Tillatelse til boring av letebrønn 6507/5-8 Kvitungen Tumler PL Aker BP

Transkript

1 AkerBP 4020 Stavanger Oslo, Deres ref.: AkerBP-Ut Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/11348 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av letebrønn 6507/5-8 Kvitungen Tumler PL Aker BP Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/5-8. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 6507/5-8. Miljødirektoratet stiller krav til at en plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren før boring i oljeførende lag igangsettes. Planen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Aker BP datert 13. november Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Aker BP søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn 6507/5-8 på KvitungenTumler i PL 212. Nærmeste land er Vikna i Trøndelag som ligger omlag 170 km sørøst for KvitungenTumler. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet for en mulig aktuell fremtidig utbygning knyttet til Skarv FPSO. Ved funn kan det bli aktuelt med boring av teknisk og geologisk sidesteg, logging, kjerneprøvetaking og brønntest. Boringen er planlagt med oppstart tidligst i februar 2018 med en varighet på inntil 90 dager. Søknaden omfatter utslipp av totalt 6 kg rødt stoff, 13,8 tonn gult stoff og tonn grønt stoff. Vektet utslippsrate er Sm 3 /døgn for en undervannsutblåsning og Sm 3 /døgn for et overflateutslipp, med over 30 % sannsynlighet for høyere rater. Miljørisikoen på KvitungenTumler er høyest for pelagisk sjøfugl i sommer- og høstsesongen med 27 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For vintersesongen hvor boring er planlagt er miljørisikoen for pelagisk sjøfugl 19 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. AkerBP anbefaler en beredskapsløsning på 8 NOFO-system i barriere 1 med krav til 10 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 42 timer for vintersesongen. For vårsesongen er anbefalt beredskapsløsning 5 systemer i barriere 1 med samme responstider. Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

3 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 4. januar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i behandlingen av søknaden. 2.1 Høringspartenes uttalelser Fiskeridirektoratets uttaler at deres oppgave er å ivareta fiskeriinteressene som blant annet omfatter at fiskeriene kan gjennomføres uten nevneverdig hinder på grunn av aktivitet fra petroleumsvirksomhet. Ifølge Fiskeridirektoratet kan det forventes sporadisk fiskeriaktivitet med fartøy som fisker med konvensjonelt redskap etter brosme og lange i de nærliggende områder i undersøkelsesperioden. Det kan også påventes sporadisk trålfiske etter vassild i de nærliggende områdene. Fiskeridirektoratet kan ikke se at den omsøkte tillatelsen vil medføre store konsekvenser for utøvelsen av fiskeriene i området. De mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser utslipp kan ha for de biologiske ressursene, forventes dette å bli ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til saken. 2.2 Operatørens uttalelser AkerBP tar uttalelsene fra Fiskeridirektoratet til etterretning. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. 3

4 Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. 3.2 Om naturverdiene i området Letebrønn 6507/5-8 er lokalisert i sentrale deler av Norskehavet. En utblåsning fra brønnen trekkes nordover med kyststrømmen og medfører sannsynlighet for stranding av olje langs kysten fra Nord- Trøndelag til Troms. Den største fiskeriaktiviteten i planområdet er sildefisket som starter opp i 1. kvartal utenfor Møre før det etter hvert forflytter seg nord- og østover (til Barentshavet) i løpet av året. I tillegg foregår det et forholdsvis aktivt fiske med bunntrål ved Haltenbanken Sklinnabanken og langs Eggakanten. Det er observert mulige korallforekomster om lag m nordvest for spudlokasjon. Dette er utenfor området for en mulig negativ miljøpåvirkning fra nedslamming fra utslipp av borekaks. AkerBP vil utføre en spredningsanalyse for utslipp av borekaks fra 26" seksjonen som er den eneste seksjonen i brønnen som bores med vannbasert borevæske. Kystsonen ut til 12 nautiske mil fra grunnlinjen identifisert som et generelt verdifullt område i forvaltningsplanen for Norskehavet. Kystsonen har en variert og komplisert topografi, stort mangfold av biotyper, økosystemer og arter. Blant viktige miljøverdier er også selve kystlinjen med strandhabitater. Miljøverdiene i kystsonen kan være sårbare for oljeforurensning. Innenfor influensområdet i forbindelse med en potensiell utblåsning fra boring av letebrønn Kvitungen Tumler ligger også viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl som Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Det er størst strandingssannsynlighet i øyområdene utenfor Sandnessjøen. Av eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Træna, med 304 tonn oljeemulsjon i vårsesongen. Situasjonen for mange sjøfuglbestander i Norskehavet er dårlig, og svært få bestander har vist positiv bestandsutvikling. Lunde på Røst, som har beiteområdene sine innenfor influensområdet for en eventuell utblåsning, har ikke fått fram unger siden 2006 og siden 4

5 de årlige takseringene startet i 1979 har bestanden gått tilbake fra om lag 1,5 millioner par til kun par i Situasjonen for krykkje er også kritisk og bare på Røst har arten gått tilbake med 16 % årlig i den siste ti års perioden. Selv om sannsynligheten for en utblåsning er lav er skadepotensialet stort og en mulig påvirkning av akutt oljeforurensning være mer alvorlig nå enn tidligere. En eventuell uhellshendelse vil komme som en tilleggsbelastning til andre negative påvirkninger, og restitusjonstiden vil øke som en følge av at bestandene allerede er presset. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet og potensielle effekter som følge av planlagt aktivitet til å være tilstrekkelig. Etter Miljødirektoratets vurdering medfører aktiviteten en viss sannsynlighet for skade på lundefugl. Sannsynligheten er ikke så stor at det kan legges til grunn at tiltaket vil få store negative konsekvenser for arten. Hensynet til en mulig risiko for vesentlig skade på arten må likevel tas i betraktning når hensynet til naturmangfold veies mot andre samfunnsinteresser, jf. naturmangfoldloven Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Jet Lube Alco EP-73 Plus benyttes på kobling (connector) ved setting av BOP. Det vil altså være vannkontakt ved boring av topphull uten stigerør, men ikke ved bruk av oljebasert borevæske når BOP er satt. Utslipp estimert til 6 kg er i henhold til bransjestandard for gjengefett der det konservativt antas at 10 % vil gå til utslipp. Kjemikaliet er i rød kategori på grunn av at det er lite nedbrytbart i marint miljø. Det er ikke giftig eller bioakkumulerbart. 5

6 Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Mengdene som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren søker om utslipp av totalt kg stoff i gul kategori hvorav omlag kg er utslipp fra sementering, 1600 kg hjelpekjemikalier (BOP-væske og riggvaskemiddel) og 1250 kg fra brønntesting. Av disse kg er i underkant av 700 kg i gul underkategori 2 på grunn av lav nedbrytbarhet. Det er ikke forventet at nedbrytningsproduktene har negative effekter på miljøet. De resterende stoffene er i gul eller gul underkategori 1. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring (2 157 tonn) og sementering (215 tonn) av brønnen. I tillegg kommer 7,5 tonn hjelpekjemikalier og 809 tonn ved eventuell brønntest. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker AkerBP søker om forbruk av omlag tonn oljebasert borevæske, hvorav 71,6 tonn stoff i rød kategori. AkerBP begrunner forbruket med at bruk av oljebasert borevæske vil gi lavere risiko for hullproblemer, enn om man benytter vannbasert borevæske. Den oljebaserte borevæsken sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Kjemikaliet BaraFLC IE 513 i rød kategori vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene. Kjemikalier i lukkede system 6

7 For kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. AkerBP har søkt om bruk av kg kjemikalier i svart kategori til bruk i lukkede system. Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf. beskrivelsen over. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 48 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 90 dager inkludert sidesteg, kjerneprøver, logging og brønntest. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. 7

8 Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Brønntesting Brønntest på Kvitungen kan bli aktuelt, avhengig av eventuelt funn og hydrokarbonsammensetning. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner i nedre Kritt. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Grunnet usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning kan det være nødvendig å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon. Dersom det er funn av olje i KvitungenTumler, noe som ifølge AkerBP er mest sannsynlig, vil en brønntest kunne gi verdifull informasjon som potensielt vil kunne gjøre en fremtidig avgrensningsbrønn overflødig. Den planlagte brønntestingen vil medføre utslipp til luft av CO 2, sot/partikler, uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc) og forbrenningsprodukter og nedfall av partikler og olje på sjøen i løpet av relativt kort tid. AkerBP estimerer at sotutslippet fra brønntestingen vil være inntil 1,4 tonn. Klimapådrivet av sot skyldes dels effekter i atmosfæren og dels økt smelting ved nedfall på snødekte flater. Effekter av utslipp i Norge og andre nordlige områder har derfor stor betydning. Vi ser det derfor som svært viktig at denne typen utslipp begrenses mest mulig. Oljenedfallet er estimert til inntil 1,2 m 3. Etter Miljødirektoratets vurdering kan det ikke utelukkes at sjøfugl vil kunne ta skade av et eventuelt utslipp av uforbrent olje. Utfra en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper ved å utføre brønntesting gir vi tillatelse som omsøkt basert på at operatøren bruker BAT for å minimere utslippene til luft og sjø. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dette innebærer at operatøren må ha kunnskap om forekomst av sjøfugl i området før brønntest starter og aktuelle tiltak må være vurdert. Operatøren skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, jf. tillatelsens punkt Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant 8

9 annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensing. Miljørisiko AkerBP benytter Skarvoljen som referanseolje i miljørisiko og beredskap sanalysen. Skarv oljen er en parafinsk råolje med relativt høyt voksinnhold (6,2 %). Det høye voksinnholdet fører til høye viskositets og stivnepunkt for en avdampet olje. Ved vannopptak dannes stabile emulsjoner med høy, men ikke ekstrem viskositet. Skarv oljen har et middels innhold av lette komponenter, og forandringer i fysiske egenskaper på grunn av avdampning vil være moderat. Skarv oljen vil ha et begrenset potensiale for bruk av kjemisk dispergeringsmidler. Miljørisikoanalysen viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til pelagisk sjøfugl. Høyest miljørisiko er for lomvi i sommer- og høstsesongen med 27 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For vintersesongen er miljørisikoen for pelagisk sjøfugl (alke) også høyest med 19 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 12 % (lundefugl, sommer) av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. For vintersesongen er risikonivået for kystnær sjøfugl 6 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr (havert) er henholdsvis 3 % og 6 % for moderat miljøskade. Det er også gjort en overlappsanalyse (kvalitativ vurdering) av gyteområdene til Norsk vårgytende sild, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk sei, nordsjøsei, blåkveite, blålange og særlig verdifulle områder i Norskehavet med influensområde i vannsøylen gitt en utblåsning fra letebrønn 6507/5-8. Resultatene viser at det ikke er overlapp mellom gyteområdene for noen av de utvalgte artene i Norskehavet og influensområde i vannsøylen gitt en utblåsning fra letebrønn 6507/5-8. Krav til beredskap Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Skarv olje er høyviskøs og HiVisc skimmere vil normalt være bedre egnet enn tradisjonelle skimmere. Beredskap for dette er ifølge AkerBP ivaretatt ved at begge områdeberedskapsfartøyene på Haltenbanken er satt opp med HiVisc skimmere. I en reell situasjon vil første innledende aksjonsplan beskrive hvilken skimmer som skal brukes 9

10 basert på en operativ vurdering i samråd med NOFO ved mobilisering. Senere aksjonsplaner vil ifølge AkerBP også håndtere dette. Vektet utslippsrate for et overflateutslipp er Sm3/døgn med en vektet varighet på 9.8 døgn. Denne raten er benyttet som dimensjonerende utslippsrate for beregning av beredskapsbehovet. Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser imidlertid at det er over 30 % sannsynlighet for at raten kan være høyere enn dette, og det er 1,5 % sannsynlighet for at raten kan være så høy som Sm3/døgn. Influensområdet for utslipp ved en eventuell utblåsning er stort, og det vil kunne drive store oljemengder på havet. Potensielle strandingsmengder langs kysten er høye, også i områder med viktige sjøfuglressurser, slik som Lovunden, Træna og Røst. I Miljødirektoratets vurdering av krav til beredskap har vi vektlagt at det er knyttet usikkerhet til mulig skadeomfang på bestanden av lundefugl, og hvilke konsekvenser dette kan ha for bestanden på sikt. Vi pålegger ikke operatøren å dimensjonere for en større beredskap enn det som er foreslått i søknaden, men vi stiller krav til at en plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren før boring i oljeførende lag igangsettes. Planen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. Ut i fra en avveining av forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper gir Miljødirektoratet tillatelse til omsøkt leteboring på vilkår som er vedlagt. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 10

11 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Gro D. Øfjord sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet 11