Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Transkript

1 Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001 Stavanger Norway T (+ 47) F (+ 47) E info@acona.com W

2 (Denne siden er med hensikt tom) Endelig 15. juni 2009 Side I

3 FORORD Acona CMG AS har i samarbeid med Akvaplan-niva hatt i oppdrag for StatoilHydro å utrede konsekvenser for fiskeri av planlagt utbygging av Gudrun og Sigrun. Foreliggende rapport er et utkast som oversendes oppdragsgiver for gjennomsyn og kommentering Rapportutkast er utarbeidet av Martin Ivar Aaserød og Anders Bjørgesæter i Acona CMG, med bistand fra Knut Forberg og Lars-Henrik Larsen i Akvaplan-niva. Førstnevnte har vært prosjektleder for utredningen. REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA Revisjon nr. Revisjonshistorikk Revisjonsdato Endelig Tekst identisk med utkast av Rørledninger 15. juni 2009 innarbeidet på figurer 01 Revidert utkast, kommentarer fra oppdragsgiver 22. april 2009 innarbeidet merknader Utkast 1. april 2009 Navn Dato Sign. Utarbeidet av: Martin Ivar Aaserød, Acona CMG Anders Bjørgesæter, Acona CMG Knut Forberg, Akvaplan-niva Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva 15.juni 2009 Verifisert av: Espen Hoell, Acona CMG 15. juni 2009 Endelig 15. juni 2009 Side II

4 (Denne siden er med hensikt tom) Endelig 15. juni 2009 Side III

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...II REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA...II INNHOLDSFORTEGNELSE... IV 0 SAMMENDRAG INNLEDNING FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER VIKTIGE FISKERESSURSER I NORDSJØEN STATUS FOR VIKTIGE KOMMERSIELLE FISKESLAG FISKERIENE I BERØRTE OMRÅDER RAPPORTERT FANGST I OMRÅDET OMKRING SIGRUN OG GUDRUN RESULTATER FRA FISKERIDIREKTORATETS SATELLITTSPORING GENERELT OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE AREALBEGRENSNINGER FOR FISKET OMKRING PETROLEUMSINNRETNINGER FISKET OMKRING RØRLEDNINGER UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN NÆRMERE OM VIRKNINGER AV PLANLAGT TILTAK VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN Virkninger av feltutbygging Legging av rørledninger og kabler Aktiviteter ved tilknytningsplattform VIRKNINGER AV I DRIFTSFASEN Virkninger av feltinstallasjoner Virkninger av rørledninger og kabler FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...22 Side VEDLEGG: NÆRMERE OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE Endelig 15. juni 2009 Side IV

6 (This page is intentionally left blank) Endelig 15. juni 2009 Side V

7 0 SAMMENDRAG I dette sammendraget presenteres en kortfattet beskrivelse av de viktigste punktene i denne utredningen. Sammendraget er skrevet med sikte på å kunne inngå direkte i selve konsekvensutredningen, eventuell etter noe tilpasninger i endelig utgave av dokumentet. Viktige fiskeressurser i berørt område For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I Nordsjøen er det spesielt tobis, makrell og sild som utpeker seg på denne måten ved at de gyter i avgrensede områder av Nordsjøen. Utbyggingen av Gudrun og Sigrun berører ikke disse områdene. I følge Havforskningsinstituttet er det fortsatt svak rekruttering i flere viktige fiske bestander. Havforskningsinstituttet fraråder at det fiskes tobis i norsk sone i Nordsjøsilda har redusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står i fare for å komme under føre-var nivået. For torsk og rødspette er tilstanden svært dårlig. Totalt sett har rekrutteringen av makrell utviklet seg positivt de senere årene, men den viser sterk reduksjon i Nordsjøen. Dette kan forklares med endringer i fysiske og biologiske forhold. Enkelte bestander som torsk og tobis har også lidd under overfiske (Havforskningsinstituttet 2009). Samlet sett er vurderingen ut fra ovenstående at fangsten av pelagiske arter som sild, makrell og hestmakrell, forutsatt en fornuftig forvaltning av disse artene, kan forventes å ligge på dagens nivå også i årene framover. For arter som er viktige for konsumtrålfisket (torsk, sei mv) og for industritrålfisket (øyepål, tobis og kolmule) er der et potensial for betydelig høyere fangster enn i dag forutsatt en vellykket forvaltning av disse fiskeartene. Viktigste fiskerier i berørt område Det er innhentet oppdatert statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring Gudrun, Sigrun og de alternative rørledningstraséene. Fangsten for tre hovedgrupper fisk i området omkring den planlagte utbyggingen er presentert i figur S.1 Fiskeristatistikken viser at det foregår et betydelig fiske i området. De viktigste fiskeriene er fisket etter artene sild, makrell og hestmakrell. Dette er fiskerier som foregår med pelagiske redskaper som ringnot og flytetrål. Dette fisket er ikke stedbundet, og fangstområdene kan variere fra år til år avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted. Statistikken viser videre at det i senere år har foregått et svært begrenset konsumtrålfiske (bunnfisk mm) innenfor området. Det er også innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Sporingsresultatene for de tre siste årene viser at fisket i området omkring planlagt utbygging fordeler seg over året, uten noen markert fangstmønster som er stabil fra ett år til det neste verken med hensyn til fangstområde eller fangsperiode. Dette gjenspeiler at det er de ikke-stedbundne pelagiske fiskeriene (sild, makrell og hestmakrell) som dominerer i området. Endelig 15. juni 2009 Side 1

8 Figur S.1 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Gudrun og Sigrun i årene i to utvalgte grupper av lokasjoner A (vest) og B (øst) omkring planlagt utbygging. Gudrun og Sigrun ligger i område A. Øverst til venstre pelagiske arter (sild, makrell og hestmakrell). Øverst til høyre typiske industritrålarter (kolmule og øyepål). Nederst til venstre bunnfiskarter. Nederst til høyre fordeling av fangst i Nordsjøen på nevnte hovedgrupper. Alle tall er i 1000 tonn. Sporingsresultatene viser også at det drives et svært begrenset fiske med bunntrål i området omkring den planlagte utbyggingen, jf figur S.2. Det fisket som er registrert foregår heller ikke i nærområdet til den planlagt feltutbyggingen, og registrerte tråltrekk krysser bare sporadisk en mulig rørledningstrasé til Sleipner. Virkninger for fiskeriene i utbyggings- og driftsfasen De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne, og fangstområdene kan variere fra år til år. Selv om arealet som beslaglegges av utbyggingsaktiviteten eller feltinnretninger skulle sammenfalle med fiskbare forekomster av sild og makrell, ventes ikke dette å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. I praksis vil fangstene bli tatt i nærliggende Endelig 15. juni 2009 Side 2

9 Figur S.2: Registrert fiskeriaktivitet med trål i området omkring Gudrun og Sigrun i (Året med størst tråleraktivitet i perioden ). Figuren omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. områder uten noen fysiske hindringer for fisket. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av feltutbyggingen ikke å medføre fangsttap. Fisket med bunntrål i området omkring den planlagte utbyggingen har i senere år vært svært begrenset. Innenfor områder som beslaglegges av utbyggingen er det i denne perioden ikke registrert noe bunntrålfiske. Den planlagte feltutbyggingen ventes derfor ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper av noen betydning for trålfiske. Hovedalternativet er å legge rørledninger og kabel med dynamisk posisjonert leggefartøy, men ankeroperert fartøy vurderes også. Ankeropererte leggefartøyer etterlater ankermerker på havbunnen. Et dynamisk posisjonert leggefartøy etterlater ikke slike merker. Langs de alternativene rørledningstraséene er det relativt flat havbunn, og det forventes ikke problemer knyttet til store frie spenn. Det er foreløpig ikke besluttet om rørledningene vil ble nedgravd/grøftet eller sikret ved grus-/steindumping. I praksis kan det bli en kombinasjon av disse. Rørledninger og kabler er ikke til hinder for de viktigste fiskeriene som drives i det berørte området, dvs fisket med ringnot eller flytetrål. I praksis vil en ny rørledning bare kunne medføre ulemper for fiske med bunntrål. Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for trålerne som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl.a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålerne krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Vurdert ut fra den svært begrensede tråleraktiviteten i det berørte området ventes ikke ny rørledning og kabel å ha noen merkbar virkning for fiskeriene. Dette gjelder uten hensyn til omfanget av steinfyllinger og hvilken leggemetode som velges. Det vurderes derfor ikke nødvendig å gjennomføre særskilte avbøtende tiltak i forhold til fiskeriene. Endelig 15. juni 2009 Side 3

10 Endelig 15. juni 2009 Side 4

11 1 INNLEDNING Operatøren StatoilHydro planlegger utbygging og drift av feltene Gudrun og Sigrun innenfor produksjonslisens PL025, blokk 15/3, i midtre del av Nordsjøen. Gudrun er et olje- og gassfelt. Om Sigrun skal bygges ut er foreløpig ikke bestemt. Foreliggende utredning er imidlertid basert på utbygging av både Gudrun og Sigrun. Lokaliseringen av feltene i forhold til nærliggende felt er vist i Figur 1.1. Figur 1.1 Beliggenhet av Gudrun og Sigrun i forhold til nærliggende felt. I konseptfasen for prosjektet har følgende alternativer for utbyggingen vært vurdert: Hovedalternativ: Prosesseringsplattform på Gudrun, med transport av gass og olje til Sleipner A. Brønnhodeplattform på Gudrun, med transport av brønnstrøm til Sleipner A. Brønnhodeplattform på Gudrun, med transport av brønnstrøm til Brae B på britisk sokkel. Hovedalternativet presentert ovenfor er den valgte utbyggingsløsningen som vil bli presentert i konsekvensutredningen for utbyggingen. Konsekvenser av de to andre løsningene som ble presentert i utredningsprogrammet er tatt med i denne delrapporten for å kunne vurdere eventuell avvike mht virkninger (sensitivitet) i forhold til den valgte løsningen. Alle alternativ inkluderer en mulig utbygging av Sigrun med en havbunnsramme. Fra Sigrun føres brønnstrømmen i rørledning til Gudrun. Videre inngår en strømkabel mellom tilknytningsplattform og Gudrun i alle alternativene. Koordinatene for planlagte innretninger og mulige tilknytningsplattformer er vist tabell 1.1. Endelig 15. juni 2009 Side 5

12 Tabell 1.1 Koordinater for innretninger som inngår i uttredningen. Alle posisjoner er oppgitt i UTM Zone 31 ED50 Datum Plattform/Struktur UTM EAST UTM NORTH Sleipner A , ,95 Gudrun , ,00 Sigrun , ,00 Brae B , ,22 Tabell 1.2 Lengde og dimensjoner på rørledninger og kabler Rørledning Lengde [km] ID [ ] OD [ ] Hovedalternativ: - Gassrør Gudrun til Sleipner A 53, * - Oljerør Gudrun til Sleipner A 54, * - Strømkabel Gudrun til Sleipner A 55,0 NA 120 mm - Brønnstrømsrør Sigrun til Gudrun 9, Sigrun kabel 11 NA 162 mm Tilleggsinformasjon sensitivitet: - Brønnstrømsrør Gudrun til Sleipner A Brønnstrømsrør Gudrun til Brae B * Utvendig diameter er avhengig av mengde betong I kapittel 2 gis det en kort beskrivelse av viktige fiskeressurser i området omkring den planlagte utbyggingen og status for disse. Fiskeriene som foregår i og omkring den planlagte utbyggingen presenteres i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kortfattet generell beskrivelse av virkninger av feltutbygginger og rørledninger for de ulike typer fiske. Kapittel 5 omhandler de konkrete virkninger av de planlagte tiltakene og forslag til avbøtende tiltak i forhold til fiskeriene. Endelig 15. juni 2009 Side 6

13 2 FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER Utbyggingen av Gudrun og Sigrun vil berøre områder som er levested for en rekke fiskearter. De viktigste fiskeressursene i Nordsjøen generelt er sild, brisling, kolmule, makrell, hestemakrell, tobis, øyepål, torsk, hvitting og sei. Disse og flere andre arter forekommer også i Gudrun-Sigrun området. Havforskningsinstituttet har nasjonalt ansvar for å oppdatere og vedlikeholde kunnskap om fiskebestandene i norsk farvann. Beskrivelsen i dette kapittel er derfor basert på instituttets bidrag til arbeidet med RKU Nordsjøen og de årlige ressurs- og miljørapporter som utgis i serien publikasjonsserien Fisken & Havet. Seneste miljø- og ressursoversikt i denne serien er utgitt 31. mars 2009 (HI/RKU 2006, Havforskningsinstituttet 2009). Videre er det benyttet informasjon fra oppdaterte rapporter tilgjengelig via Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES). 2.1 Viktige fiskeressurser i Nordsjøen De viktigste pelagiske fiskene i Nordsjøen er sild og kolmule, som befinner seg i Nordsjøen hele året. Makrell og hestmakrell er i hovedsak også til stede hele året. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, sei, hvitting, øyepål og tobis. Størrelse av de ulike gytebestander er vist i Figur 2.1 og Figur tonn Gytebestand av viktige pelagiske arter i Nordsjøen Nordsjøsild* Kolmule Makrell** Figur 2.1: Gytebestand av viktige pelagiske arter i Nordsjøområdet. Data mangler for Nordsjøsild 2008, makrell (Havforskningsinstituttet 2009) tonn Gytebestand av viktige bunnfiskarter i Nordsjøen Torsk Sei Hyse Hvitting Tobis Øyepål Figur 2.2: Gytebestand for viktige bunnfiskarter i Nordsjøområdet (Havforskningsinstituttet 2009). Endelig 15. juni 2009 Side 7

14 Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning for de observerte endringene. At artene beiter på hverandre kan også være en årsak. Samlet sett er flere av de sentrale fiskebestander i Nordsjøen i dårlig forfatning. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er mer stabilt enn i Barentshavet og Norskehavet, men det er betydelige endringer over tid. I perioder på tallet ekspanderte torskefiskene. Det har også vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Brisling befinner seg i hovedsak langt sør for Gudrun-Sigrun området. Den vestlige og sørlige gytekomponenten av makrellbestanden har gradvis forflyttet beiteområdet sitt mer og mer til Norskehavet og Nordsjøen. Dermed har den overtatt deler av nordsjømakrellens rolle etter at denne bestanden ble sterkt nedfisket på slutten av i 1960-årene. Torsk, sei, hyse og hvitting er nøkkelfisk i Nordsjøen. Disse har pelagiske egg og er dermed uavhengige av bunnsubstratet når de gyter. Istedenfor er vannmasser og temperatur viktig for bestemmelse av gyteområde. Gytingen er spredd i tid og rom slik at gyteproduktene, egg og larver, ikke finnes så konsentrert som over bankområdene nord for Stad. Sild er en nøkkelart med stor utbredelse i Nordsjøen. Sildeeggene legges på bunnen i områder med grus, sand eller skjellsand. De viktigste gytefeltene for sild finnes i britisk del av Nordsjøen fra Shetland og sørover langs østkysten av Storbritannia. Nordsjøsilda er høstgyter. Eggene legges på bunnen og når larvene klekkes samles de i overflatevannet og driver passivt med vannmassene syd og østover i Nordsjøen hvor en stor del har oppvekstområde. En betydelig del av larvene driver også inn i Skagerrak som er et viktig oppvekstområde de neste to-tre åra før silda vandrer ut i Nordsjøen. Både som egg festet på bunnen og som passivt drivende sildelarver er silda sårbare for påvirkninger. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiske ressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Negative påvirkninger på disse nøkkelartene kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. Bestandsstørrelse og bestandsutviklingen til disse artene samt forholdene i deres nøkkelhabitater, er av stor betydning for tilstanden til økosystemet. I tabell 2.1 presenteres periodene med fiskeegg (gyteperiodene) og -larver i Nordsjøen. Tabell 2.1: Angivelse av perioder med egg (E) og larver (L) hos artene torsk, sei, sild, makrell og tobis. (Alpha 2003; Havforskningsinstituttet 2007). Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Torsk E E/L E/L E/L E Sei E E/L E/L L Sild L L L E E/L E/L L Makrell E E/L E/L L Tobis E E/L L L For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I norsk del av Nordsjøen er det spesielt tobis og makrell som utpeker seg på denne måten ved Endelig 15. juni 2009 Side 8

15 at de gyter i avgrensede områder av Nordsjøen. I figur 2.3. presenteres viktigste gytefelt for makrell og tobis i Nordsjøen. Utbyggingen av Gudrun og Sigrun berører ikke disse områdene. Figur 2.3: Venstre: Hovedgytefeltet for makrell definert som områder med daglig eggproduksjon >50 egg/m2 i 1980 (gult) og 2005 (blått).høyre: De viktigste fiskefeltene for tobis i NØS. Fordelingen av fiskefeltene illustrerer hovedutbredelsen av voksen/sårbar tobis (Kilde: Havforskningsinstituttet). 2.2 Status for viktige kommersielle fiskeslag Havforskningsinstituttet oppsummerer årlig bestandsstatus for viktige fiskearter i en egen rapport om havets ressurser og miljø. Statusrapporten for 2009 ble presentert 30. mars 2009 (Havforskningsinstituttet 2009). Havforskningsinstituttet sammenfatter dagens status med at bestanden av tobis i norsk sone er i så dårlig forfatning at det vil føre til en meget svak gytebestand i Det er fortsatt svak rekruttering i flere viktige fiske bestander. Havforskningsinstituttet fraråder at det fiskes tobis i norsk sone i Nordsjøsilda har redusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står i fare for å komme under føre-var nivået. For torsk og rødspette er tilstanden svært dårlig. Totalt sett har rekrutteringen av makrell utviklet seg positivt de senere årene, men den viser sterk reduksjon i Nordsjøen. Dette kan forklares med endringer i fysiske og biologiske forhold. Enkelte bestander som torsk og tobis har også lidd under overfiske. Samlet sett er vurderingen ut fra ovenstående at fangsten av pelagiske arter som sild, makrell og hestmakrell, forutsatt en fornuftig forvaltning av disse artene, kan forventes å ligge på dagens nivå også i årene framover. For arter som er viktige for konsumtrålfisket (torsk, sei mv) og for industritrålfisket (øyepål, tobis og kolmule) er der et potensial for betydelig høyere fangster enn i dag forutsatt en vellykket forvaltning av disse fiskeartene. Endelig 15. juni 2009 Side 9

16 3 FISKERIENE I BERØRTE OMRÅDER Det er innhentet oppdatert statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring den planlagte utbyggingen og tilhørende rørledninger. Nærmere informasjon om fisket i området er også innhentet i samtaler med Fiskeridirektoratet. Videre er det innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Det er i kapitlet lagt vekt på å få fram virkningene av den valgte utbyggingsløsningen, samt eventuelle forskjeller mellom denne løsningen og de to alternative løsningene som ble presentert i utredningsprogrammet. 3.1 Rapportert fangst i området omkring Sigrun og Gudrun Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå. I Nordsjøen tilsvarer en statistikklokasjon seks oljeblokker. Det drives lite fiske med andre redskaper i det berørte området. For fiske omkring grensen til andre lands sektorer i Nordsjøen viser fiskeristatistikken norske fangster for hele lokasjonen, uten hensyn til om fangsten er tatt på norsk eller utenlandsk side av delelinjen. Sigrun og Gudrun er lokalisert i blokk 15/3 i Nordsjøen innenfor fiskeristatistikkens lokasjon 4224, jf figur 3.1. Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en detaljert vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fiskeristatistikken gir imidlertid en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Figur 3.1 Lokaliseringen av blokk 15/3 i forhold til fiskeristatistikkens lokasjonsinndeling. Endelig 15. juni 2009 Side 10

17 Tabell 3.1 Fangst (tonn) av tre hovedgrupper av fisk i to utvalgte områder A og B, med tre statistikklokasjoner i hver. Gudrun ligger i område A, se figur 3.1. (Kilde: Fiskeridirektoratet) A vestlig område - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m B - østlig område - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m Nordsjøen samlet - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m Andel av fangst % - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m Tabell 3.1 viser at det i de siste årene har foregått et svært begrenset konsumtrålfiske (bunnfisk mm) innenfor området hvor Gudrun og Sigrun er lokalisert i senere år. Hvert delområde presentert i tabellen består av 18 oljeblokker. Blokk 15/3 ligger nær grensen mellom disse, og pga rapporteringsrutiner kan det være noe tilfeldig hvor fangstene rapporteres. Det har vært en sterk nedgang i fangstene i perioden som er presentert, innenfor en tidsperiode hvor konsumtrålfisket i Nordsjøen har ligget på et stabilt lavt nivå. Tabellen viser også svært begrensede kolmulefangster i området. Det meste av disse fangstene er trolig bifangst i andre fiskerier. I området omkring den planlagte utbygging drives det ikke fiske etter øyepål. En grafisk framstilling av fangstene for de tre hovedgrupper av fisk som er presentert i tabell 3.1 er også vist i figur 3.2. I figur 3.3 vises fordelingen på disse hovedgruppene for det samlede norske fisket i Nordsjøen. Fangsttallene presentert i tabell 3.1 viser at de viktigste fiskeriene i og omkring området som berøres av den planlagte utbyggingen er fisket etter artene sild, makrell og hestmakrell. Dette er fiskerier som foregår med pelagiske redskaper som ringnot eller flytetrål. Det brukes ikke bunntrål i slikt fiske. Det pelagiske fisket etter disse artene er ikke stedbundet. Fangstområdene kan variere fra år til år avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted. De tre utbyggingsløsningene som er vurdert ligger i et område med samme type fiskeri og driftsmønster. Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne differensiere mellom omfanget av fiske i området som berøres av den valgte utbyggingsløsningen og fangst i områder som berøres av de to alternative utbyggingsløsningene som er vurdert. Endelig 15. juni 2009 Side 11

18 Fangst av sild og makrell m.m. i område A og B 30 Fangst av kolmule og øyepål i område A og B tonn B A 1000 tonn B A Fangst av bunnfisk m.m. i område A og B tonn B A Figur 3.2 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Gudrun og Sigrun i årene i to utvalgte grupper av lokasjoner A (vest) og B (øst) omkring planlagt utbygging. Gudrun og Sigrun ligger i område A (Data fra Fiskeridirektoratet) Figur 3.3 Fordelingen av samlet norsk fangst i Nordsjøen 2002 m på hovedgrupper av fisk (data fra Fiskeridirektoratet) Endelig 15. juni 2009 Side 12

19 3.2 Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing Det er innhentet data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer 1 for årene 2006, 2007 og 2008 for området omkring den planlagte utbyggingen. I det aktuelle området drives nær alt fisket av fartøyer som omfattes av sporingsordningen. Den kvartalsvise fordelingen av all fiskeriaktivitet er vist i figurene 3.5 til 3.7. I figur 3.4 vises resultater med kvartalsvis fordeling av trålfisket i 2007, som er enkeltåret i den valgte perioden med høyest tråleraktivitet i området omkring planlagt utbygging. Figur 3.4 Registrert fiskeriaktivitet med trål i området omkring Gudrun og Sigrun i (Året med størst tråleraktivitet i perioden ). Figuren omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. 1 Opprinnelig omfattet ordningen norske fartøyer > 24 meter lengste lengde. Fra 1. oktober 2008 ble denne grensen senket til 21 meter. For fartøyer fra EU er nedre grense 15 meter. Endelig 15. juni 2009 Side 13

20 Figur 3.5: Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området omkring Gudrun og Sigrun i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Resultatene fra satellittsporingen for de tre siste årene viser at fisket i området omkring planlagt utbygging fordeler seg over året, uten noen markert fangstmønster som er stabil fra ett år til det neste verken med hensyn til fangstområde eller fangsperiode. Fiskeriaktiviteten synes noe større i områder som berøres av den valgte utbyggingsløsningen og alternativet som også har rørledningsforbindelse til Sleipner, enn i området som berøres av alternativet med rørledningsforbindelse til Brae B i britisk sektor. I praksis er det imidlertid tale om små forskjeller. I og med at det er de ikke-stedbundne pelagiske fiskeriene som dominerer i området kan ikke slike forskjeller vektlegges. Endelig 15. juni 2009 Side 14

21 Figur 3.6 Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området omkring Gudrun og Sigrun i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Like viktig er det at sporingsresultatene viser at det drives et svært begrenset fiske med bunntrål i berørt område, jf figur 3.4. Det fisket som er registrert foregår ikke i nærområdet til den planlagt feltutbyggingen, og registrerte tråltrekk krysser bare sporadisk rørledningstraséen til Sleipner. Tilsvarende gjelder for traséen til Brae B som ble vurdert for en av de alternative utbyggingsløsningene. I og med at det bare er registrert inntil en trålkryssing per kvartal vil det i praksis ikke være noen forskjell mellom den valgte utbyggingsløsningen og de alternativer som er vurdert. Endelig 15. juni 2009 Side 15

22 Figur 3.7: Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området omkring Gudrun og Sigrun i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Endelig 15. juni 2009 Side 16

23 4 GENERELT OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE I dette kapitlet presenters en punktvis sammenstilling av generelle problemstillinger knyttet til feltutbygging og drift i forhold til fiskeri. En mer utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg. Konsekvenser av planlagt feltutvikling og nye rørledninger behandles nærmere i kapittel Arealbegrensninger for fisket omkring petroleumsinnretninger Ved vurderingene av arealbeslag legges det til grunn resultater som er framkommet gjennom drøftinger med fiskere med erfaring fra fiske omkring petroleumsinstallasjoner (Agenda 1995 og 2002): Det opprettes sikkerhetssoner med radius på 500 meter rundt petroleumsinnretninger som stikker over havoverflaten. Det området som går tapt for fiske kan være større som følge av avvikende manøvrering i forhold til sikkerhetssonen, strømforhold mv. Pelagisk fiske i Nordsjøen foregår med ringnot eller flytetrål etter arter som sild, makrell og kolmule. Dette fisket er ikke stedbundet. For fiske med slike redskaper vurderes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap eller operasjonelle ulemper av noen betydning. Undervannsinstallasjoner og rørledninger medfører normalt ingen ulemper for slikt fiske. I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervannsinstallasjoner. Alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. I praksis velger enkelte fiskere å tråle utenom av frykt for fasthekting av trålutstyr. I Nordsjøen gjelder dette særlig mindre trålere. I slike tilfeller vil undervannsinstallasjonene medføre et arealbeslag av tilsvarende karakter som andre kjente hefter på havbunnen. Større trålere velger ofte å tråle over undervannsinstallasjoner. Pga omstruktureringer i fiskeflåten er antall mindre trålere i Nordsjøen avtakende. 4.2 Fisket omkring rørledninger En rørledning er ikke til hinder for fiske med pelagiske redskaper som ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er bare fiske med bunnredskaper som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper rørledninger og steinfyllinger kan påføre trålfisket (Havforskningsinstituttet 1993og 1997, Agenda 2002). De viktigste resultater fra disse undersøkelsene og erfaringer med tråling over rørledninger er: Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Generelt synes ulempene knyttet til kryssing av rørledninger å avta med økende fartøystørrelse. Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket. Steinfyllinger langs traséen kan skape problemer under fiske. Dette gjelder særlig ved fiske med industri- og reketrål. Slike trålredskaper benyttes ikke i det aktuelle Endelig 15. juni 2009 Side 17

24 utbyggingsområdet. Større konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Effekten av ankermerker er om lag tilsvarende som for steinfyllinger. Ankermerker på havbunnen kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Store konsumtrålere med mye tyngre trålutstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Fasthekting av tråldører i store frie spenn kan medføre en sikkerhetsmessig risiko knyttet til fasthekting. Denne risikoen avhenger i betydelig grad avhenger av hvilken tråltype som benyttes (Marintek 2002). En rørledning eller kabel med ytre skade som ligger på havbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskapen. 4.3 Utviklingstrekk for fiskeflåten i Nordsjøen I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig omstrukturering i næringen. Antall fiskefartøyer er halvert og fiskeindustrien har blitt modernisert med færre og større anlegg. Gjennom sammenslåing av kvoter, har en fått færre, men større og bedre utrustede fartøy. Gjenværende fartøy har fått et bedre driftsgrunnlag etter struktureringen (RKU Nordsjøen 2006). Det har også skjedd en økning i omsetning pr ringnotfartøy og bedre fortjeneste de senere årene som følge av økning i fiskepriser og strukturering av flåten. De fleste ringnotfartøyene er skiftet ut enten med nybygg eller med nyere bruktfartøy. Dermed har flåten hatt en stor fornying. For industritrålerne har det i de senere årene vært svikt i fisket av både tobis og øyepål. Antall trålere, både Nordsjøtrålere og industritrål, var for få år siden om lag 90. Ved utgangen av mars 2009 var det tilbake 8 fartøyer med Nordsjøtråltillatelse og 35 fartøyer med tillatelse til fiske med pelagisk trål (industritrål). Gjenværende fartøyer er blitt større med større, tyngre og kraftigere utstyr og trekkraft. I tillegg til de nevnte fartøygruppene er det ved samme dato 111 fartøyer med begrenset Nordsjøtråltillatelse, maks 300 m 3 (Fiskeridirektoratet 2009). Antall trålerne ventes fortsatt å avta, samtidig med at de gjenværende blir større. Gjenværende fartøyer er mer fleksible, og er ikke like knyttet til Nordsjøen som tidligere. En konsekvens av denne omleggingen er færre problemer knyttet til overtråling av rørledninger, steinfyllinger mv. Endelig 15. juni 2009 Side 18

25 5 NÆRMERE OM VIRKNINGER AV PLANLAGT TILTAK Den valgte utbyggingsløsningen og de alternative utbyggingsløsningene som er vurdert er presentert i kapittel 1. Virkningene av feltutbygging og ny rørledning for fiskeriene kan deles inn i følgende hovedkategorier: Konsekvenser i anleggsfasen i forbindelse med feltutbygging og rørlegging. Arealbeslag omkring nye feltinstallasjoner. Tilstedeværelsen av nye rørledninger i områder der det drives trålfiske, og herunder virkninger av steinfyllinger og eventuelle ankermerker etter leggefartøy. Fiskeriene i områder som kan bli berørt av planlagt utbygging er beskrevet i kapittel 3. I kapittel 5.1 og 5.2 nedenfor behandles virkninger for disse fiskeriene i hhv anleggsog driftsfasen. 5.1 Virkninger i anleggsfasen Virkninger av feltutbygging Foreløpig boreplan er oppstart i 2011 med en varighet, fordelt på to borelokaliteter, på vel fire år (1560 dager). Feltaktivitetene i forbindelse med boring og installering av plattform og havbunnsramme kan i anleggsfasen medføre noe større arealbeslag for fisket enn i selve driftsfasen. Tidlig i utbyggingsperioden medfører utbyggingen en sikkerhetssone omkring boreplattform. Når Gudrun-plattformen kommer på plass, og det fortsatt bores på Sigrun, medfører utbyggingen to sikkerhetssoner så lenge boringen på Sigrun pågår. Hver sikkerhetssone tilsvarer en sirkel med diameter på om lag 1 kilometer. I praksis kan arealbeslaget være noe større, avhengig av type fiskeri, strømforhold mv. Utbyggingen foregår i et område der det viktigste fiskeriene foregår med ringnot og flytetrål. De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere fra år til år. Selv om feltutbyggingen i enkeltår skulle sammenfalle med fiskbare forekomster av pelagiske fiskeslag, ventes ikke utbyggingsaktivitetene å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av feltutbyggingen ikke å medføre fangsttap. Fisket med bunntrål i området omkring den planlagte utbyggingen er i senere år svært begrenset, jf figur 3.3. Anleggsaktiviteten ventes derfor ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper av noen betydning for trålfiske. I praksis vil det ikke være noen forskjell mellom den valgte utbyggingsløsningen og de alternativer som er vurdert Legging av rørledninger og kabler Feltaktivitetene i forbindelse med rørlegging kan medføre større ulemper for fisket enn ulempene i selve driftsfasen. Hovedalternativet er å legge rørledninger og kabel med dynamisk posisjonert leggefartøy, men ankeroperert fartøy vurderes også. Rørlegging planlegges gjennomført i tredje kvartal Dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, vil arealet som kan påvirkes av leggefartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km). Arealet forflytter Endelig 15. juni 2009 Side 19

26 seg med leggearbeidet, og representerer et arealbeslag for all typer fiskeri. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget betydelig mindre. Rørleggingen foregår i et område der det viktigste fiskeriene foregår med ringnot og flytetrål. De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne. Selv om rørleggingsarbeider skulle sammenfalle med fiskbare forekomster av sild og makrell, ventes ikke denne aktiviteten å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. I praksis vil fangstene bli tatt i nærliggende områder uten noen fysiske hindringer for fisket. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av rørlegging ikke å medføre fangsttap. For det svært begrensede fisket med bunntrål i området omkring Sigrun og Gudrun medfører rørleggingsaktivitetene et midlertidig arealbeslag så lenge arbeidet pågår. Forutsatt samme rørleggingshastighet kan den valgte utbyggingsløsningen og alternativet som har rørledningsforbindelse til Sleipner, medføre midlertidige arealbeslag av noe lengre varighet enn for alternativet med rørledningsforbindelse til Brae B i britisk sektor. Dette skyldes av avstanden fra Gudrun til Sleipner er større enn til Brae B. Vurdert ut fra omfanget av trålfiske i området ventes ikke anleggsaktivitetene å medføre fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper av noen betydning Aktiviteter ved tilknytningsplattform Arbeidet med tilknytning av rørledninger og kabler til den valgte tilknytningsplattformen vil i all hovedsak foregå innenfor sikkerhetssonen som allerede er etablert omkring denne. Tilknytningsaktivitetene vil ikke medføre vesenlige endringer i forhold til allerede etablert arealbeslag. På dette grunnlaget ventes ikke tilknytningsaktivitetene å medføre konsekvenser av noen betydning for fiskeriene. 5.2 Virkninger av i driftsfasen Virkninger av feltinstallasjoner I driftsfasen representerer sikkerhetssonen omkring Gudrun-plattformen et arealbeslag for alle fiskerier av tilsvarende størrelse som i borefasen. Omkring havbunnsrammen på Sigrun tillates det etter norsk regelverk ikke etablert noen sikkerhetssone eller andre begrensninger for utøvelsen av fisket. For de pelagiske fiskeriene vil virkningen i driftsfasen være som beskrevet i kapittel for anleggsfasen. Følgelig ventes ikke arealbeslag omkring Gudrun-plattformen å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbeslaget omkring plattformen heller ikke å medføre fangsttap. Fisket med bunntrål i området omkring Gudrun og Sigrun har i senere år svært begrenset, jf figur 3.3. Feltinstallasjonene ventes derfor ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper av noen betydning for trålfiske. Det vil ikke være noe forskjell mellom den valgte utbyggingsløsningen og de alternativene som er vurdert Virkninger av rørledninger og kabler Rørledninger og kabler er ikke til hinder for de viktigste fiskeriene som drives i det berørte området, dvs fisket med ringnot og flytetrål?. I praksis vil en ny rørledning bare kunne medføre ulemper for fiske med bunntrål, jf kapittel 4. Endelig 15. juni 2009 Side 20

27 Hovedalternativet er å legge rørledninger og kabel med dynamisk posisjonert leggefartøy, men ankeroperert fartøy vurderes også. Ankeropererte leggefartøyer etterlater ankermerker på havbunnen. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke slike merker. Langs de alternativene rørledningstraséene er det relativt flat havbunn, og det forventes ikke problemer knyttet til store frie spenn. Det er foreløpig ikke besluttet om rørledningene vil ble nedgravd/grøftet eller sikret ved grus-/steindumping. I praksis kan det bli en kombinasjon av disse. Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålerne krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Vurdert ut fra den svært begrensede tråleraktiviteten i det berørte området vil ny rørledning og kabel knapt ha noen merkbar virkning for fiskeriene uten hensyn til omfanget av steinfyllinger og hvilken leggemetode som velges. Med samme utgangspunkt vurderes det heller ikke som nødvendig å gjennomføre særskilte avbøtende tiltak i forhold til fiskeriene. Det vil ikke være noe forskjell mellom den valgte utbyggingsløsningen og de alternativene som er vurdert. 5.3 Forslag til avbøtende tiltak Pga av det svært begrensede fisket med bunntrål i området omkring den planlagte utbyggingen er det ikke identifisert noe behov for særskilte avbøtende tiltak i forhold til denne type fiskeri. Generelt vil det beste avbøtende tiltaket i forhold til denne feltutviklingen være informasjon til fiskerne i god tid før utbyggingen starter. Slik informasjon bør omfatte hva utbyggingen omfatter, planlagt periode før boring, installering av plattform og eventuell bunnramme samt informasjon om når rørlegging planlegges gjennomført. Endelig 15. juni 2009 Side 21

28 6 REFERANSER Agenda 1995: Økonomiske konsekvenser av olje- og gassvirksomheten for fiskerinæringen. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Statoil og Saga Petroleum, Agenda 2002: Utbygging av Ormen Lange. Kartlegging av trålfiske omkring planlagte rørledninger. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Alpha 2003: Konsekvenser av seismisk aktivitet ULB Delutredning 18. Alpha Miljørådgivning, Fiskeridirektoratet 2009: Møte med fagkonsulent Dagfinn Lilleng, Fiskeridirektoratet 1. april Havforskningsinstituttet 1993: Tråling over 40" rørledning - virkninger på fiskeredskap. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 1997: Tråling over steindekte rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 2007: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. HI/RKU 2007: Miljø or ressursbeskrivelse for Nordsjøen. Havforskningsinstituttet Underlagsrapport til RKU Nordsjøen ICES: 1&Period=209&titlesearch=&submit1=Submit+Query&mode=2. Marintek 2002: Ormen Lange Gas Pipeline Overtrawling Study. MARINTEK/Sintef, OED 1999: Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Sammenfatningsrapport fra utredningsprogram. Olje- og energidepartementet, RKU Nordsjøen 2006: RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. OLF, Statoil 1998: Tråltest over steinfyllinger på Sleipner kondensatrørledning juli Statoil, foreløpig rapport. Endelig 15. juni 2009 Side 22

29 VEDLEGG NÆRMERE OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE Endelig 15. juni 2009 Side 1

30 VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE I dette vedlegget presenters generelle problemstillinger knyttet til feltutbygging drift og rørledninger i forhold til fiskeri. 1. Arealbegrensninger for fisket Ved vurderingene av arealbeslag legges det til grunn resultater som er framkommet gjennom drøftinger med fiskere med erfaring fra fiske omkring petroleumsinstallasjoner (Agenda 1995 og 2002). I henhold til det norske regelverket skal det opprettes sikkerhetssoner med radius på 500 meter rundt petroleumsinnretninger som stikker over havoverflaten. Det området som går tapt for fiske kan imidlertid være større som følge av avvikende manøvrering i forhold til sikkerhetssonen, strømforhold mv. Virkningen av arealbeslag avhenger også sterkt av sikkerhetssonenes plassering i forhold til viktige fiskefelt. Pelagisk fiske i Nordsjøen foregår med ringnot eller flytetrål etter arter som sild, makrell og kolmule. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap. Dersom en under konsumtråling nær en installasjon finner godt med fisk, vil en prøve å gjøre det arealet som ikke kan utnyttes under fiske så lite som mulig. Dette vil i praksis innebære at en tråler helt opptil sikkerhetssonen, bl.a. på grunn av fiskekonsentrasjoner som kan opptre der. For enkeltinstallasjoner med sirkelformede sikkerhetssoner, eller ankerbelte med tilsvarende virkning for fisket, tilsvarer arealbegrensningen et kvadrat som omhyller sikkerhetssonen med noe klaring. Arealbeslaget i forhold til industritrålfiske, dvs fiske med bunntrål etter arter som øyepål, tobis og kolmule, kan være betydelig større enn angitt ovenfor pga unnvikende manøvrering i forhold til installasjonen. Det foregår imidlertid ikke industritrålfiske i området som berøres av utbyggingen av Gudrun og Sigrun. I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervannsinstallasjoner. For fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line, og for pelagisk fiske med ringnot og trål medfører undervannsinstallasjoner vanligvis ikke noe arealbeslag eller andre ulemper for fisket. Det er et krav at alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. I praksis velger mange fiskere å tråle utenom av frykt for fasthekting av trålutstyr. I Nordsjøen gjelder dette særlig mindre trålere. I slike tilfeller vil undervannsinstallasjonene medføre et arealbeslag av tilsvarende karakter som andre kjente hefter på havbunnen. Større trålere velger ofte å tråle over undervannsinstallasjoner. I forbindelse med Ormen Lange-prosjektet kom det kommet fram at en del større trålere har vekslende erfaringer med slik overtråling i Nordsjøen. Det er vist til problemer med å krysse bunnrammene ved ujevn bunn eller når eventuell beskyttelseskappe var montert unøyaktig. I slike situasjoner hendte det at trålvaiere hektet seg fast under eller i nedkant av bunnrammen, slik at vaieren røyk og trålposen ble liggende igjen på havbunnen (Agenda 2002). Arealbehov for fiske med garn og line avhenger både av hvor fisket finner sted og med hvilken type fartøy. I Nordsjøen foregår det ikke noe omfattende eller konsentrert fiske med slike redskaper, og arealbeslag som følge av feltutbygging og drift ventes Endelig 15. juni 2009 Side 1

31 generelt å ikke medføre fangsttap. For fiske med slike redskaper er vanligvis undervannsinstallasjoner eller rørledninger ikke noe problem. I områder der det foregår et betydelig fiske kan arealbeslag og operasjonelle ulemper reduseres dersom det velges utbyggingsløsninger basert på undervannsutbygging og rørtransport. 2. Fisket omkring rørledninger En rørledning er ikke til hinder for fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line mv eller fiske med ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er bare fiske med bunnredskaper som trål og snurrevad som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det foregår lite fiske med snurrevad omkring rørledninger på norsk sokkel, og det er ikke rapportert om vesentlige problemer knyttet til fiske ved disse. 2.1 Erfaringer fra tråling over rørledninger Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper større rørledninger kan påføre trålfisket. De siste undersøkelsene ble gjennomført med deltagelse av bl.a. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i 1988 og i 1993 (Havforskningsinstituttet 1993). Tråling over rørledninger med en diameter på 16" eller mindre, kabler mv er ifølge fiskerne ikke problematisk. Mange av disse er nedgravd for å beskyttes mot skade fra trålredskaper. Det er ikke gjennomført egne overtrålingsforsøk over mindre rørledninger. Tråltestene viste at ulempene knyttet til overtråling av store rørledninger var vesentlig mindre enn antatt. Erfaringene viser at rørledninger som hovedregel ikke medfører noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den i varierende grad medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Slike ulemper er f eks kursjusteringer for å lette kryssing av rørledning, behov for ekstra årvåkenhet ved passering av rørledninger i tilfelle en tråldør skulle hekte seg og redusert manøvreringsfrihet ved stor fartøytetthet. Det foreligger ikke materiale som gjør det mulig å kvantifisere slike ulemper. Generelt synes ulempene knyttet til kryssing av rørledninger å avta med økende fartøystørrelse. Det er lite sannsynlig at eksisterende rørledninger medfører merkbare fangstreduksjoner for trålfisket på norsk sokkel. Ulemper for trålfisket er særlig knyttet til rørledninger med steinfyllinger, frie spenn eller med ytre skader. Disse kan medføre større operasjonelle ulemper innenfor enkelte fiskerier, og i noen tilfeller ulemper i form av arealbeslag, skade på redskap og redusert fangst (OED 1999). Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket. 2.2 Tråling over steinfyllinger Eksportrørledningene på norsk sokkel er som hovedregel lagt direkte på sjøbunnen. På enkelte strekninger vil det være steinfyllinger for å understøtte eller stabilisere rørledningen. Det samme gjelder ved kryssing av andre rørledninger. I områder der det drives fiske med trål eller andre bunnredskaper kan steinfyllinger bli dradd utover, slik at rørledning eller kabel etter noen tid eksponeres. Steinfyllinger langs traséen kan skape problemer under fiske. Under vanlig konsumtrålfiske går selve trålposen klar av bunnen. Dersom det ved passering av steinfyllinger kommer stein i trålposen, kan den bli presset mot bunnen og dermed bli utsatt for stor slitasje. Det er også vist til at stein Endelig 15. juni 2009 Side 2

32 i trålposen kan ødelegge deler av fangsten. Samlet sett kan dette resultere i tapt fangsttid og økte kostnader for fiskeflåten. Sommeren 1997 gjennomførte Havforskningsinstituttet en undersøkelse som skulle belyse i hvilken grad steinfyllinger på rørledninger kan være et hinder for fiske med bunntrål (Havforskningsinstituttet 1997). Undersøkelsen viste at steinfyllinger medførte skade ved fiske med industri- og reketrål. Industritrål med bobbinsgear var mindre utsatt for skade enn industri- og reketrål med sabb. Undersøkelsen konkluderte med at lette trålredskaper utstyrt med sabb ikke er egnet til å krysse rørledninger med steinfyllinger. Sommeren 1998 ble det gjennomført et mindre trålforsøk over Sleipner kondensatrørledning i et område med intensivt rekefiske. Overtråling av steinfyllinger på denne rørledningen foregikk med reketrål med sabb og bruk av fiskefartøy som daglig driver rekefiske i det aktuelle området. Forsøket indikerte at tråling over steinfyllinger kan foregå skadefritt under forutsetning av at trålen er justert som ved vanlig fiske (Statoil 1998). Ved vurdering av resultatene fra dette forsøket må det tas hensyn til at steinfyllingene som inngikk i forsøket hadde forholdsvis liten stein i toppdekket (stein på 1"- 3"), og at reketrål dessuten er rigget noe lettere i forkant enn industritrål i øyepålfiske. Men resultatene indikerer at virkningen av steinfyllinger under enkelte forhold kan avvike fra resultatene fra Havforskningsinstituttets første forsøk. Industritrålerflåten valgte fortsatt å tråle utenom steinfyllingene både for å unngå skader på redskapen og for å unngå stein i fangsten. I de forsøkene med tråling over rørledninger og steinfyllinger er det i hovedsak benyttet industritrål, reketrål og krepsetrål. I møter med trålskippere om utbyggingen av Ormen Lange ble det bekreftet at konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Dette skyldes at disse fartøyene bruker tråler konstruert av mye kraftigere nettmateriale og med trålutstyr av mye kraftigere dimensjoner enn det som ble brukt i overtrålingsforsøket (Agenda 2002). Større fartøyer tas i økende grad i bruk under trålfiske i Nordsjøen. 2.3 Frie spenn Selv om en rørledning er installert uten frie spenn, kan de oppstå senere. Dette kan skyldes forhold som bevegelser i rørledningen og lokale strømforhold. I områder der det drives trålfiske, medfører frie spenn en risiko for fastkjøring av tråldører. Dersom tråldøren ikke lar seg frigjøre, kan fasthekting medføre tap av trålredskapen, tapt fangst og lengre avbrudd i fisket. Når tilstanden er kjent, kan frie spenn medføre arealbeslag for fiskere som velger å tråle utenom de aktuelle røravsnitt. Omfanget av frie spenn vurderes som svært begrenset på norsk sokkel. Fasthekting av tråldører i frie spenn kan også medføre en sikkerhetsmessig risiko. Fra norsk sokkel kjenner en ikke til dramatiske hendelser knyttet til fasthekting i frie spenn. På britisk sokkel forliste en tråler i mars 1997 etter fastkjøring av den ene tråldøren i et fritt spenn under en rørledning med diameter på 30". Norsk Hydro gjennomførte i 2002 modelltankforsøk for å få belyst problemstillinger knyttet til overtråling av store frie spenn. Det ble benyttet tre ulike tråltyper som alle er vanlige i den norske trålerflåten. Forsøkene viste at det foreligger en betydelig risiko for fasthekting av tråldører ved kryssing av store frie spenn, og at denne risikoen i betydelig grad avhenger av hvilken tråltype som benyttes (Marintek 2002). Endelig 15. juni 2009 Side 3