KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn"

Transkript

1 KRISTIN Økt oljeutvinning Q havbunnsramme Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn Utarbeidet av Statoil Mai

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORMÅL MED DOKUMENTET BAKGRUNN FOR UTBYGGINGSPLANENE LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING TIDLIGERE KONSEKVENSUTREDNINGER SOM OMHANDLER KRISTIN PROSJEKTBESKRIVELSE UTBYGGINGSLØSNING EIERFORHOLD ENDRING AV ANTALL BRØNNER PÅ KRISTIN RESERVEUTVIKLINGEN FOR KRISTIN TIDSPLAN INVESTERINGSOMFANG MILJØMESSIGE KONSEKVENSER KONSEKVENSER AV PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT KONSEKVENSER AV PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ KONSEKVENSER VED AREALBESLAG OG FYSISKE INNGREP KONSEKVENSER FOR FISKERIENE KONSEKVENSER FOR KORALLER SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER OPPSUMMERING REFERANSER

3 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å avklare om at konsekvensene av å installere en ny havbunnsramme på Kristin er tilstrekkelig utredet gjennom tidligere konsekvensutredninger. 1.2 Bakgrunn for utbyggingsplanene Kristin feltet har 4 havbunnsrammer plassert i de sentrale og nordlige områdene på Kristinstrukturen. Hver havbunnsramme har 4 slisser og for de to sørlige rammene er alle slissene benyttet. Den sørligste del av Kristin ble evaluert for utbygging i PUD fasen, men av økonomiske årsaker ble utvinning fra dette området ikke inkludert. Ny tolkning av dybden til toppen reservoaret og bedre kunnskap om reservoaregenskapene på Kristin samt nye oljeprisforutsetninger, gjør at potensialet i den sørlige del av Kristin evalueres som mer økonomisk nå enn tidligere. Det er identifisert mulige reserver i både Garn og Ile reservoarene. Det er ikke mulig å nå de aktuelle borelokasjonene fra eksisterende havbunnsrammer. Utførte Improved Oil Recovery (IOR) studier viser at inntil 3 nye produsenter vil øke utvinningsgraden på Kristin, og dette er hydrokarboner som ellers ikke ville blitt produsert innenfor feltets levetid. 1.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning Utbyggingen av Kristin-feltet er omfattet av petroleumslovens bestemmelser om utvinning av petroleum, og prosjektet er behandlet og gitt tillatelse etter bestemmelsene i den loven. Petroleumsloven med tilhørende forskrift gir bestemmelser om at utbygginger av denne typen krever godkjenning av myndighetene gjennom behandling av en plan for utbygging og drift (PUD). PUD skal bestå av en utbyggingsdel og en konsekvensutredningsdel, og det er i Petroleumsloven gitt egne bestemmelser for innhold og behandling av konsekvensutredningen. Den feltspesifikke konsekvensutredningen som i 2001 ble utarbeidet som en del av PUD dekket kravet om konsekvensutredninger i både petroleumsloven og forurensingsloven. Forskrift til petroleumsloven inneholder bestemmelser om at departementet under bestemte forutsetninger kan gi fritak fra utarbeidelse av PUD og/eller konsekvensutredning, eller at konsekvensutredningsplikten kan anses oppfylt gjennom allerede eksisterende konsekvensutredning. Dette er nærmere utdypet i Veileder for PUD/PAD, utarbeidet av Olje- og energidepartementet. 1.4 Tidligere konsekvensutredninger som omhandler Kristin Følgende konsekvensutredninger dokumenterer miljøkonsekvenser ved utbygging på Kristin: Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning, utarbeidet av Statoil mai 2001 RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet, utarbeidet av Statoil på vegne av Oljeindustriens Landsforening februar 2003 Som grunnlag for konsekvensutredningene foreligger det en rekke fagrapporter som dokumenterer naturtilstand og konsekvenser. 3

4 2 Prosjektbeskrivelse 2.1 Utbyggingsløsning Den nye Q-rammen vil bli plassert ca 9 km sør for R-rammen og 16 km sør for Kristin SEMI. En slik posisjon muliggjør boring av brønner både sørover mot den sydligste delen av Kristin, men også nordover mot eksisterende produsenter. Det vil først bli boret en undersøkelsesbrønn (pilot) fra Q-2 slissen i Om denne pilotbrønnen bekrefter antagelsene om reservoaret, så vil Q-prosjektet gå igjennom en ordinær prosjektfase i Statoil før endelig utbygningsløsning og framdriftsplaner besluttes. Kristin er et Høyt Trykk Høy Temperatur (HPHT) felt og for å kunne gjenbruke pilotbrønnen som produsent, må havbunnsrammen legges ut før borestart. Beslutningen om utbygging inndeles i to faser: Fase 1: Utlegging av havbunnsramme og boring av pilot brønn i 2007/2008 Fase 2: Boring av produksjonsbrønner og påfølgende ferdigstillelse for produksjon i 2010/2011 Forløpige boreplaner er vist i tabell 2-1 nedenfor. Tabell 2-1 Boreplaner. Brønn Lokalitet Type Tidsplan Fase Q Havbunnsramme 1. juli 2007 Fase 1, Utlegging av ramme Q-2H Garn + Ile Pilot brønn 1. februar 2008 Fase 1, Pilot brønn Q-2H Garn/Ile Produsent Borestart 1. juni 2010 Produksjon 1. oktober 2011 Fase 2, Sydlig brønn Q-1H Garn/Ile Produsent Borestart 1. februar 2011 Produksjon 1. oktober 2011 Fase 2, Nordlig brønn Produksjonen vil føres til Kristin SEMI via et rørsystem som består av ett 9 km langt rør av samme type og kvalitet som er installert på Kristin, det vil si 9 ID (13 % Cr) brønnstrømsrør koblet opp i en sløyfe via manifolden på den nye Q-rammen. Adgangen til Kristin eksisterende infrastruktur blir via en kobling ved R-rammen hvor det nye Q-røret kobles til R-101 og brønnstrømmen ledes til ordinært Kristin produksjonssystem. Produksjonen fra R-rammen er så lav på dette tidspunkt at det er tilstrekkelig med ett av de eksisterende rørene for å ta ordinær brønnstrøm fra R. De nødvendige kontrollfunksjoner for Q-rammen er tenkt som en forlengelse av dagens system til R. Det er ikke nødvendig å stoppe produksjonen eller å foreta noen endringer i prosessanlegget på Kristin for Q-tilkoblingen, kun minimale modifikasjoner i kontrollsystemet mot havbunnsanlegget vil være nødvendig. Figur 2-1 nedenfor viser en layoutskisse over Kristin-feltet og plassering av den nye havbunnsrammen. 4

5 Figur 2-1 Layoutskisse over Kristin. Den nye havbunnsrammen Q er inntegnet rett sør for havbunnsramme R. P N-102/N- 201 N Kristin - Subsea & export N-101 Grid North P-211 Oil export Åsgard C / Kristin Storage To Åsgard FOC-1/B- 401 FORE P-101 Fibre optical cable Template and well slot ID s: AFT S3 S4 STB S2 S1 FORE S PORT S-103/S- 201 S-101 P-102/P- 201 Kristin A P-212 N P-212 S P-212 Gas export loop 16 check valve with 1 by pass line (ROV op.) 1 6 Åsgar d Trans port P-121 Kristin Tee R-103/R- 201 R FORE S-102 R- 101 R km from R to Q, 16 km fra Q til Kristin A Q Valg av teknologi for undervannsutbyggingen blir nær 100 % kopi av det undervannsanlegget som er installert, slik at verktøypakker og reservemoduler som er anskaffet kan anvendes. Teknisk usikkerhet for utbyggingen er derfor lav på systemsiden. Installasjon og marine aktiviteter er ikke beheftet med større usikkerhet for Q-prosjektet enn tilsvarende aktiviteter i Kristin-sammenheng, og forventes ikke å gi problemer. Q-rammen vil muliggjøre en senere forlengelse av undervannsystemet mot Erlend-strukturen og/eller mot Lavrans. 2.2 Eierforhold Prosjektet gjennomføres av Statoil på vegne av Haltenbanken West (HWU)-lisensen. HWU-lisensen har eierfordeling som vist i tabell 2-2. Tabell 2-2 Eierforhold Haltenbanken West Unit og underliggende lisenser; PL199 og PL 134B. PL 134B PL 199 Haltenbanken West Unit (HWU) Statoil Total Norsk Hydro ENI ExxonMobil Petoro

6 2.3 Endring av antall brønner på Kristin Boring av brønner på Kristin er på det nærmeste avsluttet. Av det opprinnelige programmet på 12 brønner, gjenstår nå bare en 8.5 seksjon. Det gjenstår å ferdigstille 3 kompletteringer. Det er i ettertid funnet at de opprinnelige 12 brønnene ikke drenerer deler av reservoaret fullt ut og brønn nr. 13 er vedtatt boret for å øke utvinningen. Q-rammen representerer en ytterligere økning i antall brønner, med opp til 3 nye produsenter, avhengig av resultat fra pilotbrønnen. 2.4 Reserveutviklingen for Kristin I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over reserveutviklingen for Kristin. Det er vist mengder oppgitt i PUD, mengder oppgitt i RNB 2007 og status per i dag, gitt at Q-prosjektet realiseres som forutsatt. Tabell 2-4 Utvinnbare ressurser på Kristin. PUD RNB 2007 Forventet økning fra Q i forhold til RNB 2007 Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL 34,6 34,9 8,5 33,6 29,2 6,4 3,6 2,9 0,6 Ved å installere og produsere fra Q-rammen vil de totale utvinnbare mengdene olje fra feltet øke noe i forhold til det som er oppgitt i PUD. Gassmengdene og mengdene NGL vil være noe redusert i forhold til det som er oppgitt i PUD. 2.5 Tidsplan Q-rammen planlegges installert i juni/juli 2007 forutsatt at alle godkjenninger er på plass. Lisensen har godkjent utplassering av bunnramme og boring av piloten. Borestart for pilotbrønnen er planlagt til 1. kvartal 2008, mens borestart for 1. produsent er sommeren Produksjonsstart fra Q-rammen er planlagt til 1. oktober Investeringsomfang Kostnadsestimatet for undervannsanlegget på Q-rammen er på millioner norske kroner (uten bore og kompletteringskostnader). Brønnkostnadene for brønnene på Q-rammen er estimert til 950 millioner norske kroner per brønn. 3 Miljømessige konsekvenser Konsekvensene av utbyggingen og driften av Kristin er dokumentert gjennom tidligere konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning datert mai 2001 (Heretter omtalt som KU 2001) samt gjennom oppdatert regional konsekvensutredning for Norskehavet datert februar 2003 (Heretter omtalt som RKU Norskehavet 2003). Utvinnbare ressurser og forventet produksjon for Kristin er tidligere angitt i KU 2001 og RKU Norskehavet. Tabell 3-1 viser tall som tidligere har inngått i konsekvensvurderingene sammen med beregninger gjort i forbindelse med en utbygging av havbunnsramme Q. 6

7 Tabell 3-1 Produksjonsdata og utslippsdata for Kristin med og uten ny havbunnsramme Q. Produksjon og KU 2001 (1) RKU 2003 (2) Økning Q RNB 2007 utslipp Ift RNB 2007 Våtgassproduksjon [GSm 3 ] 42,2 40, Salgsgass [GSm 3 ] 34, ,2 2,9 Oljeproduksjon 34,6 34,5 33,6 3,6 Produksjon NGL 8, ,4 0,6 Maks utslipp CO 2 [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp NO X [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp CH 4 [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp nmvoc [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp produsert vann Overstiger ikke [m 3 ] (1) Tall basert på maksimalt oppgitt årlig utslipp i normalt driftsår, det vil si uten boring. (2) Tall oppgitt i RKU 2003 er basert på prognoser RNB Overstiger ikke = Maksimale utslipp oppgitt i KU 2001 eller RKU Norskehavet 2003 overstiges ikke som følge av produksjon fra Q. De forventede totale produserte mengder for Kristin inklusive produksjon fra havbunnsramme Q avviker marginalt fra de produserte mengder som er oppgitt i PUD og KU Produksjon fra Q vil komme sent i produksjonsforløpet når produksjonen ligger under platå. Utslippsnivået vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i KU 2001 eller RKU Norskehavet 2003 og som videre har vært grunnlag for de konsekvensvurderinger som er blitt gjort. 3.1 Konsekvenser av planlagte utslipp til luft Utslippene til luft vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger. De oppdaterte produksjonsprofilene er marginalt forskjellige fra de profiler som er lagt til grunn for KU 2001 og RKU Norskehavet Det er gassproduksjonen som styrer energiforbruket på feltet. Den totale gassproduksjonen er lavere enn tidligere antatt og det konkluderes med at energiforbruket oppgitt i PUD og KU 2001 ikke vil overstiges og derav vil heller ikke utslippene overstige det som tidligere er oppgitt. Konsekvensbeskrivelsene for utslipp til luft i de nevnte utredningene anses å være dekkende også for Kristin inklusive en utbygging av havbunnsramme Q. 3.2 Konsekvenser av planlagte utslipp til sjø Det er ikke forventet store mengder vann i de planlagte brønnene og utslippene til sjø vil ikke overstige de mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger. De oppdaterte produksjonsprofilene viser en nedgang i maksimale utslipp av produsert vann sammenliknet med de profiler som er lagt til grunn for KU 2001 og RKU Norskehavet Konsekvensbeskrivelsene for utslipp til sjø i de nevnte utredningene anses å være dekkende også for Kristin inklusive en utbygging av havbunnsramme Q. 7

8 4 Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep 4.1 Konsekvenser for fiskeriene I KU 2001 er det gitt en fyldig beskrivelse av fiskeriene i området ved Kristin, med hovedfokus på de arealene som direkte berøres av installasjonene. Fisket i området ved Kristin er i KU 2001 omtalt på følgende måte: Haltenbanken er generelt et miljøsensitivt område med betydelig drift av fiskeegg og larver, og med viktige forekomster av sjøfugl. Fisk og sjøfugl regnes som de mest sårbare ressursene i området. Sør og nord for Kristin er det viktige gyteområder for bl.a. norsk vårgytende sild, sei, torsk og hyse. Gytefeltene berøres ikke direkte av installasjoner eller rørledninger, men fiskelarver fra disse områdene vil kunne bli påvirket ved en eventuell utblåsning. Området omkring Kristin er viktig for linefiske. Dette gjelder i særlig grad områdene fra omlag 350 m og dypere i Eggakanten, som regnes som meget viktige for linefiske. Disse områdene er også relativt viktige for konsumtrålfiske. Områdene i Eggakanten er også generelt viktige for garnfiske, men det foregår ikke noe slikt fiske av omfang i det området som berøres direkte av utbyggingen. Aktiviteter i anleggsfasen antas å kunne medføre noe større ulemper for fisket enn selve driftsfasen. Trålfiske har begrenset omfang i området, og det forventes liten ulempe eller fangstreduksjon for trålerflåten. For linefiske er det anslått at midlertidige arealbeslag i anleggsperioden kan medføre et samlet fangsttap, fordelt på fartøyene som fisker i området, tilsvarende fangstene for ett linefartøy i hovedsesongene. Basisalternativet for plassering av produksjonsplattform og traséer for eksportrørledninger berører ikke områder som er viktige for trålfiske. Det forventes derfor ikke negative effekter av betydning for fiskeriene. En alternativ plassering av plattformen ca 10 km lenger vest vil berøre områder som karakteriseres som meget viktige for linefiske. I praksis vil dette kunne medføre et samlet fangsttap tilsvarende fangstene for ett linefartøy i hovedsesongene. Mulige ulemper for fiskeriene og i forhold til koraller vil bli søkt redusert mest mulig gjennom havbunnskartlegginger og optimaliseringer av rørledningstraséer, slik at steindumping kan reduseres mest mulig. I RKU Norskehavet 2003 er det utarbeidet kart som på lokasjonsnivå viser hvilke områder som er viktige for de ulike fiskeriene. Figur 4-1 viser en oversikt over viktighet basert på total førstehåndsverdi av fangst i de ulike lokasjonene. Rundt Kristin er det ikke registrert noen fiskeriaktivitet av betydning. 8

9 Kilometer Tromsø Harstad Narvik S S Bodø 66 S S Sandnessjøen 66 S S S S S S Måløy Florø Ålesund S TjeldbergoddenTrondheim Kristiansund Steinkjer Utslippspunkt (tekst) Utslippspunkt S Eksisterende/vedtatte S Fiktive felt S Under planlegging Grense Rørledninger gass glykol Byer Land Total verdi 0,1-1 mill kr 1,1-10 mill kr 10,1-50 mill kr 50,1-100 mill kr Over 100 mill kr Dybdekontur Sjø Figur 4-1 Total førstehåndsverdi av fangster i de ulike lokasjonene i Norskehavet. Verdisetting basert på gjennomsnittspriser for 2000 fra henholdsvis Norges Råfisklag og Møre og Romsdal Fiskesalslag. Tabell 4-1 er hentet fra RKU Norskehavet 2003, og oppsummerer betydning av de ulike fiskeriene i nærheten av eksisterende, planlagte og fiktive felt i Norskehavet. Tabellen vil ikke gi nøyaktig det samme bilde som i Figur 4-1. Dette har sammenheng med at områder kan være viktige for enkelte typer fiske selv om den samlede verdien av fangsten ikke er betydelig. 9

10 Tabell 4-1 Vurdering av fiskeriaktivitet i nærområdet til aktuelle lokasjoner for olje-/gassaktivitet. Gradert etter viktighet (IV=ikke viktig, LV=lite viktig, V=viktig, MV=meget viktig). Felt Line/garn Not Trål IV LV V MV IV LV V MV IV LV V MV Norne X X 1 X X Heidrun X X X X 2 Åsgard X X X Draugen X X 1 X X X 2 Njord X X 1 X X X 2 Kristin X X 1 X X Mikkel X X Svale X X X Ormen X X X 2 Lange Skarv X X X Lavrans X X 1 X X Tyrihans X X X Fiktivfelt 1 X X X Fiktivfelt 2 X X X Fiktivfelt 3 X X X 1: Gjelder kun for autoline fiske. 2: Gjelder bare tråling etter vassild Som det framgår av tabellen er de fiskeriene som foregår i området rundt Kristin karakterisert som ikke viktige og lite viktige. På denne bakgrunn må en konkludere med at havbunnsinstallasjoner og rørledninger i Kristin-området ikke representerer noe potensial for konflikt med fiskeriinteresser. Havbunnsramme Q vil bli gjort overtrålbar. Rørledningstrasé fra havbunnsramme Q til havbunnsramme R vil gå i nordlig retning og deretter vil de produserte mengdene fra Q gå inn i eksisterende infrastruktur ved at Q-røret koples til R-101 og brønnstrømmen ledes til ordinært Kristin produksjonsanlegg. Det vil ikke bli noen kryssinger som følge av den nye rørledningen. Rørledningen til havbunnsramme Q vil være av samme størrelse og type som de rørledningene som allerede ligger på feltet. Installasjonen av den nye rørledningen vil ikke medføre noen endringer i situasjonen for fiskeriene i området utover en kort periode under selve installasjonen og klargjøringsarbeidet. Konsekvensene for fiskeriene vurderes å være ubetydelige og anses å være tilstrekkelig dekket av tidligere nevnte konsekvensutredninger. 4.2 Konsekvenser for koraller I KU 2001 er det gitt beskrivelse av koraller i området ved Kristin, med hovedfokus på de arealene som direkte berøres av installasjonene. Koraller er i KU 2001 omtalt på følgende måte: I de østlige delene av Haltenbanken er det påvist betydelige forekomster av kaldtvannskoraller. Foreløpige kartlegginger har ikke påvist tilsvarende korallforekomster i Kristin-området. Eventuelle større forekomster vil bli avdekket av de planlagte havbunnsundersøkelsene. Det er gjennomført kartlegginger i områdene rundt Kristin hvor det ble avdekket korallforekomster, se figur 4-2 nedenfor. Korallene på Kristin ligger konsentrert på skulderen av skråningen ned mot dypet. Det er produksjonsplattformen Kristin A som har flest korallrev rundt og under seg. Produksjonsrammene på Kristin ligger på dypere vann enn plattformen hvor det er større spredning av forekomstene. 10

11 Figur 4-2 Korallforekomster i området rundt Kristin. Det er gjennomført kartlegging på lokasjon for havbunnsrammen, og her er det ikke kartlagt forekomster av koraller. Det er videre gjennomført en foreløpig kartlegging i området for ny rørledning. Trasé vil bli nærmere kartlagt i så stor bredde at det kan tas høyde for eventuelle korallrev, det vil si at trasé for rørledning ved et eventuelt funn vil rutes rundt korallrev slik det er gjort for rørledningene lenger nord i området. 5 Samfunnsøkonomiske konsekvenser Kostnadsestimatet for undervannsanlegget er på 1572 millioner norske kroner. Utbyggingen forventes å ha marginal positiv betydning med hensyn til samfunnsmessige virkninger. 6 Oppsummering Utslippene til luft og sjø som følge av en økt oljeutvinning på Kristin vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger og konsekvensbeskrivelsene i nevnte utredninger anses å være dekkende også for en utbygging av havbunnsramme Q. Konsekvensene for fiskeriene vurderes å være ubetydelige og anses også å være tilstrekkelig dekket av tidligere nevnte konsekvensutredninger. 7 Referanser [1] Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning, mai 2001 [2] RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet, utarbeidet av Statoil på vegne av Oljeindustriens Landsforening, februar 2003 [3] Produksjonsdata Kristin RNB 2007 og Kristin IOR, Statoil v/ Olav R. Hansen 11

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Lavrans. KU-dokumentasjon. Februar 2003

Lavrans. KU-dokumentasjon. Februar 2003 Lavrans KU-dokumentasjon Februar 2003 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 UTBYGGINGSLØSNING PRESENTERT I KRISTIN KU OG I RKU-NORSKEHAVET 2.1.1 Oppdatert beskrivelse av utbyggingsløsning

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 198 Åsgardområdet Åsgard Norge Sverige Russland Finland Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 15 Felt og prosjekt under utbygging Fram Vest... 135 Grane... 135 Kristin (Haltenbanken Vest)... 136 Kvitebjørn... 136 Mikkel... 137 Sigyn... 137 Snøhvit (inkl. Albatross og Askeladd)... 138 Tune... 139

Detaljer

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet Bodøseminaret 15.12.2004 Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet 5 5 12 Petoro på norsk sokkel 74 16 18 20 22 24 26 28 30 32 Barentshavet 72 7120 7122 70 14 12 Harstad 90 utvinningstillatelser 18

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725 Generell informasjon navn TORDIS Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår 1987 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43725 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik Ove Vold Drammensveien 264, Vækerø 0246 OSLO Att. Ove Vold Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/1188-10 Marianne Hestvik 14.03.2012 Oversendelse av uttalelse til program for konsekvensutredning

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SKARV Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår 1998 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Sandnessjøen NPDID for felt 4704482

Detaljer

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn 1 av 5 Miljødirektoratet v/ Ingrid Bjotveit Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn ÅSGARD Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår 1981 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 43765

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Utvinningstillatelse 092 og 121 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av Statoil INNHOLDSLISTE 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 8 2.1 Vurdering av gasstransport-

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt Generell informasjon navn TUNE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/8-1 S Funnår 1995 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 853376 Bilde Funn

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold

Forslag til program for konsekvensutredning PL 134B Morvin August 2007. Innhold Heidrun Morvin Smørbukk Kristin Lavrans Erlend Trestakk Tyrihans Ragnfrid Midgard Mikkel Njård Draugen PL 134B Morvin Forslag til program for konsekvensutredning August 2007 Innhold 1 Sammendrag... 2 2

Detaljer

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning

Mikkel-prosjektet. Program for konsekvensutredning Mikkel-prosjektet Februar 2000 INNHOLDSLISTE: 1 Innledning... side 4 1.1 Generelt... side 4 1.2 Rettighetshavere... side 5 1.3 Formålet med konsekvensutredningen... side 6 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredninger...

Detaljer

Verdier for framtiden

Verdier for framtiden Verdier for framtiden Ressursrapport for felt og funn 2017 15. juni 2017 Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift Les rapporten på www.npd.no OLJEDIREKTORATETS ROLLE Størst mulig verdi for samfunnet

Detaljer

Nord et spennende område en spennende framtid

Nord et spennende område en spennende framtid Classification: Statoil internal Status: Draft Arctic Princess ved kai på Melkøya Nord et spennende område en spennende framtid Edd-Magne Torbergsen, Informasjonssjef, leting Nordområdene / drift Norne

Detaljer

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 1 av 8 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 8 1.4 Overskridelser

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506 Generell informasjon navn EKOFISK Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår 1969 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43506 Bilde Funn

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 92 er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.

Detaljer

Ordinær generalforsamling Trondheim, 7. april 2014

Ordinær generalforsamling Trondheim, 7. april 2014 Ordinær generalforsamling 2014 Trondheim, 7. april 2014 Alltid videre for å skape verdier på norsk sokkel 22 nd round 23 rd round APA rounds Barents East Norwegian Sea NE &c. Leting, salg av lisenser,

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Gas rate, MSm3/d Oil & Cond Rate ksm3/d Skarv området Skarv eiere BP 23.8% Statoil

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser... 5 2. FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 5 3. OLJEHOLDIG VANN... 5 4. BRUK

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Norskehavet Status og veien videre

Norskehavet Status og veien videre Norskehavet Status og veien videre Felles Næringslivsdag i samarbeid med Kom Vekst og Sunndal Næringsselskap Torsdag 16. september 2010 Arve Rennemo HMS resultater Drift Nord Alvorlig hendelsesfrekvens

Detaljer

SIGYN. KU-dokumentasjon

SIGYN. KU-dokumentasjon SIGYN KU-dokumentasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Prosjektbeskrivelse 2 2.1 Utbyggingsløsning presentert i RKU-Nordsjøen 2 2.2 Oppdatert utbyggingsløsning 3 3 Reservoar og ressurser 5 3.1 Reservoar

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639 Generell informasjon navn OSEBERG ØST Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår 1981 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43639 Bilde

Detaljer

6YDOHRPUnGHW )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ

6YDOHRPUnGHW )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ 69$/(205c'(7 )256/$*7,/ 352*5$0)25.216(.9(16875('1,1* ,11+2/'6/,67(,QQOHGQLQJ... side 5 *HQHUHOW... side 5 5HWWLJKHWVKDYHUH... side 6 )RUPnOHWPHGNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQ...

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009 Sokkelåret 2008 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009 Innhold Økonomisk bakteppe Leting Produksjon og ressursregnskap Seismikk og sameksistens Utfordringer Oljeprisutvikling Økonomisk

Detaljer

Del 2 Konsekvensutredning

Del 2 Konsekvensutredning P PL475 BS OG PL475 CS MARIA Plan PL for 475BS utbygging og PL og 475CS drift av Maria Del II Konsekvensutredning Plan for utbygging og drift av Maria Del 2 Konsekvensutredning , Del 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Petoro på norsk sokkel Andre Internasjonale oljeselskaper Totalt 52 mrd gjenværende fat oe. Staten eier SDØE og Petoro AS Petoro opptrer utad som eier

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon ÅSG B Forslag til program for konsekvensutredning April 2010 RE-MFP 00071 RE-MFP 00071 Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter

Plan for utbygging og drift. Troll Prosjekter Plan for utbygging og drift Troll Prosjekter Troll Unit (PL 054/PL 085) Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av StatoilHydro Mai 2008

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Stavanger 30. juli 2010 Fra Petoro: Tor Rasmus Skjærpe (fungerende adm.dir.) Marion Svihus (økonomidirektør) Sveinung Sletten (informasjonsdirektør) 1.halvår: Økt gassalg,

Detaljer

Dokumentasjon av konsekvenser ved utbygging og drift av Utgard

Dokumentasjon av konsekvenser ved utbygging og drift av Utgard drift av Utgard Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 28 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 4 3 Prosjektbeskrivelse... 5 3.1 Lokalisering... 5 3.2 Forhold

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43699

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43699 Generell informasjon navn GULLFAKS SØR Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår 1978 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43699 Bilde

Detaljer

TYRIHANS. Plan for utbygging, anlegg og drift. Del 2 Konsekvensutredning

TYRIHANS. Plan for utbygging, anlegg og drift. Del 2 Konsekvensutredning TYRIHANS Plan for utbygging, anlegg og drift Del 2 Konsekvensutredning Mars 2005 PUD/PAD for Tyrihans: Del 2 Konsekvensutredning TYR-RAPP 0012 Mars 2005 TYRIHANS Plan for utbygging, anlegg og drift Del

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX XX. KONSESJONSRUNDE UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET tildelt X X X X ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX 2 Ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx er bestemt: I medhold av lov 29. november

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Kristin field. Water depth: 315-380m

Kristin field. Water depth: 315-380m Kristin Subsea Kristin field Water depth: 315-380m Kristin - Subsea & export field layout Size Length Tag [mm ID] [Km] Installed Date N Åsgard C Flowlines: N-101 254.0 6.0 P-101 254.0 6.8 S-101 254.0 6.0

Detaljer

Troll Videreutvikling

Troll Videreutvikling Troll Videreutvikling PL 054/ PL 085 Troll Vest Oljeprovins Troll Øst 60 45 Troll Vest Gassprovins 3 40 Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norske mot nye utfordringer Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norskes mål Det norske skal skape mer verdier for aksjonærer og for samfunnet. Det norske skal innen 2020 ha en produksjon på

Detaljer

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør Ressursforvaltning viktigste instrumenter Plikt til ressursforvaltning PL 1-2 Tildelingssystemet

Detaljer

Årsrapport 2010 Vale AU-EPN ONS MAS-00674

Årsrapport 2010 Vale AU-EPN ONS MAS-00674 Årsrapport 2010 Vale Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) på Vale... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...

Detaljer

PUD/PAD for Kristin Del 2: Konsekvensutredning Del 2: Konsekvensutredning

PUD/PAD for Kristin Del 2: Konsekvensutredning Del 2: Konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift KRISTIN Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av Statoil mai 2001 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... side 1 1.1 Innledning... side 1 1.2 Utredningsprogrammet... side

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

Regional konsekvensutredning Norskehavet

Regional konsekvensutredning Norskehavet Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA UTREDNING & UTVIKLING AS Malmskrivervn 35 Postboks 542

Detaljer

GOLIAT Hva er mulig å få til?

GOLIAT Hva er mulig å få til? GOLIAT Hva er mulig å få til? Dialogmøte i Tromsø 18. oktober 2007 1 Goliat presentasjon Sentrale rammebetingelser Kommunikasjonsstrategi Samtalepartnere Kort status av prosjektet Hva er gjort så langt

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Innhold 1 Feltets status...4 1.1 Generelt...4 1.2 Produksjon av olje/gass...4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)...6 1.4 Overskridelser

Detaljer

Årsrapport 2011 Vale AU-DPN OW MF-00112

Årsrapport 2011 Vale AU-DPN OW MF-00112 Årsrapport 2011 Vale Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) på Vale... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå?

Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå? Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå? Adm.dir. Alf Dahl Vestbase AS - Dagens status -aktivitet og omfang - Hva skjer fremover? Vestbase knutepunkt for offshoreaktiviteten i Norskehavet Hva

Detaljer

DNO ASA. Resultat 1. kvartal

DNO ASA. Resultat 1. kvartal DNO ASA Resultat 1. kvartal 2000 DNO ASA STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2000 Styret er godt tilfreds med resultatet for DNO ASA (DNO) for 1. kvartal 2000. Resultatet etter skatt viser et overskudd på

Detaljer

IVAR AASEN FRA PLAN TIL DRIFT. Marius Aardal, 12. februar 2016

IVAR AASEN FRA PLAN TIL DRIFT. Marius Aardal, 12. februar 2016 FRA PLAN TIL DRIFT Marius Aardal, 12. februar 2016 På Utsirahøyden 2 Er blitt mye større Reservene økt fra 150 til 200 millioner fat. 74 millioner fat (boe) til Det norske. En økning på 35 prosent. Flere

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning

Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon. Produksjonslisens PL050/PL193. Del 2 Konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning Mai 2010 Plan for utbygging, anlegg og drift av Valemon Produksjonslisens PL050/PL193 Del 2 Konsekvensutredning

Detaljer

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning

UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning Approval Date: [06:12:2015] Doc. No.: O58600-VNG-S-RA-00004 Revision: 01 01 06.12.2015 Final R. H. Holmboe F.P. Årvik/ J. Kristensen E. Oppedal Rev Date Prepared by Reviewed by Approved by Revision information

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer