Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning

Transkript

1 PL 418 og PL 378 Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning explora PETROLEUM

2 Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell Document last updated :12 CEST

3 Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell FORORD 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING Formålet med utredningsprogrammet Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk Krav i norsk lovverk Regional konsekvensutredning for Nordsjøen Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Nødvendige søknader og tillatelser 7 3 PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT Bakgrunn for utbyggingsplanen Rettighetshavere og eierforhold Feltbeskrivelse Reservoarbeskrivelse Ressurser og produksjonsplaner Mulige utbyggingsløsninger Boring og brønn Forenklet tidsplan Investering og kostnader Avvikling av virksomheten Helse, miljø og sikkerhet Tiltak for reduserte utslipp 13 4 OMRÅDEBESKRIVELSE Kort om området Fysiske og oseanografiske forhold Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Marine pattedyr Sjøfugl Bunndyr Kulturminner Vernede og spesielt verdifulle og sårbare områder Aktiviteter i området Annen petroleumsaktivitet Fiskeri Skipstrafikk Eventuelle planer for havenergi 25 5 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER Utslipp til luft Bore- og anleggsfasen Driftsfasen Utslippsreduserende tiltak Regulære utslipp til sjø Bore- og anleggsfasen Driftsfasen 28

4 5.2.3 Utslippsreduserende tiltak Akutte utslipp til sjø Fysiske inngrep Bunndyr Kulturminner Miljøovervåking 31 6 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter Konsekvenser for fiskeriene Skipstrafikk 32 7 PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER Innhold i konsekvensutredningen Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen 35 8 FORKORTELSER 36 9 REFERANSER 37

5 Figurliste 2.1 Skjematisk framstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekve Skarfjell og omkringliggende felt/funn (Kilde: Oljedirektoratet) Illustrasjon av Skarfjell-reservoaret Forventet produksjonsprofil for olje Forventet produksjonsprofil for gass Forventet produksjonsprofil for produsert vann Konseptskisse for alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell Konseptskisse for alternativet med tilkobling til Gjøa-plattformen Dominerende strømningsmønster i Nordsjøen og Norskehavet (Kilde: MRDB) Sedimentfordeling i Skarfjell-området (Kilde: NGU) Batymetrikart fra havbunnsundersøkelser på feltet. Koppar er vist som blå/tur Arter i Nordsjøen som har gyteområder eller som gyter i områder nært opp til Kasteområder steinkobbe og havert (DN & HI, 2007; MRDB, 2010; Bjørge, Utbredelse av Lunde (Kilde: Seapop) Utbredelse av alkekonge (Kilde: Seapop) Hekkeområder for lunde (Kilde: Seapop) Hekkeområder for lomvi (Kilde: Seapop) Kjente korallrev langs deler av Norskekysten (Kilde: MRDB/Mareano) Særlig verdifulle områder (Kilde: Miljødirektoratet) Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Fargene er gradert f Fiskefartøy innenfor 10 nautiske mil fra Skarfjell (Safetec, 2011) Stykkgodsskip GT (Kystverket, 2011). Skarfjell er indikert med stj Utredningsområder for produksjon av havvind (MD, 2013) Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 k

6 Tabelliste 2.1 A n t a t t t i d s p l a n f o r k o n s e k v e n s u t r e d n i n g s p r o s e s s e n O v e r s i k t o v e r r e t t i g h e t s h a v e r e i P L O v e r s i k t o v e r r e t t i g h e t s h a v e r e i P L F o r e l ø p i g t i d s p l a n f o r u t b y g g i n g a v S k a r f j e l l O v e r s i k t o v e r g y t e p e r i o d e r f o r u l i k e a r t e r ( w w w. i m r. n o )

7 FORORD I henhold til petroleumslovens bestemmelser legger rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 418 og 378 fram forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram) for offentlig høring. Forslaget til utredningsprogram er første steg i prosessen for utbygging og drift av Skarfjell. Skarfjell er et oljefunn med gasskappe som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Funnet ble gjort i 2012 og utvinnbare ressurser er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter. Følgende hovedalternativ blir vurdert for utbygging av Skarfjell: Selvstendig utbygging med halvt nedsenkbar innretning med tilhørende undervanns produksjonsanlegg Tilknytning til Gjøa med tilhørende undervanns produksjonsanlegg Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD (OED, 2010). Utredningsprogrammet presenterer de alternative utbyggingsløsningene, tidsplaner og tema som vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. I samråd med Olje- og energidepartementet er høringsfristen satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til operatøren Wintershall Norge AS, med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til utredningsprogram vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: Stavanger, 04. september 2015 Side 1 av 38

8 1 SAMMENDRAG Operatøren Wintershall Norge AS legger på vegne av rettighetshaverne fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av Skarfjell. Skarfjell ble funnet i 2012, i utvinningstillatelse 418. Feltet strekker seg og inn i produksjonstillatelse 378 og ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 54 kilometer fra land. Reservoaret inneholder lettolje med en overliggende gasskappe. Utvinnbare ressurser er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter. Som et resultat av gjennomførte mulighetsstudier blir følgende alternativer vurdert for utbygging av feltet: Selvstendig utbygging med halvt nedsenkbar innretning med tilhørende undervanns produksjonsanlegg Tilknytning til Gjøa med tilhørende undervanns produksjonsanlegg Utbygging er basert på installasjon av to havbunnsrammer. Eksport av oljen vil skje gjennom rørledningen TOR II til Mongstad, mens gasseksporten vil skje med tilknytning til rørledningen fra Gjøa via FLAGS på britisk sektor. De ulike utbyggingsalternativene vil bli videre vurdet i forhold til petroleumsproduksjon, logistikk, eksportmuligheter, tidsplaner, økonomi og HMS. Konseptvalget er forventet å bli tatt i første kvartal 2016, og produksjonsstart er planlagt til For alternativet med en selvstendig utbygging vil produsert vann enten slippes til sjø etter rensing på innretningen eller injiseres. Løsningen med utslipp til sjø etter rensing på innretningen vil bli prosjektert i henhold til Wintershalls mål om en gjennomsnittlig olje-i-vann-konsentrasjon på mindre enn 10 mg/l (milligram olje per liter vann) for nye utbyggingsprosjekt. For løsningen med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport er basisalternativet rensing av for produsert vann med eksisterende utstyr/epcon renseteknologi på Gjøa før utslipp til sjø. Eventuelle miljøkonsekvenser vil bli utredet i konsekvensutredningen. Boring av brønner er planlagt utført med en halvt nedsenkbar borerigg. Basisalternativet er basert på standard brønndesign, og innebærer boring av fire produksjonsbrønner for olje og tre vanninjeksjonsbrønner,fordelt på to boresenter. Forventet varighet av boreoperasjonen er i underkant av to år. Det vil bli vurdert å bore en produksjonsbrønn for gass senere i feltets levetid ved gjenbruk av en av brønnslissene som ble brukt for en av produksjonsbrønnene for olje. I forbindelse med boring av topphull vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø. Oljebasert borekaks fra boring av underliggende seksjoner vil bli fraktet til land for behandling og deponering. Regulære utslipp til sjø for bore- og anleggsfasen vil bli presentert og vurdert i konsekvensutredningen. Utslipp til luft fra boreoperasjonen er estimert til om lag tonn CO 2 og 515 tonn NO X. Videre vil eventuell testing eller opprensing av brønner bidra med utslipp til luft. For alternativet med en selvstendig utbygging vil basisalternativet være basert på kraft fra land. En løsning med kraftgenerering med lav-nox gassturbiner vil bli vurdert og presentert i konsekvensutredningen. Side 2 av 38

9 For alternativet med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport, vil strøm fra land dekke hoveddelen av kraftbehovet da Gjøa har kraft fra land. Konsekvensutredningen vil presentere beregnede utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen i bore- og anleggsfasen og driftsfasen. Utslippene vil bli vurdert opp mot nasjonale utslipp og konsekvenser vil bli beskrevet. Side 3 av 38

10 2 INNLEDNING På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 418 og 378 legger Wintershall som operatør fram forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram) for utbygging og drift av Skarfjell. 2.1 Formålet med utredningsprogrammet Konsekvensutredningsprosessen er et lovmessig krav som er en del av planen for utbygging og drift av petroleumsfelt. Første steg i denne prosessen er å utarbeide forslag til utredningsprogram. Formålet med utredningsprogrammet er å informere myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal gjennomføres og drives. Forslaget til utredningsprogram sendes ut på høring slik at fagmyndigheter og interesseorganisasjoner har mulighet til å påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredningen. Et endelig utredningsprogram vil fastsettes av Olje- og energidepartementet. Konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Konsekvensutredningen utgjør en integrert del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). Beslutningstakerne vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Konsekvensutredning er underlagt internasjonale avtaler og er implementert i norsk lovverk Krav i internasjonalt lovverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. FNs "Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger" forplikter parter om å varsle nabostat om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. Konvensjonen trådte i kraft i Basert på geografisk beliggenhet av Skarfjell vurderes det ikke som relevant å vurdere grenseoverskridende miljøvirkninger ved utbygging og drift av feltet, inkludert uplanlagte utslipp. Side 4 av 38

11 2.2.2 Krav i norsk lovverk I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) 4-2, datert 1. juli 1997 (sist endret 1. juli 2003), samt Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 22, vil den planlagte utbyggingen av Skarfjell være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering Regional konsekvensutredning for Nordsjøen Petroleumsloven gir rettighetshaverne anledning til å benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU Nordsjøen, 2006) for delvis å dekke utredningsplikten. Da RKU Nordsjøen er noen år gammel vil den for Skarfjell kun benyttes som grunnlag innen tema hvor det ikke har vært vesentlige endringer de senere årene. For å beskrive naturressurser og generelle miljøforhold vil i tillegg senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Nordsjøen/Skagerrak (2013) med underliggende rapporter og rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning i region IV benyttes. På en del tema vil feltspesifikke rapporter/kunnskap for Skarfjell legges til grunn for beskrivelser i konsekvensutredningen (f.eks. fiskeriaktivitet). Prognosegrunnlaget i den regionale konsekvensutredningen er utdatert og det vil bli forespurt om nye prognoser fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen for vurderinger knyttet til region/havområde. 2.3 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider forslag til utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram på høring til relevante høringsparter som er utarbeidet i samråd med Olje- og energidepartementet. Høringsperioden er satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til operatøren Wintershall Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Wintershall sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen fram for departementet som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og er for Skarfjell satt til 12 uker. Uttalelser til Side 5 av 38

12 konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til Wintershall som behandler og videresender disse til Olje- og energidepartementet. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. Olje- og energidepartementet presenterer saksdokumentene for Regjering (for tiden investeringer mindre enn 20 milliarder kroner) eller Stortinget for beslutning. Myndighetsprosessen for konsekvensutredning til Skarfjell er skissert i Figur 2.1. Figur 2.1 Skjematisk framstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. 2.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Tidsplan Høring av forslag til program for konsekvensutredning 3. kvartal kvartal 2015 Behandling av høringsuttalelser 4. kvartal kvartal 2016 Fastsettelse av utredningsprogram 1. kvartal 2016 Konsekvensutredning 1. kvartal kvartal 2017 Høring av konsekvensutredning 3. kvartal kvartal 2017 Innsending av Plan for Utbygging og Drift (PUD) (inkludert konsekvensutredning) 4. kvartal 2017 PUD behandling 1. kvartal kvartal 2018 Side 6 av 38

13 2.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Skarfjell vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En foreløpig oversikt over hvilke tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil bli lagt fram i konsekvensutredningen. Side 7 av 38

14 3 PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT 3.1 Bakgrunn for utbyggingsplanen Skarfjell ble funnet i 2012 med riggen Songa Delta. Deretter ble tre avgrensningsbrønner boret i 2013 og 2014 med riggen Transocean Arctic. Feltet er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter, og et konseptvalg forventes å bli tatt i første kvartal Rettighetshavere og eierforhold Utvinningstillatelse 418 ble tildelt i 2007 og utvinningstillatelse 378 i Nåværende rettighetshavere av utvinningstillatelse 418 er Wintershall Norge AS, Bayerngas Norge AS, Capricorn Norge AS, Edison Norge AS og DEA Norge AS. Rettighetshavere av utvinningstillatelse 378 er Wintershall Norge AS, Repsol Exploration Norge AS, Capricorn Norge AS og Explora Petroleum AS. Wintershall er operatør. Eierfordelingen er vist i Tabell 3.1 og Tabell 3.2. Tabell 3.1 Oversikt over rettighetshavere i PL418. Rettighetshaver Andel (%) Wintershall Norge AS 35 Capricorn Norge AS 20 Bayerngas Norge AS 20 Edison Norge AS 15 DEA Norge AS 10 Tabell 3.2 Oversikt over rettighetshavere i PL378. Rettighetshaver Andel (%) Wintershall Norge AS 45 Capricorn Norge AS 20 Repsol Exploration Norge AS 17,5 Explora Petroleum AS 17,5 3.3 Feltbeskrivelse Skarfjell ligger i blokk 35, i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 3.1). Feltet ligger om lag 15 kilometer sørvest for Gjøafeltet, 50 kilometer nord for Trollfeltet og 54 kilometer fra land. Vanndybden i området er cirka 360 meter. Side 8 av 38

15 Figur 3.1 Skarfjell og omkringliggende felt/funn (Kilde: Oljedirektoratet). Skarfjell vil bli en felles utbygging mellom utvinningstillatelsene 418 og 378. Prosjektutviklingen av feltet åpner for å kunne fase inn framtidige funn i området, som en del av utviklingen av området. 3.4 Reservoarbeskrivelse Skarfjellreservoaret inneholder lettolje med en overliggende gasskappe. Reservoaret er lokalisert i Midtre og Øvre Jura Intra-Heather sandstein, og strekker seg inn i PL378. Som vist i Figur 3.2 består reservoaret av flere segment, hvor hoved (Main)- og sørøst (SE) segmentene inneholder olje og gass. Det østre segmentet (E) inneholder gass og er ikke i trykkommunikasjon med de andre segmentene. Reservoaret har normalt trykk og temperatur. Figur 3.2 Illustrasjon av Skarfjell-reservoaret. Side 9 av 38

16 3.5 Ressurser og produksjonsplaner Et foreløpig anslag for produksjonsprofiler for olje, gass og produsert vann er vist i figurene under. Figurene er basert på produksjonsstart i Som vist i Figur 3.3 og Figur 3.4 forventes maksimal olje- og gassproduksjon i oppstartsåret, og videre generelt fallende produksjonsrater gjennom feltets levetid. Produksjonen av produsert vann vil variere gjennom feltets levetid, med største vannvolumer produsert i år 2027 (Figur 3.5). Det markante fallet i produsertvann i 2027 skyldes at en brønn med høyt vannkutt blir stengt. Figur 3.3 Forventet produksjonsprofil for olje. Figur 3.4 Forventet produksjonsprofil for gass. Figur 3.5 Forventet produksjonsprofil for produsert vann. Side 10 av 38

17 Feltet vil produseres med injeksjon av sjøvann og gassløft i brønnene. Utvinnbare ressurser er for referansealternativet beregnet til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter. 3.6 Mulige utbyggingsløsninger I mulighetsstudiene er en rekke alternativer og sensitiviteter for utbygging av Skarfjell blitt vurdert. Dette inkluderer alternativene med selvstendig utbygging av feltet (b.l.a. ny halvt nedsenkbar innretning, gjenbruk av halvt nedsenkbar innretning, skipsformet innretning osv) med tilhørende undervanns produksjonsanlegg eller oppkobling av et undervanns produksjonsanlegg til Gjøa plattformen. Basisalternativet har vært utvinning av Skarfjell hovedereservoar (Main), Skarfjell sørøst (SE) og Skarfjell øst (E), (Fig. 3.2). Videre har ulike sensitiviteter som inkluderer utvinning av nærliggende funn (Astero,Titan) blitt vurdert. Gjennomførte studier har konkludert med at det ikke er økonomisk gunstig å inkludere nærliggende funn i utbyggingen. Basisalternativet er således basert på utvinning av Skarfjell hovedreservoar (Main), Skarfjell sørøst (SE) og Skarfjell øst (E) ved installasjon av to havbunnrammer med beskyttelsesstrukturer. Som et resultat av gjennomførte studier vil følgende to hovedalternativ for utbygging av Skarfjell bli videre vurdert i neste fase av prosjektet: Selvstendig utbygging med ny halvt nedsenkbar innretning for prosessering og eksport med tilhørende undervanns produksjonsanlegg (Figur 3.6) Tilknytning til Gjøa-plattformen med tilhørende undervanns produksjonsanlegg (Figur 3.7) to Vega Field Skarfjell Semi Submersible Platform Vega Glycol Umbilical 14" Vega Export Pipeline Gjøa Semi Submersible Platform 10" Water Injection 4" Gas Lift 14" Production Umbilical Skarfjell Template DC1 Gas Export to FLAGS 10" Skarfjell Gas Export Skarfjell Template DC2 To Gjøa Field Skarfjell Gas Export Hot Tap into FLAGS Skarfjell Oil Export crossing over Gjøa Gas Export (on seabed) 28" Gas Gjøa to FLAGS 12" Skarfjell Oil Export To Tor II (existing tie-in) Wintershall Skarfjell Project Standalone Semi Submersible Option (Case 13) Figur 3.6 Konseptskisse for alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell. 16" Oil Gjøa/Gjøa To Tor II J17064A\Skarfjell semi-sub Option Case 13.cdr Side 11 av 38

18 Tittel: Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell Wintershall Skarfjell Project Gjøa Tie Back Option (Case 11a) to Ve ga Fie ld Vega Glycol Umbilical 14" Vega Export Pipeline 12" Production Umbilical 6" Gas Lift 12" Production 12" Water Injection Gjøa Semi Submersible Platform Skarfjell crossings over Vega lines (buried) Skarfjell Template DC1 Manifold Water Injection Jumper Umbilical To Gjøa Field Skarfjell Template Manifold WI1 Gas Gjø a to FLA GS 16 "O il G jø a/g jø at ot or II 28" J17064A\Skarfjell Gjoa Tie Back Case 11a.cdr Figur 3.7 Konseptskisse for alternativet med tilkobling til Gjøa-plattformen. Som vist i figurene innebærer utbyggingsalternativene installasjon av navlestreng, rørledning for vanninjeksjon og produksjonsrør for olje og gass mellom bunnrammene og produksjonsinnretningen. Løsningen med havbunnsutbygging krever i tillegg installasjon av rørledning for gassløft mellom innretningen og bunnrammene. Eksport av olje vil i basisalternativet bli gjennom rørledningen TOR II til Mongstad. Gassen fra Skarfjell vil bli eksportert gjennom eksisterende eksportsystem fra Gjøa. Ved eventuell selvstendig utbygging av Skarfjell vil gasseksport bli avgjort på et senere tidspunkt. De ulike utbyggingsløsningene vil i neste fase av prosjektet bli utredet i forhold til petroleumsproduksjon, logistikk, eksportmuligheter, tidsplaner, økonomi og HMS. Konseptvalg er forventet å bli tatt i første kvartal Relevant informasjon vil bli presentert i konsekvensutredningen for Skarfjell. 3.7 Boring og brønn Anbefalt borekonsept på Skarfjell er med en halvt nedsenkbar borerigg. Basisalternativet innebærer boring av totalt syv brønner (fire oljebrønner og tre vanninjeksjonsbrønner) fra to boresenter i første omgang. Boring av en produksjonsbrønn for gass vil bli vurdert senere i feltets levetid og vil da bli utført ved gjenbruk av en eksisterende brønnsliss. Løsningen er basert på standard brønndesign og estimert varighet for borekampanjen er i underkant av to år (85 dager per brønn). 3.8 Forenklet tidsplan En foreløpig tidsplan for de alternative utbyggingsløsningene for Skarfjell er vist i Tabell 3.3. Tabell 3.3 Foreløpig tidsplan for utbygging av Skarfjell. Boring Offshore installasjon Ferdigstilling Produksjonsstart Selvstendig utbygging , / Havbunnsutbygging Side 12 av 38

19 3.9 Investering og kostnader De totale investeringene for Skarfjell-utbyggingen avhenger av valgt utbyggingsløsning og vil bli presentert i konsekvensutredningen for Skarfjell Avvikling av virksomheten Uavhengig av anbefalt utbyggingsløsning vil framtidig avvikling av Skarfjell og feltets innretninger følge de krav som ligger i OSPAR 98/3, eller de krav som gjelder ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per dags dato medfører dette at alle innretninger skal være fjernbare. I konsekvensutredningen for Skarfjell vil det, basert på dagens kunnskap, bli gjort betraktninger omkring forventet avvikling for anbefalt løsning, samt antatte virkninger i forhold til miljø og tredjeparts virksomhet Helse, miljø og sikkerhet Wintershall har et overordnet mål om at virksomheten skal gjennomføres Uten skade på mennesker Med fokus på en bærekraftig utvikling hvor påvirkning av ytre miljø reduseres så langt som mulig Uten skader på materielle verdier. Det er utarbeidet et prosjektspesifikt HMS-program for Skarfjell, og følgende krav til ytre miljø er definert: Sikre minimale utslipp av oljeholdig vann til sjø ved å fokusere på en optimal og effektiv behandling av produsert vann. Gjennomføre nødvendig kartlegging av mulige sensitive arter og rødlistede arter, samt implementere nødvendige avbøtende tiltak for å unngå/minimere påvirkning på disse. Gjennomføre relevante BAT/ALARP studier og benytte resultat fra studier i beslutningsprosesser. Minimere ulemper for fiskeri og andre brukere av havet. HMS-programmet vil bli oppdatert kontinuerlig for å dekke ulike prosjektfaser Tiltak for reduserte utslipp De miljømessige konsekvensene ved utbygging av Skarfjell vil være knyttet til regulære utslipp i bore-, anleggs-, drift og avviklingsfasen, samt ved eventuelle akutte utslipp til sjø. I henhold til IPPC-direktivet vil BAT-prinsippet bli tatt i bruk for å forebygge og begrense forurensning. Videre vil Skarfjell bli operert på en slik måte at energien utnyttes effektivt. En nærmere beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp på feltet er gitt i kapittel 6. Side 13 av 38

20 4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Kort om området Skarfjell er lokalisert om lag 54 kilometer fra land, i den nordlige delen av Nordsjøen. Vanndybden i området er rundt 360 meter. 4.2 Fysiske og oseanografiske forhold Nordsjøen er et grunt havområde hvor to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna er formet som en bratt skråning, med dyp på over 700 meter, og skiller kysten fra de grunnere partiene mot vest og sør. Denne topografien styrer i stor grad vannsirkulasjonen i den nordlige delen av Nordsjøen, som preges av at salt og næringsrikt Atlanterhavsvann strømmer inn fra nord og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak. Utstrømmende og relativt ferskt vann fra Østersjøen blir blandet i overflaten med vann fra den sørlige delen av Nordsjøen. Skarfjell er lokalisert utenfor kyststrømmen i et område der strømretning og -hastighet varierer avhengig av dominerende vindretninger og - hastigheter (Figur 4.1). Dominerende vindretning i den nordlige delen av Nordsjøen er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Nærmere kysten blir vindretningen i sterkere grad influert av kystkonturen, slik at vindretninger mot nord og sør blir dominerende (OLF, 2006). Figur 4.1 Dominerende strømningsmønster i Nordsjøen og Norskehavet (Kilde: MRDB). Som vist i Figur 4.2 gjenspeiler sedimentforholdene i Nordsjøen bunntopografien og strømmønsteret, der de grunnere partiene som oftest har grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire (OLF, 2006). Side 14 av 38

21 Figur 4.2 Sedimentfordeling i Skarfjell-området (Kilde: NGU). Vanndybden i Skarfjell-området er om lag 360 meter. Sjøbunnen er relativt flat og består av myk leire. Som vist i Figur 4.3 er området preget av "kopparr" med diameter opp til 85 meter og dybde opp til 6 meter. "Kopparr" oppstår når gass eller olje naturlig kommer opp til havbunnen. I tillegg er det observert skuremerker fra isfjell i området. Figur 4.3 Batymetrikart fra havbunnsundersøkelser på feltet. Koppar er vist som blå/turkise sirkler (Gardline Geosurvey, 2011). Side 15 av 38

22 4.3 Beskrivelse av naturressurser Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av naturressursene i området rundt Skarfjell og et antatt relevant påvirkningsområde Fiskeressurser Flere viktige fiskearter som torsk, hvitting, hyse, sei, øyepål, makrell og nordsjøsild oppholder seg i den nordlige delen av Nordsjøen hvor Skarfjell er lokalisert. Hvorvidt det finnes egg og larver ved en bestemt lokalitet til et gitt tidspunkt avhenger av gyteområder, gyteperiode og havstrømmer. Som vist i Figur 4.4 har torsk, sei, øyepål og hyse gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til Skarfjell. Gyteperiode for de relevante artene i Skarfjell-området er januar-mai (Tabell 4.1). Figur 4.4 Arter i Nordsjøen som har gyteområder eller som gyter i områder nært opp til Skarfjell (Kilde: Havforskningsinstituttet). Tabell 4.1 Oversikt over gyteperioder for ulike arter ( Torsk Sei Øyepål Hyse J F M A M J J A S O N D Side 16 av 38

23 4.3.2 Marine pattedyr Hvalartene nise, vågehval og springere (hovedsakelig kvitnos) samt selartene havert og steinkobbe er arter som tallmessig dominerer i Nordsjøen. Andre selarter og hvalarter, som f.eks. spekkhogger, kan være på kortere besøk. Mens vågehvalen kommer på næringssøk i sommerhalvåret, er nise, kvitnos, havert og steinkobbe mer stedegne i Nordsjøen. Vågehvalen oppholder seg mye i den nordlige delen av Nordsjøen, spesielt i områdene rundt Storbritannia. De fleste observasjoner av springere gjøres i den vestlige delen av Nordsjøen. Skarfjell er lokalisert i området hvor vågehvalen beiter i sommerhalvåret og i det generelle utbredelsesområde til nise og springere. Steinkobbe og havert er de vanligste selartene i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten, med kaste- og hvileplasser på land. Figur 4.5 viser kasteområder for steinkobbe og havert innenfor et antatt mulig influensområde, i hovedsak nord for Skarfjell. Sel er spesielt sårbare for ytre påvirkning i kaste- og forplantningsperioden, det vil si september-desember (havert) og juni-juli (steinkobbe) (MD, 2013). Det har vært en svak tilbakegang av steinkobbebestanden de siste årene og steinkobbe ble i 2010 listet som sårbar på norsk rødliste. Den norske bestanden av havert er økende etter at fredning av arten har ført til rekolonisering i tidligere utbredelsesområder (MD, 2013). Figur 4.5 Kasteområder steinkobbe og havert (DN & HI, 2007; MRDB, 2010; Bjørge, 2008). Side 17 av 38

24 4.3.3 Sjøfugl Sjøfugl finnes generelt utbredt i åpne havområder, hvor de fleste artene henter all sin næring. Deres utbredelse forandrer seg gjennom hele året og fra år til år. Noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Sjøfugl regnes som svært sårbare overfor oljeforurensning. De pelagiske dykkende artene, som alke, lomvi, alkekonge og lunde, er ansett som den mest utsatte gruppen. Som vist i Figur 4.6 og Figur 4.7 er områdene i Norskehavet og Nordsjøen viktige overvintringsområder for en rekke arter, inkludert lunde og alkekonge. Figur 4.6 Utbredelse av Lunde (Kilde: Seapop). Figur 4.7 Utbredelse av alkekonge (Kilde: Seapop). Side 18 av 38

25 Sjøfugl er især sårbare for oljesøl i hekketiden (sommer) når de er bundet til kolonien. Dessuten er ande- og alkefugler svært sårbare i myte-(fjærfellings) perioden, hvor de ikke er flygedyktige i flere uker. Mytetiden for alkefugler er i august-september (DNV, 2011). Skarfjell ligger i et område av Nordsjøen som regnes som et moderat sårbart havområde for sjøfugl om høsten (miljøverdi 5 av 10 fra augustnovember)( Figur 4.8 og Figur 4.9 viser fordeling av lunde og lomvi i kystområder innenfor et antatt influensområdet for Skarfjell. Fuglefjellet på Runde på Sunnmøre er et viktig hekkeområde for blant annet lunde og lomvi. Videre er Sklinna i Nord-Trøndelag og Lovund i Nordland viktige hekkeområder for lunde. Figur 4.8 Hekkeområder for lunde (Kilde: Seapop). Side 19 av 38

26 Figur 4.9 Hekkeområder for lomvi (Kilde: Seapop) Bunndyr Bunnfaunaen i Nordsjøen varierer geografisk og henger sammen med sedimentenes sammensetning. Dybde, temperaturvariasjon og strømforhold virker også inn på artssammensetningen, blant annet fordi de fleste bunnlevende arter har larver som transporteres med vannmassene. Der er rike forekomster av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa på kontinentalskråningen langs store deler av Norskekysten (Figur 4.10). Utover dette er det ikke rapportert om forekomster av naturlige korallrev i åpne havområder i Nordsjøen eller Skagerrak. Forekomst av naturlige korallrev i områder med finkornede sedimenter, som Skarfjell-området, er normalt ikke forventet da larvene til kaldtvannskorallen bunnslår på hardt substrat. Side 20 av 38

27 Figur 4.10 Kjente korallrev langs deler av Norskekysten (Kilde: MRDB/Mareano). Havbunnsundersøkelser utført i forbindelse med boreoperasjoner på Skarfjell har avdekket at området er preget av "kopparr", med en tetthet på om lag 5-6 per kvadratkilometer (figur 5.1). I "kopparrene" lekker hydrokarboner naturlig ut fra grunnen og fører til en lokal anrikning av sediment og vann. Denne økte tilgang på organisk materiale gir grunnlag for økt lokal produksjon, og slik lokal anrikning av næring er knyttet til forekomsten av kaldtvannskoraller (OLF, 2006). Det er ikke klart om "kopparrene" i området fremdeles er aktive eller er kratere fra tidligere utlekking Kulturminner Det er ingen kjente funn av kulturminner i området ved Skarfjell. Basert på historiske data er det på grunn av havdyp ikke potensial for funn av menneskeskapt materiale fra steinalderen i området. Det er generelt et potensial for funn av skipsvrak i Nordsjøen, men sannsynligheten for funn i området vurderes som lav Vernede og spesielt verdifulle og sårbare områder Figur 4.11 viser særlig verdifulle områder i midtre og nordlig del av Nordsjøen og Norskehavet. Som vist i figuren er det ingen særlig verdifulle områder i umiddelbar nærhet til Skarfjell. Ved et større akuttutslipp vil det imidlertid finnes flere slike områder innenfor et antatt mulig influensområde, i hovedsak nord for Skarfjell. Dette gjelder særlig områdene Bremanger-Ytre Sula, Mørebankene/Stad, Sula/Froan og Halten. I tillegg er kystsonen generelt sårbar. Områdene er kort beskrevet under: Side 21 av 38

28 Figur 4.11 Særlig verdifulle områder (Kilde: Miljødirektoratet). Bremanger-Ytre Sula: hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintringsområde for sjøfugl, samt kasteområde for kobbe. Mørebankene/Stad: viktig gyteområde for sild og viktig hekkeområde. Sula/Froan: viktige forekomster av Lophelia korallrev (Sularevet). Froan: Viktig kasteplass for havert og sentralt næringsområde for sjøfugl både i og utenfor hekketiden. Haltenbanken: Gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei. Iverryggen: Område med viktige forekomster av Lophelia-korallrev. Sklinnabanken: viktig gyte- og oppvekstområde for NVG sild og sei. De aktuelle områdene vil bli beskrevet nærmere i konsekvensutredningen, og miljørisiko vil bli vurdert. 4.4 Aktiviteter i området Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av eksisterende og planlagte aktiviteter i området Annen petroleumsaktivitet Skarfjell er i et området med flere andre funn og felt i drift. Som vist i figur 3.1 er Skarfjell lokalisert om lag 15 kilometer sørvest for Gjøa og 50 kilometer nord for Troll. Videre ligger oljefeltet Fram og gass- og kondensatfeltet Vega innen en radius på 20 kilometer fra Skarfjell. Olje- og gassfunnet Grosbeak er lokalisert om lag 10 kilometer sør for Skarfjell. Side 22 av 38

29 4.4.2 Fiskeri I perioden har fiskeriene etter makrell, sild, kolmule, tobis og sei utgjort størsteparten av de norske fangstene i Nordsjøen og Skagerrak. Fangstene av kolmule og tobis har variert mye fra år til år. De norske fangstene av sild har bestått av både norsk vårgytende sild og nordsjøsild. Andre bestander det fiskes på i Nordsjøen og Skagerrak er blant annet øyepål, torsk, reke, rødspette og hyse (Fdir/HI/NIFES/Klif, 2011). Siden 2000 har alle norske fartøy over 24 meter blitt satellittovervåket (krav endret til fartøy over 15 meter fra 2010) og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy til enhver tid foregår. Figur 4.12 viser viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerak og er basert på satellittsporing av norske og utenlandske fiskefartøy i 2010, samt tradisjonelle felt for tobisfiske. Som vist i figuren foregår fiskeriet i den nordlige delen av Nordsjøen i hovedsak vest for Skarfjell. Fiskeriaktiviteten i området som vil bli berørt av Skarfjell-utbyggingen er begrenset sammenlignet med områdene rundt. Figur 4.12 Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Fargene er gradert fra mørk (størst aktivitet)til lys (minst aktivitet). Tradisjonelle tobisfeltene i Nordsjøen er inntegnet lilla/lys rosa. (Fdir/HI/NIFES/Klif, 2011). Skarfjell er indikert med stjerne. Figur 4.13 viser fiskeriaktivitet lokalt i området rundt Skarfjell (Safetec, 2011). Fargen på fartøysspringene indikerer fartøyhastighet. Fiskefartøy har sjelden hastighet over 8 knop når de fisker, det vil si at grønn og gul farge i figuren indikerer fiskefartøy som Side 23 av 38

30 driver aktivt fiske i området. Som vist i figuren er fiskeriaktiviteten i det berørte området størst i andre og tredje kvartal. Figur 4.13 Fiskefartøy innenfor 10 nautiske mil fra Skarfjell (Safetec, 2011) Skipstrafikk Figur 4.14 viser et eksempel på trafikkmønster for stykkgodsskip som representerer en av de to viktigste skipstypene med hensyn til utseilt distanse i Nordsjøen. Karteksempelet viser AIS-data for ett år og illustrerer et trafikkmønster som er representativt for flere skipstyper og skipsstørrelser. Intensiteten i fargen indikerer frekvens og er dermed et utrykk for hvor tett skipstrafikken er i de ulike delene av havområdet for den angitte skipstypen. Som vist i figuren ligger Skarfjell noe vest for hovedleden, i et område med fartøysaktivitet hovedsaklig i nord-sørgående retning. Videre er det noe skipstrafikk i området forbundet med lastefartøy, tankskip og offshore trafikk som krysser regionen. Utvinningstillatelse 418 ligger i et område med lav/moderat trafikktetthet. 26 fartøyruter passerer innenfor en radius på 10 nm. Innenfor en radius på 10 nautiske mil er det årlig om lag tusen passeringer av fartøy Side 24 av 38

31 Figur 4.14 Stykkgodsskip GT (Kystverket, 2011). Skarfjell er indikert med stjerne. (Safetec, 2011; Safetec, 2012). Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og utbygging og drift av Skarfjell vil bli vurdert i konsekvensutredningen Eventuelle planer for havenergi I 2010 ledet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en grovsiling av de norske havområdene for å peke på egnede områder for havvind. Etter en konsekvensvurdering av de identifiserte områdene ble åpning av totalt fem områder i norske havområder anbefalt, hvorav fire av områdene ligger i Nordsjøen (MD, 2013). Som vist i Figur 4.15 kommer Skarfjellutbyggingen ikke i konflikt med områder som skal utredes for havvind. Side 25 av 38

32 Figur 4.15 Utredningsområder for produksjon av havvind (MD, 2013). Side 26 av 38

33 5 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER 5.1 Utslipp til luft I de følgende avsnittene vil utslipp til luft for de alternative utbyggingsløsningene for Skarfjell bli kort beskrevet. Utslipp til luft fra anbefalt løsning vil bli presentert og vurdert i konsekvensutredningen Bore- og anleggsfasen Regulære utslipp til luft i bore- og anleggsfasen vil være knyttet til bore- og brønnoperasjoner, samt marine operasjoner. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på boreriggen. Videre vil støttefartøy benyttet under boreoperasjon, midlertidig fakling ved oppstart, og eventuelt testing eller opprensking av brønner også gi utslipp til luft. Boreoperasjonen vil bli utført av en halvt nedsenkbar borerigg, og er beregnet å vare i underkant av to år for basisalternativet med utbygging av Skarfjell. Basert på vurderinger gjort i konsekvensutredning for utbygging av Maria-feltet er utslipp for boring av fem produksjonsbrønner og tre vanninjeksjonsbrønner estimert til om lag tonn CO 2 og 515 tonn NO X. Videre vil eventuell testing eller opprensing av brønner bidra med utslipp til luft. Andre utslipp til luft i anleggsfasen vil være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installering av bunnrammer, rørlegging og andre maritime operasjoner. Utslipp til luft fra boreoperasjonen og dieselmotorer på fartøy involvert i bore- og anleggsfase vil bli beregnet i neste fase av prosjektet og presentert i konsekvensutredningen Driftsfasen Utslipp til luft i driftsfasen vil avhenge av valgt utbyggingsløsning for Skarfjell. For alternativet med en selvstendig utbygging av feltet vil basisalternativet være basert på kraft fra land. En løsning med kraftgenerering med lav-nox gassturbiner vil bli vurdert og presentert i konsekvensutredningen. Som en del av denne løsningen vil gjenvinning av spillvarme bli studert. For alternativet med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil strøm fra land dekke hoveddelen av kraftbehovet. Videre vil eksportkompressoren drives av gassturbin med lav-no X -teknologi. Utslippene i driftsfasen vil bli beregnet som en del av pågående underlagsstudier for konseptvalg. Konsekvensutredningen vil presentere og beskrive beregnede utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen. Utslippene vil bli vurdert i forhold til nasjonale utslipp, og konsekvensene vil også bli vurdert. Side 27 av 38

34 5.1.3 Utslippsreduserende tiltak Ulike utslippsreduserende tiltak vil bli vurdert og dokumentert som en del av pågående konseptstudier for utbygging av Skarfjell. Dette inkluderer at systemer og utstyr blir designet i henhold til kravene i IPPC-direktivet om å øke energieffektivitet og redusere utslipp til luft. For løsningen med en selvstendig utbygging av feltet vil kraft fra land bli vurdert og dokumentert. For alternativene med tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil kraftbehovet bli delvis dekket av kraft fra land. Gjennomførte BAT-vurderinger og andre vurderinger knyttet til utslippsreduserende tiltak vil bli presentert i konsekvensutredningen. 5.2 Regulære utslipp til sjø Utbygging av Skarfjell vil føre til regulære utslipp til sjø fra følgende operasjoner: Boreoperasjoner Klargjøring av rørledninger Utslipp av produsert vann Utslipp av kjølevann/drenasjevann/sanitæravløpsvann I de følgende avsnitt vil det bli gitt en overordnet vurdering av utslipp til sjø for de alternative utbyggingsløsningene. Regulære utslipp til sjø for bore- og anleggsfasen og driftsfasen vil bli presentert og vurdert for anbefalt løsning i konsekvensutredningen Bore- og anleggsfasen I forbindelse med boreoperasjoner på feltet vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske fra boring av topphull slippes til sjø. Oljebasert borekaks fra boring av underliggende seksjoner vil bli fraktet til land. Konsekvenser ved utslipp av vannbasert borekaks anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på det marine miljøet utover en lokal nedslamming av havbunnen (OLF, 2006). Det er ikke påvist koraller i området som vil bli berørt av utbyggingen og området vil bli vurdert for eventuell sårbar bunnfauna. Mengde og type borevæske og borekaks, håndtering av boreavfall, samt konsekvensene av disse operasjonene, vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Ved klargjøring av rørledninger vil det bli sluppet ut kjemikalier som blir benyttet for å hindre begroing i rørene. Det vil også bli benyttet fargestoffer til lekkasjedetektering. Tilknytning til Gjøa krever de lengste rørledningene og vil dermed kunne ha de største utslippsvolumene i forbindelse med klargjøring av rørene. Det er forventet at kjemikaliene vil bli raskt fortynnet ved utslipp til sjø og at effektene vil være lokale. Effektene av utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger vil bli redegjort for i konsekvensutredningen Driftsfasen For alternativet med en selvstendig utbygging av Skarfjell vil produsert vann enten slippes til sjø etter rensing på innretningen eller bli injisert. Løsningen med utslipp til sjø etter rensing på innretningen vil bli prosjektert i henhold til Wintershall sine mål om en gjennomsnitlig olje-i-vann-konsentrasjon på mindre enn 10 mg/l (milligram olje per liter vann) for nye utbyggingsprosjekt. Side 28 av 38

35 For alternativet med havbunnsutbygging av feltet og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil basisalternativet for produsert vann være rensing med EPCON-renseteknologi før utslipp til sjø. Dersom det ikke er mulig å oppnå olje-i-vannkonsentrasjon som er mindre enn 10 mg/l, vil det være krav om at ALARP- og BATprinsippet gjelder. I 2013 var gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vann sluppet til sjø fra Gjøa 15,6 mg/l (GDF Suez, 2013). Anbefalt løsning for produsert vann vil det bli redegjort nærmere for i konsekvensutredningen. Utslipp til sjø av kjølevann, drenasjevann og sanitærvann er av mindre omfang og vil bli kort omtalt i konsekvensutredningen. Utslipp av radioaktive komponenter: BAT vil bli brukt for å redusere utslipp, og metoder for å rense radioaktivitet ut av produsert vann vil bli undersøkt. Mulige effekter på miljøet på grunn av radioaktive utslipp vil bli vurdert og tatt hensyn til Utslippsreduserende tiltak For alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell vil løsning for håndtering av produsert vann baseres på en BAT-vurdering. Denne, og andre gjennomførte BATvurderinger og vurderinger knyttet til utslippsreduserende tiltak, vil bli presentert i konsekvensutredningen. 5.3 Akutte utslipp til sjø Det største akuttutslippet vil kunne forekomme ved en overflateutblåsning fra feltinnretninger under boreoperasjonen eller i driftsfasen. I forbindelse med tidligere boreoperasjoner på feltet er det utført flere miljørisiko- og beredskapsanalyser (Akvaplan-niva, 2011; Akvaplan-niva, 2012). Disse er utført med ulike rater/varigheter, og angir influensområder for overflate- og havbunnsutslipp ved tidligere boreoperasjoner. For å indikere mulig influensområde for et akuttutslipp i driftsfasen, er et statistisk sannsynlighetsbilde for et overflateutslipp under leteboring på Skarfjell vist i Figur 5.1 (mest sannsynlige midlere rate og rate nærmest vektet varighet). Modelleringene viste at influensområdet for et overflateutslipp fra leteboring på Skarfjell strakk seg nordover til Haltenbanken. Resultatene viste videre at det ved laveste rate og korte varigheter var meget lav sannsynlighet for stranding ved et havbunnsutslipp. Side 29 av 38

36 Figur 5.1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp (Akvaplan-niva, 2011). Konsekvensutredningen vil angi sannsynligheten for et større akuttutslipp i driftsfasen; herunder utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap, samt konsekvenser for naturressurser, miljø og fiskeri. Også andre typer hendelser som kan medføre utslipp vil bli redegjort for, herunder tiltak for å motvirke dette. Konsekvensutredningen vil beskrive løsninger for beredskap mot akutt forurensning. Videre vil konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt oljeutslipp bli vurdert. 5.4 Fysiske inngrep På grunn av havdybden i Skarfjellområdet vil boreoperasjonen bli utført med halvt nedsenkbar rigg, mens fartøy involvert i installasjonsaktiviteter vil benytte dynamisk posisjonering. Fysiske inngrep på havbunnen vil skje under selve boreoperasjonen, ved installering av bunnrammer, rørlegging samt grøfting og overdekking av rørledninger. Videre vil alternativet med en selvstendig utbygging av Skarfjell medføre lokale forstyrrelser av havbunnen som et resultat av oppankring av produksjonsinnretningen på feltet (Fig. 4.3). Fysiske inngrep i havbunnen og konsekvenser knyttet til anbefalt utbyggingsløsning vil bli redegjort for i konsekvensutredningen Bunndyr Basisalternativet innebærer installasjon av to bunnrammer og nedgraving av rørledninger med ytre diameter mindre enn 18 tommer. Forstyrrelse av havbunnen og oppvirvling av sediment ved installasjon av bunnrammer, installasjon/nedgraving av rørledninger, og eventuelt oppankring av flytende produksjonsinnretning, vil kunne gi forbigående påvirkning på bunndyr. Eventuell steindumping av "kopparr" for å sikre stabilitet i rørledningene vil medføre at havbunnen endres, og det vil kunne danne grunnlag for etablering av nye arter i området. Side 30 av 38

37 Dersom havbunnsundersøkelser identifiserer sensitive habitat vil et avbøtende tiltak kunne være å endre plassering av havbunnsinnretning, rørtrasé og ankersted. Havbunnen på Skarfjell består av myk leire, og forventes på bakgrunn av kunnskap fra miljøovervåking på Gjøa å være dominert av børstemark, skjell og snegler (UniResearch, 2012). Konsekvenser på bunndyr knyttet til fysiske inngrep i havbunnen vil bli nærmere utredet for anbefalt løsning i konsekvensutredningen Kulturminner Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Geotekniske undersøkelser av borestedene har ikke avdekket kulturminner - heller ikke i omkringliggende områder. Det vil bli gjennomført nye havbunnsundersøkelser før utbyggingen starter, og dersom kulturminner blir avdekket vil Riksantikvaren bli kontaktet for å avklare videre håndtering. 5.5 Miljøovervåking Grunnlagsundersøkelsen på Skarfjell planlegges utført i 2017, som en del av den regionale undersøkelsen i region IV. Undersøkelsen vil danne grunnlag for fremtidig miljøovervåking av driften på feltet. En havbunnsundersøkelse av område for plassering av brønnrammer og traseer for rørledninger er planlagt utførthøsten Videre planlegges det å gjennomføre en inspeksjon av endelig rørledningtrasé samt endelig lokasjon for brønnrammer i Disse undersøkelesen vil bli gjort samtidig som topografiske og geotekniske data blir innhentet. Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere, identifisere og evaluere eventuelle sensitive havbunnshabitat i områder som kan bli påvirket av installasjonsaktiviteter. Undersøkelsene vil inkludere koraller, svamper, "kopparr"og andre rødlistede arter. Side 31 av 38