Rapport. Utbygging av PL 218 Luva. Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen. Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Utbygging av PL 218 Luva. Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen. Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA"

Transkript

1 Rapport Utbygging av PL 218 Luva Vurdering av nåværende og framtidig fiske i og omkring lisensen Oppdragsgiver: Statoil Petroleum ASA 2. mars 2010 Rapport For Acona Wellpro AS Martin Ivar Aaserød Principal Environmental Adviser Solutions HSE Oslo Acona Wellpro AS Rådhusgata 17 N-0158 Oslo Norway M (+47) T (+ 47) F (+ 47) W E

2 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport 2. mars 2010 Side 2

3 SAMMENDRAG Luva er et feltutbyggingsprosjekt innenfor PL 219 i Norskehavet. Feltet ligger på om lag 1300 meters dyp ca 300 kilometer fra land, rett vest for Nordland VI. I tillegg omfatter prosjektet satellittene Snefrid og Haklang. I forbindelse med planlagt utbygging ønsker Statoil å kartlegge fiskeressurser, eksisterende fiske og forventet framtidig fiske i området. Informasjonen skal bl a benyttes i konsekvensutredningsprosessen for å vurdere konfliktpotensialet i forhold til fiskeriene og til å vurdere behovet for trålbeskyttelse av installasjoner i området. Statoil viser til at det ut fra tilgjengelig informasjon ser ut til at det i dag ikke foregår fiske i det berørte området, og ønsker en tredjeparts vurdering av denne antagelsen samt en vurdering av mulig framtidig utvikling av fisket i området. Det har i senere år, og ventelig heller ikke tidligere, har vært drevet fiske med bunnredskaper i havområdene omkring Luva. Dette skylder mangel på kommersielt utnyttbare ressurser på det aktuelle havdyp. Det begrensede fisket omkring lokaliteten drives med ringnot eller flytetrål, som begge opererer i øvre vannlag i det aktuelle området (< 400 meter). Omkring den alternative gruntvannslokaliteten drives det et sporadisk fiske med bunntrål. Det drives imidlertid et betydelig linefiske i eggakanten omkring denne lokaliteten i de to første kvartalene. På havbunnen ved Luva ligger temperaturen under 0 C. Tråling på dypt vann foregår generelt ikke i områder med slik vanntemperatur. Det er stabile kalde vannmasser i slike havområder som trenger lang tid for å varmes opp. Det kan ikke ventes temperaturendringer i Luva-feltets levetid som vil påvirke artssammensetningen på havbunnen i det aktuelle området. Om den kommersielle interessen for dypvannsressursene som finnes i området vil øke i fremtiden er usikkert. Dersom et fiske på disse ressursene skulle utvikle seg vil det imidlertid ikke bli drevet med tradisjonelle bunnredskaper, men heller som et fiske med pelagiske redskaper rettet mot forekomstene som lever i de dypere vannmassene. For gruntvannsalternativet kan det legges til grunn at hovedtrekkene i dagens fangstmønster videreføres gjennom Luva-feltets potensielle levetid. REVISJONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA Revisjon nr. Revisjonshistorikk Revisjonsdato 01 Endelig utgave med noen presiseringer og suppleringer på bakgrunn av Statoils merknader til utkast Utkast Oversendt Statoil Petroleum ASA Navn Dato Sign. Utarbeidet av: Martin Ivar Aaserød, Principal Environmental Advisor Anders Bjørgesæter, Environmental Advisor Verifisert av: Linn Marie Pickard Rapport 2. mars 2010 Side 3

4 SUMMARY Luva is a field development project within Production License (PL) 219 in the Norwegian Sea. The field is located at about 1300 meter water depth about 300 kilometers off the mainland, west of the Nordland VI area. The Luva project includes the Snefrid and Haklang satellites. As a part of the field development planning Statoil requested a mapping of existing and expected future fisheries and fishery resources in the affected area. The results from the mapping will be used in the environmental impact assessment process to assess potential conflicts between field possible development and fisheries. Furthermore it will be used when considering the need for installing trawling protection structures. Based on available information Statoil assumes that no fisheries are conducted in the affected area today. The company has requested a third party assessment of this assumption and an appraisal of possible future development of fisheries in the affected area. It has neither in recent years, and most possibly nor earlier, been conducted fisheries with bottom gear in the areas around Luva. This is due to the lack of commercial exploitable resources at this water depth. The limited fisheries in the area are conducted with either purse seine or pelagic (mid-water) trawl, both operating in the upper water column (< 400 meters). Around the alternative shallow water location only a sporadic bottom trawl fishery is conducted. However, a considerable long-line fishery is conducted along the slope of the continental shelf in the two first quarters of the year. In the Luva area the sea bottom temperature is below 0 C. Generally bottom trawling is not conducted in areas with such low temperatures. Deep water areas are like this is dominated by stable cold water masses. It is not expected any change in water temperatures or other important environmental parameters in the Luva area that may affect the composition of species at sea bottom in the affected area during the potential life time of the field. Whether the commercial interest for the bottom resources in the area will increase in the future is uncertain. If a fishery for some of these resources should develop, such fisheries will not be conducted with traditional bottom gear, but rather with pelagic gear developed for marine resources in deeper water masses. Rapport 2. mars 2010 Side 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 REVISJONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA...3 SUMMARY IN ENGLISH...4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN GJENNOMFØRINGEN AV ARBEIDET KORT OM ØKOSYSTEM OG FISKERESSURSER I NORSKEHAVET ØKOSYSTEMET I NORSKEHAVET STATUS FOR VIKTIGSTE FISKEARTER IKKE KOMMERSIELLE ARTER FISKERIAKTIVITET I BERØRT OMRÅDE LOKALISERINGEN AV LUVA I FORHOLD TIL FISKERISTATISTIKKENS INNDELING VIKTIGE FISKERIER I OMRÅDET OMKRING LUVA Fisket etter norsk vårgytende sild Fisket etter kolmule RAPPORTERTE FANGSTER FOR OMRÅDET OMKRING LUVA Fangst innenfor lokasjon 3705, tilsvarende 6605/1 til 12 og 6606/1 til Fangst innenfor lokasjon 3706, tilsvarende 6607/1 til 12 og 6606/1 til Fangst innenfor lokasjon 3708, tilsvarende 6705/1 til 12 og 6706/1 til Fangst innenfor lokasjon 3709, tilsvarende 6707/1 til 12 og 6708/1 til Registrerte vassildfangster i lokasjon 3706 og RESULTATER FRA FISKERIDIREKTORATETS SATELLITTSPORING AV FISKEFARTØYER Overordnede resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing REGISTRERT FISKERIAKTIVITET I FELTETS NÆROMRÅDE DE SISTE ÅRENE Hva viser figurene med sporingsresultater? Resultater fra satellittsporingen Sammenfatning ANALYSE AV FREMTIDIG FISKERIAKTIVITET BAKGRUNN MULIG SAMMENHENG MELLOM BIOMASSE OG KLIMA OSEANOGRAFISKE FORHOLD FORVENTEDE KLIMAENDRINGER I OMRÅDET Trender i dyphavet Trender i fiskeriene PÅVIRKNING AV INSTALLASJONEN PÅ FISKERIRESSURSENE I OMRÅDET KONKLUSJON REFERANSER...38 Side Vedlegg 1: Beskrivelse av viktige fiskerier i Norskehavet Vedlegg 2: Redskaper som benyttes i fiske i Norskehavet Rapport 2. mars 2010 Side 5

6 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport 2. mars 2010 Side 6

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Luva er et feltutbyggingsprosjekt innenfor PL 219 i Norskehavet. Feltet ligger på om lag 1300 meters dyp ca 300 kilometer fra land, rett vest for Nordland VI. I tillegg omfatter prosjektet satellittene Snefrid og Haklang. Figur 1Lokaliseringen av Luva I forbindelse med utbyggingen ønsker Statoil å kartlegge fiskeressurser, eksisterende fiske og forventet framtidig fiske i området. Informasjonen skal bl a benyttes i konsekvensutredningsprosessen for å vurdere konfliktpotensialet i forhold til fiskeriene og til å vurdere behovet for trålbeskyttelse av installasjoner i området. Statoil viser til at det ut fra tilgjengelig informasjon ser ut til at det i dag ikke foregår fiske i det berørte området, og ønsker en tredjeparts vurdering av denne antagelsen samt en vurdering av mulig framtidig utvikling av fisket i området. I denne rapporten presenters en kort beskrivelse av økosystemet i Norskehavet og status for viktige fiskeressurser i kapittel 2. Dagens fiskeriaktivitet beskrives i kapittel 3, basert på fiskeristatistikk og resultater fra satellittsporing av større fiskefartøyer. I kapittel 4 presenteres en vurdering av framtidig fiskeriaktivitet i området, herunder eventuell påvirkning av klimaendringer over en periode som dekker mulig driftsperiode for Luva med tilhørende satellitter. 1.2 Gjennomføringen av arbeidet Den overordnede beskrivelsen av fiskeriaktiviteten i Norskehavet er i hovedsak basert på rapporten Fiskeriaktiviteten i Norskehavet. Delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet, utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet (Fiskeridirektoratet 2007). Videre er beskrivelsen basert på rapporten Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi. Konsekvenser for fiskeri og havbruk, utarbeidet av Akvaplan-niva (havbruk) og Acona CMG (fiskeri) vinteren 2008 (Akvaplan-niva og Acona CMG, 2008). Revision # March 12, 2010 Page 7

8 For å få fram et bilde av dagens fiskeriaktivitet i området som kan bli berørte av en framtidig utbygging er det innhentet fiskeristatistikk og resultater fra satellittsporing i årene fra Fiskeridirektoratet. Videre ble det holdt møte med Fiskeridirektoratet 10. februar i år for å fram mer detaljkunnskap om dagens og mulig framtidig fiske i området som kan bli berørt av en eventuell utbygging av Luva. I lys av informasjonen som framkom på dette møtet ble det vurdert at et eventuelt møte med representanter fra fiskerinæringen ikke ville frambringe ytterligere relevant informasjon. Det ble 10. februar i år også avholdt møte med Havforskningsinstituttet dypvannsgruppe om mulige virkninger av klimaendringer for tilgjengelighet og utbredelse av dypvannsressurser i det aktuelle området. Ytterligere informasjon ble senere innhentet per telefon fra Havforskningsinstituttet. Det er videre gjennomført litteratursøk for å få fram relevante norske og internasjonale forskningsresultater knyttet til klimaendringer og dypvannsressurser. Det understrekes at Acona Wellpro As er ansvarlige for konklusjonene i denne rapporten. Rapport 2. mars 2010 Side 8

9 2 KORT OM ØKOSYSTEM OG FISKERESSURSER I NORSKEHAVET Som en bakgrunn for vurdering av dagens fiske i området omkring Luva og mulig framtidig utvikling presenteres innledningsvis en kort beskrivelse av økosystemet i Norskehavet, i hovedsak basert på Fiskeridirektoratets og Havforskningsinstituttets felles faktarapport utarbeidet i forbindelse med arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet (Fiskeridirektoratet 2008). Deretter presenters kort status for de viktigste fiskeartene i Norskehavet, basert på Havforskningsinstituttets årlige ressursrapport (Havforskningsinstituttet 2009). Den siste rapporten ble lagt fram i mars Ressursrapporten for 2010 forelå ennå ikke da denne rapporten ble utarbeidet Økosystemet i Norskehavet Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsaklig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. Vinteravkjølingen gir en vertikal omrøring av vannmasser som bringer næringssalter opp i den øvre, belyste del av vannsøylen, slik at de blir tilgjengelige for planteplanktonet. Disse ørsmå algene som driver rundt i vannmassene, er en viktig komponent på det nederste trinnet i næringskjeden, og finnes i enorme mengder under den intense, men korte våroppblomstringen. Bindeleddet mellom dette havets gress og fiskebestandene er en rekke ulike arter dyreplankton. Den svært tallrike raudåta er kanskje den aller viktigste dyreplanktonarten. I tillegg til raudåte er de større krepsdyrene krill og amfipoder viktige i dette havområdet. Dyreplanktonet bruker de dype bassengene til overvintring og skjulested i mørket for å unngå å bli spist. De er til stede i det øvre vannlaget i en kort og hektisk periode om våren og sommeren hvor de beiter på planteplankton og gyter, vokser og utvikler seg. Dyreplanktonet transporteres med strømmene og det er viktige utvekslinger og koblinger mellom dyphav og sokkel og mellom sørlige og nordlige deler av Norskehavet. Zooplanktonartene nevnt ovenfor, og særlig raudåta, er en sentral matkilde for pelagiske og andre fisker som sild, kolmule, makrell og sei i Norskehavet. Dyreplanktonet beites dessuten av de 14 artene av sjøpattedyr som forekommer i Norskehavet. Vågehval er den mest tallrike av hvalene, men det finnes også en god del større arter som blåhval, finnhval og knølhval. Store fiskbare bestander som norsk vårgytende (NVG) sild, kolmule og makrell finnes i Norskehavet, særlig om sommeren. Ingen av disse tre bestandene tilbringer hele livet sitt i Norskehavet. Deler av makrellbestanden(e) vandrer inn i det sørlige Norskehavet på sommerbeite, men hovedområdene er lenger sør og vest. Kolmule finnes over det meste av Norskehavet, men gytingen foregår i stor grad på sokkelen og banker vest av De britiske øyer. NVGsild er verdens største sildebestand og har for tiden en gytebestand på ca. 10 millioner tonn. Silda beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Fiskeriene i Norskehavet, etter blant annet makrell og NVG-sild, har en fangstverdi på vel 4 milliarder kroner, og et kvantum på ca. 1,5 millioner tonn. Såkalte mesopelagiske fisk er tallrike i Norskehavet, særlig artene laksesild og nordlig lysprikkfisk. Disse små, saktevoksende fiskene finnes over store deler av Norskehavet og inne i de dypeste fjordene våre. En rekke andre fiskeslag beiter på mesopelagisk fisk, f.eks sei, kolmule, makrell og laks. I tillegg spiser også sjøpattedyr mesopelagisk fisk. Mengden fiskespisende fisk i Norskehavet er likevel relativt lav. Unntaket er storsei, som ofte følger etter sildestimene på sommerbeite. I tillegg finnes det en del blåkveite, lange med mer i tilknytning til kontinentalsokkelen. Bunnfaunaen i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen. De store bassengene er dominert av dyphavsfauna, mens det på kontinentalsokkelen langs Norskekysten finnes store korallrev som danner samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr og fisk.. Som et hjelpemiddel til å forstå samspillet mellom artene er planter og dyr organisert i trofiske nivåer, avhengig av hvordan de plasserer seg i næringskjedene. De trofiske nivåene illustreres Rapport 2. mars 2010 Side 9

10 Figur 2: En forenklet næringspyramide for Norskehavet med trofiske nivåer og eksempler på organismer på de forskjellige trofiske nivåer. Figur fra Havforskningsinstituttet. Figur 3 Forenklet næringsnett for Norskehavet. Figur fra Havforskningsinstituttet. Rapport 2. mars 2010 Side 10

11 ofte med en næringspyramide (Figur 2). De fleste dyr har en diett som spenner over flere trofiske nivå, som for eksempel de største krillartene som spiser både plante- og dyreplankton. Derfor kan ikke krillen eller noe annet dyr plasseres i et eksakt trofisk nivå, og vi snakker heller om næringsnett enn om næringskjeder (Figur 3). 2.2 Status for viktigste fiskearter Det framgår av Havforskningsinstituttets bestandsrapport for 2009 at bestanden av norsk vårgytende sild er på et stabilt høyt nivå. Det er et resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan. Gytebestanden for 2009 er beregnet til 12,6 millioner tonn og er klassifisert til å ha full reproduksjonsevne. Kolmulebestanden nådde toppen i 2003, og er nå raskt på vei nedover. Gytebestanden er forventet å være litt over føre-var-nivået på 2,25 millioner tonn i begynnelsen av All tilgjengelig informasjon tilsier at årsklassene som ble gytt i er svake sammenlignet med de ti foregående årene. Rådet fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) for 2009 skulle sikre at gytebestanden i 2010 holder seg over føre-var-nivået, men den gitte kvoten er satt høyere. Gytebestanden av makrell er nå over føre-var-nivået og er dermed klassifisert til å ha full reproduksjonsevne. ICES mener likevel det er risiko for at den blir beskattet over bærekraftig nivå. Rekrutteringen har utviklet seg positivt de senere år. Seibestanden nord for 62 N er fremdeles i relativt god forfatning. Lav utnyttelsesgrad etter 1995 har virket positivt på rekruttering og utvikling i bestanden og 2002-årsklassene var gode, ellers har rekrutteringen i de senere år vært middels eller lavere. Bestanden var på et historisk høyt nivå i , men det er siden registrert en bratt nedgang i både umoden bestand og gytebestand Situasjonen for blåkveitebestanden er usikker. Både totalbestand og gytebestand er lav i et historisk perspektiv, men er gradvis blitt bedre, og i 2007 er bestanden beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 30 årene. Både vanlig uer og snabeluer har hatt dårlig rekruttering de siste årene og er i dårlig forfatning. Lange, brosme og blålange fiskes over store deler av Nord-Atlanteren. I de delene av utbredelsesområdet som har høyest beskatning, regnes bestandene for å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. For lange og brosme anbefaler ICES reduksjon i fiskeinnsatsen, mens det for blålange anbefales stopp i det direkte fisket. 2.3 Ikke kommersielle arter Det lever imidlertid en rekke arter i Norskehavet som ikke utnyttes kommersielt. Fra et biologisk ståsted er antall arter i Norskehavet lite og artsdiversiteten uttrykt for eksempel med biodiversitetsindekser (f.eks. Shannon Wiener) blir dermed veldig lav. Storparten av biomassen utgjøres av noen få arter. Totalt er det registrert 46 arter i pelagisk trål i Norskehavet på 90- tallet og rundt 60 arter er registrert på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. Det er en tydelig nedgang i biomasse og antall arter når man beveger seg nedover skråningen, og utover langs bunnen mot de store havdyp. Bunnområdene rundt Luva er påvirket av kaldt dypvann. Fisk og andre dyr som lever på slike dyp er både fysiologisk og økologisk spesialtilpasset disse forholdene. Ikke-kommersielle fiskeslag rundt Luva inkluderer flere bunnlevende brosmearter (i familien Lycodes), skater og haiarter. Blant bathypelagiske arter ( m ) er skolest og isgalt de vanligste artene, mens de små lysprikkfisk- og perlemorfiskartene generelt mer vanlige langs kontinentalsokkelen og i dype fjorder. I tilegg til fisk, lever flere blekksprutarter i Norskehavet. Den mest kjente blekkspruten er akkaren som er mye benyttet som agn, men den klart vanligste arten i Norskehavet er goantus (Gonatus fabricii). Begge er tiarmede mesopelagiske (< 1000 m) blekkspruter. Blant de åttearmede blekksprutene er Bathypolopus arcticus og Bentoctopus piscatorum blant de vanligste på store dyp. Dette er små (5 7 cm) bunnlevende blekkspruter som lever på mudderbunn langs kontinentalskråningen og videre utover, på mer enn1000 meters dyp. Fiske etter blekksprut i Norge stoppet mer eller mindre opp på midten av 80 tallet. Rapport 2. mars 2010 Side 11

12 3 FISKERIAKTIVITET I BERØRT OMRÅDE 3.1 Lokaliseringen av Luva i forhold til fiskeristatistikkens inndeling For å kunne føre kontroll med fiskeriaktivitet og kvoter er norske farvann delt inn i en rekke såkalte hovedområder, som hver er gitt en tallkode. Hvert av disse hovedområdene er delt inn i mindre områder, såkalte lokasjoner. Både hovedområder og lokasjoner har ulik størrelse. I kystnære områder i Norskehavet har lokasjonene en størrelse på en lengdegrad øst-vest og en halv breddegrad nord-sør, dvs et område tilsvarende seks oljeblokker. I områder lengre til havs kan størrelsen være inntil 24 oljeblokker. Lokaliseringen av Luva i forhold til fiskeristatistikkens områdeinndeling er vist i Figur 4. Figur 4: Lokaliseringen av Luva i forhold til fiskeristatistikkens hovedområder og lokasjoner. Tradisjonelt er det fartøyer som fisker med trål og ringnot som har rapportert fangstene på lokasjonsnivå, mens fiske med konvensjonelle redskaper som garn, line, juks med mer har rapportert på de langt større hovedområdene. På deler av norsk sokkel hvor fisk med konvensjonelle redskaper har vært viktigst, har dette betydd lite stedsspesifikk informasjon om fangststeder og at fangstene i praksis har vært høyere enn det som framkommer av fiskeristatistikken på lokasjonsnivå. Generelt har de større havgående fartøyene rapportert mer detaljert enn mindre kystfiskefartøyer. I området omkring Luva kan det legges til grunn at det bare er større fartøyer som opererer, og at foreliggende statistikk i stor grad vil reflektere fangstene Rapport 2. mars 2010 Side 12

13 også med konvensjonelle redskaper. Denne svakheten med fiskeristatistikken vil etter hvert bli betydelig redusert i og med at det planlegges innføring av elektronisk fangstdagbok for alle registrerte fiskefartøyer over 15 meter innen utgangen av Viktige fiskerier i området omkring Luva Fiskeriene er en næring i stadig utvikling. Bedre utstyr gjør at det er mulig å fiske på nye områder med ulike redskaper. Siden fangstinnsats og driftsform avhenger av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomiske driftsbetingelser, reguleringer, markedsmuligheter osv, varierer forholdene i fiskeriene over tid. Likevel finnes det en del typiske sesongfiskerier i Norskehavet, eksempelvis: Sildefisket etter norsk vårgytende sild (NVG-sild) i tiden februar til midten av april fra Vestfjorden og sørover til Møre. Torskefisket fra Storegga/Møre til Haltenbanken i mars april. Seifisket langs hele kysten, på Haltenbanken og Storegga med størst aktivitet i første halvår. Hysefisket, i hovedsak som bifangst i torske- og seifisket. Vassildfisket på strekningen Smøla Røst i tiden mars-mai og august-september. Blåkveitefisket langs eggakanten i juni og august (regulerte perioder). Blandingsfiske etter lange, brosme, uer mv langs kysten hele året. Det er innhentet statistikk fra Fiskeridirektoratet for fisket i det berørte hovedområdet i fiskeristatistikken og omkringliggende lokasjoner. I Figur 5 presenteres gjennomsnittlig kvartalsvis fordeling av samlet fangst pr. hovedområde i sør-østlige del av Norskehavet i årene fordelt på gruppene industriarter (kolmule, øyepål), pelagisk fisk (sild og makrell) samt bunnfisk. I kapittel 3.3 presenteres mer detaljert statistikk på lokasjonsnivå. Figuren viser at det er begrensede fangster av bunnfisk i hovedområde 37, og dette vil være fangster tatt i de grunnere deler av området. I praksis er dette områder langs eggakanten. Det er registrert noe fangst av såkalte industriarter (kolmule, øyepål og tobis) i området. Dette er fangst som leveres til oppmaling til fiskemel og olje. I hovedområde 37 består slike fangster av kolmule. Det er de pelagiske artene, med sild som viktigste fiskeart, som dominerer. De største fangstene tas i andre halvår. De viktigste fiskeriene beskrives nærmer nedenfor. En mer utfyllende beskrivelse av viktige fiskerier i Norskehavet følger som Vedlegg Fisket etter norsk vårgytende sild Norsk vårgytende (NVG) sild er den største sildebestand i verden og en av Norges viktigste fiskeressurser. Et karakteristisk trekk ved denne sildebestanden er at vandringsmønsteret varierer mellom perioder. Endringene i vandringsmønsteret kan være store og overvintringsområdet har skiftet frem og tilbake mellom hav- og fjordområder opp gjennom historien. Vandringsmønsteret til silda har i de siste år vært ganske stabilt, men fra 2003 og utover har silda i større grad overvintret vest for Lofoten og Vesterålen og i mindre grad inne i fjordsystemene i Vestfjorden, som var viktigste overvintringsområde på åtti og nittitallet. Fisket etter sild foregår i dag i hovedsak med not og pelagisk trål. NVG-silda vandrer over store områder i Norskehavet og Barentshavet. Det drives fiske over tilsvarende store områder, fra Svalbardsonen i nord, over store deler av Norskehavet, og sørover langs Norskekysten. Fisket i Norskehavet og den nordvestlige delen av Barentshavet starter som regel i juli-august. Det er da i hovedsak fartøyer fra Færøyene, Island og Russland som deltar i fisket. Fisket fra den utenlandske flåten foregår i all hovedsak med pelagisk trål og med innsats fra den russiske trålerflåten. Den utenlandske fiskeflåten følger silda inn i norsk sone. I august - september får man som regel de første fangstene fra norske fartøy. Det er da fartøyer som fisker med ringnot og flytetrål som starter fisket. Dersom silda vandrer inn i mer kystnære områder blir fisket mer og mer overtatt av norske fartøyer, herunder også den større kystfiskeflåten. Utenlandske fartøyer har ikke anledning til å fiske innenfor den norske 12- milsgrensen. Rapport 2. mars 2010 Side 13

14 Figur 5: Gjennomsnittlig kvartalsvis fordeling av samlet fangst pr. hovedområde i sør-østlige del av Norskehavet i (hovedområdene 00, 05, 06 og 37) fordelt på gruppene industriarter (kolmule, øyepål); pelagisk fisk (sild og makrell) samt bunnfisk/reker i 1000 tonn rund vekt (Data fra Fiskeridirektoratet). Det er i perioden før gytevandringen starter at tilgjengelighet og kvalitet er best. Fra medio januar foretar silda sin vandring sørover fra overvintringsområdene. Vandringen går i hovedsak over bankområdene sørover mot Mørebankene for gyting. Gyting foregår i mars utenfor Mørekysten, før silden igjen setter kursen mot Norskehavet. Fisket pågår hele veien sørover mot Møre og fisket avsluttes medio mars. I mars - april er silden utgytt. I 2006 og 2007 har hovedfiskeriet etter sild pågått langt til havs vest og nord av Vesterålen og Lofoten. Aktivitetsnivået av fiskefartøyer som fisker etter sild vil fortsatt være stort. Rapport 2. mars 2010 Side 14

15 3.2.2 Fisket etter kolmule Kolmule fiskes utelukkende med trål. Storparten av fangstene tas sør for 62 N. Fisket av norske fartøyer nord for 62 N har stabilisert seg på ca tonn. Utenlandske fiske i Norskehavet karakteriseres som marginalt. I Norskehavet driver et mindre antall pelagiske trålere fiske i kortere perioder av året på trålfeltene utenfor Mørekysten (fortrinnsvis Holafeltet). Kolmule tas også som bifangst i flytetrålfiske etter vassild som drives langs kontinentalskråningen på strekning mellom N. Informasjon fra Havforskningsinstituttet bekrefter økte registreringer av kolmule i den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet, uten at det er igangsatt målrettet fiske etter disse. 3.3 Rapporterte fangster for området omkring Luva Det er innhentet detaljert fiskeristatistikk for området omkring Luva, med rapporterte fangster spesifisert på kvartal, redskap og fiskeslag. I Tabell 1 til Tabell 4 presenteres en sammenfatning av denne statistikken. Mht avgrensningen av disse fiskeristatistikklokasjonene i forhold til lokaliseringen av Luva vises det til Figur Fangst innenfor lokasjon 3705, tilsvarende 6605/1 til 12 og 6606/1 til 12 Tabell 1 viser fangsten innenfor lokasjon 3705, tilsvarende oljeblokkene 6605/1 til 12 og 6606/1 til 12. Sørøstre delen av lokasjonen dekker også grunnere områder med rundt 400 meters vanndyp langs eggakanten. I dette området er det fiske med trål som dominerer i den perioden som presenteres. De rapporterte fangstene består i hovedsak av vassild og kolmule. Kolmule fiskes med flytetrål langt til havs, og er lite stedbundet. Fangstene av vassild er tatt i fiske langsetter eggakanten. Slikt fiske drives ikke på mer enn rundt 400 meters havdyp. Nærmere om dette i kapittel I 2009 er det rapportert knapt 1000 tonn sild i lokasjonen. Sildefisket er lite stedbundet, og fisket er avhengig av fiskens vandringer og de reguleringer som myndighetene gjennomfører. Fisket med not og flytetrål foregår i de øvre vannlag (sjelden dypere enn meter). De rapporterte fangstene med garn, line og snurrevad er alle fiskerier som foregår i de grunnere delene av lokasjonen, dvs langs eller nær eggakanten Fangst innenfor lokasjon 3706, tilsvarende 6607/1 til 12 og 6606/1 til 6 Tabell 2 viser fangst innenfor lokasjon 3706, tilsvarende 6607/1 til 12 og 6606/1 til 6. Denne lokasjonen dekker havområder fra store dyp som i området nær Luva til de grunnere områdene langs eggakanten. Dette avspeiler seg også i hvilke redskaper som brukes i lokasjonen og hvilke fiskeslag som fisker. Også i denne lokasjonen er det fiske med trål som dominerer, med vassild og kolmule som viktigste arter. Av disse artene er det bare kolmule som finnes i de dype områdene omkring Luva. Som nevnt ovenfor fisker vassild i grunnere områder. I 2009 ble det også tatt notfangster av sild i lokasjonen. De rapporterte fangstene med garn, line og snurrevad er alle fiskerier som foregår i de grunnere delene av lokasjonen, dvs. langs eller nær eggakanten Fangst innenfor lokasjon 3708, tilsvarende 6705/1 til 12 og 6706/1 til 12 Tabell 3 viser fangsten i denne lokasjonen, tilsvarende 6705/1 til 12 og 6706/1 til 12. Denne lokasjonen er i sin helhet et dyphavsområde, og dette avspeiler seg klart i de rapporterte fangstene. Storparten av fangstene består av sild, hvor nesten alt er fisket med not. Mindre fangster er tatt med flytetrål. Variasjonene i den geografiske fordelingen av sildefisket framkommer tydelig i denne lokasjonen; i den perioden som dekkes av tabellen er det bare rapportert fangst herfra i Dette er ikke et område med regulært fiske av vassild og blåkveite, jf fangst i 2005 og Fangstene av disse artene er trolig feilrapportert. Rapport 2. mars 2010 Side 15

16 Tabell 1: Fangst i tonn rundvekt i statistikklokasjon 3705, et område tilsvarende 24 oljeblokker sørvest for Luva, jf Figur 4Figur 1 (Data fra Fiskeridirektoratet). Kvartal Artsgruppe Trål - Vassild Kolmule Div (uer, sei; hyse) Trål - Vassild Kolmule Div (uer, sei; hyse) Line - Brosme Div Snurrevad - Blåkveite Div Garn - Blåkveite 20 - Div Snurrevad - Blåkveite Garn - Blåkveite Line - Brosme Lange Torsk Div Trål - Sild Kolmule Not - Sild Året Trål Not Line Garn Snurrevad Sum Alle redskaper / arter Rapport 2. mars 2010 Side 16

17 Tabell 2: Fangst i tonn rundvekt i statistikklokasjon 3706, et område tilsvarende 18 oljeblokker sørøst for Luva, jf Figur 4 (Data fra Fiskeridirektoratet). Kvartal Artsgruppe Trål - Vassild Kolmule Sei Div (uer, hyse m v) Line - Brosme Lange Hyse Div Trål - Vassild Kolmule Div (uer, sei; hyse) Line - Brosme Lange Hyse Torsk Andre Snurrevad - Blåkveite Garn - Vassild Blåkveite Div Line - Brosme Lange Div Garn - Blåkveite Trål - Sei Div Garn - Sei Div Året Trål Not Line Garn Snurrevad Sum Alle redskaper / arter Rapport 2. mars 2010 Side 17

18 Tabell 3: Fangst i tonn rundvekt i statistikklokasjon 3708, et område tilsvarende 24 oljeblokker nordvest for Luva, jf Figur 4Figur 1 (Data fra Fiskeridirektoratet). Kvartal Artsgruppe Trål - Vassild Snurrevad - Blåkveite Trål - Sild Div Not - Sild Kolmule Not - Sild Året Trål Not Line Garn Snurrevad Sum Alle redskaper / arter Fangst innenfor lokasjon 3709, tilsvarende 6707/1 til 12 og 6708/1 til 12 Tabell 4 viser rapporterte fangster i lokasjon 3709, tilsvarende oljeblokkene 6707/1 til 12 og 6708/1 til 12. Tilsvarende lokasjon 3706 er dette en lokasjon som dekker både dyphavsområder og grunnere områder langs eggakanten. I de to første kvartalene er det vassild som dominerer helt mht rapporterte fangster fra denne lokasjonen. Dette fisket foregår ikke i områdene omkring Luva, jf kapittel For fiskerier som kan foregår i områder met stort havdyp er det fisket etter kolmule og sild som dominerer. Begge arter fiskes med flytetrål eller not. Det er hvert år i perioden 2005 til 2009 rapportert noen forholdsvis begrensede kolmulefangster fra lokasjonen, men det bare er rapportert betydelige sildefangster i Jf tidligere kommentarer om sildas vandringsmønster. Lokasjonen ligger så langt til havs at det ikke foregår noe fiske her i forbindelse med sildas vandring fra Lofoten-området mot Mørebankene i første kvartal. Denne sildevandringen og tilhørende fiske foregår nærmere kysten. Rapport 2. mars 2010 Side 18

19 Tabell 4: Fangst i tonn rundvekt i statistikklokasjon 3709, et område tilsvarende 24 oljeblokker nordøst for Luva, jf Figur 4 (Data fra Fiskeridirektoratet). Kvartal Artsgruppe Trål - Vassild Kolmule Sei Div (uer, hyse m v) Not - Vassild Kolmule Div Trål - Vassild Kolmule Sei Div (uer, hyse m v) Line - Brosme Lange Hyse Torsk Andre Snurrevad - Vassild Not - Sei Trål - Kolmule Sild Line - Brosme Lange Hyse Torsk Andre Not - Sild Kolmule Div Alle redskaper Året Trål Not Line Garn Snurrevad Sum Alle redskaper / arter Registrerte vassildfangster i lokasjon 3706 og 3709 Det framgår av Tabell 3 og Tabell 4 at det tas betydelige fangster av vassild i lokasjon 3706 og Lokasjonene vurderes ikke som et naturlig område for dette fisket, og vi har bl a gjennom samtaler med Fiskeridirektoratet søkt å finne en forklaring. Rapport 2. mars 2010 Side 19

20 Vassild fiskes i hovedsak på havdyp fra 200/250 meter ned til 400 meter. Det finnes områder langs eggaskråningen som er viktige for vassildfisket, jf beskrivelsen av viktige fiskeområder i Vedlegg 1. I henhold til 16 i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2004 med senere endringer, er det forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i det rødmerkede området ned til venstre i Figur 6. Nordlig avgrensning på dette området er N. Uten hinder av dette forbudet kan fartøyer med vassildtråltillatelse drivers fiske med pelagisk trål (flytetrål) etter vassild i perioden 1. mars til og med 31. mai innenfor området. Det kan her være tale om lange tråltrekk. Fangstene rapporteres der de tas om bord i fartøy. For fartøyer som utnytter hele området betyr dette at fangstene tas om bord i lokasjon 3709, selv om de er tatt i et langstrukket område som berører flere statistikklokasjoner. Storparten ev de registrerte fangstene er dessuten tatt i første og andre kvartal. Det viktigste i denne sammenhengen er å kunne fastslå at dette fisket ikke foregår i havområdet omkring Luva. Figur 6 Områder med begrensninger for bruk av spesifikke redskaper utenfor Nordland (Vedlegg til forskrift av 21. desember 2004 om utøvelse av fiske i sjøen.) 3.4 Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer Satellittsporing av norske fiskefartøy med lengde over 24 meter ble innført fra 1. juli Med virkning fra fjerde kvartal 2008 ble denne grensen senket til 21 meter. Dette betyr at alle norske fiskefartøy større enn dette skal sende posisjon, kurs og fart til Fiskeridirektoratet en gang pr time uansett hvor de måtte befinne seg. Dette foregår automatisk via satellittkommunikasjonsutstyr. I tillegg er det inngått gjensidige avtaler om utveksling av slik sporingsinforma- Rapport 2. mars 2010 Side 20

21 sjon med EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland. Dette betyr at Fiskeridirektoratet får sporingsopplysninger hver andre time dersom fiskefartøy fra noen av disse landene oppholder seg i Norges økonomiske sone. Av den aktive norske fiskeflåten er det bare ca. 400 fartøy (tilsvarende 5 % av antall fartøyer) som er over 24 meter, men disse står for den høyeste andelen av fangsten. I 2006 fisket denne flåtegruppen 3/4 av all fangst i norsk økonomisk sone. Utvidelsen av ordningen til å inkludere fartøyer over 21 meter omfattet om lag 100 fartøyer. Det planlegges å utvide den norske satellittsporingsordningen til å gjelde fartøyer ned til 18 meter fra 1. mars i år, og ned til 15 meter fra 1. juni i år. EU har allerede innført en nedre grense på 15 meter, noe som betyr at dersom det er norske fartøy mellom 21 og 15 meter som skal fiske i EU farvann, må disse ha montert satellittsporingsutstyr Overordnede resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing Bruk av sporingsdata gir en god oversikt over hvor fiskeriaktiviteten med fartøyer over 24 / 21 meter foregår til enhver tid. I Figur 7 til Figur 10 presenteres kvartalsvise resultater fra satellittsporingen av norske og utenlandske fiskefartøyer i Norskehavet i årene For fartøyer som omfattes av satellittsporing angir fargekoden aktivitetsnivået. Figurene ble utarbeidet av Fiskeridirektoratet i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet (Fiskeridirektoratet 2007). Figurene viser at det ikke foregår fiskerier av noe omfang i området omkring Luva. Fangstmønsteret vil variere noe fra år til år avhengig av kvotegrunnlag og fiskens tilgjengelighet. Figuren har såpass grov målestokk at slike variasjoner ikke vil gi nevneverdige utslag Resultatene fra satellittsporingen viser at fiskeriaktiviteten på Mørebankene (Storegga m.v.) er klart størst gjennom året. I disse områdene vil det periodevis være til dels store konsentrasjoner av fiskefartøyer både over og under 24/21 meter. Det fiskes med konvensjonelle redskaper som garn, line og snurrevad, med trål, og med not og flytetrål etter sild fra medio januar til medio mars og etter sei i kystnære områder i sommermånedene. Fra midten av januar vil det være mange fiskefartøyer som følger silda på gytevandringen fra Lofoten og Vestfjorden sørover til bankene utenfor Møre. Utover våren og på ettersommeren vil det innenfor avgrensede områder drives trålfiske etter vassild. På Haltenbanken fiskes det sei med varierende intensitet gjennom hele året. For øvrig vil det i Norskehavet foregå sporadisk fiske både med trål og konvensjonelle fiskeredskaper over hele året. I en kort periode i sommermånedene juni august er det tillatt å fiske etter blåkveite med konvensjonelle fiskeredskaper. Dette fisket foregår langs kontinentalskråningen fra Storegga og nordover.. Dette fisket foregår i hovedsak med fartøyer under 24 meter lengde. For 2006 var det f eks påmeldt 775 fartøyer i dette fisket, hvorav bare 24 var over 24 meter. Dette betyr I praksis at svært få av fartøyene som deltar i blåkveite fisket er registrert gjennom satellittsporingsordningen (Fiskeridirektoratet). Rapport 2. mars 2010 Side 21

22 Reketrål Flytetrål Bunntrål (utenfor 6 n.m. av grunnlinja) Garn Line Snurrevad Not Figur 7 Antall posisjoner fra norske og utenlandske fiskefartøyer over 24 meter med en hastighet på mellom 1 og 5 knop, 1. kvartal Norske fiskefartøyer spores i hele området, mens data fra utenlandske fiskefartøyer bare refererer seg til norsk økonomisk sone og Jan Mayen-sonen. Fiske innenfor grunnlinjen (inkludert Vestfjorden) er ikke med (Fiskeridirektoratet 2007). Rapport 2. mars 2010 Side 22

23 Reketrål Bunntrål (utenfor 6 n.m. av grunnlinja) Garn Line Snurrevad Flytetrål Not Figur 8: Antall posisjoner fra norske og utenlandske fiskefartøyer over 24 meter med en hastighet på mellom 1 og 5 knop, 2. kvartal Norske fiskefartøyer spores i hele området, mens data fra utenlandske fiskefartøyer bare refererer seg til norsk økonomisk sone og Jan Mayen-sonen. Fiske innenfor grunnlinjen (inkludert Vestfjorden) er ikke med (Fiskeridirektoratet 2007) Rapport 2. mars 2010 Side 23

24 Reketrål Bunntrål (utenfor 6 n.m. av grunnlinja) Garn Line Snurrevad Flytetrål Not Figur 9 Antall posisjoner fra norske og utenlandske fiskefartøyer over 24 meter med en hastighet på mellom 1 og 5 knop, 3. kvartal Norske fiskefartøyer spores i hele området, mens data fra utenlandske fiskefartøyer bare refererer seg til norsk økonomisk sone og Jan Mayen-sonen. Fiske innenfor grunnlinjen (inkludert Vestfjorden) er ikke med (Fiskeridirektoratet 2007). Rapport 2. mars 2010 Side 24

25 Reketrål Flytetrål Not Bunntrål (utenfor 6 n.m av grunnlinja) Garn Line Snurrevad Figur 10: Antall posisjoner fra norske og utenlandske fiskefartøyer over 24 meter med en hastighet på mellom 1 og 5 knop, 4. kvartal Norske fiskefartøyer spores i hele området, mens data fra utenlandske fiskefartøyer bare refererer seg til norsk økonomisk sone og Jan Mayen-sonen. Fiske innenfor grunnlinjen (inkludert Vestfjorden) er ikke med (Fiskeridirektoratet 2007). Rapport 2. mars 2010 Side 25

26 3.5 Registrert fiskeriaktivitet i feltets nærområde de siste årene For å få et oppdatert bilde av fiskeriaktiviteten i nærområdet til Luva er det innhentet satellittsporingsdata for årene 2007, 2008 og 2009 fra Fiskeridirektoratet. Direktoratet kan levere anonymiserte data på to nivå: Fartøyspesifikke opplysninger for alt fiske med norske og utenlandske fartøy. Fartøyspesifikke opplysninger for norsk trålfiske. I praksis betyr dette at i områder hvor det eventuelt pågår et utenlandsk trålfiske, vil denne aktiviteten komme med i figurene for samlet aktivitet, men ikke i trålfiguren. Som hovedregel er ikke dette et problem, da norsk og utenlandske trålfiske gjerne foregår i de samme områdene. Det kan imidlertid forekomme avvik fra dette, men det vil i hovedsak gjelde i områder nær sektorgrensen i Nordsjøen Hva viser figurene med sporingsresultater? De satellittsporingsresultatene som presenteres i Figur 11 til Figur 14 viser bevegelsene for de fiskefartøyene som omfattes av ordningen, jf kapittel 3.4, når hastigheten for fartøyene er mellom 1 og 5 knop. Fartøyenes posisjon, hastighet m.v. registreres en gang i timen. Mellom to registreringstidspunkter framkommer fartøybevegelsen som en rett linje. Intervallet 1 5 knop er valgt da dette er et typisk intervall for fartøyer som er i aktivt fiske. På noen de figurene som presenteres framkommer noe svært lange og sammenhengende streker. Dette kan f eks være ringnotfartøyer på fiskeleting, men kan også være fiskefartøyer i transitt innenfor det fartsområdet som er definert som fiske. På grunn av kravet om anonymisering av sporingsdata er det ikke mulig å luke ut de sistnevnte fartøyene fra de data som leveres. I denne rapporten presenteres derfor figurer med utgangspunkt i de data som er levert av Fiskeridirektoratet uten at det er gjort ytterligere tolkning eller filtrering av disse Resultater fra satellittsporingen Gjennomgangen av sporingsdataene viser at det i årene ikke har foregått noe norsk trålfiske omkring de aktuelle lokalitetene. Figur 11 viser samlet norsk trålfiske i området omkring Luva i de nevnte årene. Årsaken er at det i dag ikke er kommersielt interessant å drive fiske på utnyttbare ressurser på det aktuelle havdypet innenfor norsk økonomisk sone. Figur 11 viser også tråleraktiviteten omkring den mulige gruntvannslokaliteten i årene Også her er det en svært begrenset aktivitet, i praksis et fåtall fartøyregistreringer per år. Det kan konkluderes med at området omkring denne lokaliteten er av liten viktighet for trålfisket, man at en begrenset aktivitet kan påregnes. Figur 12 til Figur 14 viser samlet fiskeriaktivitet omkring Luva og alternativ lokalitet. Aktiviteten omkring Luva er fortsatt begrenset, men med et varierende og tilfeldig mønster. Dette vil være aktivitet knyttet til fiske etter kolmule og sild. Dette er fiskerier som foregår med pelagisk redskap, dvs flytetrål og ringnot. Dette er redskaper som opererer i de øvre vannlagene i det aktuelle området, som hovedregel kan det legges til grunn at det ikke fiskes dypere enn 400 meter i det aktuelle området (kolmule). Redskapene vil dermed ikke vil være i nærheten av eventuelle havbunnsinnretninger eller ankerfester på Luva eller tilknyttede satellittfelt. Om ankervaiere kan bli truffet av tråldører fra fiske med flytetrål i området, vil avhenge av hvorvidt de befinner seg innenfor eller utenfor innretningens sikkerhetssone i det aktuelle dybdeintervallet. De arter det fiskes på i det omkringliggende området er ikke kjent for å samle seg omkring petroleumsinnretninger.. I området omkring den aktuelle gruntvannslokaliteten foregår det et mer omfattende fiske, med størst aktivitet i første og andre kvartal. Dette er områder hvor det tradisjonelt drives et betydelig linefiske. I tredje kvartal har aktiviteten flyttet seg til bankområdene øst for denne lokaliteten. Fangstmønsteret på sporingskartene viser at dette i hovedsak er autolinefartøyer. Den fartøygruppen består av svært mobile og lite stedbundne fartøyer som drifter over større havområder. Den faktiske aktiviteten i eggakanten kan være større enn det som framgår av sporingskartene. Langs hele eggakanten foregår det ett blåkveitefiske om sommeren. Blåkveitefisket er strengt regulert på grunn av bestandssituasjonen for denne arten. De siste årene har fisket Rapport 2. mars 2010 Side 26

27 Figur 11: Registrert norsk trålfiske i området omkring lokalitetene i Nordsjøen i 2007, 2008 og Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer (> 24 meter, fra fjerde kvartal 2008 > 21 meter). Sirkelen viser et område med radius 100 kilometer fra Luva. Rapport 2. mars 2010 Side 27

28 Fiskerier omkring Luva Figur 12: Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området Luva i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer (> 24 meter). Rapport 2. mars 2010 Side 28

29 Fiskerier omkring Luva Figur 13: Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området omkring Luva i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer (> 24 meter, fra fjerde kvartal > 21 meter). Rapport 2. mars 2010 Side 29

30 Fiskerier omkring Luva Figur 14: Registrert fiskeriaktivitet med alle redskapstyper i området omkring Luva i Omfatter norsk og utenlandsk fiske. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer (> 21 meter). Rapport 2. mars 2010 Side 30

31 foregått i to perioder av 3-4 ukers varighet, en i juni og en i august. Fisket har tradisjonelt foregått med garn og line. I senere år har også snurrevad vært benyttet. I dette fisket deltar mange fartøyer som pga størrelsen ikke har vært fanget opp av satellittsporingsordningen. Etter hvert som grensen for fartøyer som omfattes senkes til 15 meter vil storparten av denne aktiviteten bli registrert. Heller ikke tidligere har dette vært noe viktig fiskeområde. I fiskerikartleggingen fra 1980-tallet ble områdene i eggaskråningen karakterisert som viktige linefelt, men av liten viktighet for trålfisket (NT Consult 1987 a og b). Dette var imidlertid lenge før ordningen med satellittsporing av fiskefartøyer ble innført, og beheftet med stor usikkerhet Sammenfatning Som en sammenfatning kan det konkluderes at det i senere år, og ventelig heller ikke tidligere, har vært drevet fiske med bunntrål i havområdene omkring Luva. Dette skylder mangel på kommersielt utnyttbare ressurser på det aktuelle havdyp. Det begrensede fisket omkring lokaliteten drives med ringnot eller flytetrål, som begge opererer i de øvre vannlag i det aktuelle området. Omkring den alternative gruntvannslokaliteten drives det et sporadisk fiske med bunntrål. Det drives imidlertid et betydelig linefiske i eggakanten omkring denne lokaliteten i de to første kvartalene. Rapport 2. mars 2010 Side 31

32 4 ANALYSE AV FREMTIDIG FISKERIAKTIVITET 4.1 Bakgrunn År til år variasjon og mer langsiktige trender i klimavariablene, spesielt i havtemperaturer, er generelt dokumentert å ha stor innflytelse på fiskebestander i norske havområder. Både individuell vekst og rekruttering, vandringsmønster og utbredelse til bestandene påvirkes av temperaturforholdene. Interaksjonene mellom de store planktonspisende bestandene som sild, kolmule og makrell og kopepoden raudåte (Calanus finmarchicus) er sentrale i denne sammenhengen. Produksjon og utbredelse av raudåte, og dermed mengden tilgjengelig for fisken, er avhengig av variasjoner i strøm- og temperaturforhold (Fiskeridirektoratet 2008). Høyere temperatur forventes isolert sett å kunne gi bedre rekruttering og høyere vekst hos de store pelagiske bestandene i Norskehavet, men også en utvidelse av fiskefordelingen nord og vestover inn i områder med lavere temperatur og en annen/snevrere byttedyrfordeling. For å kunne si noe mer detaljert om geografisk fordeling av fiskebestandene ved klimaendringer må det i tillegg til rene oseanografiske modeller kjøres larvedriftsmodeller og modeller for vandring av eldre fisk. På larvedriftmodeller har Havforskningsinstituttet gjort en del, mens for eldre fisk er vandringsmodeller fortsatt på et svært tidlig stadium. Her må det til en konkret kopling av fisk- og oseanografimodeller for å beregne konsekvensene. Ved vedvarende høye temperaturer forventer det, i tillegg til en utvidet utbredelse av etablerte arter, at mer sørlige arter vandrer inn i Norskehavet. Det siste tiåret har det kommet inn fiskbare mengder av ansjos og sardin i. En knytter denne utviklingen til økte sjøtemperaturer. For noen arter vet en hvordan temperaturen avgrenser utbredelsen, slik at analyser med nye isotermer vil kunne brukes til å beregne hvordan maksimal utbredelse av artene vil bli under et gitt klimascenario. Dette henger også sammen med framtidig rekruttering til nevnte bestander, som også er temperaturavhengig. Artssammensetningen vil kunne endres, og dermed også beite- og konkurranseforholdene (Fiskeridirektoratet 2008) Vi vil i det følgende vurdere om det kan forventes endringer som vil ha konsekvenser for fiskeriaktiviteten omkring Luva, med særlig vekt på om det kan forventes en utvikling i retning av bruk av bunnredskaper innenfor feltets forventede levetid. 4.2 Mulig sammenheng mellom biomasse og klima Klimatiske forandringer er ansett å kunne endre oseanografiske forhold som vanntemperatur, havstrømmer og oppstrømningsområder (f eks IPCC, 2007; Diaz & Rosenberg, 2008). Dette vil kunne ha direkte og indirekte innvirkning på distribusjonen og produktiviteten til en rekke fiskearter, og dermed også påvirke de norske fiskeriene. En potensiell økning i biomassen kan i første omgang føre til en økning i aktiviteten av den nåværende fiskeriflåten. Dernest kan det være rom for ekspansjon og reetableringer av bestander, og dermed rom for en større økning i fiskeriaktiviteten (Kræmer, 2007). At det finnes klare sammenhenger mellom oseanografiske forhold og variasjoner i fiskebestandene i norske havområder har vært kjent for fiskere fra 1800-tallet (Havforskningsinstituttet, 2006). Et kjent eksempel på dette er hvordan innstrømning av varmt Atlanterhavsvann, som er rikt på dyreplankton, påvirker lodde-, torske- og sildebestanden i Barentshavet. Fra 1970-tallet har det vært en økt forskningsinnsats omkring virkninger av klimaendringer på marine økosystemer, men man kan ennå ikke tallfeste sammenhengene mellom variasjoner i klima og fiskebestander. Jf kapittel 4.1. I tilegg til naturlig variasjon i både biologiske og ikkebiologiske faktorer, er fiskeriaktiviteten årsak til en stor del av påvist variasjonen i den totale biomassen. Overbeskatning vil blant annet kunne føre til at gytebestandene hos arter tidvis kommer på et kritisk lavt nivå og kan være med på å gi så store utslag i biomassen at dette fullstendig overskygger både naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning (jf. Figur 15). Høyere temperatur har historisk sett vist seg å ha vært positivt for rekruttering av torsk, sild og hyse i nordområdene (Loeng et al., 2010). Et eksempel på dette er illustrert i Figur 15, der det vises en klar sammenheng mellom størrelsen på sildebestanden og langtidsmidlet sjøtemperatur (Havforskningsinstituttet, 2006). Rapport 2. mars 2010 Side 32

33 Figur 15:.Gytebiomasse av norsk vårgytende sild og langtidsmidlet temperatur (Kilde Loeng et al., 2010). Selv om det er stor usikkerhet knyttet til problemstillingen, er det i flere sammenhenger trukket fram at en temperaturøkning i nordlige havområder vil kunne øke fiskebestandenes biomasse. Det er bl a estimerte en 18 % - 45 % økning i fangstpotensial i norske farvann for 95 kommersielle innvertebrater (virvelløse dyr) og fiskearter fra 2005 til 2055 for to ulike klimascenarioer med CO 2 -konsentrasjon på hhv 365 ppm og 720 ppm (Cheung et al og 2009). Mulige årsaker til økt biomasse kan være økt mattilgang, vekst og reproduksjon, økt potensielt utbredelsesområde for arten, og mulig innsig av nye arter. Figur 16. Endring i maksimum fangstpotensial (10 års tidsmidling) fra 2005 til 2055 i tilfelle klima scenario 2 (720 ppm). Den samme trenden var tilfellet for scenario 1, men med noe mindre utslag. En temperaturøkning (klimaforandring) vil imidlertid ikke bare ha positive konsekvenser m h t fangstpotensial. Fangstene er samtidig antatt å minke betraktelig i de mest kjente oppstrømmingsområdene i verden, som for eksempel California, Peru, Bengula og Antarktis. Det er i modelleringen heller ikke tatt hensyn til negative effekter av en eventuell forsuring. Videre er det i liten grad tatt hensyn til potensielle negative biologiske gjensidig påvirkninger, f eks at etablerte arter blir utkonkurrert. Her er norsk vårgytende sild et relevant eksempel. Dersom klima og havstrømmer endrer seg ytterligere kan silda igjen begynne å overvintre på kystbankene utenfor Island, med de økologiske og fiskeripolitiske konsekvenser dette medfører (Loeng et al., 2010). Som nevnt har det i det siste tiåret har kommet inn fiskbare mengder av ansjos og sardin i Nordsjøen (Fiskeridirektoratet, 2008). Rapport 2. mars 2010 Side 33

34 4.3 Oseanografiske forhold For å forstå hvordan effektene av en klimaendring vil gi seg utslag i form av endret tilgang hos fiskepopulasjoner og bestander er det nyttig ha oversikt over de fysiske oseanografiske egenskapene til havområdene bestanden befinner seg i og hvordan disse kan bli påvirket av klimaendringer i fremtiden. Figur 17. Bunntopografien i Norskehavet (Modifisert etter Bjørn Gjevik, Universitetet i Oslo). Stasjon M merket med rødt. I Havforskningsinstituttets rapport Klima og fisk beskrives de storstilte strømsystemene i norske havområder slik (Havforskningsinstituttet, 2006): Atlantisk vann renner inn i Norskehavet og fortsetter nordover langs den norske kontinentalskråningen. Denne atlanterhavsstrømmen forgrener seg til Nordsjøen, Barentshavet, Grønlandshavet og Polhavet. Den atlantiske strømmen transporterer varmt vann nordover og gjør at det utenfor Norge er store fiskeressurser mye lenger nord enn noe annet sted. Mens varmt atlantisk vann renner nordover langs norskekysten, renner det kaldt arktisk vann sørover langs østkysten av Grønland. Det går kaldt vann fra Polbassenget gjennom Framstredet. Noe av vannet fortsetter sørover gjennom Danmarkstredet og noe går til Grønlandshavet, Islandshavet og Norskehavet. Slik får vi en front mellom en varm østside og en kald vestside. Denne fronten er sentral for fordeling av artene i havet. Sirkulasjonssystemet drives altså av to distinkte drivkrefter som begge er nødvendig for å opprettholde sirkulasjonssystemet; Dannelse av dypvann, den termohaline sirkulasjonen som drives av tettheten til vann. Vinddrevne overflatestrømmer, som drives av tetthet/trykk i atmosfæren - dvs. på denne skalaen styrken til vestavindfeltet. Endring i vindsystemene vil endre den termohaline sirkulasjonen. F eks er vind og tidevann avgjørende for å skape turbulensen som kreves for at dypvann skal dannes. Videre vil endring i den termohaline sirkulasjonen endre overflatestrømmene. Det er for eksempel tetthetsforskjellen mellom det salte og kalde dypvannet og overflatestrømmen som hindrer at overflatestrømmen når helt ned til havbunnen. Oppå dette regionale sirkulasjonssystemet vekselvirker lokale værfenomener på en mindre skala; noe som gir et mye mer komplisert strømningsmønster innenfor et definert havområde enn de store linjene som er beskrevet ovenfor. Rapport 2. mars 2010 Side 34

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen. Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 SAK 15/2017 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak.

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak. FISKERIDIREKTORATET Olje- og energidepartemenetet Postoks 8148Dep 0033OSI.0 Adm.enhet: litviklingsseksjonen Saksbehandler: Lise Langård Telefon: Var referanse: 17/4168 Deres referanse: Dato: 28.04.2017

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

INTERN TOKTRAPPORT ~ Michael Sars Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT ~ FARTØY AVGANG ANKOMST OMRADE DELTAKERE FORMAL "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/16854 Deres referanse: Vår dato: 02.12.2016 Deres

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP. nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften)

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 201000793- /BBE 13.04.2011 Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) I dette høringsnotatet foreslår

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13865 Deres referanse: Vår dato: 08.12.2015 Deres

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO- 07163A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001

Detaljer

Fiskeriaktiviteten i Norskehavet

Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Organisering av arbeidet... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 GENERELT...

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer