Avvikling av de opprinnelige bore- og prosessplattformene på Valhall. Forslag til program for konsekvensutredning

Transkript

1 Dato: Rev. nr.: 0 Dokument nr: OVD-ABP-Z-RA-0002

2

3 Side 3 av 31 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverk, prosess og saksbehandling Krav i norsk lovverk Krav i internasjonalt lovverk Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet 9 2 Plan for avvikling og disponering av innretninger Rettighetshavere HMS-visjoner og mål Beskrivelse av felt, innretninger og borekakshaug Boreplattform (DP) Prosess- og kompresjonsplattform (PCP) Rørledninger Borekakshaug under boreplattformen DP Nedstengning og permanent plugging av brønner Alternative disponeringsløsninger Disponering av overbygninger Disponering av stålunderstell Omplassering av borekaks Rørledninger Opprydding, verifikasjon og overvåking Tidsplan 18 3 Områdebeskrivelse, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Problemstillinger Tidligere konsekvensutredninger Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser Kunnskap fra miljøovervåkingen på feltet Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr Kulturminner Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak 23 4 Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser for fiskeriene Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting 27 5 Planlagte utredninger Spesifikke studier som skal bli gjennomført Oppsummering av planlagte tema for utredning Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen 29 6 Referanser... 30

4 Side 4 av 31 Sammendrag Valhall-feltet ble bygd ut tidlig på 1980-tallet med tre innretninger. En av disse, boligplattformen QP, er tidligere nedstengt og har vært gjenstand for egen avslutningsplan med konsekvensutredning. Avslutningsplanen ble godkjent av Olje- og energidepartementet i mars De resterende opprinnelige innretningene, boreplattformen DP og prosess- og kompresjonsplattformen PCP, er nå gjenstand for en avslutningsplan, inkludert en konsekvensutredningsprosess. Driften på PCP er så godt som avsluttet, mens det fremdeles er produksjon og samtidig pågår permanent plugging av brønner på DP. Produksjonen på Valhall pågår og planlagt drift er frem mot Internasjonale rammebetingelser legger føringer for sluttdisponering av offshore innretninger. Innretningens overbygninger og stålunderstell skal generelt bli fraktet til land for materialgjenvinning og ansvarlig håndtering av avfall, dersom reelle gjenbruksmuligheter ikke blir identifisert. Valhall-innretningene er ikke funnet egnet for gjenbruk, de vil derfor bli fjernet, og materialene vil i hovedsak bli gjenstand for materialgjenvinning. Som en konsekvens av tidligere utslipp av utboret steinmasse (borekaks) ved boring av brønner med oljebasert borevæske på Valhall DP, i henhold til datidens regelverk, finnes fremdeles en ansamling av forurenset borekaks under denne innretningen. Dette påvirker disponeringen av stålunderstellet på Valhall DP. En oversikt over mulige disponeringsalternativer som er foreslått utredet for de aktuelle Valhall-innretningene og borekaks er presentert i tabell 1. Tabell 1. Oversikt over alternative disponeringsløsninger foreslått utredet (blå ruter). Innretning Disponeringsløsning Fjerning Midlertidig etterlatelse Etterlatelse Overbygninger DP og PCP til land innen utgangen av 2026 Stålunderstell i) DP og PCP, fjernes inne utgangen av 2026 ii) PCP og øvre del av DP fjernes innen utgangen av 2026 ii) Nedre del av DP etterlates midlertidig, fjerning ved feltavslutning (antatt 2050) Borekaks Rørledninger (to) Lokal omplassering* forut for fjerning av DP stålunderstell Fjerne del av gassrørledning fra PCP til 2/4G Etterlates til feltavslutning (antatt 2050), etterfulgt av lokal omplassering Del av gassrørledning fra PCP til 2/4G etterlates, fjernes ved feltavslutning (antatt 2050) Etterlatelse uforstyrret. Del av oljerørledning fra PCP til 2/4G etterlates nedgravd * Dette innebærer at borekaks og sedimenter blir flyttet til dedikerte områder på havbunnen lokalt innenfor eksisterende sikkerhetssone for å muliggjøre kutting av fundamenteringspælene på stålunderstellet. Dette er i henhold til industripraksis og aktiviteten vil være gjenstand for miljøovervåking.

5 Side 5 av 31 I forslaget til program for konsekvensutredning er det videre redegjort for de faglige tema som er foreslått utredet i konsekvensutredningen, for disponeringsalternativene som er presentert i tabell 1 over. Herunder inngår: Energibruk og -balanse Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Håndtering av borekaks Fysiske virkninger/effekter på habitater Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Virkninger på nærmiljø av støy, lukt, støv, visuelle- eller andre estetiske virkninger, nærmiljøforhold relatert til opphoggingsaktivitet Konsekvenser for fiskeri- og oppdrettsnæring Konsekvenser for ferdsel til sjøs Sysselsettingsvirkninger Konsekvenser for arkeologiske eller kulturhistoriske interesser

6 Side 6 av 31 1 Innledning På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse 033B og 006B legger Aker BP ASA (Aker BP) som operatør frem et forslag til program for konsekvensutredning for avvikling og disponering av de opprinnelige bore- (DP) og prosess- og kompresjonsplattformene (PCP) på Valhallfeltet. Programforslaget er utarbeidet i henhold til norsk regelverk og er innholdsmessig basert på Olje- og energidepartementets (OED) «PUD/PAD-veileder 1» og Norsk Olje og Gass sin «Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling» (DNV, 2001). Valhallfeltet er et olje- og gassfelt som er lokalisert i Nordsjøen helt sør på norsk sokkel (figur 1). I området er det om lag 75 meters havdyp. Valhallkomplekset består i dag av seks separate faste innretninger; en bolig-, en bore- og en prosess- og kompresjonsplattform, en vanninjeksjonsplattform, samt en brønnhodeplattform og en kombinert prosess- og boligplattform. Plattformene er forbundet til hverandre med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer; en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. En ny flankeplattform i vest er under planlegging. Valhallfeltets utvinningstillatelse er foreløpig gyldig ut 2028, mens forventet produksjon antas frem mot Figur 1. Valhallfeltets beliggenhet i Nordsjøen (Kilde: Oljedirektoratet, 2014). 1 Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Olje- og energidepartementet, mars 2018.

7 Side 7 av 31 En avslutningsplan for avvikling av Valhall boligplattform (QP) ble lagt fram i april 2016 og ble godkjent av Olje-og energidepartementet i mars De ulike deler av innretningen planlegges fjernet innen utgangen av Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning I henhold til petroleumsloven 5-1 skal rettighetshaver utarbeide en avslutningsplan som normalt skal legges frem for departementet 2-5 år før bruken av en innretning endelig opphører. Avslutningsplanen skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning (jamfør petroleumsforskriften 43). Som et første steg i konsekvensutredningsprosessen utarbeides det et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram); foreliggende dokument. Foreliggende utredningsprogram har som formål å informere myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter om planene for avslutning og disponering av de opprinnelige innretningene på Valhallfeltet. Videre skal utredningsprogrammet inneholde en kort beskrivelse av aktuelle disponeringsalternativer og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap angi typer og omfang av virkninger på miljø og andre næringer. Utredningsprogrammet skal også klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon og beskrive det videre utredningsarbeidet. Forslaget til utredningsprogram sendes nå ut på høring slik at myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter kan gi innspill til hva som bør utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredningen i forbindelse med avslutnings- og disponeringsplanene. Den påfølgende konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene av avslutnings- og disponeringsplanene på miljø, naturresurser, kulturminner, andre næringer og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et avslutnings- og disponeringsprosjekt, og sikrer at mulige negative virkninger av prosjektet tas i betraktning og forsøkes redusert i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er en åpen prosess hvor de mulige virkningene av prosjektet synliggjøres for myndigheter, interesseorganisasjoner og interessenter og hvor det inviteres til medvirkning. 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling Krav i norsk lovverk Foreliggende forslag til konsekvensutredning omhandler avvikling og sluttdisponering av Valhallinnretningene DP og PCP på Valhallkomplekset. «Avslutning av petroleumsvirksomhet» er underlagt bestemmelsene i Petroleumsloven, jamfør lovens kapittel 5. Rettighetshaverne er ansvarlige for å utarbeide en plan for avslutning og disponering av feltets innretninger i god tid (2-5 år) før forventet endelig opphør av produksjon på feltet/bruk av innretninger eller utløp av lisensperioden. Lovens forskrifter stiller krav til innholdet i avslutningsplanen. Avslutningsplanen skal bestå av to deler; en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Kravet om en konsekvensutredning er nedfelt i Petroleumslovens 5-1, med tilhørende detaljeringer i petroleumsforskriften 45. Nasjonale krav til disponering av offshore innretninger følger anbefalingene gitt gjennom internasjonale avtaler (se avsnitt ). Avhending og sluttdisponering av rørledninger er ikke omfattet av internasjonale avtaler eller konvensjoner. Nasjonale rammebetingelser på området er her gitt gjennom St. Meld. nr. 47 ( ) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel og representerer en sak-til-sak vurdering der særlig hensynet til fiskeriinteressene vektlegges ved sluttdisponering. Implisitt i denne vurderingen ligger at rørledningene er rengjort og ikke

8 Side 8 av 31 vil utgjøre noen fare for forurensning av miljøet. Generelt gjelder at nedgravde rørledninger kan etterlates, mens eksponerte rørledninger er gjenstand for nærmere vurderinger Krav i internasjonalt lovverk FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) gir rammebetingelser for fjerning av overflødige innretninger etter endt bruk. Basert på denne har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) utarbeidet retningslinjer for å sikre fri ferdsel til sjøs (IMO, 1989). Retningslinjene er ikke bindende, men gir anbefalinger vedrørende avvikling av utrangerte offshoreinnretninger. Generelt kreves fjerning av faste innretninger med en vekt av stålunderstell under 4000 tonn i områder med vanndyp mindre enn 75 m, og minimum 55 m fri seilingshøyde over etterlatte innretninger i dypere områder. For det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert Nordsjøen, har OSPAR etablert spesifikke kriterier knyttet til disponering av overflødige offshore innretninger. OSPAR beslutning 98/3 gir et generelt forbud mot dumping eller etterlatelse av overflødige offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon (OSPAR, 1998). For stålunderstell kreves full fjerning dersom dette har en vekt under tonn. Dekksanlegg (overbygninger) skal fjernes i sin helhet. Stålunderstellene på DP og PCP veide ved installasjon henholdsvis omlag 9200 og 7600 tonn. De vil derfor normalt ble krevd fjernet i henhold til OSPAR 98/3. OSPAR-beslutningen åpner for unntak dersom nasjonale myndigheter viser at et unntak kan begrunnes utfra tekniske, sikkerhetsmessige eller miljømessige forhold. I den grad eksport av innretningen for opphogging utenlands blir aktuelt, finnes det avtaler gjennom EØS-avtalen som regulerer avfallseksport. Dette vil som relevant bli nærmere redegjort for i konsekvensutredningen Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et forslag til program for konsekvensutredning. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram elektronisk på høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av OED. Forslaget til utredningsprogram blir også gjort tilgjengelig på internett ( Høringsperioden er satt til 12 uker. Høringsuttalelsene til utredningsprogrammet blir sendt til Aker BP (operatør) med kopi til OED. Aker BP sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette blir igjen lagt frem for OED som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen blir sendt elektronisk på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det blir kunngjort i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, blir gjort tilgjengelig på internett. Fristen for høring vil for avvikling og disponering av installasjonene på Valhallkomplekset være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden blir sendt til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for konsekvensutredning for avvikling av offshore innretninger er skissert i figur 2.

9 Side 9 av uker Tidsperiode avhengig av rett. haverne 12 uker 2-6 måneder avhengig av om planen må til Stortinget Rettighetshavere Forslag til program for konsekvensutredning Rettighetshavere Konsekvensutredning Avslut. plan Kgl res. Regjering OED Fastsetter programmet OED (ASD) St. prp Storting Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Høring Departementer Utredningsprogram Utredningsfase Høring Beslutning i regjering eller storting Figur 2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosessen og saksbehandlingen for avvikling av offshore innretninger. ASD: Arbeids- og sosialdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. 1.3 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for avvikling av Valhall DP og PCP er angitt i tabell 2. Tabell 2. Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Tidsplan Høring av forslag til utredningsprogram Juni - oktober 2018 Behandling av høringsuttalelser Oktober - november 2018 Fastsettelse av utredningsprogram Desember 2018 Høring av konsekvensutredning Januar-mars 2019 Behandling av høringsuttalelser April 2019 Innsending av avslutningsplan Juni 2019 Myndighetsbeslutning Fjerde kvartal 2019

10 Side 10 av 31 2 Plan for avvikling og disponering av innretninger 2.1 Rettighetshavere Nåværende rettighetshavere for Valhallfeltet er Aker BP ASA og Pandion Energy AS med henholdsvis 90 % og 10 % eierandeler. Aker BP er operatør for lisensen. 2.2 HMS-visjoner og mål Aker BP har etablert overordnede HMS-visjoner og mål for å sikre en robust og trygg aktivitet og med minimal risiko for liv, helse og verdier. Aker BP skal unngå å skade miljøet gjennom å bidra til å utvikle miljøkunnskap og utvikle kunnskapsbaserte løsninger. Vi skal bidra til at konsekvensene av våre aktiviteter blir så små som mulig. Aker BP har som mål at fjerningen av Valhallinnretningene skal bli gjennomført sikkert, i henhold til godkjent avslutningsplan, og med minimal forstyrrelse av pågående drift på feltet. Følgende HMS mål er definert for avviklingsprosjektet: Etterleve relevante lover og forskrifter Redusere risiko for storulykke gjennom planlegging og gjennomføring Ingen personellskade eller yrkesrelatert sykdom Ingen alvorlige utslipp til miljø Ingen branner eller eksplosjoner Ingen utilsiktede tap av sikkerhetsbarrierer 2.3 Beskrivelse av felt, innretninger og borekakshaug Valhallfeltet ligger i blokkene 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen og omfatter utvinningstillatelsene 033B og 006B. Feltet ligger omtrent 280 km fra kysten av Norge og med relativt nær beliggenhet til grensen til henholdsvis Danmark og Storbritannia (figur 1). Vanndybden i området er ca. 75 m. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og godkjent for utbygging i Feltet ble opprinnelig bygget ut med tre plattformer; en boligplattform (QP), en boreplattform (DP) og en prosessog kompresjonsplattform (PCP). Siden produksjonsstarten i oktober 1982, har feltet blitt videre utbygd med en vanninjeksjonsplattform (IP), en brønnhodeplattform (WP), samt en kombinert prosess- og boligplattform (PH) (figur 3). Plattformene står i forbindelse med hverandre via gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Avslutningsplanen vil omfatte DP og PCP.

11 Side 11 av 31 Figur 3. Valhall feltsenter. Fra venstre: boligplattformen (QP), boreplattformen (DP), prosess- og kompresjonsplattformen (PCP), brønnhodeplattformen (WP), vanninjeksjonsplattformen (IP) og prosess- og boligplattformen (PH). Olje og våtgass (NGL) transporteres i rørledning via Ekofisk til Teesside i England, mens gassen går i Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland. Etter oppstarten av den nye prosess- og boligplattformen i 2013 har feltet et potensiale til å produsere frem til Ettersom noen av de opprinnelige brønnene, innretningene og tilhørende infrastruktur nærmer seg slutten av sin operasjonelle levetid pågår det nå avviklingsaktiviteter på Valhallfeltet 2. Foreliggende KU program omhandler avvikling av boreplattformen (DP) og prosess- og kompresjonsplattformen (PCP) på Valhallfeltet og tilhørende infrastruktur. Innretninger som er planlagt avviklet og fjernet fra Valhallfeltet er kort beskrevet under Boreplattform (DP) Plattformen ble satt i drift i 1981, og var den første med lukket boretårn. Plattformen har 30 brønnslisser, avfallsinjeksjon og hadde tidligere borerigg. Vekten av overbygningen er tonn. Arealet av dekksanlegget er 53,3 m x 30,5 m. Boretårnet og fundamentet for boring ble fjernet sommeren 2009, mens arbeidet med å permanent plugge brønnene startet sommeren 2014 og er forventet ferdigstilt i Estimert vekt av stålunderstellet i dag, inkludert deler av forankringspælene som normalt blir fjernet, samt 940 tonn marin begroing, er circa tonn. Stålunderstellet har åtte stållegger som er festet til havbunnen med 24 fundamenteringspæler. Det meste av pælene vil ikke kunne bli fjernet og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til vanlig praksis. Under boreplattformen ligger det en større ansamling av borekaks. Borekaksen ble generert i 2 Den gamle boligplattformen (QP) på feltet ble nedstengt i Plattformdekket og broen mellom QP og DP skal fjernes med ettløftfartøyet Pioneering Spirit i 2019 og transporteres til Kværner Stord for sluttdisponering. I tillegg er det avtalt opsjoner for fjerning og gjenvinning av QP-understellet i fremtiden.

12 Side 12 av 31 perioden , hvor det ble sluppet ut borekaks med rester av oljebasert borevæske i henhold til gjeldende norsk regelverk (se for beskrivelse av borekaks). Figur 4. Boreplattformen Valhall DP Prosess- og kompresjonsplattform (PCP) Produksjonen startet opp i oktober 1982 og plattformen hadde en produksjonskapasitet på fat olje og 350 millioner kubikkfot gass per dag. Plattformen ble nedstengt sent i juli 2012 og fungerer i dag i hovedsak som brostøtte på feltet. Vekten av overbygningen er tonn. Arealet av dekksanlegget er 61 m x 30,5 m. Estimert vekt av stålunderstellet i dag, inkludert deler av forankringspælene som normalt blir fjernet, samt tonn marin begroing, er circa tonn. Stålunderstellet har åtte stållegger som er festet til havbunnen med 24 fundamenteringspæler. Det meste av pælene vil ikke bli fjernet, og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til vanlig praksis. Følgende stigerør fra Valhall PCP vil omhandles av konsekvensutredningen: Stigerør for Vallhall oljeeksport (20 ) og Valhall gasseksport (20 ) Stigerør for Hod produksjon (12 ) Stigerør for Flanke Nord og Flanke Sør eksport P/L (10 )

13 Side 13 av 31 Figur 5. Prosess- og kompresjonsplattformen Valhall PCP Rørledninger De aktuelle rørledningene som et koblet til DP og PCP vil bli vurdert enkeltvis. Rørledninger som ligger nedgravd vil bli foreslått etterlatt etter nødvendig spyling og rensing. Dette er i tråd med eksisterende norsk politikk for rørledninger, jfr. St. Meld. 47 ( ). Rørledninger som ligger på havbunnen, eller kun delvis nedgravd, vil bli vurdert enkeltvis som en del av konsekvensutredningen. Rørledningsdeler som inngår i konsekvensutredningen for avvikling av Valhall DP og PCP er markert i figur 6. Dette er to korte rørlengder, hver kun på noen titalls meter. Andre rørledninger vil bli ivaretatt gjennom senere feltavslutningsplan for Valhall.

14 Side 14 av 31 Overflødig oljerør Gass-oppkoblingsrør Figur 6. Oversikt over rørledninger og kabler på Valhallfeltet. Rørledningsdeler som inngår i konsekvensutredningen er markert Borekakshaug under boreplattformen DP Under boreplattformen DP ligger det en borekakshaug som er omtrent 12 m høy, 70 m i diameter og som utgjør omlag m 3 i volum. Borekakset ble generert i perioden , hvor det ble sluppet ut borekaks med rester av oljebasert borevæske, i henhold til gjeldende norsk regelverk. Som en del av forberedelsene til arbeidet med å plugge brønnene fra Valhall boreplattform, måtte avgrensede deler av havbunnen jevnes ut for å plassere en oppjekkbar borerigg. Rundt m 3 borekaks og sjøbunnsedimenter ble forflyttet innenfor sikkerhetssonen rundt DP-innretningen under denne operasjonen. Borekakset består av fast stoff, stort sett oppmalt utboret stein som er bundet sammen med vann og oljerester. Hydrokarboninnholdet (THC) i borekakshaugen varierer og innholdet av

15 Side 15 av 31 THC i ulike analyserte prøver varierer mellom 2-15 %. Karakteriseringsundersøkelser av kakshaugen viser at den også inneholder miljøfarlige forbindelser som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), NPD, BTEX (3) og metaller, samt noe avfall og skrot. Resultater fra tidligere miljøundersøkelser tyder på at konsentrasjonene av miljøskadelige forbindelser har en hurtig avtagende gradient ut fra kakshaugen (Akvaplan-niva, 2012; Gardline, 2013). 2.4 Nedstengning og permanent plugging av brønner Arbeidet med permanent plugging og etterlatelse av brønnene på boreplattformen (DP) startet sommeren 2014 med Maersk Reacher, og er senere fortsatt med Mærsk Invincible. Etter endt plugging vil plattformen bli gjort fri for hydrokarboner, rengjort og forberedt for fjerning. Produksjon- og kompresjonsplattformen (PCP) ble stengt ned i Prosessutstyr er rengjort og kun nødvendige sikkerhetsfunksjoner som er viktige for de operasjonene som pågår på DP, samt plattformkranen på PCP, er operative. 2.5 Alternative disponeringsløsninger Boreinnretningen (DP) og prosess- og kompresjonsinnretningen (PCP) har tidligere inngått i vurderinger om videre bruk på feltet, hvor resultatet har vært at innretningenes levetid allerede er forlenget i forhold til opprinnelig plan. Etter endelig nedstengning vil innretningene ikke være egnet til videre bruk, verken på stedet eller på annen lokalitet, som følge av alder og tilstand, innsynkning av havbunnen, krav til avstand mellom kjellerdekk og havoverflate, samt materialtilstanden etter en eventuell fjerning. Videre bruk av innretningene innen petroleumsvirksomhet på stedet eller annen lokalitet, eller annen bruk, foreslås således ikke ytterligere utredet. I henhold til avslutningsplanen for Valhall QP er det i avslutningsvedtaket 4 lagt til grunn at Aker BP, av hensyn til god sikkerhet og kostnadseffektivitet, vurderer muligheten for at disponering av understellet på QP kan samkjøres med disponeringen av DP og PCP. Aktuelle disponeringsløsninger er beskrevet under Disponering av overbygninger AkerBP ønsker å fjerne overbygningene på DP og PCP i sin helhet. Disse vil bli fraktet til land for demontering og med fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og ansvarlig sluttdisponering av alle avfallsfraksjoner. Dette er i henhold til OSPAR-kriteriene som norsk regelverk og praksis bygger på. I konsekvensutredningen vil det bli redegjort for ulike metoder for fjerning, men anbudsrunde og metode vil ikke bli fattet før etter myndighetenes godkjenning av avslutningsplanen. Mulige metoder er ved «medium løft fartøy», tungløftfartøy og ettløftfartøy Disponering av stålunderstell I henhold til OSPAR-kriteriene skal stålunderstell i utgangspunktet fjernes i sin helhet. Nasjonale myndigheter kan imidlertid gi tillatelse til unntak fra OSPAR-beslutningen for de enkelte innretningene. Unntak kan gis for nedre del av innretningen etter samråd med de andre OSPAR-landene, dersom vektige grunner for en alternativ disponering foreligger. 3 BTEX; benzene, toluene, etylene, xylene. NPD; naftalene, fenantren/antracen og dibenzotiofen samt deres C1-, C2- og C3-forbindelser 4 Brev fra Olje- og energidepartementet datert

16 Side 16 av 31 Forut for fjerning av stålunderstellet må det bli gjort inngrep i havbunnen rundt forankringspælene, for å muliggjøre kutting av disse 1-2m ned i havbunnen. Stålunderstellet til PCP kan bli fjernet uten vesentlige problemer, men man må i planlegging og gjennomføring ta særskilte hensyn til rørledninger i drift og andre pågående aktiviteter på feltet. For DP må i tillegg borekaks som dekker til nedre del av understellet bli fjernet. Både forurensede bunnsedimenter og kakshaugen under boreplattformen må da bli omplassert 5 lokalt. Dette vil medføre noe spredning av forurenset sediment/borekaks. Under PCP finnes ikke borekaks, men naturlige sedimenter må bli omplassert for kutting av pælene. For stålunderstellet til DP representerer borekakset en utfordring. På den ene siden krever OSPAR 98/3 at stålunderstellet blir fjernet, på den andre siden anbefaler OSPAR (anbefaling 2006/5 6 ) at borekakshaugen blir etterlatt uforstyrret. Disse rammebetingelsene kan vanskelig bli imøtekommet samlet, og ulike muligheter blir derfor vurdert for å finne en mest mulig optimal totalløsning. Siden Valhall er et felt med planlagt drift frem mot 2050, kan det være fornuftig å se sluttdisponering av nedre del av stålunderstellet (understellsokkelen) på DP, samt borekakshaugen, i sammenheng med fremtidig feltavslutningsplan for Valhall. En mulighet er derfor å la understellsokkelen til DP bli stående midlertidig igjen sammen med borekakshaugen. Fordeler med dette er vurdert å være: Teknologiutvikling og kunnskapsoppbygging de neste år kan sikre en bedre sluttdisponering enn i dag, både for stålunderstell og borekaks. Borekakset forblir uforstyrret i år og er gjenstand for naturlig nedbrytning. Fjerner risiko for skade på/problemer med operativt utstyr som sjøvannsinntak og behandling av sjøvann fra fjerningsaktiviteter. En midlertidig utsettelse vil ikke hindre senere fjerning; strukturene er robuste og vil ikke svekkes vesentlig i denne perioden. Den gjenværende del av DP og borekakshaugen er innenfor eksisterende sikkerhetssone, og vil følgelig ikke være til hinder for andre brukere av havet frem til hele feltets forventede avslutning mot år Disse forholdene vil bli nærmere redegjort for i konsekvensutredningen. Følgende disponeringsløsninger er foreslått utredet for DP stålunderstell: 1. Stålunderstellet blir kuttet over borekakshaugen og øvre del blir tatt til land for materialgjenvinning (ca tonn inkludert 440 tonn marin begroing). Deler av understellsokkelen blir etterlatt midlertidig. Borekakshaugen blir etterlatt på stedet så uforstyrret som mulig. Løsningen er illustrert i figur 7. Resterende del av understellsokkelen planlegges fjernet ved endelig avslutningen for Valhallfeltet. Store deler av borekakshaugen og underliggende sedimenter blir først omplassert i området for å muliggjøre kutting av fundamenteringspælene, eventuelt at teknologiutvikling har muliggjort forbedrete løsninger. 5 Opptak for termisk behandling og utslipp, eller transport av borekaks til land for behandling og deponering er regnet som lite miljømessig gunstig i forhold til lokal omplassering, både med tanke på effekter på havmiljøet og konsekvenser på land. I tillegg er selve prosessen og logistikken utfordrende, og det er det dyreste alternativet for kakshåndtering. Disse løsningene er tidligere belyst for Valhall knyttet til mudringsaktiviteter og ble ikke anbefalt. Kun lokal omplassring er derfor foreslått å bli videre utredet. 6 OSPAR Recommendation 2006/5 on a Management Regime for Offshore Cuttings Piles.

17 Side 17 av Store deler av borekakshaugen og underliggende sedimente blir omplassert i området for å muliggjøre kutting av fundamenteringspælene. Stålunderstellet blir tatt til land for materialgjenvinning, innen utgangen av ~42-45m ~30-32m ~75m ~12m Figur 7. Skisse av løsning hvor stålunderstellet over borekakshaugen blir fjernet, og resterende midlertidig etterlatt (venstre) og full fjerning av stålunderstellet etter omplassering av borekaks/sedimenter (høyre). Fordeler med den midlertidige disponeringsløsningen er at borekakshaugen under boreplattformen blir etterlatt uforstyrret, hvor naturlig nedbrytning over tid vil forbedre miljøtilstanden i kakshaugen. Utviklingen i miljøtilstand vil bli fulgt opp gjennom regulær miljøovervåking på feltet. Antatte virkninger ved løsningene vil bli utredet og dokumentert i konsekvensutredningen. En annen fordel med å la borekakshaugen bli liggende inntil hele feltet har avsluttet produksjonen, er at man da ikke utsetter driften av feltet for unødvendig risiko. Etter fjerning fra feltet vil stålunderstellet for PCP og hele/øvre del av stålunderstellet til DP bli fraktet til land for videre oppdeling og hvor det meste av materialene forventes å kunne bli gjenvunnet. Det har vært en del fokus på marin begroing på stålunderstell som er fjernet, og luktplager knyttet til dette. Ideelt sett bør marin begroing derfor i størst mulig grad bli fjernet til havs, noe som er påpekt i tidligere høringskommentarer. Fjerning til havs er imidlertid funnet å være både kostbart og sikkerhetsmessig utfordrende (Oil & Gas UK 2013). I konsekvensutredningen vil mulighetene for fjerning av marin begroing til havs bli nærmere vurdert og utredet sammen med en løsning med avhending på land Omplassering av borekaks Som omtalt under må større deler av borekakshaugen under DP bli fjernet for å muliggjøre kutting av forankringspælene forut for fjerning av stålunderstellet. Dette vil være aktuelt for alle disponeringsalternativer foreslått utredet, men tidspunktet for aktiviteten varierer.

18 Side 18 av 31 Basert på tidligere studier av flere alternative løsninger, er foreslått disponering av borekakset under DP ved omplassering på havbunnen i området. Dette er i henhold til normal industripraksis og vil bli nærmere utredet og dokumentert i konsekvensutredningen. I arbeidet med konsekvensutredningen vil det bli vurdert hensiktsmessige områder hvor massene kan bli omplassert. En mulighet er å flytte en del masser til kuttegropene etter fjerning av stålunderstellet på Valhall QP Rørledninger Oppkoblingsrøret (spool piece) mellom stigerør og gasseksportrørledningen ligger delvis eksponert/nedgravd og vil bli fjernet og transportert til land for materialgjenvinning og sluttdisponering ved godkjent anlegg. Ulike tidspunkt for fjerning vil bli vurdert. Den meste av tidligere oljeeksportrørledning fra PCP er fjernet. Resterende seksjon ble forsøkt fjernet i en dykkerkampanje i 2012, men var ikke praktisk mulig å fjerne innenfor akseptable sikkerhetskriterier. Den overflødige delen av rørledningen (om lag 50 m lang) ligger nedgravd og foreslås etterlatt på feltet. Dette er ikke forventet å medføre negative virkninger på miljø eller andre rettmessige brukere av havet verken på kort eller lang sikt, og er i henhold til norsk praksis for disponering av nedgravde rørledninger. 2.6 Opprydding, verifikasjon og overvåking Det vil i konsekvensutredningen bli redegjort nærmere for omfang og type av opprydding, verifikasjonsaktiviteter og miljøovervåking som planlegges for de ulike disponeringsalternativene. Av spesiell viktighet vil være hvorvidt stålunderstellet til DP blir etterlatt midlertidig, og således omfang av forstyrrelse av forurenset havbunn lokalt. Dette vil også bestemme tidspunktet for opprydding, som samordnes med QP i henhold til avslutningsvedtaket for denne. 2.7 Tidsplan Det blir planlagt for en trinnvis fjerning av innretningene, hvor en også ser dette i sammenheng med fjerning av QP (jf. godkjenning av avslutningsplanen, brev fra Olje- og energidepartementet datert ) og 2/4-G (jf. godkjenning av avslutningsplanen, brev fra Olje- og energidepartementet datert ) og Hod. For alternativet med midlertidig etterlatelse av nedre del av stålunderstellet på DP, vil dette bli fjernet ved feltavslutning, anslagsvis omlag Metoder og tidsplan for fjerning av innretningene vil være gjenstand for anbudsprosesser, hvor ulike vurderingskriterier vil bli benyttet.

19 Side 19 av 31 3 Områdebeskrivelse, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak 3.1 Problemstillinger Basert på erfaringer fra tidligere gjennomførte avviklingsprosjekter, samt Norsk Olje og Gass sin håndbok for konsekvensutredninger (DNV, 2001), foreslås følgende miljø- og samfunnsrelaterte aspekter å bli belyst i konsekvensutredningen for avvikling og sluttdisponering av Valhall DP og PCP: Energibruk og -balanse Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Håndtering av borekaks (DP) Fysiske virkninger/effekter på habitater Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Virkninger på nærmiljø av støy, lukt, støv, visuelle- eller andre estetiske virkninger, nærmiljøforhold relatert til opphoggingsaktivitet Konsekvenser for fiskeri- og oppdrettsnæring Konsekvenser for ferdsel til sjøs Sysselsettingsvirkninger Konsekvenser for arkeologiske eller kulturhistoriske interesser Tema som personellsikkerhet, teknisk risiko og kostnadsmessige forhold vil bli ivaretatt i disponeringsdelen av avslutningsplanen. 3.2 Tidligere konsekvensutredninger Området hvor Valhallfeltet er lokalisert er godt dokumentert og beskrevet hva gjelder naturressurser. Det er tidligere gjennomført konsekvensutredninger for ombygging av Valhallfeltet, herunder Valhall vanninjeksjon (BP, 2000), flankeutbyggingene (BP, 2001) og ombygging av Valhall feltsenter (BP, 2006). Videre ble konsekvensutredning for avvikling av Valhall QP gjennomført i 2015, og avslutningsplanen ble godkjent i mars En forenklet konsekvensutredning ble gjennomført for Vestflanken i Valhall er omfattet av den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (OLF, 2006). Det finnes også betydelig og oppdatert kunnskap i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (2013), samt faglige bakgrunnsrapporter og oppdaterte overvåkingsrapporter fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplanen. Relevant informasjon fra tidligere utredninger vil bli nyttiggjort i konsekvensutredningen for avvikling av Valhall DP og PCP. 3.3 Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser Kunnskap fra miljøovervåkingen på feltet Fra produksjonsstart i 1982 og frem til 1991 ble det sluppet ut borekaks med rester av oljebasert borevæske fra Valhall boreplattform (DP). Som et resultat av dette er området ved Valhallfeltet generelt forurenset av tidligere utslipp. Forurensningen er høyest like ved boreplattformen og avtar med avstand fra plattformen. Det ble i forbindelse med miljøundersøkelsen på Valhallfeltet i 2014 registrert flere prøver med oljelukt og oljefilm (DNV GL, 2015). Sedimentet ble klassifisert som fin sand, med andel sand varierende fra 89,4 96,0 %. Innholdet av totalt organisk materiale (TOM) varierte fra

20 Side 20 av 31 0,93 1,53 %. Resultatene fra undersøkelsen viser at oljekonsentrasjonen 7 (øverste 0-1 cm) på feltet ligger i området mg/kg (Figur 8). Samtlige stasjoner inneholder konsentrasjoner av THC og PAH over referanseverdien. Videre har samtlige av stasjonene hatt en økning av THC-konsentrasjon sammenlignet med tidligere undersøkelser. Foreløpige resultater fra den regionale undersøkelsen i 2017 angir nå reduserte THC-verdier, i området mg/kg (DNV GL in prep.). Dette kan indikere at økningen i 2014 skyldtes den da nylig gjennomførte mudringsaktiviteten, som omtalt nedenfor. Alle metaller ved prøvestasjonene VAL1, VAL2, og VAL14 har i 2014-undersøkelsen konsentrasjoner over regional referanseverdi. Konsentrasjonen av Cd, Pb og Zn var over referanseverdien på hhv 12 (Cd) og 13 (Pb og Zn) av 16 prøvestasjoner. Bariuminnholdet i sedimentene på Valhall er over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC-verdien) på samtlige stasjoner, og innholdet varierer fra 268 til mg/kg. Sammenlignet med tidligere undersøkelser, kan det sees en liten reduksjon i konsentrasjoner av alle metaller. Figur 8. Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av THC (mg/kg). Stasjoner med THC > LSC er markert med hexagon, og feltsenter med stjerne (DNV GL, 2015). Borekakshaugen under boreplattformen ble undersøkt i 2010 (UniResearch, 2011), 2011 (Aquateam, 2012) og 2012 (Gardline, 2013) og det er god kunnskap om denne. Hovedfunnene fra Gardline viser at mesteparten av borekaksmaterialet befinner seg innenfor m fra boreplattformens midtpunkt, der sjøbunnen jevner seg ut. Forurensing kan imidlertid spores over et større område, men det er en merkbar forurensningsgradient fra borekakshaugen og utover. Forurensningssituasjonen på lokaliteten for PCP er bedre. I 2014 ble havbunnen ved Valhall DP tilrettelagt for inntak av oppjekkbar borerigg for permanent plugging av brønner. Dette medførte noe lokal omplassering av bunnsedimenter og borekaks, og aktiviteten var gjenstand for miljøovervåking. Resultater fra 7 Målt som THC; totalt hydrokarboninnhold

21 Side 21 av 31 miljøovervåkningen viste at et område avgrenset mellom m fra boreplattformen og 10 meter opp fra sjøbunnen var utsatt for forurensete partikler i anleggsperioden. I tillegg ble konsentrasjonen av hydrokarboner i vannet målt som forhøyet for noen oljeforbindelser, som kan ha gitt kortvarige negative effekter på lokale organismer. Kjemiske og visuelle analyser tydet også på at bunndyrmiljøet ble litt svekket under operasjonen og at det vil trolig gå noen år før sjøbunnen er i samme tilstand som før (DNV GL, 2014) Fiskeressurser De viktigste fiskeartene i Nordsjøen anses å være sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis og torsk (Miljøverndepartementet, 2013). Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og sjøfugl, mens øyepål er viktig føde for annen fisk. Nyere forskning tyder på at fiskemengden i Nordsjøen er redusert de siste femti år. Videre har de lokale fiskebestandene flyttet seg nord- og østover, samtidig som nye arter (lysing, sardiner og ansjos) har kommet til fra sør og vest (HI, 2017). Torsk, makrell og tobis har gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til Valhallfeltet (figur 9). Gytingen foregår i ulike perioder gjennom året; makrellen gyter i mai-juli, torsken i januar-april og tobisen gyter i perioden rundt årsskiftet. Figur 9. Gyteområder for torsk, makrell og tobis* (Kilde: Mareano, 2014). *Gyteområder for tobis utenfor norsk sokkel er ikke angitt på kartet.

22 Side 22 av Sjøfugl Sjøfugl finnes generelt i åpne havområder og deres utbredelse forandrer seg gjennom hele året og fra år til år. I hekketiden finnes de fleste artene aggregert langs kysten i den sørlige delen av Norge og nordøstlige delen av Storbritannia. I åpent farvann dominerer pelagisk sjøfugl i andre sesonger, feks. lunde og lomvi. Dette er blant annet dokumentert gjennom SEATRACK, hvor fugl fra enkelte hekkekolonier er overvåket gjennom året. Det finnes også arter som havhest, måker og havsule i Nordsjøen om vinteren, men vanligvis ikke i større flokker i Valhallområdet. Enkelte arter av alkefugl trekker mot Skagerrak for overvintring og kan passere Valhallområdet, og arter som lomvi kan være vidt fordelt. Lomvi er oppført som kritisk truet i norsk rødliste (2015). Nordsjøen er et av de viktigste overvintringsområdene for alke, og tettheten av alkekonge er som regel relativt høy i hele Nordsjøen om vinteren (Ottersen m.fl., 2010). Havområdene over kontinentalskråningen er spesielt produktive og viktige for de mest pelagiske artene som havhest, krykkje og lunde (Ottersen m.fl., 2010). Havhest og krykkje er oppført som sterkt truet i norsk rødliste (2015), mens lunde er oppført som truet. I relativ målestokk er sårbarheten til sjøfugl i Valhallområdet medium til lav, da de viktigste områdene befinner seg lenger nordøst (figur 10). Avviklings- og fjerningsaktiviteter pågår i tillegg i hovedsak i sommerhalvåret, perioden hvor det normalt er minst fugl i området. Figur 10. Områdenes relative betydning for sjøfugl i åpent farvann i februar, april og august (Kilde: OLF, 2006). Rød farge illustrerer områder vurdert å ha høyest sårbarhet for sjøfugl mens grønn og turkis illustrerer henholdsvis høy og moderat sårbarhet Sjøpattedyr De vanligste hvalartene i Nordsjøen er vågehval, springere (kvitnos og kvitskjeving) og nise, og disse artene observeres også i Valhallområdet. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og springere er mer stedbundne. Generelt sett er konsentrasjonen av hval større i den vestlige delen av Nordsjøen enn i den østlige delen (Ottersen et al., 2010). Selartene steinkobbe og havert er de vanligste i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten, med hvile- og kasteplasser på land. Det er sjelden de vandrer over lengre avstander utenfor kysten (Ottersen et al., 2010), og utenom enkeltindivider, forventer en ikke å se sel i Valhallområdet Kulturminner I kulturminneplanen for olje- og gassfelt i Norge er Valhallfeltet gitt høyeste prioritet, med bokstaven A. Valhall DP og PCP inngår i dokumentasjonsprosjektet Kulturminne Valhall

23 Side 23 av 31 ( ), som ble gjennomført i perioden , og hvor Norsk Oljemuseum sikret relevant informasjon. Aker BP vil kontakte Norsk Oljemuseum og avklare om dette er tilstrekkelig, eller om det er ønskelig med supplerende dokumentasjon i forbindelse med den planlagte avviklingen. Det er ingen kjente funn av kulturminner i form av skipsvrak og/eller steinalderbosetninger i området ved Valhallfeltet. Områdene til havs som vil bli berørt av avviklingsaktivitetene er allerede berørte områder (hvor innretninger er installert), og det forventes ikke konflikt med kulturminner. Dersom det likevel blir gjort funn, vil dette bli meldt til vedkommende myndighet jf. kulturminnelovens 14 tredje ledd Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak En kort beskrivelse av forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak er gitt i avsnittene under. Fjerning av overbygninger og understell vil skje med konvensjonelle metoder, i ett eller flere løft, etterfulgt av transport til land for demontering. Som beskrevet i kap 2.5 skal overbygningene på DP og PCP, samt understellet på PCP bli fjernet i sin helhet, mens ulike alternativer og tidspunkt blir utredet for understellet på DP. Videre vil oppkoblingsrøret på PCP som går mellom stigerør og selve gasseksportrørledningen bli fjernet og tatt til land Utslipp til luft De marine operasjonene vil kreve et forholdsvis høyt energiforbruk med tilhørende utslipp til luft fra ulike fartøytyper og kraner. Utslippene til luft vil være avhengige av omfanget av marine operasjoner/fartøytype og mengden materialer som skal bli slutthåndtert på land. I tillegg vil hogging og sluttdisponering av materialer på land medføre utslipp til luft. Gjenvinning av metaller er vesentlig mindre energikrevende enn nyproduksjon, og genererer mindre klimagasser og andre luftforurensninger som NO X og SO 2. Konsekvensene på miljø som følge av utslipp til luft blir vurdert som små. Estimater på energiforbruk og utslipp til luft vil bli utarbeidet basert på tilgjengelige erfaringsdata og i henhold til anerkjente metoder, og presenteres i konsekvensutredningen Utslipp til sjø, vann eller grunn Mulige konsekvenser av planlagte og ikke-planlagte utslipp til sjø, vann eller grunn vil bli vurdert ut fra kunnskap om innretningenes innhold, planlagte aktiviteter og erfaringer. Vurderinger knyttet til utslipp på land vil bli gjort på et overordnet nivå da lokalitet for opphogging av innretningene ennå ikke vil være valgt. I forbindelse med de marine operasjonene vil mulige utslipp til sjø, og eventuelle fysiske virkninger/effekter på lokale habitat bli utredet. Det vil bli referert til tidligere relevante miljøovervåkningsdata Fysiske inngrep på havbunnen Fjerning av stålunderstell og oppkoblingsrøret til gasseksportrøret kan gi lokale og tidsbegrensede fysiske skader på havbunnen. Etterlatelse av nedgravde rørledninger vurderes generelt å medføre minimale eller ingen negative miljøkonsekvenser. I konsekvensutredningen vil disponeringsløsninger for fjerning av stålunderstellene og

24 Side 24 av 31 rørledninger som beskrevet i kapittel 2.5 bli utredet, samt at eventuelle avbøtende tiltak blir vurdert Forstyrrelse av borekaks Mudring for å tilrettelegge for kutting av forankringspælene medfører betydelig påvirkning på borekakshaugen, hvor store deler må flyttes. Slik aktivitet vil være søknadspliktig etter forurensningsforskriften kapittel 22. Lokal omplassering samt midlertidig etterlatelse av borekakset vil bli utredet. Ved midlertidig etterlatelse forventes da at de organiske forurensningene i kakshaugen over tid blir gradvis nedbrutt. Dette er en langsom prosess, spesielt et stykke ned i kakshaugen med anoksiske forhold. I konsekvensutredningen vil dette bli nærmere vurdert. Fjerningsaktivitetene knyttet til øvre del av stålunderstellene skal ikke påvirke kakshaugen nevneverdig, slik at denne får ligge mest mulig uforstyrret. For mudring og omplassering av massene forventes lokal og tidsbegrenset kontaminering av vannmassene, og lokale nedslammingseffekter. Dette vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen Avfallshåndtering/ressursutnyttelse Da levetiden til innretningene allerede er forlenget i forhold til opprinnelig plan, vil de ikke være egnet til videre bruk, verken på stedet eller på en annen lokalitet. Forholdene rundt avfallshåndtering og ressursutnyttelse ved hogging av installasjonene vil bli presentert i konsekvensutredningen, inkludert en gjennomgang av utslipp til luft og energiforbruk tilknyttet hogging og materialgjenvinning. I konsekvensutredningen vil det bli benyttet industrierfaringer fra tidligere arbeid (som f.eks. 2/4 G overbygning, Frigg og Ekofisk I) for å etablere et estimat på type avfall og mengder (et foreløpig estimat er angitt i figur 11), og for å kunne beskrive de mest sannsynlige løsninger for avfallshåndtering. Estimat for bruk av midlertidige materialer ved avvikling vil være basert på erfaringsdata. Materialestimat Valhall DP og PCP Metaller Elektrisk og elektronisk avfall Ikke metaller Farlig avfall Annet Marin begroing Figur 11. Foreløpig estimat på materialfordeling basert på tidligere gjennomførte avviklingsprosjekter på norsk sokkel (tall i tonn). Totalt omfatter de to innretningene vel tonn materialer og avfall. Metaller (i hovedsak stål) vil generelt bli gjenvunnet / omsmeltet, om lag 81 % av total vekt. Ikke-metaller og farlig avfall kan utgjøre henholdsvis 5 % og 3 % av total vekt. Av «ikke-metaller» er erfaringsmessig isolasjonsmaterialer og betong hovedtypene, men her kan også inngå noe trevirke og plaststoffer. Farlig avfall kan typisk være oljeholdig avfall, kjemikalier, batterier,

25 Side 25 av 31 lysstoffrør og mindre mengder radioaktivt avfall. Enkelte eldre innretninger har også noe asbest. Elektronisk og elektrisk avfall utgjør omlag 1% og marin begroing (våtvekt) 7%. Foreløpige estimat angir mengder av marin begoring på stålunderstellene på henholdsvis 940 og 1010 tonn for DP og PCP. For den øvre delen av DP stålunderstell, som blir utredet for tidlig fjerning, er det anslått 440 tonn. Miljødirektoratet har kommentert at de ønsker en vurdering av eventuell ytterliggere oppbygging av marin begroing på understellsokkelen dersom denne blir midlertidig etterlatt. Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen. Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og materialer på innretningene blir gjort i henhold til vanlig industriprasis, i tre faser, med økende detaljering og nøyaktighet etterhvert som tilkomst til områder blir bedre og disponeringsarbeidet går inn i detaljert planlegging, og det er mulig med destruktiv prøvetaking (Decom North Sea, 2018). Slik kartlegging, nivå 1 og 2, er gjennomført både for DP og PCP (DNV GL, 2016; Bilfinger, 2014; Kvaerner, 2012). Som en del av planleggingsarbeidet frem mot nedstengning og fjerning vil ytterligere kartlegging bli gjennomført, herunder i områder med begrenset tilkomst i tidligere faser (DP er fremdeles i bruk), samt for destruktiv prøvetaking. I konsekvensutredningen vil det bli gitt en oversikt over slike stoffer som er identifisert og kartlagt, samt en vurdering av ansvarlig disponering av disse.

26 Side 26 av 31 4 Samfunnsmessige konsekvenser 4.1 Konsekvenser for fiskeriene Fiskerivirksomheten ved Valhallfeltet er noe forenklet vurdert ut fra omfanget av fartøyaktiviteten i området. Siden 2000 har alle norske fiskefartøy over 24 meter (siden 2010 alle fartøy over 15 m) vært satellittovervåket og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy foregår til enhver tid. Sporingsdata fra norske og utenlandske fartøy, samt fiskeristatistikk, bekrefter at det er relativt lite fiske i området, og området vurderes å være lite viktig for både norsk og utenlandsk fiske (DNV, 2011; BP, 2015). Kartet under angir gjennomsnittlig årlig trålaktivitet per 10x10km rute i området som gjennomsnitt for perioden , som i området utgjør passeringer. Figur 12. Trålaktivitet i Valhallområdet basert på fartøysporing for perioden Data fra Fiskeridirektoratet. I konsekvensutredningen vil problemstillinger for fiskeri relatert til relevante disponeringsløsninger for innretningene DP og PCP (inkludert tilhørende rørledninger og borekaks), bli nærmere utredet. Da innretningene og rørledningene som skal bli omhandlet av konsekvensutredningen utgjør en del av feltsenteret og ligger innenfor 500 sonen, forventes ikke vesentlige negative virkninger på fiskeri før Valhall feltavslutningen. Mulige