Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines. G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02 20061030 Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines. G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep."

Transkript

1 Dokument for utsendelse til høring B.Alteren G.Evju S.Fines Utkast for intern dokumentkontroll B. Alteren G.Evju S.Fines Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Forslag til program for konsekvensutredning for ny utbygging av Frøy No. Of Sheets: 19 Doc.Type Code Area Code Document Number: Revision Code Status Code KA NA Project No. Originator Code Discipline Code Sequence No. Contract No. NA System Code NA FR- PERT- S G

2 PAGE : 2 of 19 INNHOLD 1 FORORD INNLEDNING FELT OG UTBYGGINGSLØSNING RETTIGHETSHAVERE FORMÅLET MED UTREDNINGSPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNINGER KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN FORHOLDET TIL ANDRE UTREDNINGER I OMRÅDET TIDSPLAN PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT FRØY-FELTETS HISTORIE GJENVÆRENDE RESSURSER MED GRUNNLAG FOR VIDERE DRIFT AKTUELLE UTBYGGINGS- OG TRANSPORTLØSNINGER BORING PRODUKSJONSPROFIL INVESTERINGER TIDSPLAN FORHOLDET TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET AVVIKLING AV VIRKSOMHETEN KONSEKVENSER AV VIRKSOMHETEN MILJØMÅL OG RAMMEBETINGELSER TIDLIGERE UTREDNINGER MILJØFORHOLD I OMRÅDET OMKRING FRØY UTSLIPP TIL SJØ UTSLIPP TIL LUFT AREALBESLAG OG FYSISKE INNGREP SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT KONSEKVENSER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER KONSEKVENSER FOR FISKERIER OG ANDRE NÆRINGER SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD REFERANSER... 19

3 PAGE : 3 of 19 1 Forord Pertra ASA arbeider med planer for ny utbygging av oljefeltet Frøy (PL 364) i Nordsjøen. Feltet ligger i blokk 25/2 og blokk 25/5, om lag 25 kilometer nordøst for Heimdal. De gjenværende utvinnbare reservene er anslått til 8 millioner Sm 3 olje, produsert over en periode på ca 6 år fra 2010 til Utbyggingen planlegges gjennomført med ni brønner; fordelt på fem produksjonsbrønner, to brønner for vanninjeksjon som trykkstøtte og to brønner for vannproduksjon. For referansealternativet planlegges oljen transportert bort med skytteltankskip, mens gassen transporteres gjennom en rørledning til Heimdal med diameter 6 og lengde på ca 25 kilometer. Pertra ASA sender dette utkastet til program for konsekvensutredning på høring som operatør av PL 364. Det foreliggende forslaget til utredningsprogram gir en foreløpig prosjektbeskrivelse og beskriver de forholdene som vil bli nærmere belyst i konsekvensutredningen, herunder - Miljømessige forhold knyttet til installasjon og drift - Forholdet til fiskeriinteressene og andre næringsinteresser - Samfunnsmessige forhold Forslaget til utredningsprogram sendes på offentlig høring hos relevante høringsinstanser, etter avklaring med Olje- og energidepartementet (OED). Etter at OED har fastsatt programmet vil dette være styrende for konsekvensutredningen, som inngår som en del av Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Frøy. Konsekvensutredningen er planlagt sendt på høring 2. kvartal 2007.

4 PAGE : 4 of 19 2 Innledning Den første plan for utbygging og drift av Frøy ble godkjent av myndighetene våren 1992 og produksjonen på feltet startet i mai En avviklingsplan for Frøy ble utarbeidet av operatøren høsten 1999, og produksjonen fra feltet stanset i Ved avvikling av virksomheten var det fortsatt betydelige reserver tilbake i feltet som ikke lot seg utvinne kostnadseffektivt med daværende produksjonsutstyr, metoder og oljeprisnivå. De gjenværende reservene danner grunnlaget for de foreliggende planene om ny utbygging av Frøy-feltet. Figur 1.1: Lokaliseringen av Frøy 2.1 Felt og utbyggingsløsning Frøyfeltet ligger i blokk 25/2 og blokk 25/5 i Nordsjøen, jf figur 1.1. Feltet ligger om lag 25 kilometer nordøst for Heimdal og ca 80 kilometer sør-sørvest for Oseberg. Vanndypet på feltet er 120 meter. Feltet er et oljefelt og de gjenværende utvinnbare reservene er anslått til 8 millioner Sm 3 olje. Det foreligger flere alternative utbyggingsløsninger for feltet: - Referansealternativ med bruk av en oppjekkbar bore- og produksjonsplattform supplert med lagertankskip på feltet. Oljen transporteres bort med skytteltankskip. Gassen transporteres gjennom ny rørledning til Heimdal for prosessering og eksport - Utbygging med flytende produksjons- og lagerskip (FPSO). Transport som for referansealternativet - Undervannsutbygging med rørtransport av væske til Jotun/Alvheim og gass til Heimdal. 2.2 Rettighetshavere Frøy ligger innenfor området som omfattes av produksjonlisens (PL) 364. Pertra ASA og Premier Oil Norge AS har en eierandel på 50% hver. Pertra ASA er operatør for lisensen.

5 PAGE : 5 of Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Formålet med dette forslaget til program for konsekvensutredning er å gi myndighetene og høringsinstansene informasjon om og varsel om planlagt utbygging, samt å gi dem mulighet til å påvirke hva som skal utredes. Programmet er basert på foreløpige utbyggingsplaner, som vil bli videreutviklet fram til oversending av Plan for Utbygging og Drift for feltet. OED fastsetter et program for konsekvensutredning ut fra rettighetshavernes forslag til utredningsprogram samt innkomne høringsuttalelser. Fastsatt utredningsprogram vil være styrende for konsekvensutredningen. Høringskommentarene vil dessuten bli oppsummert og kommentert i den kommende konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger ved utbygging og drift av feltet som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen for Frøy er en integrert del av planprosessen og utgjør sammen med teknisk og økonomiske vurderinger grunnlaget for valg av utbyggingsløsning. Konsekvensutredningen skal også sikre at virkningene av utbyggingen blir tatt i betraktning når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, utbyggingen kan gjennomføres. 2.4 Lovverkets krav til konsekvensutredninger Petroleumslovens 4-2 pålegger en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en petroleumsforekomst å framlegge for Olje- og energidepartementet en plan for utbygging og drift av forekomsten. Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Det kreves også at det normalt utarbeides en konsekvensutredning som en del av PUD. Konsekvensutredningen (KU) skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for tekniske løsninger. 22 i Forskrift til Lov om Petroleumsvirksomhet inneholder følgende bestemmelser om utredningsprogrammet: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på innformasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender forslag til utredningsprogram på høring. 2.5 Konsekvensutredningsprosessen Prosessen starter med at operatøren sender forslag til utredningsprogram til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og innhenter uttalelse fra disse. Olje- og energidepartementet (OED) fastsetter

6 PAGE : 6 of 19 endelig program for konsekvensutredning på bakgrunn av forslaget, innkomne uttalelser, og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av fastsatt utredningsprogram gjennomfører operatøren konsekvensutredningen som del av PUD (Plan for Utbygging og Drift) eller PAD (Plan for Anlegg og Drift). Konsekvensutredningen vil bli sendt på tilsvarende høring som utredningsprogrammet. OED forestår den endelige behandlingen og tar stilling til om utredningsplikten er oppfylt. I OEDs saksframlegg skal det framgå hvordan virkninger av utbyggingen og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Saksframlegget skal vurdere om det skal settes vilkår med sikte på å begrense eller avbøte negative virkninger. Fordi prosjektets investeringsramme vil være mindre enn 10 milliarder NOK vil planen godkjennes av OED etter framlegging for Kongen i Statsråd. 2.6 Forholdet til andre utredninger i området Elf Aquitaine Norge A/S utarbeidet i samarbeid med Norsk Hydro, Total, Shell og Statoil en konsekvensutredning for Frøy i Konsekvensutredningen kan fortsatt være relevant når det gjelder beskrivelsen av deler av det marine miljøet i området. Mht utbyggingsløsninger, utslipp mv vurderes konsekvensutredningen imidlertid som lite relevant. Frøy ligger innenfor det området som omfattes av den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen. Frøy inngikk i RKU Nordsjøen fra 1999 (RKU 1999). Det har i 2006 pågått et arbeid mht oppdatering av RKU Nordsjøen. Frøy er ikke tatt med i dette utredningsarbeidet. Det er usikkert om sammenfatningsrapporten for RKU Nordsjøen vil foreligge tidsnok til å kunne benyttes i arbeidet med en konsekvensutredning for Frøy. De fleste grunnlagsrapportene foreligger imidlertid, og vil bli benyttet som grunnlag for arbeidet. 2.7 Tidsplan Med bakgrunn i retningslinjene for saksbehandling av konsekvensutredninger er det satt opp en foreløpig plan for utredningsprosessen for Frøy: Forslag til utredningsprogram sendes på høring: Høring av utredningsprogrammet: Behandling av kommentarer: Fastsettelse av utredningsprogrammet: Utarbeidelse av konsekvensutredning: Innsending av konsekvensutredning: Høring av konsekvensutredningen: Behandling av kommentarer: Innsending av PUD: Antatt godkjenning av OED: 31. oktober 2006 November 2006 januar 2007 Januar 2007 Februar 2007 Januar mars 2007 Mars 2007 Mars juni 2007 Juni 2007 Juni 2007 Høsten 2007

7 PAGE : 7 of 19 3 Plan for utbygging og drift 3.1 Frøy-feltets historie Frøy ligger i blokk 25/2 og blokk 25/5 i Nordsjøen. Den første plan for utbygging og drift av Frøy ble godkjent av myndighetene våren 1992, produksjonen på feltet startet i mai Operatør for feltet var Elf Petroleum Norge AS. Lokaliseringen av feltet framgår av figur 3.1. Figur 3.1: Felt i Friggområdet inkludert planlagt utbygging av Frøy. Frøy ble bygget ut med en brønnhodeplattform som et satellittfelt til Frigg, med en avstand til Frigg på 32 kilometer. Oljen og gassen på Frøy ble sendt til behandlingsplattformen TCP 2 på Frigg gjennom hver sin 12 rørledning. Etter behandlingen på TCP 2 ble oljen sendt i Frostpipe-ledningen til Oseberg A og videre til Sture-terminalen. Gassen ble sendt til St. Fergus i Skottland. En 16 rørledning førte injeksjonsvann fra Frigg/TCP 2 til Frøy, og injisert i reservoaret for å opprettholde trykket. Det ble også installert en 2,5 service linje som ble brukt til oppstart av brønner som hadde vært stengt i kortere perioder, samt en kommunikasjonskabel og en elektrisk kabel mellom Frøy og Frigg TCP 2. Man opplevde betydelige produksjonsproblemer på Frøy på grunn av høy vannproduksjon som førte til dårlig løfteevne i brønnene, samt avleiring i brønnene pga gjennombrudd av sjøvann fra vanninjeksjonen. Produksjonen fra to av feltets seks produksjonsbrønner stanset allerede i En avviklingsplan for Frøy ble utarbeidet av Elf Petroleum Norge AS høsten Produksjonen fra feltet stanset i Ved nedstenging av feltet var det i alt produsert 5,6 millioner Sm 3 olje. I samsvar med internasjonalt regelverk er innretningene på feltet fjernet. I samsvar med vilkårene ved godkjenning av avviklingsplanen er den vestlige halvdelen av vanninjeksjonsledningen mellom Frigg og Frøy gravd ned. 3.2 Gjenværende ressurser med grunnlag for videre drift Feltets totale ressurser er 35 MSm 3, inkl. tidligere utvunnede ressurser. Det er anslått en samlet utvinningsgrad på 40%. Det er tidligere tatt ut 5,6 MSm 3. Gjenværende utvinnbare reserver er beregnet til 8 MSm 3. Dette er foreløpig et grovt anslag som kan bli endret ettersom forståelsen av feltet øker.

8 PAGE : 8 of 19 Reservoaret er i Brent formasjonene Hugin og Sleipner. Strømningsegenskapene er varierende, men i hovedsak meget gode. Gjennomsnittlig høy porøsitet (>20%). Reservoaret har meget sterke vertikale barrierer, og trykket i de ulike delene av formasjonene varierer mye. Det er ellers meget god horisontal kommunikasjon mellom de ulike deler av feltet. 3.3 Aktuelle utbyggings- og transportløsninger Det foreligger flere alternative utbyggingsløsninger for Frøy. Referansealternativet er basert på bruken av en oppjekkbar bore- og produksjonsplattform supplert med lagertankskip på feltet, jf figur 2.2. Oljen transporteres bort med skytteltankskip. Gassen transporteres gjennom en 6 og 25 kilometer lang nedgravd eller grøftet rørledning til Heimdal. Figur 3.2: Referansealternativet med oppjekkbar bore- og produksjonsplattform og lagerskip på feltet. Andre utbyggingsløsninger som vurderes er utbygging basert på hhv flytende produksjons- og lagerskip (FPSO) og undervannsutbygging med tilknytning til nabofelt. For alternativet med produksjons- og lagerskip (FPSO) er transportløsningen tilsvarende som for referansealternativet. For alternativet med undervannsutbygging transporteres gassen til Heimdal som beskrevet ovenfor, mens oljen transporteres gjennom en 14 og 35/40 kilometer lang nedgravd eller grøftet rørledning til Jotun/Alvheim. Rørledningene som tidligere ble benyttet for transport av brønnstrømmen fra Frøy til Frigg er ikke aktuelle for videre bruk. Dette skyldes både rørledningenes tekniske tilstand og at installasjonene på Frigg-feltet er fjernet. Det er derfor nødvendig å etablere nye transportløsninger. Utbyggingen vil uten hensyn til valg av alternativ bli gjennomført på en slik måte at deponert kaks på feltet etter den første utbyggings- og driftsfasen ikke blir berørt. I konsekvensutredningen redegjøres det for hvilke kriterier, herunder miljøkriterier, som har ligget til grunn for valg av utbyggingsløsning. 3.4 Boring De to utbyggingsalternativene basert på plattformløsninger forutsetter boring av ni brønner; herav fem produksjonsbrønner, to brønner for vanninjeksjon som trykkstøtte og to brønner i Utsiraformasjonen for vannproduksjon. Det kan være aktuelt å bore ytterligere tre produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner senere. For alternativet med havbunnsutbygging forutsettes det fire produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner. Beslutningen om optimalt antall brønner vil bli tatt på et senere tidspunkt. Ved referansealternativet vil boring starte opp i andre halvår 2010 når plattformen er installert på feltet. Produksjonen vil starte umiddelbart etter første brønnen er boret.

9 PAGE : 9 of 19 For alternative utbyggingsløsninger med produksjonsskip eller undervannsutbygging, er det aktuelt å starte boring av produksjons- og injeksjonsbrønner i 2009, avhengig av tilgjengelighet på borerigg. 3.5 Produksjonsprofil Reservene i Frøy vil produseres med trykkvedlikehold ved hjelp av vanninjeksjon. Den forventede maksimale døgnproduksjonen er m 3 olje og 1,25 MSm 3 gass. Den forventede produksjonsprofilen for Frøy er vist i figur 3.3, og gir omtrent 8 MSm 3 utvinnbar olje og 2 Mrd Sm 3 gass. Hvor mye som kan produseres fra feltet vil avhenge av hvilken utbyggingsløsning som velges. Oil Production (MSm3/year) 2,5 2 1,5 1 0, Figur 3.3: Forventet produksjonsprofil for Frøy. 3.6 Investeringer Investeringsomfanget vil bli presentert i PUD og konsekvensutredning. For referansealternativet er investeringene foreløpig anslått å være i størrelsesorden 3 til 4 milliarder NOK. Investeringsnivået vil til en stor grad avhenge av om det finnes tilgjengelige produksjonsinnretninger i markedet som kan benyttes for Frøy, eller om det er behov for å bygge nytt.

10 PAGE : 10 of Tidsplan Forutsatt partnernes og myndighetens godkjenning, er oppstart planlagt En foreløpig tidsplan er vist i tabell 3.1. Tabell 3.1: Foreløpig tidsplan for utbygging av Frøy.(jf kap 2.7) Aktivitet Forslag til UP på høring x Godkjenning av forslag til UP X Utarbeiding av PUD og KU x Innsending av PUD/KU til OED x Myndighetenes godkjenning av PUD x Tilbudsinnhenting, evaluering, kontraktsinngåelse mv x Prosjektering og fabrikkering av utstyr x x x x Installering av infrastruktur x x Boring og komplettering (x) x x Oppstart x 3.8 Forholdet til helse, miljø og sikkerhet HMS-arbeidet inngår i prosjektarbeidet i alle faser i henhold til lover og forskrifter, samt Pertras egne retningslinjer for HMS-arbeid. Konsekvensutredningen vil oppsummere tiltakene som er gjort for å sikre at relevante sikkerhetsrelaterte lover og forskrifter blir ivaretatt. Dette omfatter: - Sikkerhet mot skade på menneskers liv og helse. - Sikkerhet mot skade på miljøet. - Sikkerhet mot ødeleggelse av materielle verdier. 3.9 Avvikling av virksomheten I henhold til 22 i Forskrift til Lov om Petroleumsvirksomhet skal konsekvensutredningen blant annet vurdere hvordan innretningene vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Utbyggingen designes for en levetid på minst 15 år, og har dermed fleksibilitet for videre produksjon utover det en i dag har identifisert behov for. Varigheten av produksjonsperioden vil avhenge av produksjonsutviklingen og økonomien, og om det er mulig å fase inn produksjon fra andre lisenser. Detaljerte planer for avvikling vil derfor ikke bli utarbeidet før 2 år før feltavvikling. I henhold til gjeldende regelverk vil plattform, lagerskip og eventuelle bunnrammer bli fjernet. På grunn av kort levetid på feltet, er planen i størst mulig grad å benytte innleid infrastruktur som vil bli gjenbrukt på andre felt etter at produksjonen på Frøy er avsluttet. Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar med dagens praksis vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring og forsvarlig sikring av endene. Sikringen gjennomføres ved nedgraving eller tildekking av grus, slik at de ikke kan forårsake ulemper for fiskeriene i området.

11 PAGE : 11 of 19 4 Konsekvenser av virksomheten 4.1 Miljømål og rammebetingelser Myndighetenes overordnede miljømål og rammebetingelser for aktivitet på norsk sokkel vil være retningsgivende for utbyggingen. Disse vil bli ivaretatt ved at følgende konkrete miljømål vil bli lagt til grunn for utvikling og drift av Frøy: - Null utslipp av produsertvann og drenasjevann under normal drift - Gjenvinning av VOC fra lagring og lossing av olje - Normalt slukket fakkel uten pilotflamme - Null fakling under normal drift - Valg av Beste Tilgjengelige Teknologi (BAT) for dieselmotorer og drivere for generatorer - Minimere bruk av kjemikalier i produksjonssammenheng. - Valg av de mest miljøvennlige kjemikalier der hvor det finnes alternativer. 4.2 Tidligere utredninger Daværende Elf Aquitaine Norge A/S utarbeidet i samarbeid med Norsk Hydro, Total, Shell og Statoil en konsekvensutredning for Frøy i 1991 (Elf 1991). I forbindelse med avslutningen av produksjonen på Frøy la Elf Petroleum Norge AS fram en avviklingsplan i 1999, bl a basert på en underlagsrapport fra Det Norske Veritas (Elf 1999, DNV 1999). Konsekvensutredningen og den nevnte grunnlagsrapporten / avviklingsplanen kan fortsatt være relevant når det gjelder beskrivelsen av deler av det marine miljøet i området. Tilsvarende vil avviklingsplanen og tilhørende grunnlagsrapport være relevante mht miljøstatus ved avviklingen av Elfs virksomhet på Frøy. Når det gjelder utbyggingsløsninger, utslipp mv vurderes de tidligere utredningene som lite relevant. Frøy ligger innenfor det området som omfattes av den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen. Det er usikkert om sammenfatningsrapporten for oppdatert RKU Nordsjøen vil foreligge tidsnok til å kunne benyttes i arbeidet med en konsekvensutredning for Frøy. De fleste grunnlagsrapportene foreligger imidlertid, og vil bli benyttet som referanse i arbeidet med konsekvensutredningen (ref. Dette forslaget til utredningsprogram legger derfor vekt på feltspesifikke forhold som ikke dekkes av grunnlagsrapportene for RKU Nordsjøen. 4.3 Miljøforhold i området omkring Frøy Meteorologi og oceanografi Strømforholdene i Nordsjøen og langs norskekysten er vist i figur 4.1. Frøy ligger i et havområde med variable strømforhold, dels med søroverrettede strømmer, dels med virvler mellom kyststrøm og Nordsjøvann. Klimaet i det aktuell området betegnes som mildt og fuktig, med relativt høye vintertemperaturer (1-2 C) og lave sommertemperaturer (13-14 C). Overflatevannets temperatur varierer mellom 6-7,5 C i vinterhalvåret og stiger til C om sommeren. Vindforholdene om høsten og vinteren er preget av sørlige og sørvestlige vinder, mens sørlige og nordlige vinder dominerer om våren og sommeren (DNV 1999).

12 PAGE : 12 of 19 Figur 4.1: De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerak. Røde piler. atlantisk vann. Grønne piler. kystvann.(rku/hi 2006). Frøy ligger i vestkanten av overvåkingsregion Sleipner (region II). Grunnlagsrapporten om miljøtilstanden i Nordsjøen utarbeidet i forbindelse med oppdateringen av RKU Nordsjøen gir følgende bilde av miljøstatus og påvirkning i regionen (RKU/Ambio 2006a): Generelt sett ble de høyeste forurensningskonsentrasjonene registrert i installasjonenes umiddelbare nærhet. Resultatene fra 2003 viste at det samlede arealet som var påvirket av forhøyede nivåer av hydrokarboner hadde økt i forhold til foregående undersøkelse. Dette skyldes stort sett økt forurensning rundt Ringhornefeltet etter at dette ble satt i produksjon samme år. Arealet med forstyrret bunnfauna ble estimert til mindre enn 0,3 km 2 i regionen. Omfanget av forstyrret bunnfauna hadde ikke økt på noen av de undersøkte feltene sammenlignet med forrige undersøkelse. Sedimenter påvirket av økte konsentrasjoner av tungmetaller hadde økt siden forrige undersøkelse, og dette skyldes framfor alt en økning av sinkkonsentrasjonene Bunnforholdene omkring det avviklede Frøy-feltet Ved den første Frøyutbyggingen ble det benyttet vannbasert og syntetisk basert borevæske (Ultidrill). Totalt ble det benyttet 8822 tonn baritt og ca 786 tonn syntetisk basert borevæske under boringen. Totalt ble det generert ca m 3 borekaks. Kaks fra boring med syntetisk borevæske ble renset før det ble sluppet ut. Det ble gjennomført miljøundersøkelser i og 1997 for å undersøke miljøtilstanden på feltet. (Akvaplan-niva 1998). I miljøundersøkelsen i 1997 ble det funnet rester av den syntetisk baserte borevæsken opptil 500 meter fra Frøy. Konsentrasjonene var størst i målestasjonene nærmest feltet, dvs 250 meter unna. Det ble også målt forhøyede verdier av barytt, kadmium, sink, kobber, bly og kvikksølv. Nivåene var imidlertid uendret eller redusert i forhold til målingene i Det ble også tatt prøver av havbunnen vest for Frøy, der den oppjekkbare boreplattformen hadde stått. PAH ble funnet i størrelsesorden µg/kg, dvs SFT klasse I II (Meget god - God). Det ble funnet konsentrasjoner av total hydrokarbon (TAC) hovedsakelig under 1%, men enkeltverdier over 2%.

13 PAGE : 13 of 19 Det meste av dette ble vurdert å være rester av den syntetisk baserte borevæsken. I forhold til mengden av denne borevæsken som ble sluppet ut, ble det beregnet at i underkant av 1% av denne fantes i kakshaugen på måletidspunktet. Totalt ble havbunnen rundt Frøyfeltet generelt vurdert å være lite forurenset. Konsentrasjonene av metaller og organisk forurensning i kakshaugen var også begrenset, og kakshaugen hadde en begrenset utstrekning. På dette grunnlaget ble området rundt Frøy-plattformen beskrevet som lett forurenset. Resultatene fra de gjennomførte miljøundersøkelsene på Frøy vil bli beskrevet mer detaljert i konsekvensutredningen Fiskeressurser Nordsjøen er i forhold til arealet et av verdens mest produktive havområder. Frøy ligger innenfor de vidstrakte gyteområdene for øyepål og makrell, og i randsonen av gytefeltet for sei. Men Frøy ligger sentralt i Nordsjøen, og strømforholdene medfører at egg og larver av andre fiskeslag kan drive inn i området (RKU/HI 2006) Sjøfugl De fleste sjøfuglene med tilhold i Nordsjøen hekker i perioden mai - juni. De viktigste hekkeområdene er ved Shetland - Orknøyene og ved den britiske østkyst. I slutten av juni og i juli trekker et stort antall sjøfugl øst- og sørover i Nordsjøen. De sjøfuglartene som i vesentlig grad trekker inn i de sentrale deler av Nordsjøen er alkefugler, krykkje, havhest, havsule og storjo. I myteperioden (juli medio september) vil et stort antall ikke-flyvedyktige unger og mytende (fjærfellende) ikke-flyvedyktige voksne finnes i de sentrale deler av Nordsjøen. Frøy er lokalisert i et område der sjøfuglenes sårbarhet karakteriseres som moderat (RKU/Ambio 2006a) Sjøpattedyr Få arter av sjøpattedyr opptrer regelmessig i Nordsjøen. I hovedsak finner man tre hvalarter, vågehval, nise og springere. De hvalene som påtreffes i Nordsjøen er på næringsvandring, og oppholder seg ikke lenge om gangen i det samme området (RKU/HI 2006). Av sel forekommer steinkobbe og havert langs Nordsjøens kyster. Disse oppholder seg hovedsakelig inne ved kysten og vil normalt ikke berøres av en eventuell forurensning fra Frøy (RKU/IRIS 2006a). 4.4 Utslipp til sjø Influensområdet for regulære utslipp til vann i utbyggings- og driftsfasen vil være nærområdet til de aktuelle innretningene. Mht uhellsutslipp av olje er det ved flere anledninger presentert drivbaneberegninger for utslipp fra Frøy eller nærliggende utslippsposisjoner. Egne drivbaneberegninger ble presentert i konsekvensutredningen for den første Frøy-utbyggingen (Elf 1991). Det ble i RKU Nordsjøen fra 1999 presentert oljedriftberegninger for utslipp fra nærliggende posisjoner innenfor delområdet Frigg/Heimdal Vest (RKU 1999/4). I forbindelse med oppdateringen av RKU Nordsjøen i 2006 er det gjort spredningsberegninger for utslippsposisjoner som ligger noe nærmere land enn Frøy (RKU/DNV 2006). Disse spredningsberegningene viser alle at influensområdet, definert som det hav- og kystområdet som kan forventes å bli berørt av olje i mer enn 5% av mulige utslippstilfeller, omfatter området fra Sør-Rogaland til Stad. Dette gjelder for utslipp både på overflaten og på havbunnen. Disse beregningsresultatene legges til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen Bore- og anleggsfase De planlagte brønnene vil primært bli boret med vannbasert borevæske. Så lenge det benyttes vannbasert borevæske vil borevæske med vedheng av slam i henhold til etablert praksis bli sluppet ut. Dersom det skulle bli nødvendig å bruke oljebasert slam og/eller kompletteringsvæske, vil slamholdig borekaks bli tatt til lands for videre håndtering. Aktuelle lokaliteter for deponering av borekaks beskrives i konsekvensutredninger.

14 PAGE : 14 of 19 Miljøeffekter fra utslippet vil i hovedsak være knyttet til fysisk tildekking av bunnen. Problemstillingen er godt kjent fra omfattende miljøovervåking av sedimenter rundt installasjonene på norsk sokkel. Problemstillingen vil bli behandlet i konsekvensutredningen, bl a basert på resultater presentert i avslutningsplanen for Frøy fra 1999 og arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen. I forbindelse med rørlegging, klargjøring av rørledningen, trykktesting og tilkopling vil det bli et kortvarig utslipp av kjemikalieholdig sjøvann. Aktuelle kjemikalier er biocid, fargestoff, oksygenfjerner og korrosjonshemmer. Mengde og type kjemikalier som vil bli benyttet er avhengig av hvor lenge rørledningen vil stå vannfylte før de blir tatt i bruk. Det meste av kjemikaliene brytes ned i løpet av den tiden det kjemikalieholdige sjøvannet blir stående i rørledningene før tømming. Utslippstidspunkt vil bli diskutert med Havforskningsinstituttet for å begrense eventuelle skadevirkninger. I konsekvensutredningen vil det bli presentert et foreløpig estimat for utslippet. Konsekvensene av utslippene vil bli behandlet i konsekvensutredningen, basert på resultater fra arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen. Endelige opplysninger om forventede utslipp vil bli gitt i en egen søknad om utslippstillatelse Driftsfase Alle kjemikaliene som skal benyttes skal være testet mht giftighet, nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering, og det planlegges med sikte på bruk av kjemikalier innen SFTs grønne, eventuelt gule, kategori. Produsert vann vil under normale driftsforhold bli reinjisert i reservoaret for trykkstøtte sammen med vann tatt fra Utsira-reservoaret. Hvis vanninjeksjonsanlegget i perioder ikke er tilgjengelig, vil produsertvann bli renset til 30mg/l før det slippes til sjø. Dersom alternativet med undervannsutbygging velges, vil hydraulikksystemet for fjernstyring av installasjonene på Frøy være lukket og uten utslipp til sjø. Elektrisk styrte systemer vil også bli vurdert. I konsekvensutredningen redegjøres det for typer og mengder kjemikalier som planlegges benyttet, samt de forventede konsekvensene av disse utslippene. Herunder beskrives det hvordan Pertra ASA vil nå målsettingen om null utslipp til sjø. Utfyllende informasjon om kjemikaliene vil bli gitt i egen søknad om utslippstillatelse Akutte utslipp Akutte utslipp av olje kan komme fra utblåsning fra en av brønnene, fra FPSO eller lagerskip på feltet, eller som følge av brudd på stigerør eller rørledninger til mottaksplattform. Sannsynligheten for større utilsiktede utslipp av olje er svært liten. Sannsynligheten vil bli beregnet og konsekvensene bli vurdert basert på eksisterende kunnskap om forvitring, emulsjonsdannelse og drift av olje fra Frøy. Vurderingene av konsekvenser vil ta utgangspunkt i resultatene fra tidligere gjennomførte spredningsberegninger, jf innledningen til kapittel 3.4. Herunder vil influensområdet for uhellsutslipp vil bli vurdert opp i mot forekomst av spesielt miljøfølsomme områder (SMO) Oljevernberedskap Det vil bli etablert beredskapsorganisasjon og klare beredskapsplaner for aktiviteten. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) vil inngå i beredskapsorganisasjonen for Frøy, og oljevernberedskapen vil således også bli ivaretatt gjennom NOFOs regionale beredskap. Beredskapsplaner vil eventuelt bli revidert ved behov Handlingsplan for oppfølging av tiltak på miljøsiden Frøy er lokalisert i overvåkingsregion II (Sleipner) og vil inngå i overvåkingsprogrammet for denne regionen. I forbindelse med forrige driftsperiode for Frøy ble det gjennomført både grunnlagsundersøkelser før utbygging og havbunnsundersøkelser i forbindelse med avviklingen. Om det er behov for supplerende grunnlagsundersøkelser vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Handlingsplan for overvåking og oppfølgende studier vil bli presentert i konsekvensutredningen.

15 PAGE : 15 of Utslipp til luft Det framgår av RKU Nordsjøen fra 1999 at influensområdet for utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen er definert til kystområdene f.o.m. Vest-Agder t.o.m. Nord-Trøndelag. Utslippet av NO x fra petroleumsvirksomheten ble beregnet å representere % av avsetningen av nitrogen i kystområdet fra Sogn til Sør-Trøndelag. Dette kan bety en innvirkning på forsuringssituasjonen, overgjødsling og dannelse av bakkenært ozon i deler av området. Totalt areal med overskridelse av tålegrensen for forsuring av overflatevann er beregnet å øke med 3% som følge av utslippene i Nordsjøen. Overgjødsling kan påvirke vegetasjon som er tilpasset et lavt nitrogennivå. Det relative bidraget fra utslippene i Nordsjøen er størst i Sogn og Fjordane og Rogaland. NO x -utslippene fra Nordsjøen vil også bidra til økt antall timer med ozonkonsentrasjoner over luftkvalitetskriteriet 100 µg/m 3, men det har vært vanskelig å konkludere om hvilke konsekvenser bidraget kan ha for plante- og dyrelivet (RKU 1999/5) Bore- og anleggsfase Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil boring og komplettering bli utført med enten egen oppjekkbar rigg (referansealternativet) eller med flyttbar borerigg. Riggene har dieselmotorer, som gir utslipp av CO 2, NO x og SO x. Boreperioden er beregnet til måneder i perioden Tilsvarende vil det være marine operasjoner i forbindelse med installasjon av brønnrammer, rørledninger og kabler, der det også vil være utslipp av CO 2, NO x og SO x fra motorene. Disse aktivitetene planlegges gjennomført i I konsekvensutredningen vil utslippene bli beregnet og sett i forhold til andre utslipp i området. Hvilke områder som kan bli berørt vil bli presentert i KU, basert på resultater fra arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen Driftsfase Kilder til utslipp i driftsfasen er gassturbiner for generering av strøm for prosessanlegget og riggen når boring ikke pågår. Det kan forekomme fakling ved oppstart og nedstenging av brønner, men ingen fakling ved normal drift. I konsekvensutredningen vil utslippene bli beregnet og sett i forhold til andre utslipp i området. Hvilke områder som kan bli berørt vil bli presentert i KU, basert på resultater fra arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen. 4.6 Arealbeslag og fysiske inngrep Fiskerier Frøy er lokalisert på de grunne bankområdene der det tradisjonelt har vært drevet bunntrålfiske, med sei som viktigste fiskeslag. Det har i senere år vært tale om forholdsvis begrensede fangster. De viktigste fiskeriene i dag er ringnotfiske etter sild og makrell. Feltutbyggingen innebærer et mindre arealbeslag for fisket. Eventuelle virkninger for fiskeriene av utbygging og drift av Frøy, sett i sammenheng med øvrig petroleumsaktivitet i området, vil bli nærmere vurdert i konsekvensutredningen. Rørledningen mellom Frøy og de aktuelle tilknytningsplattformene planlegges installert med et dynamisk posisjonert leggefartøy og grøftet. Ved den planlagte leggemetoden vil det ikke oppstå ankermerker etter leggefartøyet. Med unntak for et midlertidig arealbeslag ved installering av rørledningene, ventes rørledningene ikke å medføre operasjonelle ulemper for fisket i det berørte området Oppdrettsnæringen Regulær drift av Frøy vil ikke være i konflikt med oppdrettsnæringen. De drivbaneberegningene for midtre del av Nordsjøen som presenteres i grunnlagsrapport til RKU viser at områder der det drives oppdrettsvirksomhet kan ligge innenfor influensområdet for et større uhellsutslipp (RKU/DNV 2006). Hvilke områder som kan bli berørt vil bli presentert i KU, basert på resultater fra arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen. Beredskapsmessige tiltak vil være de viktigste avbøtende tiltakene i forhold til oppdrettsnæringen.

16 PAGE : 16 of Koraller Der er rike forekomster av korallrev av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa på kontinentalskråningen langs store deler av Norskekysten. Det er imidlertid ikke rapportert om forekomster av koraller på bankområdene i Nordsjøen (RKU/HI 2006) Kulturminner Det er ikke kjente skipsvrak eller andre kulturminner av arkeologisk interesse i utbyggingsområdet (RKU/NSM 2006). Ved kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen vil gjenstander over en viss størrelse bli identifisert. Dersom dette vurderes å være av marinarkeologisk interesse, vil dette bli meldt til nærmeste kulturminnemyndighet for videre avklaring. Dette vil bli nærmere belyst i KU. 4.7 Samfunnsmessige konsekvenser Ny utbygging av Frøy vil utnytte de gjenværende petroleumsressursene i feltet, og gi betydelige inntekter både til deltakerne i prosjektet, og til den norske stat i form av skatteinntekter. Videre kan både investeringsfasen og den senere driftsfasen medføre betydelige oppgaver for norsk leverandørindustri, som vil gi inntekter og sysselsetting i det norske samfunn. Det understrekes imidlertid at tildeling av kontakter vil skje på kommersielt grunnlag, og at norske og utenlandske tilbydere således stiller likt. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil investeringene være i størrelsesorden 3 til 4 milliarder NOK. Investeringsnivået vil avhenge av om det finnes tilgjengelige produksjonsinnretninger i markedet som kan benyttes på Frøy, eller om det må bygges egne enheter for dette prosjektet. Prosjektet er relativt lite sammenliknet med andre utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, og medfører begrenset bruk av engineeringskapasitet, verkstedskapasitet og bruk av flytende borerigger. Prosjektet ventes derfor ikke å skape økte kapasitetsproblemer av betydning i norsk offshorerettet næringsliv. I konsekvensutredningen vil investeringskostnadene til utbygging av Frøy bli nærmere spesifisert, og sammenliknet med øvrige planer for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Driften av Frøy tenkes satt bort til en driftskontraktør som vil besørge både offshorebemanning og nødvendig landstøtte. Mest sannsynlig vil dette besørges av en eksisterende norsk aktør med etablert organisasjon. Det vil imidlertid bli behov for rekruttering av bemanning for offshoreorganisasjonen. Pertra vil følge opp driften av Frøy fra sin organisasjon i Trondheim, uten behov for sysselsettingsøkninger av betydning. Feltet vil ikke kreve nye ilandføringsløsninger og vil derfor i utgangspunktet ikke ha direkte lokale eller regionale virkninger av betydning noe sted i Norge. I konsekvensutredningen vil inntekter, kostnader og samfunnsmessig lønnsomhet av Frøy-prosjektet bli beregnet. Samfunnsmessig nåverdi av prosjektet vil bli beregnet og fordelt på staten og oljeselskapene som deltar i prosjektet. Mulige norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging og drift av Frøy vil bli beregnet i konsekvensutredningen ut fra en oppsplitting av kostnadene og en vurdering av norsk næringslivs kompetanse og konkurransedyktighet på ulike områder. Det understrekes at tildeling av kontrakter vil skje på kommersielt grunnlag, og at usikkerheten i tallene derfor vil være betydelig. Forventede nasjonale sysselsettingsvirkninger av feltutbygging og drift vil bli beregnet ved hjelp av en planleggingsmodell, med utgangspunkt i norsk leveransepotensialet i utbyggings- og driftsfase.

17 PAGE : 17 of 19 5 Forslag til utredningsprogram Konsekvensutredningen for Frøy vil bli utarbeidet i henhold til 22a i Forskrift til Lov om Petroleumsvirksomhet. I dette kapitlet presenteres en oversikt over hvilke forhold som vil bli belyst og utredet i den kommende konsekvensutredningen. Utredningen vil dekke feltutbyggingen og rørtransport fram til de alternative mottaksplattformene. Forhold knyttet til driftsutslipp til luft og vann i forbindelse med prosessering og eksport av volumer fra Frøy på mottaksplattform(ene) vil også bli inkludert i arbeidet. 5.1 Planer for utbygging og drift I konsekvensutredningen gis det en presentasjon basert på Plan for utbygging og drift av Frøy. Presentasjonen vil bl a omfatte: Det anbefalte utbyggingskonseptet vil bli beskrevet og begrunnet. Utbyggings- og driftskostnader for det anbefalte utbyggingskonseptet vil bli presentert. Gjennomføringstidsplan for det anbefalte konseptet vil bli presentert. Hovedpunkter i utførte risiko- og sikkerhetsanalyser og generelle sikkerhetsmessige vurderinger av det valgte konseptet vil bli oppsummert. Foreløpige planer for avvikling vil bli omtalt. 5.2 Konsekvenser for miljø og naturressurser Beskrivelsen av naturressurser i influensområdet for Frøy anses å være tilstrekkelig dekket av RKU Nordsjøen og det oppdateringsarbeidet av denne som pågår. I konsekvensutredningen gis det bare en kort presentasjon av disse forholdene. Mht havbunnen i området nær den planlagte utbyggingen gis det en beskrivelse basert på avviklingsplanen for de tidligere innretningene på Frøy. Det vil bli fokusert på å beskrive og utrede lokale, regionale og nasjonale konsekvenser av: Fysiske inngrep på havbunnen som påvirker marint biologisk mangfold. Regulære utslipp til sjø og luft. Akutte utslipp til sjø, herunder influensområder og konsekvenser for berørte naturressurser. Utslipp til sjø og luft knyttet til marine aktiviteter i installasjon og driftsfasen. Utslipp til sjø i forbindelse med installasjon og klargjøring av rørledninger og eventuelle undervannsinstallasjoner. Utover punktene nevnt over vil mulige avbøtende tiltak for å redusere negative miljømessige virkninger bli beskrevet. Mht virkninger for miljø vil arbeidet så langt mulig bli basert på resultater fra det pågående arbeidet med oppdatering av RKU Nordsjøen. 5.3 Konsekvenser for fiskerier og andre næringer En oversikt over fiskeriaktiviteten i området omkring Frøy vil bli baser på RKU Nordsjøen, supplert med vurdering av de lokale fiskeriene omkring Frøy. Konsekvenser for fiskeressurser inngår i konsekvenser for miljø og naturressurser, jf punktet ovenfor. Arealbeslag i hhv utbyggings- og driftsfasen vil bli tallfestet, og konsekvensene av dette for de berørte fiskeriene vil bli vurdert. Konsekvensene for fiskeriene av nye rørledninger vil bli vurdert, herunder konsekvenser av eventuelle steinfyllinger og ankermerker. Konsekvenser for oppdrettsnæringen av akutte utslipp, samt eventuelle konsekvenser for skipsfart vil bli vurdert.

18 PAGE : 18 of Samfunnsmessige forhold Mht de samfunnsmessige virkningene av Frøy vil følgende forhold bli utredet: Samfunnsmessig lønnsomhet av prosjektet, og fordelingen av denne på inntekter til staten og inntekter til oljeselskapene Virkninger på investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel, og aktiviteten i norsk offshorerettet næringsliv Vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv i utbyggings- og driftsfasen for Frøy. Nasjonal sysselsettingsvirkninger som følge av vare- og tjenesteleveranser til prosjektet.

19 PAGE : 19 of 19 6 Referanser Akvaplan-niva 1998: Environmental Monitoring Survey Region II. Main Report. Akvaplan-niva rapport nr (1998) DNV 1999: Disponering av innretninger på Frøy-feltet. Konsekvensutredning. DNV-rapport nr , oktober Elf 1991: Frøy. Konsekvensutredning. Produksjonslisens 026 og 102. Elf Aquitaine Norge A/S, mars1991. Elf 1999: Frøy Field. Disposal Plan. Elf Petroleum Norge AS, oktober 1999 RKU 1999/4: RKU Nordsjøen Temarapport 4: Uhellsutslipp sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser. RKU 1999/5: RKU Nordsjøen Temarapport 5: Regulære utslipp til luft. Konsekvenser. Statoil Forskning RKU 1999: Regional konsekvensutredning Nordsjøen. Sammenfatningsrapport. Statoil på vegne av Oljeindustriens landsforening (OLF), RKU/Akvaplan-niva 2006: RKU Nordsjøen Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen: Aktivitet 2 og 3 Fiskerinæringen og konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Akvaplan-niva rapport nr. APN , mars RKU/Ambio 2006a: RKU Nordsjøen Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl. AMBIO Miljørådgivning AS. Rapport nr Februar RKU/Ambio 2006b: RKU Nordsjøen Kilder til forurensning i Nordsjøbassenget. AMBIO Miljørådgivning AS. Rapport nr Juni RKU/DNV 2006: RKU Nordsjøen Uhellsutslipp. DNV-rapport nr RKU/HI 2006: RKU Nordsjøen Miljø og naturressursbeskrivelse for Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, mars RKU/IRIS 2006a: RKU Nordsjøen Status for havert - Haliochoerus grypus. Rapport IRIS 2006/014 RKU/IRIS 2006b: RKU Nordsjøen Konsekvenser av regulære utslipp til sjø. Rapport IRIS 2006/113 RKU/NSM 2006: RKU Nordsjøen Underlagsrapport: Beskrivelse av kulturminner i Nordsjøen. Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og konflikt mellom kulturminner og petroleumsvirksomhet. Norsk Sjøfartsmuseum 2006.

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Utbygging og drift av PL 338 Luno. Forslag til program for konsekvensutredning

Utbygging og drift av PL 338 Luno. Forslag til program for konsekvensutredning Utbygging og drift av PL 338 Luno Forslag til program for konsekvensutredning Forslag til program for konsekvensutredning Page i Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 2 1.1 Formålet med utredningsprogram

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

SIGYN. KU-dokumentasjon

SIGYN. KU-dokumentasjon SIGYN KU-dokumentasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Prosjektbeskrivelse 2 2.1 Utbyggingsløsning presentert i RKU-Nordsjøen 2 2.2 Oppdatert utbyggingsløsning 3 3 Reservoar og ressurser 5 3.1 Reservoar

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA

Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for PL 532 Johan Castberg, tidligere Skrugard, Statoil ASA Statoil 4035 Stavanger Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning

Forslag til program for konsekvensutredning Forslag til program for konsekvensutredning June 2014 PL406 PL407 Bream området FORORD Premier Oil Norge AS er operatør for funnene Bream og Mackerel påvist i utvinningstillatelsene PL407 og PL406 innenfor

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

PL265, 501 og 502 Johan Sverdrup Forslag til program for konsekvensutredning - februar 2014. Innhold

PL265, 501 og 502 Johan Sverdrup Forslag til program for konsekvensutredning - februar 2014. Innhold Innhold 0 Sammendrag... 5 1 Innledning... 6 1.1 Formålet med programmet... 6 1.2 Lovverkets krav... 7 1.2.1 Internasjonalt lovverk... 7 1.2.2 Norsk lovverk... 7 1.3 Forholdet til regionale konsekvensutredninger

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

PL025. Utvikling av Gudrun og Sigrun. Forslag til program for konsekvensutredning

PL025. Utvikling av Gudrun og Sigrun. Forslag til program for konsekvensutredning PL025 Utvikling av Gudrun og Sigrun Forslag til program for konsekvensutredning Oktober 2008 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG...5 2 INNLEDNING...6 2.1 Formål med forslag til program for konsekvensutredning...

Detaljer

6YDOHRPUnGHW )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ

6YDOHRPUnGHW )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ 69$/(205c'(7 )256/$*7,/ 352*5$0)25.216(.9(16875('1,1* ,11+2/'6/,67(,QQOHGQLQJ... side 5 *HQHUHOW... side 5 5HWWLJKHWVKDYHUH... side 6 )RUPnOHWPHGNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQ...

Detaljer

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning PL 418 og PL 378 Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning explora PETROLEUM Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell Document

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Utvinningstillatelse 092 og 121 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av Statoil INNHOLDSLISTE 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 8 2.1 Vurdering av gasstransport-

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter Plan for utbygging og drift Troll Prosjekter Troll Unit (PL 054/PL 085) Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av StatoilHydro Mai 2008

Detaljer

VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET

VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET 14. november 2011 Ny Hod-plattform Ny Hod-plattform FORORD Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033 har startet en prosess for videreutvikling av Hod-feltet for å kunne

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Utvikling av Dagny og Eirin

Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Utvikling av Dagny og Eirin Produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E Utvikling av Dagny og Eirin Del 2 Forslag til program for konsekvensutredning Januar 2012 Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2

Detaljer

Troll Videreutvikling

Troll Videreutvikling Troll Videreutvikling PL 054/ PL 085 Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6

Detaljer

Lundin Norway AS. Innholdsfortegnelse

Lundin Norway AS. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredninger... 7 2.2.1 Krav i internasjonalt lovverk... 7 2.2.2 Krav i norsk lovverk... 8 2.2.3

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet

Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Plan for utbygging, anlegg og drift av Gjøafeltet Utvinningstillatelse PL 153 PL 153 Gjøa 3.parts tilknytning Vega Gasseksport Strøm fra land Oljeeksport Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging,

Detaljer

St.meld. nr. 47 (1999-2000)

St.meld. nr. 47 (1999-2000) St.meld. nr. 47 (1999-2000) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 29. september 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til:

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til: Innst. S. nr. 80. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen for Åsgard m.v., og diverse disponeringssaker. Til Stortinget.

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning Mikkel-prosjektet Februar 2000 INNHOLDSLISTE: 1 Innledning... side 4 1.1 Generelt... side 4 1.2 Rettighetshavere... side 5 1.3 Formålet med konsekvensutredningen... side 6 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredninger...

Detaljer

Tommeliten Unit. Utvikling av Tommeliten Alpha. Forslag til program for konsekvensutredning

Tommeliten Unit. Utvikling av Tommeliten Alpha. Forslag til program for konsekvensutredning Tommeliten Unit Utvikling av Tommeliten Alpha Forslag til program for konsekvensutredning Januar 2015 Forord Rettighetshaverne i Tommeliten Unit har startet planarbeidet for en utbygging av feltet. Første

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning Approval Date: [06:12:2015] Doc. No.: O58600-VNG-S-RA-00004 Revision: 01 01 06.12.2015 Final R. H. Holmboe F.P. Årvik/ J. Kristensen E. Oppedal Rev Date Prepared by Reviewed by Approved by Revision information

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Forslag til program for konsekvensutredning 9. mars 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn KRISTIN Økt oljeutvinning Q havbunnsramme Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn Utarbeidet av Statoil Mai 2007 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 BAKGRUNN

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 14. mars 2011 Forord Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram,

Detaljer

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør November 1998 Kollsnes Mongstad Kårstø HK-GT980411 Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Plan for Utbygging og Drift av Bream - Del 2 Konsekvensutredning. October 2014 PL406 PL407

Plan for Utbygging og Drift av Bream - Del 2 Konsekvensutredning. October 2014 PL406 PL407 Plan for Utbygging og Drift av Bream - Del 2 Konsekvensutredning October 2014 PL406 PL407 Bream area development 03 14.10.14 Issue for public consultation KTV / MIA CHC NB 02 10.10.14 Final issued for

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet PL255 September 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for utvikling av Linnorm-feltet. Forslag

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger Vedlegg - Adresseliste høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Fagforbundet Industri Energi

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen

Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen Lisensene PL001B, PL028B og PL242 Del 2 Konsekvensutredning september 2012 Strenge dagar må koma, men etterpå kjem dei milde Ivar Aasen [ blank side ] Side 2 Forord

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Planer for Utbygging og Drift Gullfaks Sør, Rimfaks og Deltafunnet Konsekvensutredning

Planer for Utbygging og Drift Gullfaks Sør, Rimfaks og Deltafunnet Konsekvensutredning 5 5 62 33 34 35 36 Florø 29 30 31 Sture Mongstad 34/7 Bergen 33/9 34/8 PL 037 PL 193 60 32 PL 050B GULLFAKS VEST C GULLFAKS B A PL 152 DELTAFUNNET GULLFAKS SØR GAMMA NORD/B,C,S 312 RIMFAKS GAMMA 33/12

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Dokumentasjon av konsekvenser ved utbygging og drift av Utgard

Dokumentasjon av konsekvenser ved utbygging og drift av Utgard drift av Utgard Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 28 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 4 3 Prosjektbeskrivelse... 5 3.1 Lokalisering... 5 3.2 Forhold

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning Mai 2010 Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning

Detaljer

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet Presentasjon av Halvar Larsen 1 Agenda Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge Våre

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen - Statoil

Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen - Statoil Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-JS-00047 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/2072 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til konsekvensutredning for utbygging og drift av

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 1c: Infrastruktur, utslipp, overvåkingsundersøkelser og miljøtiltak i Osebergområdet 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus

Detaljer

Del 2 Konsekvensutredning

Del 2 Konsekvensutredning P PL475 BS OG PL475 CS MARIA Plan PL for 475BS utbygging og PL og 475CS drift av Maria Del II Konsekvensutredning Plan for utbygging og drift av Maria Del 2 Konsekvensutredning , Del 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold Heidrun Morvin Smørbukk Kristin Lavrans Erlend Trestakk Tyrihans Ragnfrid Midgard Mikkel Njård Draugen PL 134B Morvin Forslag til program for konsekvensutredning August 2007 Innhold 1 Sammendrag... 2 2

Detaljer

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Gasstransport fra Edvard Griegplattformen i PL 338 Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning fra

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer