Boring av letebrønn 7324/7-2, Wisting Main PL537

Transkript

1 OMV Norge AS P.O.Box STAVANGER Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4184 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 7324/7-2, Wisting Main PL537 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra OMV Norge AS om boring av letebrønn 7324/7-2 og fattet vedtak om tillatelse. Klif gir unntak fra krav til HOCNF for brannskum gitt i aktivitetsforskriften 62 på visse vilkår Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra OMV Norge AS (OMV) datert 22. november 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, og søknad om unntak fra krav til HOCNF for brannskum datert 31. januar Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Unntak er gitt med hjemmel i rammeforskriften 70. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn OMV søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7324/7-2 (Wisting Main) i Barentshavet Brønnen er lokalisert 262 km nord-nordvest for Nordkapp og 182 km sørøst for Bjørnøya. Vanndypet på lokasjonen ca 418 m, og brønnen er planlagt med oppstart tidligst 20. mars Varighet av operasjonen er estimert til 100 døgn ved funn av hydrokarboner, inkludert brønntesting. Ved tørr brønn er estimert varighet 43 dager. Letebrønnen skal bores med boreriggen Transocean Barents. OMV har boret to brønner i Wisting lisensen høsten 2013, og har påvist olje. Hensikten med å bore Wisting Main er å undersøke hydrokarbonforekomster i en annen struktur i lisensen. OMV søker om utslipp av 58,3 tonn stoff i gul kategori og 1331 tonn stoff i grønn kategori. Ved eventuelt funn planlegges det for en brønntest for å kunne anslå potensialet i reservoaret. Under testingen vil Schlumbergers Evergreen brenner bli brukt. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug for å sikre størst mulig fullstendig forbrenning. Testeoperasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som sørger for best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimere utslipp til luft /nedfall til sjø. Det er i følge OMV Norge AS ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Wisting. Brønnene er lokalisert i den nordlige delen av Barentshavet som er åpnet for letevirksomhet. Det er lang avstand til både Bjørnøya og kysten av fastlands Norge. Oljedriftsberegninger viser, i følge OMV, at oljen ikke vil nå kysten, verken på Bjørnøya eller på fastlandet, og vil heller ikke være i konflikt med isutbredelsen i området. I boreperioden vil største konsentrasjonen av sjøfugl være på havområdene nære fastland og rundt Bjørnøya. For sjøfuglbestander på Bjørnøya ligger miljørisikoen under 2 % av akseptkriteriene. Det er i følge OMV lite sannsynlig at et utslipp fra Wisting vil gjøre skade på sjøfuglbestandene. 2

3 Ettersom oljedriftsmodelleringen viser at det ikke er noen sannsynlighet for at olje skal nå kysten verken til fastlands Norge eller Bjørnøya, har OMV Norge AS ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. OMV har fått meteorologisk institutt til å lage et kart som viser maksimal isutbredelse. Sannsynligheten for å finne is i større konsentrasjoner innenfor Wisting Main influensområde er i følge OMV lav. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår OMV Norge en beredskap mot akutt forurensning basert på tre NOFO-systemer plassert i barriere 1 og 2 på åpent hav, første system innen 2 timer og fullt utbygd barriere innen 48 timer. OMV Norge AS vil ha et NOFO system liggende ved riggen under boring i oljeførende lag. Dette systemet vil kunne være operativt i løpet av 2 timer etter at et utslipp er oppdaget. Basert på omfattende planlegging, analyser og valg av robuste løsninger for brønndesign og beredskap mot akutt forurensning konkluderer OMV med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig med en akseptabel miljørisiko. Aktivitetsforskriften 62 stiller krav om at operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Den sier videre at økotoksikologisk dokumentasjon i form av OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes. Tidligere har kjemikalier i brannvannsystemer vært unntatt kravet om økotoksikologisk dokumentasjon. Fra og med 1. januar 2014 gjelder imidlertid ikke dette unntaket lenger. OMV Norge har planlagt aktiviteter med en innleid rigg som har et kjemikalium uten HOCNF i bruk i brannvannsystemer. De søker derfor midlertidig unntak for kravet for kjemikaliet Tridol S 1 %, for bruk og utslipp på riggen Transocean Barents. Transocean planlegger å bytte ut Tridol S 1 % med Solberg Re-healing foam TM RF1. Solberg Re-healing foam TM RF1 er i rød kategori og tåler en temperatur ned mot 14 o C. Transocean ønsker en utsettelse av kravet frem til 30. juni 2014 for å bruke opp det som ligger i systemene og få kjøpt inn erstatningsproduktet for å etterfylle systemene. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om tillatelse til boring av brønn 7324/7-2 ble sendt på høring med høringsfrist 31. januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 3

4 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet I omsøkte område og periode forventer fiskeridirektoratet kun liten eller ingen fiskeriaktivitet. Skulle det mot formodning bli et fiskeri i området vil det kun være et sporadisk fiske med trål eller line. Videre når det gjelder merknader vedrørende biologiske ressurser antar fiskeridirektoratet at disse blir ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til søknaden. Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag viser til OMV's utsagn at "det foregår svært begrenset fiskeriaktivitet i området. Kun sporadisk tråling er registrert med sporingsdata". De vil påpeke at det det så langt har vært mindre aktivitet i dette området enn i andre områder, men at området er viktig for fiskeriene. Med de endringer som registreres både i forhold til arters utbredelse og nødvendige endringer i fartøyenes fiskemønster, kan dette bildet raskt endres. Norges Fiskarlag viser også til OMV's søknad hvor det står at det ikke foregår konsentrert gyting av noen viktige fiskeslag i området, men det vil være større stadier av fiskelarver fra en rekke arter tilstede i vannmassene fordelt over hele havområdet til ulike tider av året. De vil understreke betydningen av området og ønsker primært null fysiske utslipp til sjø i forbindelse med petroleumsaktiviteten. Norges Fiskarlag forutsetter at kjemikaliene som benyttes ikke skaper noen stresseffekter eller skade på marine organismer. Havforskningsinstituttet (HI) Har gjennomgått søknaden fra OMV Norge AS og har ingen vesentlige merknader. Greenpeace Greenpeace hevder at denne brønnen må derfor anses som en ekstrembrønn på grunn av at det er en av de nordligste brønnene som er boret på norsk sokkel. De mener også at søknaden har store faglige hull og at boreplanene derfor bør avvises. Dette begrunner de med at: Brønnen befinner seg for nær både iskanten og naturreservatet Bjørnøya, og utgjør derfor en fare for naturmiljøet i området. Beredskapsanalysen for et oljeutslipp har store mangler og inneholder ingen plan for avlastningsbrønn. Et utslippscenarie som baserer seg på utblåsning i kun 6 dager er ikke realistisk. Ettersom 2/3 av verdens fossile ressurser må bli liggende i bakken om skal vi unngå en global oppvarming på mer enn to grader, må også norsk olje bli liggende. Marginale ekstremressurser i slike områder bør stå fremst i køen. Hoop-området som brønnen befinner seg i kvalifiserer til et område som burde vært unntatt petroleumsvirksomhet, i tråd med anbefalingene fra Holden 3-utvalget sine råd om nedkjøling av norsk oljeøkonomi. 4

5 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til Greenpeace sin kommentar om at brønnen befinner seg for nær iskanten og naturreservatet Bjørnøya og derfor utgjør en fare for naturmiljøet i området svarer OMV at basert på kunnskap fra boring av brønnene Wisting Central og Wisting alternativ har beregnet ny utblåsningsrate til 1160 Sm 3 /d. Ny rate er basert på slankere brønndesign og svært lavt trykk i reservoaret. I oljedriftsberegningene som er utført har OMV benyttet en rate på 2130 Sm 3 /d. OMV har også analysert Wisting Central oljen som ble funnet høsten Oljedataene viser at Wisting olje og referanseoljen (Goliat olje) som er benyttet i analysene har flere likhetstrekk. OMV sier videre at de vil ha et NOFO system liggende ved riggen. Dette vil være operativt innen to timer etter et eventuelt oljeutslipp er oppdaget. Når det gjelder avlastningsbrønn har OMV identifisert to rigger Scarabeo 8 og West Hercules, som begge vil operere i Barentshavet samtidig med OMV sin borekampanje. Et 6-dagers scenario for en overflateutblåsning er i følge OMV realistisk for Wisting brønnen. Riggen brønnen skal bores med er en DP rigg som innen kort tid kan koble seg fra for å stoppe overflateutblåsningen. 6 dager er i følge OMV vanlig industri-praksis. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortinget, ved sin behandling av 20. konsesjonsrunde, bestemte at området skulle åpnes for boring til tross for de miljømessige og beredskapsmessige betenkelighetene. En overordnet avveining av fordeler og ulemper ved denne type aktivitet er derfor allerede foretatt og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. 5

6 Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Grunnlagsundersøkelse og sitesurvey i området har ikke påvist noen sårbare ressurser som koraller og svamper. Etter boring av Wisting Central og Wisting Alternativ har ikke OMV oppdaget noe nytt på sjøbunnen i forhold til resultatene fra sitesurvey undersøkelsen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 6

7 Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 58,3 tonn stoff i gul kategori, hvorav alle er lett nedbrytbare. 35,4 tonn av de omsøkte utslippene kommer fra utslipp av Glydril MC i vannbasert borevæske. Glydril MC består av et lett nedbrytbart stoff som har lavt potensial for bioakkumulering og er lite giftig for marine organismer. OMV søker også om utslipp av 18,2 tonn stoff i gul kategori forbindelse med eventuell brønntesting. DST (drill stem test)strengen kjøres gjennom CaCl 2 -brinen. NoBug (biosid) og SafeCore EN (korrosjonshemmer) er tilsetningstoffer til brinen. Safe-Solv 148 og SafeSurf Y er brukt som en del av "Wash pills" under utskiftning til brine i brønnen. En basolje EDC 95/11 brukes som en buffer til å få brønnen i produksjon, denne skal ikke slippes ut til sjø men returneres til slop tanker etter utseparering av olje og sendes til land for behandling. I tillegg søker OMV om utslipp av 0,9 tonn av gult stoff i riggvaskemiddel (Microsit Polar) og 2,6 tonn fra hydraulikkvæske (Pelagic Stack Glycol) fra BOP. Utslipp fra bruk av gjengefett på borestreng og foringsrør vil være omlag 12 kg. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1331 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 975 tonn er borevæskekjemikalier og 250 tonn er testkjemikalier, resten er sementeringskjemikalier, riggkjemikalier og slopbehandlingskjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 7

8 Kjemikalier i lukkede system OMV har søkt om bruk av to kjemikalier i lukkede system hvor forventet årlig forbruk vil være over 3000 kg/år. Disse kjemikaliene er Shell Tellus T 32 S2 V 32, i svart kategori, og Houghto-Safe 273 CTF, i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 60 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 100 dager dersom det er funn. Ved tørr brønn vil varigheten være 43 døgn. Ved eventuelt funn planlegger OMV en brønntest for å kunne anslå potensialet i brønnen. Ved testing skal OMV benytte Schlumbergers Evergreeen brenner. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug for å sikre størst mulig fullstendig forbrenning. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx , ,9 1,1 0,005 0,8 8

9 Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil vi understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Vi stiller derfor krav om at operatøren minimerer utslippene fra en eventuell brønntest både til luft og sjø. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kyst verket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. 9

10 Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskaps analyse for Wisting brønnene. Miljødirektoratet mener denne er tilfredsstillende utført. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen. PL 537 er lokalisert i den nordlige delen av Barentshavet som er åpnet for oljevirksomhet. Det er lang avstand både til Bjørnøya og til kysten av fastlands Norge. Det foregår i følge operatøren kun en svært begrenset fiskeriaktivitet i området. Kun sporadisk tråling er registrert med sporingsdata. I følge OMV Norge AS foregår det ikke konsentrert gyting av noen viktige fiskeslag i området, men det vil være større stadier av fiskelarver fra en rekke arter tilstede i vannmassene fordelt over i hele havområdet til ulike tider av året. Man vil kunne påtreffe hval og delfiner i området om sommeren, men det er i følge OMV ikke identifisert større aggregeringer av sjøpattedyr i PL 537. I den barentshavsregionen der Wisting prospektet er lokalisert vil det være en rekke sjøfuglarter til stede både sommers- og vinterstid. I boreperioden vil imidlertid de største konsentrasjonene av sjøfugl være på havområdene nær fastlandet og rundt Bjørnøya. Wisting ligger i lang avstand fra disse områdene og det er i følge OMV lite sannsynlig at et utslipp fra Wisting vil gjøre skade på sjøfuglbestandene. Oljedriftsmodelleringen viser at det ikke er noen sannsynlighet for at olje skal nå kysten verken til fastlands Norge eller Bjørnøya. OMV Norge AS har derfor ikke etablert ytelseskrav for beredskap i barriere 3 og 4, kyst og strandsone. Dersom det viser seg at olje allikevel vil nå kyst og strandsone, skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig relevant utstyr og personell til å gjennomføre en aksjon. Greenpeace mener at et utslippsscenario som baserer seg på en utblåsning i 6 dager ikke kan være realistisk. Oljedriftsimuleringene som OMV har utført er gjort på hele fordelingen av rater og varigheter, det vil si at 4 rater og 3 varigheter for overflate utblåsning, 2 rater og 3 varigheter for utblåsning på sjøbunnen. For overflateutblåsning innebærer dette at simuleringene også er gjort for en rate på 3778 Sm 3 /d i 50 dager. Disse simuleringene viser at det er lite sannsynlig at olje vil nå land (fastland eller Bjørnøya) eller iskant. Beredskapen mot akutt forurensning er imidlertid dimensjonert ut ifra en varighet på 8 dager med en vektet rate på 2130 Sm 3 /d for en overflateutblåsning og 17 dager med en vektet rate på 700 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning. Erfaringer fra boring av to andre brønner i prospektet antyder at vektet rate for denne brønnen vil være 1160 Sm 3 /d, noe som er lavere enn den som er benyttet dimensjoneringen. Fjernmåling er viktig for å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensning raskt. Miljødirektoratet finner det derfor nødvendig å spesifisere krav til deteksjon av akutt forurensning, samt understreke operatørens plikt til å ha tilstrekkelig kompetanse og 10

11 systemer for å håndtere overvåkingsresultater og beredskapsmateriell slik at en aksjon mot akutt forurensning kan ivaretas på best mulig måte. OMV stiller krav til å oppdage akutt forurensning i løpet av en time. Dette skal klare ved å montere deteksjonsutstyr på beredskapsfartøyet som ligger ved riggen. Ising kan være et problem, og dette må ivaretas gjennom at OMV i størst mulig grad benytter beredskapsfartøy, lektere for lagring av oppsamlet emulsjon og øvrig beredskapsmateriell som er klargjort for å begrense nedising. Miljødirektoratet forutsetter at leteaktiviteten tilpasses dersom nedising tilsier at beredskapstiltak ikke kan iverksettes. Beredskapskravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser og operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 3.4 Unntak for krav om HOCNF for brannskum Å framskaffe HOCNF eller bytte ut kjemikalier med kjemikalier som har HOCNF, krever noe tid. Miljødirektoratet mener allikevel at OMV Norge har hatt mulighet til å forberede denne prosessen siden forslag til endrete forskrifter ble kunngjort 10. juli I vår vurdering legger vi imidlertid vekt på at bruk av kjemikalier i brannvannsystemer må antas å være nødvendig for gjennomføring av planlagte aktiviteter med riggene. Etter Miljødirektoratets vurdering, er 31. desember 2014 en rimelig frist for å framskaffe HOCNF, eller bytte til kjemikalier som har HOCNF. Ut i fra en samlet vurdering, mener Miljødirektoratet at det foreligger særlige forhold som gjør at det med hjemmel i rammeforskriften 70 kan gis tidsbegrenset unntak fra 62 i aktivitetsforskriften. 4. Unntak Miljødirektoratet gir med dette et tidsbegrenset unntak fra krav i aktivitetsforskriften 62, om økotoksikologisk testing og dokumentasjon, for kjemikaliet Tridol S 1 % for bruk og utslipp på Transocean Barents under boring av letebrønnen 7324/7-2 Wisting Main. Unntaket gjelder til og med 31. desember Unntaket er gitt med hjemmel i rammeforskriften 70. Vi understreker at når unntakene har utløpt, er bruk og utslipp av kjemikaliene ulovlig med mindre de er testet i henhold til aktivitetsforskriften 62, og HOCNF foreligger. 5. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 11

12 6. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Gro Øfjord sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Greenpeace 12