No. of Sheets: 34. Document Number: 0.1 M KV-AKRBP-S-1550

Transkript

1 Final Ø.Hille L.G.Hestholm M.H.Haukland Draft Ø. Hille E. Nysted T.E.Sivertsen Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6507/5-8 KvitungenTumber i PL 212 No. of Sheets: 34 Doc. Type Code KA Area Code NA Document Number: Revision Code Status Code Contract No. NA System Code NA KV-AKRBP-S M

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensn ingsloven for boring av letebrønn 6507/5-8 KvitungenTumler i PL Innhold 1 Sammendrag Innledning Forkortelser Overordnet ramme for aktivitetene Geografisk lokasjon PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Beskrivelse av boreoperasjonene Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Forbruk og utslipp av borevæske Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Riggvaskemiddel BOP væske Gjengefett Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i brannvannsystemer Beredskapskjemikalier Oljeholdig vann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft ved kraftgenerering Utslipp til luft ved brønntesting AVFALLSHÅNDTERING MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Borevæske og kaks Sementeringskjemikalier Riggspesifikke kjemikalier Utslipp av oljeholdig vann MILJØRISIKO OG BEREDSKAP... 17

3 8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til oljen Definerte fare- og ulykkessituasjoner Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalys en Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Resultater for fisk Konkluderende miljørisiko Anbefalt oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Beredskapsstrategi Beredskap i kystsonen Systemer for å oppdage utslipp KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSL IPP Miljøforbedrende tiltak Kjemikalier og substitusjon Slop/spillvann Utslipp til luft Logistikk REFERANSER VEDLEGG Tabeller med oversikt over omsøkte kjemikalier Beredskapskjemikalier Substitusjonsplan... 34

4 1 Sammendrag Aker BP søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn 6507/5-8 på KvitungenTumler i PL 212. Vanndypet i området er om lag 408 m. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet for en mulig aktuell fremtidig utbygning knyttet til Skarv FPSO. Brønnen er planlagt boret som en letebrønn i PL 212 / PL 839 til et totalt dyp på ca m (MD RKB). Det skal benyttes sjøvann og bentonitt i topphullseksjonen og pilotbrønnen uten installert stigerør. 26" seksjonen blir boret med MRR og utslipp av kaks i vannsøylen. Øvrige seksjoner blir boret med oljebasert borevæske. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Ved funn kan det bli aktuelt med boring av teksnisk og geologisk sidesteg, logging, kjerneprøvetaking og brønntest. Planlagt borestart er 1. februar Søknaden omfatter utslipp av totalt 6 kg rødt stoff, 13.8 tonn gult stoff og tonn grønt stoff. Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Oppsummering av kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 4, Tabell 1 og Tabell 2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg Total mengde generert borekaks som vil bli sluppet ut på havbunnen er beregnet til ca. 122 m 3. Utslipp i vannsøylen vil utgjøre 320 m 3. Havbunnen på KvitungenTumler er undersøkt i en borestedsundersøkelse gjennomført i oktober 2017 [5]. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for KvitungenTumler. Anbefalt beredskapsløsning er 8 NOFO-system i barriere 1a og 1b (felt/hav) med krav til 10 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere 1a og 1b innen 42 timer for vintersesongen. For vårsesongen er anbefalt beredskapsløsning 5 systemer i barriere 1a og 1b med samme responstider. Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsystemer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn. Det er gitt en oppsummering av analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 8. Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen på KvitungenTumler til å være akseptabel. Miljørisikoen ved mindre akuttutslipp ventes bare å kunne medføre miljømessige virkninger lokalt ved borelokaliteten. Et mindre akuttutslipp av olje fra operasjonen kan ha lokal effekt på sjøfugl, biologiske ressurser i vannsøylen og fiskerier, mens andre typer mindre akuttutslipp antas å ha lokal effekt på ressurser i vannsøylen. Miljørisikoen for mindre akuttutslipp er vurdert å være lav og akseptabel.

5 2 Innledning I henhold til norsk lovverk søker Aker BP om tillat else til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av en letebrønn i PL 212. Brønnen ligger på grensen til PL 839 om lag 4 km vest for Skarv FPSO. Nærmeste land er Vikna i Trøndelag som ligger omlag 170 km sørøst for KvitungenTumler. Formålet m ed boringen er å kartlegge hydrokarbonpotensialet i det aktuelle området. Ders om kommersielt funn vil det senere kunne bli en utbygning knyttet opp mot Skarv FPSO. Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingsl isensene som er relevant for søknaden [1], [6]. Dokumentet er utarbeidet i henhold til aktivitetsfo rskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petrol eumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til vi rksomhet. PL 212 har følgende lisenshavere: Selskap Andel [%] Aker BP ASA (operatør) 30 Statoil Petroleum AS 30 DEA Norge AS 25 PGNiG Upstream Norway AS 15 Havdypet i området er ca. 408 m. Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare 6. generasjons boreriggen Deepsea Stavanger som eies og opereres av Odfjell Drilling AS. Riggen er av design GVA 7500 bygget i 2010 og er klasset i DNV.

6 Figur 1: Boreriggen Deepsea Stavanger Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, brønntestekjemikalier, samt vannbehandlingskjemikalier. Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske. Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering og brønntesting. Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Deepsea Stavanger. Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Deepsea Stavanger Kontroll, måling og rapportering. Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp. 2.1 Forkortelser ALARP BAT BOP DNV GL HOCNF MD MSL NINA NOFO NOV P&A PL PLONOR As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det Norske Veritas Germanischer Lloyd Harmonised Offshore Chemical Notification Format Measured Depth Mean Sea Level (havoverflaten) Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap National Oilwell Varco Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging) Produksjonslisens Pose Little or No Risk to the Marine Environment

7 RKB ROV SVO TD TVD WBM Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfartøy) Særlig verdifulle områder Total Depth Total Vertical Depth Water Based Mud (vannbasert borevæske) 3 Overordnet ramme for aktivitetene Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen og prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade skal forhindres eller begrenses, samt reduseres så langt det er mulig. Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 3.1 Geografisk lokasjon KvitungenTumler er lokalisert i Norskehavet ca. 170 km nordvest for Vikna (Kalvøya) Austevoll i Trøndelag. Brønnen ligger ca. 4 km vest for Skarv. Figur 2: Lokalisering av KvitungenTumler

8 Det er ikke observert sårbar bunnfauna som koraller eller svamper i nærområdet rundt brønnen, men det er observert mulige korallforekomster om lag m. nordvest for spudlokasjon. Dette er utenfor området for en mulig negativ miljøpåvirkning fra nedslamming fra utslipp av borekaks. Det gjøres likevel en spredningsanalyse for utslipp av borekaks fra 26" seksjonen som er den eneste seksjonen i brønnen som bores med vannbasert borevæske med utslipp av kaks i vannsøylen. 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av letebrønn 6507/5-8. Dersom det påvises funn kan følgende tilleggsoperasjoner bli aktuelt: Teknisk sidesteg Kjerneprøvetaking Logging Brønntest Geologisk sidesteg Det er planlagt å permanent plugge brønnen før den forlates. Planlagt borestart er tidligst 1. februar Brønnen planlegges boret i følgende sekvens: Bore 9 7/8" pilothull til ca. 1455m Bore 36" seksjon til ca. 520m Sette 30" lederør Bore 26" seksjon til ca m Sette 20" foringsrør Installer BOP og stigerør Bore 16" seksjon til ca. 2405m Sette 13 3/8" foringsrør Bore 12 ¼" seksjon til ca. 3300m Sette 9 5/8" foringsrør Bore 8 ½" seksjon til TD, ca. 3680m P&A ved tørt hull. Ved funn, teknisk sidesteg på ca. 750 m, og mulig geologisk sidesteg på 1150 m samt brønntest. Under hele boreoperasjon vil borestreng og sjøbunn bli overvåket med ROV. Det forventes at selve boreoperasjonen inkludert usikkerheter i forbindelse med vær vil kreve inntil 90 dager operasjonstid (Figur 3).

9 Figur 3: Skjematisk oversikt over brønnen. 4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett, BOP væske) Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Opsjonelt - brønntestekjemikalier De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonene er

10 vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori med unntak av minimalt forbruk og utslipp av rødt hjelpekjemikalie til smøring av BOP. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av røde og gule stoff er vist i Tabell 1 under. Oppsummering av kjemikalier per bruksområde for alle fargekategorier er presentert i Tabell 2 under. Tabell 1: Totaloppsummering av forbruk og utslipp i rød og gul kategori per bruksområde Rødt Stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 0 0 Oljebasert borevæske Hjelpekjemikalier Sementering 0 0 Brønntest 0 0 Totalt Gult stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 0 0 Oljebasert borevæske Hjelpekjemikalier Sementering Brønntest Totalt Gul subkategori Gul Y1 Gul Y2 Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Hjelpekjemikalier Sementering Brønntest Totalt Tabell 2: Oppsummering av forbruk og utslipp per bruksområde og fargekategori Bruksområde Forbruk GULE stoff [kg] Utslipp GULT stoff [kg] Forbruk GUL Y1 stoff [kg] Utslipp GUL Y1 stoff [kg] Forbruk GUL Y2 stoff [kg] Utslipp GUL Y2 stoff [kg] Forbruk RØDE Utslipp RØDT kjemikalier [kg] stoff [kg] Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Hjelpekjemikalier Sementering Brønntest TOTALT Bore- og brønnkjemikalier Borevæskeprogram Letebrønnen på KvitungenTumler er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for pilothull, 36" seksjon og 26" seksjon. I 26" seksjon er det planlagt oppveid vannbasert borevæske kombinert med MRR (Mud Recovery uten Riser).

11 4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske KvitungenTumler er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonene og pilothull. Utslipp av vann og bentonittpiller, tilsatt grønne borevæskekjemikalier, samt kaks vil foregå på havbunnen fra pilot og 36" seksjonen i et begrenset geografisk område. Fra 26" seksjonen vil utslippet skje fra vannsøylen. Grunnen til dette er å ha kontroll på mulig grunt vann (shallow water flow)/grunn gass. Det brukes oljebasert borevæske av typen Innovert i resterende seksjoner. Begrunnelsen for dette er å gi lavere risiko for hullproblemer. Innovert sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Dette er også grunnen til at det røde kjemikaliet BaraFLC IE 513 vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig i neste seksjon/brønn eller eventuelt sendes til land for videre behandling. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: Borevæske tapes til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Utvasking av borehull Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg. Det er planlagt for utslipp av inntil tonn vannbasert borevæske i grønn kategori. Oversikt over planlagt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske med tilhørende miljøklassifisering er vist i Tabell 8 i vedlegg. Oljebasert borevæske er vist i Tabell Sementeringskjemikalier Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Det planlegges for følgende sementjobber for brønnen på KvitungenTumler: Sementere 36" X 30" fôringsrør Sementere 20" fôringsrør Sementere 13 3/8" fôringsrør Sementere 9 5/8" fôringsrør Permanent plugging av brønnen Dersom det blir boret sidesteg vil følgende operasjoner potensielt gjøres i tillegg: Sementere 9 5/8" fôringsrør Plugge reservoar

12 Sementere 7" fôringsrør Sementere åpent hull sidesteg Brønnen vil bli plugget og forlatt etter endt boreoperasjon. Estimert mengde forbruk av sementkjemikalier er tonn og utslipp er 226 tonn. 95 % av utslippene er grønne kjemikalier. Øvrige kjemikalier er i gul kategori. Det vil ikke bli brukt kjemikalier med kategori gul Y3. Tabell 10 i vedlegg viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori. 4.5 Riggkjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende: Riggvaskemiddel Gjengefett til borestreng Smøremiddel til BOP Kjemikalier i lukket system Totalt er det planlagt med utslipp av kg riggkjemikalier. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp er vist i Tabell 11 i vedlegg Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes vaskemiddelet Microsit Polar (gul). Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk for brønnen er ca liter. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket BOP væske Erifon HD 603 HP (gul Y1) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Væsken tilsettes frostvæske ved behov. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Borestreng vil bli smurt med Jet-Lube NCS-30ECF (gul) Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket.

13 4.5.4 Kjemikalier i lukket system Med referanse til aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over kg per innretning per år, inkludert første påfylling (syst emvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 3 kjemikalier på Deepsea Stavan ger med et årlig forbruk på over kg. For operasjonen på KvitungenTumler vil forbruket væ re under kg (Tabell 3). Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (ekse mpelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede syst emene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesif ikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Tabell 3 viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori. Tabell 3: HOCNF-pliktige kjemikalier i lukket syste m på Deepsea Stavanger. Lukkede System Forbruk (l) System Castrol HYSPIN AWH-M Hydraulikkolje Svart Castrol HYSPIN AWH-M Hydraulikkolje Svart Castrol Alpha SP Thrustere Svart Kjemikalier i brannvannsystemer Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadsplikt ige (ref. aktivitetsforskriften 62), men det er krav til HOCNF. Det benyttes brannskum av ty pen RF-1 (rød kategori) på Deepsea Stavanger 4.6 Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikal ier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår u ventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften 67). Slike situasjone r kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ø delagte gjenger på borestreng. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliener vurdert og godkjent i hen hold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområ de er vist i vedlegg 12.2

14 4.7 Oljeholdig vann Deepsea Stavanger har to vannrenseanlegg, maksin romsvannseparator som renser vann til < 15 mg/l før utslipp og returnerer vann utenfor sp ec til oppsamlingstank. Oljefasen pumpes til maskinroms oljeslamstank. Separatoren er design et for kontinuerlig strøm og separerer emulgert og ren olje. Det brukes ikke kjemikalier i enheten. I tillegg har Deepsea Stavanger et membranbasert sy stem for rensing av slopvann og drenasjevann fra boredekk og dekkområder. 4.8 Utboret kaks Borekaks generert ved boring med vannbasert borevæs ke på KvitungenTumler vil bli sluppet til sjø ved havbunnen og i vannsøylen. Utslipp av k aks på havbunnen er beregnetil 122 m 3, og i vannsøylen til 320 m Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandl et før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø. 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boringen av Kvit ungentumler letebrønn vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motore r og kjeler ombord. Det er planlagt at riggen skal posisjoneres dynamisk under boreoperasj on. Total operasjonstid er beregnetil ca. 90 dager in kludert eventuelle tilleggsoperasjoner ved funn som sidesteg, kjerneprøver, logging, og brønnt est. Det er benyttet Norsk olje og gass sine standardfak torer for å estimere utslipp til luft. Tabell 4: Utslipp til luft fra kraftgenerering og b rønntesting nmvoc Aktivitet CO 2 (tonn) NO X (tonn) (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Kraftgenerering Brønntest Sum Utslipp til luft ved kraftgenerering Deepsea Stavanger er utstyrt med dieselmotorer og k jeler. Disse fungerer også som nødgeneratorer. Når riggen ligger på dynamisk posis jonering som den vil gjøre under operasjonen på KvitungenTumler har den et estimert dieselforbruk på 56 m 3 /døgn(ca. 48 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 to nn/m 3, og den diesel som leveres til riggen vil

15 ha et lavt svovelinnhold (0,1 %). Det er beregnet et dieselforbruk på inntil 4309 tonn diesel. Utslipp til luft er vist i Tabell 4 over. 5.2 Utslipp til luft ved brønntesting Dersom det blir funnet hydrokarboner vil det bli vurdert foretatt en brønntest. Det vil bli benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Estimert forbrent mengde er inntil Sm 3 naturgass og Sm 3 olje. I forbindelse med testen vil det bli forbrent inntil 25 m 3 baseolje og inntil 30 m 3 diesel til drift av anlegget. Disse volumene er inkludert i utslippsestimatene i Tabell 4. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1.2 m 3. Det er antatt at inntil 1.4 tonn sot kan dannes fra forbrenningsprosessen. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntest. 6 AVFALLSHÅNDTERING Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren. Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard. For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. ASCO er ansvarlig for logistikk og basetjenester som innebærer håndtering av avfall fra offshore til land. SAR er underleverandør til ASCO på land og står for mottak og håndteringen av avfallet. Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak. Deklarering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de

16 kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig. 7.1 Borevæske og kaks Ved boring av pilothull og 36" seksjon vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes ved på havbunnen. Ved utslipp på havbunnen vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles lokalt i området rundt borestedet avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere raskt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Utslipp fra 26" seksjonen vil være i vannsøylen og vil kunne spres i et noe større område, siden de sannsynlige korallforekomster er ca m fra spudlokasjon vil dette være utenfor området med potensiale for nedslamming. Det blir gjennomført en spredningsanalyse. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i grønn kategori, og er vurdert å ikke ha negative effekter på miljøet. 7.2 Sementeringskjemikalier Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule. Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddssement på sjøbunn fra setting av sementplugger, samt fra noe vasking av sementutstyr. Majoriteten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer. Det vil kunne slippes ut mindre mengder sementeringskjemikalier fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten som vil synke til bunn. Grunnet dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å herde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av omkringliggende vann. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. 7.3 Riggspesifikke kjemikalier Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Deepsea Stavanger. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.

17 Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Gjengefett som følger med utslippene av kaks til brønnhodet topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet av gjengefett lavt, og er vurdert å ha en neglisjerbar negativ miljøpåvirkning. 7.4 Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann fra riggen vil være så lave at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen. 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse DNV GL har på vegne av Aker BP gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse [7] med basis i rammeforskriften 10 (forsvarlig virksomhet), 11 (prinsipper for risikoreduksjon), styringsforskriften 4 (risikoreduksjon), 5 (barrierer), 9 (akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko) og (risiko- og beredskapsanalyser). I tillegg er det lagt til grunn veiledning fra Norsk olje og gass for miljørisiko- og beredskapsanalyser [11]. 8.2 Gjennomførte analyser For KvitungenTumler er det gjennomført en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra brønnen. Det er beregnet mulige utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling [9]. 8.3 Akseptkriterier Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år. 8.4 Lokasjon og tidsperiode KvitungenTumler er lokalisert i Norskehavet ca. 170 km nordvest for Vikna (Kalvøya) i Trøndelag. Brønnen ligger ca. 4 km vest av Skarv FPSO. Vanndypet i området er om lag 408 m. Boringen er planlagt med oppstart tidligst i februar 2018 med en varighet på inntil 90 dager inkludert eventuelt sidesteg og brønntest.

18 8.5 Egenskaper til oljen Skarv oljen er en parafinsk råolje med relativt høyt voksinnhold (6,2 %), men ikke i samme klasse som ekstremoljer som for eksempel Norne (13 %). Det høye voksinnholdet fører til høye viskositets og stivnepunkt for en avdampet olje. Ved vannopptak dannes stabile emulsjoner med høy, men ikke ekstrem viskositet. Skarv oljen har et middels innhold av lette komponenter, og forandringer i fysiske egenskaper på grunn av avdampning vil være moderat. Skarv oljen vil ha et begrenset potensiale for bruk av kjemisk dispergeringsmidler [10]. 8.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,42 x 10-4 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd s, 2017). Dimensjonerende DFU for beredskapsanalysen er en overflateutblåsning. Grunnlaget for miljørisikoanalysen er fra utblåsningsstudien for PL 212 [9]. Rapporten konkluderer med en vektet utslippsrate på Sm 3 /døgn for en undervannsutblåsning og Sm 3 /døgn for et overflateutslipp. Vektet varighet er henholdsvis 10.2 døgn og 9.8 døgn. Korteste drivtid til land i relevant boreperiode er 11.9 døgn i sommer- og vintersesongen. [7]. Lengste varighet er 75 dager for boring av en avlastningsbrønn. Tabell 5: Varighets-, rate-, og sannsynlighetsfordeling av oljeutslipp fra KvitungenTumler. [9]. Fordeling Open (O)/ Utblåsnings Rate Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling overflate/ Restricted -lokasjon Sm sjøbunn 3 /d (R) Overflate 20 % 52,1% 18,7% 17,3% 6,0% 6,0% Sjøbunn 80 % 3555 R Sannsynlighet for raten 7,7 % 57,9 % 23,4 % 7,7 % 1,8 % 1,5 % 7,7 % 5635 O 3,3 % 5657 R 54,6 % 7508 O 50,1% 18,9% 18,3% 6,5% 6,1% 23,4 % R 7,7 % O 1,8 % O 1,5 % 8.7 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Miljøforholdene i området er beskrevet i Miljørisikoanalysen [7]. I tillegg er dette beskrevet i Regional konsekvensutredning for Norskehavet [3] og Forvaltningsplanen for Norskehavet [4]. Arter og habitater som er inkludert og vurdert i miljørisikoanalysen er vist i Tabell 6 under.

19 Det er benyttet mest oppdaterte datasettene for region Norskehavet i Miljørisikoanalysen [7]. Modellering av tapsandel av fiskeegg og larver gitt en utblåsning fra 6507/5-8 er utført for torsk og sild, og viser ingen sannsynlighet for tapsandelen over 0,5 % i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke tatt med videre i miljørisikoberegningene i miljørisikoanalysen [7]. Tabell 6: Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 6507/5-8 (KvitungenTumler) Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Pelagisk sjøfugl datasett Norskehavet Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Siland Mergus serrator LC Sildemåke Larus fuscus LC Smålom Gavia stellata LC Storjo Stercorarius skua LC Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr Steinkobbe Phoca vitulina LC Oter Lutra lutra VU Torsk Gadus morhua LC Fisk Sild Clupea harengus LC Kystnær sjøfugl datasett Norskehavet (Datasett både regionalt og nasjonalt)

20 Strandhabitat - - Strand NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Tru et, VU Sårbar, LC Livskraftig Den største fiskeriaktiviteten i planområdet er sil defisket, som starter opp i 1. kvartal utenfor Møre før det etter hvert forflytter seg nord- og øs tover (til Barentshavet) i løpet av året. I tillegg foregår det et forholdsvis aktivt fiske med bunntrål ved Haltenbanken, Sklinnabanken og langs Eggakanten [4]. Det er observert mulige korallforekomster om lag m. nordvest for spudlokasjon. Dette er utenfor området for en mulig negativ miljøpåvirk ning fra nedslamming fra utslipp av borekaks. Det gjøres likevel en spredningsanalyse f or utslipp av borekaks fra 26" seksjonen som er den eneste seksjonen i brønnen som bores med vannbasert borevæske. Figur 4 viser viktige områder for verdsatte økosyst emkomponenter innenfor analyseregionen for letebrønnen 6507/5-8 [7]. Figuren viser en over lappsanalyse for SVO områdene og THCkonsentrasjonene i vannsøylen gitt en utblåsning fr a letebrønn 6507/5-8. Sjøbunnsutblåsning var det scenariet som ga størst influensområde i va nnsøylen, og derfor er dette vist i figuren. Resultatet viser at det ikke er overlapp mellom sær lige verdigfulle områder i Norskehavet og influensområde i vannsøylen. Figur 4: Særlig Verdifulle Områder (SVO) i Norskeha vet vist sammen med influensområde i vannsøylen (totale hydrokarbonkonsentrasjoner (THC)) gitt en s jøbunnsutblåsning fra letebrønn 6507/5-8.

21 8.8 Drift og spredning av olje Som del av miljørisikoanalysen er det er gjennomført oljedriftsberegninger for KvitungenTumler med SINTEFs OSCAR modell. OSCAR er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på overflaten, på havbunn og strand og i vannsøylen. Beregningene er gjennomført for alle kombinasjoner av rater og varigheter, i alle måneder og sesonger av året. Resultatene viser høy sannsynlighet for begrenset spredning og drift av oljen, en del simuleringer indikerer at oljen trekkes nordover med kyststrømmen. Dette er uavhengig av sesong. Forventet treff av oljemengder er noe mindre ved en sjøbunn- enn ved en overflateutblåsning. Det er størst strandningssannsynlighet i øyområdene utenfor Sandnessjøen (inntil 35 % treffsannsynlighet). Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon (95-persentil) gir tonn oljeemulsjon langs kystlinjen og korteste drivtid er 11.9 døgn, i hhv. sommersesongen og vintersesongen. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC nedblandet i vannsøylen ved en sjøbunnsutblåsning gir i all hovedsak THC konsentrasjoner mindre enn 100 ppb, og det er kun et lite område rundt brønnlokasjonen med THC konsentrasjoner over 100 ppb. For en overflateutblåsning er det få THC-konsentrasjoner ppb. 58 ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og larver. Forventet treff av oljemengder ved overflateutslipp for vinter- og vårsesongen er vist i Figur 5 under.

22 Figur 5: Influensområde for overflateutslipp i vinter- og vårsesongen. Influensområdene viser sannsynligheten for ankomst av mer enn 1000 kg olje i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. 95-persentilen for strandet mengde emulsjon er ved et overflateutslipp er tonn oljeemulsjon for sommer- og vinterperioden. Korteste drivtid er 11.9 døgn. Oljedrift til NOFO eksempelområder som ligger i influensområdet for KvitungenTumler er beregnet. Av eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Træna, med 304 tonn oljeemulsjon i vårsesongen. Korteste drivtid til Træna er 15.1 døgn i høstsesongen. Lokaliseringen av NOFO eksempelområder er vist i Figur 6. Figur 6: Utsnitt av NOFO eksempelområder. Oljedrift til disse områdene er lagt til grunn for å vurdere beredskapsbehov for barriere 3 og 4 i kystsonen.

23 8.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoen på KvitungenTumler er høyest for pelagisk sjøfugl. Høyest miljørisiko er for lomvi i sommer- og høstsesongen med 27 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For vintersesongen er miljørisikoen for pelagisk sjøfugl (alke) også høyest med 19 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 12 % (lundefugl, sommer) av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. For vintersesongen er risikonivået for kystnær sjøfugl 6 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr (havert) er henholdsvis 3 % og 6 % for moderat miljøskade. Figur 7: Beregnet sesongvis miljørisiko for alle kategorier for letebrønn 6507/5-8. Verdiene er oppgitt som prosent av akseptkriterierene Resultater for fisk Som beskrevet i kapittel 8.7 er det ved modelleringen av tapsanslagene konkludert med kun neglisjerbare konsekvenser for sild og torsk. Det er også gjort en overlappsanalyse (kvalitativ vurdering) av gyteområdene til Norsk vårgytende sild, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, nordsjøsei, blåkveite, blålange og særlig verdifulle områder i Norskehavet med influensområde i vannsøylen gitt en utblåsning fra letebrønn 6507/5-8. Resultatene viser at det ikke er overlapp mellom gyteområdene for noen av de utvalgte artene i Norskehavet og influensområde i vannsøylen gitt en utblåsning fra letebrønn 6507/5-8 [7].

24 8.9.2 Konkluderende miljørisiko Resultatene viser at miljørisikoen for KvitungenTumler er på et akseptabelt nivå, godt under akseptkriteriene. Ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort konkluderer Aker BP med at miljørisikoen er akseptabel for den planlagte brønnen på KvitungenTumler Anbefalt oljevernberedskap Beredskapsanalyse er gjennomført av DNV GL [7] basert på veiledning for miljørettede beredskapsanalyser fra Norsk olje og gass [11]. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart Analyse av dimensjoneringsbehov Vektet utslippsrate for et overflateutslipp er Sm 3 /døgn ved en vektet varighet på 9.8 døgn. Denne raten og varigheten er benyttet som dimensjonerende utslippsrate for beregning av beredskapsbehovet. Ressursbehovet er 8 NOFO systemer i vintersesongen og 5 i vårsesongen. I vintersesongen er det behov for 4 NOFO-systemer i barriere 1A og 4 NOFO-system i barriere 1B. For vårsesongen er det henholdsvis 3 og 2 systemer. Responstid for første NOFO-system, komplett med sleper fra redningsselskapet, er 10 timer. Det søkes om en responstid på 42 timer for fullt utbygget barriere. Dette er oppnåelig innenfor beregningene vist i Tabell 7, og gir mulighet for å bruke andre systemer enn de indikerte. Tabell 7: Beregnet systembehov for letebrønn KvitungenTumler. System Seilingstid (t) Tids-tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO-fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepefartøy (t) 2) Total responstid for komplett system (t) Haltenbanken 2, Rørvik 9 10 Kristiansund S1 11, Kristiansund Gjøa 20, Ballstad (Lofoten) Tampen 18, Florø/Måløy Troll/Oseberg 18, NOFO pool Sandnessjøen S1 9, NOFO pool 24 31

25 Sleipner/Utsira Nord 24, NOFO pool Mongstad S1 22, NOFO pool Systemene vil bli mobilisert fra i henhold til seil ingstid, frigivelsestid og eventuelt mobiliseringstid. Det er antatt 14 knop seilingsfar t for OR-fartøy, 1 time utsettingstid, og 6 timers frigivelsestid for områdefartøy. For slepefa rtøy er det inkludert en mobiliseringstid på 2 timer Beredskapsstrategi Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeu tslipp fra brønn 6507/5-8 er mekanisk opptak. Skarv oljen vil ha et begrenset potensiale for bruk av kjemisk dispergeringsmidler. Det fordres en dosering på minst 1 del dispergeringsmidel pr 25 deler olje for å oppnå effekt ved påføring av dispergeringsmidlet. Skarv oljen krever en viss bølgeenergi for å dispergere effektivt og en kan regne med nedsatt effekt av dis pergeringsmidler ved vindhastighet under 5 m/s, spesielt ved vintertemperaturer. Ved en større oljevernaksjon vil bruk av dispergeri ng vurderes ved en eventuell hendelse. Aker BP vil da gjøre en avveining i forhold til mil jøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting) Beredskap i kystsonen Etter at effekten av oljeverntiltak i barriere 1 A o g 1 B er trukket fra er det beregnet en tilflyt av 108 tonn emulsjon per dag. For å håndtere denne emulsjonsmengden vil det være tilstrekkelig med ett kystsystem. Av de definerte eksempelområdene er det størst stra ndingsmengde på Træna, med 95 persentil strandingsmengde på 304 tonn oljeemulsjon i vårsesongen, uten effekt av beredskapstiltak. Dette gir en innkommende strandin gsrate på 11 tonn/døgn strandingsmengder på kysten. Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsystemer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn. For strandaksjoner har NOFO avtale med IUA (Interkommunale utvalg mot akutt forurensning) og disponerer et spe sialteam på 63 personer Systemer for å oppdage utslipp System for deteksjon av utslipp vil være basert på visuell overvåking fra rigg, båter og helikoptre.

26 Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige systemer. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen settes ROV på sjøen for å sjekke om det er lekkasjer. Når det gjelder en utblåsning vil den være enten gjennom borestreng, ringrom eller åpent hull. Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før oljen eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene). Følgende hjelpemidler tilgjengelig: Satelittovervåkning NOFO vil varsle Aker BP om potensiell oljeutslipp OSD radar og IR kamera på områdeberedskapsfartøy Visuell observasjon fra riggen i dagslys Visuell observasjon fra områdeberedskapsfartøy i dagslys Visuell observasjon fra forsyningsbåter Visuell observasjon fra helikoptertrafikk

27 9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med aktiviteten på Kvittungen/Tumber vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. Rapportering av kjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør (riggen). Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier. Vedlegg 12.3 inneholder en oversikt over aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon. Aker BP evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boring av brønnene. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Aker BP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings- og aktivitetsforskriften. 10 Miljøforbedrende tiltak Under planlegging av letebrønnen på KvitungenTumler er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak. Aker BP vil spesielt tilstrebe å minimere miljøfarlige utslipp. Odfjell sitt miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til ISO standarden. Wintershall gjennomførte i 2016 en tett rigg verifikasjon [8] i forbindelse med inntak av riggen Kjemikalier og substitusjon Det kun planlagt brukt mindre mengder røde kjemikalier som hovedsakelig ikke vil gå til utslipp. Røde kjemikalier benyttes kun i mindre mengder i som smøremiddel til BOP og i oljebasert borevæske som ikke går til utslipp. Videre er den vannbaserte borevæsken og sementeringskjemikaliene utelukkende bestående av grønne og gule kjemikalier. Det benyttes svart hydraulikkolje i lukkede systemer som ikke går til utslipp. Det er etablert utfasingsplaner for prioriterte kjemikalier som inngår i boreoperasjonene (Vedlegg 12.3)

28 10.2 Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for spillvann på Deepsea Stavanger for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert for oljeinnhold før det går til utslipp. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. Riggen har ingen åpne dreneringspunkter. Det opereres to separate lukkede dreneringssystemer, fra dekksområder og fra boreområder. Alle områder på riggen har dryppkanter og dreneringspunkter med oppsamling. Brensel, baseolje og smøreoljetanker har dryppkanter som kan håndtere et fullt volum og har overføringsmuligheter for å sikre forurensningsfri håndtering av eventuelt oppsamlet volum Utslipp til luft Det benyttes lavsvovelholdig diesel. Dieselen som skal leveres til Deepsea Stavanger vil ha et svovelinnhold på inntil 0.05 % mot standard marin diesel som har 0.14 %. Brønntest vil kun gjennomføres dersom det er funn og ikke gass kappe over oljen. En brønntest vil potensielt kunne spare en mulig avgrensingsbrønn ved et funn Logistikk Ved valg av forsyningsfartøy er klassenotasjon «Clean Design» fra DNV vektet positivt. Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø, og redusert fare for skader på skrog. Base er valgt med bakgrunn i totalleveranse. Det vil legges vekt på korteste avstand til land for å redusere utslipp til luft og sjø i forbindelse med båt- og helikoptertrafikk til og fra lokasjonen.

29 11 REFERANSER 1. Utvinningstillatelse Nr. 212 for petroleumsvirksomhet, OED, 24. juli Akvaplan NIVA, Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, Datert RKU Norskehavet, Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. 4. Meld. St. 35 ( ). Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. 5. Kvitungen Site Survey, NCS Block 6507/5, PL 212 / PL 839, Fugro, Utvinningstillatelse Nr. 839 for petroleumsvirksomhet, OED, 5. februar DNVGL, Miljørisiko og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/5-8 Kvitungen i PL 212 I Norskehavet. Rapportnr Rev Wintershall Norge AS. Rig Intake Verificiation External Environment Deepsea Stavanger, Add Wellflow, Blowout And Kill Simulation Study, Kvitungen, PL Oktober SINTEF, Weathering properties for Skarv crude oil, Re-check, Norsk olje og gass, Veiledning for miljørettete beredskapsanalyser. Rev. 04, Norsk olje og gass, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon RAPPORT NR Rev.1

30 12 VEDLEGG 12.1 Tabeller med oversikt over omsøkte kjemikalier Tabell 8: Oversikt over vannbasert borevæske Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Vannbasert borevæske) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite PLONOR PAC RE PLONOR Bentonite PLONOR Soda Ash PLONOR BARAZAN PLONOR DEXTRID E PLONOR Sum Tabell 9: Oversikt over oljebasert borevæske Kjemikalie-navn (Oljebasert Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) borevæske) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød XP-07 Base oil Gul BaraMUL IE-672 Gul Y BaraFLC IE 513 Rød CaCl2 Brine PLONOR Lime PLONOR BARACARB 5 PLONOR STARCIDE Gul Sugar PLONOR Sum

31 Tabell 10: Oversikt over sementkjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Sementkjemikalier) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød BARITE PLONOR BridgeMaker I and II LCM PackaGul CALCIUM CHLORIDE BRINE PLONOR CFR-8L Gul Y CGM-2 PLONOR Deep Water Flo-Stop NS Blend PLONOR ExpandaCem HT NS Blend PLONOR ExpandaCem NS Blend PLONOR Foamer 1026 Gul GASCON 469 / GASCON 469GPLONOR Halad-350L Gul Y Halad-400L Gul Y Halad-500L Gul Y HR-5L PLONOR MicroSilica Liquid PLONOR MUSOL SOLVENT Gul NF-6 Gul Y RM-1NS PLONOR SA-1015 (PH) Gul Y SCR-100 L NS Gul Y SEM 8 Gul Tuned Light XL E Gul Tuned Spacer E plus PLONOR Sum Tabell 11: Oversikt over hjelpekjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Hjelpekjemikalier) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Microsit Polar Gul Erifon HD 603 HP Gul Y Erifon Stack Glycol Grønn Jet-Lube NCS-30ECF Gul Jetlube Alco EP-73 Plus Rød Sum

32 Tabell 12: Oversikt over brønntestekjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Brønntesting) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Safe Solv 148 Gul Safe Surf Y Gul Y MB-5111 Gul Duo-Tec-NS PLONOR Ammonium Bisulphite PLONOR XP-07 Base oil Gul MEG PLONOR Methanol PLONOR DF-510 Gul (Y1) EB-8580 Gul (Y2) PI-7258 Gul (Y1) Calcium Bromide PLONOR Sodium Bicarbonate PLONOR Sum

33 12.2 Beredskapskjemikalier Produkt CITRIC ACID SOURSCAV Wall-Nut(all grade) Funksjon Alkalinity control H2S Scavenger LCM BARO-LUBE NS Friction Reducer NF-6 SUGAR Baracarb ( all grades) SteelSeal(all grade) MICA f/m/c BAROFIBRE(all grades) DRILTREAT OXYGON STARCIDE Sodium Bicarbonate BaraKlean Dual BaraKlean Gold BARAZAN KCL GEM GP Defoamer Cement Retarder LCM LCM LCM LCM Rheology Modifyer Oxygen Scavenger Biocide Alkalinity control Detergent Detergent WBM Viscosifier Inhibition Glycol

34 12.3 Substitusjonsplan Følgende kjemikalier er planlagt brukt på Kvitungen Tumler og i miljøkategori gul Y2, og sålede substitusjonskandidater for Aker BP: Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Status SCR-100 L Sement retarder Gul (Y2) Ingen kjente alternativer for bruk i de dypeste sementjobbene for å sikre gasstette plugger. Halad 350L Væsketapskontroll Gul (Y2) Behøves for gasstette sementplugger. Erstatning er ikke tilgjengelig EB-8580 Emulsjonsbryter Gul (Y2) Ingen kjente alternativer. BaraFLC IE 513 Væsketapskontroll Rød Det finnes alternativer til dette produktet men bru k av BaraFLC IE 513 er påkrevd for filteringskontroll ve d invertering av emulsjoner og gir sekundær viskosite t Jet Lube Alco EP-73 Plus Smøremiddel BOP Rød Brukes på connector til BOP. Dette er den eneste lubricanten som er godkjent til å bruke på denne type connector er fra NOV og Drill Quip.