Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri"

Transkript

1 Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Akvaplan-niva AS Rapport:

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Forfatter(e) / Author(s) Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød, Acona Wellpro Rune Palerud, Akvaplan-niva Anders Bjørgesæther, Acona Wellpro Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 34 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Statoil Oppdragsg. referanse / Client s reference Marte Giæver Tveter Sammendrag / Summary Valemon er et gass-kondensatfelt i Tampen området i Nordsjøen. Feltet planlegges utbygd med en plattform og to eksportrørledninger for h.h.v. kondensat (til Kvitebjørn plattformen) og rikgass (til eksisterende rørledningsnett). I tillegg etableres en kraftkabel fra Kvitebjørn til Valemon, i samme trase som kondensatrørledningen. Utbyggingen vil finne sted i et område der det dominerende fiske utøves av større industri og konsumtrålere, samt ringnotfartøy. Området er viktig for fiskeriene og har tidvis bidratt med opp til 20% av de samlede norske landinger av sild og makrell fra Nordsjøen. Sporingsdata viser at plattformen vil bli plassert tett inn på viktige trålfelt, mens kondensatrørledningen vil krysse svært viktige trålfelt. Fisket rundt gassrørledningen er mindre intenst enn ved kondensatrørledningen, men vil hovedsakelig foregå parallelt med rørledningen i ugunstig vinkel for kryssing av denne. Trålfisket rundt Valemon foregår med høyest intensitet i første og andre kvartal. Viktigste avbøtende tiltak er tidsmessig lokalisering av boringer og leggeoperasjoner og tekniske utforming av rørledningene (begrensning av frie spenn). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Lars-Henrik Larsen Roger Velvin 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG VIRKNINGER FOR FISKERIENE I UTBYGGINGS OG DRIFTSFASEN INNLEDNING STATOILS UTBYGGINGSPLANER FORUTSETNINGER OM FISKERI I PLANLEGGINGEN FISKERESSURSER I NORDSJØEN OG BERØRTE OMRÅDER FISKERESSURSER I OMRÅDET RUNDT VALEMON STATUS FOR VIKTIGE KOMMERSIELLE FISKESLAG FISKERIENE I BERØRTE OMRÅDER RAPPORTERT FANGST I OMRÅDET OMKRING VALEMON DRIFTSMØNSTERET FOR VIKTIGE FISKERIER I DET BERØRTE OMRÅDET RESULTATER FRA FISKERIDIREKTORATETS SATELLITTSPORING GENERELT OM VIRKNINGER AV OFFSHORE UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE AREALBEGRENSNINGER FOR FISKET OMKRING PETROLEUMSINNRETNINGER FISKET OMKRING RØRLEDNINGER UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN NÆRMERE OM VIRKNINGER AV VALEMON UTBYGGINGEN VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN VIRKNINGER I DRIFTSFASEN FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 KORT OM DE VIKTIGSTE FISKEARTENE I VALEMON OMRÅDET VEDLEGG 2 NÆRMERE OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har i samarbeid med Acona Wellpro hatt i oppdrag for Statoil å utrede konsekvenser for fiskeri av planlagt utbygging av Valemon feltet. Rapporten er utarbeidet av Lars-Henrik Larsen og Martin Ivar Aaserød. Førstnevnte har vært prosjektleder for utredningen som er gjennomført i perioden desember 2009 januar Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 SAMMENDRAG Utbygging av gass-kondensatfeltet Valemon i den nordlige delen av norsk sektor av Nordsjøen vil føre til etablering av en offshore installasjon med sikkerhetssone, samt ca 40 km nye rørledninger på havbunnen. Det vil være aktivitet (boring og etablering av plattformunderstell) på feltet fra mars Forventet produksjonsperiode for basiskonseptet og en faset gjennomføringsplan strekker seg fram til minst Valemon ligger i et område der det viktigste fiskeriet foregår med trålredskap og not. Fysisk tilstedeværelse er dermed en sentral problemstilling for praktisk utøvelse av fiske. For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I Nordsjøen er det spesielt tobis, makrell og sild som utpeker seg på denne måten ved at de gyter i avgrensede områder. Utbyggingen av Valemon ligger i god avstand fra gyteområdene for disse arter. I den Nordlige delen av Nordsjøen dominerer de pelagiske stimfiskene sild og makrell, etterfulgt av industriartene øyepål og kolmule. Det forekommer også en rekke mer eller mindre bunntilknyttede arter som torsk, hyse, sei og flatfisk. Disse fiskes og rapporteres samlet som bunnfisk. Det er innhentet oppdatert statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring Valemon (Lokasjon 2853 og 2852) i perioden Denne viser at det foregår et betydelig fiske i området, og i enkelte år er opp til 20% av de norske kolmule/øyepål fangster og 19% av silde- og makrellfangstene tatt i disse to lokasjoner (Figur S1). Dette er fiskerier som foregår med pelagiske redskaper som ringnot og trål. Notfisket er lite stedbundet, og fangstområdene kan variere fra år til år avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted Fangst av sild og makrell i lokasjonene 2852 og 2853 Fangst av kolmule og øyepål i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av bunnfisk m.m i lokasjonene 2852 og 2853 Fangst av viktige artsgrupper fra Nordsjøen, tonn Lokasjon 2853 Lokasjon tonn Sild, makrell m.m Kolmule og Øyepål Bunnfisk m.m. Figur S1 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Valemon i årene sammenlignet med samlet norsk fangst i hele Nordsjøen. Fangst angitt i 1000 tonn rund vekt. (Data fra Fiskeridirektoratet). Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

8 Trålfisket i utbyggingsområdet følger i hovedsak dybdekotene og er dermed mer avhengig av bunnforhold uten hinder. Statistikken viser videre at i de senere år har tråling etter bunnfisk økt i relativ betydning fra 7% til 12% av fangsten innenfor området. Det er innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer for 2007, 2008 og Disse viser at rørledningen fra Valemon til Kvitebjørn krysser et av de mest intensivt utnyttede trålområder i Nordsjøen (Figur S2), mens gassrørledningen vil ligge parallelt med hovedtaueretningene (Figur S2). Figur S2 Tråling i Norsk del av Nordsjøen i første kvartal og omkring Valemon i andre kvartal 2007 og andre kvartal Valemon er markert med stjerne. 4 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

9 1.1 Virkninger for fiskeriene i utbyggings- og driftsfasen De pelagiske fiskeriene (ringnot og flytetrål) er ikke stedbundne, og fangstområdene kan variere fra år til år. Selv om arealet som beslaglegges av utbyggingsaktiviteten eller feltinnretninger skulle sammenfalle med fiskbare forekomster av sild og makrell, ventes ikke dette å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. I praksis vil fangstene bli tatt i andre, nærliggende områder. Rørledninger og kabler på havbunnen er ikke til hinder for fisket med ringnot eller flytetrål. I praksis vil en ny rørledning bare kunne medføre ulemper for fiske med bunntrål. Det er ikke avklart om rørledninger og kabler skal legges med dynamisk posisjonert leggefartøy eller oppankret fartøy. Ankeroperert fartøy etterlater, i motsetning til DP fartøy, groper/merker i havbunnen. Langs de to rørledningstraséene er det relativt flat havbunn, og det forventes ikke store frie spenn. Behov for og omfang av steindumping er ikke endelig besluttet for gassrørledningen, mens kondensatrørledningen vil bli fullstendig overdekket med stein med størrelse 5 eller mindre. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl.a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store trålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Under anlegg og installering ( (2016)) foregår det flere aktiviteter parallelt og etter hverandre, sammenlignet med driftsfasen. Arealbeslag og behov for aktsomhet hos både utbygger og fiskere er dermed større i anleggsfasen. Tilstedeværelse av boreinnretning og leggefartøy utgjør et midlertidig arealbeslag. Understell, og senere plattform med sirkulær 500 m radius sikkerhetssone vil medføre et permanent arealbeslag. Aktivitetene på feltet vil ekskludere tråling fra området og vil være en driftsulempe for fiskerne både under utbygging og i driftsfasen. Dette arbeidet medfører størst ulempe for fiskeriet. Legging av rørene andre halvår kan redusere ulempen noe. Det er imidlertid viktig å bemerke at en ubeskyttet 8 rørledning som ikke tåler overtråling, må steindumpes umiddelbart etter legging. Tiltaket omfatter også legging av en kraftkabel i samme trase som kondensatrørledningen. Denne kabel vil være sårbar for mekanisk skade før den blir overdekket. Det antas at et vaktfartøy vil være på feltet under operasjonen og avvise fiskefartøy inntil steindumping er foretatt. Dette vil være et vesentlig, men tidsbegrenset hinder for tråling. Gassrørledningen er av såpass stor diameter at det vurderes lite sannsynlig at denne vil kunne skades av et trålredskap. Vinkelen mellom dominerende trålretning og gassrøret er imidlertid ugunstig for kryssing (spiss vinkel). Spiss kryssingsvinkel kan medføre at tråldører trekkes langs røret og hekter seg fast i frie spenn. Dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, vil arealet som kan påvirkes av leggefartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km) Arealet forflytter seg med leggearbeidet, og representerer et arealbeslag for all typer fiskeri. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget betydelig mindre. Tilkoblingen av gassrøret til Huldra rørledningen vil ventelig medføre tidsbergrensete restriksjoner i annen aktivitet ved og nær tilknytningspunktet. Dette vil kunne avbøtes ved å gjennomføre legging og tilkobling i tredje eller fjerde kvartal der trålingen har minst omfang. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

10 Aktiviteten knyttet til tilkobling av kondensatrørledningen på Kvitebjørn plattformen vil finne sted innenfor den allerede eksisterende sikkerhetssone, og vil dermed ventelig ikke medføre konsekvenser for fiskeriet i området. Den permanente sikkerhetssonen rundt plattformen vil være et driftshinder for fiske i hele feltets levetid. Dette ventes ikke å medføre fangsttap for det pelagiske fisket. Når rørledningene er på plass vil de påvirke trålfisket som foran beskrevet. Eventuelle inspeksjonsoppgaver og kontroller som gjennomføres i produksjonsfasen bør legges til perioder med liten trålaktivitet og varsles/annonseres i god til før gjennomføring. Gassledning, som jmf. foranstående har minst gunstig vinkel i forhold til dominerende trålretning, ligger i den grunneste delen av trålløypa. Her dominerer konsumtrålere (industriartene står dypere og dermed foregår dette trålfiske på større dyp øst for Valemon gassrøret). Konsumtrålingen er relativt begrenset og fiskerne vil etter hvert oppnå erfaring i å manøvrere i forhold til ledningen. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl.a. i form av fastkjøring og ødelagt utstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen, samtidig som vannbevegelse og gjentatte overtrålinger over tid jevnet ankermerkene ut. Årets to første kvartaler er av størst betydning for fisket i Valemon området. Ved å gjennomføre mest mulig av anleggs og leggeaktivitet i andre halvår reduseres de fiskerimessige konfliktene. Det bør vurderes tiltak (grøfting, steindumping) for å unngå frie spenn langs mest mulig av gassledningen, da denne ligger i en ugunstig vinkel (svært spiss) med den dominerende trålretningen i området. Kondensatledningen planlegges i utgangspunktet steindumpet, noe som bør skje umiddelbart etter legging da en ubeskyttet 8 rørledning uten steinoverdekning i vil være såpass sårbar overfor tråling at dette fiske neppe vil kunne tillates før installeringen er avsluttet. Bruk av DP leggefartøy medfører en mindre sikkerhetssone sammenlignet med ankeroperert fartøy. Dette kan redusere driftsulemper i anleggsfasen. Ankermerker anses som en mindre betydelig hindring siden fisket domineres av større fartøy med tunge redskap. Generelt vil det beste avbøtende tiltaket være informasjon til fiskerne i god tid før de enkelte aktiviteter starter. Slik informasjon bør omfatte hva som planlegges, planlagt periode for boring, installering av plattform og legging av rørledninger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 2 Innledning 2.1 Statoils utbyggingsplaner Som operatør for gass og kondensat feltet Valemon i blokkene 34/10 og 34/11 (PL193 og PL050) i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 1) planlegger Statoil nå utbygging og drift av feltet. Valemon ligger om lag 150 km fra land, vanndypet i området er ca 135 meter og havbunnen er relativt flat. Det er ihht Petroleumsloven lagt fram et forslag til program for konsekvensutredning som fastslår at konsekvenser for fiskeriene i området er et av temaene som skal utredes. Figur 1 Lokalisering av Valemon (svart ring) og nærliggende offshore petroleumsfelt og rørledninger i den nordlige delen av Nordsjøen (Kilde: Statoil) Utviklingen av Valemon vil bestå av boring av 12 brønner, installering av en plattform med prosesseringsanlegg og legging av eksportrørledninger og kraftkabel. Avhengig av valg av utbyggingsplan kan produksjonsstart være 2014 eller 2016, mens installasjon av stålunderstell for plattformen planlegges påbegynt i 2012 uavhengig av gjennomføringsplan. Produksjonsperioden for basiskonseptet og en faset gjennomføringsplan ventes å kunne strekke seg fra 2014 til minst Rikgassen eksporteres via en ny, ca 28 km lang 22 rørledning til tie-in punkt på den eksisterende Huldrarørledningen for videre eksport til Heimdal. Etter prosessering på Heimdal innebærer basisalternativet at tørrgass eksporteres videre til prosessanlegget i St. Fergus via Vesterled mens kondensat og LNG eksporteres videre via Heimdal-Brae rørledningen. Gassrørledningen mellom Valemon og Huldrarørledningen blir liggende på sjøbunnen uten tildekking. Diameter av røret (utsiden av betong) blir mm. Det er ikke avklart om Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

12 leggingen blir med dynamisk posisjonert eller ankret fartøy (50% sannsynlighet for det ene eller det andre). Det er mulig at det vil bli frie spenn på ledningen, men lokalisering er usikkert. Det vil bli vurdert om det er behov for steinfyllinger for å redusere frie spenn. Ustabilisert kondensat planlegges eksportert til Kvitebjørn via en ny 8 rørledning (ca 11,2 km lang) fra Valemon og deretter til Mongstad via Troll oljerør II. Rørledningen mellom Valemon og Kvitebjørn planlegges dekket av steinfylling hele veien mellom plattformene, og det er mest sannsynlig at denne rørledningen vil bli lagt av et dynamisk posisjonert leggefartøy, men kan også legges av et ankret fartøy. Rørledningen vil ikke få frie spenn. Ved steindumping av hele eller deler av begge rørledninger vil det bli benyttet stein på inntil 5. Avgjørelse om DP eller ankret leggefartøy tas først i 2013, slik at begge alternativ diskuteres i foreliggende utredning. Boring og installasjon av fundament for plattformen er de første fysiske aktivitetene på feltet, og planlegges påbegynt i mars De ulike aktivitetenes plassering i tid for de to hovedkonsept er vist i Tabell 1. Tabell 1 Aktivitet Tidspunkt for ulike aktiviteter for hhv faset og ikke-faset utbygging av Valemon Faset (oppstart produksjon 2016) Installasjon rørledninger og kraftkabel april-mai 2016 april-mai 2014 Installasjon jacket (fundament for plattform) mars 2012 august 2012 Installasjon topside mars - april 2016 mars 2014 Ikke-faset (oppstart produksjon 2014) Boring og ferdigstilling april 2012-september 2016 august oktober 2014 Rørledning klar for operasjon (RFO) juli medio september 2016 juli medio september Forutsetninger om fiskeri i planleggingen Statoil opplyser i forslag til program for konsekvensutredning at fiskeriet i området rundt Valemon er dominert av trålfiske og noe fiske med not. Feltet ligger i vestkanten av det tradisjonelt meget viktige trålfeltet langsetter vestskråningen av Norskerenna. Som designkriterium for rørledningene er det lagt til grunn at fisket utøves av større trålere kg dører, og partrål med senterlodd på 5-9 tonn. Maksimal trålfart i området er opp til 5 knop. Fiskeressurser og fiskeri i nordlige Nordsjøen og omkring Valemon presenteres nærmere i kapittel 3 og 4. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3 Fiskeressurser i Nordsjøen og berørte områder Nordsjøen er et produktivt havområde og av stor viktighet for fiskeriene. I vedlegg 1 er gitt en nærmere presentasjon av de viktigste kommersielle fiskeartene i området rundt Valemon. 3.1 Fiskeressurser i området rundt Valemon I den Nordlige delen av Nordsjøen dominerer de pelagiske stimfiskene sild og makrell, etterfulgt av industriartene øyepål og kolmule. Det forekommer også en rekke mer eller mindre bunntilknyttede arter som torsk, hyse, sei og flatfisk. Disse fiskes og rapporteres samlet som bunnfisk. Fiskebestander varierer i størrelse over tid, både av naturlige årsaker og som følge av fiskeri. Gytebestanden er den kjønnsmodne del av totalbestanden, og er den del av bestanden som skal føre arten videre i form av nye årsklasser. Variasjon over tid av ulike gytebestander i Nordsjøen er vist i Figur 2. Figur tonn 1000 tonn Gytebestand av viktige pelagiske arter i Nordsjøen Nordsjøsild* Kolmule Makrell** Gytebestand av viktige bunnfiskarter i Nordsjøen Torsk Sei Hyse Hvitting Tobis Øyepål Gytebestand av viktige pelagiske og bunnlevende arter i Nordsjøområdet. Data mangler for Nordsjøsild 2008, makrell (Havforskningsinstituttet 2009). Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

14 Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning for disse endringene. At artene beiter på hverandre kan også være en årsak. Samlet sett er flere av de sentrale fiskebestander i Nordsjøen i dårlig forfatning og fiskeriet tilsvarende begrenset. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er likevel relativt stabilt fra år til år, men det er betydelige endringer over lengre tid. I perioder på tallet ekspanderte torskefiskene. Det har også vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Brisling befinner seg imidlertid i hovedsak langt sør for Valemon området, og i år med dominans av brisling vil dermed mer av det pelagiske fisket foregå sør for Valemon. Torsk, sei, hyse og hvitting er viktige bunntilknyttede fiskearter i Nordsjøen. I likhet med makrellen har disse pelagiske egg og er dermed uavhengige av bunnsubstratet når de gyter. Istedenfor er vannmasser og temperatur viktig for bestemmelse av gyteområde. Gytingen er spredd i tid og rom slik at gyteproduktene, egg og larver, ikke finnes så konsentrert i vannmassene som det en finner over bankområdene nord for Stadt og i Norskehavet. Sild er en nøkkelart med stor utbredelse i Nordsjøen. Sildeeggene legges på bunnen i områder med grus, sand eller skjellsand. De viktigste gytefeltene for sild finnes i britisk del av Nordsjøen fra Shetland og sørover langs østkysten av Storbritannia. Nordsjøsilda er høstgyter. Eggene legges på bunnen og når larvene klekkes samles de i overflatevannet og driver passivt med vannmassene syd og østover i Nordsjøen hvor en stor del har oppvekstområde. En betydelig del av larvene driver også inn i Skagerrak som er et viktig oppvekstområde de neste to-tre åra før silda vandrer ut i Nordsjøen. Både som egg festet på bunnen og som passivt drivende sildelarver er silda sårbare for påvirkninger. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Negative påvirkninger på disse artene kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. I Tabell 2 vises periodene med fiskeegg (gyteperiodene) og -larver i Nordsjøen. Tabell 2 Viktigste perioder med egg (E) og larver (L) hos artene torsk, sei, sild, makrell og tobis i Nordsjøen (Alpha 2003; Havforskningsinstituttet 2007). Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Torsk E E/L E/L E/L E Sei E E/L E/L L Sild L L L E E/L E/L L Makrell E E/L E/L L Tobis E E/L L L For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift. petroleumsvirksomhet. I norsk del av Nordsjøen er det spesielt tobis og makrell som har slike avgrensete gyteområder. Disse er imidlertid lokalisert langt sør for Valemon og kommer ikke i konflikt med den planlagte utbyggingen. Sei har pelagiske egg og gyter i området rundt Valemon. 3.2 Status for viktige kommersielle fiskeslag Havforskningsinstituttet oppsummerer årlig bestandsstatus for viktige fiskearter i en egen rapport om havets ressurser og miljø. Denne utgis i mars hvert år, og den nyeste er fra Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 For fiskearter som dominerer i Valemon området oppsummerer instituttet situasjonen (i utbredelsesområdene som helhet) slik (Havforskningsinstituttet 2009): Sild: Makrell: Øyepål: Kolmule: Bunnfisk (torsk, hyse, sei og flyndrer): Nordsjøsilda har redusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står i fare for å komme under føre-var nivået. De nærmeste årenes kvoter vil ventelig bli lavere enn i Totalt sett har rekrutteringen av makrell utviklet seg positivt de senere årene og bestanden er i god forfatning og vil ventelig kunne fiskes i omfang tilsvarende de seneste årene. På grunn av svak rekruttering har denne bestanden opplevd nedgang siden årtusenskiftet og er i dag i dårlig forfatning og landingene vil forbli beskjedne. Etter noen svært sterke årsklasser som førte til store fangster er denne bestanden i sterkt avtakende, og kvotene blir ventelig mindre og fortsatt lave de nærmeste årene. For torsk og rødspette i Nordsjøen er tilstanden svært dårlig og det ventes lave kvoter også i årene fremover. Seibestanden er i god forfatning og vil bidra betydelig til landingene av bunnfisk i årene fremover. Samlet sett er vurderingen ut fra ovenstående at fangsten av pelagiske arter som sild og makrell, forutsatt en fornuftig forvaltning av disse artene, kan forventes å ligge på eller litt under dagens nivå også i årene framover. Endelig beskrives bestanden av tobis i norsk sone å være i så dårlig forfatning at det ikke er grunnlag for å gjenoppta et tradisjonelt kommersielt fiske på denne bestanden. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

16 4 Fiskeriene i berørte områder Det er innhentet statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring den planlagte utbyggingen og tilhørende rørledninger. Nærmere informasjon om fisket i området er også innhentet i samtaler med Fiskeridirektoratet. Videre er det innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. 4.1 Rapportert fangst i området omkring Valemon Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå. I Nordsjøen tilsvarer en statistikklokasjon seks oljeblokker. Det drives lite fiske med andre redskaper enn not- og trål i det berørte området. Valemon er lokalisert i fiskeristatistikkens lokasjon nr 2853 (Figur 3) og de planlagte rørledningene vil ligge innenfor denne og nabolokasjonen Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en grundig vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fiskeristatistikken gir imidlertid en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Figur 3 Fiskerilokasjoner i nordlige del av Nordsjøen. Valemon ligger i lokasjon Eksisterende petroleumsinstallasjoner er vist (svarte fylte sirkler). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Tabell 3 Fangst (1000 tonn) av tre hovedgrupper av fisk i lokasjon 2853 der utbyggingen av Valemon vil foregå og i lokasjon 2852 sør for denne, figur 3.1. (Kilde: Fiskeridirektoratet) Lokasjon 2853 År Bunnfisk m.m.* 2,3 6,2 5,9 4,6 7,0 6,3 6,8 - Kolmule, øyepål 8,8 25,7 9,2 0,5 14,8 5,3 1,0 - Sild, makrell m.m 14,7 14,2 20,9 4,5 5,2 10,5 8,6 Lokasjon Bunnfisk m.m. 3,4 1,8 1,4 2,6 1,4 1,1 2,9 - Kolmule, øyepål 8,5 3,4 7,6 2,3 2,6 3,3 2,0 - Sild, makrell m.m 25,9 39,8 43,7 32,5 28,7 14,0 14,2 Nordsjøen samlet - Bunnfisk m.m. 85,6 84,5 85,2 88,2 85,1 72,5 83,1 - Kolmule, øyepål 128,3 145,4 111,9 99,1 109,4 59,8 30,0 - Sild, makrell m.m 453,8 318,6 344,2 310,6 286,0 296,4 272,7 (Lokasjon 2852 og 2853 i % av samlet norsk fangst i Nordsjøen) - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m * Bunnfisk: torsk, sei, hyse og flatfisk Tabell 3 og Figur 4 viser at det i de siste årene har foregått et omfattende fiske i området der Valemon er lokalisert. Det kvantumsmessig dominerende fisket er etter pelagiske arter (sild og makrell). Dette er et fiske som i hovedsak foregår med ringnot. Fangstområdet for de pelagiske artene varierer fra år til år, avhengig av fiskens vandringer og fordeling. I årene 2002 til 2008 ble fra 8% til 19% av de norske fangstene av disse artene tatt i området omkring den planlagte utbyggingen. Området omkring Valemon er tradisjonelt også et viktig område for industritrålfiske, dvs fiske etter kolmule, øyepål og tobis som benyttes til produksjon av fiskemel og -olje. Pga bestandssituasjonen for tobis, har fisket i senere år i hovedsak vært avgrenset til kolmule og øyepål. I årene 2002 til 2008 ble fra 3% til 20% av de norske fangstene tatt i området omkring den planlagte utbyggingen. Fisket etter kolmule kan variere sterkt fra år til år, avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted. Fisket foregår i hovedsak med pelagisk trål (flytetrål) på dypere vann. Fisket etter øyepål er derimot ganske stedbundet, og foregår med bunntrål i områder langs vestskråningen av Norskerenna. Det foregår også et betydelig konsumfiske med bunntrål med sei som viktigste fiskeslag i området omkring Valemon. I nordlig del av Nordsjøen er øvre del av vestskråningen av Norskerenna og bankområdene videre vestover (Tampen-området) det viktigste området for slikt fiske. I årene 2002 til 2008 ble fra 7% til 12% av de norske konsumtrålfangstene i Nordsjøen tatt i de to lokasjonene omkring Valemon. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

18 70 Fangst av sild og makrell i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av kolmule og øyepål i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av bunnfisk m.m i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av viktige artsgrupper fra Nordsjøen, Sild, makrell m.m Kolmule og Øyepål Bunnfisk m.m tonn Figur 4 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Valemon i årene sammenlignet med samlet norsk fangst i hele Nordsjøen. Fangst angitt i 1000 tonn rund vekt. (Data fra Fiskeridirektoratet). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 4.2 Driftsmønsteret for viktige fiskerier i det berørte området Nedenfor presenteres de viktigste hovedgrupper fiskeri i Nordsjøen; konsumtrålfiske, industritrålfiske og det pelagiske fisket etter sild og makrell Konsumtrålfiske På bankområdene vestover fra øvre del av Norskerenna drives det konsumtrålfiske av både norske og utenlandske fartøyer. Storparten av konsumtrålfisket i Nordsjøen drives i dag av større ferskfisk- og fabrikktrålere. Sei er viktigste fiskeslag i dette fisket. Som hovedregel drives dette fisket uten noen bestemt trålretning, selv om det i enkelte områder kan forekomme avvik fra dette bildet Industritrålfisket Industritrålfisket er fiske etter arter som benyttes i produksjonen av fiskemel og olje. De tradisjonelt viktigste arter i slikt fiske i Nordsjøen er kolmule, øyepål og tobis. Fra om lag 200 meter og nedover i vestskråningen av Norskerenna drives det et fiske etter kolmule. Fisket følger fiskenes vandring ned mot større dyp på dagtid. Dette fisket drives i hovedsak med pelagisk trål (flytetrål), som ikke er i kontakt med havbunnen. I de øvre deler av eggaskråningen drives det fiske etter øyepål. Øyepål fiskes hele året på dyp ned mot omlag 200 meter. Aktiviteten er lavest i perioder det foregår et godt tobisfiske på andre felt i Nordsjøen (viktigste fangsperiode for tobis er vanligvis april juni. I senere år har fisket etter tobis vært svært strengt regulert, i enkelte år forbudt). Trålingen foregår som hovedregel langsetter dybdekotene, og avhenger av hvor dypt fisken står. Det er i senere år gjennomført streng regulering av øyepålfisket i form av tids- og områdebegrensninger som følge av den svake bestandssituasjonen kombinert med hensynet til yngel av hyse og torsk. Det fiskes ikke tobis i områder som berøres av den planlagte utbyggingen Det pelagiske fisket Det drives et omfattende pelagisk fiske etter arter som sild og makrell i det berørte området. Hvor fisket finner sted vil variere fra år til år avhengig av fiskens vandringer og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Fisket foregår med pelagiske redskaper, dvs ringnot eller flytetrål. Dette er redskaper som normalt ikke er i kontakt med havbunnen. 4.3 Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing Det er innhentet data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer 1 for årene (hele norsk del av Nordsjøen - Figur 5) og for området omkring den planlagte utbyggingen (Figur 6-Figur 8). I området rundt Valemon drives nær alt fisket av fartøyer som omfattes av sporingsordningen. De kvartalsvise resultatene for fisket med bunntrål viser at fangstmønsteret er ganske stabilt, uten store endringer fra ett år til et annet. Hovedmønsteret er her, som langs øvrige deler av sokkelskråningen, at fisket med bunntrål foregår langsetter dybdekotene. 1 Opprinnelig omfattet ordningen norske fartøyer > 24 meter lengste lengde. Fra 1. oktober 2008 ble denne grensen senket til 21 meter. For fartøyer fra EU er nedre grense 15 meter. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

20 Figur 5 Resultater fra satellittsporing av større fiskefartøyer i norsk del av Nordsjøen i Øverst venstre: 1. kvartal. Øverst høyre: 2. kvartal. Nederst venstre: 3. kvartal. Nederst høyre: 4. kvartal (Kilde: Fiskeridirektoratet). Valemon er markert med Stjerne. Resultatene fra satellittsporingen viser at den planlagte utbyggingen vil skje i ett av de områdene i Nordsjøen som har høyest fiskeriaktivitet. Det foregår et omfattende fiske omkring den planlagte utbyggingen gjennom hele året. Første og andre kvartal peker seg ut som periodene med størst aktivitet i området. Dette bildet gjør seg særlig gjeldende med hensyn til fisket med bunntrål i området omkring planlagt utbygging. 16 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

21 Figur 6 Registrert fiskeriaktivitet (gule linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

22 Figur 7 Registrert fiskeriaktivitet (oransje linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Figur 8 Registrert fiskeriaktivitet (grønne linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

24 5 Generelt om virkninger av offshore utbygging og drift for fiske I foreliggende kapittel presenters en punktvis sammenstilling av generelle problemstillinger knyttet til feltutbygging og drift i forhold til fiskeri. En mer utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg. Konsekvenser av planlagt utvikling av Valemon behandles nærmere i kapittel Arealbegrensninger for fisket omkring petroleumsinnretninger Ved vurderingene av arealbeslag legges det til grunn resultater som er framkommet gjennom drøftinger med fiskere med erfaring fra fiske omkring petroleumsinstallasjoner (Agenda 1995 og 2002): Det opprettes sirkelformede sikkerhetssoner med radius på 500 meter rundt petroleumsinnretninger som stikker over havoverflaten. Det området som går tapt for fiske kan være større som følge av avvikende manøvrering i forhold til sikkerhetssonen, strømforhold mv. Pelagisk fiske i Nordsjøen foregår med ringnot eller flytetrål. Dette fisket er ikke stedbundet. For fiske med slike redskaper vurderes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap eller operasjonelle ulemper av noen betydning. Undervannsinstallasjoner og rørledninger medfører normalt ingen ulemper for slikt fiske. I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervanns installasjoner. Alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. I praksis velger enkelte fiskere å tråle utenom av frykt for fasthekting av trålutstyr. I Nordsjøen gjelder dette særlig mindre trålere. I slike tilfeller vil undervannsinstallasjonene medføre et arealbeslag av tilsvarende karakter som andre kjente hefter på havbunnen. Større trålere velger ofte å tråle over undervannsinstallasjoner. Pga omstruktureringer i fiskeflåten er antall mindre trålere i Nordsjøen avtakende. 5.2 Fisket omkring rørledninger En rørledning er ikke til hinder for fiske med pelagiske redskaper som ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er bare fiske med bunnredskaper som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper rørledninger og steinfyllinger kan påføre trålfisket (Havforskningsinstituttet 1993 og 1997, Agenda 2002). De viktigste resultater fra disse undersøkelsene og erfaringer med tråling over rørledninger er: Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Generelt synes ulempene knyttet til kryssing av rørledninger å avta med økende fartøystørrelse. Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Steinfyllinger langs rørledningstraséen kan skape problemer under fiske. Dette gjelder særlig ved fiske med industri- og reketrål. Større konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Effekten av ankermerker langs en rørledning er tilsvarende som for steinfyllinger. Ankermerker på havbunnen kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl a i form av fastkjøring og skade på trålutstyr. Store konsumtrålere med tyngre utstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Fasthekting av tråldører i store frie spenn kan medføre en sikkerhetsmessig risiko knyttet til fasthekting. Denne risikoen avhenger i betydelig grad av hvilken tråltype som benyttes (Marintek 2002). En rørledning eller kabel med ytre skade (på betongkappe eller lignende)som ligger på havbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskapen. 5.3 Utviklingstrekk for fiskeflåten i Nordsjøen I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig omstrukturering i fiskerinæringen. Antall fiskefartøyer er halvert og fiskeindustrien har blitt modernisert med færre og større anlegg. Gjennom sammenslåing av kvoter, har en fått færre, men større og bedre utrustede fartøy. Gjenværende fartøy har fått et bedre driftsgrunnlag etter struktureringen (RKU Nordsjøen 2006). Det har også skjedd en økning i omsetning per ringnotfartøy og bedre fortjeneste de senere årene som følge av økning i fiskepriser og strukturering av flåten. De fleste ringnotfartøyene er skiftet ut enten med nybygg eller med nyere bruktfartøy. Dermed har flåten hatt en stor fornying. For industritrålerne har det i de senere årene vært svikt i fisket av både tobis og øyepål. Antall trålere, både Nordsjøtrålere og industritrål, var for få år siden om lag 90. Det er i dag færre enn 10 fartøyer med Nordsjøtråltillatelse og 35 fartøyer med tillatelse til fiske med pelagisk trål (industritrål). Gjenværende fartøyer er blitt større med større, tyngre og kraftigere utstyr og trekkraft. I tillegg til de nevnte fartøygruppene er det 111 fartøyer med såkalt begrenset Nordsjøtråltillatelse, maks 300 m 3 (Fiskeridirektoratet 2009). Antall trålerne ventes fortsatt å avta, samtidig med at de gjenværende blir større. Gjenværende fartøyer er mer fleksible, og er ikke like knyttet til Nordsjøen som tidligere. En konsekvens av denne omleggingen er færre problemer knyttet til overtråling av rørledninger, steinfyllinger mv. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

26 6 Nærmere om virkninger av Valemon utbyggingen Utbyggingen av Valemon vil medføre aktivitet og tilstedeværelse av boreinnretning(er) og leggefartøy, og senere permanente installasjoner (plattform og rørledninger). Dette vil utgjøre et fysisk hinder for den viktigste fiskeriaktiviteten i området; bunntråling. Bestandene av de viktigste fiskearter i trålfiskeriet er stort sett lave, og kvotene såpass begrensete at det ikke er et kapasitetsspørsmål om å få tatt kvoten. Med dagens bestands- og kvotesituasjon vurderes Valemon derfor ikke å medføre redusert fangstmengde for trålflåten. Lokaliseringen av installasjonen (med sikkerhetssone) vil ventelig kunne medføre driftsmessige ulemper på grunn av områdets viktighet for tråling, mens det mer stedsuavhengige pelagiske fisket etter sild og makrell ventelig ikke vil bli påvirket. 6.1 Virkninger i anleggsfasen Under anlegg og installering ( (2016)) foregår det flere aktiviteter parallelt og etter hverandre, sammenlignet med driftsfasen. Arealbeslag og behov for aktsomhet hos både utbygger og fiskere er dermed større i anleggsfasen. RFO planlegges gjennomført i tredje kvartal. Det foregår ikke gyting omkring Valemon i den aktuelle perioden, det er heller ikke konsentrasjoner av fiskeegg og larver i området. Utslippene ventes ikke å ha noen konsekvenser for rekrutteringen til fiskebestanden i Nordsjøen. Utslippene i forbindelse med RFO fortynnes raskt i vannmassene. Utslippene ventes derfor heller ikke å ha noen effekt på fiskeressursene omkring utslippspunktet Feltutbygging/boring Tilstedeværelse av boreinnretning og leggefartøy utgjør et midlertidig arealbeslag. Understell, og senere plattform med sirkulær 500 m radius sikkerhetssone vil medføre et permanent arealbeslag. Aktivitetene på feltet vil ekskludere tråling fra området og vil være en driftsulempe for fiskerne både under utbygging og i driftsfasen Legging av rørledninger og kabel Dette arbeidet medfører størst ulempe for fiskeriet. Legging av rørene andre halvår kan redusere ulempen noe. Det er imidlertid viktig å merke at en ubeskyttet 8 rørledning som ikke tåler overtråling, må steindumpes umiddelbart etter legging. Tiltaket omfatter også legging av en kraftkabel i samme trase som kondensatrørledningen. Denne kabel vil være sårbar for mekanisk skade før den blir overdekket. Det antas at et vaktfartøy vil være på feltet under operasjonen og avvise fiskefartøy inntil steindumping er foretatt. Dette vil være et vesentlig, men tidsbegrenset hinder for tråling. Gassrørledningen har såpass stor diameter at det vurderes lite sannsynlig at denne vil kunne skades av et trålredskap (jmf Statoil sine designkriterier for rørledningen gitt i forbindelse med foreliggende analyse (kapittel 2.2). Vinkelen mellom dominerende trålretning og gassrøret er imidlertid ugunstig for kryssing (spiss vinkel). Spiss kryssingsvinkel kan medføre at tråldører trekkes langs røret og hekter seg fast i frie spenn. Dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, vil arealet som kan påvirkes av leggefartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km) Arealet forflytter seg med leggearbeidet, og representerer et arealbeslag for all typer Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 fiskeri. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget betydelig mindre Aktiviteter ved tilknytningspunkt Tilkoblingen av gassrøret til Huldra rørledningen vil ventelig medføre tidsbegrensete restriksjoner i annen aktivitet ved og nær tilknytningspunktet. Dette vil kunne avbøtes ved å gjennomføre legging og tilkobling i tredje eller fjerde kvartal der trålingen har minst omfang. Aktiviteten knyttet til tilkobling av kondensatrørledningen på Kvitebjørn plattformen vil finne sted innenfor den allerede eksisterende sikkerhetssone, og vil dermed ventelig ikke medføre konsekvenser for fiskeriet i området. 6.2 Virkninger i driftsfasen Virkninger av feltinstallasjoner Den permanente sikkerhetssonen rundt plattformen vil være et driftshinder for fiske i hele feltets levetid. Dette ventes ikke å medføre fangsttap for det pelagiske fiske Virkninger av rørledninger og kabler Når rørledningene er på plass vil de påvirke trålfisket som foran beskrevet. Eventuelle inspeksjonsoppgaver og kontroller som gjennomføres i produksjonsfasen bør legges til perioder med liten trålaktivitet og varsles/annonseres i god til før gjennomføring. Gassledning, som jmf. foranstående har minst gunstig vinkel i forhold til dominerende trålretning, ligger i den grunneste delen av trålløypa. Her dominerer konsumtrålere (industriartene står dypere og dermed foregår dette trålfiske på større dyp øst for Valemon gassrøret). Konsumtrålingen er relativt begrenset og fiskerne vil etter hvert oppnå erfaring i å manøvrere i forhold til ledningen. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl. a. i form av fastkjøring og ødelagt utstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen, samtidig som vannbevegelse og gjentatte overtrålinger over tid jevner ankermerkene ut. 6.3 Forslag til avbøtende tiltak Årets to første kvartaler er av størst betydning for fisket i Valemon området. Ved å gjennomføre mest mulig av anleggs og leggeaktivitet i andre halvår reduseres de fiskerimessige konfliktene. Det bør vurderes tiltak (grøfting, steindumping) for å unngå frie spenn langs mest mulig av gassledningen, da denne ligger i en ugunstig vinkel (svært spiss) med den dominerende trålretningen i området. Kondensatledningen planlegges i utgangspunktet steindumpet, noe som bør skje umiddelbart etter legging da en ubeskyttet 8 rørledning uten steinoverdekning vil være såpass sårbar overfor tråling at dette fiske neppe vil kunne tillates før installasjon av rørledning og beskyttelse (steindumping) er avsluttet. Bruk av DP leggefartøy medfører en mindre sikkerhetssone sammenlignet med ankeroperert fartøy. Dette kan redusere driftsulemper i anleggsfasen. Ankermerker anses som en mindre betydelig hindring siden fisket domineres av større fartøy med tunge redskap. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

28 Generelt vil det beste avbøtende tiltaket være informasjon til fiskerne i god tid før de enkelte aktiviteter starter. Slik informasjon bør omfatte hva som planlegges, planlagt periode for boring, installering av plattform og legging av rørledninger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 7 Referanser Agenda 1995: Økonomiske konsekvenser av olje- og gassvirksomheten for fiskeri-næringen. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Statoil og Saga Petroleum, Agenda 2002: Utbygging av Ormen Lange. Kartlegging av trålfiske omkring planlagte rørledninger. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Alpha 2003: Konsekvenser av seismisk aktivitet ULB Delutredning 18. Alpha Miljørådgivning, Fiskeridirektoratet 2009: Møte med fagkonsulent Dagfinn Lilleng, Fiskeridirektoratet 1. april Havforskningsinstituttet 1993: Tråling over 40" rørledning - virkninger på fiske-redskap. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 1997: Tråling over steindekte rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 2007: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet 2009: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. HI/RKU 2007: Miljø og ressursbeskrivelse for Nordsjøen. Havforskningsinstituttet Underlagsrapport til RKU Nordsjøen Marintek 2002: Ormen Lange Gas Pipeline Overtrawling Study. MARINTEK/Sintef, OED 1999: Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Sammenfatningsrapport fra utredningsprogram. Olje- og energidepartementet, RKU Nordsjøen 2006: RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutred-ning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. OLF, Statoil 1998: Tråltest over steinfyllinger på Sleipner kondensatrørledning juli Statoil, foreløpig rapport Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

30 Vedlegg Vedlegg 1 Kort om de viktigste fiskeartene i Valemon området. Fiskeressurser i Nordsjøen Nordsjøen er et produktivt havområde, som rommer store og viktige fiskebestander. Disse bestander danner grunnlag for betydelig fiskeriaktivitet. I Norge har Havforskningsinstituttet nasjonalt ansvar for å oppdatere og vedlikeholde kunnskap om våre fiskebestander. Beskrivelsen i dette vedlegget er derfor basert på opplysninger fra dette instituttet. De viktigste fiskeressursene i Valemon området er sild, makrell, kolmule, øyepål, sei, torsk og hyse. Nordsjøsild (Clupea harengus) Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Nordsjøsild har gyteområder rundt Shetland, langs østkysten av England og i den Engelske kanal, og oppvekstområde i de østlige deler av Nordsjøen og i Skagerrak. Eggene legges på bunnen. Silden kjønnsmodner i en alder av 3-4 år og kan bli opp til ½ kg og 15 år gammel. Det meste av Nordsjøsilda gyter om høsten og eggene klekkes etter døgn. Larvespredning skjer med havstrømmerne. Makrell (Scomber scombrus) Makrellen finnes fra Kanariøyene og Azorene til Barentshavet og Island. Det er tre ulike bestander av makrell i våre farvann; én med gyteområde i Nordsjøen, én som gyter sør og vest av Irland og én bestand som gyter utenfor Portugal og Spania. Makrellen finnes langs hele norskekysten, men er mest vanlig i Sør-Norge. Den er en pelagisk stimfisk som lever i de øvre vannlagene både til havs og ved kysten. Om vinteren kan den forekomme ned til m dyp. Nordsjømakrellen overvintrer for en stor del i den nordlige delen av Norskerenna utenfor Vestlandet. Når sommeren nærmer seg, kommer den inn til kysten for å beite. I juni drar kjønnsmoden makrell til gyteområdene. Nordsjømakrellen kan gyte i sentrale deler av Nordsjøen, utenfor kysten av Vestlandet og i Skagerrak. Makrellen blir kjønnsmoden ved 4- års alderen. Eggene klekkes etter 5-7 døgn, og både egg og larver er pelagiske. Torsk (Gadus morhua) I Øst-Atlanteren har torsken sin utbredelse fra Biscaya til Barentshavet, samt nord for Svalbard. Torsken deles inn i stammer og det er den nordøstarktiske stammen som er den viktigste. I Nordsjøen finnes en egen stamme av den nordøstarktiske torskestammen og langs kysten finnes det egne bestander av kysttorsk. Nordsjøen har en egen stamme av torsk og denne fisken er ikke like storvokst som den nordlige torsken. Gyting skjer ved 4-6 C vanntemperatur på m dyp i perioden januar - april. Gyteområdet er i de sentrale og sydlige deler av Nordsjøen. Eggene gytes pelagisk, for så å stige mot øvre vannlag. Som voksen har torsken en variert diett bestående av både fisk og bunndyr. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO- 07163A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Konsekvenser for fiskerivirksomhet. Temarapport 8-b. Olje- og energidepartementet

Konsekvenser for fiskerivirksomhet. Temarapport 8-b. Olje- og energidepartementet Olje og energidepartementet Utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet Konsekvenser for fiskerivirksomhet Temarapport 8b Olje og energidepartementet Utredning av helårig

Detaljer

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen

Detaljer

Rapport. Utbygging av PL 218 Luva. Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen. Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA

Rapport. Utbygging av PL 218 Luva. Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen. Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA Rapport Utbygging av PL 218 Luva Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA 2. mars 2010 Rapport 200230-2 For Acona Wellpro AS Martin Ivar Aaserød

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Oppdatert fiskerikartlegging og vurdering av konsekvenser av petroleumsvirksomhet

Oppdatert fiskerikartlegging og vurdering av konsekvenser av petroleumsvirksomhet Regional Konsekvensutredning for Norskehavet; Oppdatert fiskerikartlegging og vurdering av konsekvenser av petroleumsvirksomhet 3 8 13 18 70 70 37 0 09 41 17 18 19 20 43 42 13 16 37 1 12 13 14 46 48 44

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen. Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available General information name CP16210 NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 1 Source size

Detaljer

Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet

Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet Fagrapport Ulla P. Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-361-2 Konsekvenser for fisk,

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

FOR G.O.SARSV,JOHAN HJORT OG MICHAEL SARS REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Fiskeriaktiviteten i Norskehavet

Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Organisering av arbeidet... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 GENERELT...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak.

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak. FISKERIDIREKTORATET Olje- og energidepartemenetet Postoks 8148Dep 0033OSI.0 Adm.enhet: litviklingsseksjonen Saksbehandler: Lise Langård Telefon: Var referanse: 17/4168 Deres referanse: Dato: 28.04.2017

Detaljer

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning (Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Fordeler og ulemper ved å endre kvoteåret Et forprosjekt finansiert av Norges Råfisklag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Bakgrunn Økt

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia

Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI)

Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI) Notat Til: Kari Sveinsborg Eide, Statoil Fra: Martin Ivar Aaserød, Acona Group Dato: 28.06.2006 Emne: Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene Dette notatet er en oppdatering av notat av

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Høstfiske og restkvoter

Høstfiske og restkvoter Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer