Boring av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva

Transkript

1 MOL Norge AS Trelastgata Oslo Trondheim, Deres ref.: 2/6-6S Oppdal- HSE-LE-001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/4689 Saksbehandler: Helge Dyrendal Rø Boring av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 2/6-6 S Oppdal/Driva. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn samt permanent tilbakeplugging. For å redusere risikoen for effekter på tobis til et minimum, gir Miljødirektoratet tillatelse til boring i oljeførende lag kun i perioden 1. juli til 31. januar. MOL Norge skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra MOL Norge AS datert 15. mai 2018 og tilleggsopplysninger datert 9. juli Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn MOL Norge planlegger boring av letebrønnen 2/6-6 S Oppdal/Driva med bruk av den oppjekkbare riggen Rowan Viking. Opprinnelig planlagt oppstart var 1. september Ny informasjon fra MOL Norge indikerer imidlertid oppstart tidligst 1. oktober. Brønnen er lokalisert i sørlige del av Nordsjøen på ca. 69 m vanndyp. Korteste avstand til norsk fastland er ca. 240 km (Lista). Avstanden er 20 km til dansk sektor, og ca. 260 km til dansk fastland. Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i prospektene Oppdal og Driva. Boretid ved funn er estimert til totalt 71 døgn. Oppdal/Driva er planlagt som en avviksbrønn og vil bli permanent tilbakeplugget. Det er ikke planlagt for gjennomføring av brønntest, men det vil kjernebores ved et eventuelt funn av hydrokarboner. Aktivitetene som MOL Norge søker om vil medføre bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallsgenerering og fare for akutt forurensning. Det er ikke påvist svampsamfunn eller koraller i nærområdet, men et SVO (særlig verdifullt område) for tobis ligger 13 km nord for lokasjonen. Influensområdet ved større og mer langvarige utblåsningshendelser vil ifølge miljørisiko- og beredskapsanalysen, omfatte kysten av Sør-Norge, Danmark og Vest-Sverige. Strandingssannsynligheten er maksimalt 46 %. Høyeste miljørisiko er 8,5 % av akseptkriteriet for alkekonge i åpent hav. For fiskeressurser er det et lite område med oljekonsentrasjoner over terskelverdi for skade, men boringen er planlagt gjennomført på et tidspunkt med lite potensiale for overlapp med gyting. Valg av riggtype gjør at det kun er aktuelt med overflateutslipp og pga. lav nedblanding av olje i vannmassene, forventer ikke operatøren at tobisfeltene nord for lokasjonen vil kunne bli berørt av akutte oljeutslipp. Operatøren foreslår 6 NOFO-systemer i havgående beredskap og fullt utbygget barriere på åpent hav innen 31 timer. Dimensjonerende oljemengder som tilflyter kyst- og strandsone er innenfor kapasiteten til NOFOs avtaleverk. MOL Norge vurderer miljørisikoen ved boring av Oppdal/Driva til å være lav og akseptabel. 2

3 For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 29. juni En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet kommenterer at fiskeriene og de marine ressursene er mangelfullt beskrevet og minner om at området er kjerneområde for tobisfiske i perioden 15. april til 23. juni. De viser til at det i det aktuelle området også foregår fiske etter flatfisk (rødspette og en rekke andre flyndrearter). Fiskeridirektoratet kommenterer videre at områdene sør i Nordsjøen er beiteområder for blant annet vågehval og ber om at vurderingene knyttet til sjøpattedyr inkluderer arter som er vanlige i influensområdet, dvs. hvalarter som vågehval og delfiner. De beskrevne artene sel og oter er ikke arter som oppholder seg på Nordsjøplatået der denne letebrønnen skal bores. Utover dette har de ikke merknader til søknaden. Kystverket Kystverket informerer at de i møte med MOL Norge AS drøftet problemstillinger knyttet til eventuell grenseoverskridende olje ved langvarige hendelser. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Fiskeridirektoratet MOL Norge har lest høringsuttalelsen fra Fiskeridirektoratet og har følgende kommentarer: Fiskerier MOL Norge har gjennomført en studie av trafikktetthet for PL 860 i et område på 18,5 km rundt borelokasjonen. Studien viser høyest aktivitet av fiskefartøy fra april t.o.m. juni. Kun ett fartøy ble registrert i perioden fra september t.o.m. november. MOL Norge oppgir at de har valgt å legge oppstart av boreoperasjon til oktober for å unngå konflikt med fiskeperioden. Fiskeressurser og tobis MOL Norge viser til kapittel 8.5 i miljørisikoanalysen for arter med gyting som overlapper med influensområdet i tid og rom. Det er foretatt en overlappsvurdering knyttet til 3

4 potensiell påvirkning av akutte oljeutslipp i gyteperioden for tobis, og for nordsjøtorsk, som har overlappende gyteperiode og område. Rødspette MOL Norge opplyser at det ikke finnes datasett i elektronisk format for gyteområde for rødspette i Nordsjøen, egnet for semikvantitativ overlappsanalyse. De viser også til at det eksisterer ulik informasjon på Havforskningsinstituttets hjemmesider, for gyteområder og gyteperiode. Det er heller ikke angitt om rødspette gyter på bunnen eller pelagisk, men at larver driver med strøm og vind til de i det første leveåret befinner seg på grunne sanddyner rett under overflaten. Ved en hendelse, kan gyteproduktene i denne perioden komme i berøring med områder i øvre vannlag med oljekonsentrasjon over 50 ppb. Dette kan maksimalt utgjøre 20 stk ruter á 100 km 2. MOL Norge anser derfor risikopotensialet som svært begrenset. Marine pattedyr MOL Norge viser til miljørisikoanalysen for en kortfattet beskrivelse av vågehval, delfiner og nise. Vågehval beiter langs norskekysten i sommerhalvåret og trekker sørover i vinterhalvåret. Boringen er planlagt i høst/vinterperioden. I overlappsanalysen for nise i er det beskrevet at noe overlapp og påvirkning kan forventes ved utilsiktet utslipp fra boringen. Sel og oter Miljørisiko for steinkobbe og havert er beskrevet i analysen basert på kombinasjon av treffsannsynlighet ved hendelse og forhøyet sårbarhet i perioder. I boreperioden er det havert som har økt sårbarhet, og som sammen med treffsansynlighet kystnært, fører til at arten gir noe utslag i miljørisikoanalysen. I følge miljørisikoanalysen, har oter liten forekomst sør i landet. MOL Norge skriver dermed denne arten ut av analysen. Arten ville med større forekomst i Nordsjø-Skagerrakområdet hatt relevans pga. den individuelle sårbarheten ovenfor olje. Kystverket MOL Norge bekrefter møtet med Kystverket og opplyser at de vil følge opp de problemstillingene som ble drøftet i forberedelsene av operasjon på PL Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. 4

5 Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. 3.2 Om naturverdiene i området Boringen er planlagt i et område av Nordsjøen hvor det finnes flere viktige fiskearter, herunder tobis, makrell, torsk og øyepål. Borelokasjonen ligger ca. 13 km sør for et SVO for tobis (Inner Shoal), samt i nærheten av gyteområder for makrell, torsk og øyepål. Tobis gyter i desember januar, og er også vurdert å være sårbar i perioden februar-april når larvene er klekket og mai juni når larvene samles pelagisk før de bunnslår. Makrell, torsk og øyepål gyter henholdsvis i mai-juli, januar-april og januar-mai. Planlagt borestart for brønnen er i oktober og aktiviteten vil være avsluttet etter 71 døgn ved funn. Av de nevnte artene er det tobis som har en gyteperiode som kan overlappe med aktivitetens siste del, eller dersom oppstart av boreoperasjonen skulle bli forsinket. Gyteperioden for torsk og øyepål kan også berøres dersom en langvarig hendelse skjer sent i boringen. Oppdal/Driva ligger imidlertid ikke innenfor de viktigste gyteområdene for disse artene. Boreperioden overlapper med høsttrekk og overvintring for flere sjøfuglarter i Nordsjøen. Blant de mest utsatte artene i analyseområdet er pelagiske dykkere som alke, alkekonge, lomvi og lunde. I tillegg er det flere viktige overvintringsområder og rasteområder under høst- og vårtrekk for en rekke arter langs kysten av Sør-Norge. Ifølge operatøren er det ikke registrert forekomster av koraller eller svamper i området. Operatøren har ikke identifisert arter eller naturtyper av stor forvaltningsmessig interesse i aktivitetens nærområde, med unntak av nevnte SVO for tobis. Operatøren har imidlertid vurdert at gyte- og oppholdsområdene for tobis er tilstrekkelig langt unna til ikke å bli påvirket av planlagte utslipp fra aktiviteten. Miljødirektoratet har heller ikke funnet data i havmiljø.no eller andre kilder som tilsier at andre miljøverdier vil kunne bli negativt berørt. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget for vurdering av planlagte utslipp og aktiviteter til å være tilstrekkelig, og finner at aktiviteten ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av risiko for skadevirkninger for tobis ved akutt forurensning er derimot mangefullt. Det er derfor 5

6 foretatt en vurdering av naturmangfoldloven 9-10 i forhold til risiko for akutt forurensning (kapittel 3.8). 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori, lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Det er ikke søkt om forbruk av kjemikalier i svart kategori utover kjemikalier i lukkede system. Dette er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og i lukkede system er beskrevet i egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. MOL Norge opplyser at det totale forbruket av stoff i gul kategori er tilnærmet tonn, inkludert andelen i oljebasert borevæske. Forbruket av stoff i gul kategori utenom oljebasert borevæske er 14 tonn, og med planlagt utslipp av 2,5 tonn. Hovedmengden av utslippet er fra rigg- og hjelpekjemikalier (inklusive ROV-kjemikalier), men det er også utslipp av stoff i gul kategori fra sementkjemikalier. Av disse kjemikaliene er 0,12 tonn og 0,24 tonn klassifisert i henholdsvis gul underkategori 1 og 2. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for 6

7 miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Bruksog utslippsmengder skal imidlertid minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på documents?d= Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 828 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker MOL Norge planlegger å bore med oljebasert borevæske i 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" seksjonene. Operatøren viser til erfaring fra referansebrønner i området, der bruk av oljebasert borevæske for de nedre seksjonene gir bedre brønnkontroll gjennom å sikre hullstabilitet og inhibering av leire, samt optimaliserte flyte- og deformasjonsegenskaper på borevæsken under boring. Den oljebaserte borevæsken inneholder ett kjemikalie i rød kategori, Versatrol M. Operatøren begrunner valg av kjemikalie i rød kategori med filtertapsegenskaper, redusert risiko for at borestrengen setter seg fast i brønnen i tillegg til at kjemikalie optimaliserer for kjerne- og kabeloperasjoner i permeabel sandstein. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske eller av kaks med vedheng av oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste brønnprosjekt. Borevæske som ikke er egnet for gjenbruk, samt borekaks fra seksjonene boret med oljebasert væske vil bli sendt til land for behandling. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. MOL Norge oppgir tre kjemikalier i lukkede system som har forbruk over 3000 kg/år. Dette er Castrol Hyspin AWH-M 32 og Erifon 818 TLP, som begge inneholder stoff i svart og rød kategori, samt Aqualink 300-FV2 i gul underkategori 2. Det skal ikke være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. 7

8 Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf. beskrivelsen over. Letebrønnen er lokalisert ca. 13 km sør for nærmeste SVO for tobis. MOL Norges vurdering er at sedimentering av borekaks på havbunnen kun vil ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Miljødirektoratet legger til grunn at boringen gjennomføres på en slik måte at den ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for tobisbestanden. Utslipp av borekaks kan føre til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og til at organismer eksponeres for borekakspartikler i vannmassene. Større partikler vil sedimentere i umiddelbar nærhet av borelokasjonen, mens finere partikler vil fortynnes og spres over større avstander. Miljødirektoratet vurderer imidlertid at utslippets omfang vil ha en begrenset utbredelse og ikke vil påvirke tobisområdene. Det er ikke påvist annen sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering MOL Norge har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. MOL Norge har beregnet dieselforbruket til ca. 19 tonn per døgn, og riggen skal etter planen operere i maksimalt 71 døgn. På grunn av begrenset varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. 8

9 Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. aktivitetsforskriften 61a. 3.7 Brønntesting MOL Norge søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Miljørisiko Miljørisiko- og beredskapsanalysen for boring av letebrønn Oppdal/Driva er gjennomført som en fullstendig skadebasert analyse. MOL Norge har vurdert at oljetypen Ekofisk Blend best representerer den forventede oljetypen i reservoaret. Ekofisk Blend har en tetthet på 851 kg/m 3 med moderat grad av fordampning og lav grad av nedblanding unntatt ved høye vindstyrker. Vektet rate for overflateutslipp er 4768 m 3 /døgn. Det vurdert at kun overflateutslipp er aktuelt siden det bores med en oppjekbar rigg, der brønnhode og BOP er plassert på riggen. Et større overflateutslipp vil kunne spre seg over store deler av Nordsjøen og Skagerrak og vil, avhengig av strøm- og vindretning, potensielt kunne berøre områder på kysten av Sverige, Danmark og Norge opp til Stadt og Trøndelag. Sannsynligheten for oljedrift over så store avstander er imidlertid svært liten, og drivtiden vil være lang. En utblåsning, med de strømningsratene som er lagt til grunn for analysen, har % strandingssannsynlighet avhengig av sesong. Drivtiden er over 20 dager for de aller fleste områder og det kan forventes relativt beskjedne mengder strandet olje. Korteste avstand til norsk og dansk fastland er henholdsvis ca. 240 km (Lista) og 260 km. 95-persentiler for strandingsmengder til de nærmeste områdene på kysten er i størrelsesorden tonn emulsjon. Alkekonge på åpent hav i Nordsjøen er ressursen med høyest beregnet miljørisiko i samtlige sesonger. I perioden september til februar er miljørisiko ca. 8,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Det er også utslag i de to mest alvorlige 9

10 skadekategoriene, som betyr at en del simuleringer har gitt høye bestandstap. Miljørisikoen for kystnær sjøfugl er beregnet å være svært lav. SVO for tobis nord for borelokasjonen er vurdert i forhold til oljekonsentrasjoner i vannsøylen ved en potensiell utblåsning. Oljedriftssimuleringene viser at 20 ruter (á 10x10 km) vil kunne få en oljekonsentrasjon over 50 ppb (0,05 mg/l) i de øvre vannlagene. I praksis vil det kunne bety ned mot havbunnen siden dybden ikke er mer enn meter. Disse 20 rutene omfatter blant annet den sørlige delen av tobisområdet Inner Shoal. I dette området pågår det tidvis et aktivt fiske etter tobis, i henhold til den etablerte forvaltningsmodellen for tobis og den årlige nasjonale fangstkvoten. Skadepotensialet for tobis er vurdert å være lavt i høstperioden når tobisen ligger nedgravd i sanden mesteparten av tiden, mens skadepotensialet vil kunne bli betydelig større dersom en utblåsning av olje skulle sammenfalle med gyteperioden for tobis fra midten av desember og senere når eggene klekkes i perioden februar-april og larvene fordeler seg i vannsøylen. Vi vurderer imidlertid at et utslipp av olje har begrenset sannsynlighet for eksponering av egg på havbunnen, ettersom det kun er aktuelt med overflateutslipp i tillegg til at Ekofisk Blend ikke i samme grad som andre oljer, blandes naturlig ned i sjøen. Miljødirektoratet vurderer at miljørisikoen for tobis og andre fiskearter er lav i den planlagte boreperioden fra oktober, men at miljørisikoen vil være høyere dersom boreoperasjonen skulle bli forsinket eller forskjøvet ut i tid. Særlig i perioden fra februar og utover når det er larver i vannsøylen, kan et større utslipp få alvorlige konsekvenser for tobislarver. Ifølge naturmangfoldloven 9 skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet dersom det er usikkerhet om virkningene av et tiltak. Miljødirektoratet vurderer at et større akuttutslipp av olje i perioden med larver i vannsøylen, dvs fra klekking til bunnslåing, kan gi betydelige effekter på tobisbestanden og ytterligere redusere muligheten for å oppnå forvaltingsmålet for arter, jf naturmangfoldloven 4 og 5. Basert på informasjonen gjort tilgjengelig i saken finner vi at usikkerheten knyttet til risiko for og omfang av negative effekter på tobisbestanden, gjør at føre-varprinsippet kommer til anvendelse. Miljødirektoratet gir derfor tillatelse til boring i oljeførende lag kun i perioden 1. juli 31. januar. Miljødirektoratet vurderer, basert på informasjonen fra MOL Norge, at miljørisikoen forbundet med leteboringen samlet sett er akseptabel i den planlagte boreperioden. Krav til beredskap Vektet rate for en overflateutblåsning er valgt av operatøren som dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov. Beregnet systembehov i den havgående beredskapen for boring av Oppdal/Driva er 5 systemer i september og 6 systemer i de påfølgende månedene, og 6 systemer er foreslått for fullt utbygd barriere. Første system er planlagt mobilisert innen 9 timer og fullt utbygd barriere vil kunne være operativt senest innen 31 timer. Systembehovet er foreslått dekket av fartøy i stående beredskap og fra NOFOs baser. 10

11 Ved beregning av beredskapsbehovet i kystsonen, har MOL Norge lagt til grunn en antatt tilførsel av emulsjon til kystsonen på totalt 570 tonn, med en tilførselsrate på 57 tonn emulsjon per døgn. Den foreslåtte kystnære beredskapen er 10 kystsystemer med mobilisering senest innen 5 døgn og tidligst innen 48 timer. I følge operatøren vil personell og utstyr til strandrensning være på plass i prioriterte områder innen 12 døgn, med kapasitet som tilsvarer oljemengden som strander etter at effekten av foregående barrierer er hensyntatt. Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra andre aktiviteter i området. Miljødirektoratet vurderer den foreslåtte beredskapsløsningen som tilfredsstillende for den planlagte leteboringen og har ikke funnet grunnlag for å stille krav utover operatørens egne anbefalinger. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering Miljødirektoratet gir ut fra en avveining av forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper tillatelse til omsøkt boring av letebrønnen i tråd med søknaden på vilkår som er vedlagt. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig med hensyn til virkninger av planlagte utslipp, og finner at aktiviteten ikke påvirker naturmangfoldet i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8, gitt at den gjennomføres i planlagt periode. Det er ikke avdekket særlig sårbare miljøverdier i nærområdet til borelokasjonen, med unntak av SVO for tobis (Inner Shoul) som ligger omlag 13 km nord for borelokasjonen. Basert på forhøyet risiko for bestandseffekter i perioden med tobislarver i vannsøylen gir vi tillatelse til boring i oljeførende lag kun i perioden 1. juli til 31. januar. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i 11

12 henhold til 39-3 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ingvild Marthinsen seksjonsleder Helge Dyrendal Rø sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Kystverket 12