Development and operation of the Fogelberg field PL433

Transkript

1 Development and operation of the Fogelberg field PL433 Proposal for programme for environmental impact assessment An English translation of this document is available: Or contact 1

2 Preface In accordance with the provisions in The Petroleum Act, the licensees to production license (PL) 433 present for public inquiry a proposal for a programme for environmental impact assessment (assessment programme) for the Fogelberg field. The proposed assessment programme is the first step in the process for development and operation of the Fogelberg field. The Fogelberg field is a gas/condensate field discovered in The field is situated in the Norwegian Sea and is estimated to be between 600 and 2400 billion standard cubic meters (Sm 3 ) gas and between 1,3 and 5,8 billion Sm 3 condensate. Recommended choice of development is a subsea development tied-in to a host platform (Åsgard or Heidrun). The proposed assessment programme is prepared according to the latest instructions for PDO/PIO, published by the Ministry of Petroleum and Energy (MPE) in The proposal presents alternative development concepts, recommended concept of development, schedules and topics that will be further elaborated in the environmental impact assessment. In consultation with MPE, the time limit for comments is set for 16 weeks. Any comments or annotations should be sent to Centrica Resources (Norge) AS with a copy to the Ministry of Petroleum and Energy. The proposed programme for environmental impact assessment will also be available for download from this website: 2

3 Utbygging og drift av Fogelberg-feltet PL433 Forslag til program for konsekvensutredning UTKAST

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag 5 1 Innledning Formålet med utredningsprogram Lovverkets krav til konsekvensutredning Krav i internasjonalt lovverk Krav i norsk lovverk Konsekvensutredningsprosess Eksisterende utredninger for området Konsekvensutredningsprosess for Fogelberg Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Nødvendige søknader og tillatelser 8 2 Planer for utbygging og drift Bakgrunn for utbyggingsplanene Rettighetshavere og eierforhold Feltbeskrivelse Reservoarbeskrivelse Ressurser og produksjonsplaner Utbyggingsløsninger Vurderte utbyggingsløsninger Anbefalt utbyggingsløsning Boring og brønn Forenklet tidsplan Investering og kostnader Avvikling av virksomheten Helse, miljø og sikkerhet Tiltak for å redusere utslipp 14 3 Områdebeskrivelse Kort om området Fysiske og oseanografiske forhold Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr Bunndyr Kulturminner Vernede og spesielt verdifulle/sårbare områder Aktiviteter i området Annen petroleumsvirksomhet Fiskeriaktivitet Skipstrafikk 24 4 Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft Bore- og anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Regulære utslipp til sjø Utslippsreduserende tiltak Bruk av kjemikalier i driftsfase Akutte utslipp til sjø Fysiske inngrep Bunndyr Kulturminner Miljøovervåking 27 5 Samfunnsmessige konsekvenser Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter Konsekvenser for fiskeriene Arealbeslag Operasjonelle ulemper Skipstrafikk 28 6 Planlagte utredningsaktiviteter Innhold i konsekvensutredningen Forslag til innholdsfortegnelse i KU 30 Forkortelser 31

5 Forord I henhold til petroleumslovens bestemmelser legger rettighetshaverne til utvinningstillatelse PL433 frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram). Forslaget til utredningsprogram er første steg i prosessen for utbygging og drift av Fogelberg-feltet. Fogelberg er et gass/kondensat-funn som ble gjort i Funnet ligger i Norskehavet og er anslått til mellom 600 og 2400 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og mellom 1,3 og 5,8 milliarder Sm3 kondensat. Anbefalt utbyggingsløsning er installasjon av en havbunnsinnretning knyttet opp mot en vertsplattform (Åsgard eller Heidrun). Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Olje- og energidepartementet (OED) i Forslaget presenterer alternative utbyggingsløsninger, anbefalt utbyggingsløsning, tidsplaner og tema som vil utredes nærmere i konsekvensutredningen. I samråd med OED er høringsfristen satt til 16 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til Centrica Resources (Norge) AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: Stavanger, xx.xx.xxxx 3

6 4

7 Sammendrag Operatøren Centrica Resources (Norge) AS legger på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL433 frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av Fogelberg-feltet. Hensikten med programforslaget er å redegjøre for rettighetshavernes planer for utbyggingen, hva som foreslås utredet og for å sikre medvirkning i planprosessen slik at alle relevante forhold blir belyst i konsekvensutredningen. Fogelberg-feltet ligger i utvinningstillatelse PL433 på norsk sokkel i blokk 6506/9 og 6509/12 i Norskehavet. PL433 ble tildelt i 2007, og dagens eiere består av Centrica Resources (Norge) AS (operatør), Suncor Energy Norge AS, E. ON E&P Norge AS og Faroe Petroleum Norge AS. Letebrønnen 6506/9-2S ble boret i perioden februar til april 2010 og påviste hydrokarboner i Garn og Ile mellomjurareservoarer. Fogelberg-funnet er estimert til mellom 600 og 2400 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og mellom 1,3 og 5,8 milliarder Sm3 kondensat. Reservoaret har høy temperatur og høyt trykk (HTHP) og inneholder gass/kondensat med 4.27 mol % CO2 og en antatt H2S-konsentrasjon på mindre enn 15 ppm. Gass/kondensat forholdet er Sm3 gass/sm3 kondensat. Anbefalt utbyggingsløsning er en havbunnsutbygging med installasjon av en brønnramme på Fogelbergfeltet og rør-tilknytning til en vertsplattform (enten Åsgard B eller Heidrun) hvor produksjonen prosesseres. Den prosesserte brønnstrømmen vil bli videre eksportert via tilgjengelig transportsystem, enten via Åsgard Transport System (ÅTS) til Kårstø eller via den fremtidige rørledningen Polarled til Nyhamna. Foreløpig borekonsept innebærer boring av tre produksjonsbrønner fra en halvt nedsenkbar borerigg. Håndtering av borekaks fra boringen vil ses i sammenheng med undersøkelser for eventuelle sårbare bunnhabitater eller bunnfauna i området. Dersom slike identifiseres, vil KU vurdere og dokumentere ulike tiltak for å redusere/eliminere negative konsekvenser på disse. Oljeholdig borekaks fra Fogelberg-feltet vil fraktes til land for forsvarlig håndtering. Produsert vann vil behandles på vertsplattformen, på Åsgard innebærer dette rensing av vannet før det slippes ut til sjø, mens på Heidrun vil produser vann reinjiseres i en injeksjonsbrønn. I KU vil det også vurderes konsekvenser av akutte utslipp av kondensat fra boring og drift. De totale investeringskostnadene for utbyggingen av Fogelberg-feltet er beregnet til 7-11 milliarder NOK, avhengig av valgt vertsplattform. I foreliggende forslag til program for konsekvensutredning for Fogelberg er det gitt nærmere opplysninger om prosjektet i tillegg er det redegjort for hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen. Forslaget til program for konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende veiledning for PUD/ PAD som er utgitt av Olje- og energidepartementet. 5

8 1 Innledning På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse PL433 legger Centrica Resources (Norge) AS (heretter referert til som Centrica Resources) frem et forslag til utredningsprogram relatert til planer for utbygging og drift av Fogelberg-feltet. Feltet ligger på norsk sokkel, i blokk 6506/9 og 6506/12 i Norskehavet. 1.1 Formålet med utredningsprogram Konsekvensutredningsprosessen er et lovmessig krav i forbindelse med utbygging og drift av et petroleumsfelt (jfr. Petroleumsloven 4-2), og første steg i denne prosessen er utarbeidelse av et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram). Formålet med utredningsprogrammet er å informere myndigheter og berørte parter om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal gjennomføres og drives. Forslaget til utredningsprogrammet sendes på høring slik at myndigheter og berørte parter har mulighet til å påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredningen. Et endelig utredningsprogram vil fastsettes av OED. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og berørte parter. Beslutningstakerne vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. Konsekvensutredningen er en del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) 4-2, datert 1. juli 1997 (sist endret 14. desember 2012), samt Forskrift til Petroleumsloven 22, vil det planlagte utbyggingsprosjektet på Fogelberg-feltet være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. 1.3 Konsekvensutredningsprosess Eksisterende utredninger for området Petroleumsloven gir rettighetshaverne mulighet til å benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU Norskehavet, 2003) for delvis å dekke utredningsplikten for utbyggingen av Fogelberg. Konsekvensutredningen for Fogelberg vil kun basere seg noe på RKU Norskehavet innen tema hvor det ikke har vært vesentlige endringer de senere år. I tillegg vil det benyttes senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underliggende rapporter, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning samt feltspesifikke rapporter/kunnskap for Fogelberg-feltet (f.eks. korallforekomster, fiskeriaktivitet osv.). 6

9 Da prognosegrunnlaget i den regionale konsekvensutredningen er utdatert, vil nye prognoser forespørres fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen for vurderinger knyttet til regionen/området, eventuelt baseres på oppdaterte data fra myndighetenes forvaltningsplanarbeide Konsekvensutredningsprosess for Fogelberg Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram til høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av OED (jfr. OEDs nettsider). Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til utredningsprogram er sendt på høring og forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på internett ( Høringsperioden er satt til 16 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til Centrica Resources (Norge) AS (operatør) med kopi til OED. Centrica Resources sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogram basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaverne gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysningsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og foreslås for Fogelberg å være 16 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til Centrica Resources som behandler og videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumenter for Regjering (pt < 10 mrd NOK investeringer) eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for behandling av PUD/PAD, inkludert konsekvensutredning, for Fogelberg er skissert i Figur 1 1. Minimum 6 uker Tidsbruk avhengig av rettighetshaverne Minimum 6 uker 2 til 6 mnd avhengig av om saken må til Stortinget Rettighetshaver Forslag til utredningsprogram Rettighetshaver Konsekvensutredning Rettighetshaver PUO/PAD KGL resolusjon Regjeringen OED Fastsetting av utredningsprogram OED (PUD også til AD) St grp Stortinget 10 mrd Høringsinstanser Sentrale myndigheter Lokale myndigheter Interesseorganisasjoner Bransjeorganisasjoner Høringsinstanser Sentrale myndigheter Lokale myndigheter Interesseorganisasjoner Bransjeorganisasjoner Høring Departementer Utredningsprogram Utredningsfase Høring konsekvensutredning Beslutning i Regjering eller Stortinget Figur 1-1: Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. 7

10 1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for Fogelberg er angitt i Tabell 1 1. Beskrivelse Tidsplan Høring av forslag til program for konsekvensutredning Mai-august 2013 Behandling av høringsuttalelser August-september 2013 Fastsettelse av utredningsprogram September 2013 Konsekvensutredning Januar-august 2015 Høring av konsekvensutredning September-november 2015 Innsending av Plan for utbygging og drift (PUD) (inkludert konsekvensutredning) Høsten 2015 PUD behandling Våren 2016 Tabell 1 1: Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess. 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Fogelbergfeltet vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En oversikt over hvilke tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil legges frem i konsekvensutredningen for Fogelberg. 8

11 2 Planer for utbygging og drift 2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene Fogelbergfunnet ble gjort i utvinningstillatelse PL433 i 2010 i Norskehavet. PL433 ble tildelt i 2007 med Centrica Resources, Petro-Canada Norge AS og Faroe Petroleum Norge AS som opprinnelige eiere. Dagens eierfordeling mellom rettighetshaverne (se kapittel 2.2) har vært gjeldende siden 31/ Letebrønnen 6506/9-2S ble boret i perioden februar til april 2010 av boreinnretningen West Alpha. Formålet med brønnen var å påvise petroleum i bergarter av tidlig til mellomjura-alder (Garn-, Ile-, Tofte- og Tiljeformasjonene). Letebrønnen påviste hydrokarboner i Garn og Ile mellomjurareservoarer, mens både Tofte og Tilje viste seg å være vannbærende formasjoner. 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Nåværende rettighetshavere er Centrica Resources, Suncor Energy Norge AS, E. ON E&P Norge AS og Faroe Petroleum Norge AS og eierfordelingen er angitt i Tabell 2 1. Centrica Resources er operatørselskap. Lisens Blokk Selskap Andel (%) Centrica Resources (Norge) AS /9 6509/12 Suncor Energy Norge AS 30 E. ON E&P Norge AS 15 Faroe Petroleum Norge AS 15 Tabell 2-1: Rettighetshavere og eierfordeling i Fogelberg. 9

12 2.3 Feltbeskrivelse Fogelberg-feltet ligger i blokk 6506/9 og 6506/12 i Norskehavet omtrent 170 km nordøst for øygruppen Froan i Sør-Trøndelag og om lag 200 km fra fastlandet (Figur 2 1). Det ligger ca. 29 km vest/sørvest av Heidrun og 18 km nord for Åsgard. Vanndypet i området er rundt 280 meter, med et dyp på 291 meter ved planlagt borelokasjon. PL433 Fogelberg Centrica (op.) 40% Suncor 30% Faroe 15% E.ON 15% PL Heidrun 16 Gassled Area H Norne - ÅTS Centrica operator Centrica partner Åsgard Unit Haltenb. W. Unit Heidrun Unit Licensed acreage Acreage Open acreage Acreage Sub-Sea template PL644 PL433 FOGELBERG PL B PL477 oil/gas/cond. pipeline 16 Heidrun-ÅTS gas pipeline PL645 MORVIN C Åsgard B Possible NSGI pipeline A LYSING LANGE CS Kristin BS MARIA PL oil 16 Heidrun- Tjeldbergodden gas pipeline CS Fogelberg LAVRANS Trondheim TYRIHANS 62 NORWAY 0 20 km Figur 2-1: Lokalisering av Fogelberg-feltet og omkringliggende felt. Bergen 10

13 2.4 Reservoarbeskrivelse Fogelbergreservoaret har høyt trykk og høy temperatur (HPHT) og inneholder gass/kondensat med 4.27 mol % CO2 og en antatt H2S-konsentrasjon på mindre enn 15 ppm. Gass/kondensat forholdet er Sm3 gass/sm3 kondensat. Letebrønnen 6506/9-2 S ble avsluttet på 4718 m TVDSS (true vertical depth sub sea), omtrent 100 m inn i Åre-formasjonen. Figur 2 2 viser tverrsnitt av Fogelberg-feltet og usikkerheten av fritt vann-nivå. Figur 2-2: Tverrsnitt av Fogelberg-feltet som illustrerer usikkerheten av fritt vann-nivå. 11

14 2.5 Ressurser og produksjonsplaner Den forventede produksjonsprofilen er vist i Figur 2 3. Gassproduksjonen vil ligge på 4.5 MSm3/d de første to årene, mens kondensatproduksjonen vil ligge på rundt 900 Sm3/d i samme periode. Produksjonsrater av kondensert vann er estimert til 11 Sm3/ MSm3 gass. Figur 2-3: Estimert produksjonsprofil. 12

15 2.6 Utbyggingsløsninger Vurderte utbyggingsløsninger Flere mulige utbyggingsløsninger har vært vurdert for Fogelberg-feltet. Siden ressursene i Fogelberg-feltet ikke er tilstrekkelige til å støtte en frittstående utbygging (ikke økonomisk gjennomførbart) har det blitt vurdert utbyggingsløsninger med tilknytning til ulike vertsplattformer (eksisterende og fremtidige muligheter) i utvelgelsesfasen. Utvelgelsesfasen ble gjennomført i 2011 og har blitt oppdatert når ny informasjon har blitt tilgjengelig. På nåværende tidspunkt er det to anbefalte utbyggingsløsninger; havbunnsutbygging av Fogelberg-feltet med tilknytning til enten Åsgard B eller Heidrun Anbefalt utbyggingsløsning Anbefalt utbyggingsløsning for Fogelberg-feltet er en havbunnsutbygning med brønnstrømsrør og kontrollkabel knyttet opp mot en vertsplattform. Prosessering av brønnstrømmen vil foregå på vertsplattformen, enten Åsgard B eller Heidrun. Det er planlagt å installere en brønnramme med fire brønnslisser, og for innledende borefase er det planlagt å bore tre brønner. Etter prosessering vil brønnstrømmen transporteres enten via eksisterende transportsystem (ÅTS) til Kårstø, eller via fremtidig rørledning Polarled til Nyhamna. Det forventes ikke problem med avleiring (scaling) i brønnstrømmen, men dette undersøkes nærmere. Forhindring av voksavleiring eller hydratdannelse planlegges ved å bruke isolert rør («pipe in pipe») som vil sikre høy nok temperatur på brønnstrømmen fram til vertsplattform. Alternativt vil metanol tilsettes brønnstrømmen for å hindre hydratdannelse. Hydrat og voks kan hindre/blokkere brønnstrøm. På nåværende stadium i planprosessen er det ikke avklart hvordan brønnstrømsrøret og kontrollkabelen vil installeres. Teknisk sett kan disse enten graves ned i havbunnen eller de kan legges på havbunnen og understøttes/tildekkes med stein der dette finnes nødvendig. Dette vil utredes nærmere i KU og her vil anbefalt løsning redegjøres for. Centrica er kjent med at det fra fiskerihold er lite ønskelig med omfattende bruk av steindumping og vil derfor forsøke å optimalisere hvor dette er mulig. 2.7 Boring og brønn Anbefalt borekonsept er basert på boring fra en oppankret halvt nedsenkbar borerigg. Det er planlagt å bore tre produksjonsbrønner, og ett boresenter er det foretrukne alternativet, dette for å minimere oppkoblingskostnadene og for å unngå flytting av riggen. For boring av de øverste seksjonene vil vannbasert borevæske benyttes, mens oljebasert borevæske vil benyttes i de nederste seksjonene. Borekampanjen er estimert til å vare i omtrent 12 måneder, tentativt fra midten av 2018 til midten av Forenklet tidsplan En foreløpig tidsplan for hovedaktivitetene ved utbyggingen av Fogelberg-feltet er vist i Tabell 2 2. Tidsplanen avhenger i stor grad av når det er ledig kapasitet i ÅTS og når Fogelberg får avsetning av gassen. Aktivitet Tidsplan Installasjon av havbunnsinnretninger Boring Midten av 2018 til midten av 2019 Ferdigstillelse Produksjonsstart 2020 Tabell 2-2: Foreløpig tidsplan for utbygging og drift av Fogelberg-feltet. 13

16 2.9 Investering og kostnader De totale kostnadene for utviklingen av Fogelbergfeltet vil avhenge av valgt vertsplattform. De totale kostnadene for en undervannsutbygging med tilknytning til Åsgard er beregnet til 7 milliarder NOK. For en undervannsutbygging med tilknytning til Heidrun samt modifikasjoner på vertsplattformen er kostnadene estimert til 11 milliarder NOK Avvikling av virksomheten Uavhengig av løsning som anbefales vil fremtidig avvikling av feltet og dets innretninger følge de krav som ligger i OSPAR98/3, eller de krav som gjelder ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per dags dato innebærer dette at alle innretninger skal være fjernbare. I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det basert på dagens kunnskap gjøres betraktninger omkring forventet avvikling for anbefalt løsning, samt antatte virkninger i forhold til miljø og 3. parts virksomhet (fiskeri og sjøtransport) Helse, miljø og sikkerhet Helse og sikkerhet: Centricas visjon er å sette sikkerhet, helse og trivsel i sentrum av all virksomhet. Miljø: Centricas visjon mot en lavkarbonfremtid er å være det mest pålitelige energiselskapet. Centrica forplikter seg til å forstå, håndtere og redusere påvirkninger på miljø og økologi av sine aktiviteter gjennom innovasjon, teknologi og kulturelle endringer. Innenfor Centricas standarder og prosesser er det utarbeidet et eget program for helse, miljø og sikkerhet for Fogelberg-prosjektet. Dette programmet fastsetter HMS-krav, prosesser og prosedyrer gjennom utviklingsfasene. HMS-risiko og miljøpåvirkninger av utbyggingen skal identifiseres, forstås og evalueres og holdes på et akseptabelt lavt nivå gjennom design, konstruksjonsmetode og metoder for ferdigstillelse og drift. Kontraktøren skal demonstrere anvendelse av risikoredusering etter ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable) gjennom anvendelse av hensiktsmessige teknikker for risikoledelse tilpasset fasen i arbeidet Tiltak for å redusere utslipp De miljømessige konsekvensene ved en utbygging av Fogelberg-feltet vil være knyttet opp mot regulære utslipp i bore- og anleggsfasen, i driftsfasen og i avviklingsfasen i tillegg til eventuelle akutte utslipp til sjø. I henhold til Centricas miljøstyringssystem (inneholdende referanse til IPPC-direktivet) vil Fogelberg-feltet drives på en slik måte at energien utnyttes effektivt og at beste tilgjengelige teknikk (BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense forurensning. I alle faser av arbeidet skal det jobbes mot å redusere miljørisiko og miljøpåvirkninger til et så lavt som mulig nivå. Vurderinger gjort i konseptfasen gjeldende ALARP og BAT vil bli kort redegjort for i konsekvensutredningen. 3 Områdebeskrivelse Områdebeskrivelsen er basert på beskrivelser av området i myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underliggende rapporter, publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning samt feltspesifikke rapporter for Fogelberg. 3.1 Kort om området Fogelberg er lokalisert i blokkene 6506/9 og 6506/12 (PL 433) i Norskehavet, 29 km sørvest for Heidrun og 18 km nord for Åsgard. Havdypet i området er ca. 280 m. Lisensen ligger omtrent 170 km nordøst for øya Froan i Sør-Trøndelag. Korteste avstand til fastland er ca. 200 km (Figur 3 1). 14

17 SKARV Fogelberg HEIDRUN MORVIN ÅSGARD YTTERGRYTA KRISTIN TYRIHANS H a l t e n b a n k e n MIKKEL HYME DRAUGEN NJORD km PL 433 Fields Discoveries Figur 3-1: Lokalisering av Fogelberg (PL 433) i forhold til Kristin, Åsgard og Heidrun (Centrica, 2011). 15

18 PL433 Fogelberg-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 3.2 Fysiske og oseanografiske forhold Sjøbunnen i Fogelberg-området er ujevn med opptil 8 m dype pløyespor etter isberg og består hovedsakelig av myk sandholdig leire med underliggende sedimenter og steiner. Norskehavet tilføres varmt og saltere vann fra Atlanterhavet, hovedsakelig via områdene mellom Færøyene og Shetland og mellom Færøyene og Island (Figur 3 2). Vannet strømmer videre inn i Barentshavet og Polhavet, men sprer seg også utover i Norskehavet. Sør i Norskehavet strømmer det kaldt og ferskere vann inn fra Islandshavet, og området er preget av front- Figur 3-2: Havstrømmene i Norskehavet (kilde: IMR, 2007). 16 systemer og lokale virvler som danner gunstige forhold for biologisk produksjon. Biomassen i Norskehavet er stor, mens biodiversiteten er relativt lav. Det er store årlige og sesongmessige variasjoner i klima i Norskehavet. Årsaken til dette er de store temperaturforskjellene som finnes mellom den varme luften i sør og kald luft over polområdene i nord. I Fogelberg-området dominerer sørøstlig vind i vintermånedene mens det er nordlig vind som dominerer i sommermånedene.

19 3.3 Beskrivelse av naturressurser Fiskeressurser Norsk vårgytende sild (NVG), kolmule, sei og makrell er blant de viktigste fiskebestandene i Norskehavet. I tillegg regnes blant annet arter som torsk, hyse, uer, snabeluer, blåkveite og brosme som viktige i dette havområdet. Arter med gyteområder i nærheten av Fogelberg er NVG-sild og sei (Figur 3 3 og Figur 3 4). NVG-sild er verdens største sildebestand og er økonomisk og økologisk sett den viktigste fiskebestanden i Norskehavet. Bestanden er vandrende og finnes i perioder over store deler av havområdet. Silda ankommer gytefeltene i januar-februar og gyter fra februar til april på kystbankene fra Egersund til Vesterålen, med hovedgyteområder utenfor Mørekysten og Nordland. Seien gyter om vinteren på kystbankene fra Nordsjøen til Lofoten, med gytetopp i februar. De viktigste gytefeltene for sei i norske farvann er Lofoten, Haltenbanken, bankene utenfor Mørekysten samt Tampen og Vikingbanken i Nordsjøen. I de tidlige livsstadiene (egg og larver) er fisk mest sårbar for ytre påvirkning og de artene som er stedbundne gjennom hele eller store deler av livssyklusen er mest sårbare for en påvirkning fra oljeindustrien. I Norskehavet har de fleste fiskearter generelt sett stor romlig og tidsmessig utbredelse (IMR, 2007). Figur 3-3: Gyteområde (oransje) og utbredelse/beiteområde (blå) av Norsk vårgytende sild i området rundt Fogelberg (gul stjerne) (kilde: 17

20 Figur 3-4: Gyteområde (oransje) og utbredelse/beiteområde (blå) av sei i området rundt Fogelberg (gul stjerne) (kilde: Sjøfugl Norskehavet er viktig for noen av de største sjøfuglbestandene i nordøst-atlanteren, flere med høy verdi både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring og de mest typiske sjøfuglene som havsule, havhest, skarver, alkefugler og mange måkefugler tilbringer mesteparten av sin tid på og henter all sin næring fra havet. Mange arter bruker Norskehavet som overvintringsog trekk-område, mens noen arter oppholder seg i havet store deler av året. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestandene domineres av fugl som trekker til hekkeområdene, eller av overvintrende bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene samt ikke-kjønnsmodne fugler. Figur 3 5 viser sjøfuglkolonier i Norskehavet. Sjøfugl er generelt sett sårbare for oljesøl, men det er de pelagisk dykkende artene som er mest utsatt. I Norskehavet finner man pelagisk dykkende arter som lomvi, polarlomvi, alke, lunde, teist og alkekonge. I tillegg finner man kystdykkende arter som storskarv, skarv, ærfugl, praktærfugl og havelle som også er sårbare for oljesøl hvis dette når land. De pelagiske artene kan trekke ti-talls kilometer bort fra koloniene for å søke etter føde (IMR, 2007) og viktige beiteområder for sjøfugl i Norskehavet er områdene langs kontinentalskråningen (Eggakanten) Sjøpattedyr Det finnes mange arter av hval i Norskehavet der utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene), og sommerbeite ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter langs sokkelskråningen, mens arter som 18

21 J a n M a y e n noe viktige områder Sjøfuglkolonier Rørledninger Olje- og gassfelt Grenser for økonomiske soner i Norskehavet Bakgrunnskart Norskehavet Kart: Ketill Berger, Film & Form Kilder: WWF/Oljedirektoratet/Direktoratet for naturforvaltning/etopo2 Oljeog gassfunn PL433 Fogelberg-feltet Forslag til program for konsekvensutredning Sjøfugl og petroleum Bakgrunnskart Norskehavet Rørledninger Kart: Ketill Berger, Film & Form Kilder: WWF/Oljedirektoratet/NINA Norsk institutt for naturforskning/etopo2 Sjøfugl og petroleum Grenser for økonomiske soner i Norskeh Sjøfuglkolonier svært viktige områder Sjøfuglkolonier J a n M a y e n viktige områder Værøy Sjøfuglkolonier noe viktige områder Olje- og gassfelt Røst Jan Mayen Olje- og gassfunn Jan Mayen Rørledninger Grenser for økonomiske soner i Norskehavet Kart: Ketill Berger, Film & Form Kilder: WWF/Oljedirektoratet/Direktoratet for naturforvaltning/etopo2 Tr æ n a Kart: Ketill Berger, Film & Form Kilder: WWF/Oljedirektoratet/NINA Norsk institutt for naturforskning/etopo2 Jan Mayen Ve g a - H y s v æ r Sømna Sklinna Værøy Røst Vi k n a Tr æ n a F ro a n Ve g a - H y s v æ r Smøla 0 10 Sømna Sklinna 0 50 Vi k n a Utsteinen Runde Figur 3-5: Sjøfuglkolonier i Norskehavet (kilde: WWF Norge, 2013). Plassering av Fogelberg er illustrert med gul stjerne. F ro a n Selartene havert og steinkobbe har permanent tilnise og spekkhugger er vanlige i de mer kystnære hold langs norskekysten og er spesielt sårbare for områdene. Det er også flere viktige leveområder for Smøla ytre påvirkning i hårfellings- og kasteperiodene. kystselartene havert og steinkobbe langs norskesteinkobbe har hårfelling i august-september og kysten. I tillegg anses 0 0 oterpopulasjonen langs 10 kasteperiode i juni-juli, mens havert har hårfelling i kysten av Norskehavet for å utgjøre en stor del av perioden februar-april og kasteperiode i septemberden samlede norske oterbestanden, men bestandsu t s t edesember. inen estimatene er imidlertid svært usikre Runde Sm Utsteinen 200

22 3.3.4 Bunndyr De midtre delene av den norske kontinentalsokkelen innehar de største forekomstene av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Korallrevene finnes på ca m dyp og utgjør viktige bunnhabitater med et stort artsmangfold av både fastsittende og frittlevende organismer. Det finnes også svamp i området, men det foreligger ingen nøyaktig oversikt over svampers utbredelse i Norskehavet. Det er imidlertid registrert mye svamp på Tromsøflaket og langs Eggakanten. Svamper kan forekomme i tette forekomster (svampsamfunn) og danne habitat som kan ha lignende økologisk funksjon som koraller. Svamper har trolig en viktig økologisk betydning, både for fisk og laverestående dyr. Arter med lang livssyklus, som koraller og svamper, er vurdert som sårbare grupper i området (IMR, 2007). Figur 3-6 viser forekomster av korallrev i de midtre deler av Norskehavet og i nærområdet rundt Fogelberg. I 2009, i forbindelse med boring av letebrønn, ble det gjennomført en sjøbunnsundersøkelse ved borelokasjonen på Fogelberg (Gardline Geosurvey Ltd., 2009). Det ble observert flere pløyemerker av isfjell på bunnen samt en mengde potensielle kaldtvannskorallstrukturer. De fleste korallstrukturene ble funnet i de grunnere områdene av det undersøkte området (7,7x3,7 km) og spesielt langs flankene/ ryggene av pløyemerkene. Noen strukturer ble også observert i de dypere områdene av det undersøkte området. Tilstedeværelse av koraller ble funnet ved fem av sju undersøkte stasjoner, men ingen korallstrukturer ble observert innenfor en radius av 500 m fra den foreslåtte lokasjonen for letebrønnen. Figur 3-7 viser et bilde av sjøbunnen (korallstruktur) ved en av de undersøkte stasjonene samt et bilde av typisk bunnforhold i de grunnere delene (270 m) av området (Gardline Geosurvey Ltd., 2009). Miljøovervåking på norsk sokkel gjennomføres hvert tredje år. Region IV på Haltenbanken ble undersøkt i 2009 (Akvaplan-niva 2010) og i 2012 (rapporteres i 2013). I området ved Åsgard bestod overflaten av bunnen for det meste av silt og finkornet sand. Muslinger og børstemarker var de mest tallrike artene i sjøbunnen (Akvaplan-niva 2010). Figur 3-6: Korallrev, vernede korallområder og indentifiserte korallområder i de midtre felene av Norskehavet. Omtrentlig lokalisering av Fogelberg er vist med gul stjerne (kilde: 20

23 Figur 3-7: Korallstruktur (venstre) og typiske bunnforhold (nederst) i det undersøkte området rundt Fogelberg (kilde: Gardline Geosurvey Ltd., 2009) Kulturminner Det finnes i dag bare en begrenset oversikt over kulturminner i Norskehavet (IMR, 2007), der to funn fra steinalderen på norsk sokkel mellom 62º og 69ºN er registrert (Statoil, 2003). Det er ikke registrert noen sikre funn av skipsvrak, men potensialet for funn vil være tilstede da det er omtalt et betydelig antall forlis i Norskehavet. Funnene fra steinalderen er lokalisert på bankene Langgrunna og Buagrunnen utenfor kysten av Møre og Romsdal. Områdene med størst sannsynlighet for å finne kulturminner fra steinalderen er i tillegg til de ovenfor nevnte områdene på deler av Haltenbanken (Multiconsult, 2008) Vernede og spesielt verdifulle/sårbare områder I Norskehavet er det enkelte områder som utpeker seg som særlig verdifulle i miljø- og ressurssammenheng. Dette er områder som er geografisk avgrenset og som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt restitusjonsevne, bestandsstatus og rødlistestatus (IMR, 2007). Figur 3-8 viser særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet. Figuren viser at området for utbyggingen av Fogelberg ikke er omfattet av de definerte særlig verdifulle og sårbare områdene.det finnes i dag bare en begrenset oversikt over kulturminner i Norskehavet (IMR, 2007), der to funn fra steinalderen på norsk sokkel mellom 62º og 69ºN er registrert (Statoil, 2003). Det er ikke registrert noen sikre funn av skipsvrak, men potensialet for funn vil være tilstede da det er omtalt et betydelig antall forlis i Norskehavet. Funnene fra steinalderen er lokalisert på bankene Langgrunna og Buagrunnen utenfor kysten av Møre og Romsdal. Områdene med størst sannsynlighet for å finne kulturminner fra steinalderen er i tillegg til de ovenfor nevnte områdene på deler av Haltenbanken (Multiconsult, 2008). 21

24 Figur 3-8: Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet. Omtrentlig plassering av Fogelberg er vist (kilde: IMR, 2007). 22

25 Awarded area, february 2013 PL433 Fogelberg-feltet Forslag til program for konsekvensutredning km Aktiviteter i området 6705/ Annen petroleumsvirksomhet Produksjonen i Norskehavet ble startet opp i 1993 og det er nå 13 felt som produserer, samt fire felt som er under utbygging; Skarv, Marulk, Hyme og Skuld (Oljedirektoratet, 2012). Den produserte gassen fra 6707/10-1 Aasta Hansteen feltene blir transportert til land i gassrørledninger og oljetransporten fra feltene skjer med tankskip. Figur 3-9 viser Fogelbergs plassering og relative nærhet til feltene Heidrun, Kristin og Åsgard Skuld 6607/12-3 )È Urd 6607/12-2 S Alve )È Norne 6507/3-9 S)È 6507/3-8 Marulk 6507/ /6-1 Skarv 6507/7-14 S 6507/ /9-2 S Heidrun Morvin Kristin Åsgard Yttergryta 6406/ /11-6 Sigrid 6506/11-2 Lange 6506/12-3 )È Lysing 6406/ /3-2 Trestakk 6407/2-5 S 6406/2-7 Erlend 6406/2-1 Lavrans 6407/2-6 S Tyrihans Mikkel 6407/6-6 Mikkel Sør 6406/9-1 Linnorm 6407/ /7-8 Hyme Draugen Njord NORNE GAS TR A NSPORT HALTENPIPE DRAUGEN G AS EXSPORT Brønnøysund Namsos Sandnessjøen Figur 3-9: Felt, funn og infrastruktur i Norskehavet. Plassering av Fogelberg er vist med en gul stjerne (kilde: Oljedirektoratet, Ormen 2012). Lange 63 ÅSGARD TRANSPORT ORMEN LANGE PIPELINE Fiskeriaktivitet Tjeldbergodden Stjørdal $ Trondheim Store bestander av norsk vårgytende sild, kolmule, Figur 3-10 viser fiskeriaktivitet av norske fartøy i Norskemakrell og sei finnes i Norskehavet, og utgjør Kristiansund havet i I området i nærheten av Fogelberg var grunnlaget for de viktigste fiskeriene i dette hav- det et forholdsvis begrenset fiskeri i kvartal. området. Det foregår stor fiskeriaktivitet på $ Nyhamna Mørebankene gjennom hele året. Fra januar følger I 2011 var det tilnærmet ingen fiskeriaktivitet av I 4. kvartal var det ingen registrert aktivitet i området. Molde sildefisket sildas vandring mot gyteområdene på utenlandske fartøyer i området rundt Fogelberg. Mørebankene. For øvrig foregår det fiske etter sild, Som underlag for KU vil det innhentes oppdaterte kolmule og 4 makrell over store deler 6 av Norskehavet, 8 og mer lokalspesifikke 10 data fra Fiskeridirektoratet 12 helårig fiske etter sei langs hele kysten, trålfiske for fiskerivirksomheten i området. etter vassild i enkeltområder, samt annet sporadisk fiske. På grunn av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomiske driftsbetingelser, reguleringer, markedsmuligheter osv., vil forholdene i fiskeriene inkludert arealbehovet, endres fra år til år over tid og temperaturøkninger vil kunne føre til økende endringer i fiskerimønsteret (DN, 2008). LANGELED 63 23

26 Figur 3-10: Fiskeriaktivitet av norske fartøy (>15 m, 1-5 knop) basert på satellittsporingsdata i Norskehavet fordelt på kvartal i Fargen indikerer antall registrerte fartøy (gul = få registrerte fartøy, rød = flere registrerte fartøy). Plassering av Fogelberg er vist med rød stjerne (kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning, 2013) Skipstrafikk I Norskehavet domineres skipstrafikken av fiskefartøyer, stykkgodsskip, bulkskip, tankskip, gasstankere og offshore forsyningsskip. Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial og er hovedsakelig knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet for konflikt er størst i områder der petroleumsvirksomheten har overflateinstallasjoner med tilhørende trafikk av fartøyer, i perioder med installasjon av f.eks. subsea innretninger og rørledninger og i områder der viktige seilingsleder passerer/krysser. offshoretrafikk (IMR, 2007). Seilingsavstand fra land påvirkes blant annet av fartøystørrelse, seilingsdistanse og værforhold. Bortsett fra en antatt økning i transporten av olje og gass i Norskehavet ser det ut til å bli beskjedne endringer i trafikkgrunnlaget i perioden frem til 2025 (IMR, 2007). Figur 3-11 viser registrerte skipsbevegelser i området rundt Fogelberg og at feltet ligger like øst av sjøruten mellom de etablerte trafikkseparasjonssystemene på Røst og Stadt. Skipstrafikken i Norskehavet kan deles inn i fire hovedgrupper; trafikk i hovedleden langs kysten, trafikk i åpent hav langs kysten som ikke går i led (sjøruten), havgående ruter (oversjøisk trafikk) og 24

27 Figur 3-11: Tetthetsplott med registrerte skipsbevegelser (AIS-data) i Norskehavet i 2011 (kilde: Kystverket, 2012). 25

28 4 Miljømessige konsekvenser 4.1 Utslipp til luft Utslipp til luft som følge av Fogelberg-utbyggingen vil hovedsakelig være knyttet til bore- og brønnoperasjoner og marine operasjoner under utbygging. I produksjonsfasen er det størst energibehov og generert utslipp til luft i forbindelse med prosessering av produksjonsstrømmen og gasseksport. I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det gis en nærmere beskrivelse av utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen. Utslippene vil sammenlignes med nasjonale utslipp og konsekvensene vil vurderes basert på tidligere studier i forbindelse med RKU Norskehavet og Forvaltningsplanen Bore- og anleggsfase I borefasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på boreriggen og støttefartøy. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO2 og NOX, samt mindre mengder SO2 fra dieselmotorer på boreriggen. Midlertidig fakling ved oppstart, og eventuelt testing eller opprensking av brønner vil også gi utslipp til luft fra Fogelberg-feltet. Borekampanjen er antatt å vare i ca. et år og det skal bores tre brønner. Det vil benyttes en halvt nedsenkbar borerigg. I anleggsfasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installasjonsarbeid, rørlegging og andre marine operasjoner. Dieselmotorene på de involverte fartøyene vil gi utslipp av CO2, NOX og SO2. Utslippene vil kvantifiseres og presenteres i KU Driftsfase I driftsfasen vil den største bidragsyteren til utslipp til luft være som følge av energibehov til prosessering av gass og kondensat samt gasseksport. Estimater av utslipp til luft i driftsfasen avhenger av vertsplattform, og dette vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen Utslippsreduserende tiltak Siden Fogelberg er et lite felt, som planlegges bygget ut med havbunnsinnretning, og har et relativt lavt energibehov vurderes det ikke som hensiktsmessig å utrede alternativet med kraft fra land for selve utbyggingen. For vertsplattformene har det nylig blitt utført studier fra operatøren om kraft fra land, men dette ble da ikke ansett som et attraktivt alternativ, og kraftforsyningen på vertsplattformen vil ikke endres som følge av innfasing av Fogelberg. Det foreslås derfor at en oppsummering fra nevnte studier gis i KU, men at temaet ikke utredes spesifikt for Fogelberg i konsekvensutredningen. Dersom tilknytningen av Fogelberg fører til at energibehovet overskrider eksisterende kapasitet og det blir behov for tiltak/modifikasjoner på vertsplattformen for å øke energiproduksjonen vil det bli gjort vurderinger for å finne den beste mulige miljøløsningen (BAT). 4.2 Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø som følg av Fogelbergutbyggingen vil hovedsakelig være knyttet til boreoperasjonen og ved klargjøring av rørledninger. Ved drift vil det være regulære utslipp til sjø av mindre mengder produsert vann fra reservoaret. Dette vannet vil behandles på vertsplattform før utslipp. Mengden av produsert vann forventes å være liten i starten av produksjonen og øke noe etter hvert som årene går. For et gass/kondensatfelt er vannmengden normalt lav sammenlignet med oljefelt Utslippsreduserende tiltak Fogelberg-utbyggingen vil benytte seg av eksisterende fasiliteter på vertsplattformen. Er det behov for oppgradering/modifikasjoner vil det gjennomføres en vurdering av egne tekniske løsninger for å finne den beste miljøløsningen mulig. Eksisterende løsninger vil beskrives, og også eventuelle nødvendige endringer. Produsert vann vil enten reinjiseres eller behandles på vertsplattformen for å møte krav om utslipp av produsert vann til sjø. På Heidrun vil produsertvannet reinjiseres i en injeksjonsbrønn, mens på Åsgard vil produsertvannet renses og slippes ut til sjø. Kaks fra boring med vannbasert borevæske vil slippes ut på feltet i henhold til gjeldende regelverk og spesifikk tillatelse. I KU vil dette vurderes i forhold til lokalspesifikk kunnskap om bunnhabitater og bunnfauna. Relevante tiltak vil vurderes som hensiktsmessig. Eventuell oljeholdig borekaks fra Fogelberg-feltet vil fraktes til land for forsvarlig håndtering. Det vil innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk og for at gjenbruk av kjemikalier skal skje når det er mulig. 26

29 4.3 Bruk av kjemikalier i driftsfase Ved å bruke isolert rør for brønnstrømmen unngår en bruk av kjemikalier for å hindre hydratdannelse. Selv om det meste av kjemikalie (metanol) gjenvinnes, anses rør i rør løsningen som den mest gunstige. Imidlertid kan dette alternative gi noe høyere utslipp til luft fordi røret må tømmes ved enkelte operasjoner eller driftsproblemer. Dette behøves ikke i samme grad dersom metanol benyttes. Konsekvenser av hvilken løsning som velges vil utredes nærmere. På vertsplattformen forventes en ubetydelig økning av kjemikaliebruk som følge av behandling av Fogelberg-produksjonen. 4.4 Akutte utslipp til sjø De største akuttutslippene til sjø kan forekomme ved utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift. Slike hendelser har meget lav sannsynlighet. Andre potensielle kilder til utslipp er lekkasjer fra rørledninger og havbunnsinnretninger eller utslipp i forbindelse med lossing av kondensat fra vertsplattformen. Akuttutslipp av gass er i hovedsak vurdert å representere en sikkerhetsrisiko og modellering av gassutslipp vil ikke inngå i konsekvensutredningen. Miljøvurderingene i konsekvensutredningen vil basere seg på et influensområde som er fastsatt ut fra modelleringer som er utført for Fogelberg i bore- og driftsfasen. Konsekvensutredningen vil angi sannsynligheten for et større akuttutslipp av kondensat fra Fogelberg, utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap. Også andre typer hendelser som kan medføre utslipp vil redegjøres for, herunder tiltak for å motvirke dette. Konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt utslipp av kondensat vil drøftes i konsekvensutredningen. Systemer for havbunnsbasert lekkasjedeteksjon, fjernmåling og beredskapstiltak mot akutt forurensning vil utredes i konsekvensanalysen. I forbindelse med leteboring på feltet i 2010 ble det utarbeidet en miljørisikoanalyse av boreoperasjonen. Hvorvidt det er behov for å oppdatere miljørisikoanalysen vil bli vurdert i neste fase av prosjektet. 4.5 Fysiske inngrep Fysiske inngrep på havbunnen i forbindelse med utbyggingen av Fogelberg-feltet vil være knyttet til boring, installering av brønnrammer, rørlegging og grøfting eller tildekking med stein og eventuell bruk av ankret rørleggingsfartøy. Dette vil bli redegjort nærmere i konsekvensutredningen Bunndyr Arbeid men installering av havbunnsinnretninger vil kunne forstyrre havbunnen ved at partikler virvles opp, ankergroper dannes eller havbunnsammensetningen endres ved steindumping. Ved oppvirvling av partikler vil arealet som påvirkes avhenge av blant annet strømforhold og partikkelstørrelse, og dette vil kunne føre til fysisk nedslamming av bunndyr i nærheten. En endring i havbunnsammensetningen som følge av steindumping vil kunne danne et grunnlag for etablering av nye arter i området. I konsekvensutredningen for Fogelberg vil konsekvenser på bunndyr som følge av fysiske inngrep på havbunnen vurderes nærmere. Siden Fogelberg ligger i et område med forekomster av koraller, vil det være et spesielt fokus på å utrede konsekvenser for koraller og konsekvensreduserende tiltak Kulturminner Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Det vil imidlertid gjennomføres havbunnsundersøkelser før utbyggingen settes i gang, og dersom kulturminner avdekkes under disse undersøkelsene vil Riksantikvaren kontaktes. 4.6 Miljøovervåking I konsekvensutredningen vil det utdypes hvilke grunnlagsundersøkelser og miljøovervåkninger som vil bli gjennomført for Fogelberg-utbyggingen. Det planlegges for en nærmere undersøkelse av havbunnen for å kartlegge forekomsten av koraller innenfor influensområdet av utbyggingen. Under drift vil Fogelberg inngå i den ordinære miljøovervåkingen offshore. 27

30 5 Samfunnsmessige konsekvenser 5.1 Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter Utbygging av Fogelberg-feltet representerer en innvestering i størrelsesorden 7-11 milliarder NOK avhengig av utbyggingsløsning. Tildeling av kontrakter for boring, bygging og installering vil være underlagt internasjonale handelsbestemmelser og Centricas kontraktsstyringsprosesser. Avhengig av hvor konkurransedyktige norske leverandører er, kan prosjektet gi nasjonale samfunnsmessige konsekvenser. I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det være gjennomført en analyse av antatte norske andeler i vare- og tjenesteleveransene basert på anslag av investeringer og driftskostnader. Det vil videre analyseres tilhørende sysselsettingsvirkninger i Norge og i hvilke næringer disse virkningene forventes. Det vil videre beregnes ringvirkninger i samfunnet. Prosjektets investeringer ses i sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel. Antall årsverk på Fogelberg-feltet og på land vil estimeres, inkludert ringvirkninger, og forventede inntekter fra prosjektet til den norske stat vil anslås. 5.2 Konsekvenser for fiskeriene Arealbeslag Fogelberg-feltet skal bygges ut med overtrålbare havbunnsinnretninger, og i driftsfase vil det derfor ikke forventes negative konsekvenser for fiskeri i form av areabeslag. I bore- og anleggsfasen vil borerigg samt støttefartøy medføre arealbeslag. Arealbeslaget vil være begrenset til 500 meter ut fra ytterpunktene av boreriggen Operasjonelle ulemper Fiskeriaktiviteten i området for Fogelbergutbyggingen er anslått å være forholdsvis begrenset. I tillegg vil havbunnsinnretningene være overtrålbare. Konsekvenser for fiskeri som følge av mulige løsninger for installering av rørledninger vil vurderes i konsekvensutredningen. Basert på oppdatert informasjon om fiskeriaktiviteten i området vil konsekvensene for fiskerinæringen vurderes videre i konsekvensutredningen. Det vil bli lagt vekt på bore- og anleggsfasen, fysiske inngrep på havbunnen, samt eventuelle seismiske undersøkelser dersom det vurderes som nødvendig. 5.3 Skipstrafikk Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial i Norskehavet knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet for konflikt er størst der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige skipsleder passerer. Fogelberg ligger i et område utenfor hovedtrafikken, men i et område med en del forsyningstrafikk til installasjoner i området (Figur 3-11). Ved utbygging av Fogelberg-feltet forventes det størst aktivitet av fartøy i anleggsfasen og ubetydelig økt trafikk i driftsfasen. Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og Fogelberg-feltet med tilhørende trafikk vil vurderes i konsekvensutredningen. Konsekvensene for fiskeri i bore- og anleggsfasen, samt konsekvenser av tilstedeværelse av havbunnsinnretninger vil bli vurdert i konsekvensutredningen for Fogelberg. 28