BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Transkript

1 BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området.

2 Melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kraftsituasjonen i BKK-området er i ferd med å bli svært anstrengt. Dette skyldes i hovedsak økt kraftbehov i olje og gassindustrien på Kollsnes i Øygarden utenfor Bergen. BKK har ikke ansvar for at kraftproduksjonen skal dekke forbruket. Likevel har vi som mål å bidra med løsninger som gir en trygg og stabil kraftforsyning i området. Prosessen med planlegging og bygging av nye kraftanlegg tar lang tid. For å dekke den fremtidige økningen i kraftbehovet, starter vi allerede nå utredningen av et gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO2-rensing. Et slikt gasskraftverk kan være et alternativ eller et supplement til andre tiltak for å bedre kraftsituasjonen. De ulike alternativene skal konsekvensutredes etter Plan- og bygningsloven, blant annet med hensyn til miljø, støy og øvrige samfunnsmessige virkninger. Målet med meldingen er å orientere om planene, slik at alle kan komme med synspunkter på et tidlig tidspunkt. Meldingen med innkomne merknader vil danne utgangspunkt for et konsekvensutredningsprogram som NVE fastsetter. Resultatet av konsekvensutredningen vil følge en eventuell konsesjonssøknad. Gass og olje fra Nordsjøen Prosessanlegg og plattformer Gass og olje til Europa CO2 deponering Utveksling av gass mot strøm Gasskraftverk med CO 2 rensing El-kraftnett Kraftkonsernet BKK BKK er det største kraftkonsernet på Vestlandet, og et av de største i Norge. BKKs kjernevirksomhet er kraftproduksjon og kraftdistribusjon. Konsernet har 1000 ansatte, og en totalkapital på 16 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger i Bergen. Les mer om BKK på 2

3 Kraftsituasjonen i BKK-området Figuren under illustrerer historisk utvikling og prognosen for kraftsituasjonen i BKKområdet. Den røde linjen viser dagens produksjonskapasitet, som i et normalår er rundt 5500 GWh. Underdekningen i området øker kraftig. Det er olje- og gassvirksomheten som står for den største veksten. Ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og biobrensel vil kunne dekke en begrenset vekst i alminnelig forsyning. Forbruk utover dette må enten produseres i nye store kraftverk lokalt, eller hentes inn til området fra kraftverk i øvrige deler av Norden eller Europa. Skal all kraften hentes fra andre steder, må det bygges nye kraftledninger gjennom BKKområdet. Statoils planlagte Energiverk Mongstad, som tidligst kan stå ferdig i 2009, vil kunne produsere rundt 2300 GWh ny kraft. Det vil styrke situasjonen, men sannsynligvis ikke være tilstrekkelig for å unngå en svært anstrengt kraftsituasjon. Forbruksutvikling i BKK-området GWh Prognose Alminnelig forsyning Industri Sture Mongstad Gjøa Troll (lav prognose) Troll (høy prognose) Elektrifisering/feltutvikling Dagens produksjonskapasitet 3

4 NVE og Statnett om kraftsituasjonen Fra NVEs kvartalsrapport for 4. kvartal 2005: I 2004 eksporterte Norge 78 milliarder kubikkmeter gass. I 2012 er det forventet en eksport på hele 120 milliarder kubikkmeter gass. Den økte etterspørselen etter gass vil øke kraftforbruket på norske anlegg betydelig. Kraften brukes i hovedsak til å komprimere gass i forbindelse med transporten til Europa. Etter hvert som gassen trekkes ut av reservoarene, vil også trykket falle, og man må i større grad bruke kompressorer for å øke trykket på gassen. Dette ser man allerede i dag på Trollfeltet. Denne kraftbruken er el-spesifikk og kan ikke byttes ut med andre energibærere. Økningen i kraftforbruket vil enten medføre behov for mer kraft fra nettet eller kreve betydelige investeringer i gassturbinanlegg eller gasskraftverk ved ilandføringsstedene. Fra Statnetts nettutviklingsplan (Publisert i juni 2005) Vi har med utgangspunkt i vårt basisscenario sett på hvordan ny gasskraft kan lokaliseres i kraftsystemet slik at nettkostnadene minimeres. Årsaken til at vi har valgt å se på gasskraft er at dette er en aktuell produksjonsteknologi i de områdene der det er størst behov for ny produksjon, samtidig som gasskraften har svært gunstige systemmessige egenskaper i disse områdene. De nærmeste årene er det størst behov for ny produksjon i Midt-Norge (sør for Trondheimsfjorden) og i Bergensområdet. I Bergensområdet har tidligere analyser vist at 400 MW gasskraft på Kollsnes utsetter behovet for den nye ledningen Sima-Samnanger til etter Ved lokalisering på Kollsnes vil i tillegg ledningen Modalen-Kollsnes unngås. Med gasskraft både på Kårstø og i BKK-området kan det bli behov for å forsterke nettet vest-øst, slik at den samlede reduksjonen i nettinvesteringene blir mindre. Med gunstig lokalisering og timing av ny gasskraft, sett i forhold til utviklingen i forbruket, kan altså behovet for nettinvesteringer frem mot 2020 bli inntil 2 mrd kroner lavere enn i vårt basisscenario. 4

5 Gasskraftverk en god løsning Flere forhold tilsier at et nytt landbasert gasskraftverk kan være en god løsning for å møte det økende kraftbehovet: For å eksportere de store mengdene med gass fra Nordsjøen trengs det svært mye kraft, og det er nærliggende å bruke litt av denne gassen for å produsere kraft. Et gasskraftverk på land får ut mer enn dobbelt så mye kraft per m3 gass som gassturbiner offshore. I et landanlegg er det også enklere å rense CO2 og samle den opp for videre håndtering. Om kraften til gassterminalene uteblir, kan avbruddskostnadene bli svært høye. Sikker tilgang på nok kraft er derfor av stor betydning. Olje- og gassnæringen har et stabilt kraftforbruk, og et gasskraftverk med stabil produksjon er derfor godt egnet for å levere kraft til dette forbruket. Det økte kraftbehovet kan muligens dekkes med import av kraft fra andre deler av Norden eller Europa. Det vil kreve kostbare investeringer i nye kraftledninger og kan føre til store overføringstap. Muligheten for annen kraftproduksjon i området, som småkraftverk, vindkraft og bioenergi, er begrenset. Lokalisering BKK vil utrede både Kollsnes, Mongstad og Sløvåg for mulig lokalisering av et gasskraftverk. Forbruket øker mest på Kollsnes, mens Mongstad er aktuell for CO2- samordning. Sløvågs beliggenhet nær Mongstad gjør også dette til en alternativ lokalisering. Lokaliseringsalternativ Nøkkeltall Med bakgrunn i prognosene for fremtidig kraftsituasjon, er det i meldingen tatt utgangspunkt i et anlegg tilsvarende det som bygges på Kårstø i Rogaland. Installert ytelse 420 MW uten CO2-rensing. Virkningsgrad med CO2-rensing blir knapt 50 %, som er om lag 10 prosentpoeng lavere enn et kraftverk uten rensing. Netto kraftproduksjon etter CO2-rensing vil være om lag 3 TWh, tilsvarende 2,5 % av norsk kraftproduksjon i dag. Investering inklusive CO2-renseanlegg: Om lag 3 milliarder kroner. Gassbehov: Om lag 600 millioner Sm 3 per år CO2-mengde: Om lag 1,2 millioner tonn, hvorav % kan fanges inn gjennom rensing. 5

6 CO2-løsning BKK følger de politiske føringene om CO2-rensing, og tar utgangspunkt i at gasskraftverket skal etableres med rensing. Det betyr at man i tillegg til å fange CO2-innholdet i avgassen, også må ha en løsning for bruk eller deponering av CO2. Innen begge disse områdene arbeides det i dag for å fi nne gode og rimelige alternativer. Blant annet gjennom deponering i egnede, geologiske strukturer eller ved injeksjon for økt oljeutvinning. Om en løsning for bruk av CO2 kommer på plass, vil etterspørselen etter CO2 bli stor. Det kan åpne opp for samordning med eventuell CO2-fangst på Mongstad. Nødvendige tillatelser Bygging av et gasskraftverk vil kreve konsesjon etter Energiloven, utslippstillatelse etter Forurensningsloven, tillatelse etter Lov om brannfarlige varer og tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter Oreigningsloven. I tillegg skal det gjøres nødvendige avklaringer etter Kulturminneloven. Konsekvenser av et gasskraftverk BKK ser på gasskraftverket som en naturlig del av industriutviklingen i Hordaland, og som et bidrag til videre utvikling av olje- og gassvirksomheten i området. I tillegg til å motvirke et kommende energiunderskudd, vil gasskraftverket ha stor samfunnsmessig nytte både for sysselsetting, kjøp av varer og tjenester og skatter og avgifter til offentlige myndigheter. Etter at hovedmengden av CO2 er renset, vil den vesentligste negative virkningen være knyttet til restutslipp til luft og utslipp av kjølevann i sjø. Til rensing av NO X -utslipp vil beste tilgjengelige teknologi bli brukt. I samarbeid med lokale aktører vil det bli vurdert muligheter for å utnytte varmen i kjølevannet. Aktuelle områder for gasskraftverket er allerede regulert til industriformål. Støy fra anlegget vil ligge innenfor det som er vanlig i et industriområde. 6

7 Planlagt fremdrift Denne fremdriftsplanen forutsetter at arbeidet med teknologi for CO2-rensing, og en nasjonal CO2-verdikjede, går parallelt med vårt eget utredningsarbeid. Hele meldingen finner du på: Kontaktpersoner: Thor André Berg Prosjektleder Telefon: Mobil: BKK AS Postboks 7050, 5020 Bergen Juliet Balgobin Presseansvarlig Telefon: Mobil: Henriette Rogde Haavik Saksbehandler Telefon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo 7

8 AG Byråene/ AG1