SØKNADOM TILLATELSETIL VIRKSOMHET

Transkript

1 SØKNADOM TILLATELSETIL VIRKSOMHET etter forurensningslovenfor boring av brønn 35/12-6, SkarfjellTailPL 378 explora PETROLEUM

2 Versjonskontroll Skarfjell Tail Revision Date Reason for issue Prepared Checked Accepted by by by Issued for Comments IDC ABM SC/ HMG SvdW/ GO 01M Accepted ABM SC/ HMG SvdW/ GO Document Title: Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for Skarfjell Tail PL378 Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Responsible Party Wintershall Norge AS Security Classification Internal TAG No. CTR No. External Company Document Number Registration codes Contract Work No. Package Document Number Project Originator Discipline Document Sequence type SK00 WIN D GA 0007 System Area SK00-WIN-D-GA-0007

3 Document Approval Co-checked by: Kåre Vargervik, Michael Lima-Charles, Jan Floisvik. Mike Pollard Revision Updates Revision Changes from previous version Hold Record Hold No. Section Description of Hold Security Classification Security Description of Security Classification Public Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'. Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'. Confidential Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'. Strictly Information to which only employees identified by name in a distribution list may have Confidential access shall be classed 'Strictly confidential'.

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og oppsummering Forkortelser Barrierer Områdebeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Aktivitetsbeskrivelse BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Planlagte utslipp til sjø Borevæskekjemikalier Borekaks Sementkjemikalier Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Rensing av oljeholdig spillvann Kjemikalier i lukkede systemer Kjemikalier i brannvannsystemer Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Avfallshåndtering Risiko- og utslippsreduserende tiltak Miljøkonsekvenser som følge av boring av Skarfjell Tail Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing Kontroll, måling og rapportering av utslipp Miljørisiko og oljevernberedskap Akseptkriterier Naturressurser og sårbarhet Fiskebestander og gyteområder Sjøfugl Marine pattedyr Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Forutsetninger Utslippspotensial Resultater - miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering... 49

5 14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - VBM hovedbrønn Forbruk av borevæskekjemikalier - OBM hovedbrønn Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier - sidesteg Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing Riggkjemikalier Beredskapkjemikalier... 58

6 Figurliste 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Lokasjon av brønnen Skarfjell Tail Strømforhold ved Skarfjell Tail Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg Skarfjell Tail P&A konsept Høyt miljørpioriterte områder (SVOer) ved Skarfjell Tail, ref. /16/ Emulsjonsmengder Overflate Vannsøyle Strand Sjøfugl i åpent hav Sjøfugl kystnært... 40

7 Tabelliste 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail Forkortelser brukt i søknaden Barrierer Basisinformasjon for Skarfjell Tail Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Kaks generert under boring av Skarfjell Tail Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat) Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail Utslippsfaktorer for brønntesting Strandingsstatistikk Oljevernberedskapsressurser og planer for Skarfjell Tail Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail Totalt utslipp til luft under operasjon på Skarfjell Tail Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn Opsjon 2: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn Forbruk og utslipp av VBM 17 1/2" seksjon Skarfjell Tail - hovedbrønn Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - hovedbrønn Forbruk av OBM i 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - hovedbrønn Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - sidesteg Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail 17,5" seksjon - sidesteg Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - sidesteg Forbruk av OBM 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - sidesteg Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - hovedbrønn Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Skarfjell Tail Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting Skarfjell Tail Forbruk og utslipp av riggkjemikalier - hovedbrønn Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Skarfjell Tail Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske... 59

8 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars og Styringsforskriften 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 35/12-6 Skarfjell Tail i PL378. Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1). Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin Tidligste forventet oppstart for boringen er i midten av desember Boretiden er beregnet til 70 dager ved funn, og opp til 148 dager dersom det blir besluttet å utføre to brønntester og et sidesteg i tillegg. Det er også lagt inn en opsjon for boring av en 17 1/2" seksjon ved ustabilitet i borehullet eller hvis det er problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstyrke under 20" foringsrør. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering. Side 1 av 60

9 Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i alle seksjoner, også i det potensielle sidesteget. Det er en opsjon for bruk av oljebasert borevæske (OBM) i 12 1/4 " og 8 1/2" seksjonene i både hovedbrønnen og sidesteget. Begge opsjoner er synliggjort i søknaden. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Utslipp av kaks Hovedbrønnen vil ha en total dybde på ca. 3200m MD/TVD RT. Utboret kaks fra 36" og 26" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" og sidesteget vil bli separert over shaker og sluppet til sjø fra riggen ved bruk av VBM, evt. transportert til land for behandling hos godkjent mottaker hvis seksjonene bores med OBM. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1735 tonn (VBM i alle seksjoner, også sidesteg og 17 1/2" seksjonen). Bruk og utslipp av kjemikalier Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. En oppsummering av opsjon 1 er gitt i Tabell 1.1 og opsjon 2 er gitt i Tabell 1.2. Tabell 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Opsjon 1 35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 1 VBM i hele brønnen og sidesteget Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 1366,77 936,87 88,53 0,00 106,00 0,00 40,03 0,00 74,10 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (VBM) - sidesteg 806,70 362,80 90,70 0,00 108,80 0,00 40,90 0,00 49,00 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap Forbruk stoff i Utslipp stoff i grønn kategori grønn kategori (tonn) (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Forbruk stoff i rød kategori (tonn) 558,60 251,40 60,80 0,00 73,00 0,00 27,40 0,00 32,80 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1536,08 147,32 16,08 17,31 0,95 0,00 1,98 1,28 0,01 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 532,31 16,60 4,64 5,52 562,80 0,00 1,44 0,16 0,01 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,45 8,44 0,06 10,73 0,07 0,00 0,01 7,50 0,00 0,00 0,0004 0,0004 Riggkjemikalier - sidesteg 5,29 5,29 0,04 6,72 0,07 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00 0,00 0,00 Testekjemikalier 1356, ,04 157,58 0,28 0,00 0,00 37,58 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00 Rensekjemikalier (slop) 4,47 0,45 0,61 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt (tonn) 6174, ,20 419,04 40,56 851,69 0,00 149,40 13,91 155,92 0,00 0,0004 0,0004 Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Tabell 1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Opsjon 2 35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 2 VBM i topphull og pilot, OBM i nedre seksjoner og sidesteg Forbruk stoff i grønn kategori (tonn) Utslipp stoff i grønn kategori (tonn) Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Forbruk stoff i rød kategori (tonn) Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 584,90 584,90 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn 1173,76 0,00 753,69 57,70 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 13,90 0,00 Utslipp stoff i rød kategori (tonn) Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap 558,60 251,40 60,80 0,00 73,00 0,00 27,40 0,00 32,80 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) 17,5" - beredskap 505,31 0,00 324,00 0,00 22,40 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 1209,66 0,00 730,34 57,70 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 17,5" - beredskap 527,89 0,00 319,11 23,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,10 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1536,08 147,32 16,08 17,31 0,95 0,00 1,98 1,28 0,01 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 532,31 16,60 4,64 5,52 562,80 0,00 1,44 0,16 0,01 0,00 0,00 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,45 8,44 0,06 10,73 0,07 0,00 0,01 7,50 0,00 0,00 0,0004 0,0004 Riggkjemikalier - sidesteg 5,29 5,29 0,04 6,72 0,07 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00 0,00 0,00 Testekjemikalier (OBM) 433,23 0,00 40,99 1,48 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Rensekjemikalier (slop) 4,47 0,45 0,61 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt (tonn) 7079, , ,36 180,16 659,29 0,00 30,89 13,63 32,82 0,00 40,0004 0,0004 Side 2 av 60

10 Utslipp til luft Utslipp til luft under normal drift og under brønntesting er gitt i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail Aktivitet CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) SO X (tonn) PAH PCB Dioxiner Kraftgenerering boring 7756,24 65,45 12,23 6, Brønntesting (2 tester) 7690,15 11,84 7,27 7,48 0,03 0,00 0,00 Totalt 15446,40 77,29 19,51 14,33 0,03 0,00 0,00 Sårbar bunnfauna Basert på gjennomført borestedsundersøkelse i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna ved Skarfjell Tail, ref. /1/ og /2/. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /3/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger. Resultatene viser at miljørisikoen for Skarfjell Tail er moderat for regionale bestander av sjøfugl i åpent hav, noe høyere for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Maksimalt utslag i åpent hav er i konsekvenskategori "Betydelig", med 18 % av akseptkriteriet for alkekonge i Norskehavet. Kystnært er det utslag i mer alvorlige skadekategorier i hekkesesongen. Maksimalt utslag var 23 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori "Alvorlig" for gråstrupedykker. Beredskapsbehovet i åpent hav tilsvarer kapasiteten til 2 havgående NOFO system. Den kystnære beredskapen med en grunnberedskap for 2 utvalgte områder, skal kunne håndtere den dimensjonerende strandet mengde inkludert hensyn til effekten av de foregående barrierer. 1.1 Forkortelser Tabell 1.4 Forkortelser brukt i søknaden Forkortelse Betydning AFFF Aqueous Film Forming Foam ALARP As low as reasonable practical APN Akvaplan-niva BAP Best Available Practice (beste tilgjengelige praksis) BAT Best Available Technology/Technique (beste tilgjengelige teknologi/teknikk) BBS Baroid Surface Solution BOP Blow Out Preventer DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon DST Drill Stem Test HI Havforskningsinstituttet HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk dokumentasjon) IR Infrarød LOT Leak-off test MD Målt dybde met.no Meterologisk institutt MIRA Miljørisikoanalyse MRDB Miljøressursdatabase MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) Side 3 av 60

11 NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass NVG Norsk vårgytende NØA Nordøst-arktisk OBM Oljebasert borevæske P&A Plug and abandon PAH Polyaromatiske hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet) RKB Rotary Kelley Board RT Rotary Table SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. sg Specific gravity (egenvekt) SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SVO Særlig verdifulle områder TD Total dybde TVD Sann vertikal dybde VBM Vannbasert borevæske VØK Verdsatt Økosystem Komponent 1.2 Barrierer Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.5. Tabell 1.5 Barrierer UTBLÅSNING Hindre Mudvekt Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer Oppdage Sveip hver time når det operers i reservoarsonen. Stand-by fartøy har MIROS fjernmålingsutstyr Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Capping and containment utstyr Begrense NOFO systemer Dispergeringsmidler KJEMIKALIEUTSLIPP Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr Låste tankplugger/kraner Vedlikehold Inspeksjoner Relevante prosedyrer Måleinstrumenter Sveip hver time Sette på plass drain plugger Lukk kraner Granskning Forbedringstiltak Skifte deler Oppdatere prosedyrer Side 4 av 60

12 Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing Økt/bedre vedlikehold Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse. Side 5 av 60

13 2 Områdebeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Letebrønnen 35/12-6 Skarfjell Tail (PL378) er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er ca. 45 km (øygruppen Utvær i Sogn og fjordane). Brønnen ligger ca. 15 km sørvest for Gjøa-feltet og ca. 18 km øst for Vega Sør-feltet. I tillegg har Wintershall boret en del brønner i området, bl.a. 35/12-5 S Crossbill lokalisert ca. 4 km øst for brønnen og 35/9-10 S Skarfjell lokalisert 6 km nordvest for brønnen (se Figur 2.1). PL 638 PL 373 BS PL 373 S Distances from Skarfjell Tail PL 788 Gjøa - 13 km PL 153 PL 248 B Skarfjell (35/9-10 S) - 6 km PL 418 PL 683VEGA PL 248 Vega - 15 km PL 090 CPL 090 B! GJØA PL 153 B PL 787 Crossbill (35/12-5 S) - 4 km! PL 378 Utvær - 45 km Skarfjell Tail Troll- 27 km PL 743 S PL 744 S PL 052 OSEBERG ØST Oseberg - 67 km PL 055 D PL 055 B TROLL OSEBERG PL 053 B PL 055 PL 185 OSEBERG SØR _Skarfjell_Tail Figur 2.1 Lokasjon av brønnen Skarfjell Tail 0 9,5 19 Km Wintershall Licences Operator Partner Side 6 av 60

14 Skarfjell prospektet er lokalisert i produksjonslisens 378. Primærmålene er Oxfordian sandstein og Fensfjord sandstein som forventes å være hydrokarbonførende. Oxfordian sandstein forventes å inneholde olje mens i Fensfjord forventes det gass. Lisensen ble tildelt i 2006, og Wintershall er operatør av PL378 med 45 % eierandel. Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. Fiskeriet i den nordlige delen av Nordsjøen skjer i hovedsak vest for Skarfjell Tail, så fiskeriaktiviteten i området som vil bli berørt av Skarfjell Tail boringen vil være begrenset sammenlignet med områdene rundt, ref. /13/. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Basisinformasjon for Skarfjell Tail Parameter Utvinningstillatelse Lisenshavere Lengde-/breddegrad UTM koordinater Sone 31N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet Verdi PL378 Wintershall Norge AS - 45 % (operator) Capricorn Norge AS - 20 % Repsol Exploration Norway AS - 17,5 % Explora Petroleum AS - 17,5 % 3 45'27,72" Ø / 61 12'50,68" N mø / ,4 mn 364 meter +/-1 meter 45 km til øygruppen Utvær 3200 mmd/tvd 56 dager ved tørr brønn og 70 dager ved funn (148 dager dersom det utføres brønntest og sidesteg i tillegg) 2.2 Havbunnsundersøkelse Det ble gjennomført en havbunnsundersøkelse i Skarfjell prospekt-området i 2012 (ref. /1/) og en lokasjonsspesifikk undersøkelse i 2015 (ref. /2/). Vanndypet er 364 ±1 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger (pockmarks). Disse er mellom 25 m og 140 m lange, 15 m til 70 m brede og opp til 5 m dype. Sjøbunnen består av myk, sandholdig leire. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet bærer preg av å være forstyrret i nærheten av ankersporene. Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt identifisert, ref. /2/. Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /2/. 2.3 Fysiske forhold PL378 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den norske kyststrømmen. Vestfra strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnen strømmer det atlantiske vannet nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. Inne ved kysten sørfra går Den norske kyststrømmen nordover langs kysten. Brønnen er lokalisert i et område med nordgående kyststrøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak. Figur 2.2 viser strømningsmønsteret i området rundt Skarfjell Tail. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning. Side 7 av 60

15 Figur 2.2 Strømforhold ved Skarfjell Tail I Nordsjøen nord for 58 N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /4/). De største bølgehøyder forekommer hyppigst i høstsesongen. Dominerende vindretning er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Nærmere kysten blir vindretningen i sterkere grad influert av kystkonturen, slik at vindretninger mot nord og sør blir dominerende. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 10-10,5 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,5-6 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på ca. 8,2 m/s. Side 8 av 60

16 3 Aktivitetsbeskrivelse Formålet med boringen er å: Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Oxfordian reservoaret og/eller Fensfjord formasjonen. Mulig brønntester for å vurdere reservoarkvalitet og -grenser. Mulig sidesteg for å undersøke olje-vann kontakten i "oil down to" scenario. Vurdere og fastsette verdien av Skarfjell prospektet. Hovedmålet er Oxfordian sandsteiner og Fensfjord sandsteiner i Viking gruppen. Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen vil bores til TD på 3200 m MD/TVD RT. Brønnen vil plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over hovedbrønnen og sidesteg er vist i Figur 3.1 og Figur 3.2. Figur 3.1 Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn Side 9 av 60

17 Figur 3.2 Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg Bores som 600 meters step-out Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 9 8/7" pilothull, 26", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon. En 17 1/2" seksjon er lagt inn som beredskap i tilfelle ustabilitet i borehullet eller problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstryke under 20" foringsrør. Side 10 av 60

18 To brønntester (DST) kan bli utført i en funn situasjon for å kunne teste reservoarkvalitet og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres. I tilfelle funn i brønnen, er det planlagt for mulig sidesteg for å verifisere vann/olje kontakten nedflanks av hovedbrønnen. Denne boringen planlegges for 12 1/4" seksjonen eventuelt 8 1/2" seksjonen, det er også forberedt for en beredskaps 17 1/2" seksjon tilsvarende begrunnelse som for hovedbrønnen. Kortest varighet av brønnen er 57 dager ved tørt hull. Ved funn i hovedbrønnen antas brønnens varighet å være 70 dager. I et scenario der man inkluderer brønntest og sidesteg vi brønnens varighet kunne bli opp mot totalt 148 døgn. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og opsjonene er vist i Tabell 3.1. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen. Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail Aktivitet Dager Tørr brønn 56,6 Funn (inkl. WL og kjerneboring) 69,7 DST (opsjon) 21,7 Sidesteg (opsjon - inkl. WL og kjerneboring i sidesteget) 56,8 Maksimalt antall dager ved funn (inkl. test og sidesteg) 148,2 3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon eller utfasing av farlig kjemikalier som går til utslipp. Borevæsker Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring, både for teknisk og miljø. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: BDF-513: Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l som er grensen for svart klassifisering. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten. Performatrol: inneholder et komponent som er moderat giftig for alger, og viser moderat biologisknedbrytning (<60% BOD28). Komponenten har en molekylvekt over 700 MW og har dermed ingen potensiale til bioakkumulasjon. Det er planlagt å bruke og slippe ut relativt liten mengde slik at miljørisikoen totalt sett ansees som moderat miljørisiko. Side 11 av 60

19 Sementkjemikalier Når det gjelder sementkjemikalier er 10 av 20 kjemikalier kategorisert som grønne for Skarfjell Tail. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp: SCR-100 L NS: Kjemikaliet inneholder ca. 20 % av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon. Riggkjemikalier Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borgland Dolphin har ikke gjennomført disse substitueringer enda. Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp: Hyspin AWH-M 46 & Hyspin AWH-M 32: Begge hydraulikkevæskene har komponenter som viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selv om mye av produktene viser moderat nedbrytbarthet, ligger der et bioakkumulæringspotensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliene er benyttet i lukkede systemer og spred blant en del seperate systemer så volumene ved uhell er mindre. Houghto-Safe NL1: Kjemikaliet er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftige og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent. MS-200: Dette kjemikaliet benyttes ved problemer med trykktesting av K/C liner ved kjøring av BOP. Det brukes ikke i normal operasjon, men kun ved feilsøking for å finne lekkasjer. Hvis det blir nødvendig å ta dette i bruk, er det snakk om ca 2 kg. Bruken av dette kjemikaliet var ukjent for Wintershall innen nylig, men det vil settes fokus på å finne et mer miljøvennlig substitutt. Substitusjon I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst. Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori. Wintershall er også i dialog med Borgland Dolphin angående Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Det fins et mer miljøvennlig brannvannskum på markedet kategorisert som rødt. Wintershall wil følge opp dette fortløpende. Det settes også stor fokus på gul Y3 kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (ingen bruk av Y3 produkter under boring av Skarfjell Tail). I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp. Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte Side 12 av 60

20 prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid. Side 13 av 60

21 4 Planlagte utslipp til sjø HOCNF Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Skarfjell Tailbrønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til aktivitetsforskriften 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Unntaket er et rødt riggkjemikalie som brukes ved feilsøking på BOP, men ikke under normal operasjon. Kjemikaliegrupper De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borevæskekjemikalier Sementkjemikalier Testekjemikalier Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Kjemikalier i lukkede systemer Forbruk og utslipp En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann. Det planlegges ikke for utslipp av svarte stoffer. 4.1 Borevæskekjemikalier Brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail er planlagt boret med vannbaserte borevæsker (VBM), men Wintershall ønsker å bruke noe mer tid på å se på om oljebasert borevæsker (OBM) er mer hensiktsmessig å bruke i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene, samt i sidesteget. Dermed er det valgt å søke for begge opsjoner slik at vi er forberedt når det endelige valget faller. Ved bruk av OBM reduseres sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark. I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved dårlig vær og eventuell frakobling har også OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også med OBM. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Hvis det blir konkludert med å bruke OBM, planlegges det å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM. Fordelene med Innovert NS borevæsken er: Ingen organofile materialer; Side 14 av 60

22 Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet; Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning; God returpermeabilitet; Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap; Mindre forbruk av borevæske og base olje. En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges sluppet ut under boringen 35/12-6 Skarfjell Tail er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer Utslipp av gule stoffer (tonn) (tonn) Hovedbrønn - VBM (opsjon 1) 1560,84 936,87 114,13 Hovedbrønn - OBM (opsjon 2) 2583,96 584,90 0, /2" - VBM hovedbrønn - 692,40 251,40 60,20 beredskap 17 1/2" - OBM hovedbrønn - 857,70 0,00 0,00 beredskap Sidesteg - VBM (opsjon 1) 1006,20 362,80 89,90 Sidesteg - OBM (opsjon 2) 2011,70 0,00 0, /2" - VBM sidesteg - beredskap 711,40 258,40 61, /2" - OBM sidesteg - 538,80 0,00 0,00 beredskap Totalt* 3970, ,47 326,03 * Summerer kun VBM inkl.17 1/2" seksjonene, da dette gir størst utslipp til sjø 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret til 470 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,50 s.g. vannbasert borevæske (VBM). Et 30" lederør vil bli sementert på plass til havbunn. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. Pilothull Et 9 7/8" pilothull vil bli boret til 1020 m RT for å ta høyde for eventuell grunn gass eller grunne vannstrømmer. Det er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,35 s.g. vannbasert VBM. Dersom man skulle påtreffe grunn gass eller vannstrøm så er det en beredskapsplan å fylle hullet med sement for å sikre brønnen. VBM, borekaks og eventuell overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. 26" seksjon 26" seksjonen vil bli boret til ca 1020 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,35 s.g. VBM. Et 20" overflateforingsrør vil bli sementert på plass til havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. BOP og riser system vil installeres etter at foringsrøret er på plass. 17 1/2" seksjon (beredskap) 17 1/2 "seksjonen er en beredskaps seksjon og vil bli boret kun dersom man ender opp i hullproblemer under boring av 12 1/4" seksjonen, eller 20" LOT er lavere enn forventet. Seksjonen er antatt å kunne bli boret til maksimalt til ca 1600 m RT i toppen av Shetland Side 15 av 60

23 Gruppen, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø. 12 1/4" seksjon 12 1/4" seksjonen vil bli boret til ca m RT ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 9 5/8" foringsrør vil bli sementert på plass med sement til ca 300 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø. Om OBM skal brukes, planlegges det for bruk av med den borevæsken Innovert NS. Borevæske og kaks vil bli da tatt opp til overflaten, separert over shakere og kaks vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Denne seksjonen vil bli noe kortere om en 17 1/2" seksjon bores, dvs meter istedet for 1610 meter. 8 1/2" seksjon Reservoarseksjonen vil penetrere muligens to reservoarsoner til et endelig dyp på rundt 3200 m MD/TVD RT, og vil bli boret med VBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. En såkalt "tracer" vil bli tilsatt borevæsken for å kunne identifisere eventuell slaminntrengning i kjærneplugger fra reservoaret. Dette inkluderes i utslippstallene. Hvis denne seksjonen skal bores med OBM, vli den oljebaserte borevæsken Innovert NS brukes. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. "Tracer" vil ikke bli tilsatt borevæsken dersom OBM brukes. Ved et funn er det en opsjon å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8 1/2" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Eventuell overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. dersom OBM har blitt brukt, så vil dette ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling. Sidesteg (opsjon) Ved funn er det en opsjon å bore et sidesteg for å avgjøre olje-vann kontakten. Dette gjøres mest sannsynlig ved at man plasserer sementplugger i den åpne 8 1/2" hullseksjonen, kutter og trekker 9 5/8" foringsrør like nedenfor 20" sko og plasserer en sementplugg over kuttet. Sidesteget vil da bli utført ved at man borer en 12 1/4" seksjon fra 20" sko (på 1020 m) til ca 2820 m MD RT og installerer et 9 5/8" foringsrør med sement til 300 m over sko. En 8 1/2 " seksjon vil deretter bli boret gjennom reservoarene og ned til et endelig dyp på ca 3220 m MD RT. Begge seksjonene planegges boret med VBM, henholdsvis med 1,30 og 1,25 s.g. slamvekt. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. Det er også en mulighet for at disse 2 seksjonene bores med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. En 17 1/2 "seksjonen er en beredskapsseksjon, også for sidesteget. Seksjonen er antatt å kunne bli boret til maksimalt 1630 m MD RT, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø. Det er også muligheter for at seksjonen bores med OBM. Side 16 av 60

24 Tilbakeplugging Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget, ihht vedlagte skisser etter at operasjonene er ferdige. P&A skisse er vist i Figur 4.1. Figur 4.1 Skarfjell Tail P&A konsept Side 17 av 60

25 4.1.1 Borekaks Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller og kaks fra spudlokasjon og riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. For basert på gjennomførte borestedsundersøkelser i området (ref. /1/ og /2/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna ved brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail. Det er forventet et utslipp på 1446 tonn kaks ved boringen av brønnen (Tabell 4.2). Dette inkluderer 17 1/2" opsjonen og en kortere 12 1/4"-seksjon, da dette gir størst utslipp av mengde kaks til sjø. Hvis OBM blir benyttet i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen, samt i sidesteg, vil mengde kaks reduseres tilsvarende. Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Skarfjell Tail Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 1 36" , ,2 17 ½ ,0 12 ¼ ,0 8 ½ ,6 12 ¼ sidesteg ,4 8 ½ sidesteg ,9 Totalt (tonn) ,8 Totalt til sjø (tonn) 1734,8 Totalt til sjø (m 3 ) 578,3 1) En faktor på 3 brukes til omregning fra volum til tonn borekaks 4.2 Sementkjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. En oppsummering av forbruk og utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.7 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer Utslipp av gule stoffer (tonn) (tonn) Boring av hovedbrønn 1570,43 147,32 3,27 Boring av sidesteg 543,98 16,60 1,60 Totalt* 2114,41 163,92 4,87 * Sementering av 13 3/8" casing (17,5" seksjonen) er inkludert I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Side 18 av 60

26 Sementering av 30" lederør og 20" overflateforingsrør Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" overflateforingsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 150 % overskudd for sementering av 20" overflateforingsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer. Sementering av 13 3/8" (opsjon) Hvis 17 1/2" seksjonen bores, vil ikke foringsrøret bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen. Sementering av 9-5/8" foringsrør Foringsrøret for 12-1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement. Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon) Hvis det blir funn av hydrokarboner så er det mulig at brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Sementbruk ved et eventuelt sidesteg Dersom man ved funn av hydrokarboner velger å utføre et sidesteg for å finne olje/vann kontakten, så innebærer dette noen ekstra sementjobber: Kick-off sementplugg i 12 1/4" hull og inn i 20" foringsrør: Overskudd av sement og vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Sementering av 9 5/8" foringsrør: Disse vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement. Sementering av P&A plugger Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av ca. 4-5 sementplugger. Overskudd av sement og forrenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program. Beregning av utslippsmengder Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig. I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land. Side 19 av 60

27 I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak. 4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting Det planlegges å gjennomføre to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn. Brønntestene planlegges i reservoarsonene i Skarfjell Tail hovedbrønn og vil bli utført dersom formasjonene er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er forventet å finne olje i Oxfordian formasjonen og gass/kondensat i Fensfjord formasjonene. Den endelige beslutningen om å teste brønnen vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntestene vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt. Disse vil bli benyttet for videre studier. Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest(er), vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl 2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonene. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til sjø. Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater. En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer se 14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og beredskapskjemikalier i 14.7 Beredskapkjemikalier. Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer Utslipp av gule stoffer (tonn) (tonn) Brønnopprensing og testing - VBM 1513, ,04 37,86 Brønnopprensing og testing - OBM 475,70 0,00 0, Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og rensekjemikalier. Kapittel 14.6 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.5 gir en oppsummering. Tabell 4.5 Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn) Utslipp av røde stoffer (tonn) Hovedbrønn 19,30 8,44 7,50 0,0004 Sidesteg 12,11 5,29 4,70 0,00 Rensekjemikalier 5,08 0,45 0,06 0,00 Totalt (tonn) 36,49 14,18 12,26 0,0004 Side 20 av 60

28 4.4.1 BOP - kontrollvæske BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som gult. Kjemikaliet har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50, noe som gir korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot ph-endringer og forbedret bakteriell motstand. Glykolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt. Alt forbruk av disse to kjemikaliene vil slippes til sjø Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Marclean RC vil gå til sjø Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, fôringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Kalkulasjon av utslipp er basert på bruk av VBM, altså den opsjonen som medfører størst utslipp til sjø. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal Guard NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 15 % som utslippsfaktor for gjengefett. Foringsrør For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %. Marine stigerør Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er i mai 2013 erstattet med det gule gjengefettet Jet- Lube Alco EP ECF. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 % Rensing av oljeholdig spillvann Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 / time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en Side 21 av 60

29 kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering. Man anslår at mellom 98 og 100% av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen"eller går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i 14.6 Riggkjemikalier. 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes Houghto- Safe NL1 og Hypsin AWH-M 46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 11,6 tonn, som omfatter forbruket i de 148 dagene operasjonen maksimalt vil vare, se Tabell 4.6. Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail Handelsnavn Funksjon Fargekategori Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6,3 18,5 % 7,4 % 74,1 % 0,00 0,47 0,19 1,89 Hyspin AWH-36 Hydraulikkolje 22,3 8,2 % 91,8 % 0,74 8,30 0,00 0,00 Totalt (tonn) Forbruk per år (tonn) %-andel av stoff i kategori Forbruk (148 dagers operasjon) 28,6 0,74 8,77 0,19 1,89 Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. 4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø. 4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Side 22 av 60

30 5 Utslipp til luft Under operasjon på Skarfjell Tail vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under normal drift vedboring av hovedbrønn og et potensielt sidesteg, samt ved en eventuell brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 16,5 tonn (basert på dieselforbruk på riggen siste år). Forventet forbruk av diesel for brønn 35/12-6 Skarfjell Tail for normal drift er totalt ca tonn over 148 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NO X som er riggspesifikk, refs. /5/ og /6/. Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat) 5.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges for å utføre to brønntester ved avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Endelig avgjørelse for brønntest vil bli baser på resultater av kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter. Det er potensial for å utføre brønntester på de to mulige reservoarene. Den forventede brønnstrøm under testing er 1,000 Sm 3 /d olje og Sm 3 /d gass (GOR 150 Sm 3 /Sm 3 ) i Oxfordian Fm. I Fensfjord er den forventede brønnstrøm 750 Sm 3 /d olje Sm 3 /d gass (GOR 150 Sm 3 /Sm 3 ). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene. Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet og anvendes i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /5/. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 1,24 m 3. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 34 timer per test. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for Side 23 av 60

31 brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3), med unntak av SO X som er spesifikk i forhold til forventet oljetype. Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail Utslipp av Mengde (Sm 3 ) CO 2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) SO x (tonn) PAH PCB Dioxiner Naturgass ,21 3,70 0,02 0, Olje ,50 7,61 6,79 7,00 0,0247 0,0005 0,0000 Baseolje ,40 0,44 0,40 0,41 0,0014 0,0000 0,0000 Diesel 24 65,05 0,08 0,07 0,07 0,0002 0,0000 0,0000 Totalt ,15 11,84 7,27 7,48 0,0264 0,0005 0,0000 Tabell 5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting Energivare CO 2 NOx nmvoc Naturgass 2,34 kg/sm 3 0,012 kg/sm 3 0,00006 kg/sm 3 Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn Side 24 av 60

32 6 Avfallshåndtering Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /7/. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Side 25 av 60

33 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisikoog beredskapsanalysene har risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av aktivitetene. Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen: Det skal være stor fokus på å minimere kjemikaliebruk. Gjenbruk skal gjennomføres hvis mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp. Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglig operativ ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvis mulig. Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a. er program for setting av foringsrør gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Wintershalls styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen. Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt praktisk gjennomførbart. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv. Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø. Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner. Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 89 % av VBM er grønne kjemikalier, og 59 % av OBM er grønne kjemikalier. Det vil bli bruk av ett rødt kjemikalie i oljebasert borevæske (BDF-513) på brønnen. Per dags dato finnes det ikke noe gult produkt med lik ytelse som BDF-513, men det jobbes kontinuerlig med å finne ett mer miljøvenlig produkt til å bytte det ut med. I tillegg er det oppdaget at det ved helt spesielle tilfeller/lekkasjer kan bli nødvendig å bruke MS-200 som er kategorisert som rødt. Det er små mengder som eventuelt må brukes. Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul kategori og grønn, av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2. Side 26 av 60

34 8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Skarfjell Tail 8.1 Ankerlegging Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse av IosIntermoor for Skarfjell Tail. Det ikke forventet å finne noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til Skarfjell Tail lokasjonen, refs. /1/ og /2/. Under prelegging av anker vil ROV brukes. 8.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Kaks fra 36" seksjonen, pilothull og 26" seksjonen vil slippes ut på havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke og -retning. Hvis de øvrige seksjoner skal bores med VBM, tas kaksen tas opp til riggen og slippes fra riggen. Da vil spredningen være større p.g.a. påvirkning av både strøm- og vind-, retning og styrke. Det er ikke utført kaksspredningsanalyse for Skarfjell Tail siden det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen. Basert på erfaring fra andre boreoperasjoner, forventes sedimentering på opp til 10 cm innenfor de nærmeste meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca. 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten. Simuleringer viser at strømretningen er av stor betydning for fordelingen av partikler. På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca. 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske. Ved disse boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen. Bunnsamfunnet vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året. Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. 8.3 Utslipp av kjemikalier Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn, gul og eventuelt rød kategori. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av borevæskekjemikalier i rød under boringen av Skarfjell Tail. Dette kjemikaliet tilsettes den oljebaserteborevæsken og vil ikke gå som utslipp til sjø. Det er planlagt utslipp av kjemikalier hvor omlag 89 % er i grønn kategori og mindre en 11 % er i gul kategori. Kjemikalier i grønn kategori har en veldig lav risiko for miljøskade. Kjemikalier i gul kategori representere en lav eller moderat miljørisiko basert på økotoksikologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumulærings-potensial tester. Kjemikalier benyttet for boring av Skarfjell Tail, er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften 56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor, ref. /8/. Borevæske Det planlegges for bruk av VBM i både hovedbrønn og sidesteg i brønnen, og i en potensiell 17 1/2" seksjon. Det denne opsjonen planlegges det for utslipp av 264,23 tonn stoff i gul kategori. Den vannbaserte borevæsken (WBM) inneholder kjemikalier klassifisert som grønne og gule, disse ansees ikke å representere en miljørisiko. Side 27 av 60

35 Hvis man velger å gå for bruk av OBM i For 12 1/4", 8 1/2" seksjonen og sidesteget, vil utslipp til sjø reduseres betydelig. Den oljebasert borevæsken er ikke vurdert til å representere en stor miljørisiko. Sementkjemikalier Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for 4,9 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Riggkjemikalier Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp. Fordi MS-200 er kategorisert som rødt, er det valgt å søke om utslipp av dette selv om det kun vil benyttes for testing av BOP ved eventuell lekkasje. Miljøkonsekvensene ved utslipp av disse kjemikaliene anses å være minimale. Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forventes et årlig forbruk av omlag 29 tonn med hydraulikkvæske på Borgland Dolphin. Intet av dette vil gå til sjø, men ved evt. utskifting av væske i det enkelte system, vil dette behandles som farlig avfall og håndteres forskriftsmessig. 8.4 Testing En brenner av type Evergreen Burner med 12 brennerdyser vil bli benyttet ved en eventuell brønntest. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning og har svært høy forbrenningseffektivitet. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall, men det kan ikke utelukkes at det vil være noe sot som vil falle ned på sjøen. Under rolige værforhold vil dette danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest. Det vil være utslipp av kjemikalier i forbindelse med brønntesting når det bores med VBM. Hvis det besluttes å bruke OBM, vil ingen testekjemikalier slippes til sjø. Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert i henhold til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass. Side 28 av 60

36 9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp NEMS Accounter skal brukes for innrapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, diesel, brannskum, samt utilsiktede utslipp, og vil ivareta at rapporteringen er i henhold til myndighetskrav, (ref. /9/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør. Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Side 29 av 60

37 10 Miljørisiko og oljevernberedskap En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er utført for Skarfjell Tail, ref. /3/. Analysen er utført iht. NOROGs veiledninger. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate-/varighetsmatrise og med Skarfjell som referanseolje, for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.2), med rater og varighetet fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations for Skarfjell Tail (ref. /10/) og med de strøm- og vinddata fra SINTEF som fulgte MEMW 6.2. Miljørisikoanalysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for kystnære sjøfugl (fra mars 2015). Disse har en ny anbefalt tilrettelegging basert på sensitivitetsstudier i samarbeid med NINA (Skeie & Systad, in prep). Miljørisiko er beregnet for periodene desember-juni(primær analyseperiode), mars-september, juni-desember og september-mars. Analysen dekker dermed hele året og tar hensyn til eventuelle forskyvninger i borestart. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette kapittelet Akseptkriterier Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for sin aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. I OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (ref. /11/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som er benyttet i OLFs eksempel sier at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser inntreffer som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). Wintershall har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier, som også benyttes av mange operatører for tilsvarende virksomhet, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med deres miljømål for denne boringen Naturressurser og sårbarhet Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet for Skarfjell Tail er på et overordnet nivå beskrevet i Forvaltningsplanene for Nordsjøen (ref. /12/), Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /13/) med tilhørende grunnlagsdokumenter, RKU-Norskehavet (ref. /14/) og Forvaltningsplan for Norskehavet (ref. /15/) med tilhørende grunnlagsdokumenter Fiskebestander og gyteområder Flere fiskearter har utbredelsesområder som omfatter den østlige delen av Nordsjøen og Norskehavet. Mange av artene har store utbredelsesområder. I de østlige delene av Nordsjøen, med dybder på m, er det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for flatfisk. Det er også viktige områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder, samt viktige fiskeområder (ref. /13/). Norsk vårgytende (NVG) sild, sei, makrell og kolmule er blant de viktigste fiskebestandene i Norskehavet (ref. /16/). Dyreplankton er en viktig næringskilde for disse artene. Kveitas gyteområde er meget stort og omfatter Nordsjøen, Norskehavet, områdene rundt den nordlige delen av de britiske øyer, Shetland, Hebridene og Island. Kun få arter av de som er vurdert i miljørisikoanalysen gyter i nærheten av lokasjonen: Blålange (Molva dipterygia) (gyteperiode ikke oppgitt), Kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desember-juni), Norsk vårgytende sild (Clupea harengus) (februar-mars), Side 30 av 60

38 Kysttorsk og norsk østarktisk (NØA) torsk (Gadus morhua) (februar-april), NØA sei (Pollachius virens) (vinter, med topp i februar) Tobis (Amodytes marinus) som gyter om vinteren har viktige felt lenger sørvest og forventes ikke berørt. Kolmule gyter kystnært og ikke pelagisk, men på stein/fjell og vil således ikke være utsatt ift. en oljeutblåsning Sjøfugl Nordsjøen og Norskehavet omfatter viktige overvintringsområder for en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Frontsystemene i åpent hav og kystnært er viktige næringsområder. Det er rikelig med hekkeområder langs kysten av spesielt nordlige Nordsjøen og Norskehavet. Regionen har også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og vårperioden. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. I influensområdet for Skarfjell er det en rekke kjente, viktige områder for sjøfugl langs kysten. Sjøfugl er generelt sett sårbare for oljesøl, men det er de pelagisk dykkende artene som er mest utsatt. De pelagiske artene kan trekke ti-talls kilometer bort fra koloniene for å søke etter føde (ref. /17/) og viktige beiteområder for sjøfugl i Norskehavet er områdene langs kontinentalskråningen (Eggakanten). Langs kysten fra Rogaland til Nordland er det flere viktige fugleområder, bl.a. Runde, Helgeland, Trøndelagskysten, Froan og Vikna, ref. /3/. Bestandene av flere av sjøfuglartene i Norskehavet har avtatt betydelig de senere årene. Årsaken til de observerte endringene er delvis dårlig kjent, men det er meget sannsynlig at endringer i næringsforholdene (dyreplankton, små fisk av pelagiske og bunnlevende arter som sild, tobis og torskefisk) og en økning i havørn-bestanden på rugeplasser på fastlandet har en stor betydning, ref. /16/ Marine pattedyr Sel Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen og Norskehavet. Artene er flekkvis utbredt langs hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (Sør- Trøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for steinkobbe, ref. /16/. Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er sårbarheten høyest i kasteperioden, hvor ungene er mest utsatt. Haverten er sårbar under hårfellingen i februar-mars og i kasteperioden september-desember. Steinkobben har kasteperiode i juni-juli, etterfulgt av hårfelling i august, ref. /16/. Oter Oter finnes i fjorder og elver i strand-/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for oljeforurensning, med det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRAberegninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Hval Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; kvitnos, nise og vågehval. Kvitnos og nise er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i sommerhalvåret, ref. /16/. Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt rundt Storbritannia. Nisen finnes over hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert i den vestlige delen av Nordsjøen, ref. /12/. Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde, noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene. Side 31 av 60

39 Det finnes mange arter av hval i Norskehavet der utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene) og sommerbeite ved polarfronten og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter langs sokkelskråningen, mens arter som nise og spekkhogger er vanlige i de mer kystnære områdene. Det finnes ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse, men det er i samarbeid med HI laget datasett over viktige områder for enkelte av artene i et prosjekt for Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ref. /18/. Områdene er gjengitt med tillatelse fra HI og overlappsanalyser foretatt for relevante arter i den miljørettede risikoanalysen for Skarfjell Tail, ref. /3/ Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna Basert på havbunnsundersøkelser i nærheten til PL378 (refs. /1/ og /2/), forventes det ikke korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna i området rundt letebrønnen Skarfjell Tail. Områder som er definert som særlig verdifulle områder (SVO) er miljøprioriterte områder som er viktige for biologisk produksjon og/eller biologisk mangfold. Figur 10.1 gir en oversikt over SVO-ene i området rundt PL378. Figur 10.1 Høyt miljørpioriterte områder (SVOer) ved Skarfjell Tail, ref. /16/ Side 32 av 60

40 10.3 Forutsetninger Metoder for analyse av miljørisiko En skadebasert miljørettet risikoanalyse (ref. /3/) etter MIRA-metoden (ref. /11/) er utført for sjøfugl, kystsel og strand. Effekt- og skadenøkler er angitt i hovedrapporten. For marine pattedyr hvor det ikke foreligger data som vurderes egnet for kvantitative analyser av miljørisiko, er det gjennomført en overlappsstudie mellom viktige områder for relevante arter i ulike perioder og oljens utbredelse (influensområdet). For fisk er det gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter med oljemengder som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder, ref. /19/. Se forøvrig den miljørettede risikoanalysen for en mer utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring. Metode for analyse av beredskapsbehov Beredskapsanalysen er utført etter NOROGs veiledning, ved bruk av Statoils metode, ref. /20/. Analysen er gjennomført for å beregne det beredskapsbehovet som møter de kravene som Wintershall har satt for aktiviteten. Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er fremhevet, blant annet ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kyst adressert i analysen. Analyseperioder Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens miljørisiko er analysert for periodene desember-juni (primær analyseperiode), mars-september, juni-desember og september-mars. De fire periodene er valgt for å dekke mest sannsynlige borestart, mulige forsinkelser, samt for å ha dekning for hele året. Naturressurser og sårbarhet til grunn for analysene Miljørisiko er analysert for alle sjøfugl hvor det foreligger datasett fra SEAPOP. Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med overvintringen, vårtrekket og deler av hekkesesongen. Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (ref. /21/) for havert og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Oter har høy sårbarhet hele året, men kan pr. dato ikke analyseres kvantitativt mht. miljørisiko (se under). Flere arter av hval har næringsvandringer gjennom influensområdet. Mulig overlapp med influensområdet er analysert for nise, spekkhogger og spermhval. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller - periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, samt et gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Få arter gyter i nærheten av lokasjonen. Se den miljørettede risikoanalysen for flere detaljer. Datasett til analysene Som grunnlag for analysene av miljørisiko for sjøfugl kystnært er det innhentet oppdaterte data fra NINA (data fra SEAPOP-programmet). Akvaplan-niva har i mars 2015 gjennomført, sammen med NINA, en sensitivitetsstudie for å finne en anbefalt tilrettelegging av de nye datasettene. Tilretteleggingen tar hensyn til funksjonsområder/næringssøk ut fra koloniene i hekkesesongen, samt flekkvis fordeling av sjøfugl. Sensitivitetsstudien er beskrevet nærmere i den miljørettede risikoanalysen (ref. /3/) og dokumenteres i egen rapport (Skeie & Systad, in prep.). For sjøfugl i åpent hav er det benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP, ref. /22/. Side 33 av 60

41 For marine pattedyr er det benyttet datasett fra Havforskningsinstituttet, tilrettelagt av Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. Til en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for øvrige marine pattedyr og aktivitetens influensområde på overflaten er det benyttet datasett tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå del av Miljødirektoratet) i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte disse datasettene i analysen for Skarfjell Tail. For oter foreligger det pr. dato ikke datasett over tetthet og tilstedeværelse som er egnet for miljørisikoanalyser. For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I tillegg foretas en analyse av lengden av de ulike kysttypene innen analyseområdet, noe som vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon. For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI, ref. /19/. Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra met.no for vind og temperatur, samt de sist oppdaterte forutsetningene fra NOFO vedrørende beredskap Utslippspotensial Referanseoljens egenskaper Skarfjell (ref. /23/) er valgt som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen. Denne oljen danner en emulsjon med et høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 80 % om sommeren og 72 % om vinteren. Om sommeren (vanntemperaturer på 15 C) nås fullt vannopptak etter 2 timer ved vindstyrke 15 m/s og 72 timer ved 2 m/s. Vann tas langsommere opp om vinteren. Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 C) har oljen en relativt kort levetid på overflaten også ved lave vindstyrker (18 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 5 m/s vind). Ved sterkere vind (10 m/s) og samme temperatur er det ingen olje igjen på overflaten etter 2 døgn. Emulsjonen som dannes har redusert kjemisk dispergerbarhet. Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For en detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tiden etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien, ref. /23/. Vindhastighet og -retning varierer fra dag til dag. Det er derfor valgt å illustrere hvordan vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av Skarfjell råolje innenfor det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære operasjonsområde. For vektet utslippsrate (overflateutslipp) er emulsjonsmengdene per døgn vist i Figur Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser forventede emulsjonsmengder også for lavere og høyere utslippsrater. Side 34 av 60

42 Figur 10.2 Emulsjonsmengder. Emulsjonsmengde i m3 på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Skarfjell råolje; vektet rate for et overflateutslipp. Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er 1,88 x 10-4, med en 10/90 fordeling av sannsynligheten for hhv. overflate- og sjøbunnsutslipp. Rater og varigheter Acona Flow Technology(ref./10/) har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Skarfjell Tail for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet beskrives grupperingen av disse ratene. Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Skarfjell Tail er slik: 314 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 70 % av overflateutslippene gitt hendelse). 896 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 20 % av overflateutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 8 % av overflateutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 2 % av overflateutslippene gitt hendelse). Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Skarfjell Tail er slik: 323 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 70 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse). 887 Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 20 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Rategruppen utgjør 8 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse) Sm 3 /d (Raten utgjør 2 % av sjøbunnsutslippene gitt hendelse). Vektet rate for overflateutslipp er 663 Sm 3 /døgn og for sjøbunnsutslipp 656 Sm 3 /døgn. Vektet varighet er 12,5 døgn for overflateutslipp og 16,5 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona benytter en statistikk over utblåsningers varighet hvor maksimal varighet er 75 døgn. Sannsynligheten for varighetene av hendelsene som oppgis av Acona fordeles på 2, 15 og 75 dager for oljedriftssimuleringer, ref. /10/. Resultater av oljedriftssimuleringer Det er gjennomført simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året simuleringer er gjennomført med startdato i den primære analyseperioden (desember-juni). Av disse strander , noe som gir en sannsynlighet for stranding på 88 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres strandingssannsynligheten til 77 %. Tabell10.1 viser 100- og 95-prosentiler for korteste drivtid til land, størst strandede mengde og antall strandruter som treffes av olje. Side 35 av 60

43 Tabell 10.1 Strandingsstatistikk. Prosentilverdier for minste drivtid til land, størst strandede mengde olje i strandruter, samt antall strandruter truffet i analyseperioden. Aktivitetens influensområde, illustrert ved rate og varighet nærmest over vektet verdi, vises i Figur 10.3, Figur 10.4 og Figur Figur 10.3 Overflate. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi. Side 36 av 60

44 Figur 10.4 Vannsøyle. Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi. Side 37 av 60

45 Figur 10.5 Strand. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi Resultater - miljørisiko Fisk Oljekonsentrasjonene i vannsøylen for valgt rate og varighet er svært lave; ingen ruter har konsentrasjoner som overstiger 50 ppb. Miljørisikoen for fisk kan derfor betegnes som svært lav. Side 38 av 60

46 Sjøfugl En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP,for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse artene er gitt i miljørisikoanalysen.den mest utsatte VØK-gruppen i den primære analyseperioden (desemberjuni) er sjøfugl i åpent hav. Primær analyseperiode (desember-juni) Høyest miljørisiko i åpent hav er beregnet for alkekonge (Norskehavet), med maksimalt 18 % av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Betydelig (Figur 10.6). Deretter følger lomvi (Norskehavet), med noe i overkant av 14 % i skadekategorien Moderat. En rekke arter gir mindre utslag, også i de to alvorligste skadekategoriene. Figur 10.6 Sjøfugl i åpent hav. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter i åpent hav som gav utslag. For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for dvergdykker og gråstrupedykker, begge med ca. 23 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Nest høyeste utslag finner vi for storskarv kystnært, med ca. 15 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (Figur 10.7). Side 39 av 60

47 Figur 10.7 Sjøfugl kystnært. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter kystnært som gav utslag. Øvrige analyseperioder Den maksimale miljørisikoen er lav til moderat for alle perioder (mindre enn 24 % av akseptkriteriet). Miljørisikoen er gjennomgående høyerefor kystnære sjøfugl enn sjøfugl i åpent hav. I hekkesesongen (fraapril til august) er miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl gjennomført på datasett med buffersoner, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien. Marine pattedyr Miljørisikoen for kystsel var svært lav (maksimalt 0,5 % av akseptkriteriet i skadekategorien Moderat for havert, bestanden Stad-Lofoten). Utslagene var mindre for steinkobbe. Miljørisikoen for de øvrige marine pattedyrene som inngår i analysen er vurdert som svært begrenset. Strand Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser for hele året. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs norskekysten. Det var svært små utslag i miljørisiko i analyseperioden. Side 40 av 60