Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden"

Transkript

1 Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden Forslag til program for konsekvensutredning Mai 2012 Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden Forslag til program for konsekvensutredning Mai 2012

2

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Eierforhold Eksisterende eksportkapasitet for olje i området Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Plan og bygningsloven Petroleumsloven Annen relevant lovgivning Prosess og tidsplan for konsekvensutredning og gjennomføring Planer for anlegg og drift Forutsetninger Alternativer for oljeeksport fra Johan Sverdrup og Edvard Grieg/Draupne Havbunnskartlegginger og trasevalg Aktuelle ilandføringsalternativer og rørledningstraséer på land Designdata for rørledninger Andre installasjoner på sjøbunnen Mellomlagring av materialer Organisering og gjennomføring Tilknyttede prosjekter - prosjektavgrensning Modifikasjoner Sture Modifikasjoner Mongstad Avslutning av virksomheten Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger i sjø Arealbeslag og fysiske inngrep Utslipp til luft Utslipp til sjø Uhellsutslipp Avfall Konsekvenser for koraller og annen sårbar bunnfauna og -flora Konsekvenser for gyte-/oppvekstområder for fisk Konsekvenser for fiskerier og akvakultur Konsekvenser for kulturminner Gradering: Open Status: Final Side 2 av 28

4 5 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger på land Utslipp til luft Utslipp til vann Uhellsutslipp på land Støy Landskapsmessige konsekvenser Konsekvenser for naturmiljøet Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for friluftsliv Samfunnsmessige konsekvenser Skipstrafikk Nasjonalt og regionalt næringsliv Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk Forslag til utredningsprogram Beskrivelse av utbyggingsløsning Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak Beskrivelse av næringsmessige og samfunnsmessige konsekvenser Oppfølging Referanser Gradering: Open Status: Final Side 3 av 28

5 1 Sammendrag Flere olje- og gassfelt på Utsirahøyden er under planlegging/utbygging: Edvard Grieg har planlagt oppstart i 4. kvartal 2015, Draupne i 4. kvartal 2016 og Johan Sverdrup vil komme senere. Prosjektet Utsirahøyden olje og gass infrastruktur har som formål å utrede mulige eksportløsninger for olje fra Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup, og eventuelle separate løsninger for oljeeksport fra Johan Sverdrup. Gassco har av Olje- og energidepartementet fått i oppdrag å evaluere og anbefale eksportløsninger for feltene på Utsirahøyden. Anbefalingen skal foreligge innen 1. oktober Statoil står for det tekniske arbeidet med utredning av en slik områdeløsning, og vil fremme de nødvendige myndighetssøknader fram mot godkjenning av PAD. Konsekvensutredningen gjennomføres av Statoil, i samråd med Gassco, og i samarbeid med operatørene for Edvard Grieg og Draupne. Avhengig av resultatet av dette utredningsarbeidet kan det bli aktuelt å gå videre med felles eksportløsninger, eller med separate løsninger for Johan Sverdrup. En forutsetning for en felles løsning er at rørledningen er klar ved oppstart av Edvard Grieg-feltet i Separate løsninger for Edvard Grieg er allerede utredet og behandlet i PUD/PAD for Edvard Grieg, og ytterligere utredninger av disse er ikke aktuelt. For sammenhengens skyld er likevel disse separate løsningene nevnt også i dette dokumentet. Utredningen vil omfatte i hovedsak 3 alternativer for ny oljerørledning fra Utsirahøyden: Det ene knytter Utsirahøyden til eksisterende Grane oljerør med ilandføring på Sture som en fellesløsning for Edvard Grieg/Draupne og Johan Sverdrup. En separat løsning for Edvard Grieg/Draupne er allerede utredet i PUD/PAD for Edvard Grieg. De to andre omfatter en ny oljerørledning direkte til land, med endepunkt enten på Sture eller på Mongstad. For Mongstad-alternativet vil rørledningen bli lagt via Sture, og deretter i sjø og over land til Mongstad, eller alternativt ført i sjø fram til landfall i Radøy eller Austrheim kommune, og derfra til Mongstad. I størst mulig grad vil en evt. ny offshore rørledning følge traséen til en av eksisterende Zeepipe-rørledninger og/eller Grane oljerør. For Edvard Grieg er alternative løsninger for gasseksport utredet og presentert i PUD/PAD. Endelig valg av eksportløsning er ennå ikke foretatt. For Johan Sverdrup vil gasseksportløsning bli utredet som del av konsekvensutredningen for feltutbyggingen. For oljeeksport vil de alternativene som inkluderer Sture sannsynligvis kreve nytt landfall og ny trasé over land i Øygarden kommune, i området Kollsnes Sture. Det vil bli gjort en vurdering av om eksisterende landfall og trasé inn mot Sture alternativt kan benyttes. For alternativene med endepunkt Mongstad vil det måtte etableres nytt landfall i Radøy eller Gradering: Open Status: Final Side 4 av 28

6 Austrheim kommune, og ny trasé over land fram til Mongstad. Det vil være behov for utarbeidelse av reguleringsplaner for nye landfall og landkryssinger. Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging utarbeides en konsekvensutredning basert på et fastsatt konsekvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan et prosjekt vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser. Utarbeidelse av konsekvensutredningen vil bli gjort på grunnlag av endelig utredningsprogram fastsatt av Olje- og energidepartementet.. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 28

7 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Flere olje- og gassfelt på Utsirahøyden er under planlegging/utbygging: Edvard Grieg har planlagt oppstart i 4. kvartal 2015, Draupne i 4. kvartal 2016 og Johan Sverdrup deretter. Gassco har av Olje- og energidepartementet fått i oppdrag å evaluere og anbefale eksportløsninger for feltene på Utsirahøyden. Anbefalingen skal foreligge innen 1. oktober Statoil står for det tekniske arbeidet med utredning av en slik løsning, og vil fremme de nødvendige myndighetssøknader fram mot godkjenning av PAD. Avhengig av resultater av dette utredningsarbeidet kan det bli aktuelt å gå videre med felles eksportløsninger, eller med separate løsninger for Johan Sverdrup. Dette forslaget til utredningsprogram omhandler derfor flere vurderte alternativer. Hvilke roller de ulike selskapene skal inneha i installasjons- og driftsfasen for en eventuell felles eksportløsning vil bli avklart fram mot investeringsbeslutning, som er planlagt i 4. kvartal Eierforhold Etablering av en områdeløsning for olje- og gasseksport berører flere felt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over eierforhold for feltene som er under planlegging/utbygging, og for berørte felt som allerede er utbygd. Tabell 2.1 Eierforhold. *= operatør. Selskapenes Draupne Edvard Grieg Johan Sverdrup Grane Sleipner Øst prosentvise eierandel PL001B PL338 PL265 PL501 PL001 PL046 Statoil 50 40* 40 36,66* 59,60* Petoro 30 28,94 Det Norske 35* 20 Lundin 50* 10 40* Wintershall 30 RWE Dea 20 Bayerngaz 15 Maersk 20 ExxonMobil 28,22 30,40 ConocoPhillips 6,17 Total 10,00 TOTAL Gradering: Open Status: Final Side 6 av 28

8 Figur 2-1 Eksisterende rørledninger Figur 2.2 Beliggenhet av Utsirahøyden Gradering: Open Status: Final Side 7 av 28

9 2.3 Eksisterende eksportkapasitet for olje i området Grane oljerør (GOP) er en 28 rørledning mellom Grane plattformen og landterminalen på Sture. Rørledningen er konstruert for en eksportkapasitet på Sm 3 /dag. Edvard Grieg/Draupne og Johan Sverdrup kan knytte seg opp mot denne rørledningen. Kapasiteten i rørledningen vil kunne økes ved tilførsel av mer lettflytende råolje og/eller bruk av flytforbedrende kjemikalier, men det er usikkerhet knyttet til om dette vil være tilstrekkelig til å transportere all oljen fra Johan Sverdrup. 2.4 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av utbyggingsprosjektet. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, inkludert kulturmiljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen, og sikre at myndighetene har et godt beslutningsgrunnlag. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet og gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. Formålet med forslaget til utredningsprogram er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og hvordan. Gjennom uttalelser til dette forslaget har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir utredet i konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet er avgrenset i omfang til selve utbyggingen av rørledningen. De respektive feltutbyggingene er gjenstand for separate godkjenningsprosesser, med utarbeidelse av planer for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredninger (KU). 2.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning Plan og bygningsloven I hht Plan og bygningsloven er «rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km» konsekvensutredningspliktige. I tillegg skal utredningsbehovet for «Anlegg tilknyttet utvinning, utnyttelse og transport av olje og naturgass» vurderes av departementet. Konsekvensutredningen skal skje etter bestemmelsene i Petroleumsloven, og Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet. For å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, vil det for de strekninger der rørledninger krysser over land være nødvendig å utarbeide reguleringsplaner i hht lovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal dekke også utredningsplikten knyttet til reguleringsplanene. Gradering: Open Status: Final Side 8 av 28

10 2.5.2 Petroleumsloven Petroleumslovens 4-3 inneholder bestemmelser om at det ved anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum skal framlegges en søknad med plan for anlegg og drift (PAD) av slike innretninger. Dette omfatter bl.a. rørledninger. Forskrift til Petroleumsloven, 28 og 29, fastsetter at PAD skal inneholde en beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Krav til innhold i en konsekvensutredning er nærmere beskrevet i forskriftens 22a, og i Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), (utgitt av Olje- og energidepartementet 02. februar 2010). Konsekvensutredningen skal baseres på et utredningsprogram, som blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Dette forslaget til utredningsprogram er utarbeidet med sikte på dette. Ansvarlig myndighet er Olje- og energidepartementet Annen relevant lovgivning Legging av rørledning i sjø og over land krever avklaring og tillatelser i forhold til flere lover og forskrifter. Nedenfor er gitt en oversikt over noen av disse. Behovet for å innhente eventuelle andre tillatelser enn de som her er nevnt avklares i den videre prosessen: Petroleumsloven. o Godkjenning av PAD med tilhørende konsekvensutredning. Myndighet er Olje- og energidepartementet. Plan og bygningsloven. o Utarbeidelse av, eventuelt endringer i eksisterende reguleringsplaner. Godkjenningsmyndighet er de berørte kommunene; Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås kommuner. o Byggetillatelser. Myndighet er berørte kommuner. Forurensingsloven o Utslippstillatelse. Myndighet er Klima og forurensingsdirektoratet (Klif), evt. Fylkesmannen i Hordaland Lov om brann- og eksplosjonsvern. o Godkjenning av anleggene i henhold til lovgivning om brann- og eksplosjonsvern. Myndighet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Arbeidsmiljøloven o Forhåndsmelding etter arbeidsmiljøloven. Myndighet er Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet (Ptil). Havne og farvannsloven o Tillatelse til legging av rør, utføring av sprengnings- og gravearbeider, steindumping og andre arbeider som utføres innenfor grunnlinjen i norske farvann. Myndighet er Kystverket. o Underretning om bruk av farvann som kan skape hindringer eller ulemper for alminnelig ferdsel, eller kan vanskeliggjøre annen bruk (jfr. Fiskeridirektoratets forskrift av 2. juni 1992, nr. 426). Myndighet er Kystverket Gradering: Open Status: Final Side 9 av 28

11 Kulturminneloven o Eventuell frigivelse av berørte arealer i henhold til kulturminnelovens 8, og gjennomføring av nødvendige registreringer som grunnlag for en slik tillatelse ( 9). Myndighet er Bergens Sjøfartsmuseum og Hordaland Fylkeskommune 2.6 Prosess og tidsplan for konsekvensutredning og gjennomføring Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for utredningsprosessen for prosjektet etablert (Tabell 2-2). Planen er basert på prosjektets hovedplaner og erfaringer fra tidligere utbygginger. Tabell 2-2 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredning/plan for anlegg og drift (PAD) og gjennomføring Forberedelse av program for konsekvensutredning april 2012 Forslag til program for konsekvensutredning offentlig høring mai juni 2012 Fastsette program for konsekvensutredning (OED) september 2012 Forberede konsekvensutredning mai september 2012 Sende konsekvensutredning på høring 1. oktober 2012 Konsekvensutredning offentlig høring oktober - desember Investeringsbeslutning 1.oktober 2012 PAD innlevering 8. oktober 2012 PAD godkjenning 4. kvartal 2012/1. kvartal 2013 Oppstart landfall-/onshore arbeider oljerørledning 2. kvartal 2013 Start legging av oljerørledning 1. kvartal 2015 Oljerørledning klar for bruk (fellesløsning) 4. kvartal 2015 Oljerørledning klar for bruk (separat løsning for Johan Sverdrup) Tidspunkt ikke fastsatt Utbygger vil distribuere forslaget til utredningsprogram til relevante høringsinstanser i samråd med Olje- og energidepartementet (OED), med en høringsfrist fastsatt av OED. Merknader sendes til utbygger, som oppsummerer disse og oversender dem til OED sammen med sine kommentarer. Utredningsprogrammet fastsettes deretter av OED, og utbygger gjennomfører konsekvensutredningen basert på det fastsatte programmet. Konsekvensutredningen høres på tilsvarende måte. Konsekvensutredningen er en del av Plan for anlegg og drift (PAD), og legges til grunn for den endelige behandlingen i Regjeringen. For en fellesløsning er planlagt start for legging av oljerørledningen 1. kvartal Ved en separat løsning for Johan Sverdrup vil en ha mer tid til disposisjon. Parallelt med arbeidet med konsekvensutredningen vil en gjennomgå behovet for og eventuelt starte arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner / gjøre endringer i eksisterende reguleringsplaner. Samtidg Gradering: Open Status: Final Side 10 av 28

12 som arbeidet med reguleringsplaner pågår, vil det også innledes en prosess ift berørte grunneiere med tanke på avtale om tiltredelse av grunn samt økonomisk kompensasjon. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 28

13 3 Planer for anlegg og drift 3.1 Forutsetninger Det vil bli utredet en felles infrastruktur som ivaretar feltene Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup sitt behov for eksport av olje, alternativt en separat løsning for Johan Sverdrup. Det legges til grunn at: a. Et evt. felles eksportsystem for eksport av olje må være tilgjengelig i 4. kvartal 2015 for Edvard Grieg b. Olje vil bli eksportert som stabilisert olje 3.2 Alternativer for oljeeksport fra Johan Sverdrup og Edvard Grieg/Draupne. Av de skisserte løsningene (se tabell 3.1) representerer 1b, 2a og 2c fellesløsninger, mens de andre er separate løsninger for hhv Johan Sverdrup (JS) og Edvard Grieg/Draupne (EG/D). I alternativene 1a1 og 2a utnyttes eksisterende GOP (Grane Oil Pipeline) rørledning og etablering av nytt landfall på Sture unngås. For alternativene 1a2, 1b2, 2b og 2c må det etableres nytt landfall på Sture. For alternativet 1a2 og 1b2 må det i tillegg til nytt landfall på Sture etableres flere land- og fjordkryssinger på veien mot Mongstad. For alternativene 1a1 og 1b1 kreves det ikke nytt landfall på Sture, men flere land- og fjordkryssinger på veien mot Mongstad vil bli nødvendig. Ny rørledning fra Johan Sverdrup mot Sture eller Mongstad vil i størst mulig grad følge en av eksisterende Zeepipe-rørledninger eller Grane oljerør. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 28

14 Tabell 3.1. Alternativer for oljeeksport (EG=Edvard Grieg, D=Draupne, JS=Johan Sverdrup) Strekning Lengde Diam. Kommentar a EG/D GOP v/ KP2 41,5 km 28 Inkludert i PAD for Edvard Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP a1 JS Mongstad direkte 280 km 32 Flere land- og fjordkryssinger Nytt landfall Sture km + 40 a2 JS - Mongstad via Sture 32 Flere land- og fjordkryssinger mot Eksport til km Mongstad Mongstad b EG/D - JS 30 km 28 - b1 JS Mongstad direkte 280 km 32 Flere land- og fjordkryssinger 2. Eksport til Sture b2 a JS - Mongstad via Sture 260 km + 40 km 32 EG/D GOP v/ KP2 41,5 km 28 Nytt landfall Sture Flere land- og fjordkryssinger mot Mongstad Inkludert i PAD for Edvard Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP JS EG/D 30 km 28 Offshore lagring og lasting Ekstrakapasitet for JS b 28 Inkludert i PAD for Edvard EG/D GOP v/ KP2 41,5 km Grieg. Tilknytning til eksisterende rørledning GOP JS - Sture 260 km 32 Nytt landfall Sture c EG/D - JS 30 km 28 - JS - Sture 260 km 32 Nytt landfall Sture Figur 3.1. Alternative løsninger for oljeeksport. (Luno har nå endret navn til Edvard Grieg) Se også tabell 3.1 Gradering: Open Status: Final Side 13 av 28

15 3.3 Havbunnskartlegginger og trasevalg Valg av utbyggingskonsept planlegges foretatt i løpet av juni Det vil da bli besluttet hvilke av alternativene nevnt ovenfor som utredes videre. Deretter vil det bli gjennomført en grovkartlegging av mulige rørledningstraséer og ilandføringslokaliteter. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene vil endelige traséer bli valgt. I denne prosessen vil fiskerimyndigheter bli konsultert. Det er tidligere gjennomført havbunnskartlegginger i forbindelse med planlegging av Zeepipe, Grane oljerør (GOP) og Oseberg transportsystem (OTS), og det er også gjennomført kartlegginger i Hjeltefjorden og Fensfjorden i forbindelse med legging av rørledning mellom Kollsnes og Mongstad (Mongstad gassrør). Det planlegges ytterligere kartlegging av sjøbunnen sensommeren Formålet med kartleggingen er å finne traseer som egner seg for rørlegging med hensyn til topografi og sedimentenes beskaffenhet, og å framskaffe et grunnlag for å vurdere omfanget av grøfting og steindumping. Kartleggingen vil også kunne avdekke eventuelle skipsvrak og forekomster av korallrev. Prinsippskissene for de ulike alternativene for oljeeksport som vurderes framgår av figur Aktuelle ilandføringsalternativer og rørledningstraséer på land Som det framgår av kapittel 3.1 er Sture og Mongstad mulige alternative terminaler for olje. For alternativene som inkluderer Sture vil det sannsynligvis kreves nytt landfall og ny trasé over land i Øygarden kommune, i området Kollsnes Sture. Det vil også bli gjort en vurdering av om eksisterende landfall og trasé inn mot Sture kan benyttes. For alternativene med endepunkt Mongstad vil det måtte etableres nytt landfall i Radøy eller Austrheim kommune, og ny trasé over land fram til Mongstad. I den videre prosessen vil det være nær kontakt med kommunene og andre berørte parter for å finne fram til de mest høvelige traséene over land. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 28

16 3.5 Designdata for rørledninger Rørledningene vil bli konstruert for en levetid på 50 år. Foreløpig estimert lengde er 260 km til Sture, og evt 40 km videre til Mongstad. Diameteren kan variere mellom 28 34, avhengig av endelig utbyggingsløsning. Rørledningen vil bygges i karbonstål med aluminiumsanoder som katodisk beskyttelse. Utvendig vil den bli beskyttet med asfalt Enamel, og betong som vektmateriale. Vanndybden vil variere fra ca 110 m til ca 360 m på dypeste punkt i Norskerenna. Over land vil rørledningen sikres katodisk beskyttelse gjennom påsetting av svakstrøm i elektriske kabler som legges langs rørledningen. 3.6 Andre installasjoner på sjøbunnen Rørledningen vil krysse flere eksisterende rørledninger. Kryssingene vil bli forberedt før rørleggingen starter. I nærheten av plattformene kan det, avhengig av valgt konsept, bli installert Y-koblinger for å muliggjøre innvendig rengjøring/vedlikehold med rørskrapere (pigging). Slike Y-koblinger må i tilfelle beskyttes med overtrålbare stålstrukturer. Mot stigerørene på plattformene vil det bli installert ekspansjonssløyfer. I kystnære områder kan rørledningen krysse 3. partsinteresser som kraft- og telekabler. Disse vil beskyttes tilfredsstillende før rørledningen legges for å unngå skader. 3.7 Mellomlagring av materialer I utbyggingsfasen vil rørelementer enten bli mellomlagret på land eller overført direkte til leggefartøyet. Det er på dette tidspunkt ikke bestemt mellomlagringsmetode eller eventuelle områder som vil være aktuelle for en slik lagring. Havbunnen i området er ujevn. Det vil være nødvendig å legge ut steinmateriale flere steder for å understøtte eller dekke over rørledningen, av hensyn til rørledningens stabilitet. Steinmateriale hentes i utgangspunktet fra eksisterende steinbrudd, og plasseres hvor det er nødvendig langs rørledningstraseen. 3.8 Organisering og gjennomføring Utøvelsen av Statoils ansvar vil bli ivaretatt av en dedikert organisasjonsenhet, Utsirahøyden olje og gass infrastruktur prosjektet. Prosjektteamet er sammensatt av personell fra selskapets fag-, utbyggings- og driftsmiljøer. Prosjektering, bygging, installering og uttesting vil bli utført i nært samarbeid med leverandører. For anleggsarbeider over land tas det sikte på en dialog med berørte kommuner og grunneiere. 3.9 Tilknyttede prosjekter - prosjektavgrensning Utsirahøyden olje og gass infrastruktur prosjektet har som formål å etablere eksportløsninger for olje og gass fra feltene Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup. Utbyggingsplanene for disse feltene behandles Gradering: Open Status: Final Side 15 av 28

17 i separate prosesser, som omfatter planer for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredninger for feltutbyggingene. Det er en forutsetning at eksportløsningen må være klar for bruk ved oppstart av hvert enkelt av disse feltene. Først ut er Edvard Grieg, som har planlagt oppstart i Modifikasjoner Sture Ved en samlet ilandføring av olje fra feltene Johan Sverdrup, Edward Grieg og Draupne vil det bli behov for modifikasjoner på landterminalen på Sture i form av modifisert fiskalt måleutstyr for eksport av olje, tilrettelegging av eksisterende fjellhall for oljeholdig vann til olje, og mulig oppgradering av anlegg for gjenvinning av VOC, nye rørgater for mottak, lagring og eksport av nye oljekvaliteter, bygging av mindre overflatetank for oljeholdig vann. Tidspunktet for når tiltakene må være på plass vil avhenge av hvilken av løsningene omtalt foran som velges. Videreføring av olje i ny oljerørledning fra Sture til Mongstad vil kunne bli aktuelt på et senere tidspunkt. Dersom olje fra Johan Sverdrup føres direkte til Mongstad, vil eksisterende terminalfasiliteter på Sture i stor grad være tilstrekkelige for å ta i mot olje fra Edvard Grieg og Draupne Modifikasjoner Mongstad Ved en samlet ilandføring av olje fra Utsirahøyden til Mongstad, enten direkte eller via Sture, vil det bli behov for modifikasjoner på landterminalen på Mongstad i form ombygging av fiskalt måleutstyr for eksport av olje, nye rørgater for mottak, lagring og eksport av nye oljekvaliteter, og mulige ombygginger av anlegg for behandling av vann Avslutning av virksomheten I henhold til dagens praksis kan rørledninger etterlates på havbunnen, forutsatt at de er rengjort og sikret slik at de ikke utgjør noe hinder for utøvelse av fiske. I god tid før rørledningene tas ut av bruk, skal det etter gjeldende regler utarbeides en avslutningsplan med en tilhørende konsekvensutredning, og godkjenning av myndighetene innhentes. I den forbindelse vil det bli tatt endelig stilling til disponeringsmåte. Gradering: Open Status: Final Side 16 av 28

18 4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger i sjø 4.1 Arealbeslag og fysiske inngrep Rørlegging i sjø medfører mekanisk forstyrrelse på sjøbunnen ved oppankring av rørleggingsfartøy, overdekking/understøttelse av rørledninger med stein og oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. Etablering av nye faste overflater i form av rørledninger på sjøbunnen vil i seg selv medføre en fysisk endring av naturmiljøet. Effektene vil være knyttet til selve rørledningstraséen og et relativt smalt belte langs denne. Gjennom havbunnskartlegginger vil en søke å finne traséer som er best mulig egnet for rørlegging, som reduserer behovet for steindumping, og som unngår unødig konflikt med sårbare naturforekomster og kulturminner. 4.2 Utslipp til luft Utslipp til luft vil komme fra legge- og løftefartøyer, survey- og forsyningsskip samt sikringsfartøy i forbindelse med installasjon av rørledningen. Utover dette vil ikke rørledningene føre til direkte utslipp til luft. I forbindelse med legging av rørledninger vil det bli utslipp av i hovedsak CO2, NOX og SO2 fra dieselmotorer på leggefartøy. Utslippene i forbindelse med prosjektet vil være små i forhold til eksisterende utslipp fra skipstrafikk, produksjonsplattform med mer, og foregå i en tidsmessig begrenset periode. Det planlegges ikke særskilte tiltak for å redusere utslipp til luft. Utslipp knyttet til transport av olje gjennom rørledningen (energiforbruk) vil bli behandlet i konsekvensutredningen for feltutbyggingen på Johan Sverdrup. 4.3 Utslipp til sjø I forbindelse med klargjøring og tilkopling av rørledningen vil det bli utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre korrosjon og begroing, samt av fargestoffer som benyttes for trykktesting og lekkasjesøk. Det tas sikte på å minimalisere bruken av kjemikalier, og å benytte kjemikalier som ikke vil gi vesentlige miljøkonsekvenser ved utslipp. Kombinert med fornuftig valg av tidspunkt, sted og anordning for tømming regner en med at negative miljøkonsekvenser vil unngås. Utslippsstedet kan være avgjørende, og i den grad man har mulighet for å unngå sårbare perioder for fiskeegg og larver, vil det tas med i planlegningen. Tidligere spredningsberegninger viser rask fortynning, innenfor ca. 100 meter oppnås ca gangers fortynning. Fra fartøy involvert i rørleggingsoperasjonen vil det være normale driftsutslipp av kjølevann og ballastvann. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 28

19 4.4 Uhellsutslipp Uhellsutslipp kan forekomme ved ulykker under installasjonsarbeid fra fartøy, ved uhellshendelser under klargjøring av rørledningen, eller ved brudd på rørledningen i drift. Utslipp fra fartøy kan inneholde bunkerolje og kjemikalier. Ikke planlagte utslipp fra en rørledning i drift vil kunne skje som følge av lekkasje eller rørledningsbrudd. Erfaringstall fra Nordsjøen viser at dette skjer svært sjelden. For å oppdage eventuelle lekkasjer benyttes avviksmetoder basert på sammenligninger av trykk og strømningsrate, samt en volumbasert målemetode. Hvor mye olje som vil slippe ut ved et eventuelt rørbrudd eller lekkasje vil avhenge av lekkasjens størrelse, havbunnstopografi og hvor raskt lekkasjen blir oppdaget. Siden rørledningen vil transportere stabilisert råolje, er det ventet at eventuelle lekkasjer vil være små. Skulle et akutt utslipp inntreffe, vil det være viktig med en effektiv oljevernberedskap slik at skadevirkningene av et utslipp kan reduseres i størst mulig grad. Det vil bli gjennomført risikoanalyser for å identifisere faresituasjoner. Med utgangspunkt i disse vil det bli gjennomført miljørisikoanalyser for å vurdere miljøkonsekvensene ved utvalgte scenarier, og beredskapsanalyser for å vurdere behovet for beredskapstiltak. 4.5 Avfall Det finnes gode mottakssystemer for alle typer avfall i regionen, og avfall i anleggsfasen vil bli håndtert slik man har gjort i tidligere rørprosjekter. Det forventes ikke spesielle problemstillinger knyttet til dette. Også rørleggingsfartøy vil ha etablert egne avfallsbehandlingssystemer med sikte på sortering og levering ved godkjente avfallsmottak. 4.6 Konsekvenser for koraller og annen sårbar bunnfauna og -flora Det er ikke registrert forekomster av kaldtvannskoraller i de åpne områdene i Nordsjøen som vil bli berørt av de planlagte rørledningene. Nær kysten og inne i fjordene er det i litteraturen referert til flere korallrev. Det er ikke kjent at det finnes forekomster av koraller eller annen sårbar bunnfauna som kan bli berørt av de planlagte rørledningene. De planlagte havbunnskartleggingene vil eventuelt avdekke slike forekomster som det da må tas hensyn til i den videre planleggingen. 4.7 Konsekvenser for gyte-/oppvekstområder for fisk Legging av rørledninger gjennom viktige gyteområder for bunngytende arter vil kunne ha en midlertidig forstyrrende effekt. Det er ikke kjent at de planlagte rørledningene vil berøre slike områder. Gradering: Open Status: Final Side 18 av 28

20 I de kystnære områdene i de aktuelle kommunene er det registrert flere lokale gyteområder, i hovedsak for torsk. Det forventes ikke at rørledninger vil kunne ha noen negative konsekvenser for disse, hverken i installasjonsfasen eller i en normal driftssituasjon. 4.8 Konsekvenser for fiskerier og akvakultur Aktuelle rørledningstraséer fra Utsirahøyden til Sture/Mongstad vil måtte krysse gjennom Norskerenna. Særlig vest- og sørskråningen av Norskerenna er svært viktig for fiske med trål etter konsumfisk, reker og industrifisk. I de kystnære områdene i de aktuelle kommunene er det registrert flere lokalt viktige fiskeområder for flere arter. Alle rørledninger og tilhørende installasjoner vil bli gjort overtrålbare, slik at tråling skal kunne foregå som før uten at det oppstår skade på hverken rørledninger eller fiskeredskaper. Til tross for dette vil rørledninger kunne oppleves som en ulempe for utøvelse av trålfiske. Det vil derfor i planleggingsfasen bli konferert med fiskerimyndighetene for å finne fram til traséer som i minst mulig grad kommer i konflikt med viktige fiskeområder. For andre fiskeredskaper enn bunntrål vil ikke rørledninger representere noen hindring i driftsfasen. I installasjonsfasen vil det kunne oppstå midlertidige hindringer for utøvelse av fiske. Dette vil bli søkt redusert mest mulig gjennom dialog og utveksling av informasjon med fiskerimyndigheter og representanter for fiskerne. 4.9 Konsekvenser for kulturminner Basert på informasjon fra tidligere konsekvensutredninger er det ikke kjent konkrete marinarkeologiske forekomster som vil bli berørt. Flere skipsvrak er imidlertid registrert i de aktuelle områdene. Sjøbunnsundersøkelser vil bli gjennomført for å få mest mulig informasjon om sjøbunnstopografien. Det er ikke ønskelig å føre rørene over vrak eller andre hindringer. Kjente skipsvrak vil bli avmerket på kart og søkt unngått, og dersom undersøkelsene avdekker nye vrak vil disse bli rapportert til kulturminnemyndighetene, og traséene søkt lagt utenom. Behov for marinarkeologiske undersøkelser innenfor territorialgrensen vil bli avklart med kulturminnemyndighetene. Gradering: Open Status: Final Side 19 av 28

21 5 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak strekninger på land Tilsvarende som i sjø vil valg av en optimal rørledningstrasé over land være det viktigste tiltaket for å unngå uønskede konsekvenser. Når traséen er valgt, vil det bli lagt vekt på å utarbeide planer som sikrer en best mulig tilbakeføring av landskap, kultur- og naturmiljø etter at rørledningen er lagt. I installasjonsfasen vil eventuelle konsekvenser først og fremst være knyttet til de pågående anleggsarbeidene, med tilknyttet anleggstrafikk, støy, forstyrrelse av annen trafikk mm. 5.1 Utslipp til luft Utslipp til luft vil oppstå fra bruk av anleggsmaskiner. Midlertidig spredning av støv kan oppstå i perioder med tørt vær i kombinasjon med anleggstrafikk på grusveier. I driftsfasen vil utslipp til luft være knyttet til drift av pumper for å transportere olje gjennom rørledningen. Disse utslippene vil bli omtalt i konsekvensutredningen for feltutbyggingene på Utsirahøyden. 5.2 Utslipp til vann Det vil ikke bli noen planlagte utslipp til vann. I anleggsperioden vil det bli lagt vekt på å unngå lekkasjer og søl av drivstoff og smøreoljer gjennom forsvarlig lagring og håndtering. Gravearbeider og åpne grøfter representerer en fare for avrenning av fine gruspartikler/leire til vassdrag, med derav følgende tilslamming. Dette vil søkes unngått gjennom planlegging av gravearbeidene og etablering av midlertidige avskjærende dreneringssystemer. Fra anleggsarbeider i og ved landfall vil det bli avrenning av fine gruspartikler/leire til sjø, men lokale strømforhold vil bidra til spredning og at tilslamming av områdene unngås. 5.3 Uhellsutslipp på land Som utslipp på land regnes utslipp der rørledningen ligger i grøft, eller evt. dykket i ferskvann. Slike utslipp kan oppstå i forbindelse med rørbrudd eller lekkasjer. Sannsynligheten for dette er svært liten, basert på erfaringsmateriale. Tilsvarende metoder som beskrevet for uhellsutslipp i sjø vil også bli benyttet på land. Skulle en lekkasje likevel oppstå og pågå en tid, vil det kunne medføre forurensing av viktige naturforekomster, områder som er viktige for landbruk, eller vannforekomster som er viktige for menneskelig bruk. Det vil bli gjennomført en risikoanalyse som grunnlag for å vurdere behovet tiltak som kan avgrense skadevirkninger av eventuelle uhellsutslipp på land. Dette vil også bli tatt hensyn til ved valg av trasé. Gradering: Open Status: Final Side 20 av 28

22 5.4 Støy Støy vil være avgrenset til anleggsperioden. De viktigste støykildene vil være sprengnings-, grave- og byggearbeider, med tilknyttet bruk av maskiner. Det vil bli gjennomført støyberegninger for å avdekke hvilke områder som vil bli utsatt for støy over akseptabelt nivå. En del av boligene som rammes av støy over grenseverdiene kan skjermes mens arbeidene pågår. På steder der støygrensene overskrides, kan løsningen være at de mest støyende aktivitetene kun tillates på dagtid. Større områder for mellomlagring av stein og eventuelle steinknuseverk vil bli forsøkt lokalisert til områder i god avstand fra boliger. 5.5 Landskapsmessige konsekvenser I anleggsperioden vil det bli etablert en midlertidig vei langs rørtraséen der den skal legges i grøft, og det vil bli et landskapssår på om lag m bredde. Når rørledningen er installert, vil den midlertidige veien bli fjernet, og landskap og vegetasjon i størst mulig utstrekning bli tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. I skogsområder vil det imidlertid bli nødvendig å opprettholde en åpen trasé over rørledningen, med bredde ca 10 m. Ryddearbeider vil bli foretatt hvert 5-10 år, etter behov. 5.6 Konsekvenser for naturmiljøet Konsekvenser for naturmiljøet vil i stor grad være bestemt av trasé-valget. Det vil derfor bli lagt stor vekt på kartlegging av naturmiljø og verdifulle og sårbare biotoper og forekomster før endelig trasé velges. Ved tilbakeføring av landskapet etter at rørledningen er på plass vil det også bli lagt vekt på gjenoppretting av de biotoper som ble ødelagt under anleggsarbeidet. I anleggsperioden vil det bli vurdert hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for ytterligere å redusere negative konsekvenser knyttet til forstyrrelser av dyreliv. 5.7 Konsekvenser for kulturminner For de rørledningstraséer som allerede er utredet/utarbeidet reguleringsplan for (se kap og 3.6.2) er det registrert en rekke forekomster av kulturminner (Konsekvensutredning Vestprosess 1997). Tilsvarende vil det bli gjort en kartlegging av kulturminner for en eventuell ny trasé lenger mot vest (se kap ). Selv etter at kartlegging er foretatt vil det kunne gjøres ytterligere funn av kulturminner i forbindelse med gravearbeidene. Rørledningstraséen vil bli valgt slik at det i minst mulig grad oppstår konflikt i forhold til kulturminner. Der konflikter ikke lar seg løse ved justering av traséen vil arealene eventuelt bli søkt frigitt i hht. Kulturminneloven 8. Gradering: Open Status: Final Side 21 av 28

23 5.8 Konsekvenser for friluftsliv Det er registrert flere områder av verdi for friluftsliv langs traséen som i konsekvensutredningen for Vestprosess (1997) er kalt Alt. 2 (se kap ). Verdien er dels kategorisert som lokal, dels regional. Noen av områdene er sikret og båndlagt. Det vil bli gjort en tilsvarende kartlegging av områder verdifulle for friluftsliv langs traséen lenger vest (se kap ). Friluftslivsinteresser vil kunne bli negativt påvirket i anleggsperioden, særlig på grunn av sprengningsaktivitet, anleggstrafikk og støy, men også fordi åpne grøfter, midlertidige veier mm kan bidra til å redusere naturopplevelsen. Gjennom reetablering av landskap og vegetasjon vil en unngå at friluftslivsinteressene blir skadelidende i driftsperioden. Gradering: Open Status: Final Side 22 av 28

24 6 Samfunnsmessige konsekvenser 6.1 Skipstrafikk Rørlegging i sjøen vil midlertidig kunne ha konsekvenser for skipstrafikk. I de kystnære områdene hvor det er mye trafikk, skjær og holmer, kan det mens rørleggingen pågår bli aktuelt å lede nyttetrafikken i alternativ led, da leggefartøyet ikke har mulighet for å unnvike annen trafikk. Bruk av alternative leder vil bli diskutert med Kystverket og vil bli videre diskutert når man har valgt leggekontraktor. Behov for vaktskip, los / kjentmann, kontakt med fiskerikyndig og så videre, vil også bli nærmere vurdert. Rørledningen vil også krysse de ytre seilingsledene, men her er det ikke forventet at leggeaktivitetene vil medføre problemer for avvikling av den øvrige skipstrafikken, da all aktivitet vil bli varslet på forhånd. Ved arbeid omkring felt offshore vil arbeidet måtte bli koordinert med øvrig regulær aktivitet. 6.2 Nasjonalt og regionalt næringsliv Legging av rørledning vil gi ringvirkninger i form av leveranser, i tillegg til direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger både nasjonalt og regionalt. Virkningene vil hovedsakelig være knyttet til anleggsfasen. Utbygging og drift vil også medføre økte skatteinntekter for den norske stat og for regionen og utbytte på statlige eierandeler. 6.3 Konsekvenser for landbruk og annen arealbruk I installasjonsfasen vil et belte langs rørtraséen bli utilgjengelig for landbruksdrift. Anleggsvirksomheten vil også kunne innebære generelle ulemper for landbruket som følge av ferdselshindringer etc. I driftsperioden, etter at landskapet er tilbakeført til mest mulig opprinnelig tilstand, vil det være en sikringssone langs rørledningen, og vanlig landbruk vil kunne utøves, med visse unntak. Skogplanting i selve rørledningstraséen vil ikke bli tillatt, og det vil bli restriksjoner på bygge- og gravearbeider over rørledningen og i umiddelbar nærhet. Gradering: Open Status: Final Side 23 av 28

25 7 Forslag til utredningsprogram Konsekvensutredningen skal beskrive vesentlige virkninger av tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn, både for anleggsfasen og driftsfasen. Hensikten med meldingen og forslaget til utredningsprogram er å informere om den planlagte utbyggingen, og derigjennom å få en tidlig avklaring på hvilke spesifikke problemstillinger som skal belyses i konsekvensutredningen og den videre planleggingsprosessen, i samsvar med kravene i Plan og bygningsloven og Petroleumsloven. Endelig innhold i konsekvensutredningen vil bli definert av Olje- og energidepartementet gjennom fastsettingen av utredningsprogrammet. 7.1 Beskrivelse av utbyggingsløsning Det vil bli gitt en oppdatert beskrivelse av de tekniske løsningene som er valgt for utbygging, inkludert: Sammenligning av alternativer som har vært vurdert Begrunnelse for valg Beskrivelse av valgt trasé for rørledning Beskrivelse av ilandføringssteder, landkryssinger, sjøkryssinger Tidsplan for gjennomføring Byggearbeider på land Midlertidige veier, anleggsområder, mellomlagringsområder Anleggstekniske forhold Klargjøring av rørledningene for drift Behov for modifikasjoner på mottaksanlegg Sikkerhetsmessige forhold Driftsorganisasjon Avvikling Økonomi 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon Konsekvensutredningen vil inneholde en beskrivelse av dagens situasjon i influensområdet. Eksisterende behov for transportkapasitet for olje og gass Naturressurser og samfunnsmessige forhold i områder som blir berørt av anleggene i sjø og på land o Landskap Gradering: Open Status: Final Side 24 av 28

26 o o o o o o Naturmiljø Kulturminner Friluftsliv Fiske og akvakultur Landbruk Trafikkmessige forhold For beskrivelse av naturmiljø i sjø, fiske og akvakultur samt skipstrafikk vil en så langt som mulig dra nytte av det utredningsarbeidet som allerede er gjort i forbindelse med regionale konsekvensutredninger, andre feltspesifikke utredninger og forvaltningsplanen for Nordsjøen. 7.3 Beskrivelse av miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvensutredningen vil inneholde en utfyllende beskrivelse av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser og mulige avbøtende tiltak. Arealbeslag og fysiske inngrep o Konsekvenser for naturmiljø og sårbare naturforekomster og biologisk mangfold o Konsekvenser for kulturminner o Konsekvenser for friluftsliv o Landskapsmessige konsekvenser o Tiltak for å begrense negative virkninger, tilbakeføring av landskap og landskapselementer, gjenetablering av vegetasjon Utslipp til luft o Utslipp fra fartøyer i installasjonsfasen o Utslipp knyttet til anleggsarbeider på land Utslipp til sjø o Utslipp knyttet til klargjøring og idriftsettelse av rørledninger o Tiltak for å begrense negative virkninger Utslipp til vann (over land) Uhellsutslipp o Sannsynlighet for og konsekvenser av eventuelle lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å hindre lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å hindre søl av drivstoff, smøreoljer mm i anleggsfasen o Tiltak for å oppdage lekkasjer og rørbrudd o Tiltak for å begrense skade dersom søl, lekkasjer eller rørbrudd oppstår Gradering: Open Status: Final Side 25 av 28

27 Støy o o o Beskrivelse av støykilder Beregning av støynivå ved boliger, friluftsområder og evt. sårbare naturforekomster Støyskjermingstiltak, evt. tidsbegrensninger for støyende arbeid Avfall o o Beskrivelse av kilder for generering av avfall Beskrivelse av planer for håndtering av ulike typer avfall 7.4 Beskrivelse av næringsmessige og samfunnsmessige konsekvenser Anleggs- og installasjonsarbeider vil i kortere periode være til hinder for fiskefartøyer, annen skipstrafikk, samt veitrafikk og annen ferdsel på land. I driftsfasen vil rørledningen kunne legge noen restriksjoner på annen arealbruk. På den annen side vil etablering av rørledningene generere sysselsetting og leveransemuligheter for varer og tjenester i produksjons- og anleggsfasen, samt eiendomsskatt til de berørte kommunene i driftsfasen. Konsekvenser for landbruket o Konsekvenser knyttet til arealbeslag i anleggsfasen o Konsekvenser knyttet til driftsfasen o Tiltak for å redusere negative virkninger Konsekvenser for fiskerier og akvakultur o Konsekvenser av trafikk i installasjonsfasen o Konsekvenser knyttet til arealbeslag o Tiltak for å redusere negative virkninger Konsekvenser i forhold til annen arealbruk og infrastruktur på land o Konsekvenser for boligområder o Sikringssoner o Eventuelle konflikter i forhold til kommune- og reguleringsplaner o Behovet for nye reguleringsplaner/endring av eksisterende o Konsekvenser i forhold til veitrafikk og annen ferdsel Andre samfunnsmessige virkninger o Vare- og tjenesteleveranser o Sysselsettingsvirkninger nasjonalt og regionalt o Eiendomsskatt til kommunene o Industrielle ringvirkninger Gradering: Open Status: Final Side 26 av 28

28 7.5 Oppfølging Det vil bli gitt en samlet, oppsummerende oversikt over hvilke avbøtende tiltak prosjektet planlegger å gjennomføre, og hvordan disse vil bli fulgt opp. Det vil bli gjort en vurdering av behovet for miljøovervåking, og evt. pekt på hvilke tema som er aktuelle for slik overvåking. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 28

29 8 Referanser Konsekvensutredning for Vestprosess. November 1997 Gassrørledning Kollsnes Mongstad. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Juni Regional konsekvensutredning for Nordsjøen. Desember 2006 Forvaltningsplan for Nordsjøen. Under utarbeidelse Gradering: Open Status: Final Side 28 av 28

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Installasjon av eksportrør med støttefyllinger

Installasjon av eksportrør med støttefyllinger Installasjon av eksportrør med støttefyllinger 1 Innledning Johan Sverdrup er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel og et av de viktigste industriprosjektene i Norge. Sverdrup-feltet ligger

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet)

Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Melding om forslag til utredningsprogram for rørledning Side 1 av 25 Forord På vegne

Detaljer

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia

Gasstransport fra Edvard Griegplattformen. Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Gasstransport fra Edvard Griegplattformen i PL 338 Forslag til utredningsprogram for gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning fra

Detaljer

MELDING. med forslag til utredningsprogram for: GASSRØRLEDNING TJELDBERGODDEN - SKOGN

MELDING. med forslag til utredningsprogram for: GASSRØRLEDNING TJELDBERGODDEN - SKOGN MELDING med forslag til utredningsprogram for: GASSRØRLEDNING TJELDBERGODDEN - SKOGN November 1997 Innhold 1 Innledning... side 3 2 Bakgrunn for tiltaket... side 3 3 Prosjektbeskrivelse... side 3 4 Prosjektkostnader...

Detaljer

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

JoSEPP - Johan Sverdrup Export Pipelines Project Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning PM412-PMS

JoSEPP - Johan Sverdrup Export Pipelines Project Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning PM412-PMS Forslag til program for konsekvensutredning for gassrørledning PM412-PMS-023-001 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-10-23 Side 1 av 25 Innhold 0 Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Formålet

Detaljer

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur

Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Petroleumsrett høst 2011: Utvikling av felt og infrastruktur Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør Ressursforvaltning viktigste instrumenter Plikt til ressursforvaltning PL 1-2 Tildelingssystemet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING. Juni 1996. Europipe II

KONSEKVENSUTREDNING. Juni 1996. Europipe II KONSEKVENSUTREDNING Juni 1996 Europipe II 256 Konsekvensutredning Europipe II Juni 1996 1 INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene... 5 1.2 Eierforhold og operatørskap... 5 1.3 Lovverkets krav

Detaljer

Johan Sverdrup oljerør

Johan Sverdrup oljerør JOHAN SVERDRUP feltet Johan Sverdrup oljerør Plan for anlegg og drift Del II - Tilleggsutredning for Fensfjord-traséen 15. september 2015 Mongstad Bergen Kårstø Stavanger COM 130669 FM 140278 Forord Johan

Detaljer

GOLIAT Hva er mulig å få til?

GOLIAT Hva er mulig å få til? GOLIAT Hva er mulig å få til? Dialogmøte i Tromsø 18. oktober 2007 1 Goliat presentasjon Sentrale rammebetingelser Kommunikasjonsstrategi Samtalepartnere Kort status av prosjektet Hva er gjort så langt

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING. Åsgard transport. alternativ trasè Kalstø-Kårstø. November 1997. Saga Petroleum a.s.

KONSEKVENSUTREDNING. Åsgard transport. alternativ trasè Kalstø-Kårstø. November 1997. Saga Petroleum a.s. KONSEKVENSUTREDNING Åsgard transport alternativ trasè Kalstø-Kårstø November 1997 Saga Petroleum a.s. Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene... 4 1.2 Eierforhold

Detaljer

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør

Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene på Kollsnes, Mongstad og Kårstø for Kvitebjørn og Haltenbanken Sør November 1998 Kollsnes Mongstad Kårstø HK-GT980411 Konsekvensutredning Utvidelser av anleggene

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/ Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2013/7010-26 02.06.2014 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

Utsirahøyden gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia (UHGP)

Utsirahøyden gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia (UHGP) Utsirahøyden gassrørledning til SAGE-systemet i Storbritannia (UHGP) UHGP (16" ~94km) Plan for anlegg og drift Del 2 Konsekvensutredning PM402-DD-020-001 Oktober 2013 FORORD Denne konsekvensutredningen

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø I risikoanalyser (offshore -olje og gass) Agenda:

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Kjell Arild Anfinsen. Trond Sundby, Ole Jacob Næss, Audun Kristoffersen

Begrenset Fortrolig. Kjell Arild Anfinsen. Trond Sundby, Ole Jacob Næss, Audun Kristoffersen Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Johan Sverdrup detaljprosjektering av eksportrørledninger Aktivitetsnummer 001907004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

1. Generell informasjon

1. Generell informasjon - MUDRING OG SJØDEPONERING, LANGNESBUKT I ALTA KOMMUNE Søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriften kap. 22 og ved søknad om utfylling over forurensede

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker PLANNAVN - Solnes - Arkiv: detaljregulering, GBNR - 427/1/2, FA - L13 Arkivsak: 17/187-1 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Dato: 06.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø-

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as 1 ROS-ANALYSE for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2 i Ullensaker Kommune Forslagsstiller BoligPartner AS 30.04.2012 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Parkstubben 2 er det utarbeidet

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Mars 1998 Europipe II

Mars 1998 Europipe II TILLEGGSKONSEKVENSUTREDNING Mars 1998 Europipe II - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn HK GT 980103 Tilleggskonsekvensutredning EUROPIPE II - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Mars 1998 INNHOLD

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Velkommen! Bydel Nordstrand 18. mars 2010

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Velkommen! Bydel Nordstrand 18. mars 2010 Nytt dobbeltspor Oslo Ski Velkommen! Bydel Nordstrand 18. mars 2010 Status for prosjektet / Follobanen Forslag til planprogram Fremdrift og prosess Spørsmål og kommentarer Follobanen nytt dobbeltspor Oslo

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen. Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag. Statens vegvesen Region sør COWI dok.

Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen. Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag. Statens vegvesen Region sør COWI dok. Prosjekt/kontrakt nr: Rv. 23 Dagslett-Linnes Utarbeidelse og godkjenning av ROS-analysen Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Rv. 23 Dagslett-Linnes, tverrslag Statens vegvesen Region sør 17.12.2015

Detaljer

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R.

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R. YTRE MILJØPLAN Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke BYGGHERRE: ENTPREPRENØR: Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av Håkon 1 Asbjørn Dehlin Arctander Godkjent av Frøydis R. Stensvik

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger Vedlegg - Adresseliste høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Fagforbundet Industri Energi

Detaljer

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4609-30 Arkiv: L12 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik Ove Vold Drammensveien 264, Vækerø 0246 OSLO Att. Ove Vold Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/1188-10 Marianne Hestvik 14.03.2012 Oversendelse av uttalelse til program for konsekvensutredning

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt) KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA Sør-Varanger kommune Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA PlanID: 20302013019 Dato: 2014-03-06 Revidert: 2015-07-03 Vedtak: 2015-08-26,

Detaljer

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for:

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 57, GS-veg Vennolumsvegen Trintom skole I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven

Detaljer

Eramet Norway Kvinesdal Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid Planprogram. Dato:

Eramet Norway Kvinesdal Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid Planprogram. Dato: Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid 10372012002 Planprogram Dato: 2013-01-08 Detaljregulering deponi Fosselandsheia: Planprogram 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram

Detaljer

Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Veiledning om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet 18.12.2015 1. Innledning Om ordningen med samtykke til oppstart og videreføring Myndighetene har behov for å følge

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster?

Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster? Regulering av undersøkelsesaktivitet etter undersjøiske petroleumsforekomster? Generell bakgrunn Rammer for undersøkelsesaktivitet (seismiske undersøkelser) Regelverksendringer knyttet til slik aktivitet

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Samfunnsmessige konsekvenser Agenda Utredning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 010/13 Forvaltningsutvalget 31.01.2013 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post 140 Jan Leland 13/187 13/245 Dispensasjon fra kommuneplanen - oppdrettslokalitet

Detaljer

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn 1 av 5 Miljødirektoratet v/ Ingrid Bjotveit Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

PLAN, YTRE MILJØ. Færøyfluene-

PLAN, YTRE MILJØ. Færøyfluene- PLAN, YTRE MILJØ Færøyfluene- Utdyping BYGGHERRE: ENTPREPRENØR: Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av Ukast Anbudskonkurranse Gjennomføring Godkjent av Senter for utbygging- Kystverket Side 1 Innhold

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Notat Oppdragsnummer Dato Opprettet av Kontrollert av 15570104 24.05.16 Mona Mortensen Stig Jarle Svardal Filnavn DXX_130_not_TvFa_000-_00001 REV 21.06.16 - Nytt kapittel

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Olje- og gassleting i kystnære områder. Jan Stenløkk

Olje- og gassleting i kystnære områder. Jan Stenløkk Olje- og gassleting i kystnære områder Jan Stenløkk Gjenværende oljeressurser, reserver og produserte volum Forvitringsbanen 300 250 200 150 100 50??? 0 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030

Detaljer

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX XX. KONSESJONSRUNDE UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET tildelt X X X X ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX 2 Ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx er bestemt: I medhold av lov 29. november

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Kolbotn stasjon. Velkommen!

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Kolbotn stasjon. Velkommen! Nytt dobbeltspor Oslo Ski Kolbotn stasjon Velkommen! Oppegård 4 mars 2010 Planprogram Follobanen 17.02.2010 Follobanen Hva er Follobanen? Totalt ca 22 km nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski Mulighet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer