BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing"

Transkript

1 BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området.

2 Melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kraftsituasjonen i BKK-området er i ferd med å bli svært anstrengt. Dette skyldes i hovedsak økt kraftbehov i olje og gassindustrien på Kollsnes i Øygarden utenfor Bergen. BKK har ikke ansvar for at kraftproduksjonen skal dekke forbruket. Likevel har vi som mål å bidra med løsninger som gir en trygg og stabil kraftforsyning i området. Prosessen med planlegging og bygging av nye kraftanlegg tar lang tid. For å dekke den fremtidige økningen i kraftbehovet, starter vi allerede nå utredningen av et gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO2-rensing. Et slikt gasskraftverk kan være et alternativ eller et supplement til andre tiltak for å bedre kraftsituasjonen. De ulike alternativene skal konsekvensutredes etter Plan- og bygningsloven, blant annet med hensyn til miljø, støy og øvrige samfunnsmessige virkninger. Målet med meldingen er å orientere om planene, slik at alle kan komme med synspunkter på et tidlig tidspunkt. Meldingen med innkomne merknader vil danne utgangspunkt for et konsekvensutredningsprogram som NVE fastsetter. Resultatet av konsekvensutredningen vil følge en eventuell konsesjonssøknad. Gass og olje fra Nordsjøen Prosessanlegg og plattformer Gass og olje til Europa CO2 deponering Utveksling av gass mot strøm Gasskraftverk med CO 2 rensing El-kraftnett Kraftkonsernet BKK BKK er det største kraftkonsernet på Vestlandet, og et av de største i Norge. BKKs kjernevirksomhet er kraftproduksjon og kraftdistribusjon. Konsernet har 1000 ansatte, og en totalkapital på 16 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger i Bergen. Les mer om BKK på 2

3 Kraftsituasjonen i BKK-området Figuren under illustrerer historisk utvikling og prognosen for kraftsituasjonen i BKKområdet. Den røde linjen viser dagens produksjonskapasitet, som i et normalår er rundt 5500 GWh. Underdekningen i området øker kraftig. Det er olje- og gassvirksomheten som står for den største veksten. Ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og biobrensel vil kunne dekke en begrenset vekst i alminnelig forsyning. Forbruk utover dette må enten produseres i nye store kraftverk lokalt, eller hentes inn til området fra kraftverk i øvrige deler av Norden eller Europa. Skal all kraften hentes fra andre steder, må det bygges nye kraftledninger gjennom BKKområdet. Statoils planlagte Energiverk Mongstad, som tidligst kan stå ferdig i 2009, vil kunne produsere rundt 2300 GWh ny kraft. Det vil styrke situasjonen, men sannsynligvis ikke være tilstrekkelig for å unngå en svært anstrengt kraftsituasjon. Forbruksutvikling i BKK-området GWh Prognose Alminnelig forsyning Industri Sture Mongstad Gjøa Troll (lav prognose) Troll (høy prognose) Elektrifisering/feltutvikling Dagens produksjonskapasitet 3

4 NVE og Statnett om kraftsituasjonen Fra NVEs kvartalsrapport for 4. kvartal 2005: I 2004 eksporterte Norge 78 milliarder kubikkmeter gass. I 2012 er det forventet en eksport på hele 120 milliarder kubikkmeter gass. Den økte etterspørselen etter gass vil øke kraftforbruket på norske anlegg betydelig. Kraften brukes i hovedsak til å komprimere gass i forbindelse med transporten til Europa. Etter hvert som gassen trekkes ut av reservoarene, vil også trykket falle, og man må i større grad bruke kompressorer for å øke trykket på gassen. Dette ser man allerede i dag på Trollfeltet. Denne kraftbruken er el-spesifikk og kan ikke byttes ut med andre energibærere. Økningen i kraftforbruket vil enten medføre behov for mer kraft fra nettet eller kreve betydelige investeringer i gassturbinanlegg eller gasskraftverk ved ilandføringsstedene. Fra Statnetts nettutviklingsplan (Publisert i juni 2005) Vi har med utgangspunkt i vårt basisscenario sett på hvordan ny gasskraft kan lokaliseres i kraftsystemet slik at nettkostnadene minimeres. Årsaken til at vi har valgt å se på gasskraft er at dette er en aktuell produksjonsteknologi i de områdene der det er størst behov for ny produksjon, samtidig som gasskraften har svært gunstige systemmessige egenskaper i disse områdene. De nærmeste årene er det størst behov for ny produksjon i Midt-Norge (sør for Trondheimsfjorden) og i Bergensområdet. I Bergensområdet har tidligere analyser vist at 400 MW gasskraft på Kollsnes utsetter behovet for den nye ledningen Sima-Samnanger til etter Ved lokalisering på Kollsnes vil i tillegg ledningen Modalen-Kollsnes unngås. Med gasskraft både på Kårstø og i BKK-området kan det bli behov for å forsterke nettet vest-øst, slik at den samlede reduksjonen i nettinvesteringene blir mindre. Med gunstig lokalisering og timing av ny gasskraft, sett i forhold til utviklingen i forbruket, kan altså behovet for nettinvesteringer frem mot 2020 bli inntil 2 mrd kroner lavere enn i vårt basisscenario. 4

5 Gasskraftverk en god løsning Flere forhold tilsier at et nytt landbasert gasskraftverk kan være en god løsning for å møte det økende kraftbehovet: For å eksportere de store mengdene med gass fra Nordsjøen trengs det svært mye kraft, og det er nærliggende å bruke litt av denne gassen for å produsere kraft. Et gasskraftverk på land får ut mer enn dobbelt så mye kraft per m3 gass som gassturbiner offshore. I et landanlegg er det også enklere å rense CO2 og samle den opp for videre håndtering. Om kraften til gassterminalene uteblir, kan avbruddskostnadene bli svært høye. Sikker tilgang på nok kraft er derfor av stor betydning. Olje- og gassnæringen har et stabilt kraftforbruk, og et gasskraftverk med stabil produksjon er derfor godt egnet for å levere kraft til dette forbruket. Det økte kraftbehovet kan muligens dekkes med import av kraft fra andre deler av Norden eller Europa. Det vil kreve kostbare investeringer i nye kraftledninger og kan føre til store overføringstap. Muligheten for annen kraftproduksjon i området, som småkraftverk, vindkraft og bioenergi, er begrenset. Lokalisering BKK vil utrede både Kollsnes, Mongstad og Sløvåg for mulig lokalisering av et gasskraftverk. Forbruket øker mest på Kollsnes, mens Mongstad er aktuell for CO2- samordning. Sløvågs beliggenhet nær Mongstad gjør også dette til en alternativ lokalisering. Lokaliseringsalternativ Nøkkeltall Med bakgrunn i prognosene for fremtidig kraftsituasjon, er det i meldingen tatt utgangspunkt i et anlegg tilsvarende det som bygges på Kårstø i Rogaland. Installert ytelse 420 MW uten CO2-rensing. Virkningsgrad med CO2-rensing blir knapt 50 %, som er om lag 10 prosentpoeng lavere enn et kraftverk uten rensing. Netto kraftproduksjon etter CO2-rensing vil være om lag 3 TWh, tilsvarende 2,5 % av norsk kraftproduksjon i dag. Investering inklusive CO2-renseanlegg: Om lag 3 milliarder kroner. Gassbehov: Om lag 600 millioner Sm 3 per år CO2-mengde: Om lag 1,2 millioner tonn, hvorav % kan fanges inn gjennom rensing. 5

6 CO2-løsning BKK følger de politiske føringene om CO2-rensing, og tar utgangspunkt i at gasskraftverket skal etableres med rensing. Det betyr at man i tillegg til å fange CO2-innholdet i avgassen, også må ha en løsning for bruk eller deponering av CO2. Innen begge disse områdene arbeides det i dag for å fi nne gode og rimelige alternativer. Blant annet gjennom deponering i egnede, geologiske strukturer eller ved injeksjon for økt oljeutvinning. Om en løsning for bruk av CO2 kommer på plass, vil etterspørselen etter CO2 bli stor. Det kan åpne opp for samordning med eventuell CO2-fangst på Mongstad. Nødvendige tillatelser Bygging av et gasskraftverk vil kreve konsesjon etter Energiloven, utslippstillatelse etter Forurensningsloven, tillatelse etter Lov om brannfarlige varer og tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter Oreigningsloven. I tillegg skal det gjøres nødvendige avklaringer etter Kulturminneloven. Konsekvenser av et gasskraftverk BKK ser på gasskraftverket som en naturlig del av industriutviklingen i Hordaland, og som et bidrag til videre utvikling av olje- og gassvirksomheten i området. I tillegg til å motvirke et kommende energiunderskudd, vil gasskraftverket ha stor samfunnsmessig nytte både for sysselsetting, kjøp av varer og tjenester og skatter og avgifter til offentlige myndigheter. Etter at hovedmengden av CO2 er renset, vil den vesentligste negative virkningen være knyttet til restutslipp til luft og utslipp av kjølevann i sjø. Til rensing av NO X -utslipp vil beste tilgjengelige teknologi bli brukt. I samarbeid med lokale aktører vil det bli vurdert muligheter for å utnytte varmen i kjølevannet. Aktuelle områder for gasskraftverket er allerede regulert til industriformål. Støy fra anlegget vil ligge innenfor det som er vanlig i et industriområde. 6

7 Planlagt fremdrift Denne fremdriftsplanen forutsetter at arbeidet med teknologi for CO2-rensing, og en nasjonal CO2-verdikjede, går parallelt med vårt eget utredningsarbeid. Hele meldingen finner du på: Kontaktpersoner: Thor André Berg Prosjektleder Telefon: Mobil: BKK AS Postboks 7050, 5020 Bergen Juliet Balgobin Presseansvarlig Telefon: Mobil: Henriette Rogde Haavik Saksbehandler Telefon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo 7

8 AG Byråene/ AG1

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing www.bkk.no 1 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing INNHOLD Side FORORD 4

Detaljer

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger 15. november 2006 Øivind Rue Konserndirektør Utviklings- og investeringsdivisjonen Statnett SF 1 Disposisjon Nordiske og nasjonale utfordringer

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Industriell bruk av gass i Norge 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Gassvisjon Romsdal Næringsplan for Aukra kommune, 2006 Kollsnes prosessanlegg for gass lokalisert i Øygarden Kommune utenfor

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

420 kv- kraftline gjennom Hardanger?

420 kv- kraftline gjennom Hardanger? 420 kv- kraftline gjennom Hardanger? Meldinga frå Statnett i juli 2005 Oppstart av Folkeaksjonen i Hardanger Folkeaksjonen har som mål å: Bringe fram sakskunnskap og informasjon slik at linja ikkje vert

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Gassindustriutvikling på fastlands Norge Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

INDUSTRIKRAFT MØRE AS SØKNAD OM KONSESJON FOR GASSKRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD

INDUSTRIKRAFT MØRE AS SØKNAD OM KONSESJON FOR GASSKRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD Industrikraft Møre AS c/o Hustadmarmor AS 6440 ELNESVÅGEN Elnesvågen, 8. april 2008 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET v/norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Maj 0301 OSLO Deres ref.: NVE 200701897-36

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kraftkrisen i Midt-Norge

Kraftkrisen i Midt-Norge 1 Kraftkrisen i Midt-Norge Status, årsaker og mulige løsninger Hans H. Faanes, tidligere professor i elkraftteknikk ved NTNU utarbeidet for Industri Energi 25. oktober 2010 2 Sammendrag og konklusjon.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011

Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011 Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011 Kraftoverføring over distanse Forsyningssikkerheit Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør Kraftleidningar til behandling i NVE 1700 km 420 kv til behandling

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016 Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19

Detaljer

Ny kraftledning over Hardangerfjorden: En samfunnsøkonomisk optimal løsning?*

Ny kraftledning over Hardangerfjorden: En samfunnsøkonomisk optimal løsning?* AKTUELL KOMMENTAR INGEBORG RASMUSSEN Daglig leder i Vista Analyse STEINAR STRØM Styreleder i Vista Analyse Ny kraftledning over Hardangerfjorden: En samfunnsøkonomisk optimal løsning?* Et kraftvarmeverk

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftledninger over Hardangerfjorden Lønnsomhet og alternativer

Kraftledninger over Hardangerfjorden Lønnsomhet og alternativer Minirapport fra Vista Analyse AS Kraftledninger over Hardangerfjorden Lønnsomhet og alternativer Steinar Strøm og Ingeborg Rasmussen Vista Analyse 3.desember 2009 Forord Denne minirapporten er utarbeidet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer