forurensningsloven for boring av br0nn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740

Transkript

1 Endelig versjon A. B. Meisler j Itn--*^. ^ }<JL»^, Utkast - For kommentarer A. B. Meisler t-u 1. Anfinsen M. Laget S. Gj0se «< Revisjon Data: Versjon Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av Tittel: S0knad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av br0nn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dokumentnummer:BRSE-FPNO-S-KA-0207 Prosjektkode Orginatorkode Disiplinkode Dokumentkode Sekvensnr. I BRSE FPNO s KA 207

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensnings loven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE - FPNO - S - KA Innhold 1 Introduksjon Omfang Lokasjon Overordnet ramme for aktiviteten Forbruk av kjemikalier og utslipp til sjø Borekaks Olje på kaks ved reservoarboring med VBB Utslipp til luft Utslipp ved brønntesting Miljøvurderinger knyttet til boring av Brasse Appraisal Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Brønntesting Miljøforhold ved lokasjonen Miljørettet risiko - og beredskapsanalyse Tobis på Vikingbanken Beredskapsbehov Konklusjon Referanser Vedlegg A Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Vedlegg B Beredskapskjemikalier B.1 Beredskapskjemikalier - borevæ ske B.2 Beredskapskjemikalier - sement B.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier Side: 2 av 25

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensnings loven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE - FPNO - S - KA Introduksjon 1.1 Omfang Faroe Petroleum Norge AS (Faroe) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring av 31/7-3 i PL 740. Tidligste forventede oppstart for boringen er 5. ju li Planen er å bore denne brønnen back- to - back med 31/ 7-2 Brasse Appraisal med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen ( Figur 1 ). Brønndesign og estimerte utslipp er identisk med 31/7-2. Dvs. at det planlegges for å bore hovedbrønn, et mulig sidesteg, samt at det planlegges for brønntest. D enne søknaden er derfor, i samsvar med kommunikasjon med Miljødirektoratet , skrevet som et tillegg til søknad for 31/7-2 sendt , ref. /1/. Basisinformasjon om 31/7-3 og 31/7-2 er gitt i Tabell 1. Figur 1 : Deepsea Bergen, operert av Odfjell Drilling AS. Side: 3 av 25

4 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 1: Basisinformasjon for 31/7-2 & 31/7-3. Parameter 31/7-2 31/7-3 (denne søknad) Utvinningstillatelse PL740 PL740 Lisenshavere Sjøbunnslokasjonens lengde- /breddegrad Faroe Petroleum Norge AS: 50 % (operatør) Point Resources AS: 50 % Faroe Petroleum Norge AS: 50 % (operatør) Point Resources AS: 50 % Ø / ,01 N 03 01'44.69" Ø / 60 26'55.84" N Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater mø / mn mø / mn (sone 31N) Vanndyp 119,1 meter 119,1 meter Avstand til land 96,5 km 96,3 km Avstand til Vikingbanken 19,2 km 19 km Planlagt boredyp 2300 mtvd 2300 mtvd Tidligste oppstart Varighet 33 dager for hovedbrønn 17 dager for brønntest 22 dager for sidesteg Totalt 72 dager 33 dager for hovedbrønn 17 dager for brønntest 22 dager for sidesteg Totalt 72 dager 1.2 Lokasjon Brasse Appraisal 2 skal bores i den nordlige delen av Nordsjøen, 2,5 km nord for 31/7-1 Brasse, 4,8 km nord for 31/7-2 Brasse Appraisal, 12,1 km sørøst for Oseberg A, 10,6 km sør for Brage installasjonen og 96,3 km fra Norskekysten (Øygarden), se Figur 2. Brønnen ligger i samme avstand fra Vikingbanken som 31/7-2, se Figur 3. Side: 4 av 25

5 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensnings loven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE - FPNO - S - KA Figur 2 : 31/7-3 lokasjon. Figur 3 : 31/7-3 sin lokasjon relativt til Vikingbanken/Tobisfelt Nord. Side: 5 av 25

6 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL Overordnet ramme for aktiviteten Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til Faroe sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessen i Faroes aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal BAT og BEP benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL740. Det foreligger ingen sæskilte krav knyttet til miljø eller fiskeri i lisensen. Side: 6 av 25

7 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 2 Forbruk av kjemikalier og utslipp til sjø 31/7-3 er planlagt med samme brønndesign, samme varighet og dermed også samme forbruk og utslipp av de samme kjemikaliene som 31/7-2 Brasse Appraisal. For BAT- og BEP vurderinger og ytterligere beskrivelse av av forbruk og utslipp av de ulike typer kjemikalier vises det til søknad for 31/7-2, ref. /1/. Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 659 og 34 tonn av kjemikalier kategorisert som gule, samt 2395 og 997 tonn kategorisert som grønne, se Tabell 2. En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonene er gitt i Vedlegg A. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i Vedlegg B. Tabell 2: Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2. 31/7-3 Brasse Appraisal 2 Forbruk Utslipp Forbruk stoff i gul kategori Utslipp stoff i gul kategori stoff i stoff i (tonn) (tonn) grønn grønn kategori kategori (tonn) (tonn) Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Borevæskekjemikalier (VBB) - hovedbrønn 828,54 656,68 46,72 0,00 0,00 0,00 28,00 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBB) - sidesteg 877,89 0,00 507,10 25,88 39,34 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 335,25 85,93 0,00 0,85 0,21 0,00 0,00 0,23 0,01 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 108,10 8,94 1,95 0,40 0,16 0,00 0,29 0,03 0,004 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,13 8,12 0,67 2,07 0,00 0,00 0,45 2,07 0,00 0,00 Riggkjemikalier - sidesteg 3,35 3,34 0,29 0,85 0,00 0,00 0,16 0,85 0,00 0,00 Testekjemikalier (VBB) 234,26 234,26 31,94 0,18 0,00 0,00 1,26 0,18 0,00 0,00 Totalt (tonn) 2395,37 997,10 588,67 30,23 39,70 0,00 30,16 3,37 0,01 0,00 1 Grønn = PLONOR pluss vann 2.1 Borekaks Hovedbrønnen er planlagt med totalt dyp på ca m, mens sidesteget er planlagt til ca m målt dyp. Utboret kaks fra 36" og 17 ½" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil bores med stigerør, og kaks fra disse seksjonene fraktes opp til riggen der det blir sluppet til sjø. Sidesteget planlegges boret med oljebasert borevæske (OBB) og utboret kaks med vedheng av OBB vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak. Totalt utslipp av borekaks er som for 31/7-2 beregnet til 755 tonn, se Tabell 3. Side: 7 av 25

8 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 3: Estimert mengde borekaks per seksjon for 31/7-3. Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn) 36" ,0 17 ½ ,2 12 ¼ ,7 8 ½ ,1 12 ¼ Sidesteg ,2 8 ½ Sidesteg ,5 Totalt ,8 Totalt til sjø (tonn) 755,0 Totalt til sjø (m 3 ) 1 251,7 1) En faktor på 3 er brukt til omregning fra tonn til m Olje på kaks ved reservoarboring med VBB Det er iht. Aktivitetsforskriften 68 lov å slippe ut formasjonsoljeolje i hvis oljen utgjør mindre enn ti gram per kilo tørr masse. Dette vil si <1 % av total masse. For operasjon på 31/7-3 vet vi følgende: - Mengde kaks som skal bores ut fra reservoarseksjonen er beregnet til kg. - Total mengde olje i sonen som skal kjernebores er 138,1 kg. Dette betyr at olje fra formasjonen i 8 ½" seksjonen, som andel av total tørr masse, vil utgjøre ca. 0,76 % av total masse. Oljeholdig formasjon skal kjernebores, så i realiteten vil andel olje være enda lavere. 3 Utslipp til luft Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering og bruk av kjeler. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 4 (likt som for 31/7-2). Tabell 4: Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 31/7-3. Dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn) NOX (tonn) nmvoc (tonn) SOX(tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0, ,005 0,0028 Hovedbrønn (33 dager) 298,37 945,84 10,45 1,49 0,84 Drift under testing (17 dager) 162,75 515,92 5,70 0,81 0,46 Sidesteg (22 dager) 189,87 601,90 6,65 0,95 0,53 Kjeler (NOX 0,0036) 144,46-0, Totalt tonn (normal drift) 795, ,66 23,32 3,25 1, Utslipp ved brønntesting Den forventede brønnstrøm under testing er 2000 Sm 3 /d olje og Sm 3 /d gass (GOR 145 Sm 3 /Sm 3 ) i Sognefjord Fm. Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen. Side: 8 av 25

9 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensnings loven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE - FPNO - S - KA Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til luft og sjø. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 48 timer. Dette omfatter initiell opprensk ning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 5. Utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass er benyttet i søknadsfasen ( Tabell 6 ), med unntak a v SO Xsom er spesifikk i forhold til forventet olje type. Tabell 5 : Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av av 31/7-3. Utslipp av Mengde (Sm 3 ) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) SOx (tonn) Naturgass ,81 2,96 0,01 0,002 Olje ,00 6,29 5,61 5,78 Baseolje ,57 0,14 0,13 0,13 Totalt ,38 9,39 5,75 5,91 Tabell 6 : Utslippsfaktorer for brønntesting. Energivare CO2 NOx nmvoc SOx Naturgass 2,34 kg/sm 3 0,012 kg/sm 3 0,00006 kg/sm 3 0, kg/sm 3 Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 0,0034 tonn/tonn Faroe vil tilstrebe å innhente utstyrs -, olje - og gasspesifikke utslippsfaktorer for brønntest utført ved et eventuelt funn på Brasse Appraisal 2. Endelige utslippsfaktorer som skal benyttes ved rapportering vil bli utarbeidet i samarbeid med leverandør. Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass, olje og baseolje i forbindelse med brønntest på brønnen. Est imert e utslipp er likt som for 31/7-2. Tabell 7 : Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under testing av 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Komponent Enhet Estimert mengde Sot (tonn) Lavt til konservativt anslag Ufullstendig forbrent olje (tonn) Lavt til konservativt anslag Naturgass m ,05-0,20 - Olje tonn ,0006-0,043 0,119-0,850 Baseolje tonn 38 0, ,0009 0,003-0,019 Totalt - 0,05-0,24 0,12-0,87 Side: 9 av 25

10 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 4 Miljøvurderinger knyttet til boring av Brasse Appraisal Ankerlegging Deepsea Bergen tar i bruk 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse før operasjonene. Det ikke forventet å finne noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til borelokasjonen, refs. /2/ og /3/. 4.2 Utslipp av borekaks Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Kaks fra 36" og 17 ½" seksjonene samt pilothull vil slippes ut på havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke og -retning. Under boring av 12 ¼" og 8 ½" seksjonene tas kaksen opp til riggen og slippes til sjø herfra. Da vil spredningen være større pga. påvirkning av både strøm- og vind-, retning og styrke. Det forventes sedimentering på opptil 10 cm innenfor de nærmeste meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca. 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten. Men det er ikke utført kaksspredningsanalyse for Brasse Appraisal 2 siden det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen. Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet. 4.3 Utslipp av kjemikalier Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn og gul miljøkategori. Omlag 97 % av kjemikalieutslippene er i grønn kategori. Kjemikalier i grønn, gul og gul Y1 kategori har en veldig lav risiko for miljøskade, kjemikalier i gul Y2 kategori representere en lav miljørisiko, gul Y3 moderat miljørisiko, kjemikalier kategorisert som røde gir høy risiko, mens de som er kategoriserte som svarte medfører veldig høy miljørisiko; dette er basert på økotoksiologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumuleringspotensial i tester. Kjemikalier planlagt benyttet for boring av Brasse Appraisal 2 er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. 4.4 Brønntesting Gitt at all ufullstendig forbrent olje fra brønntestingen når sjøoverflaten, kan det dannes tynne oljefilmer. En tynn oljefilm antas å ha en varighet som strekker seg fra minutter til timer før den brytes ned, avhengig av vind- og bølgeforhold. Forbedringer i teknologi, prosedyrer og miljøbevissthet er alle måter å redusere mengde uforbrent olje på sjøoverflaten. Fra bla. Lundins siste brønntester er det ikke observert nedfall av olje eller oljeflak, ref. /4/, heller ikke i forbindelse med ENGIE E&Ps testing av letebrønnen 36/7-4 Cara, ref. /5/. Side: 10 av 25

11 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 5 Miljøforhold ved lokasjonen Miljøforhold for 31/7-3 er vurdert å være tilsvarende som for 31/7-2. Brønnene ligger på samme havdyp og med samme avstand fra Vikingbanken. Vanndypet er 119,1 m MSL på borelokasjonen. Det ble utført borestedsundersøkelse inkludert miljøundersøkelse med video og kamera og , refs. /3/ og /2/. Sjøbunnen består av løs, siltholdig sand med mye skjellfragmenter. Området er relativt flatt (gjennomsnitt: <1 ) og spenner fra 104,3 m til 127,5 m MSL. Spor etter trål og anker ble observert i den nordlige og østlige delen av undersøkelsesområdet. Ingen potensielt sensitive habitater som kaldtvannskoraller eller svampsamfunn ble identifisert. Det ble heller ikke identifisert vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet. Fire kampesteiner (boulders) ble identifisert innenfor ankerradiusen på 2,2 km ut ifra mest sannsynlig lokasjon. Det foreligger ingen særskilte krav knyttet til miljø- eller fiskeri i lisensen. Side: 11 av 25

12 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 6 Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Som grunnlag for planlegging og styring av boreoperasjonene på 31/7-3 er det utført en referansebasert miljørisikoanalyse og operasjonsspesifikk-/referansebasert oljevernberedskapsanalyse, ref. /6/. Analysen for 31/7-1 Brasse er brukt som referanse, ref. /7/. Miljørisiko og beredskapsanalysene er gjort som helårlige analyser. I tillegg ble det for 31/7-2 utført ny modellering for vurdering av eventuelle effekter på til tobis på Vikingbanken (ref. /8/) som er inkludert som en del av den referansebaserte analysen. Den referansebaserte miljørisikoanalysen konkluderer med at analysen for 31/7-1 Brasse er en konservativ referanse, og beregningene som er gjort er dekkende for operasjonen på 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Høyeste beregnet relativ miljørisiko er 17 % av Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat for havsule i vintersesongen, ref. /7/. Parameter 31/7-1 Brasse 31/7-2 31/7-3 Lokasjon (geografiske koordinater) " N " Ø 60 24'22.01" N 03 01'58.479" Ø 60 26'55.84" N 03 01'44.69" Ø Lisensnummer PL740 PL740 PL740 Avstand til land (km) 97 96,3 96,3 Dyp (m) 118,6 119,1 119,1 Oljetype Brage Brage Brage Oljetetthet (kg/m 3 ) GOR (gass til olje ratio) (Sm 3 /Sm 3 ) Vektet utblåsningsrate overflate (Sm 3 /d) Vektet utblåsningsrate sjøbunn (Sm 3 /d) Lengste varighet utblåsning (d) Vektet varighet 6/19 6/19 6/19 overflate/sjøbunn (d) Analyseperiode Årlig, med vekt på sommer i denne søknaden Helårlig Helårlig Høyeste miljørisiko basert på Faroes akseptkriterier (%) 17 Satt som for Brasse konservativ antakelse Satt som for Brasse konservativ antakelse 6.1 Tobis på Vikingbanken For 31/7-1 ble det utført en detaljert risikovurdering på tobis (ref. /7/) og ytterligere modellering og vurderinger gjort for 31/7-2 (ref. /8/). Resultatet av den vurderingen er også gjeldende for 31/7-3. Basert på gjeldende utblåsningsrate på 290 m 3 /d i 19 døgn så konkluderes det med at denne raten er for lav til å gi akutte effekter i vannsøylen for tobislarver i området over gytefeltet på Vikingbanken, og skadepotensialet fra en slik utblåsning er dermed marginalt. Maksimal utblåsningsrate på 1896 m 3 /d gir derimot noen effektområder i vannsøylen, men effektområdet overlapper ikke med tobisens gytefelt og Side: 12 av 25

13 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 vil derved ikke gi effekter på larver som befinner seg over gytefeltet før bunnslåing. Selv om en utblåsning skulle vare i maksimalt 50 dager med høyeste utblåsningsrate (1896 m 3 /d), vil ikke konsentrasjonene av THC overstige effektgrensen innenfor gyteområdet, ref. /8/. 6.2 Beredskapsbehov Beredskapsanalysen viser et behov for 2 NOFO systemer for å håndtere tilflyt av olje til barrierer 1A og 1B gjennom hele året, ref. /6/. Systembehovet er gjennom hele året ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land som er 11 døgn eller til sårbare miljøressurser. Beste oppnåelige responstid for første NOFO-system er 8 timer (Troll/Oseberg). Fullt utbygd barriere 1 er skal være etablert så raskt som mulig og senest innen 24 timer. Den kystnære beredskapen er svært konservativt satt som for Brasse og skal ha en kapasitet tilsvarende 5 kystsystemer innen 7,2 døgn. Ved behov for strandrensing, er det dimensjonert for bruk av 5-8 strandrenselag, ref. /7/. Det endelige antall beredskapssystemer og strandrenselag i barriere 2 og 3 avhenger av oljens geografiske spredning og type kystlandskap oljen skal bekjempes i. En oversikt over tilflytsrater inn til barrierene 1A og 1B og beregnet ressursbehov er presentert i Tabell 8. Tabell 8: Tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B på åpent hav og beregnet ressursbehov oppgitt i antall NOFOsystemer for 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Behovet er rundet opp til nærmeste heltall, ref. /6/. Barriere Tilflytsrate emulsjon (Sm 3 /d) Ressursbehov (antall systemer)* Sommer Høst Vinter Vår Vinter Vår Sommer Høst 1A B * Avrundet til hele system. Det reelle behovet er i hver årstid 0,1-0,2 systemer i hver barriere Side: 13 av 25

14 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 7 Konklusjon Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer Faroe det slik at leteboring på 31/7-3 kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdene rundt. Miljørisikoen forbundet med boring av 31/7-3 er for alle VØK-er innenfor Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle perioder av året. Boringen av brønnen er planlagt å finne sted i en tidsperiode med lav risiko. Faroe anser også at den foreslåtte beredskapsløsningen ivaretar beredskapen på en god måte for brønnen. Side: 14 av 25

15 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 8 Referanser /1/ Faroe Petroleum Norge AS, BRSE-FPNO-S-KA Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-2 Brasse Appraisal i PL Miljødirektoratets ref. 2017/2230 /2/ Fugro Survey Limited, BRSE-FPNO-G-RA-0101, Appraisal Well Site Survey. Brasse Extension, Norwegian North Sea. NCS 30/9 & 31/7. FSLTD Report No: V1.1. /3/ Fugro Survey Limited, BRSE-FPNO-G-RA-0001, Geophysical Site Survey and Habitat Assessment Brasse, Norwegian North Sea NCS 30/9 & 31/7. Survey Period: 18 August - 01 September FSLTD Project No V1.1 Volume 1 of 3: Results Report. 38 pages + Appendix. /4/ Lundin, Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708. Dok. nr. P708-LUN-S-RA /5/ ENGIE E&P Norge AS, Environmental Inspection Transocean Arctic. Document ref /6/ Faroe Petroleum Norge AS, BRSE-FPNO-S-RA Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønn 31/7-3, Brasse Appraisal s. /7/ Acona, BRSE-FPNO-S-RA Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 31/7-1, Brasse (PL740). Rev s. /8/ DNV-GL, Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse. Dok. nr.: 113MGMJ2-3. Analysen er vedlegg i ref. /6/. Side: 15 av 25

16 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Vedlegg A Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Boring med vannbasert borevæske hovedbrønn og ved brønntesting er gitt i hhv. Tabell 9 og Tabell 10. Boring med oljebasert borevæske for sidesteget er gitt i Tabell 11. Sementering av hovedbrønnen er vist i Tabell 12, mens sidesteget inkludert permanent plugging er vist i Tabell 13. Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for hovedbrønn og sidesteg er vist i hhv. Tabell 14 og Tabell 15. Side: 16 av 25

17 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 9: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, hovedbrønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 vannbasert borevæske. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Barazan Viskositet 18 Grønn % Barite Vektmateriale 16 Grønn % Bentonite Viskositet 18 Grønn % DEXTRID E Væsketap 18 Grønn % KCl salt Alkalinitet 16 Grønn % PAC-L Væsketap 18 Grønn % Soda Ash ph buffer 11 Grønn % GEM GP Leirskifterstabilisator 21 Gul % TOTALT : TOTALT (tonn): 875,26 684, ,72 828,54 28,00 656,68 Side: 17 av 25

18 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 10: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, brønntesting 31/7-3 Brasse Appraisal 2 vannbasert borevæske. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Barazan Viskositetsendrer 18 Grønn % Barite Vektmateriale 16 Grønn % Glycol (MEG) Forebygging av hydrater 7 Grønn % NaCl (1.20 sg) Viskositetsendrer 18 Grønn % Baracor W-476 Korrosjonshemmer 2 Gul (Y1) % 80 % Baraklean Gold Vaskemiddel 27 Gul % 70 % Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul % Starcide Bioside 1 Gul % XP-07 Baseolje 29 Gul % TOTALT : TOTALT (tonn): 266,38 235, ,12 234,26 1,44 234,26 Side: 18 av 25

19 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 11: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, 31/7-3 Brasse Appraisal 2 sidesteg oljebasert borevæske. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Barite Vektmateriale 16 Grønn % CaCl 2 brine Viskositet 11 Grønn % Lime Alkalinitet 16 Grønn % BDF-578 Viskositesøker Kjemikaliet består hovedsakelig av uorganiske forbindelser som ikke er 18 biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig. Gul (Y2) % Clairsol NS Baseolje 29 Gul % DURATONE E Væsketap Produktet er Ikke lett biologisk 17 nedbrytbart. Det bioakkumulerer ikke og er uløselig i vann. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig. Gul (Y2) % 18 % EZ-MUL NS Emulgator 22 Gul (Y1) % TOTALT : TOTALT (tonn): 1450,21 0, ,31 877,89 0,00 0,00 Side: 19 av 25

20 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 12: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier hovedbrønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Barite Vektmateriale 16 Grønn % Calsium Cloride Brine Saltvann 37 Grønn % Cement class G m/ez-flo II Sement 25 Grønn % HR-4L HR-5L Microsilica Liquid Retarderende tilsetningsstoff Retarderende tilsetningsstoff Gasskontroltilsetningsstoff 25 Grønn % Grønn % Grønn % RM1-NS Sement tilsetningsstoff 25 Grønn % Tuned Light XL-E Sement 25 Grønn % Tuned Spacer E+ Spacer tilsetningsstoff 25 Grønn % CFR-8L Dispergerings-middel 19 Gul (Y1) % 64 % Halad-350L Hindre væsketap Produktet er lett biologisk nedbrytbart og løselig i vann. 17 Forventes ikke å bioakkumulere. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig. Gul (Y2) ,7 % 85,3 % NF-6 Skumdemper 4 Gul (Y1) ,57 % 7,43 % TOTALT : TOTALT (tonn): 336,31 86, ,06 335,25 0,24 85,93 Side: 20 av 25

21 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 13: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier 31/7-3 Brasse Appraisal 2 sidesteg. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Barite Vektmateriale 16 Grønn % Cement class G m/ez-flo II Sement 25 Grønn % HR-4L Retarderende tilsetningsstoff 25 Grønn % HR-5L Retarderende tilsetningsstoff 25 Grønn % Microsilica Liquid Gasskontroll, tilsetningsstoff 25 Grønn % RM1-NS Sement tilsetningsstoff 25 Grønn % Tuned Spacer E+ Spacer tilsetningsstoff 25 Grønn % CFR-8L Dispergeringsmiddel 19 Gul (Y1) % 64 % Halad-350L Hindre væsketap Produktet er lett biologisk nedbrytbart og løselig i vann. 17 Forventes ikke å bioakkumulere. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig. Gul (Y2) ,7 % 85,3 % Musol Solvent Felles tilsetningsstoff 25 Gul % NF-6 Skumdemper 4 Gul (Y1) ,57 % 7,43 % Sem-8 Emulgator 25 Gul % TOTALT : TOTALT (tonn): 110,60 9, ,50 108,10 0,33 8,94 Side: 21 av 25

22 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 14: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) hovedbrønn inkl. operasjon under testing 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn MEG Frost-/kjølevæske 9 Grønn % (glykol) BIOGUARD PLUS Vannbehandlingskjemikalie 32 Gul % Microsit Polar Riggvask 27 Gul ,78 % 81,22 % Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett for 23 Gul ,87 % 1,13 % borestreng Bestolife 4010 NM Gjengefett for 23 Gul ,46 % 21,54 % foringsrør Pelagic 50 BOP væske 10 Gul (Y1) ,53 % 39,47 % TOTALT : TOTALT (tonn): 10,66 10, ,69 7,98 2,47 7,96 Side: 22 av 25

23 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Tabell 15: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) sidesteg 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Fargekategori Forbruk Utslipp %-andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn MEG Frost-/kjølevæske (glykol) 9 Grønn % Microsit Polar Riggvask 27 Gul ,78 % 81,22 % Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett for borestreng 23 Gul ,87 % 1,13 % Bestolife 4010 NM Gjengefett for foringsrør 23 Gul ,46 % 21,54 % Pelagic 50 BOP væske 10 Gul (Y1) ,53 % 39,47 % TOTALT : TOTALT (tonn): 4,50 4, ,15 3,35 1,01 3,34 Side: 23 av 25

24 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Vedlegg B Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften 67). Det er i utgangspunktet ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Faroe til Miljødirektoratet. B.1 Beredskapskjemikalier - borevæske Tabell 16 viser en oversikt over de beredskapskjemikaliene som kan benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår. Tabell 16: Beredskapskjemikalier - borevæske. Handelsnavn Bruksområde Kategori Mengde i beredskap (tonn) Baracarb (all grades) Tapt sirkulasjon Grønn 10 Citric Acid Alkalinitetskontroll/sementbehandling Grønn 3,34 Driltreat Fuktemiddel Grønn 1 Sodium Bicarbonate Sement behandling/ph regulering Grønn 4,98 SteelSeal (all grades) Tapt sirkulasjon Grønn 10 Sugar Sementhemmer/retarder Grønn 0,25 BaraKlean Gold Vaskemiddel Gul 3 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 0,15 Sourscav H2S fjerner Gul 1 Starcide Biosid. Bakteriekontroll Gul 1 Under brønntesteoperasjonen blir beredskapskjemikalier injisert etter behov. Tabell 17 viser mengder og en forklaring på behov. Tabell 17: Beredskapskjemikalier ved testing. Handelsnavn Miljøkategori Mengde Beskrivelse Metanol Grønn 4 m 3 Hydratfjerner. Injiseres nedihulls og/eller på overflaten hvis hydrat formes. EB-8785 Gul (Y2) 20 liter Emulsjonsbryter. Injiseres i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon/vann-separasjon. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt. DF-519 Gul (Y1) 20 liter Skumdemper. Injiseres i brønnstrømmen for å hindre skumming og for å stabilisere brønnstrømmen. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt. PI-7258 Gul (Y1) 20 liter Voksoppløser. Injiseres i brønnstrømmen til enten å løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntestsystemet. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt. Side: 24 av 25

25 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 B.2 Beredskapskjemikalier - sement Sementkjemikalier for aktuelle seksjoner er alltid inkludert som beredskap, og kjemikalier for neste seksjon vil alltid være ombord på riggen. Dermed vil behovet til enhver tid være dekket til å foreta en uplanlagt sementjobb. Beredskapskjemikalier er derfor ikke oppgitt i tabellform. Faroe vil under operasjon sikre at det opereres iht. utslippstillatelsen. B.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Deepsea Bergen benytter kjemikaliet RE-HEALING TM RF3, 3 % i brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriftens 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er miljøklassifisert som rødt. Forbruk ved testing av systemet blir registrert. Side: 25 av 25