Tillatelse til boring av letebrønnene Nordfjellet og Delta i PL 442 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Transkript

1 Aker BP ASA Postboks LYSAKER Oslo, Deres ref.: ND-AKERBP-S-1526 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3882 Saksbehandler: Håvar Røstad Tillatelse til boring av letebrønnene Nordfjellet og Delta i PL 442 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Aker BP ASA om boring av inntil to letebrønner, 25/2-19A Nordfjellet og 25/2-19S Delta, og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Det stilles krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Aker BP skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Aker BP ASA datert og tilleggsopplysninger datert Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Aker BP søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene Nordfjellet (25/2-19A) og Delta (25/2-19S), samt brønntesting. Det planlegges å bore to brønnbaner der Nordfjellet bores som et sidesteg til Delta. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen, omtrent 139 kilometer vest for Bømlo på norskekysten, 51 kilometer nordøst for Alvheimfeltet og 48 kilometer nordøst for Heimdalfeltet. Brønnen er planlagt boret av riggen Maersk Interceptor, og operasjonen har en forventet varighet på 90 døgn inkludert sidesteg og en eventuell brønntest. Aker BP søker om tillatelse til utslipp av totalt 0,23 tonn kjemikalier i gul underkategori 2, 0,33 tonn i gul underkategori 1, og 32,55 tonn i kategori gul. Det søkes også om utslipp av 810 tonn kjemikalier i grønn kategori. Aker BP søker også om utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og brønntesting. I følge søknaden er det ingen funn av potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse basert på analyse gjort for letebrønn Langfjellet, og Aker BP mener denne også er gjeldende for Nordfjellet. Høyeste beregnede miljørisiko er 26 % av Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategorien Alvorlig for Alkekonge i vintersesongen. Beredskapsbehovet er ifølge Aker BP 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 8 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Aker BP planlegger dessuten for en mobilisering av to kystsystemer. Aker BP har oppgitt at disse ressursene er tilgjengelige og kan være operative innenfor de responstider som det er oppgitt å være behov for. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

3 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist Miljødirektoratet har mottatt én uttalelse til saken, og en kort oppsummering av denne og operatørens kommentarer følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. Fiskeridirektoratet Direktoratet er tilfredse med at det ikke planlegges utslipp til sjø av miljøgifter i sort kategori. Av hensyn til fiskeriene i området anmoder de om at øvrige utslipp begrenses i størst mulig grad. I den grad det skal dumpes masse som medfører oppvirvling av sediment fra sjøbunnen, anmoder de om at dette gjøres på en så skånsom måte som mulig for å forhindre oppvirvling og spredning av partikler i vannsøylen. Eventuell dumping av masse bør fortrinnsvis legges til vinterhalvåret da det erfaringsmessig er mindre fiskeriaktivitet i området. Operatørens kommentarer: Når det gjelder utslipp av kaks og sement så er boreaktiviteten planlagt med utslipp direkte til havbunnen fra topphullseksjonene. Utslipp fra topphull vil være lokal og svært begrenset i utstrekning. Utover topphullene er brønnen planlagt med et pilothull boret med vannbasert borevæske. Øvrige seksjoner vil bli boret med oljebasert borevæske. Kaksutslippene fra denne aktiviteten er således lavere enn fra tradisjonelle letebrønner som bores med vannbasert borevæske i hele brønnen. Tynt brønndesign bidrar ytterligere til reduksjon av kjemikaliemengden (både gule og grønne) som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. 3

4 Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak. 3.2 Om naturverdiene i området Miljøforholdene i området er beskrevet i Miljørisikoanalysen vedlagt søknaden, i tillegg til Regional konsekvensutredning for Nordsjøen og Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. De viktigste ressursene med hensyn til miljørisiko er sjøfugl på åpent hav (alkefugl), og det er disse ressursene som har vært dimensjonerende for beregning av miljørisiko. I området kan det i perioder oppholde seg mange alkefugler vinterstid, men fugl fra de aktuelle bestandene vil også være fordelt lenger sør i Nordsjøen, ved de britiske kyster og inn mot Skagerrak. I vårsesongen starter trekket mot hekkekoloniene. Det kan i følge operatøren være betydelige forekomster av sjøpattedyr i området (sel og hval), men disse opptrer sporadisk og spredt i mindre grupper og de fleste er på beitevandring til områder lenger nord (sommerhalvåret). I vintersesongen er det langt mindre sjøpattedyr i åpent hav. Miljørisikoanalysen viser at en overflateutblåsning ikke har potensiale til å skade gyteprodukter av torsk og sild. Vannsøylekonsentrasjon er beregnet å være over effektkonsentrasjon for fisk (100 ppb) i kun en enkelt 10 X 10 km grid celle i høst og vintersesongen og ingen i vår/sommer sesongen. Letebrønnen ligger i god avstand fra tobisfeltene i Nordsjøen og miljørisikoen for tobis er lav. Det kan være fiskeri etter sild og sei, hovedsakelig i 3. kvartal. De største fiskefangstene i Nordsjøen tas langs vestskråningen av Norskerenna. Det er ikke observert sårbar bunnfauna slik som koraller eller svamp i området i området. Operatøren har ikke identifisert arter eller naturtyper av stor forvaltningsmessig interesse i aktivitetens influensområde. Miljødirektoratet har heller ikke funnet data i havmiljø.no som tilsier en annen konklusjon. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig, og finner at aktiviteten ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Det foretas derfor ingen vurdering av naturmangfoldloven Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. 4

5 Stoff i svart kategori Aker BP har ikke søkt om forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori. Bruk av stoff i svart kategori som inngår i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Aker BP har søkt om et forbruk av totalt 14,52 tonn stoff i rød kategori, herunder 14,51 tonn med med oljebasert borevæske, og 11 kilo hjelpekjemikalier. Av dette er det beregnet et utslipp på totalt 1,1 kilo stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet nærmere i et eget avsnitt. Aker BP planlegger å bruke kjemikaliet WT-1099 til vannbehandling av oljeholdig avløpsvann. Stoffet er ikke giftig eller bioakkumulerbart, men brytes ikke lett ned i marint miljø. Miljødirektoratet ser at det er behov for rensing av avløpsvann, og forventer ikke at utslipp av 1 kilo stoff i rød kategori fra dette produktet vil ha en negativ effekt på miljøet og gir tillatelse til utslipp som omsøkt. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Mengdene som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 33,11 tonn hjelpekjemikalier og sementeringskjemikalier med stoff i gul kategori, herunder 327 kilo i underkategori 1, og 233 kilo i underkategori 2. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 810 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. 5

6 Oljebaserte borevæsker Operatøren planlegger å bruke oljebasert borevæske i rød fargekategori. Borevæsken vil gå i retur til riggen og gjenbrukes i neste seksjon dersom det er mulig, eller sendes til land for videre behandling. Aker BP planlegger å bruke oljebasert borevæske av typen EMS-4600 i alle seksjoner bortsett fra topphull og pilothull. Dette begrunnes med at denne borevæsken gir lavere risiko for hullproblemer, og sikrer stabiliteten i hullet og inhibering av leire. Aker BP søker om tillatelse til å bruke totalt 1792 tonn oljebasert borevæske, hvorav 14,5 tonn er stoff i rød fargekategori, 671,7 tonn er stoff i gul fargekategori, og 1105,2 tonn i grønn fargekategori. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Aker BP har søkt om bruk av 2511 kilo kjemikalier i lukkede system, hvorav 163,4 kilo stoff i svart kategori, og 2347,6 kilo stoff i rød kategori. Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Omsøkte kjemikalieprodukt i svart kategori er: - Shell Tellus S2 V 32 - Shell Tellus S2 V 46 Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til om lag 180 m 3. Borekaks generert før stigrøret blir installert vil bli sluppet til sjø ved havbunnen. Etter at brønnhode og BOP er installert, vil kakset gå i retur til riggen, for deretter å bli sendt til land i trykktanker. All kaks med vedheng av oljebasert borevæske kal sendes til land for forsvarlig behandling. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. 6

7 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 15 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 90 dager, inkludert sidesteg og brønntesting. Estimert utslipp til luft fremgår av tabellen under: Figur 1: Estimerte utslipp til luft Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SO x Kraftgenerering ,6 10,7 2,1 Brønntesting ,2 6,8 0,1 Totalt ,8 17,6 2,2 Aker BP har benyttet Norsk olje og gass sine standardfatkorer for å estimere utslipp til luft, med unntak for NOX fra kraftgenerering, der det benyttes motorspesifikke målte utslippsfaktorer. Maersk Interceptor er utstyrt med 4 dieselmotorer av typen Wartsila 9L26. Disse fungerer også som nødgeneratorer. Det er gjennomført målinger av riggens utslipp av NOx i Dieselmotorene som er installert på riggen er av lavnox-teknologi og oppfyller IMO Tier II kravene. Spesifikke NOxutslipp på riggen er målt til 0,03661 kg NOx/kg brensel. Leteboringer og boring av avgrensningsbrønner har normalt kort varighet og utslippene til luft fra de enkelte operasjonene er isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid på forskjellige boreoppdrag hele året, og samlet sett gir boreaktiviteten på norsk sokkel et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx og partikkelutslipp. Miljødirektoratet ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativet for kraftgenerering og har et høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. I tråd med gjeldende praksis har Miljødirektoratet ikke fastsatt særskilte utslippsgrenser for utslipp til luft fra kraftgenerering i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten. Behovet for særskilte utslippsgrenser vil imidlertid kunne bli gjenstand for ny vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Dette gjelder bl.a. NOx- og partikkelutslipp (svart karbon). For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. Miljødirektoratet har også fastsatt vilkår som skal sikre at operatøren har et system for å dokumentere de faktiske utslippene 7

8 fra leteaktiviteten, jf. tillatelsens punkt 5.2. Utslippene til luft skal rapporteres i henhold til HMSregelverket. 3.7 Brønntesting Ved eventuelle funn av hydrokarboner, søker Aker BP om tillatelse til å foreta en brønntest. Bakgrunnen for å gjennomføre en brønntest er at det antas at reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Ettersom slike forkastninger kan begrense kommunikasjonen i reservoarene, kan det være at en produksjonsbrønn kun vil produsere fra en liten lomme av hydrokarboner, mens det store, kommersielle volumet ligger låst i en rekke mindre lommer. En produksjonstest vil i følge Aker BP være eneste mulighet til å avdekke hvorvidt reservoaret har tilstrekkelig kommunikasjon til å være drivverdig. Brønntestingen vil ifølge Aker BP gjennomføres med en brennerteknologi som maksimerer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Olje og kjemikalieholdig vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som er vanskelig/uønsket å brenne, samles opp og sendes til land for behandling. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av CO 2, sot/partikler, uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc) og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Brønntesting kan også gi nedfall av partikler og olje på sjøen. Aker BP har ved hjelp av utslippsfaktorene til Norsk olje og gass estimert olje- og gass som går til forbrenning under brønntesting: - Naturgass Sm 3 - Olje 2330 Sm 3 - Baseolje og diesel 92 Sm 3 Oljenedfallet er estimert til inntil 1,2 m 3. Etter Miljødirektoratets vurdering kan det ikke utelukkes at sjøfugl vil kunne ta skade av et eventuelt utslipp av uforbrent olje. Klimapådrivet av sot, som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere, er større jo nærmere Arktis utslippet finner sted. Utslipp av uforbrente hydrokarboner (oljenedfall) på sjø fra brennerbom vil kunne medføre forringelse av sjøkvaliteten lokalt. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal derfor minimeres, jf. tillatelsens punkt 5.3. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder blant annet separasjon av olje, gass og eventuelt vann, brennerteknologi og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning. Vi forutsetter også at riggen har tilstrekkelig tankkapasitet til å kunne samle opp forurenset vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret. Miljødirektoratet stiller også krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren 8

9 gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø ved bl.a. optimal forbrenning av olje og gass, jf. tillatelsens punkt 5.3. Vi vil imidlertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Aker BP skal redegjøre for eventuell gjennomført brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurennsing. Miljørisiko Dersom det påvises hydrokarboner forventer Aker BP å finne olje med lignende egenskaper som Viljeoljen. Oljen egner seg meget bra for mekanisk bekjempning med en viskositet av emulsjonen > 1000 cp fra en time og oppover etter utslipp, avgengig av vær. Oljen forventes å ha relativt høyt potensiale for kjemisk dispergering spesielt i de første timene etter utslipp, og ved lave vindhastigheter. Bruk av dispergeringsmidler er av Aker BP vurdert å kunne være et egnet supplement til mekanisk utstyr. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Den dimensjonerende hendelsen for oljevernberedskap er en overflateutblåsning. Beredskapsanalysen tar utgangspunkt i en vektet utblåsningsrate for Delta på 71 Sm 3 /d og for Nordfjellet 1197 Sm 3 /d. Beredskapsbehovet er ifølge Aker BP 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 8 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Den kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 2 systemer innen 5 døgn. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønnenene Nordfjellet og Delta, basert på analyse gjort for letebrønnen Langfjellet. Aker BP bruker analysene fra letebrønnen, samt drivbaneberegningene, med utgangspunkt i at det er kort avstand mellom brønnene (5 kilometer), tilnærmet like utslippsrater og varigheter, samme forventede oljetype, samme sesong, og like 9

10 natur- og miljøressurser. Beregningene som er gjort på Langfjellet er altså ifølge Aker BP dekkende for denne operasjonen. Dersom det skulle forekomme en oljeutblåsning viser oljedriftsanalysen fra letebrønnen relativt like influensområder i de fire sesongene. Influensområdet strekker seg fra Sør-Norge og opp til Trøndelagskysten. Et oljeutslipp vil kunne drive i alle retninger, men den dominerende retningen for drift av overflateolje er nordlig. Miljørisiko knyttet til en eventuell oljeutblåsning er ifølge søknaden høyest for sjøfugl i åpent hav. Høyeste miljørisiko er for alkekonge i vintersesongen med 26 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 9 % for moderat miljøskade. Risikonivået for sjøpattedyr og strandhabitat er vurdert som lavt med henholdsvis 4 % og 7 % for moderat miljøskade. Ut fra de beregninger som er gjort konkluderer Aker BP med at miljørisikoen er akseptabel for den planlagte aktiviteten. Miljødirektoratet har etter en samlet vurdering kommet til at vi ikke stiller spesifikke vilkår knyttet til risikoreduserende tiltak for operasjonen utover kravene til beredskap som er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Krav til beredskap Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering Miljødirektoratet funnet grunnlag for å stille krav til tiltak som går utover det operatøren selv har planlagt for. Ut fra en avveining av de forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper er vår vurdering at vi gir tillatelse til omsøkt boring av avgrensningsbrønnen. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold 10

11 til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kroner. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Håvar Røstad senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet 11