Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri

Transkript

1 Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Akvaplan-niva AS Rapport:

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Forfatter(e) / Author(s) Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød, Acona Wellpro Rune Palerud, Akvaplan-niva Anders Bjørgesæther, Acona Wellpro Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 34 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Statoil Oppdragsg. referanse / Client s reference Marte Giæver Tveter Sammendrag / Summary Valemon er et gass-kondensatfelt i Tampen området i Nordsjøen. Feltet planlegges utbygd med en plattform og to eksportrørledninger for h.h.v. kondensat (til Kvitebjørn plattformen) og rikgass (til eksisterende rørledningsnett). I tillegg etableres en kraftkabel fra Kvitebjørn til Valemon, i samme trase som kondensatrørledningen. Utbyggingen vil finne sted i et område der det dominerende fiske utøves av større industri og konsumtrålere, samt ringnotfartøy. Området er viktig for fiskeriene og har tidvis bidratt med opp til 20% av de samlede norske landinger av sild og makrell fra Nordsjøen. Sporingsdata viser at plattformen vil bli plassert tett inn på viktige trålfelt, mens kondensatrørledningen vil krysse svært viktige trålfelt. Fisket rundt gassrørledningen er mindre intenst enn ved kondensatrørledningen, men vil hovedsakelig foregå parallelt med rørledningen i ugunstig vinkel for kryssing av denne. Trålfisket rundt Valemon foregår med høyest intensitet i første og andre kvartal. Viktigste avbøtende tiltak er tidsmessig lokalisering av boringer og leggeoperasjoner og tekniske utforming av rørledningene (begrensning av frie spenn). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Lars-Henrik Larsen Roger Velvin 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG VIRKNINGER FOR FISKERIENE I UTBYGGINGS OG DRIFTSFASEN INNLEDNING STATOILS UTBYGGINGSPLANER FORUTSETNINGER OM FISKERI I PLANLEGGINGEN FISKERESSURSER I NORDSJØEN OG BERØRTE OMRÅDER FISKERESSURSER I OMRÅDET RUNDT VALEMON STATUS FOR VIKTIGE KOMMERSIELLE FISKESLAG FISKERIENE I BERØRTE OMRÅDER RAPPORTERT FANGST I OMRÅDET OMKRING VALEMON DRIFTSMØNSTERET FOR VIKTIGE FISKERIER I DET BERØRTE OMRÅDET RESULTATER FRA FISKERIDIREKTORATETS SATELLITTSPORING GENERELT OM VIRKNINGER AV OFFSHORE UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE AREALBEGRENSNINGER FOR FISKET OMKRING PETROLEUMSINNRETNINGER FISKET OMKRING RØRLEDNINGER UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN NÆRMERE OM VIRKNINGER AV VALEMON UTBYGGINGEN VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN VIRKNINGER I DRIFTSFASEN FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 KORT OM DE VIKTIGSTE FISKEARTENE I VALEMON OMRÅDET VEDLEGG 2 NÆRMERE OM VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har i samarbeid med Acona Wellpro hatt i oppdrag for Statoil å utrede konsekvenser for fiskeri av planlagt utbygging av Valemon feltet. Rapporten er utarbeidet av Lars-Henrik Larsen og Martin Ivar Aaserød. Førstnevnte har vært prosjektleder for utredningen som er gjennomført i perioden desember 2009 januar Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 SAMMENDRAG Utbygging av gass-kondensatfeltet Valemon i den nordlige delen av norsk sektor av Nordsjøen vil føre til etablering av en offshore installasjon med sikkerhetssone, samt ca 40 km nye rørledninger på havbunnen. Det vil være aktivitet (boring og etablering av plattformunderstell) på feltet fra mars Forventet produksjonsperiode for basiskonseptet og en faset gjennomføringsplan strekker seg fram til minst Valemon ligger i et område der det viktigste fiskeriet foregår med trålredskap og not. Fysisk tilstedeværelse er dermed en sentral problemstilling for praktisk utøvelse av fiske. For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I Nordsjøen er det spesielt tobis, makrell og sild som utpeker seg på denne måten ved at de gyter i avgrensede områder. Utbyggingen av Valemon ligger i god avstand fra gyteområdene for disse arter. I den Nordlige delen av Nordsjøen dominerer de pelagiske stimfiskene sild og makrell, etterfulgt av industriartene øyepål og kolmule. Det forekommer også en rekke mer eller mindre bunntilknyttede arter som torsk, hyse, sei og flatfisk. Disse fiskes og rapporteres samlet som bunnfisk. Det er innhentet oppdatert statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring Valemon (Lokasjon 2853 og 2852) i perioden Denne viser at det foregår et betydelig fiske i området, og i enkelte år er opp til 20% av de norske kolmule/øyepål fangster og 19% av silde- og makrellfangstene tatt i disse to lokasjoner (Figur S1). Dette er fiskerier som foregår med pelagiske redskaper som ringnot og trål. Notfisket er lite stedbundet, og fangstområdene kan variere fra år til år avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted Fangst av sild og makrell i lokasjonene 2852 og 2853 Fangst av kolmule og øyepål i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av bunnfisk m.m i lokasjonene 2852 og 2853 Fangst av viktige artsgrupper fra Nordsjøen, tonn Lokasjon 2853 Lokasjon tonn Sild, makrell m.m Kolmule og Øyepål Bunnfisk m.m. Figur S1 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Valemon i årene sammenlignet med samlet norsk fangst i hele Nordsjøen. Fangst angitt i 1000 tonn rund vekt. (Data fra Fiskeridirektoratet). Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

8 Trålfisket i utbyggingsområdet følger i hovedsak dybdekotene og er dermed mer avhengig av bunnforhold uten hinder. Statistikken viser videre at i de senere år har tråling etter bunnfisk økt i relativ betydning fra 7% til 12% av fangsten innenfor området. Det er innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer for 2007, 2008 og Disse viser at rørledningen fra Valemon til Kvitebjørn krysser et av de mest intensivt utnyttede trålområder i Nordsjøen (Figur S2), mens gassrørledningen vil ligge parallelt med hovedtaueretningene (Figur S2). Figur S2 Tråling i Norsk del av Nordsjøen i første kvartal og omkring Valemon i andre kvartal 2007 og andre kvartal Valemon er markert med stjerne. 4 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

9 1.1 Virkninger for fiskeriene i utbyggings- og driftsfasen De pelagiske fiskeriene (ringnot og flytetrål) er ikke stedbundne, og fangstområdene kan variere fra år til år. Selv om arealet som beslaglegges av utbyggingsaktiviteten eller feltinnretninger skulle sammenfalle med fiskbare forekomster av sild og makrell, ventes ikke dette å medføre operasjonelle ulemper av noen betydning. I praksis vil fangstene bli tatt i andre, nærliggende områder. Rørledninger og kabler på havbunnen er ikke til hinder for fisket med ringnot eller flytetrål. I praksis vil en ny rørledning bare kunne medføre ulemper for fiske med bunntrål. Det er ikke avklart om rørledninger og kabler skal legges med dynamisk posisjonert leggefartøy eller oppankret fartøy. Ankeroperert fartøy etterlater, i motsetning til DP fartøy, groper/merker i havbunnen. Langs de to rørledningstraséene er det relativt flat havbunn, og det forventes ikke store frie spenn. Behov for og omfang av steindumping er ikke endelig besluttet for gassrørledningen, mens kondensatrørledningen vil bli fullstendig overdekket med stein med størrelse 5 eller mindre. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl.a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store trålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Under anlegg og installering ( (2016)) foregår det flere aktiviteter parallelt og etter hverandre, sammenlignet med driftsfasen. Arealbeslag og behov for aktsomhet hos både utbygger og fiskere er dermed større i anleggsfasen. Tilstedeværelse av boreinnretning og leggefartøy utgjør et midlertidig arealbeslag. Understell, og senere plattform med sirkulær 500 m radius sikkerhetssone vil medføre et permanent arealbeslag. Aktivitetene på feltet vil ekskludere tråling fra området og vil være en driftsulempe for fiskerne både under utbygging og i driftsfasen. Dette arbeidet medfører størst ulempe for fiskeriet. Legging av rørene andre halvår kan redusere ulempen noe. Det er imidlertid viktig å bemerke at en ubeskyttet 8 rørledning som ikke tåler overtråling, må steindumpes umiddelbart etter legging. Tiltaket omfatter også legging av en kraftkabel i samme trase som kondensatrørledningen. Denne kabel vil være sårbar for mekanisk skade før den blir overdekket. Det antas at et vaktfartøy vil være på feltet under operasjonen og avvise fiskefartøy inntil steindumping er foretatt. Dette vil være et vesentlig, men tidsbegrenset hinder for tråling. Gassrørledningen er av såpass stor diameter at det vurderes lite sannsynlig at denne vil kunne skades av et trålredskap. Vinkelen mellom dominerende trålretning og gassrøret er imidlertid ugunstig for kryssing (spiss vinkel). Spiss kryssingsvinkel kan medføre at tråldører trekkes langs røret og hekter seg fast i frie spenn. Dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, vil arealet som kan påvirkes av leggefartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km) Arealet forflytter seg med leggearbeidet, og representerer et arealbeslag for all typer fiskeri. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget betydelig mindre. Tilkoblingen av gassrøret til Huldra rørledningen vil ventelig medføre tidsbergrensete restriksjoner i annen aktivitet ved og nær tilknytningspunktet. Dette vil kunne avbøtes ved å gjennomføre legging og tilkobling i tredje eller fjerde kvartal der trålingen har minst omfang. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

10 Aktiviteten knyttet til tilkobling av kondensatrørledningen på Kvitebjørn plattformen vil finne sted innenfor den allerede eksisterende sikkerhetssone, og vil dermed ventelig ikke medføre konsekvenser for fiskeriet i området. Den permanente sikkerhetssonen rundt plattformen vil være et driftshinder for fiske i hele feltets levetid. Dette ventes ikke å medføre fangsttap for det pelagiske fisket. Når rørledningene er på plass vil de påvirke trålfisket som foran beskrevet. Eventuelle inspeksjonsoppgaver og kontroller som gjennomføres i produksjonsfasen bør legges til perioder med liten trålaktivitet og varsles/annonseres i god til før gjennomføring. Gassledning, som jmf. foranstående har minst gunstig vinkel i forhold til dominerende trålretning, ligger i den grunneste delen av trålløypa. Her dominerer konsumtrålere (industriartene står dypere og dermed foregår dette trålfiske på større dyp øst for Valemon gassrøret). Konsumtrålingen er relativt begrenset og fiskerne vil etter hvert oppnå erfaring i å manøvrere i forhold til ledningen. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl.a. i form av fastkjøring og ødelagt utstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen, samtidig som vannbevegelse og gjentatte overtrålinger over tid jevnet ankermerkene ut. Årets to første kvartaler er av størst betydning for fisket i Valemon området. Ved å gjennomføre mest mulig av anleggs og leggeaktivitet i andre halvår reduseres de fiskerimessige konfliktene. Det bør vurderes tiltak (grøfting, steindumping) for å unngå frie spenn langs mest mulig av gassledningen, da denne ligger i en ugunstig vinkel (svært spiss) med den dominerende trålretningen i området. Kondensatledningen planlegges i utgangspunktet steindumpet, noe som bør skje umiddelbart etter legging da en ubeskyttet 8 rørledning uten steinoverdekning i vil være såpass sårbar overfor tråling at dette fiske neppe vil kunne tillates før installeringen er avsluttet. Bruk av DP leggefartøy medfører en mindre sikkerhetssone sammenlignet med ankeroperert fartøy. Dette kan redusere driftsulemper i anleggsfasen. Ankermerker anses som en mindre betydelig hindring siden fisket domineres av større fartøy med tunge redskap. Generelt vil det beste avbøtende tiltaket være informasjon til fiskerne i god tid før de enkelte aktiviteter starter. Slik informasjon bør omfatte hva som planlegges, planlagt periode for boring, installering av plattform og legging av rørledninger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 2 Innledning 2.1 Statoils utbyggingsplaner Som operatør for gass og kondensat feltet Valemon i blokkene 34/10 og 34/11 (PL193 og PL050) i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 1) planlegger Statoil nå utbygging og drift av feltet. Valemon ligger om lag 150 km fra land, vanndypet i området er ca 135 meter og havbunnen er relativt flat. Det er ihht Petroleumsloven lagt fram et forslag til program for konsekvensutredning som fastslår at konsekvenser for fiskeriene i området er et av temaene som skal utredes. Figur 1 Lokalisering av Valemon (svart ring) og nærliggende offshore petroleumsfelt og rørledninger i den nordlige delen av Nordsjøen (Kilde: Statoil) Utviklingen av Valemon vil bestå av boring av 12 brønner, installering av en plattform med prosesseringsanlegg og legging av eksportrørledninger og kraftkabel. Avhengig av valg av utbyggingsplan kan produksjonsstart være 2014 eller 2016, mens installasjon av stålunderstell for plattformen planlegges påbegynt i 2012 uavhengig av gjennomføringsplan. Produksjonsperioden for basiskonseptet og en faset gjennomføringsplan ventes å kunne strekke seg fra 2014 til minst Rikgassen eksporteres via en ny, ca 28 km lang 22 rørledning til tie-in punkt på den eksisterende Huldrarørledningen for videre eksport til Heimdal. Etter prosessering på Heimdal innebærer basisalternativet at tørrgass eksporteres videre til prosessanlegget i St. Fergus via Vesterled mens kondensat og LNG eksporteres videre via Heimdal-Brae rørledningen. Gassrørledningen mellom Valemon og Huldrarørledningen blir liggende på sjøbunnen uten tildekking. Diameter av røret (utsiden av betong) blir mm. Det er ikke avklart om Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

12 leggingen blir med dynamisk posisjonert eller ankret fartøy (50% sannsynlighet for det ene eller det andre). Det er mulig at det vil bli frie spenn på ledningen, men lokalisering er usikkert. Det vil bli vurdert om det er behov for steinfyllinger for å redusere frie spenn. Ustabilisert kondensat planlegges eksportert til Kvitebjørn via en ny 8 rørledning (ca 11,2 km lang) fra Valemon og deretter til Mongstad via Troll oljerør II. Rørledningen mellom Valemon og Kvitebjørn planlegges dekket av steinfylling hele veien mellom plattformene, og det er mest sannsynlig at denne rørledningen vil bli lagt av et dynamisk posisjonert leggefartøy, men kan også legges av et ankret fartøy. Rørledningen vil ikke få frie spenn. Ved steindumping av hele eller deler av begge rørledninger vil det bli benyttet stein på inntil 5. Avgjørelse om DP eller ankret leggefartøy tas først i 2013, slik at begge alternativ diskuteres i foreliggende utredning. Boring og installasjon av fundament for plattformen er de første fysiske aktivitetene på feltet, og planlegges påbegynt i mars De ulike aktivitetenes plassering i tid for de to hovedkonsept er vist i Tabell 1. Tabell 1 Aktivitet Tidspunkt for ulike aktiviteter for hhv faset og ikke-faset utbygging av Valemon Faset (oppstart produksjon 2016) Installasjon rørledninger og kraftkabel april-mai 2016 april-mai 2014 Installasjon jacket (fundament for plattform) mars 2012 august 2012 Installasjon topside mars - april 2016 mars 2014 Ikke-faset (oppstart produksjon 2014) Boring og ferdigstilling april 2012-september 2016 august oktober 2014 Rørledning klar for operasjon (RFO) juli medio september 2016 juli medio september Forutsetninger om fiskeri i planleggingen Statoil opplyser i forslag til program for konsekvensutredning at fiskeriet i området rundt Valemon er dominert av trålfiske og noe fiske med not. Feltet ligger i vestkanten av det tradisjonelt meget viktige trålfeltet langsetter vestskråningen av Norskerenna. Som designkriterium for rørledningene er det lagt til grunn at fisket utøves av større trålere kg dører, og partrål med senterlodd på 5-9 tonn. Maksimal trålfart i området er opp til 5 knop. Fiskeressurser og fiskeri i nordlige Nordsjøen og omkring Valemon presenteres nærmere i kapittel 3 og 4. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3 Fiskeressurser i Nordsjøen og berørte områder Nordsjøen er et produktivt havområde og av stor viktighet for fiskeriene. I vedlegg 1 er gitt en nærmere presentasjon av de viktigste kommersielle fiskeartene i området rundt Valemon. 3.1 Fiskeressurser i området rundt Valemon I den Nordlige delen av Nordsjøen dominerer de pelagiske stimfiskene sild og makrell, etterfulgt av industriartene øyepål og kolmule. Det forekommer også en rekke mer eller mindre bunntilknyttede arter som torsk, hyse, sei og flatfisk. Disse fiskes og rapporteres samlet som bunnfisk. Fiskebestander varierer i størrelse over tid, både av naturlige årsaker og som følge av fiskeri. Gytebestanden er den kjønnsmodne del av totalbestanden, og er den del av bestanden som skal føre arten videre i form av nye årsklasser. Variasjon over tid av ulike gytebestander i Nordsjøen er vist i Figur 2. Figur tonn 1000 tonn Gytebestand av viktige pelagiske arter i Nordsjøen Nordsjøsild* Kolmule Makrell** Gytebestand av viktige bunnfiskarter i Nordsjøen Torsk Sei Hyse Hvitting Tobis Øyepål Gytebestand av viktige pelagiske og bunnlevende arter i Nordsjøområdet. Data mangler for Nordsjøsild 2008, makrell (Havforskningsinstituttet 2009). Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

14 Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning for disse endringene. At artene beiter på hverandre kan også være en årsak. Samlet sett er flere av de sentrale fiskebestander i Nordsjøen i dårlig forfatning og fiskeriet tilsvarende begrenset. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er likevel relativt stabilt fra år til år, men det er betydelige endringer over lengre tid. I perioder på tallet ekspanderte torskefiskene. Det har også vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Brisling befinner seg imidlertid i hovedsak langt sør for Valemon området, og i år med dominans av brisling vil dermed mer av det pelagiske fisket foregå sør for Valemon. Torsk, sei, hyse og hvitting er viktige bunntilknyttede fiskearter i Nordsjøen. I likhet med makrellen har disse pelagiske egg og er dermed uavhengige av bunnsubstratet når de gyter. Istedenfor er vannmasser og temperatur viktig for bestemmelse av gyteområde. Gytingen er spredd i tid og rom slik at gyteproduktene, egg og larver, ikke finnes så konsentrert i vannmassene som det en finner over bankområdene nord for Stadt og i Norskehavet. Sild er en nøkkelart med stor utbredelse i Nordsjøen. Sildeeggene legges på bunnen i områder med grus, sand eller skjellsand. De viktigste gytefeltene for sild finnes i britisk del av Nordsjøen fra Shetland og sørover langs østkysten av Storbritannia. Nordsjøsilda er høstgyter. Eggene legges på bunnen og når larvene klekkes samles de i overflatevannet og driver passivt med vannmassene syd og østover i Nordsjøen hvor en stor del har oppvekstområde. En betydelig del av larvene driver også inn i Skagerrak som er et viktig oppvekstområde de neste to-tre åra før silda vandrer ut i Nordsjøen. Både som egg festet på bunnen og som passivt drivende sildelarver er silda sårbare for påvirkninger. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Negative påvirkninger på disse artene kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. I Tabell 2 vises periodene med fiskeegg (gyteperiodene) og -larver i Nordsjøen. Tabell 2 Viktigste perioder med egg (E) og larver (L) hos artene torsk, sei, sild, makrell og tobis i Nordsjøen (Alpha 2003; Havforskningsinstituttet 2007). Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Torsk E E/L E/L E/L E Sei E E/L E/L L Sild L L L E E/L E/L L Makrell E E/L E/L L Tobis E E/L L L For fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift. petroleumsvirksomhet. I norsk del av Nordsjøen er det spesielt tobis og makrell som har slike avgrensete gyteområder. Disse er imidlertid lokalisert langt sør for Valemon og kommer ikke i konflikt med den planlagte utbyggingen. Sei har pelagiske egg og gyter i området rundt Valemon. 3.2 Status for viktige kommersielle fiskeslag Havforskningsinstituttet oppsummerer årlig bestandsstatus for viktige fiskearter i en egen rapport om havets ressurser og miljø. Denne utgis i mars hvert år, og den nyeste er fra Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 For fiskearter som dominerer i Valemon området oppsummerer instituttet situasjonen (i utbredelsesområdene som helhet) slik (Havforskningsinstituttet 2009): Sild: Makrell: Øyepål: Kolmule: Bunnfisk (torsk, hyse, sei og flyndrer): Nordsjøsilda har redusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står i fare for å komme under føre-var nivået. De nærmeste årenes kvoter vil ventelig bli lavere enn i Totalt sett har rekrutteringen av makrell utviklet seg positivt de senere årene og bestanden er i god forfatning og vil ventelig kunne fiskes i omfang tilsvarende de seneste årene. På grunn av svak rekruttering har denne bestanden opplevd nedgang siden årtusenskiftet og er i dag i dårlig forfatning og landingene vil forbli beskjedne. Etter noen svært sterke årsklasser som førte til store fangster er denne bestanden i sterkt avtakende, og kvotene blir ventelig mindre og fortsatt lave de nærmeste årene. For torsk og rødspette i Nordsjøen er tilstanden svært dårlig og det ventes lave kvoter også i årene fremover. Seibestanden er i god forfatning og vil bidra betydelig til landingene av bunnfisk i årene fremover. Samlet sett er vurderingen ut fra ovenstående at fangsten av pelagiske arter som sild og makrell, forutsatt en fornuftig forvaltning av disse artene, kan forventes å ligge på eller litt under dagens nivå også i årene framover. Endelig beskrives bestanden av tobis i norsk sone å være i så dårlig forfatning at det ikke er grunnlag for å gjenoppta et tradisjonelt kommersielt fiske på denne bestanden. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

16 4 Fiskeriene i berørte områder Det er innhentet statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket omkring den planlagte utbyggingen og tilhørende rørledninger. Nærmere informasjon om fisket i området er også innhentet i samtaler med Fiskeridirektoratet. Videre er det innhentet resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. 4.1 Rapportert fangst i området omkring Valemon Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå. I Nordsjøen tilsvarer en statistikklokasjon seks oljeblokker. Det drives lite fiske med andre redskaper enn not- og trål i det berørte området. Valemon er lokalisert i fiskeristatistikkens lokasjon nr 2853 (Figur 3) og de planlagte rørledningene vil ligge innenfor denne og nabolokasjonen Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en grundig vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fiskeristatistikken gir imidlertid en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Figur 3 Fiskerilokasjoner i nordlige del av Nordsjøen. Valemon ligger i lokasjon Eksisterende petroleumsinstallasjoner er vist (svarte fylte sirkler). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Tabell 3 Fangst (1000 tonn) av tre hovedgrupper av fisk i lokasjon 2853 der utbyggingen av Valemon vil foregå og i lokasjon 2852 sør for denne, figur 3.1. (Kilde: Fiskeridirektoratet) Lokasjon 2853 År Bunnfisk m.m.* 2,3 6,2 5,9 4,6 7,0 6,3 6,8 - Kolmule, øyepål 8,8 25,7 9,2 0,5 14,8 5,3 1,0 - Sild, makrell m.m 14,7 14,2 20,9 4,5 5,2 10,5 8,6 Lokasjon Bunnfisk m.m. 3,4 1,8 1,4 2,6 1,4 1,1 2,9 - Kolmule, øyepål 8,5 3,4 7,6 2,3 2,6 3,3 2,0 - Sild, makrell m.m 25,9 39,8 43,7 32,5 28,7 14,0 14,2 Nordsjøen samlet - Bunnfisk m.m. 85,6 84,5 85,2 88,2 85,1 72,5 83,1 - Kolmule, øyepål 128,3 145,4 111,9 99,1 109,4 59,8 30,0 - Sild, makrell m.m 453,8 318,6 344,2 310,6 286,0 296,4 272,7 (Lokasjon 2852 og 2853 i % av samlet norsk fangst i Nordsjøen) - Bunnfisk m.m Kolmule, øyepål Sild, makrell m.m * Bunnfisk: torsk, sei, hyse og flatfisk Tabell 3 og Figur 4 viser at det i de siste årene har foregått et omfattende fiske i området der Valemon er lokalisert. Det kvantumsmessig dominerende fisket er etter pelagiske arter (sild og makrell). Dette er et fiske som i hovedsak foregår med ringnot. Fangstområdet for de pelagiske artene varierer fra år til år, avhengig av fiskens vandringer og fordeling. I årene 2002 til 2008 ble fra 8% til 19% av de norske fangstene av disse artene tatt i området omkring den planlagte utbyggingen. Området omkring Valemon er tradisjonelt også et viktig område for industritrålfiske, dvs fiske etter kolmule, øyepål og tobis som benyttes til produksjon av fiskemel og -olje. Pga bestandssituasjonen for tobis, har fisket i senere år i hovedsak vært avgrenset til kolmule og øyepål. I årene 2002 til 2008 ble fra 3% til 20% av de norske fangstene tatt i området omkring den planlagte utbyggingen. Fisket etter kolmule kan variere sterkt fra år til år, avhengig av hvor innsiget av fisk finner sted. Fisket foregår i hovedsak med pelagisk trål (flytetrål) på dypere vann. Fisket etter øyepål er derimot ganske stedbundet, og foregår med bunntrål i områder langs vestskråningen av Norskerenna. Det foregår også et betydelig konsumfiske med bunntrål med sei som viktigste fiskeslag i området omkring Valemon. I nordlig del av Nordsjøen er øvre del av vestskråningen av Norskerenna og bankområdene videre vestover (Tampen-området) det viktigste området for slikt fiske. I årene 2002 til 2008 ble fra 7% til 12% av de norske konsumtrålfangstene i Nordsjøen tatt i de to lokasjonene omkring Valemon. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

18 70 Fangst av sild og makrell i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av kolmule og øyepål i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av bunnfisk m.m i lokasjonene 2852 og tonn Lokasjon 2853 Lokasjon Fangst av viktige artsgrupper fra Nordsjøen, Sild, makrell m.m Kolmule og Øyepål Bunnfisk m.m tonn Figur 4 Fangst av viktige hovedgrupper fisk i området omkring Valemon i årene sammenlignet med samlet norsk fangst i hele Nordsjøen. Fangst angitt i 1000 tonn rund vekt. (Data fra Fiskeridirektoratet). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 4.2 Driftsmønsteret for viktige fiskerier i det berørte området Nedenfor presenteres de viktigste hovedgrupper fiskeri i Nordsjøen; konsumtrålfiske, industritrålfiske og det pelagiske fisket etter sild og makrell Konsumtrålfiske På bankområdene vestover fra øvre del av Norskerenna drives det konsumtrålfiske av både norske og utenlandske fartøyer. Storparten av konsumtrålfisket i Nordsjøen drives i dag av større ferskfisk- og fabrikktrålere. Sei er viktigste fiskeslag i dette fisket. Som hovedregel drives dette fisket uten noen bestemt trålretning, selv om det i enkelte områder kan forekomme avvik fra dette bildet Industritrålfisket Industritrålfisket er fiske etter arter som benyttes i produksjonen av fiskemel og olje. De tradisjonelt viktigste arter i slikt fiske i Nordsjøen er kolmule, øyepål og tobis. Fra om lag 200 meter og nedover i vestskråningen av Norskerenna drives det et fiske etter kolmule. Fisket følger fiskenes vandring ned mot større dyp på dagtid. Dette fisket drives i hovedsak med pelagisk trål (flytetrål), som ikke er i kontakt med havbunnen. I de øvre deler av eggaskråningen drives det fiske etter øyepål. Øyepål fiskes hele året på dyp ned mot omlag 200 meter. Aktiviteten er lavest i perioder det foregår et godt tobisfiske på andre felt i Nordsjøen (viktigste fangsperiode for tobis er vanligvis april juni. I senere år har fisket etter tobis vært svært strengt regulert, i enkelte år forbudt). Trålingen foregår som hovedregel langsetter dybdekotene, og avhenger av hvor dypt fisken står. Det er i senere år gjennomført streng regulering av øyepålfisket i form av tids- og områdebegrensninger som følge av den svake bestandssituasjonen kombinert med hensynet til yngel av hyse og torsk. Det fiskes ikke tobis i områder som berøres av den planlagte utbyggingen Det pelagiske fisket Det drives et omfattende pelagisk fiske etter arter som sild og makrell i det berørte området. Hvor fisket finner sted vil variere fra år til år avhengig av fiskens vandringer og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Fisket foregår med pelagiske redskaper, dvs ringnot eller flytetrål. Dette er redskaper som normalt ikke er i kontakt med havbunnen. 4.3 Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing Det er innhentet data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer 1 for årene (hele norsk del av Nordsjøen - Figur 5) og for området omkring den planlagte utbyggingen (Figur 6-Figur 8). I området rundt Valemon drives nær alt fisket av fartøyer som omfattes av sporingsordningen. De kvartalsvise resultatene for fisket med bunntrål viser at fangstmønsteret er ganske stabilt, uten store endringer fra ett år til et annet. Hovedmønsteret er her, som langs øvrige deler av sokkelskråningen, at fisket med bunntrål foregår langsetter dybdekotene. 1 Opprinnelig omfattet ordningen norske fartøyer > 24 meter lengste lengde. Fra 1. oktober 2008 ble denne grensen senket til 21 meter. For fartøyer fra EU er nedre grense 15 meter. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

20 Figur 5 Resultater fra satellittsporing av større fiskefartøyer i norsk del av Nordsjøen i Øverst venstre: 1. kvartal. Øverst høyre: 2. kvartal. Nederst venstre: 3. kvartal. Nederst høyre: 4. kvartal (Kilde: Fiskeridirektoratet). Valemon er markert med Stjerne. Resultatene fra satellittsporingen viser at den planlagte utbyggingen vil skje i ett av de områdene i Nordsjøen som har høyest fiskeriaktivitet. Det foregår et omfattende fiske omkring den planlagte utbyggingen gjennom hele året. Første og andre kvartal peker seg ut som periodene med størst aktivitet i området. Dette bildet gjør seg særlig gjeldende med hensyn til fisket med bunntrål i området omkring planlagt utbygging. 16 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

21 Figur 6 Registrert fiskeriaktivitet (gule linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

22 Figur 7 Registrert fiskeriaktivitet (oransje linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Figur 8 Registrert fiskeriaktivitet (grønne linjer) med bunntrål i området omkring Valemon i Omfatter norsk fiske. Eksisterende rørledninger på havbunnen er illustrert med sorte stiplede linjer og nye rørledninger er illustrert med røde stiplede linjer. Fiskeaktivitet er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

24 5 Generelt om virkninger av offshore utbygging og drift for fiske I foreliggende kapittel presenters en punktvis sammenstilling av generelle problemstillinger knyttet til feltutbygging og drift i forhold til fiskeri. En mer utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg. Konsekvenser av planlagt utvikling av Valemon behandles nærmere i kapittel Arealbegrensninger for fisket omkring petroleumsinnretninger Ved vurderingene av arealbeslag legges det til grunn resultater som er framkommet gjennom drøftinger med fiskere med erfaring fra fiske omkring petroleumsinstallasjoner (Agenda 1995 og 2002): Det opprettes sirkelformede sikkerhetssoner med radius på 500 meter rundt petroleumsinnretninger som stikker over havoverflaten. Det området som går tapt for fiske kan være større som følge av avvikende manøvrering i forhold til sikkerhetssonen, strømforhold mv. Pelagisk fiske i Nordsjøen foregår med ringnot eller flytetrål. Dette fisket er ikke stedbundet. For fiske med slike redskaper vurderes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap eller operasjonelle ulemper av noen betydning. Undervannsinstallasjoner og rørledninger medfører normalt ingen ulemper for slikt fiske. I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervanns installasjoner. Alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. I praksis velger enkelte fiskere å tråle utenom av frykt for fasthekting av trålutstyr. I Nordsjøen gjelder dette særlig mindre trålere. I slike tilfeller vil undervannsinstallasjonene medføre et arealbeslag av tilsvarende karakter som andre kjente hefter på havbunnen. Større trålere velger ofte å tråle over undervannsinstallasjoner. Pga omstruktureringer i fiskeflåten er antall mindre trålere i Nordsjøen avtakende. 5.2 Fisket omkring rørledninger En rørledning er ikke til hinder for fiske med pelagiske redskaper som ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er bare fiske med bunnredskaper som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper rørledninger og steinfyllinger kan påføre trålfisket (Havforskningsinstituttet 1993 og 1997, Agenda 2002). De viktigste resultater fra disse undersøkelsene og erfaringer med tråling over rørledninger er: Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Generelt synes ulempene knyttet til kryssing av rørledninger å avta med økende fartøystørrelse. Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Steinfyllinger langs rørledningstraséen kan skape problemer under fiske. Dette gjelder særlig ved fiske med industri- og reketrål. Større konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Effekten av ankermerker langs en rørledning er tilsvarende som for steinfyllinger. Ankermerker på havbunnen kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl a i form av fastkjøring og skade på trålutstyr. Store konsumtrålere med tyngre utstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Fasthekting av tråldører i store frie spenn kan medføre en sikkerhetsmessig risiko knyttet til fasthekting. Denne risikoen avhenger i betydelig grad av hvilken tråltype som benyttes (Marintek 2002). En rørledning eller kabel med ytre skade (på betongkappe eller lignende)som ligger på havbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskapen. 5.3 Utviklingstrekk for fiskeflåten i Nordsjøen I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig omstrukturering i fiskerinæringen. Antall fiskefartøyer er halvert og fiskeindustrien har blitt modernisert med færre og større anlegg. Gjennom sammenslåing av kvoter, har en fått færre, men større og bedre utrustede fartøy. Gjenværende fartøy har fått et bedre driftsgrunnlag etter struktureringen (RKU Nordsjøen 2006). Det har også skjedd en økning i omsetning per ringnotfartøy og bedre fortjeneste de senere årene som følge av økning i fiskepriser og strukturering av flåten. De fleste ringnotfartøyene er skiftet ut enten med nybygg eller med nyere bruktfartøy. Dermed har flåten hatt en stor fornying. For industritrålerne har det i de senere årene vært svikt i fisket av både tobis og øyepål. Antall trålere, både Nordsjøtrålere og industritrål, var for få år siden om lag 90. Det er i dag færre enn 10 fartøyer med Nordsjøtråltillatelse og 35 fartøyer med tillatelse til fiske med pelagisk trål (industritrål). Gjenværende fartøyer er blitt større med større, tyngre og kraftigere utstyr og trekkraft. I tillegg til de nevnte fartøygruppene er det 111 fartøyer med såkalt begrenset Nordsjøtråltillatelse, maks 300 m 3 (Fiskeridirektoratet 2009). Antall trålerne ventes fortsatt å avta, samtidig med at de gjenværende blir større. Gjenværende fartøyer er mer fleksible, og er ikke like knyttet til Nordsjøen som tidligere. En konsekvens av denne omleggingen er færre problemer knyttet til overtråling av rørledninger, steinfyllinger mv. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

26 6 Nærmere om virkninger av Valemon utbyggingen Utbyggingen av Valemon vil medføre aktivitet og tilstedeværelse av boreinnretning(er) og leggefartøy, og senere permanente installasjoner (plattform og rørledninger). Dette vil utgjøre et fysisk hinder for den viktigste fiskeriaktiviteten i området; bunntråling. Bestandene av de viktigste fiskearter i trålfiskeriet er stort sett lave, og kvotene såpass begrensete at det ikke er et kapasitetsspørsmål om å få tatt kvoten. Med dagens bestands- og kvotesituasjon vurderes Valemon derfor ikke å medføre redusert fangstmengde for trålflåten. Lokaliseringen av installasjonen (med sikkerhetssone) vil ventelig kunne medføre driftsmessige ulemper på grunn av områdets viktighet for tråling, mens det mer stedsuavhengige pelagiske fisket etter sild og makrell ventelig ikke vil bli påvirket. 6.1 Virkninger i anleggsfasen Under anlegg og installering ( (2016)) foregår det flere aktiviteter parallelt og etter hverandre, sammenlignet med driftsfasen. Arealbeslag og behov for aktsomhet hos både utbygger og fiskere er dermed større i anleggsfasen. RFO planlegges gjennomført i tredje kvartal. Det foregår ikke gyting omkring Valemon i den aktuelle perioden, det er heller ikke konsentrasjoner av fiskeegg og larver i området. Utslippene ventes ikke å ha noen konsekvenser for rekrutteringen til fiskebestanden i Nordsjøen. Utslippene i forbindelse med RFO fortynnes raskt i vannmassene. Utslippene ventes derfor heller ikke å ha noen effekt på fiskeressursene omkring utslippspunktet Feltutbygging/boring Tilstedeværelse av boreinnretning og leggefartøy utgjør et midlertidig arealbeslag. Understell, og senere plattform med sirkulær 500 m radius sikkerhetssone vil medføre et permanent arealbeslag. Aktivitetene på feltet vil ekskludere tråling fra området og vil være en driftsulempe for fiskerne både under utbygging og i driftsfasen Legging av rørledninger og kabel Dette arbeidet medfører størst ulempe for fiskeriet. Legging av rørene andre halvår kan redusere ulempen noe. Det er imidlertid viktig å merke at en ubeskyttet 8 rørledning som ikke tåler overtråling, må steindumpes umiddelbart etter legging. Tiltaket omfatter også legging av en kraftkabel i samme trase som kondensatrørledningen. Denne kabel vil være sårbar for mekanisk skade før den blir overdekket. Det antas at et vaktfartøy vil være på feltet under operasjonen og avvise fiskefartøy inntil steindumping er foretatt. Dette vil være et vesentlig, men tidsbegrenset hinder for tråling. Gassrørledningen har såpass stor diameter at det vurderes lite sannsynlig at denne vil kunne skades av et trålredskap (jmf Statoil sine designkriterier for rørledningen gitt i forbindelse med foreliggende analyse (kapittel 2.2). Vinkelen mellom dominerende trålretning og gassrøret er imidlertid ugunstig for kryssing (spiss vinkel). Spiss kryssingsvinkel kan medføre at tråldører trekkes langs røret og hekter seg fast i frie spenn. Dersom det benyttes leggefartøy som trekker seg fram etter ankre, vil arealet som kan påvirkes av leggefartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km) Arealet forflytter seg med leggearbeidet, og representerer et arealbeslag for all typer Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 fiskeri. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget betydelig mindre Aktiviteter ved tilknytningspunkt Tilkoblingen av gassrøret til Huldra rørledningen vil ventelig medføre tidsbegrensete restriksjoner i annen aktivitet ved og nær tilknytningspunktet. Dette vil kunne avbøtes ved å gjennomføre legging og tilkobling i tredje eller fjerde kvartal der trålingen har minst omfang. Aktiviteten knyttet til tilkobling av kondensatrørledningen på Kvitebjørn plattformen vil finne sted innenfor den allerede eksisterende sikkerhetssone, og vil dermed ventelig ikke medføre konsekvenser for fiskeriet i området. 6.2 Virkninger i driftsfasen Virkninger av feltinstallasjoner Den permanente sikkerhetssonen rundt plattformen vil være et driftshinder for fiske i hele feltets levetid. Dette ventes ikke å medføre fangsttap for det pelagiske fiske Virkninger av rørledninger og kabler Når rørledningene er på plass vil de påvirke trålfisket som foran beskrevet. Eventuelle inspeksjonsoppgaver og kontroller som gjennomføres i produksjonsfasen bør legges til perioder med liten trålaktivitet og varsles/annonseres i god til før gjennomføring. Gassledning, som jmf. foranstående har minst gunstig vinkel i forhold til dominerende trålretning, ligger i den grunneste delen av trålløypa. Her dominerer konsumtrålere (industriartene står dypere og dermed foregår dette trålfiske på større dyp øst for Valemon gassrøret). Konsumtrålingen er relativt begrenset og fiskerne vil etter hvert oppnå erfaring i å manøvrere i forhold til ledningen. Ankermerker på havbunnen etter leggefartøy kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl. a. i form av fastkjøring og ødelagt utstyr. Tilsvarende gjelder for store steinfyllinger. Store konsumtrålere krysser ankermerker og steinfyllinger uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen, samtidig som vannbevegelse og gjentatte overtrålinger over tid jevner ankermerkene ut. 6.3 Forslag til avbøtende tiltak Årets to første kvartaler er av størst betydning for fisket i Valemon området. Ved å gjennomføre mest mulig av anleggs og leggeaktivitet i andre halvår reduseres de fiskerimessige konfliktene. Det bør vurderes tiltak (grøfting, steindumping) for å unngå frie spenn langs mest mulig av gassledningen, da denne ligger i en ugunstig vinkel (svært spiss) med den dominerende trålretningen i området. Kondensatledningen planlegges i utgangspunktet steindumpet, noe som bør skje umiddelbart etter legging da en ubeskyttet 8 rørledning uten steinoverdekning vil være såpass sårbar overfor tråling at dette fiske neppe vil kunne tillates før installasjon av rørledning og beskyttelse (steindumping) er avsluttet. Bruk av DP leggefartøy medfører en mindre sikkerhetssone sammenlignet med ankeroperert fartøy. Dette kan redusere driftsulemper i anleggsfasen. Ankermerker anses som en mindre betydelig hindring siden fisket domineres av større fartøy med tunge redskap. Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

28 Generelt vil det beste avbøtende tiltaket være informasjon til fiskerne i god tid før de enkelte aktiviteter starter. Slik informasjon bør omfatte hva som planlegges, planlagt periode for boring, installering av plattform og legging av rørledninger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 7 Referanser Agenda 1995: Økonomiske konsekvenser av olje- og gassvirksomheten for fiskeri-næringen. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Statoil og Saga Petroleum, Agenda 2002: Utbygging av Ormen Lange. Kartlegging av trålfiske omkring planlagte rørledninger. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Alpha 2003: Konsekvenser av seismisk aktivitet ULB Delutredning 18. Alpha Miljørådgivning, Fiskeridirektoratet 2009: Møte med fagkonsulent Dagfinn Lilleng, Fiskeridirektoratet 1. april Havforskningsinstituttet 1993: Tråling over 40" rørledning - virkninger på fiske-redskap. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 1997: Tråling over steindekte rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 2007: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet 2009: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. HI/RKU 2007: Miljø og ressursbeskrivelse for Nordsjøen. Havforskningsinstituttet Underlagsrapport til RKU Nordsjøen Marintek 2002: Ormen Lange Gas Pipeline Overtrawling Study. MARINTEK/Sintef, OED 1999: Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Sammenfatningsrapport fra utredningsprogram. Olje- og energidepartementet, RKU Nordsjøen 2006: RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutred-ning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. OLF, Statoil 1998: Tråltest over steinfyllinger på Sleipner kondensatrørledning juli Statoil, foreløpig rapport Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeriene Akvaplan-niva AS Rapport

30 Vedlegg Vedlegg 1 Kort om de viktigste fiskeartene i Valemon området. Fiskeressurser i Nordsjøen Nordsjøen er et produktivt havområde, som rommer store og viktige fiskebestander. Disse bestander danner grunnlag for betydelig fiskeriaktivitet. I Norge har Havforskningsinstituttet nasjonalt ansvar for å oppdatere og vedlikeholde kunnskap om våre fiskebestander. Beskrivelsen i dette vedlegget er derfor basert på opplysninger fra dette instituttet. De viktigste fiskeressursene i Valemon området er sild, makrell, kolmule, øyepål, sei, torsk og hyse. Nordsjøsild (Clupea harengus) Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Nordsjøsild har gyteområder rundt Shetland, langs østkysten av England og i den Engelske kanal, og oppvekstområde i de østlige deler av Nordsjøen og i Skagerrak. Eggene legges på bunnen. Silden kjønnsmodner i en alder av 3-4 år og kan bli opp til ½ kg og 15 år gammel. Det meste av Nordsjøsilda gyter om høsten og eggene klekkes etter døgn. Larvespredning skjer med havstrømmerne. Makrell (Scomber scombrus) Makrellen finnes fra Kanariøyene og Azorene til Barentshavet og Island. Det er tre ulike bestander av makrell i våre farvann; én med gyteområde i Nordsjøen, én som gyter sør og vest av Irland og én bestand som gyter utenfor Portugal og Spania. Makrellen finnes langs hele norskekysten, men er mest vanlig i Sør-Norge. Den er en pelagisk stimfisk som lever i de øvre vannlagene både til havs og ved kysten. Om vinteren kan den forekomme ned til m dyp. Nordsjømakrellen overvintrer for en stor del i den nordlige delen av Norskerenna utenfor Vestlandet. Når sommeren nærmer seg, kommer den inn til kysten for å beite. I juni drar kjønnsmoden makrell til gyteområdene. Nordsjømakrellen kan gyte i sentrale deler av Nordsjøen, utenfor kysten av Vestlandet og i Skagerrak. Makrellen blir kjønnsmoden ved 4- års alderen. Eggene klekkes etter 5-7 døgn, og både egg og larver er pelagiske. Torsk (Gadus morhua) I Øst-Atlanteren har torsken sin utbredelse fra Biscaya til Barentshavet, samt nord for Svalbard. Torsken deles inn i stammer og det er den nordøstarktiske stammen som er den viktigste. I Nordsjøen finnes en egen stamme av den nordøstarktiske torskestammen og langs kysten finnes det egne bestander av kysttorsk. Nordsjøen har en egen stamme av torsk og denne fisken er ikke like storvokst som den nordlige torsken. Gyting skjer ved 4-6 C vanntemperatur på m dyp i perioden januar - april. Gyteområdet er i de sentrale og sydlige deler av Nordsjøen. Eggene gytes pelagisk, for så å stige mot øvre vannlag. Som voksen har torsken en variert diett bestående av både fisk og bunndyr. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26