Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Document last updated :46 CEST

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 2 GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue Havbunnsundersøkelse 5 3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Borekaks Borevæskeprogram Sementeringsprogram Kjemikalier for brønnopprensning og test Beredskapskjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Rensing av oljeholdig spillvann Kjemikalier i lukket system Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 21 4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 24 5 AVFALLSHÅNDTERING 25 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 26 7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 29 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen Forutsetninger og akseptkriterier Inngangsdata for analysen Utslippspotensiale DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser Naturressurser og sårbarhet Oljedriftsberegninger Miljørisiko Beredskapsanalyse Beredskap mot akutt forurensning 43 9 REFERANSER Vedlegg TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER SUBSTITUSJONSPLAN 60

4 List of figures 1.1 Transocean Arctic Borelokasjon 6406/12-3S & A Pil & Bue Forsyningsfartøyet MS Stril Polar Kart over havbunnsundersøkelsen Dybdeforhold Bunnforhold Brønndesign 6406/12-3 S & A Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest Utslipp ved brønntesting Samlet utslipp i tonn til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av brøn Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station) VNG akseptkriterie for miljørisiko VNG ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter Influensområde overflate Influensområde vannsøyle Influensområde strand Miljørisiko - sjøfugl åpent hav Miljørisiko - sjøfugl kystnært Emulsjonsmengder på overflaten. Mørk blå farge angir forventede forhold i plan Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året Utvalgte områder i kyst- og strandsone Høyt prioriterte lokaliteter

5 List of tables 3.1 M i l j ø k l a s s i f i s e r t o v e r s i k t a v p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r f o r b o r i n D e t a l j e r t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g a v t o t a l t p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r O v e r s i k t o v e r s e k s j o n e r o g s e t t e d y p f o r l e d e r ø r o g f o r i n g s r ø r i / S & A M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v / S ( t ø r t h u l l ) M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v / S & A ( f u n n o g s i d e s t e g ) K j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m U t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g m e d f o r b r e n n i n g a v d i e s e l T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r b o r e v æ s k e o g s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r f o F o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 3 6 ", 9 7 / 8 " p i l o t h u l l T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e d e r s o m s e t t i n g a v 1 6 " C o n t i K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r / S T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r / S & A K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v / S T o t a l t k j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v / S & A T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v t e s t k j e m i k a l i e r f o r / S T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r O v e r s i k t f o r b r u k r i g g k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d f o r b r u k o v e r k g B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r o g k r i t e r i e r f o r b r u k f o r / S & A S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r s o m i n n g å r i b o r e o p e r a s j o n f o r / S

6 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) datert 13.mars og, Styringsforskriften 25, søker VNG Norge AS, heretter kalt VNG, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av brønn 6406/12-3 S & A i PL 586. Primærmålet med letebrønn 6406/12-3 S & A er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Rognformasjonene, prognosert på henholdsvis 3278 m TVD RT (hovedsteg) og 3455 m TVD RT (sidesteg). Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic som opereres av Transocean. Fig. 1.1 Tidligst forventet oppstart er oktober Boretid er beregnet til 62,5 dager ved tørr brønn. Ved funn vil det bli gjennomført en brønntest, og avhengig av resultatene fra denne vil det bli vurdert boret et sidesteg (6406/12-3 A). Totalt antall dager for boring av hovedløp, brønntest og sidesteg ved funn er beregnet til 145,5 dager (inkludert tid for venting på vær). Fig. 1.1 Transocean Arctic 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

7 Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfall i forbindelse med boring av 6406/12-3 S & A. Dette inkluderer deponering av utboret kaks, utslipp av borevæske-, sementerings- og hjelpekjemikalier for drift av riggen, kjemikalier i lukket system, samt drenasjevann og sanitærvann. Utslipp til luft omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering fra dieselgeneratorer og eventuell brønntest. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i forurensningsloven, aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og KLIF`s retningslinjer(ref./1/). Utvinningstillatelse PL586 ble tildelt VNG 4. februar 2011 som del av TFO Det foreligger ingen begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden (ref./2/). Utboret kaks Brønn 6406/12-3 S planlegges bores vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt 8 1/2"reservoarseksjonen til 4069 m MD RT (ved funn). 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene vil bli boret med en vinkeloppbygging til 33 o. Sidesteget (6406/12-3 A), bestående av en 17 1/2", 12 1/4" og 8,5" seksjon,vil bli boret med en vinkeloppbygging til 40 o (4370 MD RT). Borekaks fra 36" topphull (420 MD RT), 9 5/8" pilothull og 26" seksjon (MD RT) vil gå til utslipp på havbunn. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1335 tonn. Kaks utboret fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene samt sidesteget (6406/12-3 A), vil gå i retur til riggen for videre transport til godkjent mottak for destruksjon av oljeholdig avfall på land. Bruk og utslipp av kjemikalier 6406/12-3 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonen (8 1/2") samt sidesteget, 6406/12-3 A, er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Begrunnelsen for bruk av oljebaserte borevæsker i disse seksjonene er erfaringer gjort på referansebrønner i området. Dette er nærmere beskrevet senere i søknadens kapitel Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht på gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Resultat av evalueringen fra gule og røde kjemikalier fremgår av Vedlegg Det søkes om utslipp av grønne/plonor og gule kjemikalier. Av de kjemikaliene som er planlagt å gå til utslipp utgjør gul andel 79,6 tonn og dette utgjør 2,38% av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for fremgår av kapittel 3, tabell 3.1 og 3.2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i vedlegg INNLEDNING OG OPPSUMMERING

8 Havbunnsundersøkelse Det ble utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden august Et område på 9,27 x 8,06 km ble undersøkt. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i nærheten av brønnlokasjonen. Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 6406/12-3 S & A(ref./4/). Det er gitt en oppsummering av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kap INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3

9 2 GENERELL INFORMASJON 2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue Lokasjon Brønn 6406/12-3 S & A Pil & Bue er lokalisert på Haltenterassen i den sørlige delen av Norskehavet. Nærmeste avstand til land er 82 km (Veiholmen utenfor Smøla). Brønn 6406/12-3 S & A er plassert i et område med god tilgang på oljevernressurser. Borelokasjon ligger ca 34 km sør sørvest av Njord A og 61 km sørvest av Draugen. Plassering av 6406/12-3 S & A er vist i figur 2.1, og brønnen har følgende spudlokasjon: Fig. 2.1 Nord: N 64⁰ 01' " (UTM: N ) Øst: 6⁰ 45' " (UTM: E ) Fig. 2.1 Borelokasjon 6406/12-3S & A Pil & Bue 4 2 GENERELL INFORMASJON

10 VNG Norge er operatør av PL 586 med 30% eierandel. Partnere i lisensen er Spike Exploration (30 %), Faroe Petroleum (25 %) og Rocksource (15 %). Primærmålet for Pil & Bue prospektet er de forventede hydrokarbonførende Rognformasjonene, prognosert på henholdsvis 3278 m TVD RT (hovedsteg) og 3455 m TVD RT (sidesteg). Som referanseolje i forvitringsstudiet er Njord-olje benyttet. Vanndypet på lokasjon er 324 meter. Forsyningsfartøy og logistikk VNG vil benytte det NOFO-2009-klassede fartøyet MS Stril Polar som forsyningsfartøy for Pil & Bue.Fig. 2.2 Fartøyet har også klassenotasjon clean-design fra DNV, som innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø (ref./5/). MS Ranger vil være standbyfartøy for boreoperasjonen. NorSea base utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikoptertransport til 6406/12-3 S & A Pil & Bue vil bli utført fra Kvernberget lufthavn, Kristiansund. Fig. 2.2 Forsyningsfartøyet MS Stril Polar 2.2 Havbunnsundersøkelse Det ble utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden august 2012, hvor et område på 9,27 x 8,06 km ble undersøkt. Fig. 2.3 viser oversiktskart over området det ble gjennomført havbunnsundersøkelser for. 2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue 5

11 Fig. 2.3 Kart over havbunnsundersøkelsen Havbunnsundersøkelse

12 Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar, foto, video, pinger, luftkanon og seismiske data. En omfattende habitatkartlegging ved bruk av digitale stillbilder og videoopptak fra havbunnen spesielt utviklet for å kunne identifisere og avgrense eventuelle kaldtvannskorallkolonier og/eller svampsamfunn innenfor 200 m og 500 m radius av de foreslåtte brønnlokasjoner ble gjennomført (ref./6/). Dataene ble innhentet fra 37 transekter for å karakterisere habitat og synlige epifauna på de foreslåtte brønnlokasjoner og deres tilknyttede ankermønstre. Det ble ikke påvist koraller eller annen sårbar bunnfauna ved borestedsundersøkelsen. Bare én mulige korall (Primnoa sp.) ble observert (i løpet av transekt 28), men det var ikke mulig å fastslå om denne ene korallen var festet til underlaget eller om den har brutt ut fra et annet sted og blitt transportert med strømmen. Flere svamparter ble identifisert i undersøkelsesområdet, hovedsakelig i områder av grovere sedimenter. Ingen arter av Porifera i den norske rødlista ble observert og tetthet og mengde ble beskrevet som 'vanlig tetthet "eller lavere i henhold til DNV (2012) svampklassifisering og derfor ikke ansett å kvalifisere til definisjonen "svampsamlinger". Under hele undersøkelsesperioden var det 2 miljøspesialister fra Fugro ombord i fartøyet. I tillegg hadde VNG innhentet miljøekspertise fra Akvaplan-niva som var i direkte kommunikasjon med fartøyet for å diskutere strategi og tolkning av resultater underveis for å avklare eventuelle behov for ytterligere undersøkelser. Havdypet på lokasjonen er 324 meter +/- 1 m, og varierer fra 309,4 m i sørvest til 334,5 m i øst-nordøst innenfor en radius av 2 km. Havbunnen på planlagt brønnlokasjonen er generelt flat, med en svak helling på ~0.6 i nordøstlig retning. Havstrømmen nær sjøbunn følger i samme retning - øst/nordøstlig (ref./7/). Topplaget av havbunnen består av mudder og løs til medium tett sand med mindre mengder grov sand og grus. Nedover i litologien er det sand og sandholdig leire med økende mengde hard leire og varierende gruslag. Mindre mengder kampestein kan forekomme. To gassrørledninger (Åsgard Transport og Draugen Eksport) krysser surveyområdet i nordnordvestlig til sør-sørøstlig retning i en avstand av ca. 17,6 km fra spudområdet. Nærmeste tidligere letebrønner er lokalisert ca 4,5 km nord (6406/12-1) og 7,5 km vest nordvest (6406/11-1) for spudlokasjon. Havbunnen er i hovedsak kjennetegnet av pløyemerker fra isbre og "pockmarks" over hele undersøkelsesområdet. 2.2 Havbunnsundersøkelse 7

13 Et skipsvrak ble lokalisert ca 4 km vest av planlagt brønnlokasjon. Fig. 2.4 og Fig. 2.5 viser informasjon om dybde og bunnforhold rundt lokasjon. Fig. 2.4 Dybdeforhold Fig. 2.5 Bunnforhold Havbunnsundersøkelse

14 3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø VNG søker om følgende for boring av brønn 6406/12-3 S & A: Utslipp i forbindelse med boring: Borevæske Sement og sementkjemikalier Gjengefett Utboret kaks Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renholds- og vaskekjemikalier Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Dreneringsvann/spillvann, renset slop Identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i aktivitetsforskriften /12-3 S & A er planlagt boret og riggen driftet med kjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk, utslipp og ilandsending fordelt på kategorier er vist i tabell 3.1 og med utvidet miljøklassifisering i tabell 3.2 Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bioakkumulering er videre klassifisert i Y-kategorier, basert på farepotensialet til degraderingsproduktene. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier i gul og rød kategori er beskrevet i vedlegg Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. Kjemikaliemengder er beregnet ut fra informasjon fra HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/plonor kategori som er teknisk akseptable. Kjemikalier i rød kategori er ett kjemikalie tilsatt i borevæsken som vil bli benyttet i reservoarseksjonen, og tre (3) identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk på over 3000 kg per innretning per år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliet. 3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ 9

15 Table 3.1 Table 3.1 Miljøklassifisert oversikt av planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 5406/12-3 S & A Forbruk Grønn kategori (tonn) Forbruk Gul kategori (tonn) Forbruk Rød kategori (tonn) Omsøkt utslippsmengde Grønn kategori (tonn) Omsøkt utslippsmengde Gul kategori (tonn) Kjemikaliegruppe Borevæskekjemikalier 10319, ,23 62, ,75 77,1 Sementkjemikalier 1441,67 31,41 84,95 2,33 Testkjemikalier ,7 527,00 Riggspesifikke kjemikalier 11,04 1,52 1,10 0,14 Kjemikalier i lukkede system 9,56 3,06 3, TOTALT 12331, ,92 65, ,80 79,57 Ingen av de røde kjemikaliene vil gå til utslipp. Det søkes om utslipp av 79,6 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 2,38% av det totale utslippet for boring av 6406/12-3 S & A. VNG vil rapportere og begrunne eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene i henhold til HMS-forskriftene. Table 3.2 Table 3.2 Detaljert miljøklassifisering av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 6406/12-3 S & A Forbruk (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn) Kjemikalier Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Borevæskekjemikalier 10319, ,82 119,38 265,03 62, ,75 77,1 Sementkjemikalier 1441,67 23,38 6,87 1,15 84,95 1,88 0,43 0,02 Testkjemikalier ,70 527,00 Riggspesifikke kjemikalier 11,04 1,52 1,10 0,14 Kjemikalier i lukkede system 9,56 1,05 1,61 0,40 3,73 TOTALT 12331, ,48 127,86 266,58 65, ,80 79,12 0,43 0, Borekaks, bore- og brønnkjemikalier Sammendrag Letebrønn 6406/12-3 S (hovedsteg) er planlagt boret vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt 8 1/2"reservoarseksjonen til 4069 m MD RT. 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene vil bli boret med en vinkeloppbygging til 33 o (ref./8/). Ved oppstart vil det vil bli boret et 36" hull for setting av 30" lederør fra havbunn på 348 m MD RT til 420 m MD RT. Deretter vil det bli boret et 9 7/8" pilothull til 1320 m MD RT for å sjekke for grunn gass og eventuelle kampesteiner. Påfølgende 26" seksjon bores ned til 1320 m TVD for setting av 20" foringsrør. Videre bores en 17 1/2" seksjon til 2273 m MD RT for setting av 13 3/8" foringsrør og deretter en 12 1/4" seksjon til 3463 m MD RT med 9 5/8" foringsrør. Til slutt bores 8 1/2" seksjon til 4069 m MD RT. Fig. 3.1 viser skjematisk utforming av 6406/12-3 S & A. Brønnen (hovedløp og sidesteg) er planlagt permanent plugget Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

16 PL586 Well 6406/12-3 S & A Pil & Bue Mainbore MDRT/(TVDMSL) RT: 0 m MSL: 24 m All casing depths with reference to RT Sidetrack MDRT/(TVDMSL) Seabed: 348 m 30" Conductor: 420 m 20" casing: 1320 m 13 3/8" casing: 2332 m MD / 2180 TVD 9 5/8" casing: 3957 m MD / 3390 TVD 8 ½ OH - TD: 4370 m MD / 3700 TVD Fig. 3.1 Brønndesign 6406/12-3 S & A Borestedsundersøkelsen viser at mulighetene for å påtreffe grunn gass ikke kan utelukkes. Dersom dette skjer, vil pilothullet bli støpt tilbake til minimum 50 m over den grunn gass sonen som da blir settedyp for 20" foringsrør. Disse eventuelle endringene vil ikke medføre noen økning i forbruk eller utslipp. Tabell 3.3 gir en oversikt over seksjoner og settedyp for foringsrør i 6406/12-3 S. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 6406/12-3 S (ref/8/). Ved funn av hydrokarboner i 6406/12-3 S vil det bli satt et 7" forlengelsesrør i 8 1/2" seksjonen og gjennomført en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Dette vil medføre økt forbruk av borevæske, sementkjemikalier samt utslipp i forbindelse med drifting av rigg og testanlegg. Forutsatt funn av hydrokarboner er det videre planlagt boring av et sidesteg. Sidesteget (6406/12-3 A) er planlagt utført ved å sette en kick-off plugg (sement) under 20" foringsrørsko på 1320 m MD RT. Sidesteget vil bores med en vinkeloppbygning til 40 o i 17 1/2" seksjonen fra startpunkt på 1320 m MD RT til 2332 m MD RT for setting av 13 3/8" foringsrør. 12 1/4" seksjonen vil bli boret til 3957 m MD RT for setting av 9 5/8" foringsrør. 8 1/2 "seksjon er estimert boret til 4370 m MD RT for verifisering av den forventede reservoarformasjonen Rogn Sammendrag 11

17 Table 3.3 Table 3.3 Oversikt over seksjoner og settedyp for lederør og foringsrør i 6406/12-3 S & A 6406/12-3 S Lederør/Foringsrør Dybde MD RT (m) Borevæske vekt (sg) 36" 30" 420 Sjøvann + piller (beredskap 1,5 bentonitt væske) 9 7/8" pilothull 1320 Sjøvann + piller (beredskap 1,4 bentonitt væske) 26" 20" 1320 Sjøvann + piller (beredskap 1,4 bentonitt væske) 17 1/2" 13 3/8" ,60 OBM 12 1/4" 9 5/8" ,62 OBM 8 1/2" (7" for testing ved funn) 4069 (4019) 1,82 OBM 6406/12-3 A Lederør/Foringsrør Dybde MD RT (m) Borevæske vekt (sg) 17 1/2" 13 3/ ,60 OBM 12 1/4" 9 5/8" ,62 OBM 8 1/2" ,82 OBM Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for alle tre utfall; hovedsteg 6406/12-3 S, brønntest og sidesteg 6406/12-3 A Borekaks Topphullseksjonene (36", 9 7/8" pilothull, og 26" hull) er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller. Utboret kaks generert ved boring av topphullseksjonene vil gå til utslipp fra spudlokasjon (havbunn). For boring av 6406/12-3 S (hovedsteg) er det beregnet et samlet utslipp på 1066 tonn kaks for utboring av topphullseksjonene. Før boring planlagt med bruk av oljebasert borevæske (OBM) igangsettes, vil BOP bli installert på havbunnen og retur til rigg opprettet. All borekaks med vedheng av OBM generert ved boring av 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i 6406/12 S (hovedsteg), og ved funn, 6406/12-3 A (sidesteg) vil gå i retur til rigg og videre bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. For boring av seksjonene med bruk av OBM er det beregnet generert 781,4 tonn kaks ved tørt hull. Ved funn av hydrokarboner og boring av 6406/12-3 A (sidesteg) genreres det 886,6 tonn kaks ekstra. Den samlede mengde generert kaks med vedheng av OBM beregnet ilandført vil totalt utgjøre 1668 tonn kaks. Oversikt over mengde av utboret kaks for de ulike seksjonene er gitt i tabell 3.4 og 3.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum Sammendrag

18 Table 3.4 Table 3.4 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-3 S (tørt hull) Hullseksjon vannbasert borevæske Seksjonslengde (m) Volum (l/m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks (tonn) 36" ,23 141,7 9 7/8" ,4 44,6 133,38 26" (- volum av 9 7/8" pilot) ,7 791,1 SUM 355, ,18 Hullseksjon oljebasert borevæske Seksjonslengde (m) Volum (l/m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks (tonn) 17 1/2" ,1 147,81 443, /4" ,5 271,5 8 1/2" ,6 22,18 66,54 SUM 260,49 781,38 Table 3.5 Table 3.5 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-3 S & A (funn og sidesteg) Hullseksjon vannbasert borevæske Seksjonslengde (m) Volum (l/m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks (tonn) 36" ,23 141,7 9 7/8" pilot ,4 44,6 133,38 26" (- volum av 9 7/8" pilot) ,7 791,1 SUM 355, ,18 Hullseksjon oljebasert borevæske Seksjonslengde (m) Volum (l/m) Utboret kaks (m3) Utboret kaks (tonn) 17 1/2" ,1 147,81 443, /4" ,5 271,5 8 1/2" ,6 22,18 66, /2" Sidesteg ,1 156,96 470, /4" Sidesteg ,5 370,5 8 1/2" Sidesteg , ,97 TOTAL 555, , Borekaks 13

19 3.2.3 Borevæskeprogram 6406/12-3 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonen (8 1/2") samt sidesteget 6406/12-3 A er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø, hvor alle kjemikaliene er i grønn/plonor kategori. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak. 6406/12-3 S Topphullseksjoner 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret ut til 420 m MD RT ved bruk av sjøvann og viskøse bentonittpiller (10 m 3 ) etter behov. På TD av seksjonen vil det bli pumpet 2 x 20 m 3 viskøse bentonittpiller. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. 9 7/8" pilothull 9 7/8" seksjonen vil bli boret fra 30" lederørsko til 1320 m MD RT. Hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann og tilsetning av viskøse bentonittpiller (5 m 3 ) etter behov. Ved TD av hullseksjonen er det planlagt å pumpe 2 x 15 m 3 høyviskøse piller. Pilothullet blir så fortrengt til vann for å sjekke brønnen for eventuell influx (grunn gass), før fortrengning til vektet vannbasert borevæske. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. 26" seksjon 26" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller (5 m 3 ) etter behov. Ved total dybde av seksjonen på 1320 m MD RT er det planlagt å pumpe 2 x 15 m 3 høyviskøse piller før fortrengning til vektet vannbasert borevæske før setting av 20" foringsrør. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. Deretter vil brønnhodet og Blow-Out Preventer(BOP) bli installert. 20" seksjon og 16" contingency forlengelsesrør Dersom grunn gass påtreffes vil 20" foringsrør bli satt over grunn gass-sonen før brønnhodet og BOP installeres. Deretter vil en 20" seksjon bli boret til1320 m MD RT for setting av et 16" forlengelsesrør. Boring av en 20" seksjon med setting av 16" forlengelsesrør vil også bli vurdert dersom en ikke oppnår tilstrekkelig integritet ved 20" foringsrørsko. Dybden for setting av 16" foringsrør vil avhenge av formasjonesstyrken som oppnås under 20" foringsrørsko. Seksjonen vil bli boret med en 1.3 sg. vektet vannbasert borevæske (KCl GEM). Kaks og borevæske vil gå i retur til rigg hvor kaks blir separert og sluppet til sjø Borevæskeprogram

20 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene i 6406/12-3 S og 6406/12-3 A. Disse seksjonene vil bli boret gjennom Brygge, Tare og Tang formasjonene som er høyt reaktive og ligger over trykkede og forskutte Nordland/Hordaland skifer som blir etterfulgt av Rogaland formasjonene. Erfaringer fra referansebrønner viser at det potensielt kan medføre operasjonelle problemer å bore disse seksjonene. Potensielle problemer inkluderer; rensing av hull, instabilitet og å bli sittende fast med borerøret. Erfaring fra referansebrønner viser at operasjonelle problemer kan reduseres betraktelig ved bruk av oljebaserte borevæsker som gir god stabilitet i planlagte brønnbaner på o. Grunnet erfaringene beskrevet over, vil 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene i hovedsteg 6406/12-3 S samt i sidesteg 6406/12-3 A, bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. XP-07 er et oljebasert borevæskesystem under kontinuerlig utvikling og optimalisering hos leverandør. For 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene vil det bli benyttet en versjon av XP-07 bestående kun av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori. All OBM vil gå i retur til rigg og i brønnplanen inngår gjenbruk av borevæsken benyttet i hovedsteget til tilsvarende seksjoner i sidesteget. Reservoarseksjonene i 6406/12-3 S og 6406/12-3 A. Reservoarseksjonen vil være åpen lenge for å samle inn store mengder geologiske data. og det er derfor planlagt å benytte oljebasert borevæske også i denne seksjonen for å gi god stabilitet over tid. Et skifte til vannbasert borevæske her ville ha medført at store mengder forurenset slam måtte sendes til land for behandling. Temperaturprognosene gir en forventet temperatur på opp mot 145 C i reservoarseksjonen både for hovedsteg og sidesteg. Den høye temperaturen medfører at ett kjemikalie i den oljebaserte XP-07 borevæsken må byttes ut fra et gult (BDF-578) til et rødt kjemikalie (Geltone II), da BDF-578 av leverandør ikke er godkjent for bruk når temperaturen overstiger 120 o C. Bruk av oljebasert borevæske i denne temperaturen vil sikre et mer stabilt system. All borevæske benyttet i denne seksjonen i hovedsteget vil gå i retur til rigg og bli benyttet i tilsvarende reservoarseksjon i sidesteget dersom temperaturprognosene (over 120 C) blir verifisert ved boring av hovedsteg. All OBM vil etter endt boring bli sendt til land for gjenvinning/destruksjon. Borevæske forbruk og utslipp Det søkes om et utslipp av 2794,85 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 97,3% er klassifisert grønne/plonor og 2,8% er i kategori gul. Boring av sidesteget (6406/12-3 A) vil ikke medføre økt utslipp av borevæske da dette vil bli boret med OBM som blir sendt til land for gjennvinning/destruksjon. Vedlegg 10.1, tabell 10.2 og 10.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 10.3 og 10.5 viser planlagt forbruk og utslipp av borevæske kjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp og sidesteg. Det er planlagt bruk av 15 borevæskekjemikalier, hvorav 5 er klassifisert i gul kategori og 1 i rød kategori. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul og rød kategori finnes i vedlegg Borevæskeprogram 15

21 Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene Sementeringsprogram Sementeringsprogrammet for 6406/12-3 S er planlagt utført med bruk av skumsement (Foam cement) for topphullseksjonene (30" lederør og 20"foringsrør). Sementeringsprogrammet for intermediærseksjonene (13 3/8" og 9 5/8" foringsrør) og reservoarseksjonen (7" forlengelsesrør) samt sidesteget 6406/12-3 A er planlagt sementert med konvensjonell gasstett sement. Inkludert er også sement for eventuell tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull i tilfelle grunn gass samt sement for permanent tilbakeplugging av både hovedsteg og sidesteg. Overskudd av sement og vaskevann etter hver sementjobb pumpes tilbake til rigg og samles i sloptank for behandlig og ilandføring. Sementering av 30" lederør og 20"foringsrør På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, samt noe tap til formasjon under sementering, er det beregnet et overskudd av sement for å sikre brønnhodet den strukturelle forankring som kreves. Det er ved sementering av topphullseksjonene hoveddelen av utslippene av sementkjemikalier oppstår. For å oppnå tilstrekkelig fundamentering og sikring av brønnhodet må topphullseksjonene sementeres med retur til havbunn. Dette vil bli verifisert ved bruk av ROV under disse sementjobbene. For sementering av 30" lederør er det beregnet et overskudd på 300% og for sementering av 20" foringsrør er det beregnet inn et overskudd på 100% av beregnet volum. Sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Setting og sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør utføres etter at BOP er installert og brønnretur til rigg er opprettet. Disse foringsrørseksjonene sementeres ikke til havbunn og fører ikke til utslipp. Det er beregnet et 30% overskudd av sement for sementering av 13 3/8" og et overskudd på 50% for sementering av 9 5/8" foringsrør for å sikre gasstett barriere mot reservoar. Sementering av 7" forlengelsesrør Ved funn i 6406/12-3 S (hovedsteg) vil er det planlagt utført en brønntest. Dette krever at det settes og sementeres et 7" forlengelsesrør i reservoarseksjonen. For sementering av forlengelsesrøret er det beregnet et overskudd på 50% for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Sementering av P&A plugger Brønnen er planlagt permanent plugget og forlatt med setting av 7 sementplugger. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet Borevæskeprogram

22 Sementkjemikalier forbruk og utslipp Det er planlagt for utslipp av 87,3 tonn sementkjemikalier, hvorav 2,4 tonn gule kjemikalier og 84,9 tonn (ca 98,6 %) grønne/plonor kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme giftige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset. Vedlegg 10.1, tabell 10.6, viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 10.7 viser planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering for boring av hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbuk og utslipp av sementkjemikalier for 6406/12-3 S & A. Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene. For sementering av 6406/12-3 S & A vil det bli benyttet 26 sementkjemikalier hvorav 14 er i gul kategori. De resterende kjemikaliene er i grønn/plonor kategori. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene, se kap 6 Utslippsreduserende tiltak. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Kjemikalier for brønnopprensning og test Ved funn av hydrokarboner i brønn 6406/12-3 S (hovedsteg) er det planlagt å utføre en brønntest. 7"forlengelsesrør vil bli satt i reservoarseksjonen og en mekanisk rensning av brønnen, utført ved kjøring av et skrape-verktøy, vil sikre at 7" forlengelsesrør blir rengjort for sementrester etc. Forberedelsene til testen fortsetter med et vasketog, før fortrengning til en saltoppløsning, kjøring av teststrengen og deretter fortrengning til baseolje for å skape undertrykk før perforering. Vasketog/Brønnopprensing For å rengjøre hullet tilstrekkelig før testing pumpes det et vasketog for å rense brønnen. I dette vasketoget finner en kjemikalier som mikrobiosidet (Starcide), oksygenfjerneren (Oxygon), viskositetsøker/hemmeren (Barazan) sammen med to brønnrensende kjemikalier (BaraKlean Dual og BaraKlean Gold). Starcide, Oxygon, BaraKlean Dual og BaraKlean Gold er gule kjemikalier, mens Barazan er PLONOR. Brønnopprensing/Spacer kjemikalier Brønnvolumet som består av OBM vil bli fortrengt til en saltoppløsning (CaBr2) før kjøring av testestreng. Etter brønntest vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til OBM, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop som vil bli sendt til land for destruksjon Sementeringsprogram 17

23 Testkjemikalier For å skape undertrykk i teststrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 NS inn i teststrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (AF 451), en emulsjonsbryter (EmulsotronCC3295-G) og/eller en vokshemmer (PI-7188) bli benyttet. Som beredskap i tilfelle en får hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Metanol. Dette vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Estimert mengde til forbrenning er 100 % av forbruket. Under brønntesten kan det bli injisert Monoetylenglykol (MEG) som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig direkte i brønnstrømmen, og samles opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil og bli blandet i vann 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng. Dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10% av forbruket. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank etter separatoren i testeanlegget. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk interface mellom reserovarvæske og brine/saltvannsoppløsning. Totalt forbruk av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken ved sementering, og ved test dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (f.eks ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det søkes ikke om utslippstillatelse for beredskapskjemikaliene, men det er utarbeidet en oversikt over disse. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i Nems Chemicals. Det er gjort vurderinger for når beredskapskjemikaliene skal nyttes og hvilken mengder som kan tilsettes. 6406/12-3 S & A har beredskapskjemikalier i grønn/plonor, gul og rød kategori. Kjemikaliene i gul og rød kategori er tilsettingskjemikalier for OBM og vil ikke føre til økt utslipp. Dersom bruk av beredskapskjemikalier oppstår vil VNG begrunne og rapportere eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning vil behovet for ny søknad avklares med KLIF. Dersom det oppstår et behov om å benytte beredskapskjemikalie i rød kategori, vil KLIF bli informert Kjemikalier for brønnopprensning og test

24 En oversikt med tabell over beredskapskjemikalier og kriterier for bruk er vist i vedlegg 10.2, ref krav iht Aktivitetsforskriften 67. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i gul og rød kategori finnes i vedlegg Riggspesifikke kjemikalier Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Cleanrig HP. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca liter, men kan variere fra uke til uke, avhengig av operasjon. Riggvask gjennomføres gjerne når det er nedetid i operasjon og det er mulighet til å ta en ekstra vask. For forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er det beregnet med 142,5 dagers boreoperasjon. Vaskevann samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom en ikke oppnår god nok rensegrad iht. myndighetskrav vil spillvann bli sendt til land for destruering. Utslipp til sjø er estimert til 10% av forbruket. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Forbruket av gjengefett til borestreng, Jet-Lube NCF 30 ECF, varierer fra operasjon til operasjon. Mengde oppgitt i søknaden er basert på Transocean Arctic månedlige rapporter på forbruk. Borestreng og teststreng vil bli påført gjengefett ombord. Alle foringsrør vil bli komme ferdig påført gjengefett fra land, og alle mengder er basert på opplysninger gitt av leverandør av foringsrør. Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er lite vannløselig og vil ikke medføre fare for giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes og forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. Det regnes ikke med utslipp av gjengefett til sjø etter at 20" foringsrør, påført Jet-Lube Seal Guard ECF, er sat,t og all retur av borevæske og borekaks vil gå i retur til rigg og videresendt til land. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 10% av forbruket ut fra bransjestandard. Det er beregnet forbruk av riggspesifikke kjemikalier for 142,5 dagers boring og drift av riggen. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene finnes i vedlegg Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg 10.1, tabell Beredskapskjemikalier 19

25 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann Drenasjevann/spillvann fra hele riggen blir samlet opp til sloptank og vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseenheten som er installert på Transocean Arctic er levert av Halliburton og er av typen "Baroid Surface Solutions Offshore Slop Treatment Unit". Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (ppm) som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt før batch slippes til sjø. Spillvannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg per liter. Dersom det ikke oppnås god nok rensegrad ombord vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Det blir benyttet 2 kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67(kaustisk soda) og PAX-XL60 (aluminiumklorid). Generelt vil rundt 90 % av kjemikaliene binde seg i prosessen under rensning, noe som vil si at rundt 10% av tilsatte kjemikalier slippes til sjø. Forbruk av kjemikaliene varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 0,8 liter MO-67(kaustisk soda) og 1,4 liter PAX-XL60 (aluminiumklorid) pr m 3 oljeholdig spillvann, samt at det renses rundt 150 m 3 spillvann per måned i anlegget. Disse erfaringsdataene danner grunnlaget for beregninger av forbruk og utslipp. Rensekapasiteten er 5-16 m3/time. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system Med referanse til Aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling. Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer i lukkede systemer dette kan omfatte. På Transocean Arctic opplyser Transocean at det er 4 systemer der det er årlig forbruk på over 3000 kg. Dette er to hydraulikksystemer og et BOP kontrollvæskesystem. Det er gjennomført en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer i lukkede systemer etter Aktivitetsforskriften 62 og dens veiledning som har krav om HOCNF på Transocean Arctic, og resultatet er vist i tabell 3.6. BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Forbruket av BOP væske varierer, ut fra antall trykktester og aktivisering av ventiler på BOP. BOP blir installert etter setting av 20" foringsrør og funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14. dag og halvårlig til BOP`s maks oppgitte arbeidstrykk. Hydraulikkoljen identifisert brukes på kran og boredekk. Ukentlig forbruk varierer mellom 200 og 400 liter Rensing av oljeholdig spillvann

26 Oversikt over estimert forbruk og andel i grønn/plonor, gul og rød kategori er vist i Vedlegg 10.1, tabell Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg Table 3.6: Kjemikalier i lukket system Produktnavn Bruksområde Krav til HOCNF, ref Af 62 Aqualink 300-F v2 BOP fluid Ja Stack Magic ECO-F v2 BOP kontrollvæske Ja Castrol Biobar 32 Hydraulikkolje i kraner, boredekk Ja Houghto-safe 105 CTF Hydraulikkolje Ja 3.6 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Transocean Arctic har kapasitet til 100 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og sluppet ut til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø. 3.5 Kjemikalier i lukket system 21

27 4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET 4.1 Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med 4 x Wartsila IR32B/12V32D dieselmotorer og en diesel nødgenerator av typen GM 16V-92T. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 25 tonn/døgn. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (0,1%). Planlagt varighet for boreoperasjonen avhenger av om hydrokarboner påtreffes eller ikke. Ved tørr brønn er varighet beregnet til 62,5 dager. Ved funn og inkludert testing (24 dager) og boring av sidesteg er varighet beregnet til totalt 142,5 dager. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. I tillegg til de riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx er Norsk Olje og gass anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for Table 4.1 Table 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering med forbrenning av diesel Diesel forbruk (tonn) Faktor (tonn/tonn) CO 2 NO X nmvoc SO X Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor (tonn) (tonn/tonn) (tonn) (tonn/tonn) (tonn) (tonn/tonn) Utslipp (tonn) , , ,4 0,005 17,8 0,001 3,6 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting Ved eventuell påvisning av hydrokarboner i Rogn 2 formasjonen i 6406/12-3 S (hovedsteg) er det planlagt en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter at en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging er utført. Formål med brønntest vil være: Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper Bekrefte reservoarets trykk og temperatur Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at man får optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer. Det er mulig å velge brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner og minimere varmestråling fra brenner på riggen UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET

28 Det vil bli benyttet brennerhoder med høy effektivitet og god forbrenning. Fig. 4.1 viser brennerhodet som planlegges benyttet (Sea Emerald Burner). Antennelse av hydrokarbonene ved brennerhodet skjer ved bruk av en pilotflamme av propan. Fig. 4.1 Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest Brønnstrømmen vil ledes til brennerhodene via brønntestanlegget. Nitrogen vil bli brukt for å fortrenge luft ut av separatoren, samt trykksetting av samme i forkant av brønntest. Forbrukt Nitrogen vil gå til utslipp til luft via brennerbom. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Brenneren er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv samtidig som den har lave utslipp til ytre miljø. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til maks 1000 Sm3/dag for Rogn 2 formasjon. Gass/Olje forhold (GOR) er estimert til å være rundt 250 Sm 3 /m 3. Høyeste rate oppnås under opprensing av brønnen. Brønnen vil bli perforert i oljesonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen (ref/10/). Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprensing og 24 timer hovedstrøm for testen. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i tabell 4.2. Estimert produsert mengde er Sm 3 naturgass og 2000 Sm 3 olje. 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting 23

29 For å skape undertrykk i teststrengen før perforering benyttes baseoljen XP-07. Baseoljen blir pumpet inn i teststrengen og vil fortrenge væsken som er i strengen. I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 25 Sm³ baseolje fra teststrengen. Baseoljen har en tetthet på 0,767 tonn/m 3. For å drifte testanlegget vil det bli benyttet diesel, med et estimert forbruk på 20 m 3 tilsvarende 17,1 tonn. Tetthet på diesel er her 0,855 tonn/m 3. Alle nødvendige tiltak vil bli gjort for å hindre hydrokarbonutslipp i det marine miljø mens man strømmer brønnen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05% av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1 m 3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med test. Fig. 4.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra brønntest. Brønntest Mengde Sm 3 Naturgass Olje Baseolje Diesel 2000 (1680t) 25 (19,2t) 20 (17t) CO 2 NO X nmvoc PAH PCB CH 4 SO X Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) 2,34 (kg/sm 3 ) 3,17 (t/t) 3,17 (t/t) 3,17 (t/t) ,60 60,86 53,89 0,012 (kg/sm 3 ) 3,7 (kg/t) 3,7 (kg/t) 3,7 (kg/t) 6,00 6,22 0,07 0,06 0,00006 (kg/sm 3 ) 3,3 (kg/t) 3,3 (kg/t) 3,3 (kg/t) 0, ,03 n/a n/a n/a n/a (kg/sm3) 5, ,22 Feltspesifikk 0,02 0,0003 (gram/t) (gram/t) 0, ,22 Feltspesifikk 0,0002 n/a (gram/t) (gram/t) 0, ,22 Feltspesifikk 0,0002 n/a (gram/t) (gram/t) 0,12 n/a n/a 6,77*10-6 (kg/sm 3 ) 0,0034 (t/t) 0,0034 (t/t) 0,0034 (t/t) Sum 6610,35 12,35 5,68 0,02 0,0003 0,12 5,84 Fig. 4.2 Utslipp ved brønntesting n/a 0,0034 5,7120 0,0653 0, Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Fig. 4.3 viser totale mender utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest for boring av 6406/12-3 S & A. Aktivitet CO 2 NO X nmvoc SO X PAH PCB CH 4 Kraftgenerering 11294,00 192,40 17,80 3,60 n/a n/a n/a Brønntest 6610,35 12,35 5,68 5,84 0,02 0,0003 0,12 Sum 17904,35 204,75 23,48 9,44 0,02 0,0003 0,12 Fig. 4.3 Samlet utslipp i tonn til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av brønn 6406/12-3S & A Pil & Bue Utslipp til luft ved brønntesting

30 5 AVFALLSHÅNDTERING En egen avfallsplan er utarbeidet for riggen, samt en håndbok/veileder som blir gitt til alle ombord. Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering som er i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass. Sorteringsgrad av avfall følges opp rutinemessig på riggen, og det er etablert en målindikator for graden av sortert avfall (>85vektprosent). Det er plassert ut containere for følgende typer avfall: Næringsavfall - Papp og papir - Plastavfall - Treverk - Matavfall - Næringsbefengt avfall - Stål- og metallskrap - Glass- og metallembalasje - EE-avfall - Restavfall (ikke-sortert) - Risikoavfall Farlig avfall - Spillolje - Oljefilter - Oljeholdig avfall - Batterier - Maling, lim og lakk - Grease/dop - Lysstoffrør - Spraybokser - Kjemikaliebefengt sekkeavfall - Annen tomemballasje Avfall blir send til land hos godkjent avfallskontraktør, som for dette prosjektet vil være Maritime Waste Management. 5 AVFALLSHÅNDTERING 25

31 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 6406/12-3 S & A er planlagt boret i samsvar med etablert industristandard. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. VNG vil tilstrebe å minimere utslipp og komme med bedre løsninger for å redusere utslipp ytterligere dersom dette er teknisk mulig og akseptabelt. Følgende utslippsreduserende tiltak er etablert ombord på Transocean Arctic: Kjemikalieforbruk Borevæske I planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Under boreoperasjonen skal det utføres operative vurderinger for gjenbruk av borevæsker før man evaluerer om væsker skal gå til destruksjon. Se forøvrig kapittel Sement ROV vil bli benyttet for verifisering av sement i retur til havbunn under sementering av topphullsseksjonene for å sikre forsegling av brønnløpet og havbunnen. Ved sementering av de øvrige seksjonene i brønnen vil noen kubikkmeter med sement bli sirkulert ut sammen med noe borevæske og sement spacer. Denne blandingen vil bli samlet opp, overført til transporttanker og fraktet til land for behandling/destruksjon. Substitusjonsplaner VNG legger vekt på å velge kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori for boring av 6406/12-3 S & A. I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på riggen, og minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasningsplaner for miljøfarlige kjemikalier som kan inngå i boreoperasjonene. Vedlegg 10.3 gir en evaluering av kjemikalier i gul kategori som er planlagt benyttet eller inkludert som beredskapskjemikalier. Vedlegg 10.4 viser eventuelle substitutter til kjemikalier som inngår i boringen av 6406/12-3 S & A. Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for spillvann på Transocean Arctic for å redusere mengden spillvann som må transporteres til land for behandling. Renset spillvann vil bli analysert og kontrollert for at innhold av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnåes ombord, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling/destruksjon UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

32 Miljørisiko og oljevernberedskap Det er utarbeidet en egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for boringen av 6406/12-3 S & A (ref./4/). Et sammendrag av denne analysen er gitt i kapittel 8. Standbyfartøyet MS Ranger vil være utstyrt med håndholdte IR-kamera ombord for å kunne måle utbredelse og tykkelsesfordeling av et oljeflak ved evt utslipp. Tidlig oljedeteksjon vil sikre raskere beredskapsinnsats og redusere omfang og konsekvens ved et eventuelt utslipp. Borekaks Topphullseksjonene vil bli boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller bestående utelukkende av grønne/plonor produkter. Med utslipp av borekaks ved havbunnen vil borekaksen bli liggende i et avgrenset område rundt brønnhodet uten fare for spredning utover et større område. Ombord på Transocean Arctic er det installert et retursystem for å sikre at all borekaks generert fra boring med bruk av OBM blir separert, samlet og transportert til land. Riggen er utstyrt med et blåsesystem for borekaks (Halliburton Supervac/Blower), som reduserer last og løfteoperasjoner og som effektiviserer transport av borekaks til båt og videre til land.fig. 6.1 Fig. 6.1 Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station) 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 27

33 Rigginntak I forbindelse med rigg inntaket av Transocean Arctic i konsortiet VNG er part, har spesifiserte krav til miljø, forbruk, utslipp, kjemikaliestyring og avfallsbehandling vært vesentlig fokusert og vektlagt ved valg av rigg. Transocean Arctic konsortiet har gjennomført 2 inspeksjoner spesifikt rettet mot riggens operasjoner i Barentshavet og krav til "tett rigg". Riggen vil før VNG overtar ha gjennomført to boreoperasjoner i Barentshavet, og vil ha en miljøstandard i tråd med dette. Logistikk forsyningsfartøy/base Forsyningsfartøyet til 6406/12-3 S & A, MS Stril Polar er NOFO-2009 klasset og har klasse notasjon «Clean Design» fra DNV som innebærer reduksjon i påvirkning av utslipp til luft sjø og skader på skrog. Base er valgt på grunnlag av korteste avstand til land for å redusere utslipp til sjø i forbindelse med båt og helikoptertrafikk til og fra lokasjon. Avfallshåndtering Transocean Arctic har en egen avfallsplan og kildesorteringsprosedyrer for sikker håndtering, lagring og transport av avfall som genereres ute. Lasting/lossing av bulk VNG vil følge opp at alle rutiner som kontroll av slanger, liner, ventiler og prosedyrer for planlegging og utføring av lasting og lossing blir fulgt under bulkoperasjoner UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

34 7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP VNG har evaluert alle kjemikalier som er tiltenkt med forbruk og utslipp for boringen av 6406/12-3 S & A. VNG har hatt en gjennomgang av substitusjonsplanene og utfordret leverandørene på å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Gjennom dialog med leverandørene er det substituert og valgt kjemikalier som er mer miljøvennlig, dersom dette er vurdert teknisk akseptabelt. Det vil frem mot oppstart av boring være en kontinuerlig dialog med kjemikalieleverandørene for å vurdere mer miljøvennlige produkter. Miljøvurderingene vil dokumenteres og endringene rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon er vist i Vedlegg Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for KLIF i Nems Chemicals* Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør** All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase *) HMS datablad vil være tilgjengelig for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller foreligger. **) Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for kjemikalier som er helsefarlige og miljøskadelige. All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 6406/12-3 S & A vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne regler. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier for test, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør. VNG benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften. 7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 29

35 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING Et sammendrag av anlysene, samt VNG sin egen vurdering er gjengitt i dette kapitlet. I tillegg beskrives VNG sitt forslag til beredskapsløsning for aktiviteten. 8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen Basert på informasjon fra blowout & kill-studie gjennomført av Add WellFlow (ref./10/) er det gjennomført oljedriftsberegninger. Disse er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen simuleringer. Det er gjennomført en helårsanalyse, og data er så trukket ut for den planlagte borestartsdatoen. Basisfrekvensen for utblåsning er som for standard brønn, og det er en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for overflate- og sjøbunnsutstrømning. Miljørisiko er analysert i henhold til Norsk Olje og Gass veiledning for miljørettede risikoanalyser (OLF, 2007), gjennomført på oppdaterte datasett på sårbare ressurser, blant annet fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Analysen omfatter sjøfugl, fisk, marine pattedyr og strandressurser. Resultatene viser at miljørisikoen i analyseperioden (planlagt boreperiode) for 6406/12-3 S & A er lav. Det er imidlertid mange arter som gir utslag, og det er også utslag i de to alvorligste skadekategorier for enkelte arter. Det er sjøfugl i åpent hav som er mest utsatt, med en miljørisiko på 6,6 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat" for alkekonge i åpent hav i Norskehavet som maksimalt utslag. Dernest følger alke og lunde i Norskehavet med 4-5 % av akseptkriteriet. Lomvi, havhest, krykkje og gråmåke i Norskehavet, alle med lavere enn mellom 2 og 4 % av akseptkriteriet i noen skadekategori. Resultatene viser at sjøfugl i åpent hav er mest utsatt vinterstid. Kystnært er miljørisiko lav i analyseperioden, under 2 % av akseptkriteriet for alle arter i alle kategorier. Det er behov for 4 NOFO-system i den havgående beredskapen. Initiell respons kan oppnås innen 8 timer, og fullt utbygd barriere kan være etablert innen 18 timer. For kystnær beredskap vil det være behov for seks kystsystemer og seks fjordsystemer innen 10 døgn MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING

36 8.2 Forutsetninger og akseptkriterier Analysen er gjennomført med datasett som følger: Sjøfugl åpent hav: NINA, Sjøfugl kystnært, med og uten buffer: NINA, Gyteområder: HI, , FDIR 2013 (kystnært) Miljøprioriterte lokaliteter: DN, Strand: NOFO, 2012 Marine pattedyr: HI, 2012 Oljedriftsmodell: OSCAR v. 6.2 Strøm: 20 km klimatologisk strøm Vind: Som for strøm Luft- og sjøtemperatur: met.no, 2012 Vind kystnært: met.no, 2013 Med hensyn til forutsetninger for beredskapsanalyser er disse hentet fra NOFO (teknisk/operative), og fra resultatene av arbeidet gjennomført av Statoil i perioden Det er ikke benyttet reduksjonsfaktorer for emulsjon mellom barrierer kystnært, utover den enkelte barrieres ytelse. VNG benytter akseptkriterier for miljørisiko, som resultatene måles mot. De valgte akseptkriteriene er i tråd med OLFs retningslinjer. Disse er gjengitt i Fig. 8.1." Fig. 8.1 VNG akseptkriterie for miljørisiko 8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen 31

37 VNG har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Disse kravene er gjengitt i Fig Fig. 8.2 VNG ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning. 8.3 Inngangsdata for analysen Utslippspotensiale Etter vurderinger gjennomført av VNGs brønnekspertise er Njord råolje valgt som referanseolje. For denne råoljen foreligger det forvitringsstudier (SINTEF, 2002) og relevante egenskaper om oljens skjebne er ekstrahert. Forvitringsstudiet er gjennomført ved henholdsvis 15 C og 5 C. I analyseperioden er gjennomsnittlig vanntemperatur 8-9 C, det er derfor oljens egenskaper ved vintertemperatur som er benyttet i de videre beskrivelsene i dette avsnittet. Ved utslipp til sjø er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil timer ved lave vindstyrker (2 m/s). Ved 10 m/s vind er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i 3-6 timer Forutsetninger og akseptkriterier

38 Ved utslipp til sjø danner oljen en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er 70 %. Ved 15 m/s vindstyrke og vinterforhold nås maksimalt vanninnhold i løpet av 6 timer og ved 2 m/s vindstyrke etter mer enn 5 døgn. Emulsjon av Njord råolje er kjemisk dispergerbar mer enn 5 døgn, uansett årstid og vindstyrke. Kjemisk dispergering vil av den grunn være et aktuelt tiltak i nærheten av utslippspunktet og langs drivbanen innenfor tidsvinduet. Oljetypen har en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker og vinterforhold (61 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det 4 % av oljen igjen på overflaten etter 12 timer. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 23 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 2 % etter 5 døgn. Njord råolje danner emulsjon med lav viskositet (< 1000 cp) i inntil 6 timer etter utslipp ved 10 m/s vind. Maksimal viskositet av emulsjonen er 5000 cp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF 2002) DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser Tap av brønnkontroll anses som dimensjonerende for beredskap mot akutt forurensning. Add WellFlow (2013) har gjennomført simulering av utstrømningsrater fra 6406/12-3 S & A for VNG.(ref./10/) Ratene ved et overflateutslipp fra brønnen ble plassert i fire grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Rundt 3400 Sm 3 /d (varierende fra 2772 til 4393 Sm 3 /d). Rundt 7400 Sm 3 /d (varierende fra 5109 til 8776 Sm 3 /d). Rundt Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) m 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP, som følger: Rundt 3300 Sm 3 /d (varierende fra 2772 til 4184 Sm 3 /d) Rundt 3900 Sm 3 /d (varierende fra 2772 til 4184 Sm 3 /d) ved restriksjon i strømningsveien. Rundt 8775 Sm 3 /d (restriksjon i strømningsveien) Rundt Sm 3 /d (varierende fra til Sm 3 /d) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert. Vektet rate for overflateutslipp er 4504 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 4486 m 3 /d. I figurer og i miljørisikoanalyse for fisk benyttes konservativt 7400 Sm 3 /d for overflateutslipp, samt 3900 Sm 3 /d med restriksjon i strømningsveien for sjøbunnsutslipp. Vektet varighet er hhv. 6 dager ved overflateutblåsning og 19 dager ved sjøbunnsutblåsning Utslippspotensiale 33

39 Rategruppene for 6406/12-3 S & A med tilhørende frekvenser er vist i Fig. 8.3 Fig. 8.3 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter Naturressurser og sårbarhet En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Fisk I Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett i MRDB 2010 (fra HI 2007) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra 6406/12-3 S & A. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI er å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det mange arter som gyter i området. Blant disse artene, er det foretatt Trinn 1 overlappsanalyse i henhold til OLF (2007) for NVG (norsk vårgytende) sild (Clupea harengus), torsk (Nordøst-atlantisk torsk og kysttorsk) (Gadus morhua), sei (Nordøst-Arktisk sei) (Pollachius virens), hyse (Nordøst-Arktisk hyse) (Melanogrammus aeglefinus) og snabeluer (Sebastes mentella) som både har gytetopp eller - periode som i stor grad sammenfaller med boreperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser

40 Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med slutten av høsttrekket for sjøfugl, og hovedanalyseperioden omfatter også overvintring og vårtrekk. Hele året er analysert, og omfatter derfor også hekkesesong og tidlig høsttrekk. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi (Uria lomvia) men med liten utbredelse. De øvrige alkefuglartene alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har til dels høy utbredelse i influensområdet hele året. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), islom (Gavia immer), smålom (Gavia stellata) og svartand (Melanitta nigra), samt flere andre arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som overvintrende og hekkende arter. Spesielt viktige områder for sjøfugl finner vi på Røst, og langs kysten av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, samt Helgelandskysten. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisikonalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller tilhørende nettsted (samtlige arter). Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Planlagt boreperiode sammenfaller med siste del av kasteperioden (oktoberdesember) og hårfelling (februar-mars). Arten er også sårbar når den feller hår i februar-mars. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en potensiell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, har hårfelling i juli/august og har høy sårbarhet i denne delen av tilleggsperioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved oljeforurensning i kystområdene i juni-august, ved forlenget aktivitetsperiode Naturressurser og sårbarhet 35

41 Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) (hele året), spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid. Andre hvalarter har stor sett næringsvandringer gjennom influensområdet Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med de oppdaterte vinddata som følger versjonen ( ). Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen simuleringer. Totalt strander olje i 39,4 % av samtlige simuleringer som er gjennomført. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 13,6 %. Den maksimale strandingsmengden i noen simulering er tonn emulsjon. 95-prosentil av strandet mengde i perioden november til april er 357 tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 3,1 døgn. 95 prosentil av korteste drivtid i perioden november til april er 10,3 døgn. Influensområdet fra en utstrømning over rigg med rate 7404 m3/d og varighet 2 døgn er vist for henholdsvis overflate, vannsøyle og strand i figurene Fig. 8.4, Fig. 8.5 og Fig Naturressurser og sårbarhet

42 Fig. 8.4 Influensområde overflate Oljedriftsberegninger 37

43 Fig. 8.5 Influensområde vannsøyle Oljedriftsberegninger

44 Fig. 8.6 Influensområde strand Oljedriftsberegninger 39

45 8.4 Miljørisiko Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle rater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. I analysen er det benyttet oppdaterte datasett fra 2013 for sjøfugl. Det er også gjennomført full skadebasert miljørisikoanalyse for havert og steinkobbe. For oter finnes det som nevnt ikke datasett tilgjengelig. For hvalarter er det foretatt en overlappsanalyse mellom overflateolje og viktige områder for hvalartene spekkhogger (Orcinus orca), spermhval (Physeter macrocephalus) og nise (Phocoena phocoena). Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å kunne ha mulighet til å gå tilbake og se se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med boreperioden, og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade, ved bruk av deler av Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk (OLF, 2007). Da det ikke er foretatt noen spesifikk vurdering av PAH-innhold og avledet grenseverdi for Njord råolje, er den tidligere foreslåtte grenseverdien på 50 ppb konservativt benyttet i analysen. Resultatet viser at det er et lite overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THCkonsentrasjon >50 ppb og gytefelt for enkelte av artene i perioden januar-april, men disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort. Basert på at det er minimalt overlapp med gytefelt for disse artene anses miljørisikoen for fiskeressurser fra 6406/12-3 S & A å være svært lav ift. fiskeressurser. Sjøfugl Miljørisiko for 6406/12-3 S & A er mindre enn 13 % av selskapets akseptkriterier for alle arter og alle datasett i alle måneder, høyeste utslag i noen måned og datasett er for lunde med 12,4 % av akseptkriteriet i kategori Alvorlig i mai. Dette er konservativt, og beregnet på datasett med bufferområder. Det er kun meget små utslag i Barentshavet, ingen i Nordsjøen. I analyseperioden november - april er miljørisiko høyest for alkekonge i Norskehavet, med 6,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat, 2,4 % i skadekategori Betydelig, og litt over 0,8 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Dernest følger alke og lunde i Norskehavet med 4-5 % av akseptkriteriet. Lomvi, havhest, krykkje og gråmåke i Norskehavet, alle med lavere enn mellom 2 og 4 % av akseptkriteriet i noen skadekategori. Resultatene viser at sjøfugl i åpent hav (Fig. 8.7) er mest utsatt vinterstid. Kystnært er miljørisiko lav i analyseperioden, under 2 % av akseptkriteriet for alle arter i alle kategorier (Fig. 8.8). Marine pattedyr Det er gjennomført kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. Det var små utslag i miljørisiko for havert i analyseperioden. Høyeste utslag er 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (havert, Stadt-Lofotenbestanden) Miljørisiko

46 Fig. 8.7 Miljørisiko - sjøfugl åpent hav. Fig. 8.8 Miljørisiko - sjøfugl kystnært. 8.4 Miljørisiko 41

47 Overlappsanalyse mellom scenariet som ansees mest representativ for overflateutslipp og viktige områder for spekkhogger (oktober-november) og spermhval (april-oktober) viser at det er lite potensial for konflikt med disse artene. Strandressurser Analysen viste en svært lav miljørisiko for strandhabitater. 8.5 Beredskapsanalyse Brønnen ligger i sørlig del av et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå. Nærmeste overflateinnretninger er Njord (34 km NØ) og Draugen (61 km NØ). Basert på lokalitetens plassering, planlagte boreperiode og utstrømningspotensiale er følgende forhold identifisert som viktige i analyse og plan: Høy utstrømningsrate ved åpent hull scenarier. Referanseoljen danner emulsjoner med svært lav viskositet, noe som gir utfordringer for bekjempelse nær kilden. For øvrig er aktiviteten lokalisert i et område med god tilgang på beredskapsressurser, og det er ikke knyttet spesielle utfordringer til de forventede vind-, bølge- og lysforholdene for aktiviteten. Vindforholdene ved et eventuelt utslipp vil ha stor betydning for oljens drift og levetid på sjøen. Basert på data fra met.no (2011) er den forventede gjennomsnittlige vindhastigheten i boreperioden i 9-10 m/s, som benyttes til videre vurderinger. Vindhastighet og -retning varierer imidlertid fra dag til dag. Det er av den grunn valgt å illustrere hvordan vindhastigheten vil påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse av et utslipp av Njord råolje innenfor det området nær kilden hvor havgående beredskap vil ha sitt primære operasjonsområde. Emulsjonsmengder som følge av en overflateutstrømning med vektet rate er vist i Fig. 8.9 Fig. 8.9 Emulsjonsmengder på overflaten. Mørk blå farge angir forventede forhold i planlagt boreperiode Miljørisiko

48 Flammepunktet for Njord råolje er slik at det i en viss periode etter utslipp til sjø vil være eksplosjonsfare som medfører begrensninger mht. bekjempelse av utslippet. Ved 10 m/s vind og vinterforhold (5 C) er det eksplosjonsfare i 3-6 timer etter utslipp. Ved vindstille er det eksplosjonsfare i inntil timer. Viskositeten av emulsjon dannet av Njord råolje er mindre enn 1000 Cp inntil 6 timer ved 10 m/s vind og vinterforhold, og inntil timer ved 2 m/s vind. Samlet sett gjør dette at bekjempelse av et eventuelt utslipp vil skje i noe større avstand fra kilden enn standard. Dette vil gi en noe større spredning av utslippet, med tilhørende redusert effektivitet av beredskapstiltakene, men dette vil balanseres av den høye fordampningen og nedblandingen av den valgte referanseoljen. NOFOs systemer er utstyrt med gassmålere som benyttes til vurdering av nødvendig sikkerhetssone fra utslippsstedet ved en hendelse. En oppbygging av den havgående beredskapen med tilstrekkelig kapasitet nær kilden og i noe større avstand, vil under de forventede værforholdene og den aktuelle oljetypen redusere mengden oljeemulsjon på sjø varierende mellom ca. 32 % i desember og ca. 69 % i april. Variasjon i behov for havgående beredskap over året er analysert, og vist i Fig Lavere behov i barriere 2 sommerstid er en følge av høyere effektivitet av barriere 1 i denne perioden. Fig Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året. 8.6 Beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen vil det i forbindelse med boringen av 6406/12-3 S & A etableres en beredskapsløsning mot akutt forurensning, med hovedelementer som beskrevet nedenfor. Disse er vurdert å møte VNGs ytelseskrav. 8.5 Beredskapsanalyse 43

49 Mekanisk opptak vil være primær bekjempelsesstrategi, men dispergering vil utgjøre et supplement. Ved en eventuell hendelse vil VNG innhente biologiske grunnlagsdata og oljeprøver for analysere hvilken metode som totalt sett gir minst miljøbelastning. Før eventuell bruk av dispergeringsmidler vil søknad om bruk bli sendt relevante myndigheter for godkjenning. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av oljedetekterende radar, håndholdt IR og visuelle observasjoner. Utstyret betjenes av kvalifisert personell og varsling skjer til 2. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 8 timer hentet fra Halten områdeberedskap. Fullt utviklet barriere 1 og 2 med fire systemer vil kunne utvikles innen 18 timer. Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere hentes gjennom NOFOs avtaler. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Seks fjordsystemer og seks kystsystemer skal være operative i identifiserte utvalgte områder (Fig. 8.11) innen 95 prosentil av minste drivtid (10 døgn). Systemene skal også kunne disponeres i øvrige deler av kystavsnittet innen influensområdet, for å beskytte høyt priorterte lokaliteter (Fig. 8.12). Fig Utvalgte områder i kyst- og strandsone Beredskap mot akutt forurensning

50 Fig Høyt prioriterte lokaliteter. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest innen 48 timer etter at utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende brodokumenter vil bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse Det skal gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at VNG sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Opplæring, trening og øvelser for VNGs beredskapsorganisasjon har pågått over lang tid og vil ytteligere spisses inn mot den brønnspesifikke beredskapsplanen. 8.6 Beredskap mot akutt forurensning 45