Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Transkript

1 Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 14. mars 2011

2 Forord Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram, UP) er utarbeidet i henhold til petroleumslovens bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel, og omhandler fast innretning og tilhørende rørledninger på Huldrafeltet i Nordsjøen. Innretningene eies av utvinningstillatelsene 051 og 52B ved lisenshaverne Statoil (operatør), Petoro AS, Total E&P Norge AS, ConocoPhillips Skandinavia AS, Talisman Resources Norge AS og RWE DEA Norge AS. Huldra har produsert gass og kondensat siden Produksjonen er nå avtagende og avslutning av driften forventes i Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning legges herved frem for offentlig høring. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til Statoil med kopi til Olje- og energidepartementet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Forus, 14. mars

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag Innledning Formål Lovverk, prosess og saksbehandling Tidsplan Planer for avslutning / disponering Rettighetshavere Beskrivelse av felt og innretninger Alternative disponeringsløsninger Gjenbruksløsninger på stedet Videre bruk innen petroleumsvirksomhet Anbefalt avviklingsløsning HMS-forhold Naturressurser, Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Naturressurser og miljøtilstand i området Problemstillinger Forventede miljøkonsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner Konsekvenser for fiskeriene Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting Planlagte utredninger Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen Referanser

4 SAMMENDRAG Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram, UP) markerer starten på planprosessen for avvikling av driften på Huldra og disponering av feltinnretningen med tilhørende rørledninger og infrastruktur. Hensikten med forslaget til UP er å redegjøre for rettighetshavernes planer for avviklingen, hva som foreslås utredet (disponeringsløsninger og tema), og for å sikre medvirkning i planprosessen slik at alle relevante forhold blir belyst i konsekvensutredningen (KU). Huldra-feltet har produsert gass og kondensat siden november Feltet består av en normalt ubemannet brønnhodeinnretning som fjernstyres fra Veslefrikk B, samt rørledninger for eksport av henholdsvis gass til Heimdal og kondensat til Veslefrikk. Produksjonen er nå avtagende, og i henhold til dagens planer vil produksjonen avsluttes i I henhold til norsk regelverk skal det derfor utarbeides en avslutningsplan for Huldra, hvor konsekvensutredningen utgjør en integrert del. Muligheten for gjenbruk av Huldra-innretningen har vært grundig vurdert, men det har så langt ikke lyktes å finne en slik løsning. I henhold til gjeldende bestemmelser vil innretningen fjernes i sin helhet, og dersom aktuell gjenbruksløsning ikke finnes, tas til land for demontering med påfølgende gjenbruk/gjenvinning av materialer og behandling/deponering av avfall. For gassrørledningen er det god mulighet for videre bruk på stedet som en del av Valemon-prosjektet, noe som vil innebære en positiv konsekvens. Kondensatrørledningen er nedgravd og planlegges etterlatt. Eventuelle negative konsekvenser av gjennomført avvikling og disponering av innretning og infrastruktur på Huldra-feltet er generelt vurdert som marginale. Dette vil imidlertid belyses nærmere i konsekvensutredningen, inkludert vurdering av aktuelle alternative disponeringsløsninger. Foreliggende forslag til utredningsprogram gir en mer grundig innføring i hvilke disponeringsløsninger og faglige tema som foreslås utredet i konsekvensutredningen. Dagens planer tilsier at konsekvensutredningen vil legges ut for offentlig høring i andre halvdel av

5 1 INNLEDNING 1.1 Formål Rettighetshaverne til Huldra planlegger for avvikling av driften på feltet. I henhold til norsk regelverk skal det utarbeides en avslutningsplan for et felt 2-5 år før utvinningstillatelsen utløper eller bruken av en innretning endelig opphører. Avslutningsplanen skal bestå av to deler, en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Formålet med en konsekvensutredning (KU) er: - å sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. - å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen, samt å sikre offentligheten informasjon om prosjektet. - å tilrettelegge for en åpen og medvirkende prosess, herunder å gi ulike aktører anledning til å utrykke sin mening samt å påvirke utformingen av prosjektet. Målsetningen med forslaget til utredningsprogram er å gi myndighetene og høringsinstansene mulighet til å kunne påvirke hva som vil bli krevd utredet. Utredningsprogrammet fastlegger hvilke forhold som skal belyses i konsekvensutredningen og ligger til grunn for den konsekvensutredning utbygger gjennomfører /ref. 1/. Programmet beskriver planene for avvikling og disponering med relevante problemstillinger for virkninger på miljø, naturressurser, fiskeriene og samfunnet for øvrig. Dette er basert på grunnlag av tilgjengelig kunnskap, og behov for nye utredninger og dokumentasjon drøftes. 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling De prinsipielle betingelsene for avvikling og fjerning av utrangerte offshore installasjoner følger av internasjonale avtaler og konvensjoner. De viktigste av disse er i norsk sammenheng OSPAR konvensjonen (beslutning 98/3) og IMOs retningslinjer (1989). Disse setter krav til henholdsvis hva som må fjernes og krav til fri overseiling ved eventuell etterlatelse av installasjoner. OSPAR beslutning 98/3 krever at overbygninger skal fjernes og at stålunderstell med en vekt under tonn skal fjernes i sin helhet. IMOs retningslinjer krever generelt en fri overseiling på 55m samt krav til merking av etterlatte innretninger som stikker over havoverflaten. Kravene i avtalene er videre implementert i norsk regelverk. Kravet om avslutningsplan er hjemlet i petroleumslovens 5-1, og kravet om konsekvensutredning er hjemlet i petroleumslovens 4-2. Loven og tilhørende forskrifter pålegger rettighetshaver å redegjøre for virkninger som tiltaket kan ha for miljø, 4

6 naturressurser og samfunn. Mulige utslippsreduserende og ulempeavbøtende tiltak skal redegjøres for som en del av dette arbeidet. KU-prosessen settes formelt i gang ved at rettighetshaverne legger frem for offentlig høring et forslag til utredningsprogram. Kommentarer til forslaget sendes operatøren (med kopi til Oljeog energidepartementet), hvor innspillene vurderes og oversendes til Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet fastsetter utredningsprogrammet ut fra dette fremlagte forslaget, høringsuttalelser og eventuelle kommentarer til disse fra operatør/lisenshavere. Utredningsprogrammet legges til grunn for den konsekvensutredning som blir gjennomført av rettighetshaverne. KU sendes på offentlig høring, og kommentarene vil utgjøre en del av myndighetenes behandling av avslutningsplanen. Avslutningsplanen sendes Olje- og energidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Avhengig av prosjektets kostnadsramme vil avslutningsplanen behandles i regjeringen eller Stortinget. I 2010 er grensen for Stortingsbehandling (for utbyggingsprosjekter) på 10 mrd NOK. Avslutningsplanen for Huldra vil innebære fjerning i samsvar med OSPARs bestemmelser, og internasjonal konsultasjon er ikke relevant. Prosessen for KU og avviklingsplan er skissert i figur 1 under. 12 uker Tidsperiode avhengig av rett. haverne 12 uker 2-6 måneder avhengig av om planen må til Stortinget OSPAR konsultasjon Rettighetshavere Forslag til program for konsekvensutredning Rettighetshavere Konsekvensutredning Avslut. plan Kgl res. Regjering OED Fastsetter programmet OED (AD) St. prp Storting Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Høring Departementer Utredningsprogram Utredningsfase Høring Beslutning i regjering eller storting Figur 1. Konsekvensutredningsprosess for Huldra, fra forslag til utredningsprogram til beslutning i Regjeringen. 5

7 1.3 Tidsplan Det planlegges med endelig opphør av produksjonen fra Huldra i april Det formelle myndighetskravet tilsier at en avslutningsplan skal legges frem 2-5 år før endelig bruk av innretningen opphører, for Huldra betyr dette endelig opphør av produksjonen. Det er derfor igangsatt en prosess med følgende tidsplan frem til behandling i Regjering eller Stortinget. Tabell 1. Tidsplan for KU-prosess og myndighetsbehandling Aktivitet Tidsplan (tentativ) Utarbeidelse av forslag til program for Høst 2010 februar 2011 konsekvensutredning Høring av forslag til program for konsekvensutredning Fastsettelse av utredningsprogram (OED) August 2011 Mars juni 2011 (12 uker) Konsekvensutredning Mars 2011 Des 2011 Høring av konsekvensutredning Des 2011 Mar 2012 Levering av avslutningsplan Juni

8 2 PLANER FOR AVSLUTNING / DISPONERING 2.1 Rettighetshavere Huldra favnes av to utvinningslisenser; PL 051 (1979) og 052B (2001). Operatør for begge lisenser er Statoil. Rettighetshaverne og deres andeler er angitt i tabellen under. Tabell 2. Lisenshavere og andeler. PL051 PL052B Rettighetshaver Andel (%) Rettighetshaver Andel (%) Petoro AS 31,4 Petoro AS 37,0 ConocoPhillips Scandinavia AS 24,5 Statoil Petroleum AS 22,5 Total E&P Norge AS 24,5 Total E&P Norge AS 18,0 Statoil Petroleum AS 19,60 RWE Dea Norge AS 13,5 Talisman Resources Norge AS 9,0 Utvinningslisensene utløper i april Eierskapet for rørledningen vil overføres fra lisensen til Gassled i Beskrivelse av felt og innretninger Huldra ble funnet i 1982 og vedtatt utbygd av Stortinget i Huldra er et gasskondensatfelt som ligger nord for Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen, på 125 meters havdyp, i blokkene 30/2 og 30/3 (figur 2). 7

9 Figur 2. Lokalisering av Huldra-feltet i Nordsjøen. Feltet er bygd ut med en normalt ubemannet brønnhodeinnretning i stål med et enkelt prosessanlegg. Innretningen blir fjernstyrt fra Veslefrikk B, 16 kilometer unna. Aker Verdal bygde stålunderstellet, som ble slept ut og satt på plass sommeren Boreriggen Mærsk Gallant startet boring like etter. Plattformdekket ble bygget på Kværners verft i Stavanger. Det ble fraktet ut og satt på plass våren Produksjonen startet i november

10 Reservoaret ligger på meters dyp og har høyt trykk og høy temperatur. Det er mange små forkastninger i reservoaret og kommunikasjonen er usikker, men produksjonshistorien indikerer to hovedsegment uten trykkommunikasjon. Huldra blir produsert ved trykkavlastning. Fra 2007 startet lavtrykksproduksjon etter at en gasskompressor ble installert på feltet. Kompressoren har forlenget levetiden for feltet med fem år. Etter førstetrinnsseparasjon blir våtgassen transportert til Heimdal for videre prosessering. Gassrørledningen er på 22 tommer og er 140 km lang. Denne ligger generelt eksponert på havbunnen. Kondensatet går til Veslefrikk for prosessering. Kondensatrørledningen er på 8 tommer, er 16 km lang og er grøftet ned og/eller steindumpet. Huldra er nå i halefasen og produksjonen forventes å avsluttes i Produksjonen i 2010 var ca 2000 fat kondensat /dag og for året ca 0,54 mrd m 3 gass. Figur 3. Historisk og prognose for produksjon på Huldra. Brønnhodeplattform: - Byggeår; /oppstart drift; Plattformen er normalt ubemannet og har kun enkle prosessfunksjoner; den er utstyrt med innløpsseparator, gasskjøler, væskeutskiller. En kompressormodul er etterinstallert (2007). - Vekt av topside er 4300 tonn samt kompressormodulen på 730 tonn - Vekt av stålunderstellet er vel 5000 tonn - Stålunderstellet er festet til havbunnen med 8 pæler som stikker 50-60m ned i bakken og om lag 10m opp gjennom pælføringer langs stålunderstellet (se figur 4). 9

11 Figur 4. Huldraplattformen og stålunderstellet (til høyre). Rørledninger: 22 gassrørledningen mellom Huldra og Heimdal ligger på havbunnen og er steindumpet på de områdene hvor den krysser over henholdsvis Statpipe, Frostpipe og den utrangerte Frøyrørledningen. I området mot Heimdal krysser styringskabelen fra Vale Huldra gassrørledningen. 8 kondensatrørledningen til Veslefrikk er nedgravd og lagt sammen med elkabelen. Se illustrasjon i figur 5. Rørledningen er ca 16km lang og krysser ingen andre rørledninger, men elkabelen Enicom North til Oseberg. 10

12 Figur 5. Feltlayout for Huldra og rørledninger/kabler til andre felt 2.3 Alternative disponeringsløsninger I henhold til petroleumslovens bestemmelser for planlegging av avvikling og disponering av offshore innretninger skal eierne vurdere muligheten for videre bruk innen petroleumsvirksomhet, annen bruk på stedet eller fjerning. For en innretning av Huldras størrelse, vil i henhold til internasjonale avtaler, videre bruk og annen bruk være midlertidige løsninger med fjerning som endelig løsning Gjenbruksløsninger på stedet Det er ikke identifisert realistiske muligheter for gjenbruk av Huldra-innretningen på stedet, verken innenfor petroleumsvirksomhet eller andre funksjonsområder. Valemonprosjektet planlegger en ny rørledning fra Valemon til Heimdal for gasseksport. Muligheten for gjenbruk av Huldrarørledningen vurderes, og er for tiden foretrukket løsning. Dette forutsetter at kvaliteten på Huldrarørledningen er tilfredsstillende, noe som antas å være tilfellet, men dette vil undersøkes og dokumenteres. Det foreligger ulike muligheter for hvordan Valemonrørledningen skal tilknyttes Huldrarørledningem, samt noe usikkerhet til tidspunkt. Sistnevnte er avhengig av produksjonsstans for Huldra i forhold til oppstartstidspunkt for Valemon. Lisensene jobber videre med å finne optimalt tidspunkt sett i et totalt ressursperspektiv. 11

13 Den ene muligheten er å knytte Valemonrørledningen til Huldrarørledningen like ved Huldrainnretningen. Dette krever marine operasjoner like ved innretningen, og kan påvirke tidspunktet for nedstengning av driften. Alternativet er tilknytning ca 2km fra Huldra. Dette gir noe økt ressursutnyttelse for Huldra. Dersom dette alternativet velges, må det tas stilling til disponering av den overflødige rørledningslengden. Dette vil belyses i konsekvensutredningen. Figur 6. Rørledning fra Valemon til Heimdal, som kobles på og gjenbruker Huldrarørledningen Videre bruk innen petroleumsvirksomhet Det er gjort vurderinger av muligheten for gjenbruk av Huldra-innretningen i Valemonprosjektet. Som følge av produksjonsbegrensninger på Huldra har rettighetshaverne konkludert med at en selvstendig utbygging med nybygg er en bedre løsning. Det arbeides videre i markedet for å finne alternative bruksområder for Huldra-innretningen. Flere konkrete muligheter er identifisert og vil følges opp. Dette vil beskrives i konsekvensutredningen, og eventuell gjenbruk som avtales vil dokumenteres Anbefalt avviklingsløsning Dersom det ikke identifiseres gjenbruksløsning på stedet, må innretningen fjernes. Dette følger av betingelsene i OSPAR beslutning 98/3 hvor en stålinnretning av denne størrelse må fjernes i sin helhet, både overbygning og stålunderstell. Innretningen er designet for fjerning og kan fjernes ved konvensjonelle metoder (tungløftefartøy). Alternative metoder for fjerning vil vurderes i planprosessen og omtales i KU. Dersom en gjenbruksløsning blir avtalt vil denne få fokus i konsekvensutredningen. Alternativt vil konsekvensutredningen legge til grunn ilandføring for hogging. Som beskrevet over vil gassrørledningen fra Huldra til Heimdal sannsynligvis kunne gjenbrukes av Valemon-prosjektet. Avhengig av påkoblingsstrategi kan en mindre del (ca 2 km) av rørledningen helt opp mot Huldra være overflødig. Disponering av den eventuelt overflødige delen av rørledningen vil bli vurdert i konsekvensutredningen, herunder midlertidig eller permanent etterlatelse, med ulike tiltak, samt muligheten for og kostnader forbundet ved fjerning og sluttdisponering på land. 12

14 Rørledningen fra Huldra til Veslefrikk er grøftet ned sammen med elkabel/styrekabel (piggy backed), og for denne er det ikke identifisert gjenbruksmuligheter. Denne rørledningen planlegges etterlatt. Alternative disponeringsløsninger for denne foreslås ikke utredet. Konsekvensutredningen vil utrede avbøtende tiltak, og eventuelle konsekvenser av å etterlate rørledningen i nedgravd tilstand Tidsplan for avviklingsarbeidet Nedstengning, rengjøring og plugging av brønner Produksjonen planlegges avsluttet i april Innretningen vil da gå gjennom en fase med plugging og etterlatelse av brønner. Dette vil mest sannsynlig gjøres fra en oppjekkbar borerigg hvor boreenheten trekkes over på Huldra, tilsvarende som ved boring av brønnene. Plattformen vil gjøres hydrokarbonfri og relevant prosessutstyr, rør og tanker rengjøres. Gjennomføring av fjerningsarbeid Selve fjerningsarbeidet antas utført innen 2-3 år etter nedstengning av driften på feltet. Planprosessen vil omfatte metodevurdering, tilbudsfaser og engineering. Rørledning Driften på Huldra planlegges tidligst nedstengt i slutten av april Kutting og kobling av rør for å muliggjøre eventuell tilkobling av rørledningen for Valemon planlegges utført våren Det er noe usikkerhet knyttet til tidspunktet for dette Fjerning Huldra-innretningen kan fjernes ved hjelp av konvensjonelle metoder, dvs. ved bruk av tungløftefartøy. Overbygningen kan fjernes i sin helhet i ett løft (tilsvarende da den ble installert, se bilde under), men kan også tenkes fjernet modulvis. Kompressormodulen må løftes separat. Det er også erfaring fra sokkelen med såkalt piece small metode, det vil si at moduler og utstyr klippes ned og sorteres offshore og sendes til land i konteinere. Sistnevnte vurderes som en lite relevant metode for Huldra da denne relativt enkelt kan fjernes med få løft. Figur 7. Installering av overbygningen på Huldra ved tungløft. 13

15 Stålunderstellet kan fjernes ved tungløft, enten i ett løft eller i flere seksjoner. Dette vil vurderes i metodearbeidet. Også alternative metoder for fjerning finnes, eller er under utvikling, for eksempel ved løftetanker eller ettløftsfartøy. Forut for fjerning må pælene som binder understellet til havbunnen kuttes. Kutting gjøres normalt 1-2m ned i sjøbunnen og kan innebære noe grave-/mudringsarbeid rundt plattformbeina Etterlatelse Dersom gassrørledningen til Heimdal kan gjenbrukes er det kun rørledningen med kabel mellom Huldra og Veslefrikk som planlegges etterlatt etter avvikling av Huldra. Nødvendige tiltak vil gjøres for å sikre at denne etterlates på en hensiktsmessig måte. Dette vil belyses i konsekvensutredningen Sluttdisponering Materialer og utstyr fra overbygning og stålunderstell vil primært forsøkes gjenbrukt. Basert på erfaringer fra tidligere prosjekt er gjenbrukspotensialet begrenset. Siden Huldra er en relativt ny innretning sammenlignet med innretninger som tidligere er fjernet, kan det være noe større gjenbrukspotensial. Resterende materialer vil gjenvinnes, og restavfall vil håndteres i henhold til normal avfallspraksis. Eventuelt farlig avfall vil fjernes før selve hoggearbeidet igangsettes. Basert på erfaringer fra andre prosjekter vurderes det at 96-98% av materialene kan gjenbrukes og/eller gjenvinnes. 2.4 HMS-forhold Prosjektet skal sikre en høy HMS-standard under planlegging og gjennomføring, basert på Statoils null skade filosofi: Denne filosofien skal brukes som grunnlag for identifisering, planlegging og gjennomføring av alle aktiviteter. Prosjektet skal sikre gjennomføringen av høyeste HMS-standard ved aktivt engasjement i organisasjonen og oppfølging av kontraktører. For å nå prosjektets mål og redusere HMS risikoen til et fullt ut forsvarlig nivå er følgende strategi lagt: Tidlig identifisering og oppfølging av identifiserte risikoer og mulige farer i alle aktiviteter. Sikre etterlevelse av lover, regler og krav Sikre tilstrekkelig HMS-kompetanse i prosjektet Kontrollere at utførende personell har den nødvendige kompetansen Risikobasert og tett oppfølging av kontraktører Aktivt søke erfaringsoverføring fra andre prosjekter Oppfølging av HMS aktivitet og monitoreringsplaner Sikre god planlegging av fjerningsaktiviteter Stoppe opp når endringer oppstår for å identifisere og følge opp risikoene Avfallet behandles i henhold til avfallshierarkiet 14

16 Prosjektet utarbeider prosjektspesifikke HMS-program som beskriver HMS mål, KPIer, prinsipper og strategier. Den kontraktøren som skal utføre oppdraget skal utarbeide egne HMS-program i samsvar med Statoil sitt HMS program. HMS aktivitets- og monitoreringsplan skal utarbeides for oppfølging av kontraktør for å sikre at prosjektets mål blir nådd. 15

17 3 NATURRESSURSER, MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 3.1 Naturressurser og miljøtilstand i området Tidligere konsekvensutredninger Området hvor Huldra er lokalisert er godt dokumentert og beskrevet hva gjelder naturressurser. På et generelt grunnlag gir den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen /ref. 5/ en beskrivelse av relevante naturressurser. I tillegg er en omtale gitt i tidligere feltspesifikk konsekvensutredning (FKU) for utbygging og drift av Huldra /ref. 4/. Figur 8. Sentrale referansekilder for konsekvensutredningsarbeidet, Huldra konsekvensutredning og RKU Nordsjøen. Beskrivelse av naturressurser i KU for avvikling vil i stor grad baseres på grunnlaget i RKU Nordsjøen. I tillegg vil mer oppdatert kunnskap anvendes der dette finnes, herunder rapporter fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplan for Nordsjøen (for eksempel Ottersen m.fl. 2010, ref /8/), årlige rapporter fra Havforskningsinstituttet om fiskebestander osv Miljøovervåkingsresultater Resultatene fra miljøundersøkelsene på Huldra (DNV 2008 /ref. 6/) viser ingen forhøyede verdier av olje (THC) på noen av stasjonene, mens forhøyede verdier av barium finnes på enkelte stasjoner. Trenden viser nedadgående verdier både for THC og barium. Bunnfaunaen er konkludert å være upåvirket fra 250m fra Huldra og utover. Miljøtilstanden ved Huldra vurderes således som god og ikke til å representere spesielle problemstillinger relatert til fremtidige avviklingsaktiviteter. Borekaks sluppet ut fra Huldra er fra boring med vannbasert borevæske. I størrelsesorden 4350 m 3 med borekaks er sluppet ut på feltet. Kaks fra boring med vannbasert borevæske spres generelt mer enn kaks fra boring med oljebasert borevæske (som ikke er tillatt sluppet ut etter 1993) og danner i mindre grad kakshauger under innretningen. Kakshaugene fra boring med vannbasert borevæske inneholder generelt også langt mindre forurensninger enn 16

18 tilsvarende i borekakshauger fra boring med oljebasert borevæske, fra tidligere tiders utslipp. Som indikert over er det kun detektert lave THC-verdier ved Huldra. I henhold til OLFs retningslinjer for borekakshauger /ref. 7/ er det ikke nødvendig med videre undersøkelser av en kakshaug av denne type. Overvåking av miljøstatus skjer gjennom den regulære miljøovervåkingen. I KU vil det redegjøres nærmere for planlagt fremtidig miljøovervåking av Huldra. 3.2 Problemstillinger Konsekvensutredningen vil følge prinsippene for struktur, innhold/tema og metodikk som gitt i OLFs håndbok for konsekvensutredninger /2/. Følgende miljøaspekter vil utredes: Energi Utslipp til luft (NO X, CO 2 ) Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger / effekter på habitater Borekaks på havbunnen (fra boring med vannbasert borevæske) relatert til fjerning av innretningen Estetiske virkninger (støy, lukt, visuelle konsekvenser) Avfallshåndtering og ressursutnyttelse Forsøplingspotensial Generelt vil konsekvensanalysene bygge på de erfaringer som er ervervet gjennom avviklingsrelaterte aktiviteter de siste år, hvor et betydelig antall innretninger, eller deler av disse, er fjernet til land for hogging og sluttdisponering av materialene. 3.3 Forventede miljøkonsekvenser Foreløpige vurderinger tilsier at overbygningen på Huldra kan fjernes som reversert installasjon, ved hjelp av tungløftefartøy (figur 7). Stålunderstellet vil også kunne fjernes ved konvensjonelle metoder, i ett eller flere løft. Konsekvensene på miljø relatert til selve fjerningen av plattformen vurderes som små. Fjerningen vil kreve drivstoff (energi)-forbruk for marine operasjoner med tilhørende utslipp til luft. Dette vil i all hovedsak bestå av bidrag fra ulike fartøytyper og kraner for løfting og sleping av lektere. Estimater på dette vil presenteres i konsekvensutredningen, og vil blant annet bygge på erfaringer fra fjerning av stålplattformene på Ekofisk I og Frigg. I relasjon til fartøyoperasjoner vil også mulige utslipp til sjø og eventuelle fysiske virkninger / effekter på det lokale habitat utredes. Stålunderstellet inneholder kjemikalietilsatt strukturvann som vil måtte håndteres eller slippes ut etter søknad til og tillatelse fra KLIF. Huldra-plattformen er en relativt ny plattform sammenlignet med de fleste som hittil er fjernet på norsk sokkel. Materialet i plattformen vil etter fjerning og hogging bli gjenbrukt og/eller gjenvunnet i så høy grad som praktisk mulig. Forholdene rundt avfallshåndtering og ressursutnyttelse ved hogging av installasjonen vil bli presentert i konsekvensutredningen, inkludert en gjennomgang av utslipp til luft og energiforbruk også knyttet til materialgjenvinning. 17

19 Innhold av eventuelle helse- og miljøskadelige stoffer og materialer på innretningen vil kartlegges som en del av planleggingsarbeidet frem mot nedstengning og fjerning. I konsekvensutredningen vil en gi en oversikt over slike stoffer samt en vurdering av disponering av disse stoffene. Opphogging av henholdsvis overbygning og stålunderstell vil foregå på et anlegg som er godkjent for slik virksomhet. Det vil ikke være avklart hvilken hoggelokalitet som vil benyttes før avslutningsplanen er godkjent, og etter anbudsprosesser. Aktuelle anlegg finnes imidlertid i Norge og utenlands, og det er etter hvert opparbeidet kompetanse og rutiner for gjennomføring av denne type oppdrag (se illustrasjoner i figur 9). I konsekvensutredningen vil relevante problemstillinger knyttet til opphogging og sluttdisponering av plattformen utredes på et generelt nivå, herunder estetiske virkninger og lokalmiljøforhold. Det vil pekes på eventuelle spesielle utfordringer og foreslås tiltak for å imøtekomme disse, for å fremme positive virkninger og minimalisere negative virkninger på miljø og lokalsamfunn. Figur 9. Fra hogging av stålunderstell (venstre) og oppkuttet stålskrap for gjenvinning. Fjerning av den nedgravde kondensatrørledningen ville kreve betydelig energibruk med tilhørende utslipp til luft, lokale og tidsbegrensede fysiske skader på havbunnen. På land vil en slik løsning medføre problemstillinger relatert til material- og avfallshåndtering, med relativt små negative konsekvenser. Etterlating vurderes å medføre ingen eller minimale negative miljøkonsekvenser. Fjerning av denne rørledningen vurderes således å ikke ha positiv miljønytte, samtidig som kostnadene vil være betydelige. Videre dokumentering av dette anses ikke som nødvendig i konsekvensutredningen. 18

20 Forut for etterlatelse vil rørledningen rengjøres til et hensiktsmessig renhetsnivå. Dette vil sikre mot eventuelle lekkasjer eller utslipp både på kort og lang sikt. Rørender vil tildekkes/sikres for å hindre eventuelle problemer i forhold til utøvelse av fiskeriaktivitet. Den delen av gassrørledningen som ikke gjenbrukes av Valemon forventes ikke å medføre problemer på kort sikt. I konsekvensutredningen vil alternative disponeringsløsninger og avbøtende tiltak vurderes, for å sikre en god disponeringsløsning også på lang sikt. 19

21 4 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER De samfunnsmessige konsekvensene av fjerning og sluttdeponering av Huldra-innretningen og etterlatelse av kondensatrørledningen vil bli utredet med fokus på skipsfart og fiskeri, samt relevante tema knyttet til lokalmiljø ved opphoggingslokalitet(ene). 4.1 Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner Avslutning av driften på Huldra vil innebære at plattformen fjernes. Når avslutningsarbeidet er ferdigstilt vil således risikoen for kollisjon være eliminert. I anleggsperioden, plugging av brønner og fjerning av innretningen, vil det være borerigg og fartøyer i området. Perioden når dette pågår vil være begrenset. I konsekvensutredningen vil det redegjøres for risikonivå knyttet til anleggsperioden, og sett i relasjon til dagens risikonivå. Dette vil bygge på eksisterende risikoanalyse for feltet, med eventuelle tilleggsstudier. 4.2 Konsekvenser for fiskeriene Fiskerivirksomhet i området ved Huldra er omtalt i den feltspesifikke konsekvensutredningen for utbygging av Huldra. Her omtales områdene i vest-skråningen av Norskerenna og bankområdene vest for denne som tradisjonelt sett meget viktige fiskeområder. De viktigste fiskeriene i området er følgende: - Industritrålfiske, dvs. fiske for oppmaling til fiskemel og olje (øyepål, tobis, kolmule). - Konsumtrålfiske, med sei som viktigste fiskeslag. - Ringnotfiske etter sild, makrell og hestmakrell Huldra-feltet ligger på omlag 125 meters dyp i ytterkanten av bankområdene ved Eggaskråningen, og noe vest for de viktigste fiskebankene. I området omkring Huldra drives et sporadisk industritrålfiske. Det norske industritrålfisket etter øyepål langs Eggaskråningen foregår hele året, men aktiviteten er størst i månedene januar - mars og august - desember. I de senere år har fisket etter øyepål langs eggaskråningen vært begrenset som følge av dårlig rekruttering (HI 2010, Havforskningsrapporten 2010, ref. /8/). Det ligger også et viktig tobisfelt sør for Huldra (figur 10). Som følge av liten bestand har det ikke vært fisket tobis i dette området i de senere år. Gassrørledningen fra Huldra til Heimdal er lagt utenom dette tobisområdet for å unngå negative virkninger. Avviklingsarbeidet tilknyttet Huldra forventes ikke å berøre dette området. Konsumtrålfiske, med sei som viktigste fiskeslag, foregår på grunnere deler av eggaskråningen fra meters dyp og videre vestover på bankområdene. Bankområdene vest for eggaskråningen er de viktigste områdene for dette fisket. Konsumtråling vil være det viktigste trålfisket i området omkring Huldra. Konsumtrålfisket foregår hele året, med vinterhalvåret (1. og 4. kvartal) som viktigste fangstperiode. I det aktuelle området drives også et pelagisk fiske med ringnot og/eller flytetrål etter sild, makrell og hestmakrell. Fangstmønsteret i det pelagiske fisket er mye mer skiftende enn for trålfisket, og bestemmes i stor grad av fiskens vandringer og de reguleringer som gjennomføres. 20

22 Huldra Figur 10. Tobisområde på Vikingbanken (rødt areal). Kilde: Havforskningsinstituttet. I den feltspesifikke konsekvensutredningen er arealbeslaget av Huldra i driftsfasen beskrevet. I praksis utgjør plattformen med sikkerhetssonen en ca.1 kilometer bred hindring for fisket. For konsumtrålfisket i området medfører dette et arealbeslag på 1-1,5 km 2. For industritrålerne er arealbeslaget i størrelsesorden 4-6 km 2. Etter endt avvikling vil sikkerhetssonen oppheves og således også arealbeslaget. Til konsekvensutredningen vil det innhentes fangststatistikk og data fra Fiskeridirektoratets fartøysporingsordning for å danne et oppdatert bilde av fiskerivirksomheten i området. Oppdatert kunnskap, på et mer regionalt nivå, finnes også i nylig publisert rapport fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplan for Nordsjøen (Fiskeridirektoratet m.fl., 2010 /9/). Basert på dette vil mulige virkninger i anleggsperioden vurderes. Plattformen vil fjernes, rørledningene vil gjenbrukes eller etterlates nedgravd (med unntak av en mindre rørlengde hvor ulike disponeringsløsninger vil vurderes). Negative virkninger etter endt disponering forventes derfor ikke, men vil belyses nærmere i konsekvensutredningen. 4.3 Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting Fjerning og hogging av Huldra-plattformen vil medføre tidsbegrensede oppdrag avgrenset til anleggsfasen. Oppdragene vil primært være knyttet til maritime tjenester, hoggeaktivitet og materialdisponering. Prosjektet vil således ikke medføre noen varige samfunnsmessige virkninger i form av investeringer og sysselsetting. Det planlegges likevel å gjøre grove estimater over betydningen av prosjektet for nasjonale vare- og tjenesteleveranser og sysselsetting, sett i relasjon til relevante bransjer. Det vil herunder angis et omfang av totale sysselsettingsvirkninger basert på erfaring og tidligere analyser. Lokale virkninger vil belyses generelt da det innen tidsrammen for KU-prosessen ikke vil være avklart hvor innretningen skal hogges opp. Basert på erfaringer fra gjennomførte prosjekter med fjerning og hogging, blir de lokale samfunnsmessige virkningene av hvert prosjekt i form av sysselsetting nokså marginale. De viktigste virkningene kan således være å bidra til kontinuitet i virksomhet og opprettholdelse av eksisterende arbeidsplasser i hoggebedriften og dens nærområde. 21

23 5 PLANLAGTE UTREDNINGER Det er gjort en vurdering av kunnskapen omkring miljøforhold, plattformspesifikke forhold, og disponeringsløsninger/-metoder for å identifisere og igangsette studier for å øke kunnskapsnivået for konsekvensutredningen. Dette er kort redegjort for nedenfor. Miljøet og de lokale naturressursene i området vurderes som tilstrekkelig kartlagt i forhold til de operasjonene som skal gjennomføres. Dokumenter fra RKU Nordsjøen samt rapporter fra de seneste miljøovervåkingsundersøkelsene vil danne basis for dette. I tillegg vil nyere kilder anvendes der ny informasjon foreligger. Det større området ved Huldra har tradisjonelt vært viktig for fiskeriene. Omfanget av fiskeri i området har imidlertid variert betydelig både i omfang og redskapstype. Til konsekvensutredningen vil det derfor innhentes oppdatert informasjon om fiskeriintensitet og redskapstyper. Området mellom Huldra og Heimdal, der det kan være aktuelt å etterlate en del av gassrørledningen, vil ha spesiell fokus. Informasjon om skipstrafikken i området vil baseres på risikoanalysen for feltet samt annen tilgjengelig litteratur, herunder delutredning fra RKU Nordsjøen. Undersøkelser av miljøskadelige stoffer vil bli gjort som en del av en offshore kartleggingsinspeksjon. Alle dekk på plattformen vil så langt som mulig 1 bli undersøkt for å identifisere og kvantifisere eventuelle miljøskadelige stoffer. Siden innretningen vil være i drift ved tidspunktet for inspeksjon, vil en mer detaljert undersøkelse gjøres i den detaljerte planleggingen forut for avvikling. Omfanget av første inspeksjon vil inkludere blant annet: - Olje og kjemikalier - Strukturvann - Avleiringer eller avsatte metaller (kvikksølv) - Batterier - Andre komponenter med mulig miljøskadelige stoffer (for eksempel maling som kan inneholde tungmetaller eller gi opphav til isocyanatdannelse ved varmkutting) Siden innretningen er bygget lang tid etter forbud mot bruk av asbest og PCB, vil det ikke finnes slike stoffer på innretningen. Resultatene av undersøkelsen vil redegjøres for i konsekvensutredningen. Det vil videre bli gjort rede for hvordan de ulike komponentene vil bli tatt hånd om og disponert. For de ulike materialer og stoffer vil det bli gitt en oversikt over andel som forventes å gjenbrukes, gjenvinnes og deponeres. For anbefalt løsning og relevante alternativ vil det gjøres vurderinger av teknisk gjennomførbarhet, risiko, og kostnadsestimater vil utarbeides. Kostnadsestimatene vil blant annet benyttes til å etablere grove estimater for mulige samfunnsmessige virkninger, herunder sysselsettingsvirkninger og mulige virkninger på lokalmiljø. Utslipp til luft og sjø vil bli beskrevet. 1 Siden plattformen er i drift kan enkelte systemer være utilgjengelige for kontroll/prøvetaking. Disse systemene vil noteres og undersøkes før fjerning av innretningen. 22

24 6 FORSLAG TIL INNHOLDSFORTEGNELSE I KONSEKVENS- UTREDNINGEN Nedenfor følger et foreløpig forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningen. Under utarbeidelse av dokumentet kan det tenkes at denne justeres noe, men hovedtemaene vil være som listet under: Sammendrag 1. Innledning Eierstruktur og beskrivelse av innretningen Konsekvensutredningens målsetting og omfang Regelverk og krav 2. Planer for avvikling og disponering for innretning og rørledninger Alternativer vurdert Anbefalt avviklingsløsning Tidsplan Sluttdisponering 3. Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget 4. Metoder for utredningsarbeidet 5. Statusbeskrivelse Naturressurser og miljøforhold Næringsvirksomhet i området Relevante hoggelokaliteter kort beskrivelse av lokalmiljøforhold og virksomhet 6. Miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsfasen (fjerning og hogging) Konsekvenser etter sluttdisponering 7. Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsfasen (fjerning og hogging) Konsekvenser etter sluttdisponering 8. Oppsummering av konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak 23

25 REFERANSER /1/ Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), Oljeog energidepartementet, februar /2/ OLF håndbok i konsekvensutredning ved disponering av utrangerte offshore innretninger. DNV-rapport Oljeindustriens Landsforening /3/ Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner. TA 2643, Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). /4/ Konsekvensutredning for utbygging og drift av Huldra. Desember Statoil /5/ RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Desember OLF /6/ DNV, Miljøovervåking Region III DNV rapport /7/ Guidelines for characterisation of offshore drill cuttings piles. Oljeindustriens landsforening, mai /8/ Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer Havforskningsinstituttet. /9/ Ottersen, G, Postmyr, E and Irgens, M (eds.), Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. KLIF. TA-nummer 2681/2010. /10/ Fiskeridirektoratet, Norges fiskarlag, Norges kystfiskarlag. Helhetlig forvaltningsplan Beskrivelse av fiskeriaktiviteten for Nordsjøen og Skagerrak. 1. juni TAnummer: 2665/