Troll Videreutvikling

Transkript

1 Troll Videreutvikling PL 054/ PL 085 Troll Vest Oljeprovins Troll Øst Troll Vest Gassprovins 3 40 Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Trollfeltet Troll fase I Troll fase II Troll Videreutvikling Øvrige nødvendige tiltak Nødvendige infrastrukturtiltak Rettighetshavere og eierforhold Formål med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Forholdet til regional konsekvensutredning for Nordsjøen Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredning Nødvendige søknader og tillatelser Troll Videreutvikling Fremtidig gassproduksjon fra Troll Øst Nødvendige utbyggingstiltak Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes Troll A Videreutvikling steg 1 (TAFD steg 1) Troll A Videreutvikling steg 2 (TAFD steg 2) Ny kraftforsyning til Troll A Økt produksjonsrørdiameter Troll A Økt oljeproduksjon fra Troll Vest Nødvendige modifikasjoner på Troll B og Troll C samt undervannssystemer Nye IOR brønner parts tilknytning Investeringer Tidsplan for prosjektet Utslipp og utslippsreduserende tiltak Helse, miljø og sikkerhet Avslutning Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Utslipp til luft Anleggsfase Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Utslipp til sjø Anleggsfase Driftsfasen Utslippsreduserende tiltak - sjø Akutte utslipp Arealbeslag og fysiske inngrep Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Gyteområder for fisk Fiskeri Side 2 av 29

3 Akvakultur Konsekvenser for koraller og habitater Konsekvenser for kulturminner Samfunnsmessige konsekvenser Kraftforsyning fra land og forholdet til kraftforsyningssituasjonen Konsekvenser for samfunnsøkonomi Planlagte utredningsaktiviteter Nærmere om innholdet i konsekvensutredningen Utredningsaktiviteter Beskrivelse av naturresssurser og ressursutnyttelse i influensområdet Utslipp til luft Utslipp til sjø Akutte utslipp Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep Samfunnsmessige konsekvenser Miljøovervåking Side 3 av 29

4 1 Sammendrag Trollfeltet ligger om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Øygarden kommune. Utvinnbare reserver i feltet er foreløpig anslått til ca mrd. standard kubikkmeter (Sm 3 ) gass og ca. 230 mill. Sm 3 olje. Samlet gjør disse reservene Troll til Norges største olje- og gassfelt. Trollfeltet er bygd ut i flere faser. Fase I omfatter gassreservene på Troll Øst, mens fase II omfatter oljereservene i Troll Vest. Gjennom prosjektet Troll Videreutvikling arbeider partnerne med planer for en langsiktig videreutvikling av olje- og gassressursene i Trollfeltet. Prosjektet har som hovedmål å utvikle et konsept som sikrer en videre utvikling av de gjenværende olje- og gassressursene i Troll. Dette gjennomføres ved å etablere en felles og omforent utvinnings- og produksjonsstrategi for videre olje- og gassproduksjon. Eierne har besluttet at følgende konsept og utbyggingsløsninger skal videreføres frem mot innsending av plan for utbygging og drift (PUD): Utbygging av økt og forsert gasseksportkapasitet fra Troll kombinert med akselerert gassuttak fra Troll Øst Realisering av gass- og vanninjeksjon på Troll Vest for å øke oljeutvinningen fra denne del av feltet I henhold til bestemmelsene i petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser, samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og øke eventuelle positive effekter. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er i hovedsak avgrenset til å gjelde feltutvikling og feltutbygging på Troll. En beslutning om utbygging av ny gasskapasitet fra Trollfeltet inngår som del av en større totalitet der utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes samt utbygging av en ny gasseksportørledning mellom Kollsnes og kontinentet eller Storbritannia er nødvendige forutsetninger. Parallelt med foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er det også sendt på høring forslag til utredningsprogram for disse prosjektene. Side 4 av 29 De forsterkningstiltak som er nødvendige for å realisere ny gasseksportkapasitet fra Troll er i hovedsak bygging av et nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes, videre utbygging av prekompresjonskapasitet på Troll A inklusive installasjon av nye likestrømskabler mellom Kollsnes og Troll A samt økt produksjonsrørdiameter på Troll A. Som følge av at reservoartrykket synker på Troll Øst vil mange av disse forsterkningstiltakene uansett være nødvendige også dersom gassproduksjonen skal kunne opprettholdes på dagens nivå. For å kunne realisere gass- og vanninjeksjon på Troll Vest er det nødvendig å gjennomføre modifikasjoner både på Troll B og Troll C plattformene. På Troll B og Troll C vil det bli tilrettelagt for injeksjon av alt produsert vann og all assosiert gass. De videre studiene vil avgjøre hvor mye gass og produsert vann som vil bli injisert. Eksisterende gasseksportkompressorer kan konverteres til gassinjeksjon, men det må installeres nye rør og stigerør for gassinjeksjon. Vanninjeksjon etableres ved å installere nye trykkøkningspumper og injeksjonspumper for produsert vann. Videre må det installeres rørføringer på plattformene og nye stigerør. Det vil også måtte etableres ny undervanns infrastruktur mellom plattformene og injeksjonsbrønnene. I tillegg har en vurdert det samlede potensialet for nye brønner knyttet til økt ressursuttak (IOR). Forventningsscenariet fordrer om lag 100 nye IORbrønner og krever boring av nye brønner frem til 2020/21. De fleste IOR- brønnene forventes å være gjenbruk av eksisterende brønnslisser etter hvert som gamle brønner dør ut, men det kan også bli aktuelt å plassere ut flere nye brønnrammer på feltet. De totale investeringskostnadene for utbyggingen av Troll Videreutvikling, inkludert et forventningsscenario på 100 nye IOR- brønner, er foreløpig kostnadsberegnet til noe over 60 milliarder kroner. Det er gjort en foreløpig vurdering av miljømessige konsekvenser som følge av Troll Videreutvikling. Den årlige økningen i utslipp til luft fra Trollfeltet i driftsfasen er estimert til ca tonn CO 2 og 475 tonn NO X. I all hovedsak forårsakes dette av økt last på eksisterende gassturbiner på Troll B og Troll C. Disse tallene forutsetter at nødvendige kompressorer på Troll A installeres med elektriske drivere, og forsynes med strøm fra land. En slik løsning vil øke

5 effektforbruket på Troll A betydelig i årene som kommer. Prognoser viser at kraftsituasjonen i Hordaland på sikt kan bli anstrengt. For å sikre tilgang på egen kraft til anleggene på Troll A og Kollsnes deltar partnerskapet i Troll i utbyggingen av et gassfyrt kraftvarmeverk på Mongstad (EVM- prosjektet), noe som vil gi tilgang på en produksjonskapasitet på 180 MW til bruk for anleggene. Foreløpige analyser av overføringskapasiteten i kraftlinjenettet i regionen indikerer at det ikke er et direkte behov for å etablere nye kraftoverføringsanlegg som følge av prosjektet. Man har ikke på nåværende tidspunkt konkrete planer for å utvikle anlegg for kraftproduksjon knyttet til prosjektet, men det pågår vurderinger knyttet til mulighetene for gassturbindrift av fremtidige kompressorer på Troll A. Troll Videreutvikling vil ikke føre til økte utslipp til sjø fra Trollfeltet i driftsfasen. Gjennomføring av vanninjeksjon hvor på Troll Vest vil, avhengig av hvilket nivå som videreføres, kunne bidra til å redusere eksisterende utslipp av produsert vann fra Troll B og Troll C i betydelig grad. Det vil i anleggsfasen bli utslipp til sjø som følge av boreaktivitetene. Det er tidligere boret og ferdigstilt et betydelig antall brønner på Trollfeltet uten at det er observert vesentlige negative miljøkonsekvenser. Hovedingrediensene i vannbasert borevæske regnes ikke som giftige, men vil kunne ha en viss fysisk effekt både på planktonorganismer og bunndyrsamfunn. Oljebasert borevæske og borekaks vil ikke bli sluppet ut. Det er en begrenset fiskeriaktivitet, bl.a knyttet til industritrålfiske etter kolmule, i områdene omkring Trollfeltet. I områdene på Troll Vest er det ikke fiske med bunntrål i vesentlig omfang. Innvirkning på fiskeriene av nye havbunnsinstallasjoner forventes således å være marginal. Nye havbunnsinstallasjoner vil bli gjort overtrålbare, og vil således i utgangspunktet være små. I utgangspunktet er det ikke kjent forekomster av koraller i områder som vil kunne berøres av Troll Videreutvikling. Dette vil bli nærmere vurdert i tilknytning til de havbunnskartlegginger som skal gjennomføres. Det er ikke kjent øvrige verneverdige habitater eller arter i området som vil bli berørt. Det er heller ikke kjent forekomster av kulturminner innenfor berørt område. Side 5 av 29

6 2 Innledning 2.1 Trollfeltet Trollfeltet ligger om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Øygarden kommune (figur 1.1). Utvinnbare reserver i feltet er foreløpig anslått til ca mrd. standard kubikkmeter (Sm 3 ) gass og ca. 230 mill. Sm 3 olje. Dagens anslag over utvinnbare oljereserver tilsier en utvinningsgrad på ca. 36 %. Samlet gjør disse reservene Troll til Norges største olje- og gassfelt - større enn Ekofisk og Statfjord til sammen. Målt i gjenværende ressurser er Troll Vest-Europas største gassfelt. Samtidig har feltet de største gjenværende oljevolumene på norsk kontinentalsokkel. Dersom oljeutvinningsgraden på Troll kan økes, foreligger det derfor et meget stort fremtidig produksjonspotensiale i tråd med både myndighetenes og lisenshavernes ambisjoner. Troll Vest Oljeprovins Troll Vest Gassprovins Troll Øst 3 40 Figur 1.2. Hovedstrukturer på Trollfeltet. Det ligger et tynt oljeførende lag under gassen i hele Trollfeltet, men det er bare i Troll Vest at dette laget er funnet drivverdig. Oljen i Troll Vest ligger i to provinser. I oljeprovinsen er de oljeførende lagene 22 til 27 meter tykke, og ligger under en tynn gasskappe. I gassprovinsen er det et tynt oljeførende lag på 8 til 14 meter under en gasskolonne på opptil 200 meter (figur 1.2 og figur 1.3). Figur 1.1. Lokalisering av Trollfeltet. Trollfeltet består av to geologiske hovudstrukturer; Troll Øst og Troll Vest (figur 1.2). Troll Øst ligger hovedsaklig i blokkene 31/3 og 31/6, mens mesteparten av Troll Vest ligger i blokk 31/2. Side 6 av 29 Figur 1.3. Tverrsnitt av geologiske strukturer i ulike deler av Trollfeltet. Oljen fra Troll Vest blir produsert gjennom horisontale brønner som er boret i den tynne oljesonen, like over kontakten mellom olje og vann. Utvinningsstrategien for Troll Vest har i hovedsak vært kontinuer-

7 lig boring av nye brønner kombinert gass løft i brønnene ved hjelp av gasskappe gassløft. I Troll Vest oljeprovins har en mindre del av den produserte gassen blitt injisert tilbake i reservoaret for å optimalisere oljeproduksjonen. Omtrent 2/3 av de utvinnbare gassreservene i feltet ligger i Troll Øst. Gassen i Troll Øst blir produsert ved trykkavlasting. Reservoartrykket på Troll Øst reduseres dermed etterhvert som gassen produseres. En viktig del av strategien for oljeutvinning har vært å ta ut oljen raskt fordi man vil kunne få ut mindre olje når trykket reduseres i Troll Øst. Nyere studier viser imidlertid at trykk kommunikasjonen er mindre enn tidligere antatt. Trollfeltet er bygd ut i flere faser. Fase I omfatter gassreservene på Troll Øst, mens fase II omfatter oljereservene i Troll Vest. En oversikt over de viktigste infrastrukturelementene på Trollfeltet er vist i figur 1.4. Troll fase I er bygd ut med plattformen Troll A, der gassen i Troll Øst blir produsert med Statoil som operatør. Plan for utbygging og drift (PUD) for Troll fase I ble godkjent i Troll A er en fast brønnhodeinnretning med understell av betong. Gass produseres fra 39 produsentbrønner. Det er boret en observasjonsbrønn rett under plattformen slik at en kan følge med på bl.a. trykkutvikling, innsynking og endringer i gass-vannkontakten i reservoaret. I tillegg er det boret 2 geotekniske observasjonsbrønner. Troll A plattformen mottar også gass fra Troll Vest gjennom egne rørledninger. Gassen blir transportert fra Troll A via to 36 flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Anlegget på Kollsnes ble etablert som en del av Plan for utbygging og drift av Troll fase I, og ble godkjent utbygd i Anlegget ble satt i drift i Kollsnes ble skilt ut fra det samordnede Trollfeltet i Det er Gassco som nå opererer Kollsnes prosessanlegg på vegne av eierne i Gassled. Troll A har ikke kraftproduksjon offshore, og er fullt elektrifisert med strømforsyning fra land (Kollsnes) via 3 eksisterende strømkabler. Strømforbruket på Troll A var lavt frem til 2005, siden reservoartrykket var tilstrekkelig til å produsere gassen til Kollsnes uten kompresjon. Reservoartrykket blir imidlertid redusert etterhvert som gass produseres. Høsten 2005 ble derfor pre-kompressormodul 1 & 2 satt i drift på Troll A for å øke transporttrykket mellom Troll A og Kollsnes. Hver av disse kompressorene har en installert effekt på om lag 40 MW. Figur 1.4. Eksisterende infrastruktur på Troll- feltet Troll fase I Side 7 av Troll fase II Troll fase II er bygd ut med installasjonene Troll B og Troll C, som produserer olje fra Troll Vest med Hydro som operatør. Troll B er en flytende betonginnretning, mens Troll C er en halvt nedsenkbar stålinnretning. PUD for Troll fase II, som innbefattet utbygging av Troll Vest oljeprovins med Troll B plattformen, ble godkjent i En videre utbygging av Troll Vest, med Troll C, ble godkjent i Det er videre godkjent flere mindre utbyggingsplaner for ytterligere havbunnsrammer på Troll Vest. Oljen i Troll Vest produseres via en rekke havbunnsrammer som er koplet opp mot Troll B og C med rørledninger. Troll C mottar også produksjonen fra Framfeltet. Gasseksport fra Troll Vest skjer via rørledninger fra både Troll B og Troll C til Troll A. Oljen blir transportert i Troll Oljerør I og II til oljeterminalen på Mongstad. Oppboring av Troll Vest med horisontale produksjonsbrønner fra havbunnsrammene pågår kontinuerlig med opptil fire borerigger samtidig. Det er boret en rekke flergrensbrønner med opptil 6 greiner i den samme brønnen. De siste årene har det årlig blitt vedtatt nye produksjonsbrønner som bidrar til å øke oljereservene fra Troll, og ytterligere boremål blir planlagt og vedtatt løpende på feltet. Det er hittil

8 boret godt over 110 oljeproduserende brønner i Troll Vest. 2.2 Troll Videreutvikling Gjennom prosjektet Troll Videreutvikling har partnerne arbeidet med planer for en langsiktig videreutvikling av olje- og gassressursene i Trollfeltet. Prosjektet har som hovedmål å sikre en videre utvikling av de gjenværende olje- og gassressursene i Troll på en langsiktig måte. Dette gjennomføres gjennom å etablere en felles og omforent utvinningsog produksjonsstrategi for videre olje- og gassproduksjon. Basert på dette vil det lages en felles plan for utbygging og drift (PUD) som skal dekke utvinningsstrategien for videre olje- og gassutvinning fra Troll. Planen skal også inneholde en vurdering av det langsiktige oljepotensialet (IOR-potensialet) på Troll og beskrive hovedtiltakene og forutsetningene for å kunne realisere dette potensialet. Prosjektet har vurdert hensynet til en langsiktig oljeproduksjon fra Troll Vest sammen med en eventuell akselerasjon og forsering av gassproduksjonen fra Troll Øst. I dette har også produksjon av gass fra gasskappen i Troll Vest (Troll fase III) vært vurdert. I samråd med myndighetene har en valgt å legge til grunn 2024 som tidligste produksjonsstart fra Troll fase III. Troll fase III vil ikke omfattes av en PUD for Troll Videreutvikling, og behandles derfor ikke nærmere her. For å sikre en god integrasjon og ivaretakelse av alle forhold relatert til både olje- og gassproduksjon består prosjektteamet for Troll Videreutvikling av representanter både fra Statoil (operatør for Troll fase I) og Hydro (operatør for Troll fase II). Det er en rekke viktige grensesnitt mellom olje- og gassproduksjonen på Trollfeltet, spesielt knyttet til gassuttak (og dermed redusert reservoratrykk) og mulighetene for økt oljeutvinning. Spesielt viktig har vært å kartlegge eventuell trykk kommunikasjon mellom forkastningsblokkene på Troll Øst og Troll Vest. Realisering av gass- og vanninjeksjon på Troll Vest for å øke oljeutvinningen fra denne del av feltet Økt oljeutvinning gjennom et økt antall produsentbrønner En nærmere beskrivelse av nødvendige tiltak som følge av dette er gitt i kapittel Øvrige nødvendige tiltak Det vil være behov for en utvidelse av boligkvarteret på Troll A med 150 sengeplasser for å kunne gjennomføre de nødvendige modifikasjoner fremover. Olje- og energidepartementet har behandlet denne saken separat, og konkluderte i brev datert med at en utvidelse av boligkvarteret ikke utløser behov for ny eller endret plan for utbygging og drift (PUD) av Troll fase I. Boligkvarteret vil således ikke behandles videre i foreliggende program eller i kommende PUD og konsekvensutredning. 2.4 Nødvendige infrastrukturtiltak Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er i hovedsak avgrenset til å gjelde feltutvikling og feltutbygging på Troll. En beslutning om utbygging av ny gasskapasitet fra Trollfeltet inngår som del av en større totalitet der utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes samt utbygging av en ny gasseksportørledning mellom Kollsnes og kontinentet eller Storbritannia er nødvendige forutsetninger. Inkludert i dette bildet er også vurderinger knyttet til mulige fremtidige gassvolumer fra andre felt. Det er etablert et eget prosjekt koordinert av Gassco, Gas Network Expansion (GNE)- prosjektet, for å vurdere disse forholdene nærmere, og det fremmes egne utbyggingsplaner for GNE- prosjektet. Disse er tidsmessig koordinert med planene for Troll Videreutvikling. Eierne har besluttet at følgende scenarier og utbyggingsløsninger skal videreføres frem mot innsending av Plan for Utbygging og Drift (PUD): Utbygging av økt og forsert gasseksportkapasitet fra Troll kombinert med akselerert gassuttak fra Troll Øst Side 8 av 29

9 Parallelt med foreliggende program for konsekvensutredning sendes derfor også på høring: Utvidet gassbehandlings- og gasseksportkapasitet på Kollsnes melding med forslag til utredningsprogram, som vil dekke nødvendige kapasitetsutvidelser ved Kollsnes prosessanlegg. Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia forslag til program for konsekvensutredning, som vil dekke utbyggingsplanene for en ny gassrørledning mellom Norge og kontinentet eller Storbritannia. 2.5 Rettighetshavere og eierforhold Rettighetshaverne og respektive eierandeler på Trollfeltet er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Rettighetshavere i produksjonslisensene PL 054 og PL 085. Selskap Prosentandel Petoro AS 56,00 Statoil ASA 20,80 Norsk Hydro Produksjon AS 9,78 AS Norske Shell 8,10 Total E&P Norge AS 3,69 Norske ConocoPhillips AS 1,62 hvordan. Gjennom uttalelser til programmet har både myndigheter og høringsinstanser mulighet til å kunne påvirke hva som blir krevd utredet i konsekvensutredningen, og dermed også hva som skal ligge til grunn for de beslutninger som skal tas. 2.7 Lovverkets krav til konsekvensutredning Troll Videreutvikling er konsekvenutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven 4.2 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet, 22. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet, som her er Olje- og energidepartementet (OED), etter en forutgående offentlig høring. Troll Videreutvikling omfatter også arbeid på land innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Det tas her ikke stilling til om arbeidene eksplisitt oppfyller oppfangskriteriene i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Videre har også Forurensingslovens 13 bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Statoil er operatør for Troll fase I, mens Hydro er operatør for Troll fase II. 2.6 Formål med utredningsprogram og konsekvensutredning Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekter. Konsekvensutredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene til konsekvensutredninger i de ulike lovverk Forholdet til regional konsekvensutredning for Nordsjøen Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU Nordsjøen) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel sør for 62 N. Eksisterende RKU Nordsjøen ble godkjent av norske myndigheter i Høsten 2006 ble det sendt på høring en oppdatert RKU Nordsjøen. Denne høringen er ferdigstilt, og en oppsummering av høringskommentarene pågår. Det forventes at Olje- og energidepartementet vil ferdigbehandle den oppdaterte RKU Nordsjøen i løpet av første halvår I henhold til retningslinjer gitt av Olje- og energidepartementet, kan konsekvensutredningsplikten ved Formålet med utredningsprogrammet er å gi myndighetene og andre høringsinstanser informasjon og nye utbyggingsprosjekter oppfylles enten ved en varsel om hva som er planlagt utbygd, hvor og Side 9 av 29

10 feltspesifikk konsekvensutredning, ved en kombinasjon av en feltspesifikk utredning og en regional utredning eller i enkelte tilfeller gjennom en regional konsekvensutredning alene. I forbindelse med konsekvensutredningen for Troll Videreutvikling vil den oppdaterte RKU Nordsjøen bli benyttet som et referansedokument. 2.8 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at forslag til program for konsekvensutredning oversendes berørte myndigheter og interesseorganisasjoner for uttale. Olje- og energidepartementet fastsetter deretter det endelige utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil operatøren utarbeide konsekvensutredningen som en del av PUD (Plan for utbygging og drift). På tilsvarende måte som for forslaget til program for konsekvensutredning vil konsekvensutredningen sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner for uttale. Konsekvensutredning, og underlagsdokumentasjon vil, i den grad det er mulig, legges ut på internett. OED vil forestå den videre behandling av PUD, konsekvensutredning samt innkomne høringsuttalelser til konsekvensutredningen. Troll Videreutvikling vil, på grunnlag av en investeringsramme på mer enn 10 milliarder kroner, måtte godkjennes i Stortinget. Olje- og energidepartementet lager derfor en anbefaling i form av en Stortingsproposisjon som behandles i Stortingets komitéer før sluttbehandling i Stortinget. Stortingsproposisjonen oppsummerer prosjektet i sin helhet, og inkluderer eventuelle forutsetninger og tiltak som ligger til grunn for godkjenningen Tidsplan for konsekvensutredning plan for gjennomføring av konsekvensutredningsprosessen for Troll Videreutvikling etablert (tabell 2.2). Planen er samordnet i tid med tilsvarende konsekvensutredningsprosesser knyttet til nødvendige forsterkninger på Kollsnes samt planene for et nytt gasseksportør mellom Kollsnes og kontinentet eller UK. Planen er basert på prosjektets hovedplaner, erfaringer fra tidligere utbygginger og samtaler med norske myndigheter. Tabell 2.2. Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Tidsplan Forslag til program for konsekvensutredning oversendes relevante myn- 15. juni 2007 digheter og høringsinstanser Offentlig høring av forslag til program for konsekvensutredning Behandling og sammenstilling av høringsuttalelser Departementets godkjenning av program for konsekvensutredning PUD Del 2 Konsekvensutredning oversendes relevante myndigheter og høringsinteressenter oktober desember Offentlig høring KU Behandling og sammenstilling av høringsuttalser 2008 Innsending av PUD Troll Videreutvikling; Del 1 Teknisk og økonomisk 21. januar 2008 plan Forventet beslutning i Stortinget Vårsesjon Nødvendige søknader og tillatelser Det vil måtte innhentes ulike tillatelser til å gjennomføre utbyggingen. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes i henholdsvis planfase og utbyggingsfase vil bli presentert i konsekvensutredningen. Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er det etablert en Side 10 av 29

11 3 Troll Videreutvikling Gjennom Troll Videreutvikling har partnerne arbeidet med planer for en langsiktig videreutvikling av olje- og gassressursene i Trollfeltet. En nærmere beskrivelse av premissene for prosjektet er gitt i kapittel 2.3. Eierne har besluttet at følgende scenarier og utbyggingsløsninger skal videreføres frem mot innsending av Plan for Utbygging og Drift (PUD): Utbygging av økt og forsert gasseksportkapasitet fra Troll kombinert med akselerert gassuttak fra Troll Øst Realisering av gass- og vanninjeksjon på Troll Vest for å øke oljeutvinningen fra denne del av feltet Økt oljeutvinning gjennom et økt antall produsentbrønner Utbygging av økt og forsert gasseksportkapasitet fra Troll kombinert med akselerert gassuttak fra Troll Øst innebærer å øke gassproduksjonskapasiteten fra Troll A- brønnene til et nivå på omlag 143 MSm 3 /dag. Sammen med gassinjeksjon i Troll Vest vil dette gi en økt gasseksport fra Troll på MSm 3 /dag sammenliknet med dagens nivå, avhengig av nivået på den gassinjeksjon som endelig besluttes. Dette gir en samlet total gasseksport over Troll A på 160 MSm³/dag. En vesentlig del av de petroleumstekniske studiene går ut på å beskrive og kvantifisere effektene på oljeproduksjonen av en slik forsering i gassuttaket fra Troll Øst. For å kunne realisere en slik økning i eksportkapasitet er det behov for en rekke forsterkningstiltak. Dette inkluderer bl.a følgende elementer: En ny 40 /36 gassrørledning mellom Troll A og Kollsnes Troll A Videreutvikling steg 1 (TAFD steg 1)- utbygging av 3. & 4. prekompressor, inklusive nødvendige modifikasjoner, på Troll A. Troll A Videreutvikling steg 2 (TAFD steg 2)- 5 & 6 prekompressor, inkl. nødvendige modifikasjoner, på Troll A Økt produksjonsrørdiameter Troll A Side 11 av 29 Parallelt med dette vil oljeproduksjonen i Troll Vest videreutvikles gjennom gass- og vanninjeksjon i Troll Vest-reservoaret fra Troll B og Troll C. Injeksjonsomfanget vil avklares i forbindelse med pågående studier. For å kunne realisere dette må det på Troll Vest utvikles en helt ny subsea infrastruktur for gass- og vanninjeksjon, samt at det må foretas modifikasjoner topside både på Troll B og Troll C for å legge til rette for injeksjon. Modifikasjonene inkluderer bl.a konvertering av gasseksportkompressorer til gassinjeksjon, nye trykkøkningspumper og injeksjonspumper for produsert vann samt installasjon av nye rør og stigerør for både gass- og vanninjeksjon. Videre arbeides det også med realisering av nye produsentbrønner knyttet til IOR (Improved Oil Recovery = økt oljeutvinning). Forventningsscenariet fordrer om lag 100 nye IOR- brønner og krever boring av nye brønner frem til 2020/21. De fleste IOR- brønnene forventes å være gjenbruk av eksisterende brønnslisser etterhvert som gamle brønner dør ut, men det kan også bli aktuelt å plassere ut flere nye brønnrammer på feltet. I kapittel 3.1 og 3.2 gis det en nærmere beskrivelse av de ulike nødvendige tiltak og modifikasjoner. Investeringer og tidsplan er beskrevet kapittel 3.3 og 3.4, mens utslippsreduserende tiltak, HMS og avslutning er nærmere beskrevet i henholdsvis kapittel 3.5, 3.6 og Fremtidig gassproduksjon fra Troll Øst For å oppnå økt og forsert gassproduksjon fra Troll Øst i tråd med partnerskapets beslutning foreligger flere mulige produksjonsprofiler. En mulighet er illustrert i figur 3.1, basert på en maksimal årlig gassleveranse fra Troll på 37,5 GSm³ og en maksimal daglig gassproduksjon på 143 MSm³ fra Troll A brønnene i perioden Sammen med gass fra Fram gir dette en mulig gasseksportkapasitet fra Troll A på 146 MSm³/dag. Etter 2018 vil gassproduksjonen fra Troll gå av platå. I produksjonprofilen er det lagt til grunn en middels gass- og vanninjeksjon i Troll Vest. Det foreligger også andre mulige produksjonprofiler som i hovedsak avhenger av behovet for gassinjeksjon i Troll Vest reservoaret (jfr. kap. 3.2). Frem mot innsending av PUD vil det gjøres en optimalisering av disse forholdene slik at det kan fremkomme en endelig produksjonsprofil for økningen i gassproduksjon fra Troll Øst.

12 I produksjonsprofilen er det også vist en forhåndsdefinert Troll fase III profil. Troll fase III er ikke en del av Troll Videreutvikling og vil eventuelt bli besluttet på et senere tidspunkt, men er illustrert her for å gi et mer fullstendig bilde av den langsiktige gassproduksjonen fra Trollfeltet. 50 Gassproduksjon [GSm³/år] Troll Vest Troll Øst Troll fase III Figur 3.1. Mulig profil for fremtidig gassproduksjon fra Troll Nødvendige utbyggingstiltak Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes De forsterkningstiltak som er nødvendige for å realisere ny gasseksportkapasitet fra Troll er vist i tabell 3.1, sammen med forventet oppstartsår for de ulike elementene. Tidspunkene for oppstart avhenger av hvor mye det årlige uttaket fra Troll Øst besluttes økt, noe som igjen avhenger av hvor mye gass som besluttes injisert på Troll Vest. Tabell 3.1. Nødvendige forsterkningstiltak, hovedelementer Oppstart Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes 2011 Troll A Videreutvikling steg (TAFD steg 1)- 3 & 4 prekompressor, inkl. nødvendige modifikasjoner, på Troll A. Troll A Videreutvikling steg (TAFD steg 2)- 5 & 6 prekompressor, inkl. nødvendige modifikasjoner, på Troll A Økt produksjonsrørdiameter Troll A 2012/2013 Side 12 av 29 Pr. i dag transporteres gass fra Troll A til Kollsnes gjennom to eksisterende 36 flerfaserørledninger. Disse to rørene ligger i en felles rørledningskorridor, hvor det også ligger en 4 glykolrørledning (jfr. figur 3.2, som også viser eksisterende sjøkabler for kraftforsyning til Troll A). En ny gassrørledning mellom Troll A og Kollsnes er nødvendig for å redusere trykkfallet inn til Kollsnes, slik at dagens produksjonskapasitet kan opprettholdes. Et slikt rør vil også ha betydning for å håndtere økte gassvolumer Fra et rent transport kapasitetsmessig synspunkt vil det være nødvendig å installere et nytt eksportrør fra Troll A til Kollsnes for å håndtere økte. Rørledningen planlegges i utgangspunktet med en diameter på 40. Dette vil også bidra til å ivareta tilknytningsmulighetene for eventuelle 3. parts volumer i fremtiden. En alternativ rørdimensjon på 36 vil også vurderes videre. Traseen vil i hovedsak følge eksisterende rørledningkorridor inn mot landfall. Om lag 10 km fra landfall vil det i utgangspunktet måtte gjøres et

13 mindre avvik fra dette da geotekniske undersøkelser indikerer problemer med stabiliteten til eksisterende grusfyllinger dersom en ny rørledning inkl. grusfyllinger skal installeres på disse. Full parallellføring vil imidlertid utredes videre. Landfall ved Kollsnes vil skje gjennom en eksisterende tunnel, hvor rørledningen gjennom tunnelen ble forhåndsinstallert i forbindelse med installasjon av de øvrige rørledningene i området. Tilknytning til dette arrangementet vil skje ved tunnelmunningen på om lag 170 m dyp. Totalt vil rørledningen ha en lengde på 66 km, inklusive de 3 km som allerede er installert i landfallstunnellen på Kollsnes. Figur 3.2. Eksisterende infrastruktur mellom Kollsnes og Troll A, samt trase for ny planlagt rørledning Troll A Kollsnes. Klargjøring av traséen vil medføre noe grusdumping. Grusdumping vil være nødvendig for å understøtte rørledningen på ujevn bunn, og i tilknytning til kryssing av eksisterende kraftkabler og rørledninger, samt sikre stabilitet i horisontale kurver. Det totale behov for grusdumping er foreløpig vurdert til om lag m 3. Det kan også bli aktuelt å installere motvekter i krappe kurver. Figur 3.3 viser en skisse av den felles rørledningskorridoren, hvor også den nye gassrørledningen er illustrert. Det er dette området hvor en alternativ trase vurderes pga stabiliteten til de eksisterende fyllingene. Ved legging av sjørørledningen vil det vurderes både ankerbaserte fartøy og fartøy med dynamisk posisjonering. De pågår evaluering av mulighetene for installasjon av en T-forbindelse på rørledningen, for å muliggjøre en eventuell senere tilknytning av tredjeparts gassvolumer til systemet. Figur 3.3. Felles rørledningskorridor Troll A Kollsnes med grusdumper som støttefylling og overdekning illustrert Troll A Videreutvikling steg 1 (TAFD steg 1) Hovedelementet i TAFD steg 1 er utbygging av ytterligere pre-kompresjonskapasitet på Troll A gjennom installasjon av kompressormodul 3 og 4. Side 13 av 29

14 Disse kompressorene planlegges med en størrelse på 44 MW. Det er besluttet at kompressorene skal ha elektrisk drift, tilsvarende kompressormodul 1 & 2. I tillegg til selve kompressormodulen er det også behov for: Modul med ny innløpsseparator 2 nye moduler for EDS (Electrical Drive System). Nødvendig rørføring for nytt 40 eller 36 gassrør mellom Troll A og Kollsnes Nye sjøvannspumper og rørføring knyttet til disse Forlengelse av den sørlige plattformkranen Oppgradering/nye prosess støtte og utility systemer, inkl. kjølemediesystem, luft- og nitrogensystem samt ferskvannsystem. Man vurderer også behovet videre for en ny modul med generator. Lokalisering av de ulike fremtidige elementene på Troll A er vist i figur 3.4. Troll A- plattformen er bygget og forberedt for installasjon av ytterligere kompressormoduler. Figur 3.4. Foreløpig layout for elementer i TAFD fase 1 og Troll A Videreutvikling steg 2 (TAFD steg 2) Hovedelementet i TAFD steg 2 er installasjon av kompressormodul 5 og 6. Det er ikke endelig besluttet at disse kompressormodulene vil ha elektriske drivere, og gassturbindrift av kompressorene vil vurderes videre frem mot innsending av PUD. Et kvalifiseringprogram for utvikling av elektriske drivere for 60 MW kompressorer er under utarbeidelse. Det vil være en videreutvikling av de elektris- Side 14 av 29

15 ke driverne for 1&2 samt 3&4 44 MW kompressorene. Det vil derfor også være behov for en ny EDS (Electrical Drive System)- modul for disse kompressorene. Lokalisering av disse modulene på Troll A er vist i figur Ny kraftforsyning til Troll A Kraft til Troll A suppleres i dag fra Kollsnes via 3 eksisterende likestrømskabler. For å forsyne kompressorpakke 3&4 må det installeres ett nytt par med likestrømskabler (2 kabler) mellom Kollsnes og Troll A. Disse kablene vil forsynes med strøm fra eksisterende likerettestasjon på Kollsnes. Denne stasjonen må imidlertid utvides med en ny likeretter. Figur 3.5. Rekompletteringsrigg planlagt benyttet på Troll A. Ved valg av elektriske drivere for kompressor 5 og 6, må det installeres ytterligere ett nytt par med likestrømskabler. Samtidig må eksisterende likerettestasjon på Kollsnes utvides med ytterligere en ny likeretter Økt produksjonsrørdiameter Troll A Alle de 39 brønnene som er boret fra Troll A plattformen er komplettert med 7 5/8 produksjonsrør. Disse planlegges rekomplettert og erstattet med 9 1/8 produksjonsrør. Dette vil redusere trykktapet i produksjonsrørene, og dermed forskyve behovet for kompressorpakke 5 & 6, samt redusere elektrisitetsforbruket på Troll A. Dette vil samtidig bidra til en forlenget platåperiode for gassproduksjonen, samt i noen grad også akselerert gassproduksjon. Arbeidet vil foregå med bruk av en egen rekompletteringsrigg (figur 3.5) som planlegges midlertidig installert på Troll A. En illustrasjon av riggen plassert på plattformen er vist i figur 3.6. Figur 3.6. Rekompletteringsrigg montert på Troll A. 3.2 Økt oljeproduksjon fra Troll Vest Den utbyggingsløsning som er besluttet for videreutvikling av gassressursene på Troll Øst har hatt som et viktig premiss at man ikke skulle medføre en vesentlig påvirkning på mulighetene for økt oljeutvinning fra Trollfeltet. Oljen fra Troll Vest produseres i dag fra ca 113 brønner til plattformene Troll B og Troll C gjennom et omfattende undervannsproduksjonssystem (figur 3.7). Side 15 av 29

16 med oljen (dersom oljekolonnen beveger seg nedover). På flankene i reservoaret, spesielt i den sydlige del av gassprovinsen, kan gassinjeksjon motvirke en oppadgående bevegelse av oljekolonnen. Gassinjeksjon kan også kompensere regionale laterale bevegelser i oljekolonnen, samt stabilisere oppadgående bevegelser av oljekolonnen i områder med vanninjeksjon. Økt reservoartrykk som følge av gass- og vanninjeksjon vil også gi økt produktivitet i brønnene og økte oljereserver som en følge av økt levetid for feltet. I dag ser man en nedadgående bevegelse i oljekolonnen i de sentrale delene av Troll Vest Gassprovins, noe som skyldes en ekspansjon av den overliggende gasskappen. Dette forholdet kan også motvirkes av vanninjeksjon. Foreløpige resultater indikerer at en kombinasjon av vann- og gassinjeksjon vil være mest fordelaktig med tanke på å øke oljeproduksjonen. Det vil fremover gjøres et betydelig arbeid for å identifisere den mest optimale løsningen for en slik injeksjon. På basis av dette vil man etablere en felles plan for gass- og vanninjeksjon sett i forhold til mulighetene for gasseksport fra Troll Vest via Troll A Nødvendige modifikasjoner på Troll B og Troll C samt undervannssystemer Figur 3.7 Eksisterende undervanns produksjonssystem på Troll Vest. For å kunne realisere gass- og vanninjeksjon på Troll Vest er det nødvendig å gjennomføre modifikasjoner både på Troll B og Troll C plattformene. Troll Videreutvikling har gjennomført vurderinger knyttet til mulighetene for å øke og forsere oljeutvinningen fra Troll Vest. Blant en rekke tiltak som har vært vurdert er det besluttet å videreføre arbeidet med å vurdere trykkstøtte og trykkvedlikehold gjennom gass- og vanninjeksjon. Dette forventes å kunne gi et økt uttak av olje fra Troll Vest på om lag 13 MSm 3. Formålet med gass- og vanninjeksjon i Troll Vest er både å minimere bevegelser i oljekolonnen samt å øke reservoartrykket. Bevegelser i oljekolonnen er uheldig av flere årsaker, og kan medføre at olje fanges i porevolumet samt gi økt vannproduksjon (dersom oljekolonnen beveger seg oppover) eller økt gassmengde sammen Side 16 av 29 På både Troll B og Troll C vil det bli tilrettelagt for injeksjon av alt produsert vann og all assosiert gass. De videre studiene vil avgjøre hvor mye gass og produsert vann som vil bli injisert. Eksisterende gasseksportkompressorer kan konverteres til gassinjeksjon, men det må installeres nye rør og stigerør for gassinjeksjon. Vanninjeksjon etableres ved å installere nye trykkøkningspumper og injeksjonspumper for produsertvannet. Videre må det installeres rør på plattformene og nye stigerør. Rør og stigerør dimensjoneres for injeksjon av alt produsertvann, mens pumpekapasiteten er planlagt installert i henhold til forventet injeksjonsbehov, men med muligheter for fremtidig installasjon av ytterligere kapasitet. Troll C har ledige stigerørsslisser, mens det på Troll B må iinstalleres ny stigerørsbalkong for gass-, vann- og kontrollkabelstigerør.

17 I tilknytning til gass- og vanninjeksjon vil det måtte etableres ny undervannsinfrastruktur mellom plattformene og injeksjonsbrønnene. Injeksjonsbrønnene vil mest sannsynlig være satellittbrønner. Hele undervannsinjeksjonssystemet blir lagt ut innimellom eksisterende undervannsproduksjonssystem på Troll Vest.. De pågående studiene legger til grunn inntil 5 injeksjonsbrønner fra Troll B (se figur 3.8). Det endelige antallet vil imidlertid avhenge av reservoarstudiene, og antall injeksjonsbrønner kan endres over tid basert på erfaringer og læring om produksjonseffekt av injeksjon. Antall injeksjonsbrønner fra Troll C er mer usikkert fordi arbeidet her er kommet kortere. En mer detaljert vurdering av lokalisering og behov for injeksjonsbrønner vil gjennomføres i den videre fasen frem mot innsending av PUD. oljeprodusenter på Troll Vest med 3 borerigger. Pr. i dag produseres reservoaret fra 58 brønner knyttet mot Troll B og 55 brønner knyttet mot Troll C. I tillegg planlegges for tiden en ny undervannsramme med 6 nye produksjonsbrønner. Brønnslissene brukes om igjen til nye brønner når produksjonen fra den eksisterende brønnen når sin økonomiske levetid. Planlegging av nye brønnrammer og boring av brønner utover dette er under kontinuerlig planlegging. Gjennom Troll Videreutvikling har en vurdert det samlede potensialet for nye brønner knyttet til økt ressursuttak. Man har studert flere scenarier for antallet IOR- brønner. Forventningsscenariet fordrer om lag 100 nye IOR- brønner og krever boring av nye brønner frem til 2020/21. Reservebidraget fra dette kan være i området MSm 3 olje. Man ser imidlertid en betydelig spredning varierende fra 50 nye brønner (lavt scenario) med boring til ca 2015 og et reservebidrag på ca MSm 3, til et høyt scenarion med 167 nye brønner, med boring henimot 2030, og et mulig reservebidrag på MSm 3 olje. De fleste IOR- brønnene forventes å være gjenbruk av eksisterende brønnslisser etterhvert som gamle brønner dør ut, men det kan også bli aktuelt å plassere ut flere nye brønnrammer på feltet. Størrelsen på faktisk realisert økt oljeutvinning vil avhenge av fremtidig oljepris, kostnader knyttet til boring av nye brønnmål, teknologisk utvikling og tidspunktet for når nedblåsingen av Troll Vest gasskappe starter parts tilknytning Det er flere reservoarer nær Troll og Fram som fortsatt ikke er utviklet. Det kan være mulig å knytte enkelte av disse inn mot Troll B eller Troll C. Installasjon av gass- og vanninjeksjonskapasitet på Troll B og Troll C planlegges gjort slik at det ikke skal redusere muligheter for slike fremtidig tilknytninger. Figur 3.8. Skjematisk layout for et undervannssystem for gass- og vanninjeksjon fra Troll B. 3.3 Investeringer De totale investeringskostnadene for utbyggingen av Troll Videreutvikling er vist i tabell Nye IOR brønner Det er totalt 114 brønnslisser tilgjengelig i Troll Vest. Det pågår i dag kontinuerlig boring av nye Side 17 av 29 Nødvendige investeringer på Kollsnes og i ny eksportgassrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia er ikke inkludert i disse tallene.

18 Tabell 3.2. Forventede investeringer Troll Videreutvikling. Tall i Mill. NOK2007. Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes 1800 Troll A Videreutvikling steg (TAFD steg 1)- 3 & 4 prekompressor, inkl. nødvendige modifikasjoner, på Troll A. Troll A Videreutvikling steg (TAFD steg 2)- 5 & 6 prekompressor, inkl. nødvendige modifikasjoner, på Troll A Økt brønndiameter Troll A 2200 Gass- og vanninjeksjon Troll Vest Nye IOR- brønner Troll Vest* ~ Antall IOR-brønner er foreløpig ikke endelig avklart. For dette formålet er det antattt ca 400 MNOK per brønn og 100 nye brønner. Hovedtyngden av investeringene (utenom IORbrønner) vil komme i perioden Tidsplan for prosjektet Forventet oppstart av ulike elementer knyttet til Troll Videreutvikling er vist i tabell 3.3. Utbyggingsplanen er basert på en godkjenning av PUD våren Tabell 3.3. Foreløpig tidsplan for utbygging av Troll Videreutvikling. Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes 2011 Troll A Future Development steg Troll A Future Development steg Økt produksjonsrørdiameter Troll A 2012/2013 Gass- og vanninjeksjon Troll Vest 2011 Nye IOR- brønner Troll Vest Utslipp og utslippsreduserende tiltak I den videre planleggingen vil BAT-prinsipper legges til grunn på miljøsiden (BAT Best Available Technics), sammen med de tiltaksplaner og målsettinger som allerede er kommunisert myndighetene Forventede utslipp fra Troll Videreutvikling samt planlagte utslippsreduserende tiltak er nærmere beskrevet i kapittel Helse, miljø og sikkerhet Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Troll Videreutvikling. HMS-programmet omfatter overordnede mål og strategi, definerer spesielle prosjektkrav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet samt planlagte sikkerhets- og risikoevalueringer. HMS-programmet vil bli oppdatert for å dekke ulike prosjektfaser ettersom prosjektgjennomføringen skrider fram. 3.7 Avslutning I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til disponering av havbunnsinstallasjoner og rørledninger på Trollfeltet. En slik avslutningsplan ligger frem i tid. Gassproduksjonen fra Troll forventes å vare i alle fall til 2050, mens oljeproduksjonen vil kunne avsluttes om lag Side 18 av 29

19 4 Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen, godkjent i 1999, beskriver konsekvenser for miljø og samfunn av den samlede petroleumsvirksomheten i Nordsjøen sør for 62 N. Høsten 2006 ble en oppdatert RKU Nordsjøen sendt på høring med høringsfrist 1. april Det pågår nå arbeid med oppsummering av høringskommentarer, og det forventes at OED vil ha sluttbehandlet den oppdaterte RKU Nordsjøen tidlig høst RKU Nordsjøen vil i stor grad være dekkende for utbyggingen av Troll Videreutvikling, og vil derfor bli benyttet som referansedokument i arbeidet med konsekvensutredningen. I kapittel 5 er det vist nærmere hvilke tema som vil bli utredet særskilt, og for hvilke tema RKU Nordsjøen vil bli benyttet som dokumentasjon. En foreløpig vurdering av konsekvenser knyttet til utbygging og drift av Troll Videreutvikling er beskrevet i kapittel 4.1 til kapittel Utslipp til luft Utbyggingen av Troll Videreutvikling vil kunne gi endrede utslipp til luft fra Trollfeltet i anleggs- og driftsfase knyttet til: Anleggsfase: Rekomplettering av produksjonsbrønner på Troll Øst Boring av brønner for IOR samt gass- og vanninjeksjon på Troll Vest Marine operasjoner Driftsfase: Økt mengder gass- og væske til fakkel på Troll A. Økt kraftbehov for drift av nytt utstyr, spesielt nye kompressorer, på Troll A. Økt kraftbehov på Troll B og Troll C som følge av gass- og vanninjeksjon Anleggsfase Rekomplettering av produksjonsbrønner på Troll Øst Til rekomplettering av produksjonsbrønnene på Troll Øst vil det benyttes en midleridig borerigg som installeres på Troll A-plattformen. Boreriggen vil opereres kontinuerlig i perioden , og planlegges i utgangspunktet drevet med elektrisk kraft forsynt fra plattformen. Denne typen borerigger kan imidlertid også installeres med dieseldrevne motorer. Endelig valg av løsning vil presenteres i konsekvensutredningen. I den grad en dieseldrevet type blir valgt vil det i konsekvensutredningen redegjøres nærmere for de forventede utslipp til luft fra riggen. Boring av brønner for IOR samt gass- og vanninjeksjon på Troll Vest Det planlegges boret et betydelig antall brønner på Troll Vest knyttet til IOR samt gass- og vanninjeksjon. Boring og ferdigstillelse av disse brønnene vil skje med en eller flere flytende borerigger. Boringen vil gi utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SO 2, fra dieselmotorer på riggen(e). Marine operasjoner Marine operasjoner i forbindelse med installasjon av nytt utstyr på plattformene Troll A, Troll B og Troll C samt legging av rørledninger og kabler både i tilknytning til Troll Øst og Troll Vest vil gi utslipp av CO 2, NO X og SO 2 fra dieselmotorer på de involverte fartøyene. Utslipp til luft fra slike operasjoner er komplekse å anslå med noen grad av sikkerhet. De vil pågå over en kortere periode, og forventes ikke å gi vesentlige miljømessige konsekvenser. Basert på dette planlegges derfor ikke disse utslippene utredet nærmere Driftsfase I driftsfasen vil utslippene stamme fra følgende kilder: Side 19 av 29 Økt fakling Troll A Økt last på eksisterende gassturbiner på Troll B og Troll C knyttet til drift av gass- og vanninjeksjon.

20 Utslipp ved produksjonsstedet knyttet til produksjon av elektrisk kraft for forsyning til Troll A. Utslipp knyttet til mulig gassturbindrift av kompressorpakke 5&6 på Troll A. Økt fakling Troll A Nye pre-kompressorer og innløpsseparatorer på Troll A vil i utgangspunktet øke mengdene gass og væske sendt til fakkelsystemet. Dette både på grunn av økte mengder kondensat skilt ut i nye scrubbere, samt noe økt avgassing fra tetningsgass systemet på nye kompressorer. Økte utslipp som følge av økt faklingsbehov er i utgangspunktet anslått til tonn CO 2 /år og tonn NOx/år for hver kompressorpakke. Dette forutsetter at kompressorpakke 5&6 installeres med elektriske drivere tilsvarende eksisterende utstyr. Mulighetene for gjenvinning av kondensat for å redusere faklingsbehovet har vært vurdert, og er besluttet implementert. Dette vil redusere de illustrerte utslippene med over 90%. Økt last på eksisterende gassturbiner på Troll B og Troll C knyttet til drift av gass- og vanninjeksjon. Gass- og vanninjeksjon på Troll B og Troll C som alternativ til eksisterende gasseksport vil øke energibehovet på begge disse installasjonene. Utviklingen i de historiske utslippene av CO 2 og NOx fra Troll B og C, inkl. produksjonsboring med flytende borerigger, er vist i figur 4.1. Utslipp knyttet til mulig gassturbindrift av kompressorpakke 5&6 på Troll A. Basisalternativet for kompressorpakke 5&6 på Troll A er at disse skal installeres med elektriske drivere. Det pågår imidlertid vurderinger knyttet til mulig gassturbindrift av disse kompressorene. Utfallet av disse vurderingene vil nærmere redegjøres for i konsekvensutredningen. Dersom det besluttes gassturbindrift på disse kompressorpakkene vil utslipp til luft kvantifiseres, og de miljømessige konsekvensene utredes. Utslipp ved produksjonsstedet knyttet til produksjon av elektrisk kraft for forsyning til Troll A. Elektriske drivere med kraftforsyning fra land for nytt utstyr på Troll A vil, i en situasjon med nasjonalt kraftunderskudd, kunne gi utslipp til luft ved generering av strøm på land på produksjonsstedet. Effektuttaket på Troll A forventes å øke med MW for kompressorpakke 3&4 samt ytterligere MW for kompressorpakke 5&6 dersom disse besluttes installert med elektriske drivere. Utslipp knyttet til generering av elektrisk kraft vil bli nærmere vurdert i en nasjonal, nordisk og europeisk sammenheng. Strømforsyning fra land vil også kunne ha samfunnsmessige konsekvenser forøvrig, bl.a knyttet til den regionale og nasjonale kraftforsyningssituasjonen. Disse konsekvensene er nærmere omtalt i kap Utslippsreduserende tiltak Mulighetene for å kunne realisere utslippsreduserende tiltak i forbindelse med prosjektet er i utgangspunktet styrt av eksisterende løsninger på de ulike plattformene. Figur 4.1. Utviklingen i utslipp av CO 2 (blå kurve) og NOx (rød kurve) fra Troll B og Troll C. Produksjonsboring med flytende rigger er inkluder). Flere tiltak er imidlertid under vurdering i prosjektet, herunder elektrisk drift av nye kompressorer på Troll A, elektrisk drift av rekompletteringsrigg på Troll A, gjenvinning av kondensat for å redusere faklingsbehovet på Troll A mv. Nytt utstyr, inkl. nye vanninjeksjonspumper mv, vil installeres med elektriske drivere. Kraft vil forsynes fra eksisterende gassturbiner, men lasten på disse må økes fra dagens nivå. Dette vil medføre økte utslipp til luft, foreløpig anslått til tonn CO 2 /år og 470 tonn NO X /år. Side 20 av 29