Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon

Transkript

1 Åsgard Minimum Flow Prosjekt - Midgard Gass Kompresjon ÅSG B Forslag til program for konsekvensutredning April 2010 RE-MFP 00071

2 RE-MFP Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard Minimum Flow Prosjekt April 2010 Innhold 1. Sammendrag Innledning Formål med forslag til program for konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk Krav i norsk lovverk Konsekvensutredning Åsgard Konsekvensutredning Mikkel Konsekvensutredning Heidrun Regional konsekvensutredning for Norskehavet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Konsekvensutredningsprosess Tidsplan for konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser Planer for utbygging og drift Bakgrunn for utbyggingsplanene Rettighetshavere og eierforhold Feltbeskrivelse Andre funn og prospekt Reservoarbeskrivelse Ressurser og produksjonsplaner Tidligere vurderte utbyggingsløsninger Anbefalt utbyggingsløsning Alternativ 1 Midgard undervanns kompressorstasjon Alternativ 2 - Midgard kompresjonsplattform Boring og brønn Forenklet tidsplan Investeringer og kostnader Avslutning Helse-, miljø- og sikkerhet Tiltak for å redusere utslipp Områdemessig beskrivelse Kort om området Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Fiskerier Fugl Sjøpattedyr Koraller Kulturminner...20 Side 2 av 31

3 5. Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft Utbyggings- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Utslipp til sjø Utbyggings- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Akutte utslipp Arealbeslag og fysiske inngrep Fiskeri Habitater Kulturminner Skipstrafikk Samfunnsmessige konsekvenser Planlagte utredningsaktiviteter Innholdet i konsekvensutredningen Utredningsaktiviteter Beskrivelse av naturressurser og ressursutnyttelse i influensområdet Utslipp til luft Regulære utslipp til sjø Akutte utslipp til sjø Konsekvenser ved fysiske inngrep og arealbeslag Samfunnsmessige konsekvenser Miljøovervåking...31 Side 3 av 31

4 RE-MFP Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard Minimum Flow Prosjekt April Sammendrag Operatøren Statoil legger på vegne av lisenshaverne i Åsgard og Mikkel feltene fram et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning for utbygging og drift av en permanent kompresjonsløsning for gass fra Midgard inn mot Åsgard B, Åsgard Minimum Flow. Midgard er et gass- og kondensatfelt som inngår i Åsgard, og som Mikkel er koblet opp mot. Vanndybden i området er om lag meter. PUD for Åsgard ble godkjent av Stortinget i 1996, og PUD for Mikkel ble godkjent av Regjeringen i Gass fra Mikkel og Midgard transporteres til Åsgard B for prosessering, før den transporteres via Åsgard Transport til Kårstø for videre behandling før eksport i Europipe II til Tyskland. Gassen fra Midgard har et relativt lavt og gunstig innhold av CO2, noe som er viktig ift de forpliktelser som er inngått for salgsgassen. På grunn av tidlig vanninntrengning fra brønn Z- 3 H på Midgard kombinert med høyere trykktap i produksjonsrørledningene enn tidligere antatt, vil det i løpet av 2015 oppstå problemer med redusert strømningsrate og støtvis slugging, noe som kan føre til at produksjonen må stenges ned. Gassressurser på i størrelsesorden 29 GSm³ som er inkludert i godkjent PUD for Åsgard og Mikkel kan dermed gå tapt. Volumendring fra tidligere anslag er basert på endring i referansecase, som inkluderer lavtrykksproduksjon på Åsgard B. Det er behov for å installere og drive en permanent kompresjonsløsning ved Midgard fra 2014 for å sikre at de utnyttbare ressursene fortsatt kan produseres på Åsgard B som forutsatt. Utbyggingen av Åsgard Minimum Flow kan gjennomføres ved alternative konsepter: En undervanns kompressorstasjon En flytende kompresjonsplattform En undervanns kompressorstasjon vil måtte forsynes med kraft fra Heidrun, alternativt Åsgard A og Åsgard B, og et samlet kraftbehov er planlagt å være i størrelsesorden 26,5 MW. Utslipp til luft fra kraftgenereringen vil skje på Heidrun eller Åsgard A og Åsgard B. En flytende kompresjonsplattform er planlagt å ha et samlet kraftbehov på 41 MW, og vil bygges med egen intern kraftforsyning. Plattformen vil imidlertid gjennom tilstrekkelig plass, vektreserver og elektrisk fordelingskapasitet bli klargjort for framtidige modifikasjoner for å kunne importere elektrisk kraft (vekselstrøm) via en kraft-hub fra land (elektrifisering) når dette måtte bli tilgjengelig i området. Framtidig import av kraft fra land vil kunne redusere utslipp til luft. En undervanns kompressorstasjon med kraftbehov på gjennomsnittlig 26,5 MW fra Heidrun vil medføre gjennomsnittlige årlige utslipp av i størrelsesorden tonn CO2 og 95 tonn NOx på Heidrun. Samlet utslipp til luft er beregnet til tonn CO2 og tonn NOx fram til Mulige reduserte utslipp fra drift av Heidrun som følge av oppgradering av kraftgenereringen for å forsyne eventuell undervannskompresjon med kraft, er ikke hensyntatt i disse beregningene. Import av 26,5 MW kraft fra Åsgard A og Åsgard B til en undervanns kompressorstasjon vil medføre gjennomsnittlige årlige utslipp av i størrelsesorden tonn CO2 og 208,3 tonn NOx på Åsgard. Etter antatt demobilisering av Åsgard A i 2019, vil nødvendig kraft importeres fra Åsgard B, der tungt elektrisk utstyr pga vektbegrensninger planlegges marinisert og flyttet til sjøbunnen. Kraftgenereringen vil oppgraderes, slik at all kraft vil genereres med lav-nox teknologi implementert. Dette vil gi lavere årlige NOx utslipp enn antydet her. Samlet utslipp til luft er foreløpig beregnet til vel 2 millioner tonn CO2 fram til NOx mengden fram til 2019 er foreløpig beregnet til tonn NOx. Foreløpige beregninger viser at en kompresjonsplattform med 41 MW kraftbehov vil medføre gjennomsnittlige årlige utslipp ( ) av i størrelsesorden tonn CO2 og 180 tonn NOx på Midgard. Samlet utslipp til luft Side 4 av 31

5 er beregnet til tonn CO2 og tonn NOx fram til Det understrekes at dette er foreløpige utslippsmengder, da endelig løsning for kraftproduksjon ikke er valgt. Utbyggingen av Åsgard Minimum Flow bidrar til å opprettholde de opprinnelige strømnings- og produksjonsmessige forhold som var tilstede før strømningsproblemene vil oppstå, slik at de ressurser som er lagt til grunn i godkjent PUD faktisk kan produseres som forutsatt av myndighetene. Utbyggingen bidrar videre til en økt ressursutnyttelse, samt optimalisert utnyttelse av ledig prosess- og transportkapasitet i eksisterende infrastruktur på Åsgard-feltet. Det er ikke behov for nye bore- og brønnoperasjoner som følge av utbyggingen. De totale utbyggingskostnadene for Åsgard Minimum Flow er foreløpig beregnet til i størrelsesorden milliarder 2010 kroner, avhengig av utbyggingskonsept og funksjonalitet. Utbyggingen må behandles og godkjennes av Stortinget. Årlige driftskostnader er foreløpig beregnet til å være i størrelsesorden millioner 2010 kroner. I det foreliggende forslag til utredningsprogram for Åsgard Minimum Flow er det redegjort for hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen, samt gitt nærmere opplysninger om prosjektet. Side 5 av 31

6 2. Innledning På vegne av rettighetshaverne i produksjonslisensene PL 094B, PL 074, PL 237, PL 134, PL 094, PL 062 (Åsgard) og PL 121 og PL 092 (Mikkel) legger operatøren Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av Åsgard Minimum Flow prosjektet knyttet til gasstrømmen fra Midgard og Mikkelfeltene inn mot Åsgard B. Feltet ligger i norsk sektor i den sørlige delen av Norskehavet. Prosjektet har i 2008 og 2009 vært inne i en utviklingsfase der ulike utbyggingsalternativ har vært studert og utviklet. I foreliggende forslag til program for konsekvensutredning for Åsgard Minimum Flow er det gitt nærmere opplysninger om prosjektet og redegjort for hvilke tema som planlegges utredet i konsekvensutredningen. Forslaget til program for konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til gjeldende norsk veiledning for Plan for Utbygging og Drift og Plan for Anlegg og Drift (februar 2010). Konsekvensutredningen vil, i den grad det er mulig, kort beskrive også andre funn/prospekt i lisensen som det på et senere tidspunkt kan være aktuelt å knytte opp mot Midgard og Mikkel for å ivareta hensynet til minimum flow. 2.1 Formål med forslag til program for konsekvensutredning uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. Formålet med utredningsprogrammet er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og hvordan. Gjennom uttalelser til programmet har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir krevd utredet i konsekvensutredningen, og dermed også hva som skal ligge til grunn for de beslutninger som skal tas. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil en konsekvensutredning for Åsgard Minimum Flow bli utarbeidet. Konsekvensutredningen vil deretter bli gjenstand for en omfattende offentlig høring. 2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk Kravet til konsekvensutredning er gjenspeilet i EU s regelverk som Norge har implementert. EU s Rådsdirektiv 97/11/EC (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/337/EEC) krever konsekvensutredning for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Konsekvensutredningen (KU) er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekter. Konsekvensutredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet, samt gi omgivelsene anledning til å Krav i norsk lovverk Det planlagte prosjektet er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven, 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet, 22. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Side 6 av 31

7 22 i Forskrift til Petroleumsloven inneholder følgende bestemmelser om utredningsprogram: "Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljø-virkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender forslag til utredningsprogram på høring. Konsekvensutredningen vil også oppfylle bestemmelsene om konsekvensutredning i Forurensingslovens 13. Feltene og tidligere utbygginger som kan bli influert av utbyggingen av Åsgard Minimum Flow, er omtalt og dekket av flere tidligere konsekvensutredninger i Norskehavet Konsekvensutredning Åsgard Åsgard er et olje, - kondensat- og gassfelt, som består av feltene Smørbukk, Smørbukk Sør og Midgard, som ble funnet i Forslag til program for konsekvensutredning ble utarbeidet av Statoil, og ble sendt på høring i juni Konsekvensutredningen for Åsgard ble utarbeidet i desember Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent av Stortinget i juni Utbyggingen består av et produksjons- og lagerskip for olje (Åsgard A), en flytende, halvt nedsenkbar plattform for behandling av kondensat og gass (Åsgard B), et lagerskip for kondensat (Åsgard C) og eksportrørledningen til Kårstø prosessanlegg (Åsgard Transport). Brønnene er havbunnskompletterte og knyttet opp mot de ulike innretningene på overflaten. Åsgard ble satt i produksjon 19. mai Konsekvensutredningen for Åsgard omfattet alle utredningstema som var aktuelle i Konsekvensutredning Mikkel Mikkel er et lite gass- og kondensatfelt som ble oppdaget i 1987, og er lokalisert ca 120 km sør for Åsgard. Forslag til program for konsekvensutredning ble utarbeidet av Statoil i februar Konsekvensutredningen for Mikkel ble utarbeidet i desember Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent av Kongen i Statsråd i september Det ble utredet tilknytning til både Åsgard B (både direkte og via Midgard Z havbunnsramme) og Draugen, der Åsgard B med tilkobling via Midgard Z ble valgt løsning. Mikkel ble satt i produksjon 1. august Side 7 av 31

8 Konsekvensutredningen for Mikkel omfattet alle utredningstema som var aktuelle i Konsekvensutredning Heidrun Heidrun er et olje- og gassfelt som ble oppdaget i 1985, og ligger ca 35 km nordøst for Åsgard. Konsekvensutredningen for Heidrun ble utarbeidet av Conoco Norway som operatør i desember Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent av Stortinget i mai Oljen fra Heidrun blir overført til tankskip for transport til Mongstad og Storbritannia. Gassen blir dels transportert til Tjeldbergodden, og dels i Åsgard Transport til Kårstø. Heidrun har injeksjon av både vann og gass i reservoaret for trykkstøtte. PUD for Heidrun Nordflanke ble godkjent i mai 2000, der utredningsplikten ift KU ble godkjent oppfylt gjennom tidligere konsekvensutredninger for området, inklusiv Regional konsekvensutredning (RKU) Regional konsekvensutredning for Norskehavet Åsgard og Mikkel-feltene ligger innenfor det området som er omfattet av den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Haltenbanken/Norskehavet. Denne ble sist revidert og oppdatert i 2003, og sluttbehandlet av OED i RKU legges derfor til grunn for konsekvensutredningen for Åsgard Minimum Flow som vil ha hovedfokus på tekniske løsninger og utslippsreduserende tiltak Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - (St.meld nr 37 ( )) er utarbeidet etter mønster fra tilsvarende arbeid for Barentshavet, og ble lagt fram i mai Det er i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen utarbeidet en rekke studierapporter, med oppdatert faktagrunnlag og aktivitetsbeskrivelser. Mens formålet med RKU har vært å oppnå en best mulig beskrivelse av konsekvensene av petroleumsaktiviteten i området, har den helhetlige forvaltningsplanen som siktemål å beskrive alle aktivitetene, og hvilke konsekvenser disse har for hverandre, for naturmiljøet og for samfunnet. Forvaltningsplanen har vært gjenstand for en omfattende offentlig høring. Konsekvenser av petroleumsaktiviteten er nærmere beskrevet i sektorrapporten Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs. OED har signalisert at underlagsrapportene for forvaltningsplanen kan benyttes som grunnlag i arbeidet med framtidige konsekvensutredninger, på samme måte som rapportene for RKU tidligere er benyttet. Dette under forutsetning av at høringsuttalelsene til rapportene blir oppsummert og kommentert. Dette arbeidet blir ferdigstilt sommeren 2010 gjennom OLF, som oversender kommentarene til OED. I kapittel 7 er det gjort nærmere rede for hvilke tema som anses dekket av tidligere utredningsaktiviteter i området, og hvilke som krever ytterligere utredninger. 2.3 Konsekvensutredningsprosess Prosessen starter med at rettighetshaver oversender forslag til program for konsekvensutredning til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og innhenter uttalelser fra disse. Olje og Energidepartementet (OED) fastsetter det endelige programmet for konsekvensutredningen på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil operatøren utarbeide Side 8 av 31

9 konsekvensutredningen som en del av PUD (Plan for utbygging og drift). Rettighetshaver vil, på tilsvarende måte som for forslaget til utredningsprogram, distribuere konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhente uttalelser fra disse. Samtidig tinglyses det i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring. Konsekvensutredning, og underlagsdokumentasjon i den grad det er mulig, legges i tillegg ut på internett. OED vil forestå den videre behandling av konsekvensutredningen og gjennom behandling av PUD ta stilling til hvorvidt utredningsplikten er oppfylt. På grunnlag av at Åsgard Minimum Flow har en investeringsramme på mer enn 10 milliarder kroner skal prosjektet behandles og godkjennes av Stortinget. Olje og energidepartementet lager derfor en saksutredning med anbefaling gjennom en Stortingsproposisjon som behandles i energi- og miljøkomiteen, før endelig godkjenning i Stortinget. Stortingsproposisjonen oppsummerer prosjektet i sin helhet, og inkluderer eventuelle forutsetninger og vilkår som ligger til grunn for en eventuell godkjenning. Beskrivelse Forslag til program for konsekvensutredning oversendes til relevante myndigheter og høringsinstanser Offentlig høring av forslag til program for konsekvensutredning (12 ukers frist) Behandling og sammenstilling av høringsuttalelser Departementets godkjenning av program for konsekvensutredning PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning oversendes til relevante myndigheter og høringsinteressenter Tidsplan Tabell 2.1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen September Kunngjøring i Norsk Lysingsblad Offentlig høring KU, 10 uker Innsending av PUD/PAD, Del 1 Teknisk og økonomisk plan Antatt godkjenning i Stortinget Juni Tidsplan for konsekvensutredning Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger, samt dialog med OED, er en foreløpig plan for konsekvensutredningsprosessen for Åsgard Minimum Flow etablert (Tabell 2.1). 2.4 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av tillatelsene vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser ikke er påkrevd før utbyggingsfasen. Videre er noen tillatelser kun relevante for nedstengningsfasen. En foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser er gitt nedenfor. En detaljert liste over tillatelser som må innhentes i planfasen og utbyggingsfasen vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsekvensutredningen for Åsgard Minimum Flow prosjektet. Side 9 av 31

10 Plan for utbygging og drift (PUD) Program for konsekvensutredning (KU) Konsekvensutredning (KU) Utslippssøknader klargjøring og drift Samtykkesøknad til oppstart og drift 3. Planer for utbygging og drift lavtrykksproduksjon på Åsgard B. Dette er reserver som er inkludert i godkjent PUD for Åsgard og Mikkel. I tillegg til bortfallet av gassreserver, har disse gassvolumene et lavt innhold av CO2, noe som er gunstig ift å møte salgsgasspesifikasjonene på gassen som eksporteres fra Kårstø via Europipe II til Tyskland. 3.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene Åsgardfeltet (olje-, gass- og kondensat) ble funnet i 1981, og satt i drift i mai Åsgard B mottar og produserer gass fra feltene Smørbukk, Smørbukk Sør, Midgard, Mikkel og Yttergryta. Produksjonen fra Yttergryta forventes å være avsluttet før Åsgard Minimum Flow er i drift. Gassen eksporteres fra Åsgard B til Kårstø gjennom Åsgard Transport. Basert på de siste reservoarsimuleringene og hydrauliske beregninger, forventes produksjonen fra Midgard/Mikkel å avta kraftig fra 2011, sammenlignet med estimatene som var inkludert i PUD for Åsgard og Mikkel. Dette skyldes i hovedsak følgende: Tidlig vanngjennombrudd fra brønn Z-3H Høyere trykktap i produksjonsrørledningene enn tidligere antatt Driftserfaring har vist at det ved dagens innløpstrykk på 70 bar på Åsgard B kreves en strømningsrate tilsvarende en gassproduksjon på 5,75 MSm 3 /d i hver produksjonsrørledning (Y-101 og Y-102, se figur 3.2) for å opprettholde kontinuerlig og stabil retur av MEG (hydrathemmer). Dersom strømningsraten underskrider den nevnte minimumsgrensen, vil problemer i form av slugging (støtvis strømning) kunne føre til at produksjonen må stanses. Tap av reserver vil i så fall kunne bli i størrelsesorden 29 GSm 3 ; 4 GSm 3 fra Mikkel og 25 GSm 3 fra Midgard. I forhold til tidligere anslag har det skjedd en endring i referansecase, som nå omfatter For å unngå disse strømningsproblemene og ressursbortfallet, planlegges ulike tiltak for å opprettholde strømningsraten i rørledningene inn mot Åsgard B. Flere interimsløsninger er besluttet implementert på Åsgard B (bla reduksjon av innløpstrykket) fram til en permanent løsning planlegges å være operativ i 4. kvartal Permanent løsning medfører installasjon og drift av en kompresjonsløsning i tilknytning til produksjonsrørledningene Y-101 og Y-102 fra Midgard til Åsgard B. Det arbeides med ulike løsninger: En undervanns kompresjonsstasjon (Midgard undervannskompresjon) En egen flytende kompresjonsplattform (Midgard kompresjonsplattform) De alternative løsningene er ikke omfattet av gjeldene PUD for Åsgard og Mikkel. Utbygging og drift av permanent gasskompresjon vil også bidra til å øke ressursutvinningen utover forventningsvolumene i gjeldende PUD. Dette er i tråd med overordnede politiske signaler. Foreliggende forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning er utarbeidet og sendt på høring før endelig valg av utbyggingskonsept for en permanent kompresjonsløsning. Forslaget til utredningsprogram omfatter derfor både en undervanns kompressorstasjon og en flytende kompresjonsplattform. Det omfatter også to kraftgenereringsløsninger for undervannsanlegget. Det planlegges for at endelig valg av kompresjonsalternativ og eventuelt valg av kraftløsning skal foretas før innsending av Side 10 av 31

11 Y - Y- 101 Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning Åsgard Minimum Flow Prosjekt April 2010 konsekvensutredning og PUD, henholdsvis i juni og september Rettighetshavere og eierforhold Eierinteressene for henholdsvis Åsgard og Mikkel feltene er vist i tabell 3.1. Tabell 3.1 Rettighetshavere Åsgard (Smørbukk, Smørbukk Sør, Midgard) og Mikkel Selskap Åsgard (%) Mikkel (%) Petoro AS 35,69 0 Statoil ASA 24,96 33,37 (Operatør) Eni Norge AS 14,82 14,90 Statoil Petroleum 9,61 10,00 AS Total E&P Norge AS 7,68 7,65 Mobil Development Norway AS 7,24 33,48 Åsgard field Åsgard A Åsgard B Åsgard C Figur 3.1. Lokalisering av Åsgard og Mikkel feltene. 3.3 Feltbeskrivelse Olje, gass og kondensatfeltet Åsgard er lokalisert på Haltenbanken, ca 200 km utenfor ÅSG kysten av Nord Trøndelag og Nordland. Feltet omfattes av blokkene 6406/3 (PL094B), 6407/2 (PL074) og 3 (PL237), 6506/11 (PL134) og 12 (PL094) og 6507/11 (PL062). Mikkel er lokalisert ca 40 km sør for Åsgard og er omfattet av blokkene 6407/5 (PL121) og 6 (PL092). Åsgard og Mikkel feltene er vist i figur figur 3.1. SMØRBUKK K H I G E F ÅSGARD M J L O B A N C Y -102 Y- MIKKEL Q R P Mikkel S SMØRBUKK X Mikkel Y MIDGARD Z 18 " Mikk el Figur 3.2. Skjematisk framstilling av feltinstallasjoner og rørledninger på Åsgard og Mikkel. Side 11 av 31

12 3.4 Andre funn og prospekt Det er gjort funn i feltene Gamma og Harepus, som er gass/kondensatfelter sør/sørøst for og i nærheten av eksisterende infrastruktur på Midgard/Mikkel. Sommeren 2009 ble det gjort funn av olje/gass i letebrønn 6407/2-5 S mellom Midgard og Mikkel, ca 10 km sør for Midgard. En eventuell kombinert utbygging av Gamma og Harepus med tilknytning til Mikkel B bunnramme og videre til Åsgard B via Midgard, er under vurdering. En mulig produksjonsoppstart er høsten Funnet i brønn 6407/2-5 S vurderes også mhp utbygging inn mot eksisterende infrastruktur på Åsgard-feltet. Tilknytning av nye funn til eksisterende infrastruktur på Åsgard-feltet og produksjon av disse vil bidra positivt ift problemet med minimum flow i produksjonsrørledningene fra Midgard. Dette vil i tillegg også styrke ressursgrunnlaget og forlenge produksjonsperioden for Åsgardfeltet. En slik utbygging vil kunne utnytte eksisterende prosess- og transportkapasitet på Åsgard B og i Åsgard Transportsystem. 3.5 Reservoarbeskrivelse Både Midgard og Mikkel reservoarene inneholder olje, gass og kondensat. Begge reservoarene består generelt av 4 reservoarsoner; Garn og Not, Ile, Tofte (ikke på Midgard) og Tilje (ikke på Mikkel), og er av jura alder. Både Midgard og Mikkel er høy gjennomtrengelige felt, med stor intern kommunikasjon mellom reservoarsonene innen de respektive feltene. Midgard har 9 gassproduserende brønner, mens Mikkel har 3 gassprodusenter. Den planlagte utbyggingen av en kompresjonsløsning påvirker ikke de reservoarmessige forholdene. 3.6 Ressurser og produksjonsplaner Følgende ressurser er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB 2010) for henholdsvis Midgard og Mikkel. Felt Olje MSm³ Kondensat MSm³ Assosiert gass GSm³ Fri gass GSm³ Midgard Mikkel Foreløpig samlet produksjonsprofil for gass fra Midgard og Mikkel er vist for basisalternativet i figur 3.3. GSm3/år Gass (GSm3/år), Midgard og Mikkel Figur 3.3. Foreløpig produksjonsprofil for gass fra Midgard og Mikkel for basisalternativet for Åsgard Minimum Flow (GSm3/år). Det foreligger ikke planer om å utvinne oljesonen i noen av feltene. Tiltaket vil i seg selv ikke medføre utbygging eller produksjon av nye ressurser i forhold til tidligere, men vil bidra til produksjon av tidligere vurderte ressurser og godkjente utbyggingsplaner. Utbygging og drift av Åsgard Minimum Flow vil bidra til at feltene tilbakeføres til og opprettholder den produksjonstilstand som var forutsatt i gjeldende PUD. PUD for Åsgard ble godkjent av Stortinget i 1996, mens PUD for Mikkel ble godkjent av regjeringen i Side 12 av 31

13 3.7 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger foretatt. På grunn av dette beskrives begge utbyggingsalternativene i det følgende. Det har tidligere vært vurdert og implementert flere midlertidige løsninger (interimløsninger) for håndtering av redusert strømningsrate i brønnstrømsrørledningene fra Midgard inn mot Åsgard B. Flere av løsningene har omfattet tiltak for å senke innløpstrykket på Åsgard B, for slik å redusere mottrykket som gassen fra Midgard møter når den ankommer Åsgard B for behandling og eksport til Kårstø. Dette har midlertidig utsatt de driftsrelaterte problemene med strømningsrate, men utgjør ingen stabil og langsiktig løsning. Nedstenging av en av de to brønnstrømsrørledningene (Y-101 og Y-102) for å samle hele produksjonen i den ene, har også vært vurdert. En undervanns kompresjonsstasjon (Midgard Undervannskompresjon) En egen flytende kompresjonsplattform (Midgard Kompresjonsplattform) ÅSG B Det er planlagt å redusere innløpstrykket på Åsgard B fra dagens 70 bar til 50 bar ved kompressormodifikasjoner i 2016/2017. Eneste langsiktige og stabile måte å håndtere reservoar- og strømningsutfordringene fra Midgard, er å installere, drive og vedlikeholde en kompresjonsløsning slik at strømningsforholdene og produksjonsforholdene på feltet opprettholdes som forutsatt i godkjent PUD for Åsgard og Mikkel. Konsekvensen av at en langsiktig kompresjonsløsning ikke implementeres, vil være bortfall av feltene Midgard og Mikkel med de økonomiske (inklusive skatt), operasjonelle og leveransemessige konsekvenser dette medfører. Kraftproduksjon på- og eksport fra Åsgard B til en kompressorløsning på Midgard har vært vurdert, men pga for liten ledig vektreserve på Åsgard B er dette alternativet forlatt. 3.8 Anbefalt utbyggingsløsning Foreliggende forslag til utredningsprogram er utarbeidet før endelig valg av utbyggingskonsept for en permanent kompresjonsløsning er Begge alternative løsninger planlegges å installeres litt sørvest for eksisterende Y bunnramme på Midgard. Vanndybde i området er ca 265 meter. Uavhengig av valgt kompresjonsløsning, vil det være behov for modifikasjoner på eksisterende undervannstrukturer på Midgard, med påfølgende oppkoblingsarbeider. Begge løsninger skal kunne fjernstyres og opereres fra kontrollrommet på Åsgard B, noe som medfører ny kontrollkabel mellom Åsgard B og valgt kompresjonsløsning. Begge utbyggingsalternativer vil videre medføre modifikasjoner i kontrollrommet på Åsgard B. De alternative kompresjonsløsningene vil ha forskjellige kraftbehov og løsning for forsyning av elektrisk kraft, noe som vil påvirke utslipp til luft, både med hensyn til mengde og lokalisering av utslipp. For begge utbyggingskonseptene er det planlagt å koble nytt rørsystem sammen med eksisterende rør mens disse er trykksatt og i Side 13 av 31

14 normal drift. Dette er planlagt gjennomført gjennom en hot-tap operasjon der det benyttes spesialverktøy for påsveising av rør og boring gjennom trykkfaste pakninger. Hele kompressorstasjonen vil være innesluttet av en beskyttelsesstruktur, denne vil beskytte mot fallende gjenstander, og vil også muliggjøre overtråling (figur 3.5). Alternativ sammenkoblingsmåte er å stenge ned produksjonen fra Mikkel og Midgard og trykkavlaste rørsystemet inn mot Åsgard B for en lengre periode Alternativ 1 Midgard undervanns kompressorstasjon Undervanns kompressorstasjonen vil installeres i nærheten av eksisterende Y ramme på Midgard, og vil være modulbasert. Dette gjør at de ulike moduler kan løftes ut av stasjonen for utskifting eller tyngre vedlikehold. Det vil tilrettelegges for å installere 1 kompressorstasjon, med en kompressorkapasitet på 2x 10 MW. Det vil legges til rette for en eventuell senere installasjon av ytterligere en kompressorstasjon ved behov. Det vil i tillegg installeres en manifoldmodul før sammenkobling med rørsystemet på Y-rammen (figur 3.4). Figur 3.5. En mulig undervanns kompressorstasjon (SCSt) med beskyttelsesstruktur til høyre, og en mulig manifoldstasjon (SCMS) til venstre. Kompressorstasjonen vil være en av de største havbunnstruktur som til nå er satt ned av Statoil. Maksimale ytre mål er beregnet til 68m (l) x 32 m (b) x 29 m(h), og med en totalvekt opp mot tonn. En undervanns kompressorstasjon på Midgard vil medføre modifikasjoner på både Åsgard B og Heidrun plattformene, eventuelt Åsgard A. På Heidrun vil det måtte installeres en ny modul med nye generatorer og annet elektrisk utstyr for kraftforsyning til kompressorstasjonen. Strøm- og kontrollkabler til Midgard vil også legges fra Heidrun. Figur 3.4. Lokalisering av en undervanns kompressorstasjon ved eksisterende Midgard Y- ramme. Nødvendig kraft kan eventuelt importeres fra Åsgard A. Dette medfører økt last på eksisterende generatorer, der en er drevet av dual-fuel turbin, og en har implementert lav- NOX teknologi. Dersom dette kraftalternativet velges, vil det måtte legges ny kraftkabel fra Åsgard A til Midgard. Det er en mulighet for at Åsgard A demobiliseres fra Åsgard i Dersom dette skjer, planlegges det å importere kraft gjennom ny kabel fra Åsgard B til Midgard. Tilgjengelig ledig vektkapasitet på Åsgard B vil da kreve at tyngre elektrisk utstyr mariniseres og flyttes fra plattformen til sjøbunnen. Åsgard B har i dag en generator med lav-nox teknologi, Side 14 av 31

15 og en med dual-fuel turbindrift. Kraftgenereringen på Åsgard B vil da oppgraderes, slik at all kraft genereres med lav- NOx teknologi. På Åsgard B vil det bli modifikasjoner i kontrollrommet, og eksisterende fiberkabel til Heidrun vil benyttes for overføring av datasignaler. Kompressorstasjonen vil kobles opp med nye rørsystemer og kobles til det eksisterende rørledningssystemet fra både X, Y og Z bunnrammene på Midgard inn mot Åsgard B. Etter kompresjon sendes brønnstrømmen til Åsgard B for videre behandling og eksport til Kårstø som i dag. Av kompressortekniske årsaker, vil kondensat og MEG/vann måtte separeres ut fra brønnstrømmen før gasskompresjon for eksport til Åsgard B. Dette gjelder for både undervannsog plattformkompresjon. De fraseparerte væskevolumene vil tilsettes gasstrømmen igjen etter gasskompresjonen Alternativ 2 - Midgard kompresjonsplattform Midgard kompresjonsplattform planlegges å ha et dekksareal på i størrelsesorden 65x45 meter, og med en totalvekt på i størrelsesorden om lag tonn. Under normal drift vil plattformen være bemannet med i størrelsesorden personer, i tillegg kommer personell under vedlikeholds og modifikasjonsarbeider. Plattformen planlegges å ha en kompressorkapasitet på 1x 31 MW. I tillegg vil ulike hjelpesystemer for drift av plattformen kreve ca 10 MW kraft, slik at totalt kraftbehov vil være ca 41 MW. Plattformen vil være en halvt nedsenkbar flyter, som ankres opp i området sørvest for eksisterende Y-bunnramme på Midgard, se figur 3.6. Utbygging av en undervanns kompressorstasjon vil medføre installasjon av ca 16 km nye 16,4 rørledninger (veggtykkelse 22,1 mm), fordelt på 2 lengre og flere svært korte rørlengder. Den lengste vil være 9,4 km lang, mellom Midgard X bunnramme og kompressorsstasjonen. Det vil grøftes og installeres 2 stk separate 41 km lange kraftkabler fra Heidrun til kompressorstasjonen, alternativt fra Åsgard A. I forbindelse med ulike sjøbunnsarbeider for fundamentering av installasjoner, sammenkoblinger og sikring av traseer, vil det installeres stein på sjøbunnen. Foreløpige estimater antyder et behov for å installere i størrelsesorden m3 stein. Alle strukturer, rørledninger og kabler vil gjøres overtrålbare. Figur 3.6. Lokalisering av en kompresjonsplattform sørvest for eksisterende Midgard Y bunnramme. Installasjonen vil kobles opp med nye rørsystemer og kobles til det eksisterende rørledningssystemet fra både X, Y og Z bunnrammene på Midgard inn mot Åsgard B. Etter kompresjon sendes brønnstrømmen til Åsgard B for videre behandling og eksport til Kårstø som i dag. Plattformen planlegges med et boligkvarter for ca 70 personer. Dette omfatter behov under oppstartsfasen, ordinær drift og mulige framtidige behov knyttet til vedlikehold og modifikasjoner. Det vil også være behov for modifikasjoner i kontrollrommet på Åsgard B. Side 15 av 31

16 Utbygging av en kompresjonsplattform vil medføre installasjon av ca 26 km nye 16,4 rørledninger (veggtykkelse 22,1 mm), fordelt på totalt 5 rørledninger av varierende lengde. Den lengste vil være 10,8 km lang, mellom Midgard X bunnramme og plattformen. I forbindelse med ulike sjøbunnsarbeider for fundamentering av installasjoner, sammenkoblinger og sikring av traseer, vil det installeres stein på sjøbunnen. Foreløpige estimater antyder et behov for å installere i størrelsesorden m3 stein. Alle strukturer, rørledninger og kabler vil gjøres overtrålbare. Midgard kompresjonsplattform vil bygges og driftssettes med egen lokal kraftgenerering, men vil fra oppstart være klargjort for eventuell senere elektrifisering og kraftimport (vekselstrøm) fra en kraft-hub dersom tilstrekkelig kraftmengder blir tilgjengelig i området. Dette innebærer følgende hovedelementer: En gassturbindrevet kompressor med direkte akseldrift Gassturbindrevet generatorer (2x 100%) for produksjon av elektrisk effekt til normal kraftforsyning Tilstrekkelig vekt og plassreserve for framtidig oppgradering og installering av utstyr for elektrisk drift av kompressor Tilstrekkelig plass til inntrekking av kabel for vekselstrøm fra ekstern kilde 3.9 Boring og brønn Prosjektet medfører gasskompresjon og optimalisering av strømningsforhold i brønnstrømmene fra eksisterende brønner på Midgard og Mikkel. Det vil derfor ikke være behov for ytterligere bore- og brønnoperasjoner som følge av prosjektet Forenklet tidsplan Tabell 3.2 viser en foreløpig og forenklet tidsplan for utbyggingen av Åsgard Minimum Flow. Tidsplanen innebærer at den permanente kompresjonsløsningen blir satt i drift høsten Tabell 3.2 Foreløpig tidsplan for utbygging av Åsgard Minimum Flow. Aktivitet Prosjektering og bygging av valgt kompresjonsløsning Modifikasjoner på andre installasjoner Tidsplan Marine operasjoner Tilkobling og ferdigstillelse Oppstart permanent kompresjon 3-4 Q Investeringer og kostnader Ved utbygging etter alternativ 1 (undervanns kompressorstasjon), vil investeringskostnadene inkludere kompressorstasjonen, rørledninger til Midgard X, Y og Z bunnrammer, havbunnsutstyr for oppkobling mot eksisterende rørledninger til Åsgard B, kontrollkabel til Åsgard B og modifikasjoner på Åsgard B, nødvendige modifikasjoner på Heidrun eller Åsgard A for kraftforsyning og kraftkabel til Midgard fra valgt kraftleverandør. De totale investeringskostnadene for utbygging av Åsgard Minimum Flow inkluderer etter alternativ 2 (Midgard Kompresjonsplattform) plattform med egen kraftgenerering (tilrettelagt for framtidig elektrifisering), rørledninger til Midgard X, Y og Z bunnrammer, havbunnsutstyr for oppkobling mot eksisterende rørledninger til Åsgard B og modifikasjoner på Åsgard B. Investeringskostnadene er foreløpig beregnet til å variere mellom 12 og 16 milliarder norske 2010-kroner, avhengig av utbyggingskonsept og funksjonalitet som velges. Side 16 av 31

17 Regjeringen har godkjenningsfullmakt fra Stortinget til å godkjenne prosjekter med utbyggingskostnader inntil 10 milliarder norske kroner. Da de totale investeringskostnader overskrider 10 milliarder kroner, må utbyggingen (PUD) godkjennes av Stortinget. De årlige driftskostnader er foreløpig beregnet til om lag 200 millioner 2010-kroner for alternativ 1 (undervanns kompressorstasjon), om lag 360 millioner 2010-kroner for alternativ 2 (kompresjonsplattform). Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Åsgard Minimum Flow. Dette HMS programmet omfatter overordnede mål og strategi, definerer spesielle prosjektkrav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet samt planlagte sikkerhets og risikoevalueringer. HMS programmet vil bli oppdatert for å dekke ulike prosjektfaser ettersom prosjektgjennomføringen skrider fram Tiltak for å redusere utslipp 3.12 Avslutning Etter avsluttet produksjon og nedstenging vil innretninger på feltet bli fjernet i henhold til OSPAR beslutning 98/3. Tilsvarende vil topside moduler på vertsplattform fjernes. For rør og kabler gjelder retningslinjene i St.meld. nr. 47 ( ) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Som en generell regel kan rør og kabler etterlates når de ikke er eller kan bli til ulempe eller utgjøre en risiko for bunnfiske, vurdert ut fra kostnadene med nedgraving, tildekking eller fjerning. I henhold til IPPC-direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at best tilgjengelige teknikker (BAT Best Available Techniques) tas i bruk for å forebygge og begrense forurensing. BAT vurderinger skal inneholde kost/nytte beregninger. Krav om BAT vurderinger er nedfelt i Statoils interne prosedyrer og er således gjennomført og lagt til grunn ved valg av konsept. 4. Områdemessig beskrivelse I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til disponering av havbunnsinstallasjoner og rørledninger Helse-, miljø- og sikkerhet Statoils overordnede mål er null skade på helseytre miljø og eiendeler. Selskapet, har videre en tilnærming til HMS som sier at alle ulykker kan forebygges. HMS forpliktelser er således innarbeidet i all forretningsvirksomhet. Det er et mål å konstruere og drive anlegg og installasjoner på en måte som sikrer at ulykker og alvorlige hendelser ikke skjer, og slik at negative miljøkonsekvenser ikke oppstår. 4.1 Kort om området Hensikten med den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (RKU Norskehavet) er å behandle de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel i Norskehavet. En oppdatert RKU for Norskehavet ble godkjent av Olje- og energidepartementet (OED) i Hensikten med Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet er dels å presentere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for naturressurser og aktiviteter i området, dels en vurdering av hvordan ulike aktiviteter påvirker hverandre, og dels en helhetlig tilnærming til hvordan ulike aktiviteter og samfunnsinteresser skal håndteres og forvaltes i forhold til hverandre ved eventuell interessekonflikter. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet ble godkjent av Stortinget i Side 17 av 31

18 RKU Norskehavet og Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet med tilhørende grunnlagsrapporter gir samlet en bred og omfattende beskrivelse av de ulike ressurs, miljø- og aktivitetsforhold i Norskehavet. I det følgende er det derfor bare gitt en mer kortfattet og overordnet beskrivelse når det gjelder naturressurser og miljøforhold i influensområdet til Midgard og Åsgard B. 4.2 Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Det er fram til 2007 boret om lag 150 letebrønner i Norskehavet. Norskehavet inneholder flere områder av stor viktighet for fiskeressursene langs kysten. De viktigste fiskeartene i området (torsk, sei, hyse, sild m.fl.) har alle lignende livssyklus der de gyter i første halvår før larvene sprer seg over større områder der de vokser opp, og som de voksne så bruker til beiting. Beiting foregår enten spredt over store områder, eller gjennom beitevandring fra område til område før fisken vandrer mot gytefeltene om vinteren. Generelt er egg- og larvestadiet de stadiene der fisk er mest sårbar for ytre påvirkning enten i form av miljøgifter, støy, endring av de fysiske habitater eller endring av fødetilgang. Voksen fisk er mer resistent mot fysisk påvirkning, forurensing med mer, men adferden kan endres som følge av bla. påvirkning fra støy, uttak, mattilgang osv. spesielt når fisken er konsentrert i et lite område slik som under gytevandring eller gyting. Figur 4.1. De viktigste gyteområdene til torsk, sild og sei (RKU Norskehavet 2003). Det er i arbeidet med Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet 2008 gjennomført sårbarhetsanalyser av særlig verdifulle områder i forhold til fiskeressursene, se figur 4.2. Dette er områder som omfatter viktige gyte- og oppvekstområder for fisk. Sårbarhetene for fisk er derfor høyest under gytevandring, selve gytingen og under egg- og larve stadiet, noe som skjer i perioden januar til og med juli for alle de viktigste artene sett under ett. I figur 4.1 er de viktigste gyteområdene for sild, torsk og sei vist, slik disse er presentert i RKU Norskehavet Figur 4.2. Petroleumslisenser, felt i drift, overflateinstallasjoner, rørledninger i Norskehavet i forhold til de særlig verdifulle områdene for fiskeressursene. Side 18 av 31

19 Som figur 4.2 viser, er området for utbygging av Åsgard Minimum Flow ikke omfattet av de definerte særlig sårbare områder for fiskeressursene Fiskerier Norskehavet og Haltenbanken er generelt viktige områder for fiskeriene, som medfører både en betydelig sysselsetting og landing av fiskefangster med store økonomiske verdier. RKU Norskehavet 2003 oppgir området ved Åsgard som ikke viktig for både fiske med line/garn, not og trål. Dette samsvarer med fiskeriaktiviteten for området for Åsgard/Midgard som er vist i figur 5.3. Figur 4.4. Forekomst av pelagisk dykkende sjøfugl (alle arter) i Norskehavet i sommerhalvåret. Fra SEAPOP Fugl Pelagisk dykkende fugl (havsule, alkekonge, alke, polarlomvi, lomvi og lunde) regnes som mest sårbare for oljeforurensning, og vil generelt kunne finnes i åpne havområder sommer, høst og vinter. Fra det nettbaserte databaseverktøyet SEAPOP er det hentet ut kart som viser forekomst av pelagisk dykkende sjøfugl i vinter- og sommerhalvåret, se figur 4.3 og Sjøpattedyr De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Vågehval er den vanligste bardehvalen langs kysten. Arten er cirkumpolar og finnes både på den nordlige og sørlige halvkule. I Norge er den utbredt fra Oslofjorden til nord for Svalbard, med de største forekomster i nordområdene. Arten vandrer nordover om våren og sørover høst/vinter. I Vestfjorden kan det finnes flere tusen dyr om sommeren. Både nise, spekkhogger og vågehval følger fiskeinnsig i fjordene. Nise og spekkhogger følger spesielt sildas vandringer. Omlag 40-60% av den norske bestanden av spekkhoggere samles i Tysfjorden/Ofotfjorden på senhøsten og vinteren (oktober-januar). Figur 4.3. Forekomst av pelagisk dykkende sjøfugl (alle arter) i Norskehavet i vinterhalvåret. Fra SEAPOP. Havert og steinkobbe er de eneste selartene som har fast tilhold på norskekysten. RKU Norskehavet 2003 oppgir en nasjonal bestand på om lag individer, og med om lag individ innenfor analyseområdet for RKU. RKU oppgir en nasjonal bestand på om lag dyr for steinkobbe, med individ innenfor analyseområdet for RKU. Artene betegnes som kystseler fordi de er knyttet til kystsonen gjennom hele året. Artene er i stor grad stasjonære og kystnære, og Side 19 av 31

20 tilbringer i tiden utenfor kaste- og reproduksjonsperioden omtrent tredjeparten av tiden på land Koraller I norske farvann finnes det én revdannende korallart; Lophelia pertusa, som er en steinkorall i familien Caryophyllidae. Lophelia vokser i de fleste hav i dybdeområde meter, men klarer seg ikke i de kaldeste havområdene. Lophelia-korallene kan danne alt fra meget små forekomster på mindre enn en meter i utstrekning med høyder på desimeter, til sammenhengende forekomster på flere kilometer. Revene bygges opp av døde skjelettrester av korallene, og vokser svært langsomt. Korallrev er habitat for et stort antall dyrearter, og erfaringsvis er ofte rev gode fiskeplasser. Midt-Norsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den største tettheten av slike korallrev som er kjent i norske farvann. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Noen av de viktigste områdene er Storegga og nordover langs kontinentalsokkelkanten opp til og med Røstrevet (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet 2008). Figur 4.5. Forekomst av Lophelia-korallrev på midt-norsk sokkel (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet 2008). Kildevurdering: sikker = vitenskapelig verifisert, sannsynlig = tolkning av multistrålekart, usikker = innrapportert fra fiskere, men ikke verifisert Kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger i eller under vann, for eksempel på grunn av skipsforlis, eller andre spor etter menneskelige aktiviteter på og ved havet. Som vist i figur 4.5, forekommer Lophelia pertusa normalt nær kysten og på kontinentalsokkelskråningen. Det er ikke kjente registrerte forekomster av marine kulturminner eller skipsvrak i området ved Midgard. Side 20 av 31

21 5. Miljømessige konsekvenser 5.1 Utslipp til luft Utbyggingen av Åsgard Minimum Flow vil føre til at regulære utslipp vil videreføres som forutsatt i godkjent PUD for Åsgard og Mikkel. Utbyggingen vil i tillegg medføre regulære utslipp til luft knyttet til: Marine operasjoner Kraftgenerering Produksjon og prosessering I konsekvensutredningen vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av utslippene til luft som følge av utbyggingen av Åsgard Minimum Flow, og tilhørende konsekvenser vil vurderes. Avhengig av utbyggingsløsning som velges, vil utslippene komme på Midgard kompresjonsplattform eller Heidrun, alternativt Åsgard A og Åsgard B. Utslippene vil sees i sammenheng med de totale utslippene i regionen, fra sokkelen og nasjonalt i forhold til internasjonale forpliktelser. Videre vil en eventuell elektrifisering av Midgardplattformen bli nærmere vurdert og drøftet i konsekvensutredningen. Det vil også bli gitt en nærmere begrunnelse for de valg som er foretatt mht elektrifisering. Forventede utslipp til luft er således kun kort gjennomgått i avsnittene under Utbyggings- og anleggsfase I utbyggingsfasen vil utslipp til luft i hovedsak stamme fra følgende kilder: Marine operasjoner Det vil under utbyggingsperioden ikke være behov for nye boreoperasjoner på Midgard, slik at det vil ikke bli generert utslipp til luft tilknyttet dette. I utbyggingsperioden vil det bli utslipp fra kraftgenerering på fartøy knyttet til marine operasjoner i forbindelse med installasjon av ny permanent kompresjonsløsning (flytende eller på sjøbunnen), nye rørledninger og kabler, samt oppkobling til eksisterende rørsystemer. Dieselmotorer på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO2, NOx og SO2. Utslipp knyttet til utbyggingsfasen vil bli beregnet og presentert i konsekvensutredningen Driftsfase I driftsfasen vil utslipp til luft i hovedsak stamme fra følgende kilder: Kraftgenerering Fakling (kun sikkerhetsfakling) Kaldventilering Ved utbygging av undervanns kompressorstasjon (alternativ 1), vil denne måtte forsynes med kraft fra Heidrun, alternativt Åsgard A og Åsgard B, og utslipp til luft vil skje fra den aktuelle installasjonen. I godkjent PUD for Åsgard og Mikkel er det forutsatt at de gassvolumer som nå skal håndteres vha Åsgard Minimum Flow, skal prosesseres på Åsgard B. De planlagte tiltakene vil ikke endre på dette. Gassen fra Midgard har et relativt lavt, og dermed gunstig, innhold av CO 2 sammenlignet med gass fra Smørbukkfeltet, som også produseres på Åsgard B. Dette medfører at fortsatt produksjon av Midgard-gass bidrar til at salgsgassen som eksporteres fra Kårstø gjennom Europipe II tilfredsstiller kravspesifikasjonene mht CO 2. Dette reduserer behovet for fjerning av CO 2 fra salgsgassen på Kårstø. Undervanns kompressorstasjon En undervanns kompressorstasjon (alternativ 1) er planlagt å ha et maksimalt kraftbehov på om Side 21 av 31