Tommeliten Unit. Utvikling av Tommeliten Alpha. Forslag til program for konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tommeliten Unit. Utvikling av Tommeliten Alpha. Forslag til program for konsekvensutredning"

Transkript

1 Tommeliten Unit Utvikling av Tommeliten Alpha Forslag til program for konsekvensutredning Januar 2015

2 Forord Rettighetshaverne i Tommeliten Unit har startet planarbeidet for en utbygging av feltet. Første steg i denne prosessen er offentlig høring av forslag til program for konsekvensutredning (programforslaget). ble påvist i 1977 og er et gass og kondensatfelt som ligger på norsk sokkel i den sørvestre delen av Nordsjøen. Det anslås at inneholder om lag 13 milliarder Sm 3 gass og 8 millioner Sm 3 kondensat. Den anbefalte utbyggingsløsningen for er installasjon av en frittstående plattform der dekkstrukturen på dagens Huldraplattform vil bli gjenbrukt. Benyttelse av Huldra dekksstruktur for vil bli et pionerprosjekt, da tilsvarende gjenbruk aldri tidligere er gjennomført på norsk sokkel. Det er allerede gjennomført konsekvensutredning for avslutningen av Huldra feltet hvor gjenbruk er beskrevet. Gjenbruk av eksisterende plattformdekk er vurdert å ha betydelige miljømessige fordeler sammenlignet med et nybygg. Det forelagte programforslag beskriver planene for utbygging og drift av feltet, alternative utbyggingsløsninger, tidsplaner, samt foreslåtte tema som vil utredes videre i konsekvensutredningen. Programforslaget er utarbeidet i henhold til gjeldende veileder for plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) utgitt av Olje og energidepartementet. I samråd med Olje og energidepartementet er programforslagets høringsfrist satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til ConocoPhillips Skandinavia AS med kopi til Olje og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning finnes også tilgjengelig på Tananger, 13.januar

3 Innholdsfortegnelse FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅLET MED UTREDNINGSPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN TIDSPLAN FOR KONSEKVENSUTREDNINGSARBEIDET NØDVENDIGE SØKNADER OG TILLATELSER PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT BAKGRUNN FOR UTBYGGINGSPLANENE RETTIGHETSHAVERE OG EIERFORHOLD FELTBESKRIVELSE RESERVOARBESKRIVELSE RESSURSER OG PRODUKSJONSPLANER ALTERNATIVE UTBYGGINGSPLANER ANBEFALT UTBYGGINGSLØSNING BORING OG BRØNN FORELØPIG TIDSPLAN INVESTERING OG KOSTNADER AVVIKLING AV VIRKSOMHETEN HELSE, MILJØ OG SIKKERHET TILTAK FOR REDUSERTE UTSLIPP OMRÅDEBESKRIVELSE KORT OM OMRÅDET BESKRIVELSE AV NATURRESSURSER AKTIVITETER I OMRÅDET MILJØMESSIGE KONSEKVENSER UTSLIPP TIL LUFT REGULÆRE UTSLIPP TIL SJØ AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ FYSISKE INNGREP AREALBESLAG SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER INNHOLD I KONSEKVENSUTREDNINGEN FORSLAG TIL INNHOLDSFORTEGNELSE I KONSEKVENSUTREDNINGEN FORKORTELSER REFERANSER

4 1 Sammendrag På vegne av rettighetshaverne i Tommeliten Unit legger operatøren ConocoPhillips Skandinavia AS frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av. Feltet ligger i blokk 1/9 på grensen mot Storbritannia i den sørvestre delen av Nordsjøen på omlag N og 2 53 Ø. er et gass og kondensatfelt som ble funnet i 1977, og det anslås at feltet inneholder 13 milliarder Sm 3 gass og 8 millioner Sm 3 kondensat. Anbefalt utbyggingsløsning for er å installere en normalt ubemannet plattform på feltet der gassen behandles før transport til Ekofisk for bruk som gassløftegass, mens kondensat og vann transporteres direkte til Ekofisk for videre behandling. Det planlegges med å gjenbruke Huldraplattformen på. Da produksjonen på Huldra opphørte i september 2014 hadde plattformen produsert gass og kondensat siden Nå er Huldrafeltet i en avslutningsfase og det planlegges at dekksstrukturen skal fjernes innen Dekkstrukturen (topside) vil bli tatt til land for modifikasjoner og tilpasning til, før den transporteres til feltet og installeres på en ny bærestruktur der. Det er for planlagt boring av 11 produksjonsbrønner og inntil èn injeksjonsbrønn for borekaks. Boring vil skje med en oppjekkbar borerigg. To rørledninger planlegges installert, en for behandlet gass og en felles rørledning for kondensat og vann. Begge rørledningene vil gå fra til Ekofiskfeltet. Innretningen skal fjernstyres fra Tananger med Eldfisk som reserveløsning. Utvinningen av gass og kondensat vil foregå ved naturlig trykkfall i reservoaret. Utbyggingen av representerer en investering på omlag 17 milliarder kroner. I det forelagte forslaget til program for konsekvensutredning gis det nærmere opplysninger om planene for utbygging og drift av, samt en beskrivelse av hva som vil inngå i konsekvensutredningen. Programforslaget er utarbeidet i henhold til gjeldende veileder for plan for utbygging og drift (PUD) og/eller plan for anlegg og drift (PAD) utgitt av Olje og energidepartementet (OED, 2010). 4

5 2 Innledning På vegne av rettighetshaverne Tommeliten Unit legger ConocoPhillips Skandinavia AS (heretter omtalt som ConocoPhillips) som operatør frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av feltet. Feltet ligger på norsk sokkel i blokk 1/9 i den sørvestre delen av Nordsjøen, se lokalisering i figur 2 1. Figur 2 1. s beliggenhet i Nordsjøen i forhold til andre petroleumsfunn og felt. 2.1 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning I planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt, skal rettighetshaverne utarbeide en plan for utbygging og drift (PUD) og/eller plan for anlegg og drift (PAD) som skal godkjennes av Olje og energidepartementet (OED). Konsekvensutredningen er en integrert del av en PUD og/eller PAD. Første steg i konsekvensutredningsprosessen er utarbeidelse av et forslag til program for konsekvensutredning (programforslaget). Forslag til utredningsprogram har som formål å informere myndigheter og interesseorganisasjoner om hva som er planlagt utbygd, aktuelle utbyggingsløsninger og om virkninger på miljø og næringer basert på tilgjengelig kunnskap. Videre skal behov for dokumentasjon og planlagt utredningsarbeid beskrives. Forslag til utredningsprogram er nå på høring slik at myndigheter og interesseorganisasjoner kan påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen. På denne måten vil myndighetene ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen vil gis. Etter høringsfristen for programforslaget og eventuelle justeringer, fastsettes endelig utredningsprogram av Olje og energidepartementet. Neste steg i konsekvensutredningsprosessen er utarbeidelse av konsekvensutredningen. Denne prosessen utgjør en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at mulige negative virkninger av prosjektet tas i betraktning og forsøkes redusert i en tidlig fase. 5

6 Konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner, andre næringer og samfunn. Det vil også redegjøres for forebyggende og avbøtende tiltak. I tillegg skal det gjøres rede for hva slags tillatelser det skal søkes om, beredskapsprosedyrer, samt hvordan innretningene skal disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Konsekvensutredningsprosessen er en åpen prosess hvor de mulige virkningene av en utbygging gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner samt sikrer medvirkning gjennom høringsrunder. 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt rammeverk I EU s rådsdirektiv 97/11/EC finnes det krav til konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøeffekter er regulert gjennom FNs Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (ESPOO konvensjonen). Denne konvensjonen forplikter parter (nasjonale myndigheter) om å varsle nabostater om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. En mindre del av forekomsten kan strekke seg over på britisk sokkel. I tråd med avtale mellom Norge og Storbritannia vil bli håndtert av myndighetene i det landet hvor størstedelen av ressursene ligger, i dette tilfelle Norge. Det er en begrenset sannsynlighet for at ressurser på britisk side er utvinnbare og feltet planlegges bygget ut med alle innretninger på norsk side av grenselinjen. Prosessen er regulert av samarbeidsavtalen mellom norske og britiske myndigheter. Skulle forutsetningene som ligger til grunn for de nevnte forenklingene endre seg, er partene enige om å vurdere saken på nytt Krav i norsk lovverk I henhold til petroleumslovens 4 2, vil den planlagte utbyggingen av være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et program for konsekvensutredning som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde Tidligere utredninger og studier av relevans For delvis å dekke utredningsplikten (jamfør petroleumsloven) vil rettighetshaverne benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU Nordsjøen, 2006) for å beskrive naturressurser og generelle miljøforhold i den sørvestre delen av Nordsjøen. I tillegg vil senere publisert materiale fra blant annet Havforskningsinstituttet benyttes, samt grunnlagsrapporter til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning og statlig program for forurensingsovervåkning. 2.3 Konsekvensutredningsprosessen Som et første steg i konsekvensutredningsprosessen utarbeider rettighetshaverne et forslag til utredningsprogram. Operatøren (ConocoPhillips) sender programforslaget på høring til relevante høringsparter (myndigheter og interesseorganisasjoner) som er anbefalt av OED. Samtidig gjøres forslaget til utredningsprogram tilgjengelig på internett (www.conocophillips.no). Høringsperioden er satt til 12 uker. Høringskommentarene til utredningsforslaget sendes til ConocoPhillips med kopi til OED. ConocoPhillips sammenfatter kommentarene og gir sin vurdering i forhold til implementering i 6

7 utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogrammet basert på høringskommentarene og rettighetshavernes vurdering til og/eller implementering av disse. Rettighetshaverne gjennomfører deretter konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysningsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn 6 uker, og vil for feltet være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaverne, som i sin tur videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelser til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. På bakgrunn av konsekvensutredningen, utbyggings og/eller anleggsdelen samt høringsuttalelsene, utarbeider OED et forslag til stortingsproposisjon eller kongelig resolusjon som sendes på høring til berørte departementer. Etter denne høringsprosessen fremmes så saken av Regjeringen enten i Stortinget eller for Kongen i Statsråd. Stortinget behandler utbygginger med en investeringsramme som overstiger et beløp som fastsettes i forbindelse med den årlige budsjettforhandlingen i Stortinget. Per 2014 er dette beløpet på 20 milliarder kroner. Siden har en investeringsramme godt under denne grensen, kan prosjektet godkjennes i Statsråd. Myndighetsprosessen for konsekvensutredning er skissert i Figur

8 Figur 2 2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger (OED, 2010). 2.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i Tabell 2 1. Tabell 2 1. Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Forslag til program for konsekvensutredning oversendes til relevante myndigheter og høringsparter Tidsplan 12. januar 2015 Offentlig høring av forslag til program for 12. januar april 2015 konsekvensutredning (12 uker) Behandling og sammenstilling av høringsuttalelser April 2015 Departementets fastsettelse av utredningsprogram Mai 2015 PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning oversendes til 21. august 2015 relevante myndigheter og høringsparter Offentlig høring av konsekvensutredning (12 uker) 21. august november 2015 Innsending av PUD/PAD Del 1 Teknisk og økonomisk plan Januar 2016 Antatt myndighetsgodkjennelse 1. halvår

9 2.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingen av feltet vil det måtte innhentes forskjellige tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En oversikt over tillatelser som må innhentes i planlegging og utbyggingsfasen til vil legges frem i konsekvensutredningen. 9

10 3 Planer for utbygging og drift 3.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene er et gass og kondensatfelt som ble funnet av Statoil ved boring av brønn 1/9 1 i PL044 i To avgrensningsbrønner og omfattende datainnsamling ble gjennomført, men blant annet en ufullstendig reservoarforståelse førte til at det videre arbeidet ble lagt til side. Samtidig 9 km lengre nord ble Tommeliten Gamma feltet påvist og utviklet som en undervannsutbygging tilknyttet Eddaplattformen. Tommeliten Gamma produserte frem til 1998, da begge innretningene ble fjernet. I januar 2001 ble ConocoPhillips operatør for og boret i 2003 en fjerde brønn på feltet. Sammen med ny og bedre seismikk ble reservoarutstrekning stadfestet og nye data ga bedre innsikt i og forståelse av reservoarforholdene og basert på dette ble reservoarmodellen oppdatert. plattformen vil bli plassert slik på feltet at samlet borelengde for brønnene blir minimalisert. Dette gir en lokalisering om lag 26 km sørvest for Ekofisk feltsenter. 3.2 Rettighetshavere og eierforhold er i dag lokalisert i et eget avtalebasert område, Tommeliten Unit, innenfor utvinningstillatelse 044. Nåværende rettighetshavere for er ConocoPhillips Skandinavia AS, Statoil Petroleum AS, Total E&P Norge AS og Eni Norge AS. Eierfordelingen er angitt i Tabell 3 1. ConocoPhillips er operatør for lisensen. Tabell 3 1. Rettighetshavere og eierandeler i (Tommeliten Unit). Rettighetshaver Selskapets andel (%) ConocoPhillips Skandinavia AS 28, 26 Statoil Petroleum AS 42,38 Total E&P Norge AS 20,23 Eni Norge AS 9, Feltbeskrivelse er et gass og kondensatfelt som ligger i den sørvestre delen av Nordsjøen på omlag N og 2 53 Ø. Feltet er lokalisert i blokk 1/9 på norsk sokkel, som grenser til blokk 30/20 på britisk sokkel (Figur 2 1). Vanndypet er omlag 74 meter. I tillegg til funnbrønnen 1/9 1 har det blitt boret tre avgrensningsbrønner på. 3.4 Reservoarbeskrivelse feltets reservoar ligger i naturlig oppsprukne krittbergarter i øvre Ekofiskformasjon og i nedre Torformasjon av seinkritt alder. 3.5 Ressurser og produksjonsplaner Planlagt oppstart av gass og kondensatproduksjon fra er satt til 4. kvartal Det anslås at feltet inneholder 13 milliarder Sm 3 gass og 8 millioner Sm 3 kondensat. Gass og kondensatproduksjonen vil være høyest ved oppstart før produksjonen raskt avtar. Feltet antas å ha en økonomisk levetid på omlag 20 år. 3.6 Alternative utbyggingsplaner Ulike utbyggingsløsninger har vært vurdert for. I tidlige studier ( ) ble flerfaseoverføring til en nærliggende vertsplattform med ulike kombinasjoner av plattform eller havbunnsutbygging vurdert. I tillegg ble det vurdert ulike alternativer med forskjellig grad av gass og 10

11 kondensatbehandling lokalt på en plattform på. Både utvinning med resirkulering av gass i reservoaret og vanlig trykkavlastning inngikk i vurderingene. En potensiell framtidig felles gassutbygging for området, avhengig av evt. nye funn fra framtidig leteaktivitet, ble også vurdert før muligheten med gjenbruk av dekksstrukturen på Huldra ble aktualisert i har stor grad av sammenfallende egenskaper med de som lå til grunn for utformingen av Huldradekket, herunder ressursgrunnlag og brønnbehov. Begge feltene er gasskondensatfelt noe som gjør det mulig å sikre en høy andel av gjenbruk av utstyr. Resirkulering av gass i reservoaret kunne gitt noe høyere kondensatutvinning, men er en løsning som ikke kunne forsvares basert på utsatt gassalg, økt energiforbruk og økte investeringer. Konseptuelle studier for utbygging av ble gjennomført og resulterte i en løsning basert på trykkavlastning. Studiene kan i hovedsak oppsummeres i tre hovedkategorier: 1. a) Installasjon av en ny frittstående normalt ubemannet plattform med lokal behandling av gass før tilknytning til eksisterende gasstransportsystemer. Kondensat og vann sendes i egen rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. b) Installasjon av en frittstående normalt ubemannet plattform basert på gjenbruk av Huldraplattformens dekk med lokal behandling av gass før tilknytning til eksisterende gasstransportsystemer. Kondensat og vann sendes i egen rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. 2. Installasjon av en ny frittstående bemannet plattform med lokal behandling av gass og kondensat før tilknytning til eksisterende rørtransportsystemer. 3. Installasjon av en ny frittstående normalt ubemannet plattform (eller undervannsinnretning) med overføring av ubehandlet brønnstrøm i en rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. Det samlede energiforbruket i hele kjeden fra reservoar til salgspunkt er i begrenset grad påvirket av konseptuell løsning. 11

12 Tabell 3 2. Alternative utbyggingsløsninger vurdert for. Vurderte løsninger 1a) Installasjon av en ny frittstående normalt ubemannet plattform med lokal behandling av gass før tilknytning til eksisterende gasstransportsystemer. Kondensat og vann sendes i egen rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. 1b) Gjenbruk av plattformdekket på Huldra på en frittstående normalt ubemannet plattform med lokal behandling av gass før tilknytning til eksisterende gasstransportsystemer. Kondensat og vann sendes i egen rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. 2) Installasjon av en ny frittstående bemannet plattform med lokal behandling av gass og kondensat før tilknytning til eksisterende rørtransportsystemer. 3) Installasjon av en ny frittstående normalt ubemannet plattform (eller undervannsinnretning) med overføring av ubehandlet brønnstrøm i en rørledning til en vertsplattform for videre behandling og eksport. Tekniske og økonomiske forhold Teknisk gjennomførbar. God ressursutnyttelse. God områdeløsning. Ikke tilfredsstillende økonomi. Teknisk gjennomførbar. God ressursutnyttelse. God områdeløsning. Forsvarlig økonomi, gitt forventede reservoaregenskaper. Teknisk gjennomførbar. Uavhengig av eksisterende infrastruktur. God ressursutnyttelse. God områdeløsning. Dårligst økonomi. Usikkerhet knyttet til kapasitet og ombyggingsomfang på vert. Lavest investeringskostnad. Dårligere områdeløsning enn gjenbruk. Dårligere økonomi enn gjenbruk. Miljøvurderinger Vannbehandling på tilknytningsvert. Mulighet for redusert kraftbehov i haleproduksjon (flerfase). Gjenbruk gir vesentlig lavere forbruk av naturressurser og energi i byggefasen. Gjenbruk av design kan tenkes å begrense mulighetene til å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Vannbehandling på tilknytningsvert. Mulighet for redusert kraftbehov i haleproduksjon (flerfase). Størst lokalt kraftbehov. Det etableres et nytt utslippspunkt for produsert vann. Lavest lokalt kraftbehov. Gevinst i utnyttelse av trykkenergi til transport avveies mot dårligere tilpasset prosess på vertsplattform. All gass, kondensat og vannbehandling på tilknytningsvert. 3.7 Anbefalt utbyggingsløsning Anbefalt utbyggingsløsning for er å installere en frittstående, normalt ubemannet, delvis prosesserende plattform hvor dekkstrukturen (topside) på Huldra blir gjenbrukt (beskrevet i alternativ 1b). Plattformens understell og tilhørende rørledninger vil være nye. Huldraplattformen er en produksjonsplattform som ligger nord for Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen. Innretningen eies av utvinningstillatelsene 051 og 52B ved lisenshaverne Statoil Petroleum AS (operatør), Petoro AS, Total E&P Norge AS, ConocoPhillips Skandinavia AS og Talisman Energy Norge AS. Huldra har produsert gass og kondensat siden I tråd med gjennomført 12

13 konsekvensutredning for avslutningen av Huldra feltet ble produksjonen avsluttet høsten 2014 og øvrig arbeid med avslutning og fjerning ble igangsatt. Driftsformen på Huldraplattformen var normalt ubemannet drift med fjernstyring fra Veslefrikk B. Plattformen har kun enkle prosessfunksjoner. Den er utstyrt med innløpsseparator, gasskjøler, kompressmodul (etterinstallert i 2006) og væskeutskiller. Samtidig som departementet ga sin tilslutning til at Huldrafeltet ble bygget ut la departementet frem sin tilslutning til beslutningen om disponering av utrangerte offshore installasjoner, vedtatt på OSPAR kommisjonens ministermøte 23. juli 1998 (St.prp. nr. 8 ( )). I dette vedtaket stod gjenbruk svært sentralt. Gjenbruk av Huldradekket på representerer dermed et gjennombrudd på norsk sokkel og er et bærekraftig utviklingskonsept som vil gi betydelige miljømessige fordeler. Figur 3 1. Dagens Huldraplattform. Total vekt på dekk og dekksmoduler er om lag 5000 tonn i tørrvekt. Dekkstrukturen er planlagt transportert til land 2017/2018 og vil bli klargjort for bruk på. Det er godt samsvar mellom de behov har og de funksjoner som er innebygd i Huldra dekket. Høytrykks tørrgass fra Tommeliten vil på en energieffektiv måte bli brukt til å erstatte gassløftegass på Ekofisk. De ulike systemene på Huldradekket er gjennomgått disiplin for disiplin med tanke på egnethet for. Det å møte operatørens akseptkriterie og å bevare så mye som mulig av eksisterende systemer har vært styrende for arbeidet. Dette kan medføre enkelte unntak fra dagens standarder. Alt nytt utstyr og systemer vil bli utformet i tråd med dagens standarder. Den normalt ubemannede plattformen vil bli bemannet for vedlikehold og brønntjenester basert på skytling fra Ekofiskområdet. Eksisterende utstyr som ikke er påkrevd for vil bli fjernet. Eksisterende helikopterdekk og boligkvarter vil bli beholdt, og livbåten vil bli erstattet. Anlegg for gasstørking, eksportkjøling og måling vil bli erstattet, og kapasiteten i brannvannsystemet vil bli økes. Huldra har en LM2500 DLE gassturbin som er en integrert del av plattformdekkets prosessanlegg. Denne gassturbinen driver primært gasskompresjonsutstyret som skal gjenbrukes. Gassturbinen 13

14 driver videre en elektrisk generator som forsyner plattformen med elektrisk kraft. Av en total turbinytelse på 17 MW går 5 MW til å produsere elektrisk kraft, mens resten går til å komprimere gassen. En av to dieselgeneratorer har vært brukt til kraftforsyning på Huldra. For vil de eksisterende dieselgeneratorene bli fjernet. Samtidig vil to nye bli installert for å sikre kraft til to nye brannvannpumper. For å forenkle installasjon på Tommeliten i 2019 vil det bli bygget en egen ramme for dekket. Plattform og rørledninger vil bli designet for en levetid på 30 år. Det er planlagt å legge to rørledninger fra, en rørledning for gass og en for kondensat og vann. Begge rørledningene forventes å gå til Ekofiskfeltet. Utvinningen vil foregå ved naturlig trykkfall fra reservoaret. Ulike løsninger er vurdert for å finne frem til en miljøvennlig og sikker overføring av kondensat og vann for viderebehandling på en vertsplattform. En løsning med omfattende kjemikalieinjeksjon ble vurdert som ikke ønskelig. Oppvarming av væsken på og isolering av eksportrøret ble funnet utilstrekkelig, særlig under oppstart og i en senfase. Valgt løsning er derfor basert på oppvarming av eksportrørledningen for kondensat og produsert vann. To teknologiske alternativer foreligger: direkte elektrisk oppvarming (DEH) av eksportrørledning kombinasjon av elektrisk røroppvarming og rør i rør isolering (Externally Trace Heated Pipe in Pipe, eller ETH PiP). Kvalifisering av en kombinert løsning (ETHPiP) pågår og dette vil bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen. er et gass og kondensatfelt med moderate mengder produsert vann. På Ekofisk vil produsert vann separeres fra kondensatet, renses i eksisterende BAT anlegg og deretter slippes ut til sjø. 3.8 Boring og brønn Det er planlagt å bore inntil 11 produksjonsbrønner samt inntil èn brønn for injeksjon av borekaks. En alternativ løsning til re injeksjon av borekaks er å benytte Thermomechanical Cuttings Cleanerteknologien (TCC) for rensing av kaks på plattformen før utslipp. Valgt løsning vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. 3.9 Foreløpig tidsplan En tidsplan over hovedaktivitetene for den anbefalte utbyggingsløsningen for prosjektet er angitt i Tabell 3 3. Etter fjerning fra Huldra feltet vil dekkstrukturen tas til land for modifikasjon og oppgradering før den transporteres til feltet for installasjon der. 14

15 Tabell 3 3. Tidsplan for utbygging av feltet. Aktivitet Tidsplan Ilandføring av Huldra dekkstruktur 2017/2018 Installasjon av understell og start forboring på 2.kvartal 2018 Installasjon av dekkstruktur på 2.kvartal 2019 Produksjonsstart 4.kvartal Investering og kostnader De totale investeringene for en selvstendig utbygging er anslått til i størrelsesorden 17 milliarder norske kroner. Årlige driftskostnader ved produksjon vil redegjøres for i konsekvensutredningen Avvikling av virksomheten Den fremtidige avviklingen av plattformen vil skje i henhold til OSPAR beslutning 98/3 eller det gjeldende regelverket som foreligger ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per dags dato innebærer dette at alle innretninger skal være fjernbare, og for en innretning av denne størrelse, at den skal fjernes i sin helhet. I konsekvensutredningen vil det gjøres betraktninger omkring forventet avvikling av plattformen med tilhørende rørledninger, og konsekvenser av dette Helse, miljø og sikkerhet Virksomheten til ConocoPhillips er basert på selskapets verdier. Sikkerhet med vern av helse, miljø og materielle og økonomiske verdier er alltid det viktigste, og selskapet har en null filosofi for skader og kritiske hendelser. ConocoPhillips har som mål å ha en selskapskultur som gir topp resultater innen sikkerhet og miljø. Derfor ligger helse, miljø og sikkerhet som et fundament for den daglige driften. Selskapet har ambisiøse driftsmål, men vet at målene ikke kan nås uten sikker drift Tiltak for reduserte utslipp Anbefalt utbyggingsløsning er å installere en frittstående plattform hvor dekket på dagens Huldraplattform vil bli gjenbrukt. Gjenbruk sikrer en miljøgevinst og muliggjør utbygging av som ble påvist i De miljømessige sidene vil utredes nærmere i konsekvensutredningen. I henhold til IPCC direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at best tilgjengelige teknikker (BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense forurensing. I forbindelse med utbyggingen av vil BAT vurderinger gjennomføres og legges til grunn i alle faser av prosjektet. BAT vurderingene vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. 15

16 4 Områdebeskrivelse 4.1 Kort om området er lokalisert i Ekofiskområdet i den sørvestre delen av Nordsjøen på 74 meters havdyp. Sedimentene i dette området består av fin sand med et relativt lavt innhold av pelitt (silt og leire) og lavt organisk innhold (Akvaplan Niva, 1996). Dominerende vindretning er fra sørvest gjennom store deler av året, mens det om sommeren er vestlige og nordlige vinder som dominerer. Generelt er vindhastigheten i den sørlige delen av området noe lavere enn lenger nord. Vannet i Nordsjøen består av en blanding av atlantisk vann som kommer inn fra Norskehavet, den Engelske kanal og kystvann, se Figur 4 1. Den dominerende retningen på vannstrømmen er mot urviserne. Nordsjøen sørvest er et område uten særlig sterke strømmer og med liten tidevannsforskjell. I Ekofiskområdet er strømretningen tidevannstyrt og om våren er den dominerende retningen mot nordøst og sørvest (WCM, 2009). Figur 4 1. Dominerende strømningsmønster i Nordsjøen (Kilde: Metocean). 16

17 4.2 Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser De viktigste fiskeartene i Nordsjøen er sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis og torsk (Miljøverndepartementet, 2013). Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og sjøfugl, mens øyepål er viktig føde for fisk. Makrell har gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til feltet, mens øyepål, torsk og tobis har gyteområder som ligger km fra (Figur 4 2). Gytingen foregår i ulike perioder gjennom året; makrellen gyter i mai juli, Nordsjøtorsken i januar april og øyepål i perioden januar mai. Tobisen gyter i perioden rundt årsskiftet (Figur 4 4). ligger i et område av Nordsjøen som regnes som et lite sårbart havområde for fisk. Figur 4 2. Arter i Nordsjøen som har overlappende gyteområder eller som gyter i områder nært opp til (Kilde: Mareano, 2013) Sjøfugl Sjøfugl finnes utbredt i åpne havområder og deres utbredelse varierer gjennom året og fra år til år. Sjøfugl regnes som svært sårbare ovenfor oljeforurensning og de pelagisk dykkende artene (lomvi, 17

18 alke og alkekonge) anses som den mest utsatte gruppen. ligger i et område av Nordsjøen som regnes som et lite sårbart havområde for sjøfugl gjennom hele året (miljøverdi 1 av 10)(www.havmiljø.no). En estimert tetthet av de pelagisk dykkende artene lomvi, alke og alkekonge i Nordsjøen, fordelt på ulike årstider, er vist i Figur 4 3. Tetthet av sjøfugl (antall per 10 x 10 km 2 ) Figur 4 3. Estimert tetthet av utvalgte sjøfuglarter fordelt på årstider. Alkekonge befinner seg utenfor Nordsjøen om sommeren og datagrunnlaget for Nordsjøen i denne perioden er derfor begrenset (kart nr. 3, 2.rekke) (Kilde: SEAPOP). 18

19 4.2.3 Sjøpattedyr De vanligste hvalartene i Nordsjøen er vågehval, springere (kvitnos og kvitskjeving) og nise. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og springere er mer stedbundne. Den største tettheten av nise finnes i den sørlige delen av Nordsjøen. Resultater fra to store hvaltellinger, i henholdsvis 1994 og 2005, viste at bestanden av nise, vågehval og springere var stabil i disse årene (Miljøverndepartementet, 2013). Selartene steinkobbe og havert er de vanligste i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten, med kaste og hvileplasser på land. Det har vært en svak tilbakegang av steinkobbebestanden de siste årene og steinkobbe ble i 2010 listet som sårbar på Norsk rødliste. Den norske bestanden av havert er økende etter at fredning av arten har ført til rekolonisering i tidligere utbredelsesområder (Miljøverndepartementet, 2013). ligger i et område av Nordsjøen som regnes som et lite sårbart havområde for sjøpattedyr gjennom hele året (miljøverdi 2 av 10) (www.havmiljø.no) Koraller Langs norskekysten finnes store kjente korallrev av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Utover dette er det ikke rapportert om forekomster av naturlige korallrev i Nordsjøen eller i Skagerrak. Forekomst av naturlige korallrev ved er usannsynlig da havbunnen i området er dekket av sand og silt og larvene til kaldtvannskorallen bunnslår på hardt substrat. Det er imidlertid gjort observasjoner av korallkolonier som vokser på plattformbein i de sentrale delene av Nordsjøen. Dette tyder på at korallarver som driver i vannmassene bunnslår på plattformbeina Særlig verdifulle og sårbare områder Det er ingen særlig verdifulle eller sårbare områder i umiddelbar nærhet til. Ved et større akutt utslipp vil det imidlertid finnes flere slike områder innenfor et antatt mulig influensområde. Dette gjelder særlig verdifulle og sårbare områder som er definert i Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (Figur 4 4), Ramsarområder langs danskekysten (vernede våtmarksområder) og Doggerbank (grunt sandbank habitat) i dansk/tysk/britisk/nederlandsk sektor. Disse aktuelle områdene vil beskrives nærmere i konsekvensutredningen for. Det er lite sannsynlig at akuttutslipp av kondensat fra skal nå kystsoner. 19

20 Figur 4 4. Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak (Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning, 2012) Kulturminner Det er ingen kjente funn av kulturminner i området ved. Basert på historiske data, er det allikevel et potensiale for funn av både menneskeskapt materiale fra steinalderen og av skipsvrak i Nordsjøen, men sannsynligheten for funn vurderes allikevel som lav. 4.3 Aktiviteter i området Annen petroleumsvirksomhet er lokalisert 26 km sørvest for Ekofisk på grensen til britisk sektor, Figur 2 1. Petroleumsvirksomheten i området er godt etablert på begge sider av grenselinjen og det har i lengre tid vært en relativt høy tetthet av produksjonsinnretninger på Ekofisk, Eldfisk, Embla Tor, Valhallog Hod feltene med tilhørende transportløsninger, samt de nedstengte feltene Albuskjell, Cod, Edda, Tommeliten Gamma og Vest Ekofisk. Tilsvarende finnes Judy feltet og flere ulike transportsystemer like over grensen i britisk sektor Fiskeri Fiskeriaktiviteten i området kan vurderes ut ifra omfanget av fartøyaktiviteten i området. Siden år 2000 har alle norske fiskefartøy over 24 meter vært satellittovervåket og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy foregår til 20

VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET

VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET 14. november 2011 Ny Hod-plattform Ny Hod-plattform FORORD Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033 har startet en prosess for videreutvikling av Hod-feltet for å kunne

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning PL 418 og PL 378 Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning explora PETROLEUM Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell Document

Detaljer

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Forslag til program for konsekvensutredning 9. mars 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 14. mars 2011 Forord Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram,

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Utvikling av Dagny og Eirin

Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Utvikling av Dagny og Eirin Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E Utvikling av Dagny og Eirin Del 2 Forslag til program for konsekvensutredning Januar 2012 Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Utvinningstillatelse 092 og 121 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av Statoil INNHOLDSLISTE 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 8 2.1 Vurdering av gasstransport-

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Utbygging og drift av PL 338 Luno. Forslag til program for konsekvensutredning

Utbygging og drift av PL 338 Luno. Forslag til program for konsekvensutredning Utbygging og drift av PL 338 Luno Forslag til program for konsekvensutredning Forslag til program for konsekvensutredning Page i Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 2 1.1 Formålet med utredningsprogram

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform Plan for utbygging og drift Ekofisk Sør Videreutvikling av Ekofisk-feltet Ekofisk-feltet 2/4 B 2/4 K 2/4 T 2/4 C 2/4 J 2/4 H 2/4 X Ekofisk 2/4 Z Ny plattform 24 2/7 E - 2/4 K 2/4 FTP 2/4 M B 11 2/4 L Eldfisk

Detaljer

02 20061030 Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines. G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep.

02 20061030 Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines. G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep. 02 20061030 Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines 01 20061016 Utkast for intern dokumentkontroll B. Alteren G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Forslag

Detaljer

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

Development and operation of the Fogelberg field PL433

Development and operation of the Fogelberg field PL433 Development and operation of the Fogelberg field PL433 Proposal for programme for environmental impact assessment An English translation of this document is available: www.centrica.com/exploration Or contact

Detaljer

Eldfisk II. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet

Eldfisk II. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet Plan for utbygging og drift Eldfisk II Videreutvikling av Eldfisk-feltet med videreført drift av Embla-feltet Eldfisk II med ny plattform Eldfisk 2/7 S Del 2 Konsekvensutredning Oktober 2010 Forord Rettighetshaverne

Detaljer

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Gasstransport fra Edvard Griegplattformen i PL 338 Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning fra

Detaljer

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon ÅSG B Forslag til program for konsekvensutredning April 2010 RE-MFP 00071 RE-MFP 00071 Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Utvinningstillatelse PL 153 PL 153 Gjøa 3.parts tilknytning Vega Gasseksport Strøm fra land Oljeeksport Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging,

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning Mai 2010 Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Konsekvensutredning 13. april 2012 Forord Foreliggende konsekvensutredning er basert på fastsatt utredningsprogram utarbeidet

Detaljer

PL218 Luva. E)konMobil ConocciPhillips. is,21i24 -I P/4259. V,20I g»3 6G0

PL218 Luva. E)konMobil ConocciPhillips. is,21i24 -I P/4259. V,20I g»3 6G0 PL218 Luva is,21i24 -I P/4259 V,20I g»3 6G0 LC 0 Forslag dl program For konsekvensulredning Desember 2011 E)konMobil ConocciPhillips PL218 Luva Forslag bl program for konsekvensutredning Desember 2011

Detaljer

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn KRISTIN Økt oljeutvinning Q havbunnsramme Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn Utarbeidet av Statoil Mai 2007 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 BAKGRUNN

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning Approval Date: [06:12:2015] Doc. No.: O58600-VNG-S-RA-00004 Revision: 01 01 06.12.2015 Final R. H. Holmboe F.P. Årvik/ J. Kristensen E. Oppedal Rev Date Prepared by Reviewed by Approved by Revision information

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA Statoil 4035 Stavanger Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet PL255 September 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for utvikling av Linnorm-feltet. Forslag

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning

Forslag til program for konsekvensutredning Forslag til program for konsekvensutredning June 2014 PL406 PL407 Bream området FORORD Premier Oil Norge AS er operatør for funnene Bream og Mackerel påvist i utvinningstillatelsene PL407 og PL406 innenfor

Detaljer

PL265, 501 og 502 Johan Sverdrup Forslag til program for konsekvensutredning - februar 2014. Innhold

PL265, 501 og 502 Johan Sverdrup Forslag til program for konsekvensutredning - februar 2014. Innhold Innhold 0 Sammendrag... 5 1 Innledning... 6 1.1 Formålet med programmet... 6 1.2 Lovverkets krav... 7 1.2.1 Internasjonalt lovverk... 7 1.2.2 Norsk lovverk... 7 1.3 Forholdet til regionale konsekvensutredninger

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning Februar 2015 FORORD Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

SIGYN. KU-dokumentasjon

SIGYN. KU-dokumentasjon SIGYN KU-dokumentasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Prosjektbeskrivelse 2 2.1 Utbyggingsløsning presentert i RKU-Nordsjøen 2 2.2 Oppdatert utbyggingsløsning 3 3 Reservoar og ressurser 5 3.1 Reservoar

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Prop. 123 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og drift av Gudrun

Prop. 123 S. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og drift av Gudrun Prop. 123 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 11. mai 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

PL025. Utvikling av Gudrun og Sigrun. Forslag til program for konsekvensutredning

PL025. Utvikling av Gudrun og Sigrun. Forslag til program for konsekvensutredning PL025 Utvikling av Gudrun og Sigrun Forslag til program for konsekvensutredning Oktober 2008 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG...5 2 INNLEDNING...6 2.1 Formål med forslag til program for konsekvensutredning...

Detaljer

PL532 Skrugard. program g til program for konsekvensutredning PL532 PL532 SKRUGARD. Forslag til program for konsekvensutredning.

PL532 Skrugard. program g til program for konsekvensutredning PL532 PL532 SKRUGARD. Forslag til program for konsekvensutredning. PL532 Skrugard Forslag til program for konsekvensutredning Februar 2013 PL532 SKRUGARD PL532 PL532 SKRUGARD program g til program for konsekvensutredning for Februar Februar 2013 2013 Forslag til program

Detaljer

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til:

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til: Innst. S. nr. 80. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen for Åsgard m.v., og diverse disponeringssaker. Til Stortinget.

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold Heidrun Morvin Smørbukk Kristin Lavrans Erlend Trestakk Tyrihans Ragnfrid Midgard Mikkel Njård Draugen PL 134B Morvin Forslag til program for konsekvensutredning August 2007 Innhold 1 Sammendrag... 2 2

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Petroleumsrett høst 2012 Tilgang til ressurser

Petroleumsrett høst 2012 Tilgang til ressurser Petroleumsrett høst 2012 Tilgang til ressurser Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Tildelingssystemet I Norge: Et konsesjonssystem PL 1-3: Ingen andre enn staten kan

Detaljer

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum

Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum Innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum 1 Det kongelige olje- og energidepartement (Departementet) kunngjør herved innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Troll Videreutvikling

Troll Videreutvikling Troll Videreutvikling PL 054/ PL 085 Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

KAPITTEL 4. Fra funn til felt

KAPITTEL 4. Fra funn til felt KAPITTEL 4. Fra funn til felt PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 211 KAPITTEL 4. Fra funn til felt 37 Innledning Ressursene i funn som ikke er besluttet utbygd per 31. desember 21 utgjør fem

Detaljer

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter Plan for utbygging og drift Troll Prosjekter Troll Unit (PL 054/PL 085) Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av StatoilHydro Mai 2008

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

Utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS. Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild. Del 2 Konsekvensutredning

Utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS. Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild. Del 2 Konsekvensutredning Utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild Del 2 Konsekvensutredning Desember 2011 DM# 958449 DM# 958449 Side 2 av 118 December 2011 FORORD Rettighetshaverne i

Detaljer

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning Mikkel-prosjektet Februar 2000 INNHOLDSLISTE: 1 Innledning... side 4 1.1 Generelt... side 4 1.2 Rettighetshavere... side 5 1.3 Formålet med konsekvensutredningen... side 6 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredninger...

Detaljer

Del 2 Konsekvensutredning

Del 2 Konsekvensutredning P PL475 BS OG PL475 CS MARIA Plan PL for 475BS utbygging og PL og 475CS drift av Maria Del II Konsekvensutredning Plan for utbygging og drift av Maria Del 2 Konsekvensutredning , Del 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

St.meld. nr. 47 (1999-2000)

St.meld. nr. 47 (1999-2000) St.meld. nr. 47 (1999-2000) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 29. september 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam

Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam Aktuelt fra Norsk olje & gass 2014 Skatteseminar, Amsterdam v/ Petra Windgätter, p.t. Leder Fiskalt utvalg (ConocoPhillips) Tema Høringssaker Revidert friinntekt forskrift overgangsregler Land-for-land

Detaljer

Lundin Norway AS. Innholdsfortegnelse

Lundin Norway AS. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredninger... 7 2.2.1 Krav i internasjonalt lovverk... 7 2.2.2 Krav i norsk lovverk... 8 2.2.3

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03 info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer