UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTBYGGING OG DRIFT AV PIL OG BUE PL586 Forslag til program for konsekvensutredning"

Transkript

1

2

3 Approval Date: [06:12:2015] Doc. No.: O58600-VNG-S-RA Revision: Final R. H. Holmboe F.P. Årvik/ J. Kristensen E. Oppedal Rev Date Prepared by Reviewed by Approved by Revision information VNG-approval Project Code Originator Discipline Doc Type Area Code System Code Resp. Party O58600 VNG S RA G O58600 VNG Norge AS Postal address: Postboks 720 Sentrum, NO-4003 Stavanger Tel: post@vng.no Visiting addresses: Laberget 22, 4020 Stavanger & Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Register of Business Enterprises NO

4 FORORD VNG Norge AS (VNG) er operatør for funnene Pil og Bue påvist i utvinningstillatelse PL586 innenfor blokkene 6406/11 og 12 i Norskehavet. Rettighetshaverne til disse funnene, VNG Norge (30%), Spike Exploration Holding (30 %), Faroe Petroleum Norge (25 %) og Pure E&P Norway AS (15%), planlegger utbygging av disse funnene og har som mål å levere Plan for utbygging og drift til myndighetene våren Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende utredningsprogram for konsekvensutredningen. VNG legger på vegne av lisenshaverne fram forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen for utbygging og drift av Pil og Bue-prosjektet. Forslaget presenterer alternative utbyggingsløsninger, tidsplaner og tema som vil utredes nærmere i konsekvensutredningen. Forslaget til utredningsprogram sendes på offentlig høring hos relevante høringsinstanser, etter avklaring med Olje- og energidepartementet (OED). I samråd med OED er høringsfristen satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til VNG Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: 2/42

5 1 Innledning Plan for utbygging og drift Områdebeskrivelse Miljømessige konsekvenser Konsekvenser for andre brukerinteresser Samfunnsøkonomiske virkninger ved utbygging og drift Forslag til utredningsprogram REFERANSER /42

6 1 Innledning Pil og Bue er et olje- og gassfelt påvist innenfor området som inngår i utvinningstillatelse (PL) 586, tilsvarende deler av blokkene 6406/11 og 12, i sørlig del av Norskehavet. På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse (PL) 586 legger VNG Norge AS (heretter referert til som VNG Norge) som operatør fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Pil og Bue. Forslaget til program for konsekvensutredning gir en beskrivelse av utbyggingsplanene og presenterer de tema som planlegges utredet i konsekvensutredningen. Forslaget til utredningsprogram sendes på offentlig høring hos relevante høringsinstanser, etter avklaring med Olje- og energidepartementet (OED). Etter at OED har fastsatt programmet vil dette være styrende for konsekvensutredningen, som inngår som en del av plan for utbygging og drift (PUD) for Pil og Bue. Konsekvensutredningen er planlagt sendt på høring juli Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk Kravet til konsekvensutredning er gjenspeilet i EUs regelverk som Norge har implementert. EUs Rådsdirektiv 97/11/EC (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/337/EEC) krever konsekvensutredning for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøkonsekvenser er regulert gjennom FNs Konvensjon om KU for grenseoverskridende miljøkonsekvenser (ESPOO konvensjonen, 1991) Krav i norsk lovverk Petroleumslovens 4-2 pålegger en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en petroleumsforekomst å framlegge for OED en plan for utbygging og drift av forekomsten (PUD). Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Det kreves også at det utarbeides en konsekvensutredning som en del av PUD. Konsekvensutredningen skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for valg av tekniske løsninger. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. 4/42

7 22 i Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet inneholder følgende bestemmelser om utredningsprogram: "Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet sender forslag til utredningsprogram på høring." Forurensingslovens 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene i begge lovverk. 1.2 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaver oversender forslag til konsekvensutredningsprogram til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhenter uttalelser fra disse. OED fastsetter det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil operatøren utarbeide konsekvensutredningen som den del av PUD (Plan for utbygging og drift) og/eller PAD (Plan for anlegg og drift). Rettighetshaver vil, på tilsvarende måte som for forslaget til utredningsprogram, sende konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhente uttalelser fra disse. Samtidig tinglyses det i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring. Konsekvensutredningen, og underlagsdokumentasjon i den grad det er mulig, legges i tillegg ut på internett. OED vil forestå den videre behandling av konsekvensutredningen og til slutt ta stilling til hvorvidt utredningsplikten er oppfylt. 5/42

8 Figur 1-1 Myndighetenes behandling av PUD og PAD (Oljedirektoratet 2010). Prosjekter med en investeringsramme som overskrider 20 milliarder NOK skal godkjennes av Stortinget. Mindre prosjekter godkjennes av regjering i statsråd. 1.3 Forholdet til eksisterende utredninger for området Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet fra 2003 (RKU Norskehavet) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel mellom 62 og 69 N. RKU Norskehavet ble godkjent av myndighetene i Pil og Bue ligger innenfor området dekket av forvaltningsplanen for Norskehavet, jf St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Det pågår arbeid i regi av Miljødirektoratet med oppdatering av forvaltningsplanen, jf. «Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet» (Miljødirektoratet 2014). Grunnlagsrapporter fra arbeidet med forvaltningsplanen gir en oversikt over naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og sjø, 6/42

9 samt uhellsutslipp, konsekvenser som følge av fysiske inngrep og konsekvenser for fiskerinæringen av petroleumsvirksomhet i dette området. Sommeren 2012 ble det gjennomført konsekvensutredning for bygging av en rørledning fra Aasta Hansteenfeltet på Vøringsplatået til Nyhamna gassanlegg i Møre og Romsdal; NSGI-prosjektet (Norwegian Sea Gas Infrastructure). Rørledningen har senere skiftet navn til Polarled. Denne rørledningen krysser områder nær Pil og Bue (Statoil 2012a). I nærliggende områder er det de siste årene gjennomført konsekvensutredning for Linnorm-, Zidane- og Maria-feltene (Norske Shell 2012, RWE Dea Norge 2013, Wintershall Norge AS 2014). Ved vurderingen av konsekvenser av planlagt aktivitet i Norskehavet vil dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet og nyere utbyggings- og rørledningsprosjekter være mer oppdaterte dokumenter enn RKU Norskehavet fra Grunnlagsrapporter for forvaltningsplanarbeidet og dokumentasjon av konsekvensutredningene nevnt ovenfor vil bli benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen for Pil og Bue. 1.4 Tidsplan for konsekvensutredningen Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for konsekvensutredningsprosessen for Pil og Bue etablert, Tabell 1.1. Tabell 1-1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredingsprosessen for Pil og Bue. Beskrivelse Tidsplan sendes på høring Desember 2015 Høring av forslag til program for konsekvensutredning Desember 2015 mars 2016 OEDs fastsettelse av program for konsekvensutredning Mars 2016 Utarbeidelse av PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning September 2016 Juni 2017 Utsendelse av PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning på høring Juli 2017 Høring av konsekvensutredning Juli 2017 Oktober 2017 Innsendelse av PUD/PAD Del 1 Desember 2017 Antatt beslutning i Regjeringen Februar 2018 OED vil sette en rimelig frist for uttalelser fra berørte myndigheter og interesseorganisasjoner på utredningsprogrammet. 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene må det innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av tillatelsene må innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. Noen tillatelser er kun relevante for nedstengingsfasen. En detaljert liste over tillatelser som må innhentes i henholdsvis planfase og 7/42

10 utbyggingsfase vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsekvensutredningen for Pil og Bue. En foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser er gitt i Tabell 1.2. Tabell 1-2 Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser Søknad / tillatelser Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Plan for utbygging og drift (PUD) Petroleumsloven Olje- og energidepartementet Utslippstillatelse for boring Forurensningsloven Miljødirektoratet Samtykke til boring Petroleumsloven Petroleumstilsynet Utslippstillatelse for klargjøring og oppstart av rørledninger Forurensningsloven Miljødirektoratet Søknad til om tillatelse til radioaktiv forurensning Forurensningsloven Statens strålevern Samtykke for å ta i bruk rørledninger Petroleumsloven Petroleumstilsynet Samtykke for å ta i bruk havbunnsinstallasjon Petroleumsloven Petroleumstilsynet Utslippstillatelse for drift Forurensningsloven Miljødirektoratet Tillatelse til produksjon Petroleumsloven Olje- og energidepartementet Samtykke til oppstart og drift av plattform Petroleumsloven Petroleumstilsynet Søknad om tillatelse til kvotepliktige CO2-utslipp Klimakvoteloven Miljødirektoratet Forhåndsmelding Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Disponeringsvedtak (fjerning av innretninger) Petroleumsloven Olje- og energidepartementet 8/42

11 2 Plan for utbygging og drift Pil og Bue er lokalisert i utvinningstillatelse (PL) 586 på Haltenterrassen i Norskehavet, med havdyp på om lag 340 meter. Feltene ligger om lag 32 km sørvest for Njord og 62 km sørvest for Draugen. Lisensen dekker deler av blokkene 6406/11 og 6406/12. Lokaliseringen av lisensen er vist i Figur 2-1. Figur 2-1 Lokaliseringen av Pil og Bue (PL586). 2.1 Rettighetshavere og eierforhold PL586 ble tildelt VNG Norge AS med partnere i 2011 gjennom TFO 2010 lisensrunden. VNG Norge AS er operatør for med en lisensandel på 30 %. Partnere er Spike Exploration Holding As (30 %), Faroe Petroleum Norge AS (25 %) og Pure E&P Norway AS (15 %). 9/42

12 2.2 Bakgrunn for utbyggingsplanene I 2014 ble det boret to letebrønner i utvinningstillatelsen, og begge disse påviste hydrokarboner. Pil er et oljefunn med gasskappe som ble avdekket gjennom boringen av letebrønn 6406/12-3S i mars Bue er et oljefunn som ble gjort ved boringen av letebrønn 6406/12-3A i juni I 2015 bores tre letebrønner i nye prospekter i lisensen for å påvise ytterligere ressurser. I perioden fram til sommeren 2015 er det utført konseptstudier for utvikling av Pil og Bue som viser at en økonomisk lønnsom utbygging kan gjennomføres. For de tre utbyggingskonseptene som er vurdert er det beregnet en positiv nåverdi, og alle tre har beregnet produksjonsstart i Prosjektet fremmet Beslutning om Konkretisering (BoK) i juli Reservoarbeskrivelse Pil og Bue er to separate hydrokarbonforekomster funnet i blokk 6406/12 på Haltenterrassen. Pil (6406/12-3 S) er et oljefelt med overliggende gasskappe og normalt trykk, mens Bue (6406/12-3 A) er et undermettet oljefelt med overtrykk. Komposisjonen av hydrokarbonene i de to reservoarene er forskjellig, men CO 2 og H 2Sinnholdet er i begge tilfellene ansett som lave (2% CO 2 og 2,2 ppm H 2S). Figur 2-2 Illustrasjon av Pil og Bue reservoar innenfor PL586. Begge reservoarene er ligger i sandsteinsformasjoner fra Øvre Jura, ved en dybde på mellom 3200 og 3500 meter TVDMSL. Bue-reservoaret ligger i Rogn formasjonen, mens Pil ligger noe dypere i Melke formasjonen. I begge felt er reservoarkvaliteten i sandsteinen vurdert som god til meget god. 10/42

13 2.4 Reserver og produksjonsplaner Pil og Bue består av olje og mindre mengder gass med et samlet reservegrunnlag på mellom 12,7 (P90) og 23,4 (P10) MSm 3 utvinnbare oljeekvivalenter, mens P50 er estimert til 18,0 MSm 3. Planen er å bygge ut feltet sekvensielt, der Pil bygges ut først med to havbunnsrammer (tre produsenter og to vanninjektorer), og Bue fases inn senere ved å bruke ledige slisser på bunnrammene (en produsent og en vanninjektor). I Figur 2-3 vises eksempel på produksjonsprofil ved en produksjonsrate på 5000 Sm 3 olje pr dag de fire første årene etter produksjonsstart. Figur 2-3 Forventet produksjonsprofil for olje, gass og produsert vann for Pil og Bue. Figuren viser også vannkuttet, dvs. vanninnhold i produksjonsstrømmen gjennom feltets levetid. 2.5 Alternative utbyggingsløsninger Det vurderes foreløpig tre alternative utbyggingsløsninger for Pil & Bue: Selvstendig utbygging med FPSO, med gasseksport til Åsgard Transport eller Polarled Havbunnsutbygging med tilknytning til Njord A-plattformen Havbunnsutbygging med tilknytning til Draugen-plattformen Nærmere om selvstendig utbygging En selvstendig utbygging innebærer utbygging med en frittstående innretning uten tilknytninger til en vertsplattform. Konseptet inkluderer nødvendige fasiliteter for lagring og eksport av produsert olje og mulig 11/42

14 reinjeksjon av gass i feltets tidlige fase for midlertidig lagring av produsert gass. Senere i feltets levetid vil det være behov for gasseksport via rørledning tilknyttet gasseksportledningene Åsgard Transport eller Polarled. I begge tilfeller knyttet opp mot eksisterende T-forbindelser om lag km fra Pil og Bue via en rørledning med diameter på 8 tommer. De foreløpige konseptevalueringene tilsier at en skipsbasert FPSO (Floating Storage, Production and Offloading) er den mest egnede løsningen ved en selvstendig utbygging av feltet. Figur 2-4 Illustrasjon av selvstendig utbygging av Pil og Bue Plasseringen av FPSO en er omkring 2,5 km fra feltets havbunnsrammer, bestående av to bunnrammer med fire brønnslisser hver. Brønnene inkluderer fire produksjonsbrønner (tre på Pil og én på Bue), tre vanninjeksjonsbrønner (to på Pil og én på Bue) og én brønn for gassinjeksjon (Pil). På grunn av betydelig kortere lengde på rørledningen vil en selvstendig feltutbygging benytte en enklere rørdesign enn for løsningene som knyttes tilbake til vertsplattformer. Det etableres en sikkerhetssone med en radius på 500 meter omkring FPSO. Siden det ikke tillates etablert sikkerhetssoner omkring havbunnsinnretninger gjøres disse overtrålbare, mens feltinterne ledninger (diameter på 8 tommer) og kabler sikres mot ytre påvirkning gjennom nedgraving eller tildekking med stein. 12/42

15 Figur 2-5 Illustrasjon av havbunnsinstallasjoner ved selvstendig utbygging av Pil og Bue En produksjonskapasitet på inntil Sm 3 olje pr døgn er lagt til grunn i studiene for en selvstendig feltutbygging, og det er også utført sensitivitetsstudier å kunne prosessere eventuelle funn av tilleggsressurser innenfor lisensen. Den totale kompleksiteten for den frittstående utbyggingsløsningen er som forventet for et slikt konseptvalg. Utfordringene relatert til rørledninger og transport av produsert olje er noe mindre for en selvstendig utbyggingsløsning enn for alternativene med lengre ledninger til vertsplattformer i området Nærmere om havbunnsutbygging med tilknytning til Draugen-plattformen Draugen har stor kapasitet til separasjon av brønnstrøm, men begrenset gassbehandlingskapasitet. Denne begrensningen gjør at Draugen har kapasitet til å prosessere mellom Sm 3 pr dag fra Pil og Bue uten at det gjøres større modifikasjoner om bord. Dersom man ønsker å øke denne kapasiteten kan det oppnås ved å installere et ekstra gasstog, noe som vil være en betydelig modifikasjon av Draugen. Produksjonsstrømmen fra bunnrammene er knyttet opp til Draugen plattformen via en 65 km lang rørledning med rør-i-rør løsning med en innvendig diameter på omkring 12 tommer og utvendig diameter på 18 tommer. Det forventes at en vil trenge oppvarming av røret (electrically heated pipe-in-pipe, EHT PiP). I tillegg er en 14 tommers rørledning for vanninjeksjon, en 8 tommers rørledning for gassløft og en kontrollkabel knyttet opp til Draugen plattformen. Havbunnsrammene anses å være basert på standard teknologi, mens rørledningene 13/42

16 med oppvarmet rør-i-rør ikke tidligere har vært benyttet på norsk sokkel. Det ses på ulike løsninger som alternativer til denne løsningen. Figur 2-6 Illustrasjon av en utbygging av Pil og Bue med tilknytning til Draugen Rørledninger og kabler vil bli installert med dynamisk posisjonert leggefartøy. De mindre rørledningene (gassinjeksjon og vanninjeksjon) vil bli enten tildekket eller nedgravd. Rørledningen med produksjonsstrømmen til Draugen tildekkes eller nedgraves innenfor vertsplattformens sikkerhetssone, mens øvrige deler av rørledningen legges på havbunnen uten ytterligere beskyttelse. For løsningen med begrenset ombyggingen av Draugen er modifikasjonene vurdert til å kunne gjennomføres med en oppstart av produksjon i siste del av Kompleksiteten i utbyggingsløsningen med tilknytning til Draugen er i hovedsak knyttet til rørledningen, og ytterligere arbeid er nødvendig for å kvalifisere dette som utbyggingsløsning. 14/42

17 Figur 2-7 Illustrasjon av havbunnsinstallasjoner ved utbygging av Pil og Bue med tilknytning til Draugen For en havbunnsutbygging med tilknytning til Draugen-plattformen vil selve havbunnsutbyggingen nokså lik som beskrevet for en selvstendig utbygging ovenfor. Brønnene inkluderer fire produksjonsbrønner (tre på Pil og én på Bue) og tre vanninjeksjonsbrønner (to på Pil og én på Bue). Havbunnsrammene anses å være basert på standard teknologi, mens rørledningene med oppvarmet PiP ikke tidligere har vært benyttet på norsk sokkel Nærmere om havbunnsutbygging med tilknytning til Njord A-plattformen For en havbunnsutbygging med tilknytning til Njord A-plattformen er selve havbunnsutbyggingen tilsvarende som beskrevet for Draugen ovenfor. Produksjonsstrømmen fra bunnrammene er knyttet opp til Njord plattformen via en 36 km lang rørledning med rør-i-rør løsning med en innvendig diameter på omkring 12 tommer og utvendig diameter på 18 tommer. Det forventes at en vil trenge oppvarming av røret (electrically heated pipe-in-pipe, EHT PiP). I tillegg er en 12,75 tommers rørledning for vanninjeksjon, en 8 tommers rørledning for gassløft og en kontrollkabel knyttet opp til Njord plattformen. For Njord-plattformen er det sett på to alternative løsninger som følge av Njord s eget behov for oppgradering; enten modifisering av den eksisterende plattformen i forbindelse med at denne skal taues til land i 2016 for betydelige forsterkninger og ombygginger, eller en helt ny plattform som erstatning for den som ligger på feltet i dag. For Pil feltutvikling er det kun eksisterende plattformløsning som vil være aktuelt. En modifikasjon av dagens plattform vil kunne være klar til produksjonsoppstart i /42

18 En modifisert Njord-plattform har innledningsvis noe begrenset kapasitet til å ta i mot Pil & Bue men forventes å ha kapasitet til å produsere 7000 Sm 3 pr dag fra omkring Figur 2-8 Illustrasjon av en utbygging av Pil & Bue med tilknytning til Njord A Rørledninger og kabler vil bli installert med dynamisk posisjonert leggefartøy. De mindre rørledningene (gassinjeksjon og vanninjeksjon) vil bli enten tildekket eller nedgravd, mens rørledningen med produksjonsstrømmen til Njord konstrueres sterk nok til at den tildekkes/nedgraves innenfor vertsplattformens 500-meter sone, men deretter kan bli lagt på havbunnen uten ytterligere beskyttelse. 16/42

19 Figur 2-9 Illustrasjon av havbunnsinstallasjoner ved utbygging av Pil og Bue med tilknytning til Njord Havbunnsrammene anses å være basert på standard teknologi, mens rørledningene med oppvarmet PiP ikke tidligere har vært benyttet på norsk sokkel. Pil & Bue-relaterte modifikasjoner av den eksisterende Njord plattformen vil være omfattende, og vil inkludere både prosessutstyr og struktur. De stramme tidsrammene i modifikasjonsprosjektet representerer en ekstra utfordring med svært tett tidsskjema og dermed tidlige forpliktelser med hensyn til omfang av modifikasjonsarbeidet. Pil og Bue modifikasjonene vil måtte gjøres delvis ved landligge og delvis offshore etter plattformen er kommet på plass igjen. For Pil & Bue-prosjektet er dette en utbyggingsløsning med høy kompleksitet, både med hensyn til definisjon av arbeidsomfang og det tilhørende tidsskjemaet Kraftforsyning Kraftbehovet knyttet til normal produksjon på Pil og Bue avhenger av utbyggingsløsning. Beregninger i konseptfasen indikerer et økt kraftbehov på en vertsplattform på omkring 6 MW relatert til Pil og Bue. For en frittstående utbyggingsløsning på Pil og Bue er det tilsvarende kraftbehovet foreløpig estimert til 55MW ved normal produksjon. Det er vil utføres konseptstudier for å bekrefte at kraftforsyning fra land er teknisk mulig, og det vil være et alternativ ved en frittstående utbygging av Pil og Bue. For tilknytning til Draugen eller Njord vurderes ikke kraft fra land som en aktuell løsning. Det redegjøres nærmere fra disse studiene i konsekvensutredningen. 17/42

20 2.5.5 Lokalisering av drifts- og basetjenester Nødvendige basefunksjoner for utbygging og drift av Pil og Bue planlegges lagt til Kristiansund. Det vil bli etablert en driftsorganisasjon for feltet tilknyttet VNG Norges hovedkontor i Stavanger. For alternativet med selvstendig utbygging kan den tekniske driften av feltet bli satt til en driftskontraktør som vil besørge offshorebemanning. 2.6 Boring og brønn Anbefalt borekonsept er basert på boring fra en halvt nedsenkbar, ankerbasert borerigg. Foreløpig brønnkonsept medfører boring av fire produksjonsbrønner, tre injeksjonsbrønner og en brønn for gassløft. For boring av de fire øverste seksjonene vil vannbasert borevæske benyttes mens oljebasert borevæske vil benyttes i de tre nederste seksjonene. Den totale varigheten av boreoperasjonene er beregnet til om lag 24 måneder fordelt på periodene og Avfallshåndtering Avfall fra utbygging av Pil og Bue vil bli håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer (Norsk olje og gass 2013). For boreinnretningen vil det bli utarbeidet en separat plan for avfallshåndtering som beskriver avfallstyper, sortering, lagring og håndtering. Tilsvarende vil gjelde for aktuell innretning i driftsfasen. 2.8 Helse, miljø og sikkerhet VNG Norges overordnede HMS-mål er null skade. Det er dermed et mål å konstruere og drive anlegg og installasjoner slik at en unngår at ulykker og alvorlige hendelser skjer og at det ikke oppstår mulige negative miljøpåvirkninger og utslipp utover myndighetsgodkjenninger som til enhver tid foreligger. Det blir utarbeidet et eget HMS-program for utbyggingen av Pil og Bue. Programmet blir fortløpende oppdatert for å dekke de ulike fasene i prosjektet. 2.9 Prosjektplan Prosjektets tidsplan forutsetter endelig valg av utbyggingsløsning og innsendelse av PUD tidlig I tidsplanen er det tatt høyde for at myndighetene godkjenner utbyggingen våren Større kontrakter og leveranser vil tildeles straks utbyggingsplanene er godkjent. 18/42

21 Figur 2-10 Foreløpig tidsplan for utbygging av Pil og Bue. Aktivitet Tidsplan Godkjenning av Regjeringen Vinteren 2018 Boring og komplettering Juni 2020 Juni 2021 Engineering / fabrikasjon Januar 2018 Desember 2020 Legging av rørledninger og kabler Juni 2020 Juni 2021 Produksjonsstart September Investering og kostnader Investeringsomfanget vil bli presentert i konsekvensutredning og PUD. For en selvstendig utbygging er investeringene foreløpig beregnet til å ligge i størrelsesorden 10 milliarder kroner, eksklusiv FPSO produksjonsinnretning med en investering i størrelsesorden 3 milliarder kroner. FPSO er planlagt levert ved en leiekontrakt. For en utbygging basert på tilknytning til eksisterende innretning i Norskehavet er investeringene foreløpig beregnet til ligge i overkant av 15 milliarder kroner, inklusive nødvendige modifikasjoner på mottaksinnretning. Til gjengjeld vil en løsning med tilknytning til en vertsplattform ha en lavere driftskostnad enn driftskostnadene til en løsning basert på en frittstående FPSO, henholdsvis 300 millioner og 750 millioner kroner årlig. Kostnadene er angitt i 2015-kroner Avvikling av virksomheten Etter at produksjonen er avsluttet og stengt ned vil innretningene på Pil og Bue bli fjernet. Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar med myndighetenes politikk og etablert praksis, jf St.meld. nr. 47 ( ) om disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel, vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring og forsvarlig sikring av endene. Sikringen gjennomføres ved nedgraving eller tildekking av grus, slik at de ikke kan forårsake ulemper for fiskeriene i området. I tråd med gjeldende vedtak vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en plan for avslutning med forslag til disponering av innretninger, felt- og transportrørledninger. 19/42

22 3 Områdebeskrivelse En samlet presentasjon av miljøtilstand og naturressurser i Norskehavet ble sist gitt i forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, ). Formålet med forvaltningsplanen var å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Norskehavet, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. I forvaltningsplanen beskrives også næringsaktiviter i Norskehavet. Miljødirektoratet presenterte i mars 2015 en ny rapport som oppsummerer de viktigste endringene i Norskehavet etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen; «Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet» (Miljødirektoratet 2014). Rapporten utgjør det faglige grunnlaget for en oppdatering av forvaltningsplanen. Figur 3-1 Lokalisering av Pil og Bue (PL586) i forhold til eksisterende felt og funn i området ( En kort beskrivelse av miljøforholdene og næringsaktivitet i Norskehavet gis nedenfor. 20/42

23 3.1 Kort beskrivelse av området Pil og Bue er lokalisert innenfor PL586 som dekker deler av blokkene 6406/11 og 12 i den sørlige delen av Norskehavet. Planlagt utbyggingslokalitet ligger om lag 32 km sørvest fra Njord og om lag 62 km sørvest av Draugen. Korteste avstand til land er ca. 83 km (Frøya). I utbyggingsområdet kjennetegnes havbunnen i hovedsak av plogmerker fra isbre og "pockmarks" over hele undersøkelsesområdet. Topplaget av havbunnen består i hovedsak av mudder og løs til medium tett sand med innslag av enkelte begrensede forekomster bestående av grovere sedimenter og grus spredt i området. Havdypet i utbyggingsområdet er omlag 340 meter. Havsirkulasjonen i Norskehavet domineres av den norske atlanterhavsstrømmen og den norske kyststrømmen. Atlanterhavsstrømmen går lenger ut fra kysten, er varmere og saltere enn kyststrømmen som stammer fra utstrømming fra Skagerrak (Figur 3-2). I utbyggingsområdet går havstrømmen nær sjøbunnen i øst/nordøstlig retning Figur 3-2 Hovedtrekkene i strømforholdene langs norskekysten. Kyststrømmen er vist som grønne piler. Røde piler er atlantisk vann (Havforskningsinstituttet 2015). Det er store årlige og sesongmessige variasjoner i klima i Norskehavet. Årsaken til dette er de store temperaturforskjellene som finnes mellom den varme luften i sør og kald luft over polområdene i nord. I området omkring Pil og Bue dominerer sørøstlig vind i vintermånedene mens det er nordlig vind som dominerer i sommermånedene. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget 21/42

24 stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig små krepsdyr som f. eks. raudåte og krill. 3.2 Naturressurser i Norskehavet Koraller og andre verdifulle bunnressurser Bunnfauna og -flora i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen og andre geologiske, fysiske og kjemiske forhold. De store dyphavsbassengene har flate partier med begrenset, men variert dyphavsfauna. De grunne bankområdene kjennetegnes av både bunnfauna og -flora med høy biologisk produksjon. Figur 3-3 Kartet viser kjente korallrev (gule felt), vernede korallområder (rosa felt) og eksisterende rørledninger i de midtre delene av Norskehavet. Lokalisering av Pil og Bue er vist med stjerne (Kilde: 22/42

25 Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO er det gjort en rekke nye funn av korallrev, korallskog, sjøfjær og svamp. Det er også avdekket mange forekomster av koraller på sokkelområdene i Norskehavet i forbindelse med havbunnsundersøkelser ved planlegging av petroleumsvirksomhet. I forkant av de gjennomførte leteboringene på Pil og Bue ble det i august 2012 og april 2015 gjennomført omfattende habitatkartlegging ved bruk av digitale stillbilder og videoopptak fra havbunnen for å kunne identifisere og avgrense eventuelle forekomster av kaldtvannskorall og svamp omkring de planlagte brønnlokalitetene. Det ble ikke identifisert noen forekomst av koraller eller annen sårbar bunnfauna ved disse undersøkelsene. Spredte forekomster av ulike svamparter ble identifisert, hovedsakelig begrenset til områder med grovere sedimenter (Fugro 2014). Tetthet og mengde ble beskrevet som generelt lav i henhold til DNV (2012) klassifisering. Det er også gjennomført kartlegging av havbunnen langs foreløpige traséer til Draugen og Njord (Fugro 2015). Undersøkelsen avdekket spredte forekomster av kolonier av bløtkorall. Tettheten av korall i disse forekomstene var lav, under 5 kolonier per 25 m 2, og ingen er vurdert å være gode korallforekomster som omfattes av OSPARs liste over truede habitater. Ingen revdannende koraller ble observert. Undersøkelsen avdekket også spredte forekomster av svamp. Ingen forekomster hadde tetthet av svamp som omfattes av svamphabitat på OSPARs liste over truede habitater. Noen spredte enkeltforekomster av rødlistearten Paragorgia arborea ble identifisert. Ut over dette ble ingen rødlistearter observert i det undersøkte området. Det redegjøres nærmere for disse kartleggingene i konsekvensutredningen Fiskeressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet, og det blir i denne sammenheng fokusert mest på disse artene. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter som utgjør en stor andel av den samlede norske fangsten i Norskehavet, men volummessig betyr disse artene mindre enn de tre førstnevnte. Norsk vårgytende sild utgjør den største fiskebestanden i norske farvann og lever langs norskekysten, i Norskehavet og i den sørlige delen av Barentshavet. Dette er en vandrende bestand som beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Vandringsmønsteret for norsk vårgytende sild har vist store variasjoner over tid. Både norsk vårgytende sild, torsk og sei har gytefelt på de grunne bankområdene utenfor Midt-Norge; Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken. Silda gyter også på Frøyabanken og Trænabanken. Videre nordover er Røstbanken og Vesterålen/Vestfjorden-området er viktige gyteområder for torsk og sild. Sei og hyse gyter på Røstbanken og langs kontinentalsokkelen. Silda gyter på havbunnen, mens sei og torsk er pelagiske gytefisk. Etter gyting driver egg og larver driver nordover med kyststrømmen. Langs kontinentalsokkelskråningen finner man leveområder for uer på meters dyp. Ueren yngler, dvs. den gyter levende larver, i perioden april mai. Yngleområdet strekker seg langs eggakanten og kontinentalsokkelen fra Shetland og nordover til Andøya, med Storegga, Haltenbanken og Vesterålen som de viktigste områdene. Pil og Bue ligger utenfor der viktigste gytefeltene for de nevnte fiskeartene. Store mengder egg og larver driver imidlertid gjennom området der feltet er lokalisert. På individnivå er det påvist forskjeller i sårbarhet overfor oljeforurensning mellom ulike arter. For alle artene er det egg- og larvestadiene som er de mest sårbare. 23/42

26 Figur 3-4 De viktigste gytefeltene for sild (venstre), torsk(midten) og sei (høyre) ( Pil og Bue er markert med gul stjerne Sjøfugl Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst-atlanteren. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl. Nordlige deler er beiteområde for bestander som hekker lengre nord og øst. Norskehavet er overvintringsområde og trekkområde for mange arter, andre arter oppholder seg i Norskehavet store deler av året. Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring. Mens de kystnære artene har en begrenset aksjonsradius, kan de pelagiske artene (herunder de fleste alkefuglene, krykkje og havhest) bevege seg mange titalls kilometer ut fra hekkekoloniene, spesielt sommerstid. Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet, jf. Figur 3-5. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender (ærfugl, praktærfugl, havelle) og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestandene domineres av fugl på trekk tilbake til hekkeområdene, eller av overvintrende bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke-kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking. Flere sjøfuglarter har sen kjønnsmodning, lav reproduksjonsrate og høy levealder. Dette gjør bestandene sårbare ved økt dødelighet som følge av forurensing og endringer i fødetilgangen Sjøpattedyr Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann, og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. 24/42

27 Alkekonge: Lunde: Figur 3-5 Eksempel på endringer i fordeling av sjøfugl gjennom året. Modellert fordeling av alkekonge og lunde om sommeren ( ), høsten ( ) og vinteren ( ). (Fauchald 2011). 25/42

28 Steinkobbe og havert (gråsel) er de vanligste selartene langs norskekysten. Disse selartene er imidlertid i stor grad stasjonære og kystnære, og de tilbringer omtrent en tredjedel av tiden utenom kaste- og forplantningsperioden på land. Steinkobbe oppholder seg i kolonier året rundt, mens haverten bare samler seg i kolonier i kasteperioden (når ungene fødes) og i hårfellingsperioden. Froan er vurdert som et særlig verdifullt kasteområde for havert. 3.3 Særlig verdifulle og sårbare områder Særlig verdifulle områder er geografiske avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt restitusjonsevne, bestandsstatus og rødlistestatus. Figur 3-6 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (HFNH 2009). Sårbare naturtyper: Remman, Froan og Sularevet, Iverryggen. Viktige gyteområder for sild og sei; Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken. Viktigste gytefelt for torsk; Vestfjorden /Vesterålen. Sjøfugl og sjøpattedyr; Eggakanten og kystsonen. Pil og Bue er markert med rød stjerne. 26/42

29 I arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet har områdene blitt valgt ut ved hjelp av forhåndsdefinerte kriterier. De identifiserte områdene i Norskehavet tilfredsstiller minst ett av de to viktigste utvalgskriteriene; viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. Pil og Bue ligger ikke innenfor noen av de definerte særlig verdifulle områdene. Nærmeste områder er Eggakanten, som ligger vest for Pil og Bue, Froanområdet i øst og gyteområdene på Haltenbanken, nordøst for Pil og Bue. Disse områdene er vist i Figur Miljøprioriterte lokaliteter Det er en rekke miljøprioriterte lokaliteter langs kysten, spesielt i den ytre kystsonen. Beliggenhet av lokaliteter av høy sårbarhet og verdi er vist i Figur 3-7. Informasjonen er hentet fra Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase i januar Denne typen områder skal prioriteres for beskyttelse ved en oljevernaksjon (SFT, 2004). Høyt prioriterte lokaliteter er gjerne hekke-, raste- eller overvintringsområder for sjøfugl og/eller kasteplasser for sel. Mange av habitatene som danner næringsgrunnlag og leveområde for andre naturressurser er også i seg selv sensitive strandhabitater. Figur 3-7 Høyt miljøprioriterte lokaliteter (data fra Naturbase, 2013; Statoil, 2013). Figuren er hentet fra miljø- og beredskapsanalysen for brønn 6406/12-4S og 6406/12-5S i PL586 (Akvaplan-niva 2014) 27/42

30 3.5 Kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger under vann. Det skilles mellom to spesifikt ulike kulturminnekategorier: Spor etter menneskelig aktivitet fra den tid da deler av nåværende sjøbunn var tørt land, dvs. fra tiden under og rett etter siste istid Skipsvrak, eller rester etter slike. Skipsvrak som er eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven Utenfor territorialgrensa mellom 62 N og 69 N er det i dag kun to kjente funn fra steinalderen, begge er gjort på de grunne bankområdene utenfor Møre og Romsdal. Det er ingen registrerte kulturminner i Pil og Bueområdet. Det ble ikke gjort noen funn av marine kulturminner gjennom kartleggingen omkring borelokaliteter og langs foreløpige rørledningstraséer. 3.6 Næringsaktiviteter i området Petroleumsvirksomhet Norskehavets areal er dobbelt så stort som Nordsjøen. Denne petroleumsprovinsen, som inneholder store gassreserver, er mindre moden og utforsket enn Nordsjøen. Unntaket er Haltenbanken der produksjon har pågått i over 20 år. Draugen var det første feltet som kom i produksjon i dette havområdet i I dag produserer 16 felt olje og gass i Norskehavet. Gassfeltet Aasta Hansteen er under utbygging. Det er også gassrørledningen Polarled. Den kommer til, for første gang, å strekke det norske gasstransportsystemet nord for polarsirkelen ( Gass fra Norskehavet blir i hovedsak transportert i rørledninger til ulike landanlegg i Norge og videre til Storbritannia og kontinentet. Oljen transporteres fra feltene med skip (bøyelast). Felt, funn og infrastruktur i Norskehavet er vist i Figur 3-1. Pil og Bue er lokalisert 32 kilometer sørvest for Njord og 62 kilometer sørvest for Draugen Fiskeri og akvakultur Norsk vårgytende sild, kolmule, makrell og sei utgjør grunnlaget for de viktigste fiskeriene i Norskehavet. Det ble i 2012 gjennomført en kartlegging av fiskeriaktivitet i området omkring den planlagte traséen for Polarled, som krysser området der utbyggingen av Pil og Bue vil foregå (Statoil 2012). Kartleggingen viste at det bare foregår et begrenset fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i området som berøres av den planlagte feltutbyggingen. Det fiskes ikke med bunntrål i dette området. Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer i 2014 vises i Figur 3-8 og bekrefter inntrykket fra arbeidet med Polarled. I dette året er det bare registrert et pelagisk fiske (ringnot/pelagisk trål) etter sild eller makrell i området som berøres direkte av den planlagte utbyggingen. I samsvar med norsk regelverk skal imidlertid havbunnsinstallasjonene og rørledninger utenfor etablerte sikkerhetssoner være overtrålbare. 28/42

31 Fiskeoppdrett er en betydelig næringsvirksomhet langs kysten av Midt-Norge, der oppdrett av laks og ørret er de klart viktigste artene. Akvakulturanleggene finnes imidlertid bare langs kysten, og ikke nær områder som berøres av utbyggingen av Pil og Bue Trål > 21 m Line og garn Ringnot / pelagisk trål Kystfiskefartøy > 18 m Kystfiskefartøy m Norsk fartøy, ukjent redskap Utenlandsk fartøy Figur 3-8 Fiskeriaktivitet i 2014 området omkring den planlagte utbyggingen. Fiske med bunntrål til venstre, og fiske med andre redskaper enn trål til høyre (Basert på data fra Fiskeridirektoratet) Skipsfart I arbeidet med for forvaltningsplanen for Norskehavet ble det gjennomført flere utredninger om skipstrafikk og konsekvenser av skipstrafikk i Norskehavet. Hensikten med denne var å etablere et overordnet bilde av den samlede skipstrafikken i området, og hvordan denne fordeler seg i forhold til eksisterende offshoreinstallasjoner og trafikken til og fra disse. Flere trafikkleder går gjennom Haltenbanken-området. Det er også oljerelatert trafikk i regionen, knyttet både til forsyninger til ulike felt/områder og transport av olje ut av regionen. Det er gjennomført en egen studie av skipstrafikken omkring Pil og Bue (Safetec 2015). Hensikten var å etablere et overordnet bilde av den samlede skipstrafikken i området, og hvordan denne fordeler seg i 29/42

32 forhold til eksisterende offshoreinstallasjoner og trafikken til og fra disse. Det redegjøres nærmere for denne studien i konsekvensutredningen. Figur 3-9 Tetthetsplott for skipstrafikk basert på AIS-data fra januar september 2012 fra satellitt. I plottet er fartøyene filtrert på dødvektstonn (DWT), som gir et godt bilde på hvor de største godsvolumene transporteres (Kystverket 2012). Pil og Bue markert ned stjerne Havvind Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet i 2012 en strategisk konsekvensutredning av 15 identifiserte egnede arealer (utredningsområder) for havbasert vindkraft. Utvelgelsen av områdene søkte å ta hensyn til viktige interesser knyttet til utbygging av havvind, som virkninger for skipstrafikk, petroleums-, fiskeri- og miljøinteresser. I utredningen ble det ikke identifisert områder omkring Pil og Bue som var egnet for havbasert vindkraft (NVE 2012). 30/42

33 4 Miljømessige konsekvenser VNG har som mål å gjennomføre sine operasjoner i tråd med industriens beste praksis. Aktivitetene skal ikke forårsake skade på mennesker og/eller ytre miljø. Som operatør på PL586 har selskapet tilegnet seg erfaring og kunnskap omkring det å identifisere, redusere og styre risiko forbundet med offshore operasjoner. 4.1 Utslipp til luft Regulære utslipp til luft som følge av utbyggingen av Pil og Bue vil være knyttet til bore- og brønnoperasjoner samt marine operasjoner. I driftsfasen vil utslipp til luft skyldes kraftgenerering på egen innretning eller økt kraftgenerering på innretning feltet knyttes opp til. Videre vil prosessering av brønnstrømmen fra Pil og Bue medføre noe utslipp til luft fra kraftgenerering. I de følgende avsnitt vil det gis foreløpige beregninger og en kort vurdering av konsekvensene av utslipp til luft fra bore- og anleggsfase og driftsfase for anbefalt utbyggingsløsning. I konsekvensutredningen for Pil og Bue vil det gis en nærmere beskrivelse av utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen. Utslippene vil sammenlignes med nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes basert på tidligere studier i forbindelse med gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet og utredninger gjennomført i forbindelse med den pågående oppdateringen av denne Bore- og anleggsfase I borefasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på boreriggen og støttefartøy. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på boreriggen. Midlertidig fakling ved oppstart, og eventuelt testing eller opprensking av brønner vil også gi utslipp til luft fra feltet. Borekampanjen er antatt gjennomført i periodene og 2022, og det skal bores inntil 8 brønner. Det vil benyttes en halvt nedsenkbar borerigg. Den totale varigheten av boreoperasjonene er beregnet til om lag 24 måneder. Basert på et antatt drivstofforbruk på 25 tonn/døgn er utslippet fra boreoperasjonen beregnet til om lag tonn CO 2, 1250 tonn NO x og 50 tonn SO 2. I anleggsfasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installasjonsarbeid, rørlegging og andre marine operasjoner. Dieselmotorene på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO 2, NO X og SO 2. Utslippene vil kvantifiseres og presenteres i konsekvensutredningen Driftsfase Dersom det velges en selvstendig utbygging av Pil og Bue vil kraftbehovet på innretningen være i størrelsesorden 28MW for perioden med platåproduksjon. Kraftbehovet vil deretter avta noe senere i produksjonsperioden. Dersom kraften skal produseres med om bord på innretningen vil det bli benyttet lav-no X gassturbiner som medfører utslipp til luft i hovedsak av CO 2 og NO X. 31/42

34 Dersom det velges en utbyggingsløsning basert på tilknytning til eksisterende innretning vil dette medføre økt kraftproduksjon og økte utslipp fra denne innretningen. Kraftbehovet ved en slik løsning er i størrelsesorden 6 MW. For en selvstendig utbyggingsløsningen vil muligheten for elektrifisering fra land bli utredet. Resultatene fra utredningen vil bli presentert i konsekvensutredningen. Estimater av utslipp til luft i driftsfasen avhenger av hvilken utbyggingsløsning som velges. Figur 4-1 viser foreløpig anslag på utslipp til luft i driftsfasen for hhv en frittstående utbygging (FPSO) og en tilknytning til en vertsplattform. Figur 4-1Foreløpig anslag på utslipp til luft i driftsfasen ved utbygging av Pil og Bue. Bunnramme knyttet til Draugen/Njord Selvstendig feltutbygging (FPSO) Totalt CO2 utslipp (millioner tonn) 1,15 3,6 Totalt NOx utslipp (tusen tonn) 4,6 4,5 Årsaken til at de totale NOx utslippene for en FPSO-løsning er noe lavere enn for en løsning med en bunnramme knyttet opp til en eksisterende vertsplattform er at en på en nybygd FPSO kan installere moderne turbiner med lavere utslippsfaktor Utslippsreduserende tiltak Følgende utslippsreduserende tiltak er foreløpig identifisert, basert på alternativet med selvstendig utbygging: I henhold til prinsippene om BAT og ALARP vil gassturbinen på FPSO ha lav-nox teknologi og benytte gass fra gasskappen på Pil som brennstoff. Implementere driftsprosedyrer med filosofi om å drive prosessen mest effektivt. Kraftforsyning fra land utredes som et alternativ. 4.2 Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø som følge av utbyggingen av Pil og Bue vil i hovedsak være knyttet til boreoperasjonen og utslipp av vannbasert borevæske og borekaks, samt utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger. I driftsfasen vil utslipp til sjø ved regulær drift være minimale da produsert vann skal reinjiseres i feltet. I de følgende avsnitt gis det en kort vurdering av utslipp til sjø fra bore- og driftsfase for den selvstendige utbyggingsløsningen med FPSO. I konsekvensutredningen for Pil og Bue vil utslipp til sjø og konsekvenser av utslipp bli beskrevet mer i detalj for anbefalt utbyggingsløsning. 32/42

35 4.2.1 Utslipp fra boring Boring og komplettering av brønnene vil bli utført fra en halvt nedsenkbar borerigg. Borekonseptet er basert på bruk av vannbasert borevæske for boring av de øverste (42, 26, 22 og 17 ½ ) seksjonene. Oljebasert borevæske vil benyttes for boring av de nederste (12 ¼, 8 ½ og 6 ) seksjonene. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes ut til sjø mens borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil transporteres til land for godkjent håndtering og deponering. Konsekvenser ved utslipp av vannbasert borekaks er i hovedsak begrenset til nærområdene rundt borelokaliteten. Eventuelle forekomster av sårbare bunndyr som koraller og svamper kan skades av en slik nedslamming, og utslipp er ikke tillatt der kartlegging har avdekket særlig verdifull og sårbar bunnfauna. Kartlegging omkring de gjennomførte letebrønnene har ikke påvist slike forekomster. Det vil bli gjennomført ytterligere kartlegging omkring planlagt utbyggingslokalitet. Konsekvenser av utslipp fra boreoperasjonen og eventuelle avbøtende tiltak vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Utslipp fra klargjøring av rørledninger For to av de utbyggingsalternativene som vurderes vil Pil og Bue bli knyttet opp mot eksisterende innretning gjennom en ny rørledning på 36 km eller 65 km. Det er foreløpig ikke avklart hvilke kjemikalier som vil tilsettes rørledningen ved klargjøring. Vanlige kjemikalier ved slike klargjøringsoperasjoner er imidlertid kjemikalier som benyttes for å hindre begroing i rørene, og fargestoffer som benyttes til lekkasjedetektering. Det er forventet at kjemikaliene raskt vil fortynnes ved utslipp til sjø og at effektene vil være lokale i et begrenset område. Eventuelle effekter på marine ressurser er videre avhengig av når utslippet finner sted og lokasjon for utslipp. Konsekvenser av utslipp ved klargjøring av rørledninger vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Utslipp i driftsfasen Dersom Pil og Bue bygges ut med en selvstendig innretning vil utslipp til sjø i driftsfasen skje på feltet. Velges en utbyggingsløsning basert på tilknytning til eksisterende innretning vil utslipp til sjø skje fra denne innretningen. Utslipp til sjø beskrives kort nedenfor og vil bli beskrevet mer i detalj i konsekvensutredningen. For alle utbyggingsalternativene vil produsert vann bli reinjisert. For å sikre tilstrekkelig vann til injeksjon vil produsert vann bli supplert med renset sjøvann. Anlegget for injeksjon av produsert vann er forventet å ha en regularitet på 95 %. I perioder der reinjeksjonsanlegget ikke er tilgjengelig vil produsert vannet slippes til sjø etter rensing på innretning eller vertsplattform. Foreløpige anslag viser en maksimal vannproduksjon fra feltet på 6000 Sm 3 /døgn, tilsvarende et maksimalt årlig utslipp på 0,1 millioner Sm 3 over feltets levetid. VNG Norge har som målsetting at maksimalt innhold av olje skal være 10 ppm ved utslipp til sjø. Foreløpige anslag på utslipp til sjø og sammensetningen av disse vil bli presentert i konsekvensutredningen sammen med en vurdering av miljømessige konsekvenser av slike utslipp. Oppdaterte utslippstall vil bli presentert i utslippssøknad til Miljødirektoratet i forkant av utbygging og drift. 33/42

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2016/2378-1 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Forslag til utredningsprogram for utbygging av Pil & Bue

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Høyring - Forslag til program for konsekvensutgreiing for utbygging og drift av Pil og Bue - PL 586

Høyring - Forslag til program for konsekvensutgreiing for utbygging og drift av Pil og Bue - PL 586 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.02.2016 9917/2016 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fylkesrådmannens tilråding 04.03.2016 Fylkesutvalet 14.03.2016

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet.

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Fastsatt ved kgl.res. 20. januar 2006. Fastsatt med hjemmel i lov 29.november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Vedtak om tillatelse til aktiviteter på havbunnen i forbindelse med utbygging av Fenja

Vedtak om tillatelse til aktiviteter på havbunnen i forbindelse med utbygging av Fenja Neptune Energy Vestre Svanholmen 6 4313 SANDNES Oslo, 08.03.2019 Deres ref.: 1212067 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/579 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til aktiviteter på

Detaljer

Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse med legging av rørledninger på Ærfugl - tidligere Snadd

Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse med legging av rørledninger på Ærfugl - tidligere Snadd Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 06.05.2019 Deres ref.: AkerBP-Ut-2019-0116 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/399 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 92 er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny

Detaljer

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 12. februar 2019 Deres ref.: AU-TPD-DM614-00004 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2406 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om tillatelse

Detaljer

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255

Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Utbygging og Drift av Linnorm-feltet PL255 Forslag til program for konsekvensutredning 9. mars 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning PL 418 og PL 378 Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning explora PETROLEUM Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell Document

Detaljer

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn 1 av 5 Miljødirektoratet v/ Ingrid Bjotveit Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør Ressursforvaltning viktigste instrumenter Plikt til ressursforvaltning PL 1-2 Tildelingssystemet

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging Felt og prosjekt under utbygging Tune Huldra Gullfaks Sør Fase 2 Snorre B Grane Ringhorne Kvitebjørn Tambar Glitne Valhall Vanninjeksjon Tune Blokk og utvinnings- Blokk 30/5 - utvinningstillatelse 034.Tildelt

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Din ref: Vår ref: Dato:

Din ref: Vår ref: Dato: Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Din ref: Vår ref: Dato: 14.09.2017 Attn.: Michaela Ersvik Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX XX. KONSESJONSRUNDE UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET tildelt X X X X ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX 2 Ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx er bestemt: I medhold av lov 29. november

Detaljer

Konsekvensutredningfor utbygging av Fenja innenfor P1586 i Norskehavet Høring

Konsekvensutredningfor utbygging av Fenja innenfor P1586 i Norskehavet Høring Til høringsinstansene (i henhold til vedlagte adresseliste) Stavanger 19. juni 2017 Konsekvensutredningfor utbygging av Fenja innenfor P1586 i Norskehavet Høring I forbindelse med at konsekvensutredningen

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO KLIMA- OG FORURENSNINGS- DIREKTORATET Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 8 1.4 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.5 Kjemikalier

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469) Greenpeace Postboks 6803 St. Olavsplass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902620-/AE Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469) Miljøverndepartementet har

Detaljer

Forslag til program for konsekvensutredning

Forslag til program for konsekvensutredning Forslag til program for konsekvensutredning June 2014 PL406 PL407 Bream området FORORD Premier Oil Norge AS er operatør for funnene Bream og Mackerel påvist i utvinningstillatelsene PL407 og PL406 innenfor

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn KRISTIN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 1854729

Detaljer

Nova og Vega gir økt aktivitet i vest. Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018

Nova og Vega gir økt aktivitet i vest. Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018 Nova og Vega gir økt aktivitet i vest Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018 Wintershall Internasjonalt selskap Wintershall er et datterselskap av BASF, verdens ledende kjemikonsern med mer

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer

Yme New Development. A Issued for use OB ABB Interdisciplinary check OB ABB

Yme New Development. A Issued for use OB ABB Interdisciplinary check OB ABB Yme New Development 04.11.2016 Issued for use OB BB 01 26.10.2016 Interdisciplinary check OB BB Rev. Date Description Prep. by Check. by ppr. by Facility: Yme rea: N/ System: N/ F: N/ Document Title: Tilleggsutredning

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet

Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet Plan for utbygging og drift av Linnorm-feltet PL255 September 2012 Partnere: Forord Rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL255 har startet en planleggingsprosess for utvikling av Linnorm-feltet. Forslag

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik Ove Vold Drammensveien 264, Vækerø 0246 OSLO Att. Ove Vold Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/1188-10 Marianne Hestvik 14.03.2012 Oversendelse av uttalelse til program for konsekvensutredning

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn HEIDRUN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/7-2 Funnår 1985 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 43771

Detaljer

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon

Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon ÅSG B Forslag til program for konsekvensutredning April 2010 RE-MFP 00071 RE-MFP 00071 Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn ORMEN LANGE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 2762452

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 GENERELT... 4 EIERANDELER... 6 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 BRØNNSTATUS... 6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Sist oppdatert 23.6.17 1. Samtykke til oppstart og videreføring 1 Samtykke til

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

Olje- og gassleting i kystnære områder. Jan Stenløkk

Olje- og gassleting i kystnære områder. Jan Stenløkk Olje- og gassleting i kystnære områder Jan Stenløkk Gjenværende oljeressurser, reserver og produserte volum Forvitringsbanen 300 250 200 150 100 50??? 0 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030

Detaljer

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn

KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn KRISTIN Økt oljeutvinning Q havbunnsramme Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn Utarbeidet av Statoil Mai 2007 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 BAKGRUNN

Detaljer

VNG Norge Petropolen 24. april 2013

VNG Norge Petropolen 24. april 2013 VNG Norge Petropolen 24. april 2013 Vi er et fremoverlent lete- og produksjonsselskap Vi er et heleid datterselskap av VNG Verbundnetz Gas AG Vi i VNG Norge leder konsernets leteog produksjonsaktiviteter

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet)

Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Melding om forslag til utredningsprogram for rørledning Side 1 av 25 Forord På vegne

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 8.11.2018 Deres ref.: 1132553 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/2254 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse til permanent

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster?

Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster? Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster? Generell bakgrunn Rammer for undersøkelsesaktivitet (seismiske undersøkelser) Regelverksendringer knyttet til slik aktivitet

Detaljer

PL435 Zidane. Plan for utbygging og drift av Zidane Del II Konsekvensutredning

PL435 Zidane. Plan for utbygging og drift av Zidane Del II Konsekvensutredning PL435 Zidane Plan for utbygging og drift av Zidane Del II Innhold Sammendrag 1 1 Innledning 4 1.1 Formålet med konsekvensutredningen 5 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 5 1.2.1 Krav i internasjonalt

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 13.03.2017 M. Lima-Charles Dines Haslund Rikke Tittel Document Title: Årsrapport til

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718 Generell informasjon navn SNORRE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår 1979 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43718 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel

Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Plan for utbygging, anlegg og drift av Mikkel Utvinningstillatelse 092 og 121 Del 2 Konsekvensutredning Utarbeidet av Statoil INNHOLDSLISTE 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 8 2.1 Vurdering av gasstransport-

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

PL218 Luva. E)konMobil ConocciPhillips. is,21i24 -I P/4259. V,20I g»3 6G0

PL218 Luva. E)konMobil ConocciPhillips. is,21i24 -I P/4259. V,20I g»3 6G0 PL218 Luva is,21i24 -I P/4259 V,20I g»3 6G0 LC 0 Forslag dl program For konsekvensulredning Desember 2011 E)konMobil ConocciPhillips PL218 Luva Forslag bl program for konsekvensutredning Desember 2011

Detaljer