vil sedimentere i nærheten av riggen mens de finpartikulare partiklene vil spres i vannmassene. DNV har utført en kaksspredningsanalyse som vises i Fig Beregningene viser at kaksen vil danne ett sedimentlag med en tykkelse på mer enn 1 mm opp til 268 m fra borelokasjonen. Potensielle koraller fra sidescan undersøkelsen innenfor en radius av ca m samt ankerkjettingtraséene er undersøkt med kamera. De nærmeste bekreftede eksemplarene av den revbyggende kaldtvannskorallen Lophelia pertusa (i dårlig forfatning) er en liten struktur (ca 0,5 m 2 ) som befinner seg ca. 830 m fra borelokasjonen. I tillegg er det identifisert to strukturer som ikke ble undersøkt tilstrekkelig med ROV og som derfor vil anses som Lophelia i god stand (L1 og L2). Disse er henholdsvis ca 200 og 330 m fra borelokasjonen. Begge de to bekreftede Lophelia strukturene og lokasjon L2 er så langt fra brønnen at de ikke er forventet å bli påvirket av sedimenteringen da mindre enn 1 mm sediment anses ikke å ha noe pårvkning på koraller. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 26

39 Fig. 7.1 Spredning av kaksutslipp og forekomster av Paragorgia og Lophelia DNV har utført en korallrisikovurdering for å avgjøre betydningen av den potensielle påvirkning på koraller og svamper i området rundt Solberg. Risikovurderingen som er blitt gjennomført viser at påvirkning av alle forekomstene havner i den laveste risikokategorien unntatt den eventuelle korallen ved lokasjon L1 som havner i "moderat" kategori (orange i tabellen), se Table 7.1. Dette er hovedsaklig grunnet at de fleste forekomstene er enkeltstrukturer eller koraller i dårlig forfatning, og ikke opphopninger av Paragorgia eller Lophelia i god stand. I tillegg er det få forekomster som er innenfor 268 m og vil derfor bli dekket av svært lite sediment hvilket ikke anses å ha noe betydning. Ifølge DNV og forsøk gjort av Larsson og Purser (2011) kan sedimentering i størrelsesorden 1-10 mm medføre litt tap av vev som følge av sedimentering, men ingen innvirkning på vekst. Wintershall anser at risikoanalysen konkluderer med en akseptabel risiko fra kaksutslipp og planlegger å gjennomføre boringen med utslipp på borestedet. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 27

40 Table 7.1 Risikomatrise med resultatene fra korallrisikoanalysen for Solberg. Visuelle undersøkelser av området har også avdekket en del svampforekomster som ikke er vurdert i risikovurderingen da disse inbefatter hovedsaklig spredte forekomster av hardbunnsarter som beskrevet i Koraller og annen sårbar bunnfauna som ikke faller under definisjonene for sårbare habitat eller rødlistede arter. Det er ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på havbunnen som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. Den planlagte oppstart i november vil ikke interferere med gyteperiodene (februar til april) til verdifulle fiskebestander i området. 7.3 Utslipp av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i rød eller gul Y2/3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon av kjemikalier som går til utslipp. Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i PLONOR (grønne) og gul og eventuelt rød og svart kategori. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av kjemikalier i rød og svart kategori under boringen av brønn 6407/1-7 Solberg. Disse forekommer i Borgland Dolphins lukkede systemer. Økotoksikologiske analyser av gule kjemikalier for boring av Solberg, viser at de fleste kjemikaliene har en kombinasjon av høy biodegradering/lav bioakkumulering og lav grad av giftighet, og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Den gule andelen av kjemikalier som er beregnet til utslipp utgjør ca. 3.5 % av det totale utslippet av kjemikalier ved boringen av Solberg. Borevæske Det planlegges for utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med boring av de øverste seksjonene: 36", 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2" og 8 1/2". Det er planlagt et utslipp av 42,1 tonn kjemikalier i gul kategori. For, 12-1/4" seksjonen og sidesteget skal det brukes oljebasert borevæske. Disse seksjonene skal bores med Carbo-Sea som vil bli tatt til land og ikke slippes til sjø. Sement Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for mindre enn 1 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 28

41 Områder med giftige konsentrasjoner av kjemikalier i vann kan forekomme i korte perioder, men vil være svært begrenset. Riggkjemikalier Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forentes et årlig forbruk av ca 46 tonn med hydraulikkoljer på Borgland Dolphin. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og vedlegg til utfylling av HOCNF 2000 for Norsk sektor (ref : Supplementary guidance for the completion of HOCNF's 2000 for the Norwegian sector. Harmonised Offshore Chemical Notification Format OSPAR Recommendation 2000/5. Versjon: May 2007.) 1) Kriterier for Sort kategori - Prioritetslisten fra Stortingsmelding nr. 21 ( ). - OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf. OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances - Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. - Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) - Stoff som er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige. 2) Kriterier Rød kategori - Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) - Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 <20 % - Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: - Bionedbrytbarhet, BOD28 <60 % eller - Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller - Akutt giftighet, LC50 eller EC50 10 mg/l 3) Gul kategori Gul kategori omfatter stoffer som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på OSPARs PLONOR-liste. Kjemikalier som er klassifisert som gul, og som har moderat bioakkumulering (20% BOD28 < 60%) skal videre klassifiseres i følgende Y-kategorier, utfra farepotensialet til degraderingsproduktene. Y1: kjemikalien forventes å være fullstendig bionedbrytbar Y2: kjemikalien forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: kjemikalien er forventet å biodegradere til produkter som kan være miljøfarlige I tillegg er REACH Annex IV og V lagt til GUL kategori ( GUL 99 i NEMS chemicals) som er ekvivalent til PLONOR i at det er antatt at disse kjemikalier ikke ha miljøeffekt av betydning, og dermed kreves ikke testing. Denne kategori er også benyttet for andre kjemikalier hvor PARCOM tester er uegnet, f.eks. syrer eller baser som må nøytraliseres før testing og dermed kan ikke oppfyller protokoll krav, men som er vurdert likevel å ikke ha store miljøbetydninger. 4) Grønn kategori Grønn kategori omfatter stoffer på OSPARs PLONOR-liste og Vann, hvor det antas at disse kjemikalier ikke å ha miljøeffekt av betydning - Pose Little Or NO Risk Substitusjon Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 29

42 I tråd med Wintershalls miljøstrategi, foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst. I hovedsak, skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten brønnteknisk sikkerhet som grunn, for eksempel i forbindelse med boring av HPHT brønner. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. I tillegg vurderes også gul underkatagoriene Y2 og Y3 som potensielle kandidater for substitusjon. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. Eventuelle endringer vil ettersendes så raskt disse foreligger. For boring av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg er det planlagt å slippe ut kjemikalier i grøn/plonor og gule kategorier. Av disse vil de gule Y2-kjemikaliene få størst fokus for substitusjon. Det er også identifisert alternativ til de svarte kjemikaliene som vil bli brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 32 kunne ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32 mens det til det svarte kjemikaliet Houghton Safe RAM2000 finnes ulike gule og røde produkter som kunne ersatte denne beroende på anvendelseområdet. Wintershall vil sette fokus på substitusjon av disse svarte kjemikaliene til mer miljøvennlige produkter i samråd med riggselskapet. 7.4 Testing Formålet med å gjennomføre en brønntest (DST) i Lange formasjonen er å få et produktivitetsestimat av reservoaret samt bekrefte strømningsbarrierer innenfor undersøkelsesradiusen. Denne informasjonen vil gi et estimat av verdien av feltet og en forståelse av utstrekningen av kanalene i Lange formasjonen. Ved en eventuell brønntest på Solberg 6407/1-7 vil en brenner av type Sea Emerald Burner bli benyttet. Brenneren har 12 brennerdyser og forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy forbrenningseffektivitet. Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe ubrent olje som vil falle ned på sjøen, og som under rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Testingen er planlagt til januar/februar og det er mest sannsynlig at det er vind og bølger som vil bidra til rask forvitring av en slik oljefilm. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05% av den totale brente oljemengde. Ved bruk av denne faktoren er det beregnet at nedfallet under testperiodes varighet kan være i underkant av 0.8 m 3 olje/kondensat. Det vil også brukes og slippes ut noen brønnvaskkjemikalier før testen kan gjennomføres. Det planlegges å slippes ut ca 5 tonn med gule kjemikalier. Det er hovedsaklig vaskemiddelet Bakerclean 5, biosiden Milbio NS og skumdemperen FP16LG som utgjør utslipp av gule komponenter. De relativt små mengdene med vanløslige kjemikalier i gul kategori og uforbrente hydrokarboner som antas å falle ned på sjøen anses å ha neglijerbar effekt på miljøet. Fig. 7.2 En Sea Emerald Burner fra Expro. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 30

43 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp All rapportering av kjemikaliebruk og utslipp i forbindelse med boring av brønn 6407/1-7 Solberg vil bli gjort i samsvar med regelverkets krav, samt interne retningslinjer. De samme kravene vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boring av denne brønnen. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, borekaks og industriavfall vil bli gjort av den enkelte leverandøren, med kvalitetskontroll fra Wintershall. Rapportering av riggkjemikalier og dieselforbruk gjøres av riggentreprenøren, til Wintershall. Alle kjemikalier som skal brukes offshore skal være godkjent og tilgjengelig for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Alle kjemikalier vil bli erstattet med mer miljøvennlige kjemikalier hvis slike blir tilgjengelige og er forsvarlige fra et teknisk ståsted, samt et sikkerhetsmessig ståsted. All kjemikaliebruk skal rapporteres for hver borefase. Wintershall bruker miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering av miljødata. Rapporteringen følges opp i samsvar med tillatelsen etter forurensningsloven. Eventuelle uhellsutslipp vil bli rapportert i selskapets rapporteringssystem for loggføring av hendelser. Meldinger og rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet i samsvar med kravene i Aktivitetsforskriftene. Kontroll, måling og rapportering av utslipp 31

44 9 Miljørisiko og oljevernberedskap 9.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er det gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg av Akvaplan-niva AS (ref /2/). Denne er utførd i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger, med analyseperiode november t.o.m. mars, som det forelå oljedriftsberegninger for. En analyse av relativ miljørisiko gjennom hele året har blitt gjort for de mest utsatte artene, for å dekke endringer i miljørisiko dersom det blir endringer i boreperioden. Viktige innspill til vurderingen var for situasjoner med tap av brønnkontroll (etter de gitte ratene og varighetene i analysen) utført av Acona Flow Technology (ref /9/ ). Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyse og oppdateringene er gjengitt i dette kapittelet. 9.2 Forutsetninger Analyse av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på valgt konsept og brønndesign. MIRA metoden er anvendt for miljørisiko og Statoil sin metode for beredskapsanalyse, begge innenfor Norsk olje og gass sine retningslinjer. Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennom SEAPOP-programmet (oppdatert april/mai 2013). Det har også benyttet oppdaterte data fra met.no for målinger av vind og temperatur offshore. Det er videre benyttet 2009 utgaven av BlowFam versjonen av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning. Det er gjennomført en egen Blowout and Kill-analyse som er lagt til grunn for analysene (ref /9/). Wintershall benytter akseptkriterier for miljørisiko, som resultatene måles mot. Wintershall har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive ift. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner Wintershall den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. Det er vanlig å benytte 50 % av akseptkriteriet. Wintershall har formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Med hensyn til dimensjonering av kystnær beredskap har Wintershall anvendt Statoil sin metode. En skadebasert miljørisikovurdering (MIRA-metoden) (ref. /2/) har blitt gjort for sjøfugl, sel og strandlinje. For fiskeressurser ble en førstestegs overlappingsanalyse gjennomført. MIRA metoden analyserer miljøskader som en sannsynlighetsfordeling av bestandstap i kategorier og beregnet miljørisiko som frekvenser innenfor disse kategoriene, og som brøker av akseptkriterier. Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.1 og 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Forventet borestart er november, og varighet av boringen er 105 dager. Hovedanalyseperioden er oktober til mars (perioden i tidligere gjennomførte oljedriftsanalyser for Maria Appraisal)). Lengste varighet av et utslipp er analysert av Acona Flow Technology (ref. /9/) til 75 dager, i tillegg omfatter analyseperioden 30 dager følgetid av oljen i simuleringene. Dette gir en samlet analyseperiode november t.o.m. mai. Da oljedriftsanalysene for Maria Appraisal er benyttet for Solberg, er det for å ivareta behovet for analyse av miljørisiko i april og mai, samt visning av endring av miljørisiko gjennom året gjennomført helårlige Miljørisiko og oljevernberedskap 32

45 oljedriftsanalyser for overflateutslipp med rate Sm 3 /d i 75 dager og 1924 Sm 3 /døgn i 15 dager. Disse er benyttet til å angi relativ forskjell i miljørisiko mellom periodene november-mars og november-mai, slik at også langvarige utslipp og følgetid av oljen inkluderes i analysen. Dette vil ta med seg de relative endringene i miljørisiko som skyldes forskjellene i oljens levetid og drift samt ressursenes fordeling i disse periodene. Månedsvis relativ miljørisiko beregnes for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehov beregnes også pr. måned gjennom året. Wintershall har vurdert kravene til beredskap som skal etableres for virksomheten, basert på resultatene av analysene. Beredskapsløsningen som Wintershall forplikter seg til er beskrevet i kapittel 10. Før boringen starter vil Wintershall i samarbeid med NOFO etablere og operasjonalisere beredskapen som er nødvendig i tilfelle akutte oljeutslipp. Som en del av brønnplanlegging har oljedriftsimuleringer fra ulike scenarioer og analyse av miljørisiko og beredskapsbehov blitt gjennomført. 9.3 Utslippspotensial Valg av referanseolje Brønnen ligger 5,4 km øst-nordøst for tidligere boret letebrønn 6406/1-6 S (Rodriguez) som tidligere er boret av Wintershall i samme lisens og 11,5 km øst-sørøst for avgrensningsbrønn 6407/5-1 (Maria Appraisal) i nabolisensen. Wintershall har foretatt en vurdering av representativ referanseolje, og det benyttes konservativt samme oljetype som for Maria Appraisal og Rodriguez - Tyrihans Sør, som ansees mest representativ for Solberg. Forvitringsstudien ble gjort tilgjengelig for oljedriftssimuleringer ved analysen og beregninger av beredskapsbehov for Maria Appraisal. Da ratene for Solberg er lavere enn for Maria Appraisal og beliggenheten nær, er oljedriftssimuleringene for Maria Appraisal gjenbrukt i foreliggende analyse. Tyrihans Sør er en parafinsk råolje med et moderat voksinnhold. Den har et relativt sakte vannopptak i forhold til andre tilsvarende oljer, og danner en emulsjon med maksimalt vanninnhold på ca. 60 % under vinterforhold og 70 % under sommerforhold (Figur 9.1). Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden vil ved et akuttutslipp volumet av oljeemulsjon igjen på sjøen etter et døgn være 110 % av volumet av utsluppet olje, grunnet vannopptak. Vanninnholdet er på det tidspunktet om lag 61 %. Det foreligger ikke informasjon om referanseoljens egenskaper mht. kjemisk dispergering. Det er derfor anbefalt som et ledd i utarbeidelsen av beredskapsplan mot akutt oljeforurensning at det gjennomføres en kartlegging av miljøressurser og en vurdering av hvordan ulike beredskapsstrategier kan anvendes for å redusere konsekvenser på disse. Miljørisiko og oljevernberedskap 33

46 Fig. 9.1 Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold. Figuren viser utstrømning av Tyrihans Sør råolje for laveste rate (overst), vektet rate (midten) samt høyeste rate for overflateutslipp (nederst). Dimensjonerende hendelser Dimensjonerende definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaretsom en følgeav tap av brønnkontroll. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er 1,6 x 10-4, med en 20/80 fordelingmellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp. Acona Flow Technology har i 2013 gjennomført simulering av utstrømningsrater fra Solberg for Wintershall, med sannsynlighetsfordelingav rater og varigheter (ref. /9/). Disse er i stor grad tilsvarende eller lavere enn hva tilfellet var for letebrønn 6407/1-6S Rodriguez (ref. /10/), med unntak av en lengre lengste varighet. For å ivareta behovet for å analysererisiko- og konsekvensbildet av en lengre lengste varighet, er det kjørt oljedriftsberegninger med rate Miljørisiko og oljevernberedskap 34

47 Sm 3 /døgn i 75 døgn. For å vurdere konsekvensen av at Solberg ligger 4-5 km nærmere land enn Rodriguez, ble det gjennomført nye oljedriftsberegninger også for raten nærmest vektet med 15 døgns varighet. Utover disse to rate- /varighetskombinasjonene ble det konkludert med at det ikke var nødvendig med separate oljedriftsberegninger for Solberg, da samtlige rategrupper kunne benyttes fra Maria Appraisal, med ivaretakelse av konservativitet. Disse oljedriftssimuleringene danner samlet grunnlaget for en full miljørisiko- og beredskapsberegning. Sannsynligheter for hvert scenario er benyttet som beskrevet i blowout & kill analysen (ref. /x/). Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Solberg er som følger: 1451 Sm 3 /d (varierende fra 1071 til 2037 Sm 3 /d). Denne rategruppen er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med rate 1924 Sm 3 /d. (Rategruppen utgjør 88 % av overflateutslipp gitt hendelse.) 4303 Sm 3 /d (varierende fra 2932 til 4535 m 3 /d). Denne rategruppe er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med rate 6980 m 3 /d. (Rategruppen utgjør 9,72 % av overflateutslipp gitt hendelse.) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. Denne rategruppen er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med rate Sm 3 /d. (Rategruppen utgjør 2,28% av overflateutslipp gitt hendelse). Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Solberg er som følger: 1450 Sm 3 /d (varierende fra 1095 til 2065 m 3 /d) ved alle utslipp med 5 % åpen BOP. Denne rategruppen er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med med rate 2173 Sm 3 /d. (Rategruppen utgjør 70 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.) 1525 Sm 3 /d (varierende fra 1388 til 1755 Sm 3 /d) dersom øvre del av reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. Denne rategruppen er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med rate 2082 Sm 3 /d. (Rategruppen utgjør 18 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.) 4333 Sm 3 /d (varierende fra 3142 til 4561 Sm 3 /d) ved utslipp fra ringrom og borestreng dersom hele reservoaret er eksponert og 100 % åpen BOP. Denne rategruppen er representert ved bruk av oljedriftssimulering fra Maria Appraisal med rate 3949 Sm 3 /d. (Rategruppen utgjør 9,72 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.). Den representative rate er lavere enn den gruppevektede, men forskjellen ansees for liten til å gi signifikant effekt på miljørisiko Sm 3 /d Ved utstrømning fra åpnet hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100% åpen BOP. Denne rategruppen representeres ved Sm 3 /d, som er simulert separat for brønn Solberg for lengste varighet. (Raten utgjør 2,88% av sjøbunnsutslipp gitt hendelse.). Wintershall dimensjonerer oljevernberedskap etter emulsjonsmengden som følger av vektet rate ved et overflateutslipp. I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene. Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.1 og 6.2 av OSCAR. Totalt er det gjennomført simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for perioden november-mars. Totalt strander olje i 20,8 % (4546) av samtlige simuleringer som er gjennomført (sjøbunn og overflateutblåsninger). Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 3,9 %. Den maksimale strandingsmengden i kystsonen en enkeltsimulering er tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 5 døgn (100-persentiler). Det er ingen 95-persentil, 99- persentil av størst strandet mengde er 528 tonn og 99-persentil minste drivtid er 24 døgn. Influensområder på overflate er vist i Figur Miljørisiko og oljevernberedskap 35

48 Fig. 9.2 Overflateutslipp over vektet rate. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet Miljørisiko og oljevernberedskap 36

49 Fig. 9.3 Oljekonsentrasjon. Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest vektet rate og -varighet Miljørisiko og oljevernberedskap 37

50 Fig. 9.4 Sjøbunnsutslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for sjøbunnsutslipp med laveste rate og 15 dagers varighet og 5 % åpen BOP (mest sannsynlige utblåsningscenario) Miljørisiko og oljevernberedskap 38

51 Fig. 9.5 Strandning. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest vektet og varighet 15 dager Miljørisiko og oljevernberedskap 39

52 9.4 Miljørisiko Boringen planlegges gjennomført på en tid av året med relativt mye vind og bølger innledningsvis. Lystilgang og værforhold bedres mot slutten av analyseperioden. For sjøbunnsutslipp er det begrenset med olje på sjøoverflaten og meget liten stranding. Fordi de fleste sjøbunnsutslippene gir lavere sannsynlighet for olje på overflaten, bidrar dette til å redusere miljørisikoen totalt for sjøfugl på åpent hav samt for ressurser i kystsonen. Firskeresurser Oljekonsentrasjoner i vannsøylen er benyttet i en trinn 1-miljørisikoanalyse for fisk med beregning av antallet gyteområderuter som der olje(thc-total hydrocarbon)-konsentrasjonene overstiger 50 ppb. Antallet modellruter med overlapp for de enkelte artene er gitt i parentes: NØA hyse (0), NØA torsk (0), blåkveite (0), sei (0) kysttorsk (41 av 3340), NVG sild (10 av 880) og snabeluer (20 av 1115). Resultatet viser at det er meget lite overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb og gytefelt for enkelte av artene, og disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort. Miljørisiko fra avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg for fisk ansees derfor å være lav. Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP med oppdaterte data (SEAPOP 2013), for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisikoanalysen. Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for Solberg er generelt lav, både i åpent hav og for kystnære ressurser. I åpent hav er lomvi i Norskehavet mest utsatt, med en gjennomsnittlig miljørisiko i perioden i underkant av 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat" og i underkant av 1,5 % i kategori "Betydelig". Dernest følger alke i Norskehavet med litt over 1,5 % av akseptkriteriet i kategori Moderat som høyeste, havhest og lunde i Norskehavet med i overkant av hhv 1,25 % og 1 % av akseptkriteriet i samme kategori. Flere arter har en del simuleringer med bestandstap som fører til utslag i de alvorligste skadekategoriene (Figur 9.6). Miljørisiko og oljevernberedskap 40

53 Fig. 9.6 Miljørisiko sjøfugl -åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent ahv som høyeste utslag (november-mars) I de ytre kystområdene i influensområdet er det flere viktige overvintringsområder for sjøfugl, samt områder som er viktigei trekkperiodenevår og høst. Fra og med april er det flere viktige hekkeområder (se kapittel i miljørisikoanalyserapporten(ref. /2/)). Kystnært er utslaget i beregnet miljørisiko for november-mars meget lavt, under 0,1 % av akseptkriteriet i alle kategorier i perioden november-mars som dekkes av den fulle ratevarighetsmatrisen.datasettene som benyttes i miljørisikoanalyse for kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed tilsvarendelavere enn for de regionale dataene i åpent hav, ettersom dagens akseptkriterier ikke tar hensyn til dette. Datasettene gir også lavere risikonivåer vinterstid, da mange av artene overvintrer lenger sør, mens det i sommersesongener betydelig flere fugl og arter til stede. Artene som slår ut kystnært er dykkender og lommer, men islom som mest utslagsgivende art med i underkant av 0,09 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (Figur 9.7). Kystnærter det til dels betydelige endringer i bestandsangivelsene i de nye datasettene med buffersoner sommerstidtilrettelagti Miljørisiko stiger betraktelig i siste del av analyseperioden (følgetid ved evt. oljeutslipp).for april og mai er det foretatt en analyse av relativ miljørisiko. Miljørisiko og oljevernberedskap 41

54 Fig. 9.7 Miljørisiko sjøfugl -kystnært. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært (november-mars) Marine pattedyr I de ytre kystområdene er det viktige kaste- og hårfellingsplaser for havert og steinkobbe. Det er meget lav miljørisikofor marine pattedyr. Høyeste miljørisiko er for havert (Bestanden Sør for Stadt) med under 0,45 % av akseptkriterieti skadekategori Moderat og i underkant av 0,4 % i kategori Betydelig. Det bør her bemerkes at havert gir mest utslagi kasteperioden (september-november) og hårfelling (februar-mars) og det er disse månedene som slår ut. Steinkobbehar ingen utslag i miljørisiko. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventesat oter kan være til stede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. Strand Potensialet for konflikt med strandhabitater er som for letebrønn 6407/1-6S Rodriguez, det henvises derfor til miljørisikoanalysenfor Rodriguez (ref. /10/) for resultater. Miljørisiko som andel av akseptkriteriet var under 4 x 10-5 for alle kategorier, med høyeste utslag i konsekvenskategori Moderat. I konklusjon, dersom en utblåsning skjer er det en lav sannsynlighet for olje i kystnære strøk. Mulig berørte områder i ytre kyst er leveområdefor mange ulike arter av sjøfugl. Miljørisiko for marine pattedyr, strandhabitater og fiskeressurserer meget lav. En analyse av treffsannsynlighet og ressurstetthet viser hvilke områder som peker seg ut for prioritering for konsekvensreduserendetiltak på bakgrunn av miljørisikoanalysen: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet, samt beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelsersom gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering. Miljørisiko og oljevernberedskap 42

55 9.5 Beredskapsanalyse Avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg er lokalisert i Norskehavet. Nærmeste avstand til land i drivretning er 163 km (Vikna), nærmeste land sørover er Mausund ved Frøya (139 km sør-sørøst). Lisensen ligger i et modent petroleumsområde med hensyn til leteaktivitet og produksjon, og i et område med en godt utviklet oljevernberedskap. Beregnede utstrømningsrater ved tap av brønnkontroll under boringen varierer fra lave til moderat høye. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til er 1936 m 3 /d. Tilsvarende for sjøbunnsutslipp er 1951 m 3 /d. Referanseoljen har en relativt kort levetid på havoverflaten under forventede vindforhold i første del av boreperioden, og betydelig lengre levetid i slutten av perioden. Oljen danner innledningsvis en lavviskøs emulsjon, som over tid kan få en viskositet som gjør HiVisc type opptagere egnet. Den totale strandingssannsynligheten er 3,9 %. Den maksimale strandingsmengden i kystsonen i en enkeltsimulering er tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 5 døgn (100-persentiler). Det er ingen 95-persentil, 99-persentil av størst strandet mengde er 528 tonn og 99-persentil minste drivtid er 24 døgn. En beredskapsløsning som tilfredsstiller operatørens ytelseskrav kan bestå av en havgående beredskap med 2 systemer konservativt beregnet ved bruk av HiVisc skimmer (Figur 9.8), og en kystnær beredskap som kan håndtere dimensjonerende strandet mengde hensyntatt effekten av foregående barrierer, med totalt 12 systemer. Kjemisk dispergering kan inngå som en del av beredskapen, etter forutgående analyser av netto miljøkonsekvens. Beskyttelse av sjøfugl på åpent hav og kystnært vil ha miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Ved eventuell inndrift mot sårbare områder ved kysten bør miljøstrategiske tiltak iverksettes. Dette vil bli nærmere beskrevet i en brønnspesifikk oljevernplan som vil utarbeides i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Miljørisiko og oljevernberedskap 43

56 Fig. 9.8 Systembehov i havgående beredskap gjennom året Miljørisiko og oljevernberedskap 44

57 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko Resultatene fra miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for Solberg inkludert miljørisiko for fisk, sjøfugl både i åpent hav og for kystnære resusrser samt pattedyr er generelt lav (ref./2/). Forekomst av sensitiv fauna er identifisert ved havbunnsundersøkelsen (ref./4/) og verifisert av DNV (5) og omfatter forekomst av svamp og bløtkoraller samt steinkoraller. Det er gjennomført en spredningsanalyse for kaks og en risikovurdering for korall og svamp av DNV (ref./1/) og denne konkluderer at det er kun en potensiell førekomst av steinkorall som befinner seg i det modellerte influensområdet rundt borelokasjonen. Ut fra en samlet vurdering, konkluderer Wintershall med at det for den søkte boreoperasjonen vil påvirkning på bunnfauna lokalt, og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal. De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Borgland Dolphin har flere utslippsreduserende tiltak som skal gjennomføres og følges opp ved boringen av avgrensningsbrønn 6407/1-7 Solberg Oljevernberedskap Wintershall har evaluert beredskapsanalysen og vil etablere en beredskapsplan mot akutt oljeforurensning som spesifisert under: Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi, mens dispergering kan være et supplement. Ved en eventuell hendelse vil Wintershall igangsette biologiske grunnlagsdata og innhenting av oljeprøver for analyse av hvilken metode som totalt sett gir minst miljøbelastning. Dette som grunnlag for revurdering av tiltaksvalg med laveste miljøbelastning totalt. Følgende fokusområder vil bli prioritert for konsekvensreduserende tiltak Beskyttelse av sjøfugl i områder med høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering. De enkelte tiltakene vil bli beskrevet i nærmere detalj i brønnspesifikk beredskapsplan, som vil bli ferdigstilt før aktiviteten igangsettes. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp egnede teknologier for fjernmåling, inkludert visuelle observasjoner, IR, oljedetekterende radar og satellitt, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Første NOFO system innen 4 timer, Riggens standbyfartøy som sleper. Fullt utbygd kapasitet med totalt 2 NOFO systemer og tilhørende slepefartøyer innen 19 timer, hentet fra områdeberedskapen. Begge systemene bør ha HiVisc type opptager om bord (til anbefalt beredskapsløsning) Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 45

58 Grunnberedskap for 6 utvalgte områder, med totalt 6 Kyst- og 6 Fjordsystemer, etter behov og senest innen 24 døgn. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys-/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det vil gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Det vil gjennomføres en intern verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 46

59 11 Referanser 1. DNV, Solberg CRA. Report Solberg CRA and Dispersion Model. DNV Report no. 18CLMIZ-2/ Akvaplan-niva AS, Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 6407/1-7 (Solberg). Rapport nr Calesurvey, PL475, WIN13301 NOC 6407/1-7 (Solberg) site survey results report. Nr 147B Calesurvey/Benthic Solutions, Mapping and condition assessment of sensitive habitats in relation to drilling operations at 6407/1-7 Solberg. Report nr 147A DNV, Verification of habitats assessment. In prep. 6. Wintershall, Boreprogrammet for brønn 6407/1-7 Solberg. In prep. 7. OLF, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. 8. OLF, Oppdatering av rapporteringsguideline. 9. Acona Flow Technology, Blowout and dynamic well-kill simulations appraisal well 6407/1-7 Solberg (PL475). AFT REport No Spikkerud, C.S. & Skeie, G.M., Miljørisiko- og beredskapsanalyse. brønn 6407/1-6S (Rodriguez) i PL475. Rapport nr Referanser 47

60 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Table 12.1 Rigg kjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Utslipp Til land %avstoff Førbruk(tonn) Utslipp(tonn) Til land(tonn) (tonn) (tonn) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul PelagicGZglycol BOPvæske Grønn 0,76 0,76 100,0% 0,76 0,76 Pelagic50BOPFluidConcentrateBOPvæske Gul 5,49 5,49 39,3% 60,7% 2,16 3,33 2,16 3,33 PelagicStackGlycolV2 BOPfrostvæske Grønn 4,44 4,44 100,0% 4,44 4,44 CCturboclean Riggvaskemiddel Gul 4,61 2,30 2,30 100,0% 4,61 2,30 2,30 MarcleanRC Vaskeogrensemiddel Gul 0,64 0,64 82,4% 17,7% 0,53 0,11 0,53 0,11 JetLubeSealGuardECF Gjengefett Gul 0, , , ,2% 98,8% 0, , , , , ,00014 JetLubeSealGuardNCS30ECF Borestrenggjengefett Gul 0,41 0,06 0,35 1,1% 98,9% 0,00 0,41 0,00 0,06 0,00 0,35 Totalt 16,4 13,7 2,7 7,9 8,5 7,9 5,8 0,004 2,7 Table 12.2 Kjemikalier i lukkede systemer Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart %av stoff Forbruk(tonn) HOUGHTO-SAFE RAM2000N Hydraulikkvæske(inkl. BOPvæske) Svart 3 81,5% 18,4% 0,1 % 2,45 0,55 0,003 HyspinAWH-M32 Hydraulikolje Svart 3 93,5% 6,5 % 2,81 0,20 HyspinAWH-M46 Hydraulikolje Svart 40 91,8% 8,2 % 36,72 3,28 Totalt 46,0 2,4 40,1 3,5 Table 12.3 Brønntestkjemikalier Table 12.4 Sementkjemikalier Kjemikalieforbrukfor Solbergbrønntest Fargekategori Forbruk Utslipp Grønn(%)Gul(%) Forbrukgrønne komponenter Forbrukgule komponenter Utslippgrønne komponenter Utslippgule komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) % % Tonn Tonn Tonn Tonn MEG Hydrathemmer 13,32 0,00 100,0 0,0 13,32 0,00 0,00 0,00 Methanol Hydratløser 6,32 0,00 100,0 0,0 6,32 0,00 0,00 0,00 JetLubeSealGuardECF Gjengefett 0,04 0,00 2,4 97,6 0,00 0,04 0,00 0,00 OceanicHW443R Hydraulikkvæskefor sjøbunnssystem 0,42 88,5 11,5 0,37 0,05 0,00 0,00 ClairsolNS Baseolje 60,00 0,00 0,0 100,0 0,00 60,00 0,00 0,00 Bakerclean5 Vaskemiddel 15,00 15,00 74,0 26,0 11,10 3,90 11,10 3,90 Bakerclean6 Vaskemiddel 7,00 7,00 100,0 0,0 7,00 0,00 7,00 0,00 XanthanGum/ XanplexT Viskositetskontroll 1,00 1,00 100,0 0,0 1,00 0,00 1,00 0,00 FP16 LG Skumdemper 0,50 0,50 0,0 100,0 0,00 0,50 0,00 0,50 CalciumBromide Saltlake 200,00 200,00 100,0 0,0 200,00 0,00 200,00 0,00 BRINE-PAC2000A Korrosjonsinhibitor 0,50 0,50 55,0 45,0 0,28 0,23 0,28 0,23 Milbio NS Biosid 0,50 0,50 0,0 100,0 0,00 0,50 0,00 0,50 Glycol(MEG) Hydrathemmer 20,00 20,00 100,0 0,0 20,00 0,00 20,00 0,00 W-327NP Oxygenfjerner 0,10 0,10 100,0 0,0 0,10 0,00 0,10 0,00 Lime/kalk Alkalinitetskontroll 0,30 0,30 100,0 0,0 0,30 0,00 0,30 0,00 TOTAL 325,00 244,90 259,79 65,21 239,78 5,13 Fargeklassse Forbruk Utslipp Grønn Gul Forbrukgrønne komponenter Forbrukgule komponenter Utslippgrønne komponenter Utslippgule komponenter Produkt Funksjon (Tonn) (Tonn) % % Tonn Tonn Tonn Tonn BARITE Vektmateriale 464,63 182,17 100,00% 0,00% 464,63 182,17 CALCIUMCHLORIDEBRINE Saltlake 9,58 1,51 100,00% 0,00% 9,58 1,51 CementClassGwith EZ-FloII Sement 375,96 30,89 100,00% 0,00% 375,96 30,89 CementClassGwith EZ-FloII and SSA-1 Sement 246,05 6,62 100,00% 0,00% 246,05 6,62 CFR-8L Dispergeringsmiddel 9,08 0,49 64,00% 36,00% 5,81 3,27 0,31 0,18 ECONOLITELIQUID Drøyemiddel 1,13 0,28 100,00% 0,00% 1,13 0,28 GASCON469 Gasskontroll 13,80 1,25 100,00% 0,00% 13,80 1,25 Halad-350L Væsketap 14,36 0,65 84,95% 15,05% 12,20 2,16 0,55 0,10 Halad-400L Væsketap 11,68 0,57 78,94% 21,05% 9,22 2,46 0,45 0,12 HR-4L Retardator 1,88 0,09 100,00% 0,00% 1,88 0,09 HR-5L Retardator 1,74 0,00 100,00% 0,00% 1,74 0,00 MicroSilicaLiquid Gasskontroll 38,01 1,00 100,00% 0,00% 38,01 1,00 MUSOLSOLVENT Løsemiddel 4,09 0,00 0,00 % 100,00% 4,09 0,00 NF-6 Skumdemper 2,16 0,58 7,43 % 92,57% 0,16 2,00 0,04 0,54 SCR-100LNS Retardator 5,76 0,15 80,00% 20,00% 4,61 1,15 0,12 0,03 SEM8 Emulsifier 2,32 0,00 33,33% 66,67% 0,77 1,54 0,00 0,00 TunedLightXLBlendseries Sement 123,40 15,45 100,00% 0,00% 123,40 15,45 TunedLightXLEBlendSeries Sement 102,33 7,31 100,00% 0,00% 102,33 7,31 TunedSpacerE+ Additiv 18,27 6,48 100,00% 0,00% 18,27 6,48 Sum 1446,22 255, ,55 16,67 254,54 0,96 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 48

61 Table 12.5 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier- borevæsker(baker) Produkt Fargeklassse Forbruk (Tonn) Utslipp (Tonn) Bruksomr de TEQLUBENS 5 5 Smøremiddeli sjøvannogsaltlakes A-419N 5 5 Smøremiddeli sjøvannogsaltlakes Bakerclean Overflateaktivtstoff Bakerclean6 6 6 Overflateaktivtstoff CaCO3 5 5 Taptsirkulasjon CheckLossplus 4 4 Taptsirkulasjon CitricAcid 1 1 Alkalinitetskontroll/ Sementbehandling Flowcarb(all grades) 5 5 Taptsirkulasjon Xanplexel 4 4 Omraskviskositetkreves Penetrex 3 3 Om"bit balling"blir problematisk LC-Lube 5 5 Taptsirkulasjon Lube smøremiddeli WBM Maxguard OmWBMmedhøyytelsekreves MaxshieldNS OmWBMmedhøyytelsekreves MicaF/M/C 3 3 Taptsirkulasjon Milbio NS 1 1 Biosid NutplugF/M/C 2 2 Taptsirkulasjon SodiumBicarbonate 1 1 Sementbehandling/ phregulering Soluflake(F/M) 3 3 Taptsirkulasjon Sugar 1 1 Sementretardator R12L 1 1 TynningavWBM UltrasealPlus 2 2 Taptsirkulasjon FP16LG 1 1 Skumdemper Omni-Lube 6 Smøremiddelfor OBM Bentone128(Rheoclay) 3 Omraskviskositetkreves CaBr2Brine "Packer"væske BakerSqueeze 5 Formassivetap Solusqueez 5 Formassivetap DFE Smøremiddelfor OBM Beredskapskjemikalierbrønntest- (Expro) MEG 10,00 10,00brukt for trykktestutstyrfør wirelineoperasjoner EmulsotronCC3295-G 0,18 0 forbedrerhydrokarbon/vannseparasjon AF451 0,17 0 Redusererskummingogstabiliserervæskeflyt. PI ,18 0 Forhemming,oppløsingeller fjerningavvoksavleiringer. Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 49

62 Table 12.6 Borevæsker Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 36" seksjonen,(hivissweeps) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) SodaAsh phkontroll 0,12 0,12 100,00% 0,00% 0,12 0,00 0,12 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 0,12 0,12 100,00% 0,00% 0,12 0,00 0,12 0,00 Bentonite Viskositetskontroll 33,75 33,75 100,00% 0,00% 33,75 0,00 33,75 0,00 XanplexT(XanthanGum) Viskositetskontroll 0,45 0,45 100,00% 0,00% 0,45 0,00 0,45 0,00 Total 34,44 34,44 34,44 0,00 34,44 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 36" seksjonen,(displacementmud) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Bentonite Viskositetskontroll 3,09 3,09 100,00% 0,00% 3,09 0,00 3,09 0,00 Mil-PacLV Reduksjonavvæsketap 0,62 0,62 100,00% 0,00% 0,62 0,00 0,62 0,00 SodaAsh phkontroll 0,10 0,10 100,00% 0,00% 0,10 0,00 0,10 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 51,36 51,36 100,00% 0,00% 51,36 0,00 51,36 0,00 Total 55,17 55,17 55,17 0,00 55,17 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 97/8" pilothull seksjonen(hivissweeps) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) SodaAsh phkontroll 0,03 0,03 100,00% 0,00% 0,03 0,00 0,03 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 0,03 0,03 100,00% 0,00% 0,03 0,00 0,03 0,00 Bentonite Viskositetskontroll 10,13 10,13 100,00% 0,00% 10,13 0,00 10,13 0,00 XanplexT(XanthanGum) Viskositetskontroll 0,14 0,14 100,00% 0,00% 0,14 0,00 0,14 0,00 Total 10,33 10,33 10,33 0,00 10,33 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 97/8" Pilothullseksjonen,(displacementmud) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Bentonite Viskositetskontroll 4,47 4,47 100,00% 0,00% 4,47 0,00 4,47 0,00 Mil-PacLV Reduksjonavvæsketap 0,89 0,89 100,00% 0,00% 0,89 0,00 0,89 0,00 SodaAsh phkontroll 0,15 0,15 100,00% 0,00% 0,15 0,00 0,15 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 74,14 74,14 100,00% 0,00% 74,14 0,00 74,14 0,00 Total 79,65 79,65 79,65 0,00 79,65 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 26" seksjonen,(hivissweeps) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) SodaAsh phkontroll 0,03 0,03 100,00% 0,00% 0,03 0,00 0,03 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 0,03 0,03 100,00% 0,00% 0,03 0,00 0,03 0,00 Bentonite Viskositetskontroll 9,00 9,00 100,00% 0,00% 9,00 0,00 9,00 0,00 XanplexT(XanthanGum) Viskositetskontroll 0,12 0,12 100,00% 0,00% 0,12 0,00 0,12 0,00 Total 9,18 9,18 9,18 0,00 9,18 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 26" seksjonen(displacementmud) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Bentonite Viskositetskontroll 10,17 10,17 100,00% 0,00% 10,17 0,00 10,17 0,00 Mil-PacLV Reduksjonavvæsketap 2,03 2,03 100,00% 0,00% 2,03 0,00 2,03 0,00 SodaAsh phkontroll 0,34 0,34 100,00% 0,00% 0,34 0,00 0,34 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 168,82 168,82 100,00% 0,00% 168,82 0,00 168,82 0,00 Total 181,37 181,37 181,37 0,00 181,37 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 171/2" seksjonen(aquadrillwbm) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) KCl99% Salinitet 203,85 119,61 100,00% 0,00% 203,85 0,00 119,61 0,00 SodaAsh phkontroll 1,13 0,66 100,00% 0,00% 1,13 0,00 0,66 0,00 Mil-PacLV Reduksjonavvæsketap 10,19 5,98 100,00% 0,00% 10,19 0,00 5,98 0,00 PermaloseHT Reduksjonavvæsketap 6,80 3,99 100,00% 0,00% 6,80 0,00 3,99 0,00 XanthanGum Viskositetskontroll 5,66 3,32 100,00% 0,00% 5,66 0,00 3,32 0,00 Aqua-ColD Leirinhibitor 45,30 26,58 0,00% 100,00% 0,00 45,30 0,00 26,58 Mil-Bar Vektmateriale 226,50 132,90 100,00% 0,00% 226,50 0,00 132,90 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 0,57 0,33 100,00% 0,00% 0,57 0,00 0,33 0,00 Total 500,00 293,38 454,70 45,30 266,80 26,58 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 121/4" seksjonen,(carboseaobm) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) CLAIRSOL NS Baseolje 448,96 0,00 0,00% 100,00% 0,00 448,96 0,00 0,00 CarbomulHT-N Emulgeringsmiddel 14,39 0,00 0,00% 100,00% 0,00 14,39 0,00 0,00 Carbogel1 (Bentone38) Viscosity 14,39 0,00 0,00% 100,00% 0,00 14,39 0,00 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 4,80 0,00 100,00% 0,00% 4,80 0,00 0,00 0,00 FL-1790 Reduksjonavvæsketap 9,59 0,00 0,00% 100,00% 0,00 9,59 0,00 0,00 CaCl282/85% Salinitet 43,17 0,00 100,00% 0,00% 43,17 0,00 0,00 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 911,36 0,00 100,00% 0,00% 911,36 0,00 0,00 0,00 Total 1446,66 0,00 959,33 487,34 0,00 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 81/2" seksjonen,(aquadrillwbm) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) KCl99% Salinitet 69,39 36,99 100,00% 0,00% 69,39 0,00 36,99 0,00 SodaAsh phkontroll 0,69 0,37 100,00% 0,00% 0,69 0,00 0,37 0,00 Mil-PacLV Reduksjonavvæsketap 6,25 3,33 100,00% 0,00% 6,25 0,00 3,33 0,00 PermaloseHT Reduksjonavvæsketap 4,16 2,22 100,00% 0,00% 4,16 0,00 2,22 0,00 XanthanGum Viskositetskontroll 3,47 1,85 100,00% 0,00% 3,47 0,00 1,85 0,00 Aqua-ColD Leirinhibitor 27,76 14,80 0,00% 100,00% 0,00 27,76 0,00 14,80 Mil-Bar Vektmateriale 567,61 302,58 100,00% 0,00% 567,61 0,00 302,58 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 0,35 0,18 100,00% 0,00% 0,35 0,00 0,18 0,00 NewDrill NY Inhibition 1,39 0,74 0,00% 100,00% 0,00 1,39 0,00 0,74 Total 681,06 363,06 651,92 29,14 347,52 15,54 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 121/4" seksjonen- SIDESTEG, (CarboSEAOBM) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) CLAIRSOL NS Baseolje 507,20 0,00 0,00% 100,00% 0,00 507,20 0,00 0,00 CarbomulHT-N Emulgeringsmiddel 16,26 0,00 0,00% 100,00% 0,00 16,26 0,00 0,00 Carbogel1 (Bentone38) Viskositetskontroll 16,26 0,00 0,00% 100,00% 0,00 16,26 0,00 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 5,42 0,00 100,00% 0,00% 5,42 0,00 0,00 0,00 FL-1790 Reduksjonavvæsketap 10,84 0,00 0,00% 100,00% 0,00 10,84 0,00 0,00 CaCl282/85% Salinitet 48,77 0,00 100,00% 0,00% 48,77 0,00 0,00 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 1029,56 0,00 100,00% 0,00% 1029,56 0,00 0,00 0,00 Total 1634,30 0, ,75 550,55 0,00 0,00 Estimertforbrukogutslippavborevæskerfor 81/2" seksjonen- SIDESTEG, (CarboSEAOBM) Grønne Gule Forbrukavgrønne Forbrukavgule Utslippavgrønne Utslippavgule Fargeklasse Forbruk Utslipp komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter komponenter Produkt Funksjon (tonn) (tonn) (%) (%) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) CLAIRSOL NS Baseolje 192,24 0,00 0,00% 100,00% 0,00 192,24 0,00 0,00 CarbomulHT-N Emulgeringsmiddel 6,26 0,00 0,00% 100,00% 0,00 6,26 0,00 0,00 Carbogel1 (Bentone38) Viskositetskontroll 6,26 0,00 0,00% 100,00% 0,00 6,26 0,00 0,00 Lime Alkalinitetskotroll 2,09 0,00 100,00% 0,00% 2,09 0,00 0,00 0,00 FL-1790 Reduksjonavvæsketap 4,17 0,00 0,00% 100,00% 0,00 4,17 0,00 0,00 CaCl282/85% Salinitet 18,77 0,00 100,00% 0,00% 18,77 0,00 0,00 0,00 Mil-Bar Vektmateriale 412,83 0,00 100,00% 0,00% 412,83 0,00 0,00 0,00 Total 642,60 0,00 433,68 208,92 0,00 0,00 TOTALTFORALLESEKSJONER 5274, , , ,24 984,45 42,12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 50