Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven til boring av letebrønn 34/6-4 og sidesteg 34/6-4 A Uptonia

Transkript

1 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, Deres ref.: DM# Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9963 Saksbehandler: Håvar Røstad Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven til boring av letebrønn 34/6-4 og sidesteg 34/6-4 A Uptonia Miljødirektoratet har i dag gitt Total E&P Norge AS tillatelse etter forurensingsloven til boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 34/6-4 og sidesteg 34/6-4 A i PL 554 i Nordsjøen. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og krav til beredskap mot akuttforurensing. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Total skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft av bl.a. sot og av oljenedfall på sjø. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Miljødirektoratet viser til søknad Total E&P Norge AS (Total) datert 30.juli 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 34/6-4 Uptonia ligger nord i Nordsjøen, omtrent 16 kilometer sør for Knarr, 14 kilometer nordøst for Visundfeltet og 127 kilometer vest for norskekysten ut fra Florø i Sogn og Fjordane. Vanndypet i området er omtrent 398 meter. Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare riggen Leif Eriksson og vil ha en total varighet på inntil 148 døgn, inkludert sidesteg og en eventuell brønntesting. Tidligste borestart er desember Brønnen skal plugges permanent etter bruk. Planlagt boredybde for hovedbrønnen er 3864 meter, målt fra riggens boredekk. Boreoperasjonen planlegges gjennomført med vannbasert borevæske. Ved et eventuelt sidesteg, planlegges det å bruke oljebasert borevæske. Varigheten av operasjonen er estimert til 74 døgn. Dersom hydrokarboner påvises, er planlagt varighet estimert til 109 døgn inkludert brønntest. Dersom det blir besluttet å bore sidesteg er estimert varighet på 148 døgn. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks og vannbasert borevæske, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Total forventer at alle kjemikaliene som er planlagt sluppet blir fullstendig nedbrutt. Totalt omsøkt utslipp av kjemikalier i grønn kategori er estimert til kg og kg i gul kategori, herunder 2435 kilo i kategori Y1og 173 kilo i kategori Y2. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Total viser til Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (DN & HI, 2010) og andre undersøkelser og analyser av miljøressurser i området. Det er ikke identifisert revdannende koraller, tette svampforekomster eller andre sårbare bunnsamfunn i området. I følge 2

3 søknaden er bunnfaunaen preget av lav diversitet. Brønnen er lokalisert om lag 95 kilometer nord for Tobisfelt Nord ved Vikingbanken. Acona AS har på oppdrag fra Total gjennomført en miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for letebrønn 34/6-4 Uptonia. Analysene er utført i samsvar med Styringsforskriften ( 17), Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) og Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Det er også gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i miljørisikoanalyse for letebrønn 34/6-3S Garantiana 2, som ligger omtrent 4,2 kilometer fra Uptonia. Vurdering av utblåsningspotensial og oljens spredning og drift tilsier at miljøskade og miljørisiko for Uptonia forventes å være lavere enn for Garantiana 2. Resultatene viser at beregnet miljørisiko er høyest for norskehavspopulasjonen av lomvi i simuleringsperioden vinter. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat er i analysen gitt en lavere miljørisiko. For ytterligere beskrivelser viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 23. september En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet ( ) Fiskeriaktiviteten i området forventes i perioder å være stor, særlig i perioden fra juli og utover høsten når fisket etter makrell med dorg og not er i gang. Videre så kan en forvente trålfiske etter sei og etter fisk til industriformål. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Kystverket ( ) I henhold til søknadens kapittel 8.3 vil det bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart basert på beredskapsanalysen, operasjonelle innspill fra NOFO og TEPN intern krav. Kystverket antar at beredskapsplanen gjøres kjent for alle berørte parter, øves og verifiseres før virksomheten iverksettes. Kystverket kan ikke se at miljøundersøkelser er omtalt i søknaden. Vi minner om at det ved tilfeller av akutt forurensning i henhold til Aktivitetsforskriften 58 skal iverksettes 3

4 miljøundersøkelser snarest mulig for å identifisere og beskrive skade på sårbare ressurser på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Total sin kommentar: Bekrefter over kystverket at iverksettelsen av miljøundersøkelser ved tilfeller av akutt forurensning er beskrevet i oljevernsplan for Uptonia. Norges fiskarlag ( ) Norges Fiskarlag viser til Fiskeridirektoratets uttalelse, og mener det primært ikke må slippes til sjø kjemikalier som kan påvirke det marine miljø og fisk negativt. Borekaks bør primært renses helt før det eventuelt slippes til sjø. Videre bør det søkes å minimere mengden olje i oljeholdig vann som planlegges sluppet til sjø til et nivå som ligger lavere enn gjeldende grense på 30 mg/l. Total har ingen ytterligere kommentarer til uttalelsene. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere ulempene ved tiltaket knyttet til forurensing, opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 4

5 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Total opplyser at de operasjonelle utslippene til sjø primært vil være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann fra boreriggen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil samles opp og fraktes til land for videre behandling. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare på sjøbunnen i området leteboringen er planlagt. Imidlertid beskriver søknaden at influensområdet berører flere spesielt verdifulle områder (SVO), herunder Tobisfelt Nord og Bremanger-Sula i Nordsjøen, samt Eggakanten, Møre, og Sula/Froan i Norskehavet. Det er også registrert viktige sjøfuglområder, herunder Vega og Bremanger-Ytre Sula Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 5

6 Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter bruk av stoff i rød kategori i oljebasert borevæske og i kjemikalier som inngår i lukkede systemer. Dette omtales i et egne avsnitt nedenfor. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av totalt 27 tonn stoff i gul kategori. Av dette består 2,5 tonn av Y1 kjemikalier og ett tonn av Y2 kjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde utslipp av stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1373 tonn stoff i grønn kategori, herunder 960 tonn barytt og 199 tonn bentonitt i vannbasert borevæske, 72 tonn sementeringskjemikalier og 65 tonn riggkjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Total søker om bruk av oljebaserte borevæskesystemer i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene og i et eventuelt sidesteg. Total begrunner dette med at bruk av oljebasert borevæske gir en mere optimal inhibering av borekaks, bedrer stabiliteten av borehullet, man unngår degradering ved høye brønntemperaturer, reduserer risikoen for fastkjøring av borestreng 6

7 og gir lavere friksjon. Totalt forbruk av oljebasert borevæske er estimert til 5518 tonn inkludert 2701 tonn ved boring av sidesteg. I tillegg kommer forbruk av 2017 tonn i forbindelse med plugging av brønnen. Den oljebaserte borevæsken inneholder fire produkter med stoffer i rød kategori. Versatrol M er et produkt som brukes til å kontrollere væsketap. Total planlegger et forbruk av dette stoffet på 52,3 tonn, inkludert 18,6 tonn i et eventuelt sidesteg og 13,6 tonn i forbindelse med plugging. I søknaden opplyser Total at de planlegger bruk av produktet VG Supreme. Total opplyser i e-post av 1. desember 2015 at de ser det nødvendig å erstatte bruk av VG Supreme med Bentone 38 for 8 ½ seksjonen på Uptonia. Begge produktene er 100 % rød fargekategori og har samme funksjon. Produktet er et viskositetsendrende middel som benyttes for å gi forbedret reologi og hindre at barytt synker til bunnen. Total planlegger et forbruk av dette stoffet på 74,6 tonn, inkludert 26,5 tonn i et eventuelt sidesteg og 18,9 tonn i forbindelse med plugging. ONE-TROL HT er emulgeringsmiddel som brukes til å kontrollere væsketap. Total planlegger et forbruk av dette stoffet på 13,3 tonn, inkludert 6,7 tonn i et eventuelt sidesteg. ECOTROL RD er et produkt som benyttes som et tilsetningsstoff mot filtreringstap i brønner med høy temperatur. Total planlegger et forbruk av dette stoffet på 19 tonn, inkludert 6,7 tonn i et eventuelt sidesteg og 5,6 tonn i forbindelse med plugging. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ut fra den begrunnelsen og dokumentasjonen som er omtalt i søknaden og gjengitt ovenfor. Kjemikalier i lukkede system Kjemikalier i lukket system skal rapporteres i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kilo. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Total søker om forbruk av hydraulikkvæsken Shell Tellus S2 V32 som har et årlig forbruk på riggen på 21,8 tonn. Denne væsken inneholder 93,6 % stoff i rød kategori og 6,4 % stoff i svart kategori. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7

8 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. All borekaks med vedheng av oljebasert borevæske skal fraktes til land for viderebehandling og vil ikke medføre utslipp til sjø. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntesting. Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, SOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen og i forbindelse med brønntesting. Tabell 1 viser operatørens anslåtte totale utslipp i tonn til luft fra kraftgenering og brønntesting. Tabell 1: Estimerte utslipp til luft i tonn fra kraftgenerering og brønntesting. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og to brønntester) Utslipp (tonn) Antall døgn CO 2 NO x nmvoc SO x ,7 22 4,4 2 brønntester (brenning over brennerbom) ,9 11,5 0 Dieselforbruket er beregnet til omtrent 30 tonn per døgn, og er basert på en forventet varighet ved funn på 147 døgn, inkludert boring av sidesteg og eventuell brønntesting Utslipp fra kraftgenerering Leteboringer har normalt kort varighet og utslippene til luft fra de enkelte leteboringene er isolert sett relativt små avhengig av aktivitet. Borerigger og boreskip er imidlertid på forskjellige boreoppdrag hele året, og samlet sett gir boreaktiviteten på norsk sokkel et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx og partikkelutslipp. Miljødirektoratet ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene 8

9 gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativet for kraftgenerering og har et høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. I tråd med gjeldende praksis for leteboringer, har Miljødirektoratet ikke fastsatt særskilte utslippsgrenser for utslipp til luft fra kraftgenerering i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten. Behovet for særskilte utslippsgrenser vil imidlertid kunne bli gjenstand for ny vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Dette gjelder bl.a. NOxog partikkelutslipp (svart karbon). For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. Miljødirektoratet har også fastsatt vilkår som skal sikre at operatøren har et system for å dokumentere de faktiske utslippene fra leteaktiviteten, jf. tillatelsens punkt 5.2. Utslippene til luft skal rapporteres i henhold til HMS-regelverket Utslipp fra brønntesting Total søker om å få gjennomføre inntil to brønntester, for å teste reservoarets produksjonspotensiale. Total har ikke redegjort for hvordan de vil sikre optimal forbrenning og unngå nedfall på sjø. Miljødirektoratet forutsetter at en eventuell brønntesting vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at totalforbruket av olje og gass reduseres i størst mulig grad, og på en måte som sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslippene, herunder optimalisere strømningen og overvåke forbrenningen. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder bl.a. brennerteknologi og separasjon av olje, gass og eventuelt vann. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø, jf. tillatelsens punkt 5.2. Vi vil imidlertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Brønntestingen kan også gi nedfall av partikler og olje på sjø. Total skal redegjøre for eventuell gjennomført brønntesting i årsrapporten, herunder forbrenningseffektivitet, avbøtende tiltak og de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø, jf. tillatelsens punkt 5.2. Utslippsfaktorer som benyttes i beregningen, skal oppgis. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, 9

10 organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I henhold til søknaden har forventet oljetype (Garantiana 2 olje) lite potensial for bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Oljen har redusert potensial for kjemisk dispergering i en til to dager for lave vindstyrker og inntil seks timer etter utslipp ved høyere vindstyrker. Brønnen ligger ikke i nærhet til viktige gyteområder for fisk, og oljeflak som eventuelt driver mot gyteområdene på Mørebanken og Haltenbanken vil ikke være dispergerbar. I en akuttsituasjon må det innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler, dersom oljetypen likevel skulle vise seg å være dispergerbar. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Beredskapsanalysen tar utgangspunkt i en dimensjonerende utblåsningsrate på 1931 kubikkmeter per døgn. Barriere 1A og 1B er satt til å bekjempe olje/kondensat som har vært på sjøen i henholdsvis tre og ni timer. Ved disse tidspunktene vil det ikke være eksplosjonsfare i forbindelse med bekjempelse av olje på sjøen eller ved lagring av olje i oppsamlingstankene til OR fartøyene. Oljen oppnår raskt høy viskositet så det vil ifølge Total være formålstjenlig å bekjempe oljen nærest mulig utslippspunktet. I følge beredskapsanalysen er beredskapsbehov på åpent hav er ett NOFO system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B for vinter, vår og sommer. Om høsten er behovet to systemer i barriere 1A og ett i barriere 1B. Utviklingen av det dimensjonerende utslippet over tid er gitt i figur 1 nedenfor. 10

11 Figur 1: Beregnet tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B og ressursbehov oppgitt i antall NOFO-systemer. Anbefalt beredskap i barriere 1 (åpent hav) for boreperioden (vinter) er to NOFO systemer. Referanseoljen er lite kjemisk dispergerbar, men bør vurderes som et supplement til mekanisk bekjempelse i nærområdet til brønnen. De to NOFO-systemene på havet vil, ifølge Total, kunne være på plass innen 12 timer. Responstiden inkluderer komplette oljevernsystemer med slepefartøy. Operatøren har vurdert at oljedriftstatistikk og beredskapsanalyse for referansebrønnen Garantiana 2 som dekkende for å vurdere beredskapsbehov i kyst- og strandsonen for Uptonia. Siden den dimensjonerende utslippsraten i Garantiana 2 er betydelig høyere enn for Uptonia (2978m3/døgn mot 1931m3/døgn) anser Total at oljedriftsstatistikken fra referanseanalysen er konservativ. Dimensjonerende emulsjonsmengde for kystbarrieren i Garantiana 2 er 577 m3/døgn i boreperioden (vinter). Dette tilsvarer et nominelt systembehov på tre kystsystemer. Sannsynlighet for stranding varierer gjennom året i analysen for Garantiana 2 og er 80 % gitt et overflateutslipp om vinteren. Drivtid til kyst (representert med 95-persentil for korteste drivtid) er i referanseanalysen 5 døgn om vinteren. Drivtiden forventes å være tilsvarende for Uptonia og sannsynlighet for stranding er forventet å være høy også for Uptonia. Total planlegger ut fra dette for 3 kystsystemer med responstid på 5 dager. Referanseoljen til Uptonia oppnår relativt raskt en viskositet høyere enn 1000 mpas og mekanisk opptak vil være mulig allerede innen 1 times levetid på havoverflaten. Oljen oppnår en viskositet på mpas etter relativ kort tid på sjøen noe som vil kunne medføre redusert opptakseffektivitet under en oljevernaksjon. På grunn av høy viskositet og voksinnhold planlegger Total forbruk av en høy-viskositet-oljeopptager deler av tiden. Oljen er vist å ha liten effekt av kjemisk dispergering om vinteren og redusert potensiale for kjemisk dispergering om sommeren. For å kvantifisere risikonivået for Uptonia sammenlignet med referansebrønnen er det utført en skadebasert MIRA. Høyeste miljørisiko er 37 % - 53 %, avhengig av sesong. Høyeste miljørisiko i boreperioden (vinter) er redusert med 16 % sammenlignet med miljørisikoen i referansebrønnen. Dette inkluderer en økning i utblåsningsfrekvens på 13 % for Uptonia. Uptonia ligger 4,2 kilometer fra referansebrønnen med samme vanndyp. I henhold til miljørisikoanalysen for Uptonia benyttes en effektgrensen for oljekonsentrasjon i vannkolonnen på >375 ppb THC, basert på en rapport av DNV/SINTEF (2010) 1 hvor egg og larver av torsk og sild er eksponert for Balder-råolje. Total har ikke 1 DNV/SINTEF (2010). Petroleumsvirksomhet. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akutt utslipp for fisk. DNV rapport

12 presentert influensområder for Uptonia ettersom oljekonsentrasjonen ikke overstiger denne effektgrensen på 375 ppb. Havforskningsinstituttet påpeker i en rapport fra at miljørisikoanalysene som er benyttet for å komme frem til 375 ppb fremstår som usikre, og begrunner dette med at grenseverdien ikke inkluderer sikkerhetsfaktorer for å dekke opp kunnskapsmangel, herunder data for andre arter, effekter etter lengre tids eksponering, og overføring av laboratorieforsøk til effekter som skjer i miljøet. DNV påpeker også i en rapport fra at effektgrensen på 375 ppb ikke uten videre kan generaliseres til å gjelde for andre arter, og andre oljetyper enn Balder-råolje. Miljødirektoratet etterlyser derfor en standardisering i bransjen for hvilken effektgrense som benyttes, for å måle konsekvenser for ulike nordsjøbestander av fiskelarver. Oljedriftssimuleringene for Garantiana 2 viser at det ikke er influensområder med verdier over 375 ppb, og ingen overlapp mellom undersøkte fiskepopulasjoner og oljekonsentrasjoner over grenseverdien på 375 ppb. Nærmeste verdifulle bunnhabitat er Tobisfelt Nord ved Vikingbanken, lokalisert omtrent 90 kilometer sør for Garantiana 2. Uptonia er lokalisert omtrent 4,2 kilometer nord for Garantiana 2. Miljødirektoratet mener avstanden til tobisområdene er lang, og vi finner det ikke nødvendig å stille krav til ekstra beredskap. Operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling enn det som er beskrevet i søknaden. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. På grunnlag av dette fastsetter vi beredskapskrav i tillatelse som er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Vi stiller videre krav til at akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 2 Havforskningsinstituttet (2010). Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» 3 DNV (2012) Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Rapport

13 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Total E&P Norge ilegges et gebyr etter sats 3, tilsvarende kr ,-, for Miljødirektoratets behandling av søknaden om tillatelse til boring av letebrønn Uptonia. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Håvar Røstad senioringeniør 13

14 Kopi til: Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Kystverket Fiskebåt Havforskningsinstituttet Oljedirektoratet 14