PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

Transkript

1 PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORMÅL MED DOKUMENTET DET NORSKE OLJESELSKAP LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S PLASSERING AVSTANDER OG BEREDSKAPSRESSURSER ANDRE RESSURSER OM BORGLAND DOLPHIN PARTNERE SVENSKA PETROLEUM EXPLORATION AS BAYERNGAS NORGE MILJØ OG NATURRESSURSER I OMRÅDET... 8

3 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Dette dokumentet inneholder informasjon om boring av letebrønn 1 i lisens PL 553 Kvitvola. Dokumentet inneholder informasjon om operasjonen og de ulike selskapene som er involvert. Alt innhold i pressepakken kan brukes fritt av redaksjonene. 1.2 Det norske oljeselskap Det norske er et fullverdig oljeselskap på norsk sokkel med aktivitet innen leting, utbygging og drift. Vi bygger et av Europas største uavhengige oljeselskap. Det norske er operatør for utbyggingen av Ivar Aasen-feltet, og er partner i Johan Sverdrupfeltet. Selskapet har en ambisiøs strategi for fortsatt vekst, og har nylig inngått avtale om å kjøpe Marathon Oil i Norge*. Det vil gi selskapet en betydelig produksjon. Samtidig fortsetter Det norske en aktiv letevirksomhet på norsk sokkel. Det norske er notert på Oslo Børs (DETNOR). Det norske har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo og Harstad. Med oppkjøpet av Marathon i Norge får vi også kontor i Stavanger. *Krever godkjennelse fra myndighetene 2 Lisens PL 553 Kvitvola, letebrønn 34/7 36 S Det norske er operatør med 40 prosent eierandel. Partnere er Svenska Petroleum Exploration AS (35 prosent) og Bayerngas Norge (25 prosent). Hovedformålet med brønnen er å påvise mulig forekomst av petroleum og hvorvidt det finnes kommersielt drivverdige mengder hydrokarboner. I tilfelle funn vil produksjonstest av brønnen bli vurdert og eventuelt gjennomført. 2.1 Plassering Letebrønn 34/7-36 S Kvitvola ligger nord i Nordsjøen, 146 km vest for Florø. De nærmeste installasjonene er Visund som ligger åtte km mot øst, og Snorre 13 km mot nordvest. Plasseringen av brønnen er vist i figuren under. 1 Letebrønn = Brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner.

4 Figur: Plassering av PL 553 Kvitvola

5 2.2 Avstander og beredskapsressurser Avstandene under gjelder seilingsled for fartøy og luftlinje for helikopter, fra angitt lokalitet til Kvitvola. HELIKOPTER Plassering Dist. Transit Pax. Utstyr Kommentar Flesland 196 km/ 106 nm 45 min Medevac Transporthelikopter CHC Super Puma EC 225 Super Puma EC 225 AWSAR Statfjord B Sea King Sea King (JRCC) FARTØY Statfjord B Florø Sola 27 km/ 14 nm 146 km/ 79 nm 327 km/ 176 nm 7 min 14 Medevac SAR sykepleier Helikopter med mekanisk løfteutstyr 43 min 18 FLIR camera, medevac, lege, 2 radars, retningspeiler, NVG, 2 redningsheiser, bårer. 1 t 36 min 18 FLIR camera, medevac, lege, 2 radars, retningspeiler, NVG, 2 redningsheiser, bårer. Søk og redningsarbeid på Kvitvola dekks av dette helikopteret. Det er bygd spesielt for SAR-oppgaver og er bemannet hele døgnet for medevac og redning. Offentlig redningstjeneste. Kan benyttes i all slags vær.. Offentlig redningstjeneste. Kan benyttes i all slags vær. M/S Esvagt Cobra Er plassert på PL 553 N/A N/A MOB-båter Standby-fartøy. Ocean Pride I transit til og fra rigg N/A N/A 1 MOB båt Dedikert PSV (supportskip) Tabell: Avstander fra angitt lokalitet til Kvitvola * Nm = nautisk mil, 1852 meter

6 2.3 Andre ressurser Andre ressurser Avstand Tid 12 knop Tid 110 knop Tid 125 knop Km Nm Timer Min Timer Min Timer Min Stavanger lufthavn, Sola NOFO base Stavanger Haukeland universitetssykehus, Bergen Bergen lufthavn, Flesland Florø lufthavn NOFO base Mongstad Om Borgland Dolphin Boringen av 34/7 36 S Kvitvola vil bli utført av Borgland Dolphin, en halvt nedsenkbar rigg som eies og opereres av Dolphin Drilling. Bilde 1: Borgland Dolphin Detaljer om Borgland Dolphin: Byggeår: 1977 Klassifisering: DNV+1A1 society Maksimal vanndybde ved boring: m (havdyp Kvitvola 303,5 m) Sengeplasser: 100

7 4 Partnere 4.1 Svenska Petroleum Exploration AS Svenska Petroleum Exploration AS er partner med 35 prosent. Ler mer om selskapet her. 4.2 Bayerngas Norge Bayerngas Norge er partner med 25 prosent. Les mer om selskapet her.

8 5 Miljø og naturressurser i området Tema Bunnforhold og bunnfauna Strømforhold Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Gjenstander på havbunnen Viktige områder Fiskerier Akvakultur Beskrivelse Havdypet ved Kvitvola er ca 305 m. Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse av sjøbunnen ved Kvitvola i Det ble ikke avdekket sårbare forekomster av koraller eller svamp i brønnens nærområde Nærmeste sårbare bunnfauna som er registrert, er sjøfjær 13 km unna. Vannmassene i området rundt Kvitvola består av relativt varmt og salt Atlanterhavsvann som strømmer inn i Nordsjøen/Norskehavet. En hovedstrøm går sørover langs den vestlige skråningen av Norskerenna, en annen går nordover langs eggakanten og møter kyststrømmen. Virveldannelser med forekomst av kystvann i overflatelaget vil forekomme nærmere norskekysten; disse strømsystemene er svært variable. Det er primært arter knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen, som er spesielt sårbare for petroleumsvirksomhet. I området omkring Kvitvola gjelder det gyteområder for viktige arter som tobis (Vikingbanken), norsk vårgytende sild (Mørebankene) og sei (Mørebankene). Det er ikke sårbare konsentrasjoner av fiskeegg eller -larver i området i perioden boringen planlegges gjennomført. Det er registrert / par hekkende sjøfugl i Nordsjøen/Norskehavet (hhv 5/44% av den totale norske sjøfuglbestanden). Det er generelt registrert lave tettheter av pelagisk sjøfugl i området rundt Kvitvola, men alkefugler i området vil bli berørt av et oljeutslipp. Utslipp på Kvitvola vil kunne berøre sjøfuglområder langs kysten som er viktige for næringssøk, hekking, myting og/eller overvintring. Svært verdifullt er området Bremanger-Ytre Sula med bl.a. fuglefjellet Runde. Hvalartene niser, springere og vågehval opptrer regelmessig I Nordsjøen. I Norskehavet er de vanligste vågehval, finnhval, spermhval, knølhval og spekkhogger. Hval er ikke sårbar for oljesøl på populasjonsnivå. Kystselene havert og steinkobbe er vanlige stort sett langs hele kysten av Norge. Utslipp fra Kvitvola vil kunne påvirke kaste- og hvileplasser med høye tettheter av steinkobbe i Sogn og Fjordane og på Mørekysten. Tettheten av havert og oter er moderat i influensområdet. Havert er mest sårbar i periodene november desember og februar april, mens steinkobben er mest sårbar i perioden juni september. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre gjenstander (herunder kulturminner) på havbunnen på Kvitvola. Oljeutslipp fra Kvitvola vil kunne berøre fire svært verdifulle områder: (1) kystsonen (0-25 km); (2) Korsfjorden (Hordaland); (3) Bremanger-Ytre Sula (Sogn og Fjordane); (4) Mørebankene. Kvitvola berører ikke viktige gytefelt for tobis. I Møre og Romsdal er det tre RAMSAR-områder vernet etter Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat. De ligger i et potensielt influensområde: Giske våtmarkssystem, Harøya våtmarkssystem og Runde. Fiske med bunntrål er viktigst omkring borelokaliteten. I senere år har det vært så lite tråling i den planlagte boreperioden at det i praksis ikke er noe reelt arealbeslag. Heller ikke annet norsk eller utenlandsk fiske ventes å bli nevneverdig berørt av aktiviteten som er planlagt. Akvakulturlokaliteter i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal kan bli berørt ved et oljeutslipp fra Kvitvola, men sannsynligheten er svært liten.