Forslag til program for konsekvensutredning

Transkript

1 PL740 Utbygging og drift av Brasse Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2018

2 Forord I henhold til petroleumslovens bestemmelser legger rettighetshaverne til utvinningstillatelse 740 frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram). Programforslaget er første steg i utredningsprosessen for utbygging og drift av Brasse feltet. Brasse er et olje- og gassfunn som ble oppdaget i Funnet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og er foreløpig anslått til 61,4 millioner fat oljeekvivalenter. Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Oljeog energidepartementet i Forslaget presenterer alternative utbyggingsløsninger som vurderes, tidsplaner og tema som foreslås nærmere utredet i konsekvensutredningen. I samråd med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til Faroe Petroleum Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning vil kunne lastes ned fra følgende internettside: Stavanger, Juni 2018 Side: 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt rammeverk Krav i norsk regelverk Konsekvensutredningsprosess Eksisterende utredninger for området Konsekvensutredningsprosess for Brasse Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Nødvendige søknader og tillatelser Planer for utbygging og drift Bakgrunn for utbyggingsplanene Rettighetshavere og eierforhold Beskrivelse av reservoar Ressurser og produksjonsplaner Alternative utbyggingsløsninger Foreløpig tidsplan Investeringer og kostnader Avvikling av virksomheten Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet Tiltak for å redusere utslipp Områdebeskrivelse Kort om området Fysiske og oseanografiske forhold Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr Bunndyr Særlig verdifulle områder Kulturminner Aktiviteter i området Annen petroleumsvirksomhet Fiskeri Skipstrafikk Eventuelle planer for havenergi Miljøkonsekvenser av planlagte aktiviteter og avbøtende tiltak Side: 3

4 4.1 Utslipp til luft Bore- og anleggsfase Driftsfase Regulære utslipp til sjø Bore- og anleggsfase Driftsfase Akutte utslipp til sjø Fysiske inngrep Bunndyr Kulturminner Avfall Miljøovervåkning Avvikling Samfunnsmessige konsekvenser Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter Konsekvenser for fiskeriene Skipstrafikk Planlagte utredningsaktiviteter Innhold i konsekvensutredningen Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen Forkortelser Referanser Side: 4

5 Sammendrag Operatøren Faroe Petroleum Norge AS legger på vegne av rettighetshaverne frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av olje- og gassfunnet Brasse. Feltet ligger i utvinningstillatelse 740 i blokk 31/7 og ble oppdaget i Det er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen og vanndypet er cirka 120 m. Funnet er foreløpig anslått til å ha 61,4 millioner fat oljeekvivalenter i reserver. Følgende utbyggingsløsninger for Brasse feltet har blitt vurdert: Havbunnsutbygging med tilknytning til Brage (vertsplattform) for prosessering og eksport Havbunnsutbygging med tilknytning til Oseberg (vertsplattform) for prosessering og eksport Utbygging med en plattform for prosessering og eksport Utbygging med en ubemannet plattform og videre transport til en vertsplattform Basert på vurderinger så langt er det havbunnsutbygging med tilknytning til en eksisterende prosessog produksjonsplattform (Brage eller Oseberg) som er aktuelt for feltet, og det er dette alternativet som blir utredet videre. Det er planlagt å utvinne feltet ved boring av 3-6 produksjonsbrønner og 0-2 vanninjeksjonsbrønner. Boringen vil ta cirka ett år og bli gjennomført med en halvt nedsenkbar borerigg eller en oppjekkbar rigg. Borekaks fra boring med vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø på feltet. Ved eventuell bruk av oljebasert borevæske vil borekaks bli fraktet til mottaksanlegg på land. Primær energiløsning er at kraft og varme til drift av havbunnsutbyggingen og prosessering av brønnstrøm vil bli generert på vertsplattform. Utslipp til luft i driftsfasen for Brasse vil utgjøre en liten del av eksisterende utslipp fra vertsplattform. Konsekvensutredningen vil beskrive løsninger for håndtering av produsert vann, samt konsekvenser av planlagte og eventuelle akutte utslipp til sjø. Det er ikke påvist eller forventet å finne spesielt sårbare eller verdifulle miljøressurser i området som vil bli omfattet av utbyggingen. Et tobisgytefelt ligger cirka 20 km mot vest (Vikingbanken). Det er periodevis høy fiskeriaktivitet i området, og konsekvenser for fiskeri i anleggs- og driftsfase vil bli utredet. De totale investeringskostnadene for utviklingen av Brasse er foreløpig vurdert å kunne være om lag 5,3 milliarder norske kroner. Prosjektet vil medføre inntekter til samfunnet gjennom avgifter og skatteinntekter, samt samfunnsmessige ringvirkninger gjennom økt aktivitet og sysselsetting. I foreliggende program for konsekvensutredning gis det nærmere opplysninger om planene for utbygging og drift av Brasse, samt en beskrivelse av hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen. Programforslaget er utarbeidet i henhold til gjeldende veileder for plan for utbygging og drift (PUD) og/eller plan for anlegg og drift (PAD) utgitt av Olje- og energidepartementet (OED, 2018). Side: 5

6 1 Innledning På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelsen 740 legger Faroe Petroleum Norge AS («Faroe») som operatør frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av funnet Brasse i den nordlige delen av Nordsjøen. Brasse ligger i blokk 31/7 i nærheten av feltene Oseberg og Brage, sør-vest for Trollfeltet (figur 1-1). Vanndypet er cirka 120 m og det er nærmere 100 km til land (Øygarden). Utvinningstillatelse 740 ble tildelt lisenshaverne i 2014 og er gyldig til Det ble boret en letebrønn (31/7-1 med et sidesteg 31/7-1A, avgrensningsbrønn) i 2016 for å påvise og estimere mengdene av ressursene i reservoaret. I 2017 ble det boret en avgrensningsbrønn, 31/7-2 S med brønntest og sidesteg 31/7-2 A. Resultatene fra disse boringene brukes til videre vurderinger av reservoar og utbyggingsløsning. Figur 1-1. Lokasjon av Brasse i forhold til omkringliggende felt og land. 1.1 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Konsekvensutredning er et lovmessig krav i forbindelse med utbygging og drift av et petroleumsfelt (jfr. Petroleumsloven 4-2), og første steg i en slik prosess er å utarbeide et forslag til program for konsekvensutredning. Side: 6

7 Formålet med forslaget til program for konsekvensutredning er å informere myndigheter og berørte parter om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal gjennomføres og drives. Forslaget til utredningsprogram sendes på høring slik at myndigheter og berørte parter har mulighet til å påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredning. Et endelig program for konsekvensutredning vil fastsettes av Olje- og energidepartementet (OED) basert på forslaget og innkomne merknader. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og legger til rette for medvirkning, hvor virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og berørte parter. Beslutningstakerne vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, og på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. Konsekvensutredningen er en del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt rammeverk EUs Rådsdirektiv 97/11/E C krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøeffekter er regulert gjennom FNs «Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger» (Espoo-konvensjonen). Denne konvensjonen forplikter parter å varsle nabostater om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. Potensialet for grenseoverskridende miljøvirkninger for Brasse vurderes som begrenset basert på beliggenhet og dominerende vind- og strømforhold Krav i norsk regelverk I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) 4-2, datert 1. juli 1997 (sist endret 1. oktober 2015), samt Forskrift til Petroleumsloven 22, vil den planlagte utbyggingen av Brasse-feltet være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde. Rettighetshaverne skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide et forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, og av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Side: 7

8 1.3 Konsekvensutredningsprosess Eksisterende utredninger for området Petroleumsloven gir rettighetshaverne mulighet til å benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU, 2006) for delvis å dekke utredningsplikten for utbygging av Brasse. Konsekvensutredningen for Brasse vil basere seg på deler av den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen, innen tema hvor det ikke har vært vesentlige endringer de senere år. I tillegg vil det benyttes nyere publisert materiale fra blant annet Havforskningsinstituttet, rapporter fra oljeindustriens regionale miljøovervåkning fra Region III, samt forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, med underliggende rapporter. I tillegg vil feltspesifikke rapporter/kunnskap fra Brasseområdet og aktuelle vertsplattformer benyttes. Her nevnes spesielt borestedsundersøkelser for Brasse-brønnene samt miljørisiko- og oljevernberedskapsanalysene. Konsekvensutredninger fra nærliggende felt (Oseberg og Brage) er av eldre dato og dermed av mindre relevans. Relevante forhold om vertsplattform vil bli basert på ny kunnskap fra operatøren av feltet, samt tilgjengelig informasjon fra årsrapporter Konsekvensutredningsprosess for Brasse Konsekvensutredningsprosessen startet våren 2017 med utarbeidelsen av foreliggende forslag til utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram på høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av OED (jfr. OEDs nettsider). Høringsperioden er i samråd med OED satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til Faroe (operatør) med kopi til OED. Faroe sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaverne gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden, sendes til Faroe som behandler og videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter, og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen, før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumenter for Regjeringen eller Stortinget for beslutning. Myndighetsprosessen for behandling av PUD/PAD, inkludert konsekvensutredning, for Brasse er skissert i figur 1-2. Side: 8

9 Figur 1-2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredning for utbygging og drift av Brasse. 1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for utbygging og drift er angitt i tabell 1-1. Tabell 1-1. Foreløpig tidsplan for Brasse konsekvensutredningsprosess. Beskrivelse Tidsplan Høring av forslag til program for konsekvensutredning 3. kvartal 2018 Fastsettelse av utredningsprogram 4. kvartal 2018 Konsekvensutredningsprosess 4. kvartal kvartal 2019 Høring av konsekvensutredning 2. kvartal 2019 Innsending av Plan for utbygging og drift (PUD) (inkludert 2019/2020 konsekvensutredning) PUD behandling 2019/ Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Brasse vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En oversikt over tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil bli lagt frem i konsekvensutredningen. Side: 9

10 2 Planer for utbygging og drift 2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene Brasse er et olje- og gassfelt som ble oppdaget i 2016 ved boring av letebrønn 31/7-1 og en tilhørende avgrensningsbrønn. For å øke kunnskapen om funnet ble det boret en ny avgrensningsbrønn, 31/7-2S, med brønntest og sidesteg sommeren Funnet er foreløpig anslått til å inneholde 61,4 millioner fat oljeekvivalenter reserver. Feltets levetid er foreløpig anslått til år. 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Rettighetshavere er Faroe Petroleum Norge AS og Point Resources AS. Eierfordelingen er angitt i tabell 2-1. Faroe er operatør i lisensen. Tabell 2-1. Rettighetshaverne og eierfordelingen i Brasse. Selskap Andel (%) Faroe Petroleum Norge AS 50 (operatør) Point Resources AS Beskrivelse av reservoar Hydrokarbonene i Brassefeltet er lokalisert i Sognefjordformasjonen. Reservoardypet er cirka m under havoverflaten. Oljen i reservoaret er lett (tetthet på 848,7 kg/sm 3 ) med lav viskositet. Asfalten- og voksinnholdet er forholdsvis lavt (henholdsvis 0,5 vekt-% og 6-8 vekt-%). Det ble ikke målt H 2S eller kvikksølvinnhold av betydning i oljen (boring i 2016). 2.4 Ressurser og produksjonsplaner Funnet er foreløpig anslått til å inneholde 61,4 millioner fat oljeekvivalenter. Utbyggingen er basert på 3-6 produksjonsbrønner og 0-2 vanninjeksjonsbrønner. Endelig antall utvinningsbrønner vil avklares i senere prosjektfaser. Feltet forventes å bli produsert ved vanninjeksjon i kombinasjon med gassløft i produsentene. 2.5 Alternative utbyggingsløsninger Følgende utbyggingsløsninger har blitt vurdert for Brasse: Havbunnsutbygging med tilknytning til Brage (vertsplattform) for prosessering og eksport Havbunnsutbygging med tilknytning til Oseberg (vertsplattform) for prosessering og eksport Utbygging med en plattform for prosessering og eksport Utbygging med en ubemannet plattform og videre transport til en vertsplattform Side: 10

11 Basert på vurderinger så langt er det bare havbunnsutbygginger som er aktuelt for feltet, og det er ulike vertsplattformer innen dette alternativet som blir utredet videre. Det er omtrent 13 km avstand til de aktuelle vertsplattformene (figur 2-1). En skjematisk skisse over en slik utbyggingsløsning er vist i figur 2-2. Det legges en produksjonsrørledning og en kontrollkabel mellom Brasse og vertsplattform. Det blir også installert rørledning for gassløft, og muligens for vanninjeksjon, fra vertsplattform til feltet. Produsert vann fra reservoaret vil bli håndtert på vertsplattformen, som en del av produksjonsstrømmen fra Brasse. Valg av vertsplattform og produksjonsløsninger vil i neste fase av prosjektet bli utredet videre i forhold til petroleumsproduksjon, logistikk, eksportmuligheter, tidsplaner, økonomi og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Relevant informasjon for anbefaling av utbyggingsløsning vil bli presentert i konsekvensutredningen. Figur 2-1. Beliggenhet av Brasse i forhold til omkringliggende felt. Side: 11

12 Figur 2-2. Skjematisk fremstilling av en mulig utbyggingsløsning for Brasse (produksjonsbunnramme og vanninjeksjon) med en vertsplattform for prosessering og eksport av brønnstrømmen. 2.6 Foreløpig tidsplan En foreløpig tidsplan for hovedaktivitetene for utbyggingen er vist i tabell 2-2. Tabell 2-2. Foreløpig tidsplan for Brasse. Aktivitet Tidsplan Installasjon av bunnramme/rørledning og 2020/2021 manifold Produksjonsboring 2021/2022 Produksjonsstart 2021/ Investeringer og kostnader De totale investeringskostnadene for utviklingen av Brasse avhenger av valgt utbyggingsløsning og er foreløpig vurdert å kunne om lag 5,3 milliarder norske kroner. Investerings- og driftskostnader vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. 2.8 Avvikling av virksomheten Uavhengig av anbefalt utbyggingsløsning vil den fremtidige avviklingen av feltet følge de krav som ligger i OSPAR beslutning 98/3, eller det gjeldende regelverket som foreligger ved aktuelt tidsrom for Side: 12

13 avvikling. I konsekvensutredningen til Brasse vil det gjøres betraktinger omkring forventet avvikling av feltet og konsekvenser på miljø, fiskeri og skipstrafikk i avviklingsfasen. 2.9 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet Et spesifikt HMS-program er etablert for Brasse-prosjektet. Det er etablert målbare indikatorer for å overvåke at prosjektets krav eller mål er i samsvar med Faroe sitt styringssystem. Det vil utarbeides handlingsplaner for å møte disse kravene/målene og handlingsplanene vil integreres i den videre planleggingen, prosjekteringen, installasjonen og driften av prosjektet Tiltak for å redusere utslipp De miljømessige konsekvensene ved en utbygging av Brasse-feltet vil være knyttet til regulære utslipp i bore-, anleggs-, drift og avviklingsfasen, samt ved eventuelle akutte utslipp til sjø. Feltet vil drives på en slik måte at energien utnyttes effektivt og beste tilgjengelige teknikker («BAT») vil bli tatt i bruk for å forebygge og begrense forurensning. Tiltak vil bli vurdert i henhold til industriens «Veikart for norsk sokkel», som relevant for anbefalt utbyggingsløsning. En nærmere beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp er gitt i kapittel 4. Side: 13

14 3 Områdebeskrivelse 3.1 Kort om området Brasse er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, øst for Oseberg og Oseberg Sør, og sør for Brage (figur 3-1). Havdypet i området varierer fra 104 til 128 meter (Fugro, 2015). 3.2 Fysiske og oseanografiske forhold Nordsjøen er et grunt hav hvor to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna er formet som en bratt skråning, hvor dypeste område er på over 700 meter, og skiller kysten fra de grunnere partiene mot vest og sør. Denne topografien styrer i stor grad vannsirkulasjonen i den sentrale delen av Nordsjøen, men strømmen, særlig i overflaten, er også i stor grad styrt av vinden. Området hvor Brasse er lokalisert preges av at salt og næringsrikt atlanterhavsvann strømmer inn fra nord og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak (figur 3-1). Kyststrømmen (nordgående) og variable strømmer dominerer strømbildet nærmere land. Hovedstrømretningen i området hvor Brasse er lokalisert er hovedsakelig mot sørøst (Akvaplan Niva, 2013). Figur 3-1. Dominerende strømningsmønster i området hvor Brasse er lokalisert. Side: 14

15 Sediment forholdene i Nordsjøen gjenspeiler bunntopografien og strømningsmønsteret, der de grunnere partiene som oftest har grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire (RKU, 2006). Sediment sammensetningen i Osebergområdet, like vest for Brasse, er hovedsakelig fin sand (Akvaplan Niva, 2013). Borestedsundersøkelser før boring har vist at området er relativt flatt (gjennomsnitt: <1 ) og det ble observert få kampesteiner. Spor etter trål og ankere ble observert i området. 3.3 Beskrivelse av naturressurser Databasen/nettstedet er benyttet for å vurdere sårbarhet til miljøverdier i området. Nettstedet beskriver viktigheten av et bestemt område er for økosystemet som helhet, basert på økologi, biologi og livsløp for arten. Det er utviklet miljøverdier som går over en skala fra 1-100, hvor 100 er av størst betydning. I påfølgende kapittel er også enkelte andre datakilder referert til Fiskeressurser Flere viktige fiskearter som torsk, sei, sild, makrell, taggmakrell, hyse, øyepål, brisling og hvitting oppholder seg i området hvor Brasse er lokalisert. Torsk, hyse, sei, makrell, øyepål og hvitting har gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til feltet (figur 3-2). Gytingen for de ulike fiskeartene foregår i ulike perioder gjennom året: hyse i februar-mai, sei i februar-mars, torsk i januar-april og øyepål i januar- april. Cirka 20 km vest for utbyggingsområdet ligger det et tobisfelt, Tobisfelt Nord, som er vurdert som et særlig verdifullt område. Dette området er sårbart med hensyn til påvirkning av tobis gjennom hele året (miljøverdi 88 av 100) (Havmiljo.no). Like øst for Brasse finnes det et område som strekker seg inn mot land som er moderat sårbart for sildelarver i april (miljøverdi 33 av 100). Brasse-området regnes ellers som et lite sårbart havområde for fisk gjennom hele året (<1 av 100, Side: 15

16 Figur 3-2. Fiskearter i Nordsjøen som har overlappende gyteområder eller som gyter i områder nært opp til Brasse (Kilde: Havforskningsinstituttet/Mareano). Side: 16

17 3.3.2 Sjøfugl Nordsjøen er et viktig trekk-, raste- og overvintringsområde for sjøfuglbestander som er hjemmehørende i nordøstlige deler av Storbritannia og som trekker over Nordsjøen etter endt hekking, samt et stort antall sjøfugler fra både Norskehavet og Barentshavet (Miljøverndepartementet, 2013). Sjøfuglene i området hekker i hovedsak i Sør-Norge og nordøstlige deler av Storbritannia. Generelt viser utviklingen for sjøfugl i Nordsjøen at bestanden hos arter som beiter i åpent hav går tilbake (Miljøverndepartementet, 2013). Næringsmangel ser ut til å være av størst betydning for bestandsnedgangen, som følge av endringer i de marine økosystemene forårsaket av klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene (Fauchald et al. 2015). Sjøfugl regnes som svært sårbare ovenfor oljeforurensning og de pelagisk dykkende artene (lomvi, alke, lunde og alkekonge) anses som den mest utsatte gruppen. En estimert tetthet av de pelagisk overflatebeitende artene havhest og krykkje, samt den pelagisk dykkende arten lomvi fordelt på ulike årstider i Brasse-området er vist i figur 3-3. Havhest og krykkje er klassifisert som sterkt truet (EN) og lomvi som kritisk truet (CR) i Norsk Rødliste Området hvor Brasse er lokalisert regnes som sårbart for lomvi i perioden april-juli (miljøverdi 66 av 100), som moderat sårbart for havhest i perioden august-november (miljøverdi 33 av 100) og som lite sårbart for havsule i desember-mars (miljøverdi 16 av 100). I tillegg finnes det et område like øst for Brasse som regnes som sårbart for lomvi i perioden desember-juli (miljøverdi 66 av 100) (Havmiljo.no). Side: 17

18 Tetthet av sjøfugl (antall per 10 x 10 km 2 ) Figur 3-3. Estimert tetthet av havhest, krykkje og lomvi fordelt på årstider i Brasse-området (Kilde: SEAPOP). Side: 18

19 3.3.3 Sjøpattedyr De vanligste hvalartene i Nordsjøen er vågehval, springere (kvitnos og kvitskjeving) og nise. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og springere er mer stedbundne. Også andre hvalarter kan være på kortere besøk i Nordsjøen. Resultater fra to store hvaltellinger, i henholdsvis 1994 og 2005, viste at bestanden av nise, vågehval og springere var stabil i disse årene (Miljøverndepartementet, 2013). En høy konsentrasjon av nise er å finne i et større område vest for Brasse (figur 3-4). Steinkobbe og havert er de vanligste selartene langs norskekysten, hvor de ofte oppholder seg på noe beskyttede områder i skjærgården. Steinkobbe oppholder seg i kolonier året rundt, mens haverten samles i kolonier i kasteperioden (når ungene fødes) og i hårfellingsperioden. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritiske og sårbare habitater. Kasteperioden for havert varer fra septemberdesember, og hårfellingen fra februar-mars. Steinkobbens kasteperiode varer fra juni-juli, mens hårfellingen foregår i august-september. Steinkobbe var tidligere klassifisert som sårbar (VU) på Norsk Rødliste, men er nå og regne som livskraftig (LC) (Norsk rødliste, 2015). Området hvor Brasse er lokalisert regnes som lite sårbart for sjøpattedyr gjennom hele året (miljøverdi <1 av 100) (Havmiljø.no). Området Bremanger- Ytre Sula er vurdert som et særlig verdifullt område (SVO) for steinkobbe (Miljøverndepartementet, 2013) (figur 3-5). I havmiljo.no regnes dette området som sårbart for steinkobbe (miljøverdi 50 av 100 fra september-mai, miljøverdi 83 av 100 fra juniaugust) og som lite sårbart for havert gjennom året (miljøverdi 16 av 100). Figur 3-4. Områder med høy konsentrasjon av nise i forhold til lokalisering av Brasse. Kaste- og hvileområder til havert og steinkobbe langs norskekysten (Kilde:Havforskningsinstituttet/Mareano). Side: 19

20 3.3.4 Bunndyr Bunnfaunaen i Nordsjøen varierer geografisk og henger sammen med sedimentenes sammensetning. Dybde, temperaturvariasjon og strømforhold virker også inn på artssammensetningen, blant annet fordi de fleste bunnlevende arter har larver som transporteres med vannmassene. Det finnes rike forekomster av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa langs norskekysten. Larvene til kaldtvannskorallen bunnslår på hardt substrat og det er derfor lite sannsynlig at koraller forekommer på den sandholdige sjøbunnen i Brasse-området. I denne delen av Nordsjøen er det vanlig at det er flest arter og individer av børstemarker, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. Det ble ikke påvist potensielt sensitive habitater i borestedsundersøkelsene. Det vil bli foretatt en grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring Særlig verdifulle områder Tobisfelt Nord er et særlig verdifullt område (SVO) som ligger om lag 20 km vest for Brasse (figur 3-5). I forbindelse med boring ble det utført en egen risikovurdering av tobis (DNV GL 2017). Denne viste at ved en oljeutblåsning ville det kunne forventes en mulig økt dødelighet av tobislarver, men at risikoen for målbare effekter på årsklasserekrutteringen og tobisbestanden ble vurdert som lav. Det finnes ingen SVO i nærheten av Brasse, men ved et større akuttutslipp (utblåsning fra brønn) vil det imidlertid finnes flere slike områder innenfor et antatt mulig influensområde. Dette gjelder i hovedsak de særlig verdifulle områdene: Karmøyfeltet, Korsfjorden, Bremanger-Ytre Sula og Møre. I tillegg er kystsonen generelt sårbar. Områdene er kort beskrevet under (Miljøverndepartementet, 2013; Miljødirektoratet, 2014): Tobisfelt Nord: gyte- og leveområde for tobis. Karmøyfeltet: gyteområde for norsk vårgytende sild, egg og larver. Beiteområde. Korsfjorden: representativt område for Skagerrak, mangfold av naturtyper, landskap, kulturhistorie, geologi, fugleliv. Bremanger-Ytre Sula: hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintringsområde for sjøfugl, samt kasteområde for kobbe. Møre: gyte- og tidlig oppvekstområde for sild, sei, nordøstarktisk torsk og hyse. Viktig næringsområde for sjøfugl. Av sjøpattedyr finnes steinkobbe, havert og klappmyss. Disse områdene, og potensial for konsekvenser ved et eventuelt større akuttutslipp av olje, vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Side: 20

21 Figur 3-5. Særlig verdifulle områder (SVO) i området (Kilde: Miljødirektoratet) Kulturminner Det er ingen kjente funn av menneskeskapt materiale eller skipsvrak i området hvor Brasse er lokalisert. Basert på kunnskap om tidligere havnivå, samt historiske data, vil det derimot kunne være et potensiale for funn fra steinalderen og skipsvrak i området (Norsk Sjøfartsmuseum, 2006), men sannsynligheten for funn vurderes som lav. Det ble ved borestedsundersøkelsene ikke identifisert vrak eller kulturminner. Side: 21

22 3.4 Aktiviteter i området Annen petroleumsvirksomhet Brasse ligger i et område hvor petroleumsvirksomheten er godt etablert, med et betydelig antall av petroleumsinnretninger. En oversikt over eksisterende og tidligere overflate- og havbunnsinnretninger er gitt i figur 3-6. Figur 3-6. Tidligere og eksisterende petroleumsinnretninger i området (Kilde: Oljedirektoratet) Fiskeri Siden 2010 har alle norske fartøy over 15 meter blitt satellittovervåket og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy til enhver tid foregår. Sporingsdata fra norske og utenlandske fartøy i Brasse-området viser at det i gjennomsnitt passerer ca fiskefartøy i området i løpet av ett år (figur 3-7 og 3-8). Den høyeste fartøyaktiviteten finnes i området langsetter vestskråningen av Norskerenna (>200 passeringer per 10 km rute per år). Det foregår intensivt fiske i Brasseområdet i perioden mai-oktober (Fiskeridirektoratet, 2016). I området foregår det fiske med industritrål etter henholdsvis kolmule, øyepål og sei (Fiskebåt 2016). Det foregår også fiske med trål etter ulike konsumfiskarter som torsk og hyse. I perioden mai-juli foregår det ringnotfiske etter Nordsjøsild og fiske etter Matjessild (Fiskeridirektoratet, 2016). Side: 22

23 Tidligere foregikk det betydelig fiske av tobis i Nordsjøen, men på grunn av en redusert bestand har Norge valgt å regulere tobisfisket for å bygge opp bærekraftige gytebestander. Som følge av denne utviklingen er tobisfisket nå svært begrenset sammenlignet med tidligere, og tobisfeltet (underområde 5a og 5b) som ligger om lag 20 km vest for Brasse, er i dag ikke åpent for regulært fiske. Tobisbestanden i dette området er kritisk lav (HI, 2016, 2017). I konsekvensutredningen for Brasse vil informasjon om fiskeriaktivitet i området hentes fra Fiskeridirektoratet i form av oppdaterte fartøysporingsdata og statistiske fangstdata. Figur 3-7. Relativ viktighet av Brasse området (markert med sirkel) for fiskeri sammenlignet med omkringliggende områder. Rød farge angir høyest fiskeriintensitet. Årlig gjennomsnittlig antall passeringer per 10x10 km rute i perioden (norske og EU fartøy >15m, andre utenlandske >24 m). Basert på data fra Fiskeridirektoratet. Side: 23

24 Figur 3-8. Fiskeriintensitet i Nordsjøen (norske fartøy ). Mørk rød farge angir høyest fiskeriintensitet. Brasse ligger i blå sirkel. (kilde: Fiskeridirektoratet) Side: 24

25 3.4.3 Skipstrafikk Nordsjøen er et av verdens mest trafikkerte seilingsområder. Området har flere viktige transportårer; som transitt til nordområdene langs Norskekysten, trafikk til og fra Østersjøen og trafikk mellom de store havnene i Norge og andre nordsjøland. Brasse ligger i et lite trafikkert område (figur 3-9). Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial hovedsakelig knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet for konflikt mellom petroleumsaktivitet og skipstrafikk er størst i områder der petroleumsvirksomheten har overflateinstallasjoner. For feltutbygginger med havbunnsinnretninger gjelder dette boring og installasjonsfasen med tilhørende trafikk av fartøy. Fartøysaktiviteten ved Brasse forventes å være størst i anleggsfasen. Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og utbygging av og drift av Brasse vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Figur 3-9. AIS-plott (satellittsporingsdata av fartøy) av skipstettheten i og omkring området hvor Brasse er lokalisert (rød sirkel). Kilde: Havmiljo.no Eventuelle planer for havenergi I 2010 ledet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en grovsiling av de norske havområdene for å peke på egnete områder for havvind. Etter en konsekvensvurdering av de identifiserte områdene ble åpning av totalt fem områder i norske havområder anbefalt, hvorav fire av områdene ligger i Nordsjøen (Miljøverndepartementet, 2013). Brasse-utbyggingen kommer ikke i konflikt med områder som skal utredes for havvind. Side: 25

26 4 Miljøkonsekvenser av planlagte aktiviteter og avbøtende tiltak 4.1 Utslipp til luft I konsekvensutredningen vil utslipp til luft fra anbefalt utbyggingsløsning bli presentert og vurdert. Utslippene vil ses opp mot regionale og nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes blant annet basert på tidligere studier i forbindelse med RKU Nordsjøen og Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak Bore- og anleggsfase Det er planlagt å bore 3 6 produksjonsbrønner og 0-2 vanninjeksjonsbrønner på Brasse-feltet. Borekampanjen vil bli gjennomført med en halvt nedsenkbar borerigg som ankres opp på lokasjonen eller med en oppjekkbar rigg. Boreriggen vil ha dieselmotorer for kraftproduksjon til boreoperasjonene og generell drift. Videre vil eventuell testing eller opprensing av brønner, samt midlertidig fakling (på vertsplattform) ved oppstart av brønnene, også gi utslipp fra Brasse. Andre utslipp i anleggsfasen vil være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installasjonsarbeid, rørlegging og andre marine operasjoner. Dieselmotorer på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO 2, NO X og SO 2. Utslippene vil kvantifiseres og presenteres i konsekvensutredningen Driftsfase Utslippene i driftsfasen vil bli beregnet i det videre arbeidet med å designe utbyggingsløsning. Energiforbruket er hovedsakelig knyttet til prosesser på vertsplattform som følge av driften av Brasse. Både for å prosessere produksjonen fra reservoar og for å generere vann og gass til trykkstøtte og gassløft (dersom dette blir produksjonsløsningen). Konsekvensutredningen vil presentere og beskrive beregnede utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen. Andel av og eventuell økning av utslipp fra vertsplattformen vil bli estimert. Utslippene vil videre bli vurdert mot nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes. 4.2 Regulære utslipp til sjø I konsekvensutredningen vil det bli redegjort for utslipp til sjø i bore- og anleggsfasen for Brasse, samt utslipp fra vertsplattform og havbunnsanlegg i driftsfasen Bore- og anleggsfase For borefasen vil det bli angitt mengde og type borevæske, borekaks og funksjoner av kjemikalier som er planlagt benyttet. I anleggsfasen vil det være utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger. Effektene av utslipp i forbindelse med legging, klargjøring og testing av rørledninger, og oppstart av brønner, vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. Potensielle effekter på tobisfeltet på Vikingbanken (cirka 20 km mot vest) vil bli nærmere avklart. Side: 26

27 4.2.2 Driftsfase Håndtering av produsert vann vil avhenge av vertsplattform og den løsning som finnes her. I utgangspunktet vil produsertvann fra Brasse bli håndtert gjennom eksisterende anlegg. Dette vil det redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen. I Konsekvensutredningen vil det også redegjøres nærmere om forventet bruk og utslipp av kjemikalier. Utslipp til sjø av kjølevann, drenasjevann og sanitærvann vertsplattform er av ubetydelig betydning (endring) som følge av Brasse og vil kun bli kort omtalt i konsekvensutredningen. 4.3 Akutte utslipp til sjø I forbindelse med planlegging for boring (Faroe 2016 og 2017a,b) er det utført miljørisiko- og beredskapsanalyser. Det vil gjøres nye vurderinger for produksjonsbrønnene. Oljedriftssimuleringene for letebrønnene viser at et potensielt influensområde for olje på havoverflaten strekker seg fra Rogaland i sør til forbi Stadt i nord (figur 4-1). Influensområdet er størst i sommersesongen og fra en havbunnsutblåsning. Det er utført en separat miljørisikoanalyse for tobis i forbindelse med boreoperasjonene. Både for gytefeltet på Vikingbanken og for tobis-larver i vannmassene. Beregningene angir at utblåsning fra en brønn ikke gir oljekonsentrasjoner som vil kunne påvirke populasjonen. Temaet vil utdypes mer i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil beskrive løsninger for beredskap mot akutt forurensning, inkludert overvåking og system for lekkasjedeteksjon. Videre vil konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt oljeutslipp vurderes. Side: 27

28 Figur 4-1. Influensområdet for olje på sjøoverflaten ved en overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (til høyre). De påvirkede områdene er beregnet fra stokastiske oljedriftssimuleringer og består av alle 10x10 km kartruter som har mer enn ett tonn olje på overflaten, i mer enn 5 % av enkeltsimuleringer. % og farge på linjene angir hvor sannsynlig der er at der er olje i områdene. Merk at figuren viser beregninger for brønn 31/7-1. For 31/7-2S var de beregnende utslippsratene betydelig lavere, dermed var influensområdet betydelig mindre. 4.4 Fysiske inngrep Boreoperasjonen vil utføres med en halvt nedsenkbar borerigg som ankres opp på feltet eller med en oppjekkbar rigg som står med plattform ben på sjøbunnen. Fartøy som er involvert i installasjonsaktiviteter vil benytte dynamisk posisjonering. De fysiske inngrepene vil være assosiert med selve boreoperasjonen og eventuelt bruk av ankret rigg, installering av havbunnsinnretninger (etablere understøtte/tildekking), samt eventuell grøfting/overdekking av rørledninger og kontrollkabel til vertsplattform. De potensielle vertsplattformene ligger begge omlag 13 km unna Brasse. Fysiske inngrep i havbunnen og konsekvenser knyttet til anbefalt utbyggingsløsning vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Bunndyr Forstyrrelse av havbunnen og oppvirvling av sediment og sedimentasjon ved installasjonsarbeidet vil kunne gi forbigående påvirkning på bunndyr i nærområdet. Utlegging av stein vil gi grobunn for en annen type fauna enn den som vanligvis eksisterer på finkornet sand/sjøbunn i Nordsjøen. Eventuelle mulige konsekvenser for bunndyr knyttet til fysiske inngrep i havbunnen vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Side: 28

29 4.4.2 Kulturminner Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Tidligere undersøkelser av havbunnen på Brasse, utført i forbindelse med leteboring har ikke avdekket kulturminner. Det vil imidlertid gjennomføres ytterligere havbunnsundersøkelser før utbyggingen igangsettes, og dersom kulturminner avdekkes under disse undersøkelsene, vil Riksantikvaren kontaktes. 4.5 Avfall Avfall vil særlig genereres i borefasen samt noe i installasjonsfasen. Ved normal drift av feltet vil det bli små mengder avfall. Det vil i konsekvensutredningen bli utarbeidet en oversikt over antatte typer av avfall i utbyggings- og driftsfasen til Brasse, og gitt en vurdering av hvordan avfallsstrømmene vil håndteres. 4.6 Miljøovervåkning En grunnlagsundersøkelse vil bli utført før produksjonsboring. I konsekvensutredningen vil det redegjøres nærmere for miljøovervåkningen som planlegges for feltet i driftsfasen. Det planlegges at Brasse vil inngå i den ordinære regionale miljøovervåkingen til havs (ligger i miljøovervåkings- Region III). Neste planlagte undersøkelse i regionen er i Avvikling Brønner må bli permanent plugget og forlatt. Innretninger på Brasse vil ved avvikling fjernes fra feltet i henhold til OSPAR beslutning 98/3 og transporteres til land for eventuell gjenbruk og sluttdisponering. Basert på tidligere erfaringer fra industrien er det forventet at det meste av materialene kan bli gjenvunnet, mens enkelte materialer vil bli håndtert som avfall og disponert i henhold til dette. Noe utstyr kan potensielt bli gjenbrukt. Overordnede vurderinger av konsekvenser ved avvikling vil bli redegjort nærmere for i konsekvensutredningen. Side: 29

30 5 Samfunnsmessige konsekvenser 5.1 Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter De totale investeringskostnadene for utviklingen av Brasse-feltet er foreløpig vurdert å kunne være om lag 5,3 milliarder norske kroner. Tildeling av kontrakter for boring, planlegging, bygging og installering vil være underlagt internasjonale handelsbestemmelser og styringsprosesser for kontraktstildeling. Det forventet at prosjektet kan gi en del nasjonale positive samfunnsmessige konsekvenser, men hvor store vil avhenge av leverandørmarkedet og konkurransesituasjonen. I konsekvensutredningen vil det gjennomføres en analyse av antatte norske andeler i vare- og tjenesteleveransene basert på anslag av investeringer og driftskostnader. Det vil videre bli analysert tilhørende sysselsettingsvirkninger i Norge, og i hvilke næringer disse virkningene er forventet. Videre vil forventede inntekter fra utbyggingen i form av skatter og avgifter til den norske stat bli anslått. Prosjektets investeringer vil bli sett i sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel. 5.2 Konsekvenser for fiskeriene Negative konsekvenser for fiskeri er generelt knyttet til bruk av samme havområder samt risiko for ødeleggelse/fasthenging av fiskeredskap. I anleggsfasen vil borerigg og rørleggingsfartøy med tilhørende sikkerhetssone medføre arealbegrensninger for fiskeri i Brasse-området. Det vil ikke være arealbegrensninger i driftsfasen ved en havbunnsutbygging av feltet, siden det ikke vil være behov for en sikkerhetssone. Videre vil alle havbunnsinnretninger være overtrålbare. Konsekvenser knyttet til arealbeslag i driftsfasen vil dermed være ubetydelige. Brasse er lokalisert i et område med moderat til høy fiskerivirksomhet, særlig i fra mai og i sommermånedene er aktiviteten høy. Konsekvensene for fiskeriene i anleggs- og driftsfase vil vurderes nærmere i konsekvensutredningen. 5.3 Skipstrafikk Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et mulig konfliktpotensial i Nordsjøen knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet er størst der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige leder passerer. Brasse ligger i et område med lav trafikktetthet hele året. I bore- og anleggsfasen vil borerigg og fartøysaktivitet kunne medføre konsekvenser for regulær skipstrafikk som passerer området. Konsekvenspotensialet i driftsfasen vil være ubetydelige for en havbunnsutbygging. Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og utbygging av Brasse vil vurderes nærmere i konsekvensutredningen. Side: 30

31 6 Planlagte utredningsaktiviteter 6.1 Innhold i konsekvensutredningen De ulike problemstillingene som er gitt i programmet for konsekvensutredning vil bli utredet og dokumentert nærmere i konsekvensutredningen for utbygging og drift av feltet. Kort sammenfattet utgjør dette følgende tema: Beskrivelse av naturressurser i et relevant influensområde for planlagt virksomhet og akutt forurensning, deriblant fisk (utbredelses- og gyteområder), bunndyr, sjøfugl, sjøpattedyr og kystnære ressurser (som relevant, og innenfor avgrenset influensområde for en oljeutblåsning), samt lokale miljøforhold ved Brasse-feltet. Oppdatert informasjon vil bli hentet fra Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak med underliggende rapporter, annet publisert materiale som årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet, samt data/karttjenester fra SEAPOP og Videre vil det bli innhentet oppdatert fartøysporing og fiskeristatistikk for Brasse-området. Beskrivelse av miljøtilstanden i sjøbunnen blir basert på regional miljøovervåking i Region III innsamlet i 2016 og borestedsundersøkelser på Brasse. Det vil bli presentert en oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Beskrivelse av energibehov og energiløsning for vertsplattform, samt energireduserende tiltak i henhold til industriens «Klimaveikart». Kraft fra land vil bli vurdert basert på dokumentasjon for vertsplattform. Utslipp til luft i anleggs-, drifts- og avslutningsfase, inkludert andel utslipp fra vertsplattform. Utslippene vil ses i forhold til region, sokkel og til nasjonale målsettinger. Regulære utslipp til sjø relatert til anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Beskrivelser av kjemikaliebruk og -utslipp (funksjonsgrupper og kategorisering), samt vurdering av konsekvenser på miljø. Det vil gis en oversikt over utslippsreduserende tiltak og BATvurderinger. Akutte utslipp til sjø. Etablering av influensområde for dimensjonerende oljeutslipp, samt vurdering av miljøkonsekvenser, miljørisiko og beredskapstiltak. Vurdering av systemer for havbunnsbasert lekkasjedeteksjon og fjernmåling av eventuelle utslipp. Beskrivelse av fysiske inngrep i havbunnen i anleggs-, drifts- og avslutningsfase og hvilke konsekvenser dette har for bunnfauna, kulturminner og fiskeri. Oversikt over avfallstyper i utbyggings- og driftsfasen og angivelse av hvordan avfallsstrømmene vil ivaretas. Arealbeslag i anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Mulige arealbegrensinger for fiskeri i området rundt Brasse vil beskrives. Informasjon om fiskerivirksomhet i området vil hentes fra fartøysporingsdata og statistiske fangstdata for representative år, samt fra Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak og Fiskeridirektoratet. Mulig påvirkning av tobis ved feltutbygging og eventuelle akutte utslipp vil vurderes og beskrives. Side: 31

32 Mulige konflikter med skipstrafikken i området vil bli vurdert. Samfunnsmessige virkninger inkludert norske andeler av investeringer, sysselsettingsvirkninger og skatteinntekter vil bli beskrevet. Det vil bli redegjort for eventuelle oppfølgende studier, og fremtidig regulær miljøovervåkning. Overordnede vurderinger av konsekvenser ved avvikling Konsekvensutredningen vil utarbeides i henhold til OEDs veiledning til Plan for Utbygging og Drift av en petroleumsforekomst (PUD) og Plan for Anlegg og Drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) (OED, 2018). 6.2 Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen Nedenfor følger et forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningen for Brasse. Forord Sammendrag Innledning og bakgrunn Alternative utbyggingsløsninger vurdert Anbefalt utbyggingsløsning tiltaksbeskrivelse og planer Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser til forslaget til utredningsprogram Miljøkonsekvenser av planlagte aktiviteter og avbøtende tiltak Risiko for akutte utslipp, mulige konsekvenser og beredskapstiltak Konsekvenser for fiskeriene og avbøtende tiltak Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak Feltavvikling Sammenstilling av konsekvenser, anbefalinger om avbøtende tiltak Videre planer for oppfølging av miljørelaterte forhold, inkludert beredskap mot akutt forurensning Side: 32

33 7 Forkortelser BAT CR EN FPSO GOR HMS LC NUI NVE OED OLF OSPAR PAD PL PUD RKU SEAPOP SVO VU WHP Best tilgjengelige teknikker Critically endangered (kritisk truet) Endangered (sterkt truet) Floating production, storage and offloading Gas/oil ratio Helse, miljø og sikkerhet Least concern (livskraftig) Normally unmanned installation Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og energidepartementet Oljeindustriens landsforening (nå: Norsk Olje og Gass) Oslo -Paris- konvensjonen (om vern av det marine miljø i Nordøst- Atlanteren. Plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum. Produksjonslisens Plan for utbygging og drift Regional konsekvensutredning Seabird populations (kartleggingsprogram for norske sjøfugler) Særlig verdifulle områder Vulnerable (sårbar) Wellhead platform Side: 33

34 8 Referanser Acona, Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 31/7-1 ved prospektet Brasse (PL740). Rev.00. Akvaplan Niva, Miljøundersøkelse i Region III, Mannvik, HP., Wasbotten, I.H., Cochrane, S. og Andrade, H. Akvaplan-niva rapport nr./report nr DNV GL, Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsing fra avgrensningsbrønn Brasse. Dok. Nr.: 113MGMJ2 3. Faroe Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-1 Brasse i PL740. Faroe Petroleum Norge AS. Dok Nr BRSE-FPNO-S-KA Datert Faroe 2017a. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740. Faroe Petroleum Norge AS. Dok Nr BRSE-FPNO-S-KA Datert Faroe 2017b. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-2 Brasse Appraisal 2 i PL740. Faroe Petroleum Norge AS. Dok Nr BRSE-FPNO-S-KA Datert Fauchald P, Barrett RT, Bustnes JO, Erikstad KE, Nøttestad L, Skern-Mauritzen M, Vikebø FB (2015) Sjøfugl og marine økosystemer -Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard -NINA Rapport s. Fiskebåt, Høringsuttalelse til boring av brønn 31/7-1 Brasse PL740 (2016/1484). Fiskeridirektoratet, Høringsuttalelse- Anmodning om uttalelse til boring av brønn Brasse PL740 (2016/1484). Fra Fiskeridirektoratet, Ref 16/1681. Miljøverndepartementet, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak, Meld.St.37, Fugro, Fugro Survey Limited. BRSE-FPNO-G-RA-0001, Geophysical Site Survey and Habitat Assessment Brasse, Norwegian North Sea NCS 30/9 & 31.Survey Period: 18 August-01 September FSLTD Project No V1.1 Volume 1 of 3: Results Report. 38 pages + Appendix. HI 2016, Høringsuttalelse til boring av brønn 31/7-1 Brasse PL740 (2016/1484). HI ref 2016/166, Arkivnr 323, Løpenr 2845/2016. HI, Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone Espen Johnsen. Havforskningsinstituttet. Miljødirektoratet, Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. M Norsk Sjøfartsmuseum, Regional konsekvensutredning, Nordsjøen. Underlagsrapport: Beskrivelse av kulturminner i Nordsjøen. Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og konflikt mellom kulturminner og petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum (PAD). RKU, RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. OLF. Desember Side: 34