VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET

Transkript

1 VIDEREUTVIKLING AV HOD-FELTET 14. november 2011 Ny Hod-plattform Ny Hod-plattform

2 FORORD Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033 har startet en prosess for videreutvikling av Hod-feltet for å kunne produsere en langt større del av feltets reserver. Rettighetshaverne i lisensen er BP Norge AS (BP) og Hess Norge AS, med BP som operatør. En plan for utbygging og drift planlegges levert for myndighetenes godkjennelse våren Som en integrert del av denne planen skal det gjennomføres en konsekvensutredning. Denne prosessen startes ved at det legges frem et forslag til program for konsekvensutredning. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning presenterer planene for videre utbygging og drift av feltet, samt de tema som planlegges utredet som beslutningsgrunnlag. Forslaget legger opp til en prosess for konsekvensutredning i henhold til Olje- og energidepartementets veileder for PUD/PAD. Det planlegges at konsekvensutredningen delvis vil bygge på Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU Nordsjøen 2006), samtidig som oppdatert kunnskap for eksempel fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak vil benyttes. Forhold og løsninger som er spesifikke for Hod-feltet, utredes og dokumenteres i den feltspesifikke konsekvensutredningen. Det Norske Veritas AS og Asplan Viak AS bistår BP i konsekvensutredningsarbeidet. For å sikre en god medvirkning og at alle beslutningsrelevante aspekter utredes, anmodes relevante interessenter om å kommentere på forslaget til utredningsprogram og/eller foreslå tema/aspekter som ikke synes å være tilstrekkelig belyst. Eventuelle kommentarer bes sendt til BP Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning finnes også tilgjengelig på Stavanger, 14. november 2011 Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt rammeverk Krav i norsk lovverk Regional konsekvensutredning for Nordsjøen Konsekvensutredningsprosess Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Nødvendige søknader og tillatelser PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT Bakgrunn for utbyggingsplanene Rettighetshavere og eierforhold Feltbeskrivelse Reservoarbeskrivelse Ressurser og produksjonsplaner Alternative utbyggingsplaner Anbefalt utbyggingsplan Kort beskrivelse av vertsplattform Boring og brønn Forenklet tidsplan Investering og kostnader Avvikling av eksisterende/ny infrastruktur Helse, miljø og sikkerhet Tiltak for reduserte utslipp OMRÅDEBESKRIVELSE Kort om området Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Fiskeri Sjøfugl Sjøpattedyr Koraller Vernede områder og spesielt verdifulle/sårbare områder Kulturminner MILJØMESSIGE KONSEKVENSER Utslipp til luft Bore- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Regulære utslipp til sjø Bore- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Akutte utslipp til sjø Fysiske inngrep Habitater Kulturminner Fiskeri Arealbeslag Fiskeri Skipstrafikk SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER Innhold i konsekvensutredningen Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen FORKORTELSER REFERANSER Side 3

4 1 INNLEDNING På vegne av rettighetshaverne for produksjonslisens 033 legger BP Norge AS som operatør frem et forslag til utredningsprogram for videreutvikling av Hodfeltet. Feltet ligger på norsk sokkel, i blokk nr. 2/11, i den sørvestre delen av Nordsjøen. 1.1 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Formålet med utredningsprogrammet er å informere myndigheter og interesseorganisasjoner om hva som er planla gt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal utføres. Forslaget til utredning sprogrammet sendes nå ut på høring slik at myndig heter og interesseorganisasjoner kan påvirke hva som skal utr edes i kon sekvensutredningen. Myndighetene vil på de nne måten ha et godt b eslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for vi rkningene et større utbyggingsprosjekt h ar på miljø, na turressurser, kulturminn er, andre n æringer og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er e n viktig d el av plan leggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at muli ge negative virkninger av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fa se, og forsø kes redusert. Konsekvensutredning sprosessen er åpen og mulige virkninger av en utb ygging skal gjø res synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Konsekvensutredningen er en integ rert del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt rammeverk EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. FNs Konve nsjon om konsekvensu tredninger av tiltak so m kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger (ESPOO konvens jonen) forplikter parte r om å varsle nabostat om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. Konvensjonen trådte i kraft i De internasjonale kravene er videre implementert i norsk lovverk Krav i norsk lovverk I henhold t il petroleum slovens 4-2, jf. petr oleumsforskriften 22, vil den p lanlagte videreutviklingen av Hodfeltet være konsekv ensutredningspliktig. K onsekvensutredningen skal i hen hold til disse b estemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Side 4

5 Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender forslag til utredningsprogram på høring Regional konsekvensutredning for Nordsjøen Jfr. med petroleu msloven vil rettighet shaverne benytte eksisterend e regional konsekvensutredning (RKU Nordsjøen, 2006) for å delvi s dekke utredningsplikt en. Den regionale konsekvensu tredningen vil benyttes t il å beskr ive naturressurser og generelle miljøforhold, men også senere publisert materiale fra for eksempel Havforskningsin stituttet, fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak, samt rapporter fra oljeindustriens miljøo vervåkning vil benyttes. Siden en del av prognosegrunnlag et i den regionale konsekvensutredningen er utdatert, vil n ye progno ser forespørres fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen. 1.3 Konsekvensutredningsprosess Konsekvensutredningsprosessen starter me d at rettighetshaverne utarbeider et utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram til høring til r elevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av Olje - og energide partementet (OED). Sa mtidig gjøres forslaget t il utredning sprogram tilgjengelig på internett ( Høringsperioden er satt t il 1 2 uker. Uttale lsene t il for slaget t il utredningsprogram sendes til BP N orge AS (operatør) med kopi t il OED. BP No rge AS sammenfatter mottatte kommenta rer og gir sin vurderin g i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legge s igjen frem for OED som fastsette r utredningsprogra m basert på uttalelsene og rettighet shavernes kommentarer til og/e ller implementering av disse. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensu tredningsarbeidet i h enhold til fastsatt utredningsprogram. Ko nsekvensutredningen sendes til høring til myndigh eter og interesseorganisasjoner, samtidig som de t kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutr edningen, og så langt som muli g relevant ba kgrunnsinformasjon, gjøres tilgjenge lig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, o g vil for Hod være satt til 1 2 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden send es til rettigh etshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er beho v for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger ska l forelegges berørte myn digheter og dem som har avgitt utt alelse t il konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering (pt < 10 mrd NOK investeringer) eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for Hod konsekvensutredning er skissert i figur 1. Side 5

6 Figur 1. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. PUD: Plan for utbygging og drift, PAD: Plan for anlegg og drift, AD: Arbeidsdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. 1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1. Tabell 1. Antatt tidsplan for Hods konsekvensutredningsprosess. Forslag til utredningsprogram 14. november 2011 Høring av programforslag November februar 2012 (12 uker) Behandling av høringsuttalelser Februar 2012 Fastsettelse av utredningsprogram Mars 2012 Konsekvensutredning Mars - juni 2012 Høring av konsekvensutredning 3-4. kvartal 2012 (12 uker) Innsending av plan for utbygging og drift Tidlig 2013 (PUD) (inkludert konsekvensutredning) PUD godkjenning Vår Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre prosjektet med å videreutvikle Hodfeltet vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En liste over hvilke tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil legges frem i konsekvensutredningen for Hod. Side 6

7 2 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT 2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene Hod er en ubemannet brønnhodeplattform som fjernstyres fra Valhall som ligger 13 km unna. Produksjonen av olje og gass startet i 1990, og totalt 8 brønner er boret fra plattformen. Olje, vann og gass transporteres i en felles rørledning til vertsplattformen Valhall for videre prosessering. Hod produserer nå omkring 2000 fat olje per dag. Med dagens utvinningsstrategi, som er basert på trykkavlastning og i senere år noe gassløft, er Hodfeltet nå inne i sin sluttfase og det er forventet at produksjonen vil ta slutt i løpet av Per dags dato er 10 % av ressursene i Hodfeltet utvunnet. Ved å videreutvikle Hodfeltet, og benytte gassløft og vanninjeksjon, vil utvinningsgraden i første omgang kunne økes til 27% og produksjonslevetiden er forventet å kunne bli år. 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Nåværende rettighetshavere er Hess Norge AS og BP Norge AS, og eierfordelingen er angitt i tabell 2. BP Norge er operatør for lisensen. Utvinningstillatelsen 033 ble utdelt i 1969 og feltet ble påvist i I 1978 ble utvinningstillatelsen forlenget til mai Tabell 2. Rettighetshavere og eierfordelingen i Hod. Lisens Blokk Hess Norge AS BP Norge AS 033 2/11 62,5 % 37,5 % Det er forventet at eierfordelingen for Hess og BP vil være henholdsvis 64 % og 36 % innen de planlagte utbyggingsplanene til Hodfeltet er ferdig. 2.3 Feltbeskrivelse Hodfeltet ligger i blokk 2/11 i den sørvestre delen av norsk sektor i Nordsjøen. Feltet ligger omtrent 290 km fra kysten av Norge og i nær beliggenhet til grensen til Danmark. Vanndybden er 72 m. Figur 2. Hodfeltets beliggenhet i Nordsjøen (venstre) og eksisterende innretning på feltet. Side 7

8 Innretningen er normalt ubemannet, men kan losjere ti personer, og besøkes vanligvis av personell fra Valhall én til to ganger i uken for vedlikehold, kontroll og driftsmessige behov. Totalt er det boret 8 brønner fra Hodplattformen. Olje, vann og gass transporteres fra Hod i en felles rørledning til Valhall for videre prosessering. Fra Valhall transporteres oljen via Ekofisk i transportsystemet til Teeside i England, og gassen transporteres til Emden i Tyskland via rørledningen Norpipe. I 2001 startet Hod med å benytte gassløft for å øke produksjonsstrømmen i to av brønnene. Gassen for å gjennomføre gassløft rutes til Hod via en dedikert gassrørledning fra Valhall sitt gasseksportanlegg. 2.4 Reservoarbeskrivelse Hod produserer fra Ekofisk-, Tor- og Hodformasjonene. Reservoaret består av krittbergarter fra tidlig Paleocene og seinkritt alder, og ligger på om lag 2700 m dyp. Feltet inneholder de tre forekomstene Hod Vest, Hod Øst og Hod Sadel (figur 3). I dagens Hodfelt er det kun Hod Øst og Hod Vest som er utviklet. Alle reservene i feltet ligger på norsk side av delelinjen. Figur 3. Oversikt over brønnene på Hodfeltet. 2.5 Ressurser og produksjonsplaner Produksjonen fra Hodplattformen har hovedsakelig vært fra Hod Øst, men det har i tillegg vært litt produksjon fra Hod Sadel via Valhallplattformen. Hod Vest har en gassky over seg, Side 8

9 noe som fører til vanskeligheter med å tolke seismiske data. Begrensede volumer har derfor blitt produsert fra Hod Vest og det er vanskelig å estimere de gjenværende ressursene. Med dagens utvinningsstrategi er Hodfeltet inne i en sen fase og det er forventet at produksjonen vil ta slutt i løpet av Dagens produksjon ligger på 2000 fat i døgnet og <10% av ressursene er frem til nå utvunnet. Ved en utbygging av Hodfeltet vil utvinningsgraden kunne økes til 27 %. For å kunne utnytte de gjenværende reservene vil det være nødvendig med gassløft, vanninjisering og tilleggsbrønner i Hod Øst og Hod Vest, og tilleggsboring i Hod Sadel. Produksjonsprognoser for videreutviklingen av feltet er gitt i figur 4. Anslag for akkumulerte utvinnbare reserver varierer mellom 76 og 140 mill fat olje (o.e.) for de ulike profilene. Utvinnbare reserver i referanse case er 110 mill fat o.e.. 35 MID HIGH LOW 30 BOE PRD RATE (MBOEPD) Figur 4. Estimert lav, middels og høy produksjonsprofil for videreutvikling av Hodfeltet. 2.6 Alternative utbyggingsplaner Tre ulike utbyggingsløsninger er vurdert: 1. En undervannsutbygging knyttet opp mot Valhall 2. Installasjon av en ny brønnhodeplattform som vil stå i forbindelse med den eksisterende Hodplattformen via en bro. Noen av de eksisterende Hodfasilitetene vil da kunne nyttiggjøres. De gamle brønnene vil stenges og den eksisterende Hodplattformen og overflødige rørledninger vil fjernes etter nedstenging av Hodfeltet. 3. Installasjon av en ny frittstående brønnhodeplattform. De gamle brønnene vil stenges og den eksisterende Hodplattformen og tilhørende rørledninger vil fjernes innen 5 år etter produksjonsstopp, dvs. innen Side 9

10 2.7 Anbefalt utbyggingsplan Anbefalt utbyggingsløsning er å installere en ny frittstående brønnhodeplattform (alternativ 3). Plattformen vil være ubemannet og settes opp ca 2 km nordøst for den eksisterende Hodplattformen. Den nye Hodplattformen vil ha et stålunderstell med 4 ben og totalt 25 brønnslisser (5x5). Det er planlagt å legge en ny 8 gassrørledning fra Valhall for gassløft på Hod, samt en ny 10 vanninjeksjonsrørledning fra Valhall. Det vil legges en ny 12 produksjonsrørledning fra Hod til Valhall, samt kabler for kraft og fiberoptisk kontroll. Den nye plattformens forventede levetid er år. Figur 5. Oversikt over Hodfeltet og indikasjon av plassering av ny innretning (WHP). 2.8 Kort beskrivelse av vertsplattform Valhallkomplekset består i dag av fem separate stålplattformer, en bolig-, en bore- og en produksjonsplattform, en vanninjeksjonsplattform, samt en brønnhodeplattform. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Valhallfeltet ble oppdaget i 1969 og produksjonen startet i Figur 6. Illustrasjon av Vallhall-feltsenter. Olje, vann og gass transporteres fra Hod i en felles rørledning til Valhall produksjonsplattform hvor oljen prosesseres. Fra Valhall transporteres oljen via Ekofisk i transportsystemet til Teeside i England, og gassen transporteres til Emden i Tyskland via rørledningen Norpipe. Side 10

11 2.9 Boring og brønn Anbefalt borekonsept er boring med en oppjekkbar borerigg. Det er planlagt å bore 9 produksjonsbrønner, 4 vanninjeksjonsbrønner og en brønn for injisering av borekaks. Produksjonsbrønnene vil bores i to faser. Hver fase vil ha en varighet på ca 1 år. Bruk av de øvrige 11 brønnslissene vil bli tatt på et senere tidspunkt Forenklet tidsplan Tidsplan for hovedaktiviteter i prosjektet er angitt i tabell 3. Tabell 3. Tidsplan Videreutvikling av Hod. Aktivitet Tidsplan Installasjon stålunderstell (jacket) 2015 Borestart 2015 Modifikasjoner på vertsplattform Start 2014 Installasjon av plattformoverbygning, 2015 tilkobling og ferdigstillelse Installasjon av rørledninger 2015 Produksjonsstart Investering og kostnader De totale investeringskostnadene er estimert til å være omlag 12 milliarder norske kroner. Estimatet inkluderer kostnader knyttet til plattformen, rørledninger, boring og modifikasjoner på vertsplattformen Avvikling av eksisterende/ny infrastruktur Den eksisterende brønnhodeplattformen på Hod er planlagt å fjernes innen det har gått 5 år etter endt produksjon, dvs. i perioden En prosess med avviklingsplan (inkludert konsekvensutredning) vil igangsettes for denne, og den er ikke omhandlet av foreliggende forslag til program for konsekvensutredning. Ved avvikling av det videreutviklete Hodfelt et, vil innr etningen i henhold til dagens rammebetingelser fjern es i henhold til OSPAR beslutning 98/3. Hvo rvidt innretningen kan gjenbrukes eller vil hog ges opp, vil bli vurdert i forbindelse med planlegging av avvikling av feltet. Disponering av overflød ige rørledninger vurderes i dag på en fra sak t il sak basis i Norge. Dette vil utredes i forbindelse med avslutningsplanen Helse, miljø og sikkerhet BPs overordnede mål er ingen ulykker, ingen personskader og ingen skade på miljøet. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO En forutsetning for å oppnå en slik sertifisering er at selskapet systematisk gjennomgår miljøeffekter som følge av selskapets aktiviteter og at det legges planer for å kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen utføres av en uavhengig tredjepart. Rettighetshaverne til Hod er forpliktet til å ha en høy standard for helse, miljø og sikkerhet (HMS) knyttet til utbyggingen av Hodfeltet. For å oppnå dette, vil prosjektet styres av følgende prinsipper: Side 11

12 Prosjektledelsen vil sette høye krav for å beskytte mennesker og det ytre miljø i alle prosjektrelaterte aktiviteter, også med tanke på den fremtidige driften av Hodfeltet. Prosjektet vil sørge for et trygt arbeidsmiljø gjennom en effektiv bruk av risikovurdering og beste praksis i næringen. All HMS-risiko i prosjektet skal identifiseres, reduseres og håndteres basert på ALARP (as low as reasonably practicable)- prinsippet. Alle personer som er tilknyttet prosjektet skal gjøres kjent med de relevante HMSreglene, tilhørende risiko og ansvarsforhold Tiltak for reduserte utslipp Best tilgjengelig teknikk (BAT) vurderinger vil tas i bruk for å forebygge og begrense forurensning på Hodfeltet (jf. IPPC direktivet). Hod vil ikke selv stå for produksjonsrelaterte utslipp. Produksjonen vil sendes til Valhall for prosessering og behandling av produsert vann før utslipp. Det vil derfor være integrerte miljøløsninger med Valhall, og en vil nyttiggjøre synergi i driften av de to feltene. Hod vil få overført elektrisk kraft fra land via en undersjøisk kabel fra Valhall. Kraft fra land er i hovedsak basert på vannkraft noe som gir betydelige besparelser i CO 2 -utslipp fra driften av feltet sammenlignet med energiløsninger basert på turbiner. Prosjektet medfører boring av forholdsvis mange brønner. Boring av en dedikert brønn for reinjeksjon av kaks vil minimere avfallsmengden fra boring som ellers må fraktes til land for håndtering. Side 12

13 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Kort om området Hod er lokalisert i den sørvestre delen av norsk sektor i Nordsjøen, ved N, 3 26 E, nær delelinjene med dansk sektor. Feltet ligger 13 km sør for Valhall feltet og var Norges første ubemannede plattform da produksjonen startet i Havdypet i området er 72 meter og sedimentene består av fin sand med et innhold av finstoff (pellitt) på 4,9 % (Offshore sedimentovervåkning i Region I, 2008). Dominerende vindretning i sørvestre del av Nordsjøen er fra sørvest gjennom store deler av året, mens det om sommeren er vestlige og nordlige vinder som dominerer. Generelt er vindhastigheten i den sørlige delen av området noe lavere enn lenger nord. Nordsjøen sørvest er et område uten særlig sterke strømmer og med liten tidevannsforskjell (figur 7). Figur 7. Dominerende strømningsmønster og dybdeforhold i Nordsjøen (Havets ressurser, 2004). 3.2 Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Den sørlige delen av Nordsjøen er leveområde for tobis, makrell, hestmakrell, brisling, øyepål, sei, torsk, hyse, hvitting og sild. Samme område er viktige gyteområder for tobis, makrell og torsk og gytingen foregår i ulike perioder gjennom året; tobis gyter i perioden rundt årsskiftet, torsk fra januar til april og makrell gyter i mai - juli. Side 13

14 Tobis Makrell Torsk Figur 8. Arter i Nordsjøen som har overlappende gyteområder med Hodfeltet (RKU Nordsjøen, 2006) Fiskeri Fangststatistikk bekrefter at det er liten norsk fiskeriaktivitet i den sørlige delen av Nordsjøen der Hod er lokalisert, og at de største fangstene generelt tas lenger mot nord (RKU Nordsjøen, 2006). Sør i Nordsjøen er over 90 % av fangsten tatt med bunntrål. Det er imidlertid registrert en del pelagisk fiske etter sild med norske ringnotfartøy, samt en del dansk og skotsk trålfiske. I enkelte avgrensede områder i Ekofisk-regionen har det tidligere foregått et betydelig tobisfiske. Tobisfisket ble imidlertid stengt i 2005 på grunn av en redusert bestand og tobisfiske er i dag kun tillatt i forskningsøyemed. Siste kart over viktige tobisområder i norsk del av Nordsjøen er angitt i figur 9. Disse ligger i betydelig avstand fra Hod. Figur 9. Gyte- og leveområde for tobis / havsil (Havforskningsinstituttet, 2011). Side 14

15 3.2.3 Sjøfugl Sjøfugl finnes generelt i åpne havområder sommer, høst og vinter og Hodfeltet ligger i et område som regnes som et lite til moderat sårbart havområde for sjøfugl (figur 10). Sjøfugl regnes generelt som svært sårbare ovenfor oljeforurensning og de pelagisk dykkende sjøfuglene anses som den mest utsatte gruppen. Figur 10. Relativ viktighet av havområder for sjøfugl på åpent hav i Nordsjøen i ulike måneder (RKU Nordsjøen, 2006). Plassering av Hod er markert med gult i kartet øverst til venstre Sjøpattedyr Vågehval, nise og kvitno s er de tre vanligste hvalartene i Nordsjøen. Vågehvalen oppholder seg i Nord sjøen i forbindelse m ed næringsvandring, mens nise og kvitno s er mer stedbundne. Det finnes en god del nise i sørlige Nordsjø en. Steinko bbe og havert er de vanligste selartene i Nordsjøen. Selartene lever året rundt i kolonier spr edt langs norskekysten, med kaste (føde) - og hvileplasser på land. Side 15

16 3.2.5 Koraller Langs norskekysten finn es store kor allrev av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa (figur 11). Korallrevene er bygget opp av kal kskjelett og utgjør et viktig hab itat for en mengde ulik e dyrearter. Det er ikke registrert naturlige korallrev på sokkelområdet i Nordsjøen. Figur 11. Kjente korallrev langs kysten av Sør-Norge (RKU Nordsjøen, 2006). Korallrev er markert med blått. Hodfeltet er indikert med gult Vernede områder og spesielt verdifulle/sårbare områder Det er ingen vernede naturområder i umiddelbar nærhet av Hod. Det finnes imidlertid flere vernede områder innenfor et antatt mulig influensområde for et større akutt utslipp. Aktuelle områder som vil adresseres i konsekvensutredningen i forhold til et mulig akutt utslipp inkluderer: SVO som identifisert i Forvaltningsplan Nordsjøen, Relevante områder langs den sørvestre del av norskekysten Ramsar-områder langs danskekysten Doggerbank, MPA (marine protected area), i dansk/tysk/britisk sektor Kulturminner Ingen skipsvrak er registrert ved Hod (figur 12), men potensialet for funn kan ikke utelukkes da det er omtalt et betydelig antall forlis i Nordsjøen. Basert på historiske data, vil det også være muligheter for funn fra steinalderen i området ved Hod. Sannsynligheten for funn vurderes likevel som lav. Side 16

17 Figur 12. Innmeldte vrakposisjoner i Nordsjøen (RKU Nordsjøen, 2006). Vrak registrert av Oljedirektoratet er markert med rødt, vrak registrert av fiskere er markert med grønt. Hod er indikert med gult. Side 17

18 4 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER 4.1 Utslipp til luft Regulære utslipp til luft som følge av utbyggingen av Hod vil være knyttet til bore- og brønnoperasjoner, og marine operasjoner. Utslipp i driftsfasen vil være små, som følge av elkraftforsyning fra land. Utslipp til luft vil i konsekvensutredningen for Hod beskrives for den anbefalte utbyggingsløsningen. Utslippene vil ses opp mot nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes. I de følgende avsnitt vil det derfor kun gis foreløpige beregninger og en kort vurdering av konsekvensene av anbefalt utbyggingsløsning Bore- og anleggsfase I borefasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på boreriggen og støttefartøy. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på boreriggen. Siden Hod vil kobles til Valhall, med produksjonssystemer på plass, vil det ikke være spesielle forhold med fakling ved oppstart osv. Den foreløpige brønnkampanjen er basert på boring av produksjonsbrønner, 6-10 vanninjeksjonsbrønner og en deponibrønn til injeksjon av borekaks. Varigheten av boreoperasjoene er beregnet til å vare i omtrent 4 år fordelt på to faser. Boreoperasjonen vil utføres av en oppjekkbar borerigg. I konsekvensutredningen vil det presenteres et estimat for utslipp til luft fra boreoperasjonen. I anleggsfasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på fartøy som er knyttet til installasjonsarbeid, rørlegging og andre maritime operasjoner. Dieselmotorer på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO 2, NO X og SO 2. Anslag over utslippene vil presenteres i konsekvensutredningen Driftsfase Hod vil få tilført kraft fra land i en undersjøisk kabel fra Valhall. Utslippene til luft i driftsfasen, samt ved prosessering og eksport av olje/gass på Valhall som skyldes tilknytning til Hod, er derfor vurdert som veldig lave. I konsekvensutredningen vil det effekten av Hod på Valhall feltsenter angis kvantitativt. Anslag over energiforbruk på Hod og andel for Hod produksjon på Valhall vil presenteres Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak vil være bruk av (vann)kraft fra land. Det vil generelt være begrensede utslipp til luft fra prosjektet i driftsfasen. 4.2 Regulære utslipp til sjø Utbygging av Hodfeltet vil føre til regulære utslipp til sjø ved boreoperasjoner, ved klargjøring av rørledninger og ved utslipp av drenasjevann. Produsertvann vil behandles og slippes ut fra Valhall. Side 18

19 4.2.1 Bore- og anleggsfase Under boreoperasjonen vil borekaks fra 36 - og 26 -seksjonene slippes til sjø. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske fra 17/12 -, 12¼ - og 8½ -seksjonene vil injiseres i en deponibrønn. Før injeksjonsbrønnen er boret vil kakset tas til land for behandling. Boreoperasjoner Ved direkte utslipp av borekaks fra topphullet vil borekaksen sedimentere i et område normalt innenfor 100 m fra utslippstedet (RKU Nordsjøen, 2006). Konsekvensene av et slikt utslipp vil i hovedsak være fysisk nedslamming og eventuelle fysiske effekter på eksponerte bunndyr som lever i umiddelbar nærhet til utslippsstedet. Ved boring av 26 seksjonen vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske først transporteres opp til boreriggen for separasjon av borekaks og borevæske, før borekakset slippes til sjø fra boreriggen. Borekakset vil sedimentere over et større område enn ved utslipp av borekaks direkte ved sjøbunnen. Fysiske effekter på bunndyr antas å være små og kortvarige. Tabell 4. Oversikt over borevæske og utslipp/injeksjon fra de ulike brønnseksjoner. Seksjon Borevæske / håndtering av borekaks 36 Sjøvann / utslipp direkte til sjø 26 Vannbasert / utslipp fra rigg 17/12 Oljebasert / injeksjon 12 ¼ Oljebasert / injeksjon 8 ½ Oljebasert / injeksjon Klargjøring av rørledninger I forbindelse med videreutvikling av Hod er det planlagt å legge en ny 6 gassrørledning (for gassløft), en ny 8 vanninjeksjonsrørledning og en ny 12 produksjonsrørledning til Valhall. Ved klargjøring av rørledningene vil det slippes ut kjemikalier som benyttes for å hindre begroing i rørene, og av fargestoffer som benyttes til lekkasjedetektering. Det er forventet at kjemikaliene raskt vil fortynnes ved utslipp til sjø og at effektene vil være lokale i et begrenset område. Utslippet vil være søknadspliktig. Effektene av utslipp til sjø i bore- og anleggsfasen vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Driftsfase Drenasjevann Drenasjevann fra det åpne drenasjesystemet vil testes før det enten slippes direkte til sjø eller injiseres i deponibrønnen. Drenasjevann fra det lukkede avløpet vil samles og injiseres i deponibrønnen. Produsertvann Vanninjeksjon av produsert vann på Valhall er tidligere grundig utredet, men er forlatt pga reservoirmessige utfordringer. Produsertvannet vil separeres fra brønnstrømmen på Valhallplattformen og renses til en oljei-vann konsentrasjon på <30 ppm før det slippes ut i sjø. Mengde produsertvann som slippes ut er anslått å være maksimum inntil fat/døgn (2 200 m 3 /d) for middels produksjonsscenariet (jf. figur 4). I konsekvensutredningen vil det redegjøres for rensemetode, kjemikaliebruk og konsekvenser av produsertvannutslippet. Kjemikalier Kjemikaliebruken (funksjoner) i driftsfasen vil redegjøres for i konsekvensutredningen for Hod. Side 19

20 4.2.3 Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak vil være injeksjon av borekaks med vedheng av oljebasert borevæske og av drenasjevann i deponibrønnen. 4.3 Akutte utslipp til sjø De største akuttutslippene til sjø vil kunne forekomme ved utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift. Miljøvurderingene i konsekvensutredningen vil basere seg på et influensområde som vil fastsettes ut fra modelleringer for Hod i bore- og driftsfasen. Konsekvensutredningen vil angi sannsynligheten for et større akuttutslipp, utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap. Også andre typer hendelse som kan medføre utslipp vil redegjøres for, herunder tiltak for å motvirke dette. Konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt oljeutslipp, vil også drøftes. 4.4 Fysiske inngrep Fysiske inn grep i hav bunnen i f orbindelse med Hod utbyggingen, vil være knyttet til rørlegging og eventuell bruk av ankret rørleggin gsfartøy. Dette vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Habitater Nedgraving av rørled ninger og oppankrin g av rørle ggingsfartøy vil kunne forstyrre havbunnen ved at partikler virvles opp og at det dannes a nkergroper. Arealet av område t som forstyrres vil avhenge av blant annet strømforhold og partikkelstørrelse og vil kunne føre til en fysisk nedslammi ng av bunn dyr i nærh eten. Dekkes rørlednin gene av st ein etter legging, vil havbunnsammensetningen endres, og det vil kunne dan nes et grun nlag fo r etablering a v nye arter i området. I konsek vensutredningen for Hod vil konsekvenser på bunndyr som følge av fysiske inngrep vurderes nærmere Kulturminner Kulturminner kan e ksponeres, dekkes t il, e ller skade s som følge a v fysiske inngrep i havbunnen. Det vil imidlertid gjennomføres grundige havbunnsundersøkelser fø r utbyggingen av Hod settes i ga ng, og der som kultur minner avd ekkes under disse undersøkelsene vil Riksantikvaren kontaktes Fiskeri Ankergroper vil kunne skade eller sette fast fiskeredskaper og fiskerne er ofte ikke kjent med hvor disse ankergropene finnes. Videre kan steinfyllinger medføre ulemper i form av skader på trålpose, fiskepumper eller selve fangsten. Det er lite fiskeri i sørvestre del av Nordsjøen ( fartøypasseringer per år) sammenlignet med andre områder i Nordsjøen. De potensielle konsekvensene av fysiske inngrep i havbunnen for fiskerinæringen vil redegjøres for i konsekvensutredningen for Hod. Side 20

21 4.5 Arealbeslag Fiskeri Arealbeslag i form av borerigg, rørleggingsfartøy og sikkerhetssonen rundt plattformen vil medføre arealbegrensninger for fiskere i området ved Hod. I konsekvensutredningen for Hod vil en vurdere konsekvenser av arealbeslag for fiskeriene i anleggs-, drifts- og avslutningsfase Skipstrafikk Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial i Nordsjøen knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet er størst der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige fartøyleder passerer. Hod ligger i et område hvor det finnes flere skipsleder i øst-vest retning og noen sterkt trafikkerte leder i nord-øst retning (figur 13). Ved utbygging av Hodfeltet forventes det størst aktivitet av fartøy i anleggsfasen. Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og Hodfeltet med tilhørende trafikk av fartøy vil vurderes i konsekvensutredningen. I tillegg til RKU Nordsjøen og feltspesifikke analyser, vil informasjon fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak benyttes i vurderingene av konfliktpotensial med skipstrafikken. Figur 13. Skipstrafikk i region Nordsjøen Sørvest (Kilde: Safetec/RKU Nordsjøen). Side 21

22 5 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER Videreutviklingen av Hod representerer en investering, i størrelsesorden 12 milliarder norske kroner. Tildeling av kontrakter for boring, bygging og installering av innretninger vil være underlagt internasjonale handelsbestemmelser. Avhengig av hvor konkurransedyktige norske leverandører er, kan de nasjonale samfunnsmessige konsekvensene bli betydelige. I konsekvensutredningen for Hod vil det være gjennomført en analyse av antatte norske andeler av vare- og tjenesteleveransene basert på anslag av investeringer og driftskostnader. Det vil videre analyseres tilhørende sysselsettingsvirkninger i Norge og i hvilke næringer disse vikningene forventes. Det vil videre beregnes ringvirkninger i samfunnet. Dette vil baseres blant annet på etterprøvingsstudier av relevante prosjekter utført som en del av RKU Nordsjøen (2006). En anerkjent modell vil benyttes i arbeidet. Driftsorganisasjonen på land planlegges fra BP Norge sitt kontor i Stavanger. De lokale investeringene vil sees i sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel. Antall årsverk på Hodfeltet og på land vil estimeres, og forventede inntekter fra prosjektet til den norske stat vil anslås. Side 22

23 6 PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER 6.1 Innhold i konsekvensutredningen I forutgående kapitler er det diskutert de problemstillinger som vil utredes og dokumenteres i konsekvensutredning for Hod. Kort sammenfattet utgjør det følgende tema: Beskrivelse av naturressurser i et relevant influensområde, deriblant plankton, fisk (utbredelses- og gyteområder), bunndyr, sjøfugl, sjøpattedyr og kystnære ressurser, samt lokale miljøforhold ved Hod. Kilder som vil bli benyttet er RKU Nordsjøen (2006), Offshore sedimentovervåking i Region I (2008), Marin Ressurs Data Base (MRDB), og annet publisert materiale som årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet og rapporter fra myndighetens arbeid med forvaltningsplan for Nordsjøen. Utslipp til luft relatert til Hod i anleggs- drifts- og avslutningsfase, herunder beskrivelse av energiløsning og energiøkonomiserende tiltak. Utslippene vil ses i forhold til region, sokkel og til nasjonale målsettinger. Prognosegrunnlaget vil baseres på oppdatert data fra Oljedirektoratet da RKU Nordsjøen (2006) er noe utdatert på dette temaet. Regulære utslipp til sjø relatert til Hod i anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Beskrivelse av kjemikaliebruk og utslipp (funksjonsgrupper og kategorisering) og vurdering av konsekvenser på miljø. Det vil gis en oversikt over utslippsreduserende tiltak. Akutte utslipp til sjø. Modellering av influensområde for dimensjonerende oljeutslipp, samt vurdering av miljøkonsekvenser og beredskapstiltak mot akutt forurensning. Fysiske inngrep i havbunnen i anleggs- drifts- og avslutningsfase og beskrivelse av hvilke konsekvenser dette har for bunnfauna, kulturminner og fiskeri. Arealbeslag i anleggs- drifts- og avslutningsfase. Mulige arealbegrensinger og fangstreduksjoner for fiskeri i området rundt Hod vil beskrives. Informasjonen om fiskerivirksomhet i området ved Hod vil hentes fra fartøysporingsdata og statistiske fangstdata for representative år, samt fra RKU Nordsjøen (2006) og Fiskeridirektoratets rapport for forvaltningsplanen. Mulig konflikter med skipstrafikken i området vil vurderes. Samfunnsmessige virkninger inkludert norske andeler, sysselsettingsvirkninger og skatteinntekter. I konsekvensutredningen vil det også redegjøres for eventuelle oppfølgende studier, og framtidig regulær miljøovervåking. 6.2 Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen Nedenfor følger et forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen. Forord Sammendrag 1. Innledning 2. Tiltaksbeskrivelse og planer 3. Alternative utbyggingsløsninger vurdert 4. Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser til forslaget til utredningsprogram 5. Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Side 23

24 6. Konsekvenser for fiskeriene og avbøtende tiltak 7. Samfunnsmessige konsekvenser 8. Feltavvikling 9. Sammenstilling av konsekvenser, anbefalinger om avbøtende tiltak 10. Videre planer for oppfølging av miljørelaterte forhold 11. Beredskap Side 24

25 FORKORTELSER AD ALARP BAT BP HMS ISO Klif KU MRDB OED MPA OSPAR- beslutning 98/3 PAD PUD RKU SVO Arbeidsdepartementet As low as reasonable practicable Best tilgjengelige teknikker British petroleum Helse, miljø og sikkerhet Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen Klima- og forurensningsdirektoratet Konsekvensutredning Marin ressurs database Olje- og energidepartementet Marine Protected Area Beslutning om disponering av utrangerte offshore installasjoner Plan for anlegg og drift Plan for utbygging og drift Regional konsekvensutredning Spesielt verdifullt område REFERANSER Fiskeridirektoratet, Norges fiskarlag, Norges kystfiskarlag. Helhetlig forvaltningsplan. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten for Nordsjøen og Skagerrak. 1. juni TA-nummer: 2665/2010. Havets ressurser, Havforskningsinstituttet. Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer Havforskningsinstituttet. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Statusbeskrivelse for skipstrafikk. 24. august TA-nummer: 2666/2010. Kystverket, Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak Offshore sedimentovervåkning i Region I, Akvaplan-niva AS Rapport Ottersen, G, Postmyr, E and Irgens, M (eds.), Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. KLIF. TA-nummer 2681/2010. RKU Nordsjøen, Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Desember Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), Olje- og energidepartementet, februar Side 25