Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia

Transkript

1 Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Vurdering av mulige ilandføringsalternativer på kontinentet eller i Storbritannia Rettighetshavere og eierforhold Avgrensing av tiltaket og forholdet til andre lands jurisdiksjon Formål med program og konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Forholdet til regional konsekvensutredning for Nordsjøen Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser Prosjektbeskrivelse Volumgrunnlag Mulige ilandføringspunkter og overordnede traséløsninger Alternative traséløsninger Landfall på Kollsnes Anleggstekniske forhold Klargjøring for drift (RFO) Tidsplan for prosjektet Helse, miljø og sikkerhet Kostnader Avslutning Forventede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Utslipp til luft Utslipp til sjø Akutte utslipp Avfall og avfallshåndtering Støy Landskap, naturmiljø og friluftsliv på land Arealbeslag og fysiske inngrep i sjø Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Gyteområder for fisk Fiskeri Akvakultur Konsekvenser for koraller og sjøbunnshabitater Konsekvenser for kulturminner Samfunnsmessige konsekvenser Planlagte utredningsaktiviteter Nærmere om innholdet i konsekvensutredningen Utredningsaktiviteter Beskrivelse av naturresssurser og ressursutnyttelse i influensområdet Regulære utslipp til sjø Akutte utslipp Støy Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep Samfunnsmessige konsekvenser Side 2 av 19

3 1 Sammendrag Partnerne på Trollfeltet arbeider med planer for en langsiktig videreutvikling av olje- og gassressursene i Trollfeltet (prosjektet Troll Videreutvikling). Troll Videreutvikling innebærer bl.a. et økt og forsert gassuttak fra Troll-feltet sammenliknet med tidligere prognoser. Basert på planene for Troll Videreutvikling vil det fra 2011/2012 være behov for en økt gasseksportkapasitet fra Kollsnes med MSm 3 /dag. Det er i dag ikke ledig transportkapasitet for slike gassvolumer fra norsk sokkel og til markedene i Europa eller UK. For å kunne realisere en slik økning i gassuttaket er det derfor behov for å styrke gasseksportkapasiteten fra norsk sokkel ved installasjon av et nytt gasseksportrør fra Kollsnes. En ny gasseksportrørledning planlegges med en transportkapasitet slik at rørledningen vil ha kapasitet til også å transportere gassvolumer utover behovet fra Trollfeltet isolert. Det vurderes tre mulige ilandføringssteder for en ny gassrørledning fra Kollsnes. Disse er: Zeebrugge, Belgia Den Helder, Holland St. Fergus, Skottland For å nå de ulike ilandføringsstedene er det identifisert en overordnet hovedtrasé fra Kollsnes og til hvert av ilandføringsstedene, basert på prinsippet om en direkterute mellom Kollsnes og de enkelte ilandføringspunkt. Investeringskostnadene for disse tre alternativene er beregnet til henholdsvis 21,5 milliarder kroner, 17,5 milliarder kroner og 9,5 milliarder kroner. En beslutning om ilandføringssted forventes tatt i løpet av høsten Driftsstart for den nye gassrørledningen er foreløpig planlagt til høsten Dette betyr at landfallsarbeidene på Kollsnes må starte høsten Legging av rørledningen i sjø planlegges å foregå hovedsakelig i 2009 og Utbyggingsplanen er basert på en godkjenning av Plan for Anlegg og Drift (PAD) våren Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er i hovedsak avgrenset til å gjelde utbygging av en ny gasseksportrørledning på norsk territorium og kontinentalsokkel. Parallelt sendes også program for konsekvensutredning for Troll Videreutvikling og melding med forslag til utredningsprogram for utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes på høring. Foreløpige konsekvensvurderinger av de ulike alternativene indikerer kun begrensede miljømessige konsekvenser av legging av rørledningen. Det planlegges ikke bruk av biosid ved klargjøring av rørledningen, og konsekvenser som følge av utslipp vil derfor være ubetydelige. Det er ikke kjent vesentlige korallforekomster eller andre sårbare bunndyrsamfunn i de aktuelle traseene, og konsekvensene for marin biodiversitet forventes å være små. Konsekvenser av for fiskeriene er i hovedsak potensielt knyttet til forstyrrelse av tråling og øvrig fiskeriaktivitet som følge av rørlegging, tilstedeværelse av rørledninger, stein-/grusdumper, ankermerker og eventuelt andre strukturer på havbunnen. De ulike mulige rørledningstraseene vil krysse flere områder hvor fiskeri- og trålaktiviteten periodevis kan være svært stor. Undersøkelser av rørledningstrasé og oppankringskorridorer vil i utgangspunktet kunne avdekke eventuelle større funn av kulturminner (spesielt skipsvrak). Potensialet for funn, spesielt når det gjelder skipsvrak, øker generelt etter hvert som man nærmer seg land. Uavhengig av ilandføringssted vil en ny gassrørledning måtte krysse ulike typer infrastruktur langs traséen, herunder bl.a eksisterende rørledninger, kraft- og telekabler mv. Slike kryssinger vil bli utført enten ved at det installeres grusfyllinger eller betongbroer over de eksisterende rørledningene/kablene. Dette ventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser. Utbyggingen vil påvirke samfunnsøkonomiske forhold på ulike måter. Inntektene fra utbyggingen av gasstransport og gassalg vil bidra til å øke Statens inntekter i form av skatteinntekter. Videre kan aktiviteten medføre oppgaver for norsk leveranseindustri, noe som vil gi inntekter og økt sysselsetting. Arbeid på og nær land på Kollsnes vil kunne gi grunnlag for utlikning av kommunal eiendomsskatt. Side 3 av 19

4 2 Innledning Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning omhandler en ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia. Behovet for en slik ny gasseksportrørledning er i hovedsak motivert ut fra at partnerne på Trollfeltet for tiden arbeider med planer for en langsiktig videreutvikling av olje- og gassressursene i Trollfeltet (prosjektet Troll Videreutvikling). Troll Videreutvikling innebærer bl.a et økt og forsert gassuttak fra Trollfeltet sammenliknet med tidligere prognoser. Basert på planene for Troll Videreutvikling vil det fra 2011/2012 være behov for en økt gasseksportkapasitet fra Kollsnes med MSm 3 /dag. Miller Det er i dag ikke ledig transportkapasitet for slike gassvolumer fra norsk sokkel og til markedene i Europa eller Storbritannia. For å kunne realisere en slik økning i gassuttaket er det derfor behov for å styrke gasseksportkapasiteten fra norsk sokkel. En ny gasseksportrørledning planlegges med en transportkapasitet på i størrelsesorden MSm 3 /dag. Dette betyr at rørledningen vil ha kapasitet til også å transportere gassvolumer utover behovet fra Trollfeltet isolert. 2.1 Vurdering av mulige ilandføringsalternativer på kontinentet eller i Storbritannia Det er vurdert tre mulige ilandføringssteder for en ny gassrørledning fra Kollsnes (jfr. figur 1.1). Disse er: Zeebrugge, Belgia Den Helder, Holland St. Fergus, Skottland En beslutning om ilandføringssted forventes tatt i løpet av høsten Figur 1.1. Vurderte ilandføringsalternativer for en ny gasseksportrørledning fra Kollsnes. 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Det er ikke endelig avklart hvilke selskaper som eventuelt vil delta som interessenter og investorer i en ny gasseksportrørledning. Det er sannsynlig at eierskapet i utbyggingsfasen vil ivaretas av et Joint Venture -selskap bestående av interesserte gasstransportører fra norsk sokkel. Det forventes at eierskapet vil overføres fra utbyggingsselskapet til Gassled gjennom en unitiseringsavtale når rørsystemet er ferdig utbygd. Side 4 av 19 Gassco har hatt en arkitektrolle i planleggingsfasen, samt vært ansvarlig for å gjennomføre studier knyttet til mottaksanlegg i Zeebrugge og St. Fergus. Sentralt i arkitektrollen har vært å samordne og koordinere den videreutvikling av infrastruktur på

5 norsk sokkel som prosjektet innebærer, herunder å administrere og vurdere kapasitetsbehov knyttet til behovet for ny gasseksportkapasitet. Statoil har foreløpig gjennomført de nødvendige tekniske studier i tilknytning til rørledningen, samt et eventuelt mottaksanlegg i Den Helder. Det forventes at Statoil vil bli utbyggingsoperatør for prosjektet, mens Gassco forventes å bli operatør i driftsfasen. 2.3 Avgrensing av tiltaket og forholdet til andre lands jurisdiksjon Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er i hovedsak avgrenset til å gjelde utbygging av en ny gasseksportrørledning på norsk territorium og kontinentalsokkel. Utbyggingen inngår som del av en større totalitet der økt gassuttak fra Trollfeltet samt utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes er nødvendige forutsetninger. Parallelt med foreliggende program for konsekvensutredning sendes derfor også på høring: Troll Videreutvikling - program for konsekvensutredning, som vil dekke utbyggingsplanene knyttet til feltutviklingen på Trollfeltet Utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes melding med forslag til utredningsprogram som vil dekke nødvendige kapasitetsutvidelser ved Kollsnes prosessanlegg Nasjonalt lovverk knyttet til konsekvensutredninger gjelder i utgangspunktet bare virksomhet på norsk landterritorium og/eller norsk sokkel. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning gjelder derfor den del av utbyggingen som finner sted på norsk territorium og kontinentalsokkel. For å få fram et helhetssyn på utbyggingen, vil imidlertid de mest vesentlige virkninger av rørledningen på øvrige lands sjøterritorium samt ved ilandføringsstedet bli referert i den norske konsekvensutredningen. For å tilfredsstille krav til konsekvensutredninger i ulike nasjoners lovverk er det igangsatt parallelle konsekvensutredningsprosesser i de ulike berørte land. 2.4 Formål med program og konsekvensutredning Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekter. Konsekvensutredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. Formålet med forslag til program for konsekvensutredning er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og hvordan. Gjennom uttalelser til programmet har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir krevd utredet i konsekvensutredningen, og dermed også hva som skal ligge til grunn for de beslutninger som skal tas. 2.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning En ny gasseksportrørledning på norsk sokkel er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i petroleumsloven 4.3 samt forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 28. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet, som her er Olje- og energidepartementet (OED), etter en forutgående offentlig høring. Byggingen av en ny gasseksportrørledning omfatter også arbeid på land innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Videre har Forurensingslovens 13 bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene til konsekvensutredninger i de ulike norske lovverk. Side 5 av 19

6 2.5.1 Forholdet til regional konsekvensutredning for Nordsjøen Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU Nordsjøen) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel sør for 62 N. Eksisterende RKU Nordsjøen ble godkjent av norske myndigheter i Høsten 2006 ble det sendt på høring en oppdatert RKU Nordsjøen. Denne høringen er ferdigstilt, og en oppsummering av høringskommentarene pågår. Det forventes at Olje- og energidepartementet vil ferdigbehandle den oppdaterte RKU Nordsjøen i løpet av første halvår I forbindelse med konsekvensutredningen for en ny gasseksportørledning vil den oppdaterte RKU Nordsjøen bli benyttet som referansedokument. 2.6 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at forslag til program for konsekvensutredning oversendes berørte myndigheter og interesseorganisasjoner for uttale. Olje- og energidepartementet fastsetter deretter det endelige utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil konsekvensutredningen utarbeides som en del av PAD (Plan for anlegg og drift). Konsekvensutredningen sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. OED vil forestå den videre behandling av PAD, konsekvensutredning samt innkomne høringsuttalelser til konsekvensutredningen. Et nytt gasseksportrør vil, på grunnlag av en investeringsramme på mer enn 10 milliarder kroner, måtte godkjennes i Stortinget. Olje- og energidepartementet lager derfor en anbefaling i form av en Stortingsproposisjon som behandles i Stortingets komitéer før sluttbehandling i Stortinget. Stortingsproposisjonen oppsummerer prosjektet i sin helhet, og inkluderer eventuelle forutsetninger og tiltak som ligger til grunn for godkjenningen Tidsplan for konsekvensutredning Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er det etablert en plan for gjennomføring av konsekvensutredningsprosessen (tabell 2.1). Planen er samordnet i tid med tilsvarende konsekvensutredningsprosesser knyttet til Troll Videreutvikling samt nødvendige utvidelser på Kollsnes. Planen er basert på prosjektets hovedplaner, erfaringer fra tidligere utbygginger og samtaler med norske myndigheter. Tabell 2.1. Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Tidsplan Forslag til program for konsekvensutredning oversendes relevante myn- 18. juni 2007 digheter og høringsinstanser Offentlig høring av forslag til program for konsekvensutredning Behandling og sammenstilling av høringsuttalelser Departementets godkjenning av program for konsekvensutredning PAD Del 2 Konsekvensutredning oversendes relevante myndigheter og høringsinteressenter oktober november 2007 Offentlig høring konsekvensutredning Behandling og sammenstilling av høringsuttalser Innsending av PAD Del 1 Teknisk og økonomisk plan 21. januar 2008 Forventet beslutning i Stortinget Vårsesjon Nødvendige søknader og tillatelser Det vil måtte innhentes ulike tillatelser til å gjennomføre utbyggingen. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. Side 6 av 19

7 3 Prosjektbeskrivelse 3.1 Volumgrunnlag Kapasiteten i eksisterende gasseksportrørsystemer fra Kollsnes er i dag fullt utnyttet, og prognosene viser at denne situasjonen vil vedvare frem mot Skal det være mulig å øke gassuttaket fra Troll gjennom Troll Videreutvikling er det derfor behov for å utvide gasseksportkapasiteten fra Kollsnes gjennom installasjon av et nytt gasseksportrør. Planene for Troll Videreutvikling indikerer et økt gassuttak på MSm 3 /d. Volumgrunnlaget er således i utgangspunktet for lavt til å kunne forsvare en investering i et nytt eksportrørsystem. Basert på dette har det derfor vært gjennomført en åpen prosess blant selskapene på norsk sokkel for å identifisere interessenter og videre feltutviklingsplaner som kan bidra til å realisere et nytt gasseksportrør. Denne prosessen viser at det i perioden fra forventes behov for transportkapasitet for gass mellom Norge og markedene i Europa sokkel utover de muligheter som finnes i dag. Gasscos Transport Plan for 2007 viser at det i perioden vil være et betydelig udekket transportbehov i forhold til produksjonskapasiteten med dagens gasseksportkapasitet. 3.2 Mulige ilandføringspunkter og overordnede traséløsninger For å nå de ulike ilandføringsstedene er det identifisert en overordnet hovedtrasé fra Kollsnes og til hvert av ilandføringsstedene (figur 3.1), basert på prinsippet om en direkterute mellom Kollsnes og det enkelte ilandføringspunkt slik at trasélengden minimaliseres. Hovedløsningene (basisalternativene) er nærmere beskrevet nedenfor. Det vil i den videre prosess, uavhengig av hvilken landfallsløsning som velges, arbeides videre med optimaliseringer av hovedløsningene. Blant annet har prosjektet vurdert transportløsninger basert på rørdiametere inntil 44", noe som kan gi kapasiteter opp mot 67 til 87 MSm³/dag avhengig av ilandføringssted. Når det gjelder traséføring vil hovedprinsippet også i den videre planlegging være å oppnå en kortest mulig trasélengde til de ulike landfallspunktene. Samtidig vil det arbeides med ulike tekniske utfordringer samt å minimalisere konsekvenser for bl.a fiskeri, eksisterende infrastruktur o.a. Kollsnes Zeebrugge Transportkapasitet for rørledningen blir 60 eller 67,5 MSm³/dag, avhengig av om indre diameter blir 42 eller 44. Fra Kollsnes følger traséen de første 50 km parallellt med eksisterende Zeepipe IIA og Zeepipe IIB. Deretter bøyer traséen direkte mot sør, og krysser norskerenna vest for Egersund. Norsk sokkel forlates i områdene sør for Ekofisk, like ved Hodfeltet. Total lengde på rørledningen er omlag 1050 km. Det har vært gjort et omfattende arbeid for å identifisere mulige landingspunkter for en ny gassrørledning på kontinentet eller i Storbritannia. Sentralt i dette arbeidet har vært vurderinger av markedsgrunnlag, forventninger om fremtidig prisbilde, tilgang på lokal infrastruktur og transportkapasitet fra ilandføringspunktet til sluttbrukere, miljømessige effekter samt økonomiske vurderinger. Basert på dette er det gjort mer detaljerte vurderinger av tre aktuelle ilandføringspunkter, hhv.: Zeebrugge, Belgia Den Helder, Holland St. Fergus, Skottland Det er foreløpig ikke gjort noe endelig valg av ilandføringssted. En planlegger imidlertid for at dette skal gjøres i løpet av høsten På land i Zeebrugge vil det være behov for en ca. 4,5 km landrørseksjon mellom landfall og en ny mottaksterminal som vil bygges nær eksisterende mottaksanlegg for Zeepipe IIA. Kollsnes Den Helder Transportkapasitet for rørledningen vil kunne bli 60 MSm 3 /d, 66 MSm 3 /d eller 74.5 MSm 3 /d avhenging av om indre diameter blir 40, 42 eller 44. Fra Kollsnes følger traséen de første 50 km parallellt med Zeepipe IIA og Zeepipe IIB. Deretter bøyer traséen direkte mot sør, og krysser norskerenna vest for Egersund. Norsk sokkel forlates i områdene øst for Ekofisk, nær Haraldfeltet på dansk sokkel. Total lengde på rørledningen vil være ca. 880 km. På land i Den Helder vil det være behov for en ca. 4 km landrørseksjon mellom landfall og en ny mottaksterminal som vil bygges nær en eksisterende Side 7 av 19

8 kompressorstasjon for gasstransportrørledningen mellom Nederland og Storbritannia. Kollsnes St. Fergus Mellom Kollsnes og St. Fergus er det studert to ulike hovedløsninger, hhv. et direkterør og en løsning som benytter allerede eksisterende rørledning fra Miller-feltet på britisk sokkel. Et direkterør vil i utgangspunktet ha en transportkapasitet på 60 MSm³/d, noe som gir en indre diameter på 37. Traséen vil i hovedsak følge eksisterende Grane oljerørledning, før man krysser over på britisk sokkel ved Miller-feltet og deretter mot St. Fergus. Total lengde på en slik direkte rørledning er omlag 520 km. På land i St. Fergus vil det være behov for en ca. 1,5 km landrørseksjon mellom landfall og en ny mottaksterminal inne på eksisterende gassterminal i St. Fergus. Som et alternativ er det vurdert å knytte seg til eksisterende rørledning mellom Miller- feltet på britisk sokkel og St. Fergus. Denne rørledningen, som har en indre diameter på 30, være tilgjengelig etter at Miller feltet i henhold til plan taes ut av drift i For tilknytning til denne rørledningen må det bygges en ny 33 rørledning fra Kollsnes til Miller- feltet. Lengden på denne rørledningen vil være om lag 285 km. Dette alternativet gir en transportkapasitet ut fra Kollsnes på 41,5 MSm 3 /d. Side 8 av 19

9 Figur 3.1. Basis traséalternativer for en ny rørledning mellom Kollsnes og mulige landfallspunkter på kontinentet eller i Storbritannia. 3.3 Alternative traséløsninger Side 9 av 19 I tillegg til det arbeidet som pågår med en optimalisering av hovedalternativene for de ulike landfallspunktene vurderes også løsninger som kan innebære noe større traséjusteringer. Spesielt gjelder dette ved en eventuell ilandføring i Den Helder, hvor det er vurdert løsninger både vest

10 og øst for basisalternativet. Dette er gjort bl.a av hensyn til viktige marine habitatområder på nederlandsk sokkel. Disse løsningene innebærer også at traséføringen på deler av norsk sokkel avviker noe fra hovedalternativet. I foreløpig dialog med nederlandske myndigheter er det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at basisalternativet ikke lar seg gjennomføre. For en eventuell ilandføring i St. Fergus er det vurdert en trasé som er mer rettlinjet enn hovedalternativet, som parallellføres langs Grane oljerørledning. En slik løsningen innebærer en kortere trasé mellom Kollsnes og St. Fergus, og vil også gi en noe annen traséføring på norsk sokkel. De alternative traséløsninger som foreløpig har vært vurdert er illustrert i figur 3.2. Det arbeides også for tiden med å optimalisere en trasé mot Zeebrugge. Dette kan innebære en mer direkte traséføring enn det som er skissert i figur 3.1. og 3.2. Dette betyr at noe andre områder på den sørlige del av norsk sokkel vil kunne bli berørt enn hva som er illustrert i figur 3.2. Figur 3.2 Basisalternativet samt vurderte hovedalternativer for traséføring. Side 10 av 19

11 3.4 Landfall på Kollsnes På Kollsnes vil det være nødvendig å etablere en ny landfallstunnel for rørledningen. Denne vil ha en lengde på 1-1,5 km, og vil grenes av fra de allerede eksisterende landfallstunnelene på Kollsnes. Det er en kompleks havbunnstopografi i områdene utenfor Kollsnes, og det er krevende å etablere ny infrastruktur i dette området. En har foreløpig identifisert to mulige løsninger for trasé og landfallstunnel i dette området (figur 3.3). Figur 3.3. Aktuelle landfallsløsninger på Kollsnes. 3.5 Anleggstekniske forhold Rørlegging vil gjennomføres med et konvensjonelt rørleggingsfartøy hvor rørene sveises sammen ombord. Et slikt fartøy vil enten bruke ankere for posisjonering og fremtrekking eller dynamisk posisjonering ved hjelp av skipets egne propeller. Det er ikke tatt stilling til hvilke fartøy som vil benyttes i forbindelse med rørleggingsoperasjonene. Opparbeiding av en landfallstunnel på Kollsnes vil medføre behov for sprengning og uttak av masser. Disse massene planlegges disponert på land eller i sjø lokalt i Kollsnesområdet. Klargjøring av traséen, spesielt nær landfall på Kollsnes, vil medføre behov for steindumping. Steindumping vil også være nødvendig for å understøtte rørledningen på ujevn bunn og i tilknytning til kryssing av bl.a. kabler, rørledninger og annen eksisterende infrastruktur på havbunnen. Traséer mot kontinentet (Zeebrugge eller Den Helder) vil krysse grunne sandbankområder på nederlandsk og belgisk sokkel. Her vil det måtte foretas grøfting og nedspyling av rørledningen, både før og etter leggearbeidene. 3.6 Klargjøring for drift (RFO) Før rørledningen blir satt i drift, må den klargjøres. Dette innebærer fjerning av sveiseblærer, innvendig rengjøring og geometrimåling, trykktesting, vanntømming og tørking. Ved gjennomføring av aktivitetene som inngår i klargjøringen, vil det kunne være behov for å tilsette kjemikalier som oksygenfjerner til sjøvann som benyttes i klargjøringsoperasjonene. Dette for å minimalisere eventuell innvendig korrosjon i rørledningen. Det kan også være aktuelt å tilsette fargestoff i vannet for bedre deteksjon av eventuelle lekkasjer i forbindelse med trykktesting. Side 11 av 19

12 3.7 Tidsplan for prosjektet Driftsstart for den nye gassrørledningen er foreløpig planlagt til høsten Dette betyr at landfallsarbeidene på Kollsnes må starte høsten Legging av rørledningen i sjø planlegges å foregå hovedsakelig i 2009 og Utbyggingsplanen er basert på en godkjenning av PAD våren Helse, miljø og sikkerhet Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen. HMS-programmet omfatter overordnede mål og strategier, samt definerer spesielle prosjektkrav til i hovedsak ytre miljø og teknisk sikkerhet. 3.9 Kostnader De totale kostnader ved utbyggingen vil være avhengig av landfallsløsning. Forventede investeringskostnader i prosjektet ved de ulike alternativene (basert på basisløsningen) er hhv: Zeebrugge: 21,5 mrd NOK Den Helder: 17,5 mrd. NOK St. Fergus (direkterør): 9,5 mrd. NOK 3.10 Avslutning I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til sluttdisponering av rørledningen og tilhørende anlegg på norsk sokkel. Side 12 av 19

13 4 Forventede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Nedenforstående gir en nærmere beskrivelse av de forventede virkninger, basert på erfaringer fra tidligere rørledningsprosjekter, knyttet til anlegg og drift av en ny gasseksportrørledning fra Kollsnes. Konsekvensutredningen vil gi en nærmere beskrivelse av mulige akutte hendelser i anleggs- og driftsfase, samt hvilke beredskapsmessige tiltak som planlegges iverksatt knyttet til operasjonene. 4.1 Utslipp til luft Det vil ikke være utslipp til luft fra rørledningen i normal drift. I anleggsfasen vil det være utslipp til luft av CO 2, NOx og SO 2 fra leggefartøyer og annet maskinelt utstyr. Det vil også bli utslipp knyttet til klargjøringen av ledningen (drift av pumper, kompressorer mv.). Disse utslippene vil være begrenset til en kort tidsperiode, og vil i hovedsak foregå offshore. Basert på disse forhold planlegges ikke dette tema nærmere utredet i selve konsekvensutredningen. 4.2 Utslipp til sjø I forbindelse med klargjøring av rørledningen for drift kan det bli utslipp av vann som er tilsatt oksygenfjerner. Eventuelt vil det også være behov for å tilsette fargestoff i vannet for eventuell lekkasjedeteksjon. Kjemikaliebruken i prosjektet er ikke endelig klarlagt, og det er heller ikke endelig bestemt hvor og når et eventuelt slikt utslipp vil skje. Dette er forhold som nærmere vil beskrives i selve konsekvensutredningen. Det har tidligere vært foretatt etterundersøkelser etter tilsvarende operasjoner og funnet at utslippene har en sterkt avgrenset og kortvarig virkning på økosystemet. Direkte skadelig virkninger er få og svært lokalt avgrenset. Statoil har i de senere år gjennomført et omfattende utviklingsarbeid for å redusere kjemikaliebruken ved klargjøring av rørledninger så mye som mulig. 4.3 Avfall og avfallshåndtering Anleggsvirksomheten vil generere noe avfall, spesielt knyttet til selve leggeoperasjonene. Utbygger vil pålegge aktuelle leverandører/entreprenører krav om systematisk håndtering av alt avfall som genereres i anleggsperioden. Avfall vil kildesorteres og håndteres i tråd med de krav og regler som gjelder for denne typen virksomhet. For arbeid på Kollsnes finnes gode mottakssystemer for alle typer avfall, og det samme gjelder for norske havneområder som kan benyttes som baser i anleggsperioden. Det forventes ikke spesielle problemstillinger knyttet til dette. Basert på disse forhold planlegges ikke dette tema nærmere utredet i selve konsekvensutredningen. 4.4 Støy Det forventes ikke støyvirkninger av betydning knyttet til legging av sjørørledningen. På Kollsnes vil det bli noe støy fra sprengningsaktiviteter og utttransport av masser knyttet til etablering av landfall. Dette forventes imidlertid ikke å medføre en vesentlig støymessig belastning for beboerne i området grunnet lang avstand til nærmeste bolighus. Dersom det besluttes at vanntømming i tilknytning til klargjøringsoperasjonene skal skje fra Kollsnes vil det bli støy knyttet til drift av kompressorer i forbindelse med aktivitetene. Disse forhold vil beskrives nærmere i konsekvensutredningen Akutte utslipp Ved et eventuelt brudd på en gassrørledning vil gassen stige hurtig til overflaten, og skade på marint liv vil være begrenset til et område umiddelbart rundt og over rørledningen. Videre vil det kunne oppstå akutte utslipp knyttet til hendelser ved de fartøyer som skal delta i rørleggingsoperasjonene. 4.5 Landskap, naturmiljø og friluftsliv på land Landfall på Kollsnes gjennom tunnel sammen med en begrenset rørføring inne på Kollsnes prosessanlegg vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for landskap, naturmiljø og friluftsliv på land i Kollsnesområdet. Disse tema planlegges ikke nærmere utredet i selve konsekvensutredningen. Side 13 av 19

14 Det vil være et krav fra prosjektet at midlertidig og/eller permanent disponering av overskuddsmasser fra tunneldriving skal skje i tråd med overordnede planer og kommunale tillatelser. I den grad disponeringen er klarlagt vil dette forhold beskrives nærmere i selve konsekvensutredningen. 4.6 Arealbeslag og fysiske inngrep i sjø Konsekvenser av arealbeslag og rørledninger er i hovedsak potensielt knyttet til: Forstyrrelse av tråling og øvrig fiskeriaktivitet som følge av rørlegging, tilstedeværelse av rørledninger, stein-/grusdumper, ankermerker og eventuelt andre strukturer på havbunnen Påvirkning av koraller, andre verneverdige habitater, -områder og -bunndyrsamfunn, kulturminner og andre mulige konsekvenser på grunn av legging og tilstedeværelse av rørledninger Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Konsekvensene for fiskeriaktiviteten av eksisterende rørledninger i Nordsjøen er i hovedsak knyttet til eventuelle problemer i forbindelse med trålaktiviteter Gyteområder for fisk Havområdene i Nordsjøen er viktige både som gyteog oppvekstområder for en rekke fiskearter. Mulige konsekvenser for gyteområder/-perioder kan forårsakes av marine operasjoner samt utslipp av kjemikalietilsatt vann knyttet til klargjøring av rørledningen. I konsekvensutredningen vil forhold knyttet spesielt til klargjøring av rørledningen vurderes opp i mot kunnskap om viktige gyteområder og gyte- /larveperioder. I utgangspunktet vil prosjektet søke å finne løsninger (valg av sted og/eller tidspunkt for utslipp av kjemikaliebehandlet vann) som minimaliserer eventuelle konsekvenser Fiskeri Fiskeriene er en av de viktigste nasjonale næringsveiene i Norge. I 2004 var total fangst i overkant av 2,5 mill. tonn. 20 % ble tatt i Nordsjøen/Skagerrak, noe som representerte en førstehåndsverdi på vel 2,5 mrd. kroner. Aktiviteten er variabel med tanke både på geografisk lokalisering samt i forhold til tidspunkt på året. Både fangstdata og fartøysporingsdata viser at det foregår et betydelig fiskeri i områdene langs de ulike aktuelle traséene for en ny rørledning, uavhengig av om denne går til kontinentet eller Storbritannia. Figur 4.1 viser fartøyaktivitet registrert ved satelittsporing (gjelder kun båter over 24 m.) for et eksempelår (2004), sammenholdt med fangststatistikk pr. lokasjon. Som det fremgår av figuren er det spesielt i områdene langs Norskerenna at det foregår en svært intens fiskeriaktivitet av både norske og utenlandske fartøyer. Figuren viser samtidig at det foregår fiskeriaktivitet, spesielt av utenlandske fartøyer, spredt over store havområder i den sørlige del av Nordsjøen. Verken fartøysporingsdata eller fangststatistikk sier noe om hvilke fartøyer som bedriver fiske i de aktuelle områdene, men generelt er skråningene langs Norskerenna meget viktig både for industri- og konsumtråling etter en rekke fiskeslag. I tillegg til den betydelige aktiviteten i Norskerenna foregår det i områdene omkring Trollfeltet periodevis et betydelig industritrålfiske etter spesielt kolmule. Hovedsakelig foregår dette fisket nord og vest for aktuelle traséer for en ny gassrørledning. Langs trasé for en rørledning mot St. Fergus foregår det et viktig konsumtrålfiske etter spesielt sei i områdene omkring Ringhorne og Grane (Utsiragrunnen). Langs traséer mot kontinentet foregår det et aktivt industritrålfiske etter tobis i deler av den sørlige Nordsjøen. Viktige fiskeriområder langs mulige traséer finnes bl.a på Inner Shoal, Ytterbanken og Store Fiskebank. En betydelig bestandsreduksjon hos tobis har redusert betydningen av dette fisket de senere år. Traséene mot kontinentet vil også kunne berøre viktige trålfelt for reker i områdene vest for Karmøy og Utsira. Side 14 av 19

15 Figur 4.1. Fartøyaktivitet i 2004 registrert ved hjelp av satellittsporing. Innrapporterte landinger for hhv. norske fartøy (venstre) og utenlandske fartøy (høyre). Fangst pr lokasjoner er vist med skravering. Generelt er konsekvensene for fiskeriene som følge av rørledninger primært knyttet til tilstedeværelse i driftsfasen. Etter installasjonsfasen representerer en rørledning ingen hindring for fiske med konvensjonelt redskap (garn, line mv.). Videre er derfor kun mulige konsekvenser for trålaktiviteter adressert. Erfaringer og utførte studier viser at en rørledning som regel ikke representere noen vesentlig hindring for trålaktiviteten. Mulige konsekvenser er relatert til: Tilstedeværelse av rørledningen - en rørledning kan representere en fysisk hindring som gjør tråling vanskelig/upraktisk Grusdumping grus og stein kan ødelegge fangst og utstyr Frie spenn - det er dokumentert tilfeller hvor trålutstyr har satt seg fast i frie spenn, noe som er en sikkerhetsrisiko for trålfartøyene Ankermerker - ankermerker fra leggefartøyet kan medføre en risiko for å sette fast eller ødelegge redskapen. De ulike mulige rørledningstraséene vil krysse flere områder hvor fiskeri- og trålaktiviteten periodevis kan være svært stor. Erfaringer tilsier derfor et behov for spesielt fokus på disse forholdene. Det vil, med basis i data innsamlet i forbindelse med RKU Nordsjøen, foretas en nærmere vurdering av fiskeriaktivitet i de områder som vil bli berørt av anlegg og drift av en ny gasseksportrørledning. Videre vil det gjøres en nærmere vurdering av konsekvensene for fiskeri- og trålaktiviteten som følge av en ny rørledning. I konsekvensutredningen vil det også gis en nærmere beskrivelse av mulige avbøtende tiltak i forhold til fiskeriinteressene. Side 15 av 19

16 Akvakultur Det ligger akvakulturanlegg i den ytre kystsonen i Øygarden kommune, men disse ligger i en slik avstand fra landfall at anleggsarbeider (for eksempel sprengning) ikke forventes å gi virkninger for disse anleggene. Dette er også i tråd med tidligere erfaringer knyttet til etablering av landfallstuneller på Kollsnes. Basert på dette planlegges derfor ikke dette tema nærmere utredet i selve konsekvensutredningen Konsekvenser for koraller og sjøbunnshabitater Det har lenge vært kjent forekomst av dypvannskoraller i norske farvann, men det er først de siste tiårene at forekomsten er blitt kartlagt og undersøkt. Dypvannskorallrev dannes av den kolonidannende korallarten Lophelia pertusa, som i Norge finnes utbredt langs kysten fra Tislerrevet i Skagerrak til østkysten av Finnmark. Den høyeste tettheten, og de største revene, finnes langs kontinentalmarginen i Norskehavet samt på kanten av havbunnsformasjoner som krysser denne. Figur 4.2 viser hovedutbredelsen i Norge. Korallrev er kjent fra fjordområdene i Hordaland, men i svært lave tettheter. Det er ikke kjent forekomst av koraller på flate havbunnssletter i Nordsjøområdet. Koraller representerer en sjelden og verdifull naturtype som er sårbar overfor fysiske inngrep. Direkte skader kan oppstå ved plassering og trekking av ankere for rørleggingsfartøy, og ved legging av rørledning på havbunnen. Under leggeoperasjonene kan tiltak som steindumping og nedspyling/ grøfting av rørledningen påvirke korallene negativt. I utgangspunktet er det kjent svært få forekomster av korallrev i områder som vil kunne berøres av feltutbyggingsløsningen og rørledningstraséene. Det er imidlertid mulig at det kan finnes forekomster i skråningen ned mot Norskerenna. Det er nylig gjort et slikt funn ca. 10 km fra Troll A-plattformen, på 320 m. vanndyp. Figur 4.2. Norsk utbredelse av Lophelia pertusa. Gule sirkler representerer informasjon fra fiskere, mens rød triangler angir lokasjoner fra litteraturen, samt fra Statoil, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Undersøkelser av trasé og oppankringskorridor for rørledningen vil bidra til å avdekke eventuelle større korallforekomster. Dersom det avdekkes korallforekomster innenfor de områdene som forventes å bli påvirket av aktivitetene, vil eventuelle avbøtende tiltak bli vurdert. Langs de ulike traséalternativene på norsk sokkel er det ikke kjent forekomst av øvrige verneverdige habitater eller arter. Forekomsten av eventuelle slike områder/arter vil bli nærmere belyst og utredet i konsekvensutredningen Konsekvenser for kulturminner Aktuelle kulturminneinteresser i sjøområdene kan være: Spor etter menneskelig aktivitet fra perioden under eller umiddelbart etter istiden, når deler av nåværende sjøbunn var tørt land Skipsvrak, eller deler av slike Slike forekomster innenfor territorialgrensa (12 nautiske mil eller 22,2 km fra grunnlinja) er automa- Side 16 av 19

17 tisk fredet etter norsk lovgivning. Utenfor territorialgrensa er disse kulturminnnene gitt et noe mindre strengt vern etter bestemmelsene i petroleumsloven. Undersøkelser av rørledningstrasé og oppankringskorridorer vil i utgangspunktet kunne avdekke eventuelle større funn av kulturminner (spesielt skipsvrak). Potensialet for funn, spesielt når det gjelder skipsvrak, øker generelt etter hvert som man nærmer seg land. I konsekvensutredningen vil det nærmere gjøres rede for dette potensialet, basert på de vurderinger som er gitt i RKU Nordsjøen, sammen med en beskrivelse av de tiltak som planlegges iverksatt i prosjektet for å avdekke eventuelle slike forekomster. Dersom funn innenfor de områdene som forventes å bli påvirket av aktivitetene, vil kulturminnemyndighetene bli kontaktet og videre håndtering avklares nærmere. 4.7 Samfunnsmessige konsekvenser Uavhengig av ilandføringssted vil en ny gassrørledning måtte krysse ulike typer infrastruktur langs traséen, herunder bl.a eksisterende rørledninger, kraft- og telekabler mv. Slike kryssinger vil bli utført enten ved at det installeres grusfyllinger eller betongbroer over de eksisterende rørledningene/kablene. Dette ventes ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser. En ny gassrørledning mot kontinentet vil kunne krysse områder som forsvaret benytter til skyte- og øvingsfelt. Konsekvensene av dette vil nærmere bli vurdert i konsekvensutredningen. Utbygging av en ny gasseksportørledning vil påvirke samfunnsøkonomiske forhold på ulike måter. Inntektene fra utbyggingen av gasstransport og gassalg vil bidra til å øke Statens inntekter i form av skatteinntekter. Videre kan aktiviteten medføre oppgaver for norsk leveranseindustri, noe som vil gi inntekter og økt sysselsetting. Investeringstall og skatteinntekter vil bli nærmere detaljert i konsekvensutredningen, sammen med de virkninger investeringen forventes å gi for norsk sysselsetting og norske leveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen. Anlegg på land på Kollsnes vil kunne gi grunnlag for utlikning av kommunal eiendomsskatt. Omfanget av slik eiendomsskatt vil nærmere utredes i konsekvensutredningen. Side 17 av 19

18 5 Planlagte utredningsaktiviteter Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU Nordsjøen) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel sør for 62 N. Eksisterende RKU Nordsjøen ble godkjent av norske myndigheter i Høsten 2006 ble det sendt på høring en oppdatert RKU Nordsjøen. Denne høringen er ferdigstilt, og en oppsummering av høringskommentarene pågår. Det forventes at Olje- og energidepartementet vil ferdigbehandle den oppdaterte RKU Nordsjøen i løpet av første halvår Dette betyr at det forventes at den oppdaterte RKU Nordsjøen vil kunne legges til grunn som referansedokument i forbindelse med konsekvensutredningen. Det vil ikke bli gjennomført nye studier for tema som allerede er dekket gjennom RKU Nordsjøen, men det vil i stedet benyttes henvisninger til denne. 5.1 Nærmere om innholdet i konsekvensutredningen Konsekvensutredningen vil inneholde en omtale av den utbyggingsløsning som er valgt, inklusive en begrunnelse for valget. Videre vil alternative løsninger som har vært vurdert omtales. Den valgte utbyggingsløsningen vil beskrives detaljert, både i forhold til trasévalg samt når det gjelder nødvendige tiltak i anleggs- og driftsfase. Eventuelle avklaringer som gjenstår før endelig konsept kan bestemmes, skal beskrives. Det vil bli redegjort for hvilke tillatelser, godkjennelser eller samtykker det skal søkes om i henhold til gjeldende lovgivning. Planer for avvikling og beredskap vil bli kort beskrevet. Det vil bli gitt en kort oppsummering av innkomne høringsuttalser samt operatørens kommentarer til disse. Det vil bli gitt et sammendrag av de viktigste konsekvenser ved aktiviteter på øvrige lands territorium. 5.2 Utredningsaktiviteter Beskrivelse av naturresssurser og ressursutnyttelse i influensområdet Dette punktet anses i utgangspunktet å være dekket av RKU Nordsjøen. Oppdatert informasjonsgrunnlag bl.a med tanke på forekomst av ulike habitatområder, bunndyrsamfunn, sjøfugl, sjøpattedyr samt fiskeressurser og fiskeri vil presenteres i den grad slik informasjon foreligger Regulære utslipp til sjø Utbyggingen vil kunne føre til utslipp til sjø i forbindelse med klargjøring for drift av rørledningen. Det vil gis en beskrivelse av de forventede utslipp ved klargjøringsoperasjonene, inkludert hvilke kjemikalier som planlegges benyttet. Planlagt lokalisering av utslippspunkt(er) samt forventet tidspunkt for utslippet vil beskrives. Forventede miljøvirkninger som følge av utslippet skal, basert på erfaringer fra liknende utslipp, beskrives Akutte utslipp Konsekvensutredningen vil inneholde en beskrivelse av mulige akutte hendelser mulige akutte hendelser i anleggs- og driftsfase, samt hvilke beredskapsmessige tiltak som planlegges iverksatt knyttet til operasjonene Støy Dersom klargjøringsoperasjonene planlegges gjennomført med bruk av pumper og kompressorer lokalisert på Kollsnes vil varighet og forventet støynivå fra de aktuelle operasjonene beskrives, sammen med de forventede støymessige konsekvensene for omkringliggende boliger. Side 18 av 19

19 5.2.5 Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep Konsekvenser for fiskeressurser og fiskeri Uavhengig av valg av ilandføringssted og traséløsning vil en ny gasseksportrørledning krysse områder hvor fiskeri- og trålaktiviteten periodevis kan være svært stor. Følgende punkt anses i utgangspunktet dekket av RKU Nordsjøen: Beskrivelse av fiskeressurser i influensområdet. Beskrivelsene vil imidlertid bli supplert og oppdatert i den grad viktig ny informasjon foreligger. Beskrivelse av fiskeriaktivitet i området og generell omtale av konsekvenser ved rørledninger på havbunnen. Imidlertid vil inforasjon om fiskeriaktiviteten langs den valgte traséløsningen detaljeres utover hva som er beskrevet i RKU Nordsjøen. Det vil i konsekvensutredningen bli gjennomført nærmere studier/vurderinger av følgende elementer: Oppdatering av informasjon omkring fiskeriaktiviteten langs valgt rørledningskorridor Vurdere eventuelle konsekvenser for fiskerier knyttet til anleggsfasen Vurdere eventuelle konsekvenser knyttet til tilstedeværelse av rørledningen i driftsfasen De avbøtende tiltak, med tanke på fiskeriinteressene, som er besluttet, forkastet eller fortsatt vurderes skal beskrives nærmere Konsekvenser for koraller og habitater Det vil gjøres en vurdering av potensialet for å berøre koraller i det aktuelle området basert på eksisterende kunnskap om forekomster i Nordsjøen. Det skal gis en beskrivelse av hvordan undersøkelser av trasé og oppankringskorridor skal gjennomføres for også å avdekke eventuelle korallforekomster, samt hvilke avbøtende tiltak som eventuelt vil iverksettes. Langs de ulike traséalternativene på norsk sokkel er det ikke kjent forekomst av øvrige verneverdige habitater eller arter. Forekomsten av eventuelle slike områder/arter vil bli nærmere belyst og utredet i konsekvensutredningen. Grunnlag for dette vil bl.a være gjennomført miljøovervåking knyttet til utbygginger på norsk sokkel. Konsekvenser for kulturminner Det vil gjøres en vurdering av potensialet for å berøre marine kulturminner i det aktuelle området basert på eksisterende kunnskap om forekomsten av slike objekter i Nordsjøen. Undersøkelsesplikten etter 10-1 i Petroleumsloven vil bli oppfylt gjennom havbunns- og trasékartlegginger. Hvordan dette planlegges gjennomført vil nærmere bli skissert i konsekvensutredningen Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvensutredningen vil inneholde beregninger og analyser av: Forventede nasjonale vare- og tjenesteleveranser i utbyggings- og driftsfase Arbeidskraftbehov og nasjonale sysselsettingseffekter i utbyggings- og driftsfase Samfunnsmessig lønnsomhet Kommunal eiendomsskatt Sysselsettingseffekter og muligheter for vare- og tjenesteleveranser vil bli basert på hva en kan forvente på grunnlag av tidligere erfaringer. Eventuelle konsekvenser ved anlegg og drift av en ny gassrørledning i militære skyte- og øvingsområder skal beskrives.. Side 19 av 19