Søknad om till atels e til virksomhet etter forurensningsloven for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 790

Transkript

1 Final N. Aas Draft N. Aas Leif Gunnar Hestholm E. Nysted R. Emberland Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Søknad om till atels e til virksomhet etter forurensningsloven for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 No. of Sheets: 37 Doc. Type Code Area Code Document Number: Revision Code Status Code KA NA Project No. Originator Code Discipline Code Sequence No. Contract No. NA System Code NA RAU - AKRBP - S X - XXXX 1. M

2 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 2 of 37 Table of Contents SAMMENDRAG INN LEDNING FORKORTELSER OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETENE GEOGRAFISK LOKASJON PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALI ER TIL SJØ BESKRIVELSE AV BOREOP ERASJONENE SAMMENDRAG AV OMSØKTE UTSLIPP TIL SJØ BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER Borevæskeprogram Forbruk og utslipp av borevæske SEMENTERINGSKJEMIKALI ER BRØNNTESTKJEMIKALIER Begrunnelse av behov for brønntest Vasketog/brønnopprens ingskjemikalier Testkjemikalier HJELPE- /RIGGKJEMIKALIER Riggvaskemiddel BOP væske Gjengefett Slopbehandlingskjemikalier Kjemikalier I lukket system Kjemikalier I brannvannsystemer BEREDSKAPSKJEMIKALIER ANDRE FORBRUK OG UTSL IPP Rensing og utslipp av oljeholdig vann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT VED KRAFTGENERERING UTSLIPP TIL LUFT FRA BRØNNTE STING AVFALLSHÅNDTERING MILJØVURDERING AV PL ANLAGTE UTSLIPP BOREVÆSKE OG KAKS SEMENTERINGSKJEMIKALI ER RIGGSPESIFIKKE KJEMIK ALIER UTSLIPP AV RENSET SLO P MILJØRISIKO OG BERED SKAP AKSEPTKRITERIER INNGANGSDATA FOR ANAL YSENE Lokasjon og tidsperiode Egenskaper t il oljen Definerte fare - og ulykkessituasjoner NATURRESSURSER SOM ER INKLUDERT I MILJØRIS IKOANALYSEN DRIFT OG SPREDNING AV OLJE MILJØRISIKO KNYTTET T IL AKTIVITETEN BEREDSKAP MOT AKUTT F ORURENSNING Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Forslag til beredskap mot akutt forurensning

3 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 3 of Systemer for å oppdage utslipp MILJØFORBEDRENDE TIL TAK KJEMIKALIER OG SUBSTI TUSJON SEMENT SPILLVANN OG SLOPVANN UTSLIPP TIL LUFT AVFALLSHÅNDTERING LOGISTIKK KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING REFERANSER VEDLEGG KJEMIKALIETABELLER OVERSIKT OVER BEREDSK APSKJEMIKALIER SUBSTITUSJON

4 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 4 of 37 Sammendrag Aker BP søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn i PL 79 i nordre del av Nordsjøen ca. 13 km vest av F lorø. Brønnen ligger om lag 1 1 km vest for Petrojarl Knarr og 44 km nord for Visund. V anndypet i området er om lag 38 6 m. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede san dsteinsformasjoner i Statfjordgruppen og Lundeforma sjonen. Brønnen er planlagt boret med opptil fem seksjoner til et totalt dyp ( MD) på ca m. Det skal benyttes s jøvann og bentonitt i topphull - seksjonen e uten installert stigerør og oljebasert borevæske i de nedre seksjonene. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Dersom man finner hydrok arboner vil det bli vurdert å gjennomføre en brønntest. Det er videre ønskelig å ha mulighet til å bore 3 geologiske sidesteg, dette for å kunne teste hydrokarbonpotensialet i Lunde formasjonen og i Hyllfjellet - prospektet. Denne søknaden omfatter også utslipp i sammenheng med boring av disse sidestegene. Tidligste planlagte borestart er 1 4. november 217. Søknaden omfatter utslipp av totalt 12,9 to nn gule kjemikalier og 651 tonn grønne kjemi kalier. Gul andel ut gjør ca. 2 % av det totale planlagte utslippet til sjø. I tillegg er det planlagt med utslipp av 1 kg rødt stoff i sammen heng med vannrensing offshore. Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Oppsummering av kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 4. En tota l oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kj emikalier er vist i tabellene i v edlegg Total mengde generert borekaks med eventuelle sidesteg er beregnet til ca. 753 m 3, hvorav 346 m 3 generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjon ene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. Det er utført borestedsundersøkelse rundt lokasjonen i 216. Havbunnen består av leire, sand, grus og noe grovere material samt større steiner. Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert. Det er gjennomført en miljørettet risiko - og beredskapsanalyse for Raudåsen. Anbefalt beredskapsløsning er 2 NOFO - system i barriere 1a og 1b (felt/ hav) med krav til 1 timer responstid for første system o g fullt utbygd barriere innen 18 timer (alle sesonger). Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 1 oljevernsyste mer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn. Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen på Raudåsen til å være akseptabel.

5 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 5 of 37 Innledning I henhold ti l norsk lovverk søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved bo ring av en letebrønn på Raudåsen. Raudåsen ligger i lisens PL 79, og b rønnen er lokalisert 1 1 km sør vest for Knarrfeltet i nordre del av Nordsjøen. Nærmeste sted på land er Florø som ligger omlag 13 km østover. Formålet med brønnen er å undersøke hydroka rbonpotensialet i strukturen. Utvinningstillatelse 79 ble tildelt (TFO214 ), og en oversikt over lisens haverne er vist i T abell 2-1 (Det norske 214). Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensen e som er relevant for søknaden (OD 215). Tabell 2-1: Lisenshavere i PL 79. Selskap Andel (%) Aker BP ASA 3, Wellesley Petroleum AS 25, Capricorn Norge AS 25, MOL Norge AS 2, Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic, se F igur 2-1. Rigg en, som eies av Transocean, ble bygget i 1987, oppgradert i 2 4 og er klasset i DNV. Figur 2-1: Boreriggen Transocean Arctic D enne søknaden er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS - forskr iftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søkn ad om tillatelse til virksomhet. Den omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, brønntesting, riggspesifikke kjemikalier og kjemikal ier i lukket system, samt slopb ehandlings - og ROV - kjemikalier. Kapitlet o mfatter også utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk Interceptor. Miljøvurdering av planlagte utslipp. Omfatter en overordnet vurdering av utslippene. Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur - og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og - krav. Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks - og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk Interceptor. Kontroll, måling og rapportering. Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.

6 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 6 of Forkortelser ALARP BAT BOP DNV GL DST FPSO Hi-Vis Hi-Wax HOCNF IR IUA MD MIRA MSL NINA NOFO NOV OBM OR-systemer OSCAR P&A PL PLONOR PPM RKB ROV SVO TD THC TVD WBM As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det Norske Veritas Germanischer Lloyd Drill Stem Test Floating, production, storage and offloading unit (innretning) High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) Harmonised Offshore Chemical Notification Format Infrarød Interkommunale utvalg mot akutt forurensning Measured Depth Metode for Miljørettet Risikoanalyse Mean Sea Level (havoverflaten) Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap National Oilwell Varco Oil Based Mud (oljebasert borevæske) Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF oljedriftsimuleringsmodell Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging) Produksjonslisens Pose Little or No Risk to the Marine Environment Parts Per Million Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Særlig verdifulle områder Total Depth Total Hydrocarbons Total Vertical Depth Water Based Mud (vannbasert borevæske)

7 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 7 of 37 Overordnet ramme for aktivitetene Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleu msvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for mi ljøskade deretter skal reduseres ytt erligere så langt det er mulig. Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendels er som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 3.1 Geografisk lokasjon Letebrønnen på Raudåsen er lokalisert i Nordsjøen ca. 131 km vest fo r Florø. Nærmeste produsere nde felt er Knarr, som ligger 11 km øst for Raudåsen. Andre installasjo ner i nærh eten er Snorre B plattformen 33 km i sydvestlig retning og Visund plattformen som ligger 44 km i syd lig retning. Den geografi ske lokasjonen er oppsummert i T abell 3.1-1, og F igur viser lokasjonen i et kartutsnitt. Tabell : Geografisk lokalisering av Raudåsen Lokalisering Vanndyp Avstand til land Nærmeste innretninger Avstand til grensen mot England Avstand til nærmeste SVO* *SVO: særlig verdifulle områder Havdyp og Avstander 386 m 131 km 11 km til Knarr, 33 km til Snorre B, 44 km til Visund 55 km 1 km til SVO kyst Figur : Lokalisering av PL 79 Raudåsen.

8 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 8 of 37 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av hovedbrønn, og dersom hydrokarboner påvises, 3 mulige sidesteg, kjerneprøver og brønntesting. Det er planlagt å permanent plugge brønnen før de n forlates. V arighet av operasjonen er estimert å vare inntil 14 dager, og det inkluderer da boring, logging, boring av mulige sidesteg samt brønntesting. Tidligste planlagte borestart er 14. november 217. Koordinatene for brønnen er vist i T abell Det er utført borestedsundersøk else med Fugro Meridian sommeren 216 (Fugro, 217). Havbunnen består av leire, sand, grus og noe grovere material samt større steiner. Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert. Undersøkelsen har også vist at det er lav sannsynlighet for å påtreffe grunn gass der. Tabell : Koordinater for Raudåsen. ED5 UTM Zone 31 N CM3º Breddegrad 61º N Nord/sørkoordinat m Lengdegrad 2º E Øst/vestkoordinat m Brønnen planlegges bore t i følgende sekvens : B ore 36" seksjonen til +/ - 47 m MD. Sette 3 " lederør. Bore 26" seksjonen til +/ - 8 m MD. Sette 2 " forings rør og brønnhode. Installere BOP. Bore 17 1/2" seksjon en med vann basert borevæske til +/ - 25 m MD, + / - 1 m under Balder formasjonen. Sette 13 5 /8" foringsrør. Bore 12 1/4" seksjonen med oljebasert borevæske til +/ - 33 m MD. Sette 9 5/8" produksjonsliner. Bore 8 1/2" seksjonen til +/ m MD. Utføre kjerneprøvetaking og datainnsamling Permanent plugging av brønnen. Ved funn av hydrokarboner vil følgende arbeid vurderes utført : Prøvetakin g av kjerner og datainnsamling ( wireline logging ) i hovedløpet av brønnen inklusive en m ulig b rønntest Det er ønskelig med 3 mulige opsjoner for boring av 3 geologiske sidesteg i tilfelle funn : Opsjon 1: hvis olje - vann kontakten ikke nås i hovedløpet av brønnen, vil det bores et down d ip sidesteg for prøvetaking av kjerner og datainnsamling. Dette bores fra 12 ¼ seksjonen på 2866 m MD til 3894 m MD. Opsjon 2: boring av et sidesteg inn i Lunde fo rmasjonen. Dette bores fra 12 ¼ seksjonen på 215 m MD til 3847 m MD. Opsjon 3: boring a v et sidesteg inn i Hyllfjellet prosp ektet. Dette gjøres i 2 steg ved først å bore et 12 1/4 hull fra 171/2 seksjonen på 19 m MD til 42 m MD, sette et foringsrør og så å bore et 8,5 hull til 4685 m MD. Oversikt over brønn design uten sidesteg er vist i Figur 4.1-1, mens F igur viser brønndesign med de 3 mulige sidestegene.

9 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 9 of 37 Figur 4.1-1: Skjematisk oversikt over brønnen uten potensielle sidesteg. Figur 4.2-1: Skjematisk oversikt over brønnen med de 3 potensielle sidestegene.

10 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 1 of Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av Raudåsen vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett, BOP væske) Kjemikalier relatert til potensiell brønntest Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det er planlagt utslipp av 1 kg rødt stoff i forbindelse med rensning og behandling av oljeholdig slopvann. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av røde, gule og grønne kjemikalier per bruksområde er vist i Tabell Tabell 4.2-1: Oversikt over omsøkte kjemikalier per bruksområde og fargekategori. Bruksområde Forbruk GULE stoff [kg] Utslipp GULT stoff [kg] Forbruk GUL Y1 Utslipp GUL Y1 Forbruk GUL Y2 stoff [kg] stoff [kg] stoff [kg] Utslipp GUL Y2 stoff [kg] Forbruk RØDE Utslipp RØDT Forbruk SVARTE Utslipp SVART Forbruk GRØNNE kjemikalier [kg] stoff [kg] kjemikalier [kg] stoff [kg] kjemikalier [kg] Utslipp GRØNT stoff [kg] Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Hjelpekjemikalier Sementering Brønntest TOTALT , Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Raudåsen er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonen. Deretter installeres BOP på havbunnen, det bores videre med vannbasert borevæske i 17,5 seksjonen, og resterende seksjoner ferdigstilles med oljebasert borevæske av typen Versatec. Begrunnelsen for dette er å gi lavere risiko for hullproblemer. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Dette er også grunnen til at det røde kjemikaliet Versatrol M vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene Forbruk og utslipp av borevæske Topphullsseksjonen blir boret uten stigerør. Utslipp av vann og bentonittpiller, tilsatt grønne borevæskekjemikalier, samt kaks vil foregå på havbunnen i et begrenset geografisk område. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig i neste seksjon/brønn eller sendes til land for videre behandling. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: Borevæske tapes til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Utvasking av borehull Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg Det er planlagt med forbruk av 526 tonn vannbasert borevæske og for utslipp av 481 tonn. Utslippet består av 99 % grønne og 1 % gule kjemikalier. Videre er det planlagt med bruk av 2 12 tonn oljebasert borevæske, hvorav 68 % er i grønn kategori, 31 % i gul kategori og 1 % i rød kategori.

11 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 11 of 37 Oversikt over planlagt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er vist i Tabell i vedlegget, mens forbruk av oljebasert borevæske totalt og for de 3 sidestegene separat er vist i Tabell og Sementeringskjemikalier Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 3 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Transocean Arctic gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Det planlegges for følgende sementjobber: Sementere 36 x 3" lederør Sementere 26 x 2" foringsrør Sementere 17 ½ x 13 3/8" fôringsrør Permanent plugging av brønnen. Dersom det blir funn vil følgende operasjoner potensielt gjøres i tillegg: Sementere 7" foringsrør På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: Sementering av fóringsrør: 5 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 5 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 2 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg) Estimert mengde forbruk av sementkjemikalier er 889 tonn og utslipp er 9 tonn, hvorav 92 % av utslippene er grønne kjemikalier. Øvrige kjemikalier er i gul kategori. Tabell i vedlegget viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori. 4.5 Brønntestkjemikalier Dersom det skulle bli funn på Raudåsen kan det bli aktuelt å gjennomføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 9 5/8" x 7" foringsrør Begrunnelse av behov for brønntest Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere sandsteinsformasjoner. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette begrensninger for kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store kommersielle volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer. Grunnet usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning kan det være nødvendig å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon. I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-dst'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-dst kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på 3-5 m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 1 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten.

12 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 12 of Vasketog/brønnopprensingskjemikalier Dersom brønntest gjennomføres vil man for å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestreng, føre et skrapeverktøy ned. Dette sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier: Biosid (gul kategori) Oksygenfjerner (gul kategori) Viskositetsgiver/-hemmer (grønn kategori) ph kontroll (grønn kategori) Korrosjonshemmer (gul kategori) Brønnrensende kjemikalie (gul kategori) Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (natriumklorid). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 2 % Testkjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseolje (gul kategori) inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil skumdemper og/eller emulsjonsbryter bli benyttet. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert som hydratinhibitor. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 5/5 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 1 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol. Den totale mengden metanol som forbrukes vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Totalt er det estimert med et forbruk av 446 tonn og utslipp av 87 tonn brønntestekjemikalier. Hva forbruket angår, så er dette satt sammen av 89 % grønne og 11 % gule kjemikalier. Utslippet består bare av grønne kjemikalier. Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i tabell i vedlegget. 4.6 Hjelpe-/riggkjemikalier Transocean har utarbeidet et riggspesifikt måleprogram hvor de tekniske systemene er beskrevet som medfører utslipp til sjø og luft. Videre er en liste over de mest brukte kjemikaliene som går til utslipp til sjø satt opp med tilhørende utslippsfaktorer (Transocean, 216). Riggkjemikalier omfatter følgende funksjoner: Riggvaskemiddel BOP-væske Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Kjemikalier i lukket system

13 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 13 of 37 Vannbehandlingskjemikalier Brannskum Totalt er det planlagt med forbruk av 8,2 tonn kjemikalier og utslipp av 5,4 tonn hvorav 81 % av utslippet utgjør kjemikalier i grønn kategori. Oversikt over estimert forbruk og utslipp er vist i tabell i vedlegget Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes produktet Unitor Clean Rig HP (gul miljøkategori). Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 7 liter per måned, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket BOP væske Stack Magic Eco F (miljøkategori gul Y2) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. I og med at dette utstyret står på havbunnen, på toppen av brønnen, og er et åpent system vil all væske som forbrukes gå til utslipp til sjø. Bruken av BOP væske varierer med type operasjon som pågår på riggen, men i gjennomsnitt er det antatt et forbruk 1 l per måned Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. 13 3/8" og 9 5/8" fóringsrør er forhåndsbehandlet med gjengefett (Jet-Lube Seal-Guard ECF) på land. Ved behov vil fóringsrørene bli ettersmurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF. 2" og 7" foringsrør vil bli smurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF på riggen. Borestreng vil bli smurt med Jet Lube NCS-3ECF eller Bestolife 31 NM Special. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 1 % av forbruket. Alle gjengefett som brukes er i gul kategori Slopbehandlingskjemikalier Det vil bli benyttet 2 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 4 m 3 per måned. Erfaringsmessig brukes det opp til 115 kg/ måned av flokkulanten WT-199 (rød kategori). WT-199 er i februar 216 kommet i oppdatert versjon og går fra gul Y2 til rød kategori. Det benyttes også noe Natrium hydroksid ved behov for ph-justering Kjemikalier I lukket system Med referanse til aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 2 systemer på Transocean Arctic med et årlig forbruk på over 3 kg. For operasjonen på Raudåsen vil forbruket bli registrert og rapportert i årsrapporten. Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyr spesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold

14 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 14 of 37 Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Tabell viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori. Tabell : Svarte hydraulikkoljer i lukket system. Lukkede System Forbruk (l) System Castrol Biobar Hydraulikkolje boredekk Castrol Biobar 22 9 Hydraulikkolje kraner Kjemikalier I brannvannsystemer Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften 62), men det er krav til HOCNF. Transocean Arctic har Re-healing Foam RF3 3 % (rød kategori) brannskum om bord. Testing av brannvannsanlegget i shaker rommet og på helidekket gjøres uten skum, med mindre det dreier seg om klassing av riggen. Det er derfor vanligvis ikke noe forbruk av produktet. 4.7 Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i vedlegg Andre forbruk og utslipp Rensing og utslipp av oljeholdig vann Transocean Arctic er delt inn i prosessområder og rene områder. Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall. Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til en olje/vann-separator for rensing. I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Vann fra rene områdene vil også samles opp og renses før det går til utslipp. Transocean Arctic er utstyrt med en olje/vann-separator som brukes til å rense vann som blir samlet opp under dekk (bla. fra maskinrom). Her separeres oljen fra vannet ved hjelp av en sentrifuge, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø iht IMO-krav. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land.

15 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 15 of 37 Transocean Arctic har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av Halliburton. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av Halliburton personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 3 mg olje per liter vann (aktivitetsforskriften 6). Det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling Utboret kaks Borekaks generert ved boring av Raudåsen vil før stigerøret blir installert bli sluppet til sjø ved havbunnen. Etter at brønnhode og BOP installeres vil kakset gå i retur til riggen, for deretter å bli sluppet ut fra riggen. Totalt utslipp av kaks fra de 3 øverste seksjonene som er boret med vannbasert borevæske er 346 m 3. Kaks generert ved boring med oljebasert borevæske vil bli tatt opp på riggen for så å blir sendt til land for videre behandling. Ved boring av bare hovedløpet til brønnen vil kaksmengden fra de 2 nederste seksjonene være 115 m 3. Hvis alle 3 sidestegene blir boret gir dette en kaksmengde på 292 m 3, og totalt 47 m 3 kaks generert med oljebasert borevæske Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har kapasitet til 11 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

16 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 16 of 37 Utslipp til luft Utslipp til luf t i forbindelse med boringen av Raudåsen vil omfatte avgasser fra kraf tgenerering med dieseldrevne motor er om bord, samt forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Total operasjonstid er beregnet til inntil 1 4 dager, og det inkluderer da boring av selve brønnen og tid for 3 sidesteg, brønntest, operasjonelle f orsinkelser, nedetid og venting på vær. En oversikt o ver utslipp til luft er vist i Tabell 5-1. Tabell 5-1: Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting Aktivitet CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Kraftgenerering ,1 31,4, 6,3,, Brønntesting ,7 6,,1,1,2, Sum ,7 37,4,1 6,3,2, 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Transocean Arctic er utstyrt med 4 dieselmotorer av typen Wæ rtsila 8R32 (2 stykk med maks ytelse på 2 96 kw) og Wærtsila 12V32 (2 stykk med maks ytelse på 4 45 kw). Motorene er oppgradert til lav NOx maskineri i 29, de er IAPP sertifisert og Ecoxy har utført NOx målinger. Riggen er videre utstyrt med en nødgenerator av typen Detroit Diesel GM 16V - 92T med maks ytelse på 55 kw. Her foreligger ingen NOx målinger. Riggen har et estimert dieselforbruk på 35 m 3 /døgn (ca. 3 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til,8 5 5 tonn/m 3, og den diesel som leveres t il riggen vil ha et lavt svovelinnhold (,1 %). Det er beregnet et dieselforbruk på inntil 49 tonn diesel. Det er benyttet Norsk olje og gass sine standardfaktorer for å estimere utslipp til luft, unntatt for NOX der det benyttes motorspesifikke målte utslippsfaktorer. For beregning av det samlede NOx utslippet brukes det totale dieselforbruket og en kombinert NOx utslippsfaktor på 53,8 kg NOx/ton n for alle motorene. 5.2 Utslipp til luft fra brønntesting Dersom det blir funnet hydrokarboner vil det bli v urdert for etatt en brønntest. Det vil bli benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Estimert forbrent mengde er 25 Sm 3 naturgass og 2 1 Sm 3 olje. Dette er basert på 16 timer opprenskning og 48 timer strømning. I forbindelse med testen vil det bli forbrent inntil 15 m 3 baseolje og inntil 17 m 3 diesel til drift av anlegget. Disse volumene er inkludert i utslippsestimatene i 5.1. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregnin g av avgasser i forbin delse med brønntest. Norsk olje og gass anbefaler også at det beregnes et nedfall på,5 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1 m 3.

17 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 17 of 37 Avfallshåndtering Avfallshierarkiet v il bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Dette oppn ås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren. Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard. For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. A nsvarlig for logistikk og basetjeneste r vil sørge for håndtering a v avfall fra offshore til land og videre håndtering på land. Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak. Dek larering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11.

18 Aker BP ASA for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. DATE PAGE : 1 : : 18 of 37 Miljøvurdering av planlagte utslipp I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgenesom er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig. 7.1 Borevæske og kaks Ved boring av topphullseksjonenevil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes ut på havbunnen og riggen. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles lokalt i området rundt borestedet avhengig av partikkelstørrelse,strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere raskt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna som koraller og svamper i området. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsenesom er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjoneneer i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha negative effekter på miljøet. De dypere seksjonene bores med oljebasert borevæske, og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Versatec inneholder et kjemikalie i rød kategori (Versatrol M) som fungerer som filtertapskontroll. Produktet er ikke ansett som giftig for fisk. Det er ikke tilgjengelige erstatningsprodukterfor Versatrol M. Det brukes i tillegg to kjemikalier med gul Y2-kategori. Begge er forventet nedbrutt til ikkemiljøfarlige komponenter. 7.2 Sementeringsk jemikalier Alle sementkjemikaliersom er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule. Utslipp av sementeringskjemikaliervil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr. I oljebaserte seksjoner vil det ikke forekomme utslipp. Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene,men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikalieneer polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer. Sementeringskjemikalienesom slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten, vil synke til bunn. Grunnet det store dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å herde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingenvil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av omkringliggende vann. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Det er fire produkter med Y1-kategori og et produkt med Y2-kategori. Produkter med Y2-kategori er forventet nedbrutt til ikke-miljøfarlige komponenter men produkter med Y1-kategori er forventet å bli fullstendig nedbrutt. 7.3 Riggspesifikke kjemikalier Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Transocean Arctic. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning. Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften.gjengefett som følger med til sjø ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet er vurdert å ha minimal negativ miljøpåvirkning.

19 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 19 of Utslipp av renset slop Renset slopvann vil kun bli sluppet ut til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 3 mg/l. Slopvannet kan inneholde mindre mengder slopbehandlingskjemikalier. Disse kjemikaliene tilsettes ved behov, når eksempelvis slopvannet inneholder lite løselige komponenter. De vannløselige komponentene vil kunne gå til utslipp, men mesteparten vil følge med avfallsfraksjonene fra sloprenseanlegget som bringes i land. Konsentrasjonen og mengden av olje og slopbehandlingskjemikalier i renset slop som går til utslipp vil være så lav at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen.

20 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 2 of 37 Miljørisiko og beredskap DNV GL har utført en miljørettet risikoanalyse og beredskapsanalyse for brønn 34/2-5 S Raudåsen i Nordsjøen i tråd med styringsforskriften (DNV GL, 217). Miljørisikoanalysen er gjennomført ihht. MIRA metodikken med sesongvis oppløsning (OLF, 27). B eredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROGs retningslinjer (NOROG, 213). 8.1 Akseptkriterier Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av ak septkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppighet en av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regione r, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 1 operasjoner per installasjon per år. Milj ø skadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Aker BPs akseptkriterier for milj ø risiko som er vist i T abell Tabell : Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 1-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 1-4 Betydelig 3-1 år < 1 x 1-4 Alvorlig >1 år < 2,5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Analysen er basert på en lokasjon med avstand til land på ca. 117 km (Yttarøyane). Vanndypet i området er ca meter. Posisjonen til brønn 34/2-5 S brukt i oljedriftbe regningene er gitt i T abell og vist i f igur Analysen er gjort som helårlige analyse. Leterbrønn 34/2-5 S er planlagt med oppstart tidligst 14. november 2 17 med en varighet på i nntil 1 4 dager som da inkluderer opp til 3 sidesteg og eventuell brønntest, ref. kap.4.1. Tabell : Inngangsdata og basisinformasjon for letebrønn 34/2-5 S. Koordinater for modellerte scenarier Vanndybde Avstand til nærmeste kystlinje Breddegrad: 61 45`36,833 N, Lengdegrad: 2 34`59,2 49 Ø 38 6 meter Ca. 117 km (Yttarøyane, Flora kommune) Oljetype Statfjord C olje (834 kg/m 3 ) Riggtype Utblåsningsrater Transocean Arctic - Halvt nedsenkbar flyterigg Vektet rate overflate: 2247 Sm 3 /døgn Vekte t rate sjøbunn: 2155 Sm 3 /døgn Vektet varighet Vektet Overflateutblåsning: rate, sjøbunn: 11, dager Sm 3 /døgn Sjøbunnsutblåsning: 11,6 dager GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 115 Tid for boring av avlastningsbrønn Aktivitet 75 døgn Leteboring

21 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 21 of 37 Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn) Figur : Lokasjon til letebrønn 34/2-5 S i utvinningstillatelse PL79 i nordlige Nordsjøen Egenskaper til oljen Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn 34/2-5 S, og det er valgt å benytte Statfjord C råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Statfjord C råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn. Statfjord C kan klassifiseres som en parafinsk olje (tetthet.834 g/ml) og vil miste ca. 3% av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen. Statfjord C inneholder lite asfaltener (mindre enn.1 vekt %), og har et middels voksinnhold på ca. 4 vekt % voks. Stivnepunktet er middels høyt (ca C etter en time på sjøen). Statfjord C emulgerer relativt raskt og emulsjonene som dannes er stabile. Lite vann vil brytes ut over en 24 timers settletid (henstand) f.eks. i en tank. Effekten av emulsjonsbryter er god, og tilsats av lav konsentrasjon av emulsjonsbryter (5 ppm Alcopol = 6%) vil bryte emulsjoner av Statfjord C (SINTEF, 21) Definerte fare- og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,26 x 1-4 (Lloyd s, 217). For Raudåsen er det gjennomført en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra brønnen. Det er beregnet mulige utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling (Acona, 217). Utblåsningsratene er hentet fra Acona (217), og er spesifikke for brønn 34/2-5 S. Det er antatt 75 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Acona, 217).

22 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 22 of 37 Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for letebrønn 34/2-5 S er presentert i Tabell Utblåsningsstudien fra Acona (217) er basis for matrisen, men flere av ratene er vektet sammen for å få en mer komprimert matrise for modelleringen. Vektet varighet for overflateutblåsning er 11,1 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 11,6 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 2247 Sm 3 /døgn, og 2155 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Tabell : Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 34/2-5 S (Acona, 217). Fordeling overflate/sjøbunn er hentet fra Lloyd s (217). Utblåsnings -lokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 2 % Sjøbunn 8 % Rate Open (O)/ Sm 3 / Restricted d (R) Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten 42, % ,8 18,67 17,32 5,96 5,97 18, % % % % % % 29,4 % ,6 % 96 R 42, % 132 O 18, % 5,14 18,91 18,29 6,53 6, R % % % % % 28, % 424 O 1,44 % 5248 O 1,6 % 8.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Error! Reference source not found.tabell viser oversikt over arter og habitater som er vurdert i iljørisikoanalysen. Fordeling av bestander av ulike arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 217). Det er benyttet de mest oppdaterte datasettene for region Norskehavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra Seapop (213) og for kystnære sjøfugl fra Seapop (217). Det nye datasettet for kystnære sjøfugl fra Seapop inneholder både nasjonale data og regionale data. Modellering av tapsandel av fiskeegg og larver gitt en utblåsning fra 34/2-5 S er utført for torsk og sild, og viser ingen sannsynlighet for tapsandelen over,5% i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene (DNV GL, 217).

23 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 23 of 37 Tabell 8.3-1: Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 34/2-5 S (Seapop, 213; Seapop, 217; Artsdatabanken (rødliste), 215). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Siland Mergus serrator LC Sildemåke Larus fuscus LC Smålom Gavia stellata LC Storjo Stercorarius skua LC Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT Pelagisk sjøfugl datasett Norskehavet Kystnær sjøfugl datasett Norskehavet (Datasett både regionalt og nasjonalt) Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr Steinkobbe Phoca vitulina LC Oter Lutra lutra VU Torsk Gadus morhua LC Fisk Sild Clupea harengus LC Strandhabitat - - Strand NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig

24 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 24 of Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Forventet treff av oljemengder ( 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) for høst- og vintersesongen er vist i Figur for overflateutblåsning og i Figur for sjøbunnsutblåsning. Figurene viser også 5 % og 5 % treffsannsynlighet for olje (influensområde). Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i overgangen mellom Nordsjøen og Norskehavet, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen uavhengig av sesong. Forventet treff av oljemengder er mindre gitt en sjøbunn- enn en overflateutblåsning. Det er størst strandningssannsynlighet i øyområdene ved Frøya og Froan (2-7 % treffsannsynlighet). Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon (95-persentil) gir 2267 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen og korteste drivtid er 8,4 døgn, begge i høstsesongen. Av eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 115 tonn oljeemulsjon i høstsesongen. Korteste drivtid til et eksempelområde er 1 døgn (også Frøya og Froan i høstsesongen). Lokasjon av eksempelområdene er gitt i Figur Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir kun en gridrute rett ved brønnlokasjonen med THC konsentrasjoner over 1 ppb gitt en sjøbunnsutblåsning. En overflateutblåsning gir kun THC konsentrasjoner mindre enn 2 ppb. Figur 8.4-1: Forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i 1 1 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S i høst- og vintersesongen.

25 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 25 of 37 Figur 8.4-2: Forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i 1 1 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S i høst- og vintersesongen. Figur 8.4-3: Lokasjon av eksempelområdene langs Norskekysten. Letebrønn 34/2-5 S Raudåsen er merket med gul stjerne.

26 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 26 of Miljøri siko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen indikerer at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviteten av 34/2-5 S vil være høyest for pelagisk sjøfugl. Høyeste utslag i miljørisiko for 34/2-5 S utgjør 53 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøska de for alkekonge i høstsesongen (se F igur ). Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13 % ( polarlomvi, vinter (regionale data)) for Alvorlig miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 1 % (havert, høst) og 5 % (høst) for Moderat miljøskade. Brønn 34/2-5 S har planlagt oppstart i november, og det vil derfor være vintersesongen (avhengig av boreoperasjonenes varighet) som vil være aktuell i forhold til miljørisiko. For denne sesongen er de t fortsatt pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for alkekonge med 51 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13 % ( polarlomvi (regionale data)) for Alv orlig miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 7 % (havert) og 4 %, begge for Moderat miljøskade. Figur 8.5-1: Beregnet sesongvis m iljørisiko for alle VØK - kategoriene lagt til grunn i analysen fo r letebrønn 34/2-5 S Raudåsen. Verdiene er oppgitt som prosent av Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av 34/2-5 S ligger innenfor Aker BPs akseptkriterier. 8.6 Beredskap mot akutt forurensning Dimensj oneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjo n vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 213). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernb eredskapsplan for brønnen før borestart.

27 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 27 of Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 217). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 2247 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 11,1 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 21), vær- og vindforhold i de ulike årstidene, og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell Det er i analysen benyttet tradisjonelt opptaksutstyr (24 Sm 3 /døgn) da oljens viskositet ikke overskrider øvre grense (15 cp) for effektiv oljeoppsamling. Tabell : Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S. Beregningene for barriere 1a er basert på den oljemengden som, basert på forvitringsegenskapene til Statfjord C råolje, tilflyter barrieren. For barriere 1b er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1a er operativ. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) Fordampning etter 2 timer på sjø 27 % 25 % 3 % 27 % Nedblanding etter 2 timer på sjø 4 % % 5 % 4 % Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 % 9 % 27 % 27 % Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) 22, Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm3/d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1a,9 (1),8 (1),8 (1),9 (1) Effektivitet av barriere 1a 48 % 64 % 4 % 3 % Olje ut av barriere 1a Fordampning etter 12 t (%) 34 % 33 % 36 % 34 % Nedblanding etter 12 t (%) 16 % 1 % 17 % 16 % Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 66 % 4 % 66 % 66 % Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) Olje inn i barriere 1b Opptakskapasitet (Sm3/d) Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1b,8 (1),4 (1),9 (1) 1,4 (2) Effektivitet av barriere 1a+1b 61 % 76 % 53 % 41 % Totalt systembehov for barriere 1a og 1b For en overflateutblåsning er behovet beregnet til ett NOFO-system i barriere 1a i alle sesonger, og ett NOFO system i barriere 1b i vår- sommer- og høstsesongen, og to NOFO system i barriere 1b i vintersesongen. Dette gir et behov for totalt to NOFO-system i barriere 1a+1b i vår-, sommer- og høstsesongen, og totalt tre NOFO-system i barriere 1a+1b i vintersesongen. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at tre NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 13 timer (Tabell ). Dette er den raskest mulige løsningen med systemer innenfor planforutsetningene. For å øke robustheten i beredskapsoppsettet er det listet opp 7 systemer som alle møter kravet om fullt utbygd barriere innen korteste drivtid til land (3,7 døgn). Det anbefales å øke den totale responstiden på fullt utbygd barriere (3 systemer) til 18 timer for å kunne utnytte ressursene i området på en effektiv og fleksibel måte, og også skape robusthet i beredskapsløsningen.

28 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 28 of 37 Tabell : Beregninger av responstider for oljevernfartøy til brønn 34/2-5 S i PL79 for OR- og slepefartøy. System Seilingstid (t) Tids-tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO-fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepefartøy (t) Gjøa 3,1 4 1 RS Måløy 7 1 Tampen 2, RS Kristiansund Troll 4, RS Haugesund Oseberg 5, RS Egersund Område sør 8, RS Rørvik Balder/Jotun 1, RS Ballstad Total responstid for komplett system (t) Mongstad 1 6, RS Sørvær ) Spesifikk mobiliseringstid for områdefartøy og basefartøy inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatør (2-6 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). Kystnære systemer og strandrensesystemer skal videre innen 95 persentil av korteste drivtid til land være i stand til å håndtere 95 persentil av tilflytende mengde oljeemulsjon, etter at effekten av forutgående barrierer er trukket fra. For den aktuelle boreperioden (vinter) utgjør dette 82 tonn emulsjon per dag forutsatt en varighet på 11,1 dager (vektet varighet) og effekt av beredskap i barriere 1a og 1b. For å håndtere denne emulsjonsmengden vil det være tilstrekkelig med ett kystsystem. Av de definerte eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 95 persentil strandingsmengde på 115 tonn oljeemulsjon i høstsesongen, uten effekt av beredskapstiltak. Dette gir en innkommende strandingsrate på 43 tonn/døgn forutsatt effektivitet av barriere 1a og 1b og vektet varighet. Korteste drivtid til eksempelområdet er 1,2 døgn (høst) Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 34/2-5 S er mekanisk opptak. Dette er en letebrønn og oljetypens egenskaper er ukjent, men det forventes en oljetype som er lik Statfjord C oljen. Statfjord C vil ha et godt potensiale for kjemisk dispergering, spesielt ved sommertemperaturer og ved lav vindstyrke. Ved vintertemperatur (5 C) og moderate vindforhold (1 m/s) forventes det at oljen vil være dispergerbar i 1 time med redusert dispergeringsevne frem til 24 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette. Ved sommertemperatur (15 C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten er kjemisk dispergerbar frem til 9 timer, med redusert dispergeringsevne frem til 12 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 21). Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting) Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Aker BPs foreslåtte havgående beredskap som vist under: Første system innen 1 timer Tredje system (og fullt utbygd barriere) innen 18 timer. Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord.

29 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 29 of 37 Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 8,4 døgn være i stand til å håndtere 82 tonn emulsjon/døgn (vinter). Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart Systemer for å oppdage utslipp System for deteksjon av utslipp vil være basert på visuell overvåking fra rigg, båter og helikoptre. Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige personer. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen settes ROV på sjøen for å sjekke om det er lekkasjer. Når det gjelder en utblåsning vil den være enten gjennom borestreng, ringrom eller åpent hull. Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før oljen eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene). Følgende hjelpemidler vil bli vurdert gjort tilgjengelig: Satelittovervåkning NOFO vil varsle Aker BP om potensiell oljeutslipp OSD radar eller IR kamera på standby båt Visuell observasjon fra riggen i dagslys Visuell observasjon fra stand-by båten i dagslys Visuell observasjon fra forsyningsbåter Visuell observasjon fra helikoptertrafikk

30 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 3 of 37 Miljøforbedrende tiltak Unde r planlegging av letebrønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og u tslip psreduserend e tiltak. Aker BP vil spesielt tilstrebe å minimere miljøfarlige utslipp. Gjennom revisjons - og verifikasjonsplaner vil Aker BP påse at samarbeidspartnere og underleverandører jobber i henhold til avtalte mål og følger regelverket. Før Transocean Ar ctic k om til Aker BP, var riggen på kontrakt for Faroe Petroleum Norge AS. Faroe gjennomførte i 216 en miljø - /tett rigg verifikasjon. Aksjoner fra verifikasjonen er fulgt opp og lukket før riggen forlot Faroe og før den startet å arbeide for Aker BP (Faroe, 21 6 ). Transocean har et miljøstyringssystem som er lagt opp i henhold til ISO 141 standarden, men de er ikke sertifisert (Transocean, 216). 9.1 Kjemikalier og substitusjon Den v annbaserte borevæsken og sementeringskjemikaliene består utelukkende av grønne og gule kjemikalier. For gule Y2 kjemikalier som inngår i boreoperasjonene er det etablert utfasingsplaner, se v edlegg O gså det røde produktet i oljebasert borevæske står på substitusjonslista, men det går ikke til utslipp til sjø. Av riggkjemikali ene som går til utslipp til sjø, er det bare ett kjemikalie til vannbehandling som inneho lder en liten andel rødt stoff. Dette er også ført opp på substitusjonslisten; resten av riggkjemikaliene er i grønn og gul miljøkategori. BOP væsken inneholder gule Y 2 komponenter og er derfor også ført opp på substitusjonslista. Det benyttes svart hydraulikkolje i lukkede systemer som ikke går til utslipp. 9.2 Sement Sem entenheten er utstyrt med "Liquid Additive Proportioning" system (LAP). I motsetning til ordinære sem entenheter der miksevannet må forhåndsmikses, kan miksevannet her tilsettes direkte under operasjonen. Kjemikaliene blir tilsatt automatisk ved hjelp av et doseringssystem. LAP vil redusere forbruket av kjemikalier på grunn av mer nøyaktig dosering og det unngås utslipp av overflødig forhåndsmikset vann. 3" lederør skal ikke sementeres. Dette reduserer forbruket av sement og sementkjemikalier betydelig. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. 9.3 S pillvann og slopvann Det er installert re nseanlegg for spill - /lense van n på Transocean Arctic for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert for oljeinnhold ved hjelp av en online måler. Denne åpner for utslipp til sjø når oljeinnholdet er under 15 p pm. Flokkulant kan tilsettes ved behov. Kapasiteten til anlegget er på 4 m 3 per måned. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på rigg en, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. Når boring foregår, håndteres slop - og spill vann av borekontraktør og renses i deres anlegg om bord på riggen. 9.4 Utslipp til luft Det benyttes lavsvovelholdig diesel. Dieselen som skal leveres til Transocean Arctic vil ha et svovelinnhold på inntil.5 % mot standard marin diesel som har.14 %. De t foreligger ombygde motorer som er definert som lav - NOX motorer på riggen (se også kap. 5.1). 9.5 Avfallshåndtering Transocean har et påkrevet HMS - kurs som alle må gjennomgå og bestå, før de får jobbe på selskapet sine rigger. Kurset har elementer som omhan dler kjemikaliehåndtering, avfallssortering og avfallsminimering.

31 for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PAGE : 31 of Logistikk Ved valg av forsyningsfartøy er klassenotasjon «Clean Design» fra DNV vektet positivt. Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø, og redusert fare for skader på skrog. Base er valgt med bakgrunn i totalleveranse. Det vil legges vekt på korteste avstand til land for å redusere utslipp til luft og sjø i forbindelse med båt- og helikoptertrafikk til og fra lokasjonen.

32 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 32 of 37 Kontroll, måling og rapportering All rapportering av fo rbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med leteboringen på Raudåsen vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. Rapp ortering av borevæske, sementkjemikalier, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør (riggen). Alle kjemikalier som skal ben yttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier. Aker BP evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boring av brønnene. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS - forskriftene for petroleumsvirksomheten. Aker BP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli vars let og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings - og aktivitetsforskriften.

33 DOC. NO.: RAU - AKRBP - S for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 79 REV. : 1 DATE : PA GE : 33 of 37 Referanser Acona, 217. Blowout and dynamic wellkill simulations - Raudåsen. Exploration well 34/2-5 S Raudåsen (PL79), rev 7th July 217. Artsdatabanken, 215. ht tp:// Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter 215. Det norske oljeselskap, 214, TFO søknad for b lokkene 34/2 og 34/5. DNV GL, 217. Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrøn n 34/2-5 S Raudåsen i PL79 i Nordsjøen. DNV GL rapport nr , rev. Faroe, 216, Environmental Verification Transocean Arctic, report no BRSE - FPNO - S - RA - 27, 216. Fugro, 217, S ite Survey at Raudåsen in July 216, Fugro Report, V1 da ted March 217. Lloyd s, 217. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 216. Report no: /217/R3. Rev: Draft A. Date 25 February 217. NOROG, 213. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert OD, 215, Tildeling av blokker med tilhørende Miljø -, HMS - og Fiskerivilkår. OLF, 27. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 27. OLF rapport, 27. Seapop, 213. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgre nsende havområder. Seapop, 217. Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad. Nasjonale og regionale datasett. SINTEF, 21. Statfjord A, B og C. Egenskaper og forvitring på sjøen, karakterisering av vannløselige komponenter relater til beredskap. SINTEF rapport STF66 F138. Transocean, 217, Transocean Arctic Rig Spe cific Measurement Program 217. Transocean, 216, Environ mental Policies & Procedures Manual HQS - HSE - PP - 2.

34 Aker BP ASA Document Title Here... DOC. NO.: AKERB-X-XXXX REV. : XX DATE : XX.XX.2XX PAGE : 34 of 37 Vedlegg 12.1 Kjemikalietabeller Handelsnavn Barite Soda Ash OCMA Bentonite KCl salt Glydril MC DUO-TEC NS POLYPAC ELV Sum Mengde Miljøklassifisering forbruk /kg PLONOR PLONOR PLONOR PLONOR Gul PLONOR PLONOR Mengde utslipp /kg % grønne komp 1 % 1 % 1 % 1 % % 1 % 1 % % gule komp % % % % 1 % % % % røde komp % % % % % % % Forbruk Utslipp Forbruk Forbruk grønne grønne gule Utslipp røde % svarte kjemikalier kjemikalier kjemikalier gule stoff kjemikalier komp % % % % % % % Utslipp røde stoffer Forbruk Utslipp svarte svarte kjemikalier kjemikalier Tabell Oversikt over totalt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Handelsnavn Barite CaCl2 Escaid 12 ULA Lime One-mul NS Versatrol M Bentone 128 Sum Miljøklassifisering PLONOR PLONOR Gul PLONOR Gul Y2 Rød Gul Y2 Mengde forbruk /kg Mengde utslipp /kg % grønne komp 1 % 1 % % 1 % % % 4% % gule komp % % 1 % % 1 % % 96 % % Gul Y2 71 % 96 % % røde komp % % % % % 1 % % Forbruk Utslipp Forbruk Forbruk grønne grønne gule Utslipp røde % svarte kjemikalier kjemikalier kjemikalier gule stoff Forbruk kjemikalier komp gul Y2 % % % % % % % Utslipp røde stoffer Forbruk Utslipp Forbruk Forbruk grønne grønne gule Utslipp røde % svarte kjemikalier kjemikalier kjemikalier gule stoff Forbruk kjemikalier komp gul Y2 % % % % % % % Utslipp røde stoffer Forbruk Utslipp svarte svarte kjemikalier kjemikalier Forbruk Utslipp svarte svarte kjemikalier kjemikalier Tabell Oversikt over totalt forbruk av oljebasert borevæske. Handelsnavn Barite CaCl2 Escaid 12 ULA Lime One-mul NS Bentone 128 Versatrol M Sum Miljøklassifisering PLONOR PLONOR Gul PLONOR Gul Y2 Gul Y2 Rød Mengde forbruk /kg Mengde utslipp /kg % grønne komp 1 % 1 % % 1 % % 4% % % gule komp % % 1 % % 1 % 96 % % % Gul Y2 71 % 96 % Tabell Oversikt over forbruk av oljebasert borevæske ved boring av 3 sidesteg. % røde komp % % % % % % 1 %