Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning"

Transkript

1 Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning SHELL

2 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Grafisk tilrettelegging og produksjon: Eirik Moe Grafisk Design / Yngve Knausgård Tegninger: Ståle Ådland Trykk: Aase Grafiske

3 FORORD Phillipsgruppen, A/S Norske Shell og Norpipe Oil AS eier helt eller delvis 1 flere offshore-innretninger i Ekofisk-området på norsk kontinentalsokkel som er eller vil bli overflødige i årene som kommer (disse omtales «Ekofisk I- innretninger» i denne utredningen). Foreliggende konsekvensutredning presenterer resultatene av en evaluering som inkluderer virkninger på naturressurser, miljø og samfunn knyttet til hver av de aktuelle disponeringsalternativene for Ekofisk I-overbygninger, -understell, -rørledninger, -borekaks og skrot på havbunnen. I tillegg oppsummeres miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av rettighetshavernes anbefalte løsning (kombinert løsning for Ekofisk I- overbygninger, -understell, -rørledninger, -borekaks og havbunn), basert på samme tema som angitt over. De miljø- og samfunnsfaglige utredningene for samtlige alternativ og anbefalt løsning er utført av personell fra Det Norske Veritas og Asplan Viak. Teknisk begrunnelse for anbefalt løsning (kapittel 11.2) er gitt av Phillips. Stavanger Lars A. Takla Administrerende direktør Phillips Petroleum Company Norway 1 Phillipsgruppen eier 11 faste innretninger og tilhørende utstyr i Ekofisk-området. Sammen med A/S Norske Shell eier Phillipsgruppen (50% hver) også to uteliggende innretninger i området. Norpipe Oil AS eier to innretninger langs Norpipe-rørledningen på britisk sektor.

4 COD 7/11 A ALBUSKJELL 1/6 A Plattformer i bruk Overflødige plattformer ALBUSKJELL 2/4 F VEST- EKOFISK 2/4 D 2/4 B 2/4 R 2/4 G 2/4 K 2/4 S 2/4 H 2/4 T + BESKYTTELSES- VEGG 2/4 P 2/4 C 2/4 Q 2/4 FTP 2/4 X 2/4 J 2/4 W TOR 2/4 E Overflødige plattformer som eies av andre enn Phillipsgruppen 36/22 A 37/4 A EDDA 2/7 C ELDFISK 2/7 B ELDFISK 2/7 A 2/7 FTP EKOFISK 2/4 A B-11 2/7 E EMBLA 2/7 D H-7

5 INNHOLD Sammendrag 9 Bakgrunn 9 Konsekvensutredningens hensikt og innhold 10 Metode for konsekvensutredning 10 Aktuelle alternativer som er utredet 11 Oppsummering av konsekvenser ved disponering av overbygninger 13 Oppsummering av konsekvenser ved disponering av stålunderstell og Ekofisk-tanken 14 Oppsummering av konsekvenser ved disponering av rørledninger 19 Oppsummering av konsekvenser ved disponering av borekaks på havbunnen 21 Oppsummering av konsekvenser ved opprydding av skrot fra havbunnen 23 Eiernes anbefalte løsning 23 Oppsummering av konsekvenser av anbefalt løsning 25 1 Innledning Beskrivelse av Ekofisk og Norpipe Eierstruktur Kort om avslutningsprosjektet for Ekofisk I Regelverk og krav 31 2 Målsetting, omfang og metode Målsetting Utredningens omfang Metoder Metoder for utredning av miljøkonsekvenser Metoder for utredning av samfunnsmessige konsekvenser Aktivitetsnivå i fremtiden 42 3 Beskrivelse av komponenter og disponeringsalternativer Beskrivelse av Ekofisk I-komponenter som er utredet Introduksjon Overbygninger og understell Rørledninger Borekaks og skrot på havbunnen Materialer i innretningene Planleggingsprosessen for avvikling av Ekofisk I Innledende arbeid og konseptfase Mulighetsfase Vurderingskriterier Videre bruk av innretninger og utstyr Beskrivelse av alternativer som er utredet 55 5

6 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING 4 Aktiviteter i nedstengingsfasen Rengjøring i forbindelse med nedstengning Plugging av brønner Kald fase Nedstengning av Ekofisk-tanken 58 5 Nåtilstand naturressurser og miljø Meteorologi og oseanografi Bunnforhold Havbunnen i området Naturressurser Plankton Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Fiskeressurser Ekofisk-området Områdene rundt pumpestasjonene 37/4A og 36/22A, sørvest av Ekofisk Konsekvensutredning for overbygninger Beskrivelse av disponeringsalternativer for overbygningene Miljømessige konsekvenser, overbygninger Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsmessige konsekvenser, overbygninger Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Oppsummering konsekvenser for disponering av overbygninger Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Total vurdering Konsekvensutredning for stålunderstell og Ekofisk-tanken Beskrivelse av alternativer Alternativ IIA Fiskerev på stedet Alternativ IIB Fiskerev ved Ekofisk-tanken Alternativ IIC Stålunderstell til land, Ekofisk-tanken etterlates Alternativ IID Stålunderstellene til land, Ekofisk-tanken deponeres i havet 97

7 INNHOLD Alternativ IIE Samtlige understell til land Miljømessige konsekvenser, understell Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsmessige konsekvenser, understell Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Oppsummering konsekvenser for disponering av understell Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Total vurdering Konsekvensutredning for rørledninger Beskrivelse av alternativene Alternativ IIIA Fjerning av rørledningene Alternativ IIIB Etterlatelse av rørledningene Miljømessige konsekvenser, rørledninger Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsmessige konsekvenser, rørledninger Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Oppsummering for rørledninger Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Total vurdering Konsekvensutredning for borekaks på havbunnen Beskrivelse av borekaks Bakgrunn Omfang av borekakshauger i Ekofisk-området Innhold i borekakshaugene Disponeringsalternativer for borekakshaugene Alternativ IVA Fjerning for reinjeksjon 170 7

8 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Alternativ IVB Fjerning for deponering på land Alternativ IVC Etterlatelse Alternativ IVD Etterlatelse med overdekning av grus Miljømessige konsekvenser, borekaks Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsmessige konsekvenser, borekaks Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Oppsummering for borekaks på havbunnen Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Total vurdering Konsekvensutredning for skrot på havbunnen Beskrivelse av alternativer Miljømessige konsekvenser, skrot på havbunnen Samfunnsmessige konsekvenser, skrot på havbunnen Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Oppsummering for skrot på havbunnen Basis for anbefalt løsning Beskrivelse av anbefalt løsning Begrunnelse for anbefaling av løsning Overbygninger Stålunderstell Betongunderstell (Ekofisk-tanken og Beskyttelsesveggen) Rørledninger Borekaks Havbunn Konsekvenser av anbefalt løsning Miljømessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Vurdering knyttet til lovverk Avbøtende tiltak, overvåking og oppfølging for anbefalt løsning 197 Referanser 199 8

9 SAMMENDRAG Bakgrunn Ekofisk-feltet ble oppdaget i 1969, og utbygging av hovedfeltet og omkringliggende felt gjorde Norge til en oljenasjon. Infrastrukturen i Ekofiskområdet har økt kontinuerlig i løpet av de siste 25 årene, og i dag har Ekofiskområdet den høyeste konsentrasjon av offshore-innretninger og rørledninger i hele Nordsjøen. Utbygging og drift av feltene i Ekofisk-området har imidlertid ikke foregått uten betydelige utfordringer. På midten av 1980-tallet ble det oppdaget at havbunnen under Ekofisk synker. For å motvirke konsekvensene av denne effekten ble seks plattformer jekket opp seks meter i I 1989 ble Beskyttelsesveggen tauet ut i to deler og installert rundt Ekofisk-tanken for å beskytte Tanken mot økte bølgelaster på grunn av innsynkingen. På tross av disse tiltakene for å motvirke effekten av innsynkning av havbunnen begynte flere av innretningene å bli gamle, driftskostnadene økte, nye krav til sikkerhet for videre drift av prosessanlegget på Ekofisk-tanken ble stilt, og den kontinuerlige innsynkningen av havbunnen medførte usikkerheter for fremtiden. Som en konsekvens av dette besluttet Phillipsgruppen tidlig på 1990-tallet, og i samråd med norske myndigheter, å bygge om Ekofisk-senteret. Nyutbyggingen, kjent som Ekofisk II, ble ferdigstilt i august Ekofisk II vil sikre videre produksjon i Ekofisk-området til langt inn i neste århundre, til nytte for både Phillipsgruppen og det norske samfunn. Som følge av innsynkning av havbunnen, utbyggingen av Ekofisk II og at uteliggende felt nærmet seg slutten av sin økonomiske levetid, vil 13 faste innretninger i Ekofisk-området bli overflødige i løpet av de neste 15 årene. Disse består av 12 innretninger med stålunderstell av ulik størrelse samt Ekofisk-tanken og Beskyttelsesveggen. I tillegg er to stålinnretninger langs Norpipe-rørledningen også overflødige. Totalt kreves derfor en disponeringsløsning for 15 innretninger. I 1994 etablerte Phillipsgruppen et særskilt avslutningsprosjekt for å ivareta planleggingen for avvikling av Ekofisk I. Prosjektet omtales som «Ekofisk I Avslutningsprosjekt» (ECP). Prosjektet har følgende målsetting: Endelig disponering av Ekofisk I-plattformene vil bli utført på en sikker, miljømessig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Målet er en løsning som er akseptabel både for norske myndigheter, for det norske og internasjonale samfunn og for rettighetshaverne ECP har nå arbeidet i fem år og brukt omlag 100 millioner kroner til planlegging for å nå denne målsettingen. Disponeringsalternativer for følgende komponenter er vurdert: 9

10 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Overbygninger på samtlige innretninger Understell, totalt 14 av stål og ett av betong (Ekofisktanken/Beskyttelsesveggen) 235 km med nedgravde rørledninger av ulike dimensjoner 7 borekakshauger Skrot på havbunnen Arbeidet med gjennomgang av disponeringsalternativer startet med 197 ulike forslag identifisert i en idèfase. Gjennom en omfattende videre prosess med tekniske og vitenskapelige studier og utredninger ble antall forslag redusert. Gjennom en siste fire-stegs prosess ble arbeidet avsluttet med å komme frem til èn anbefalt løsning for de overflødige Ekofisk I- komponentene. For å finne frem til de aktuelle disponeringsalternativene, og anbefalt løsning, ble følgende forhold vurdert for hvert aktuelt disponeringsalternativ: teknisk gjennomførbarhet, sikkerhetsmessig risiko, miljømessige virkninger, økonomi, virkninger på samfunnet inkludert opinionen, andre brukere av havet og virkninger på fiskeriene. Konsekvensutredningens hensikt og innhold Formålet med konsekvensutredningen er å gi en objektiv og vel begrunnet vurdering av konsekvenser på naturressurser, miljø og samfunn av alle aktuelle disponeringsalternativ for samtlige komponenter dekket av Ekofisk I. Denne informasjonen er også benyttet til å lage en oversikt over antatte konsekvenser for den anbefalte løsning. Konsekvensutredningen er utført i henhold til bestemmelsene i petroleumsloven og tilhørende forskrifter. Sammen med Avslutningsplanen vil Konsekvensutredningen utgjøre en viktig del av dokumentasjonsgrunnlaget for norske myndigheter i arbeidet med å beslutte disponeringsløsningen for Ekofisk I. Metode for konsekvensutredning Metoden som er benyttet i konsekvensutredningen følger hovedprinsippene og forskrifter for slikt arbeid etter norsk lov. På et detaljert metodisk nivå er omfanget av utredningen lagt opp i henhold til Oljeindustriens Landsforenings (OLF) anbefalinger med noen tillegg, alt i henhold til Phillipsgruppens forslag til Utredningsprogram for Ekofisk I, som ble fastsatt av Olje- og energidepartementet 20. oktober Miljømessige konsekvenser for alternativene er utredet for følgende tema: Energi (Totalt energibehov og energiforbruk) 2 Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysisk virkninger/effekter på habitat 2 Totalt energibehov består av summen av 3 ulike forhold: (1) Direkte energiforbruk (f.eks. drivstoff), (2) Energi brukt for omsmelting/gjenvinning, samt (3) «Erstatningsenergi», dvs. den energimengden som skal til for å fremstille nytt materiale tilsvarende den materialmengden som ikke gjenbrukes/gjenvinnes. Se også kap

11 SAMMENDRAG Estetiske virkninger (støy, lukt, synlig forurensing) Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsmessige konsekvenser for alternativene er utredet for følgende tema: Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger Avviklingen av Ekofisk I er vesentlig større og mer kompleks enn felt som tidligere er avviklet. Konsekvensutredningen for Ekofisk I benytter derfor en noe endret metode for presentasjon og sammenligning av resultater. I denne metoden forsøkes det i større grad å skille viktige fra mindre viktige konsekvenser. Dette gjøres ved å vurdere sensitiviteten eller viktigheten av en type virksomhet eller miljøfaktor mot størrelsen på effekten. Samlet gir dette den totale konsekvensen. I denne rapporten presenteres konsekvenser som er fremkommet ved hjelp av denne metoden i anførselstegn (f.eks. «middels negativ» konsekvens). Metoden er beskrevet i mer detalj i kapittel 2.3. I utredningsdelen av rapporten er det ikke gjort noe forsøk på direkte å rangere eller vekte ulike tema mot hverandre. Dette er derimot gjort i et oppsummerende kapittel for hver komponent, samt av Phillipsgruppen i form av en totalvurdering for anbefalt løsning (se kapittel 11). Aktuelle alternativer som er utredet Denne konsekvensutredningen belyser ulike virkninger og konsekvenser for aktuelle disponeringsalternativer for 15 overflødige Ekofisk-I innretninger samt tilhørende rørledninger. De 15 innretningene består av 14 stålinnretninger og en betonginnretning (Ekofisk-tanken med Beskyttelsesveggen). Det er videre vurdert konsekvenser av ulike måter å disponere rester av borekaks under 7 av innretningene, samt konsekvenser fra opprydding av skrot fra havbunnen. For hver komponent som er utredet er det vurdert fra 1 til 5 ulike disponeringsalternativ. De ulike aktuelle alternativene som er utredet er presentert nedenfor: 11

12 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Komponenter Alternativer som utredes I Overbygninger A B Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tank-overbygning: Fjernes offshore og transporteres til land for materialgjenvinning Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tank-overbygning: Tanken flyttes til land og overbygningen fjernes ved land for materialgjenvinning II Understell A B C D E Stålunderstell: Kunstig rev på stedet Tanken: Kunstig rev på stedet Stålunderstell: Kunstig rev ved tanken Tanken: Kunstig rev på stedet Stålunderstell: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tanken: Etterlates på stedet Stålunderstell: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tanken: Fjernes og deponeres på dypt vann Stålunderstell: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tanken: Fjernes og hogges for materialgjenvinning III Rørledninger A B Fjernes for gjenvinning av materialer Etterlates nedgravd på stedet IV Borekaks A B C D Fjernes og injiseres i avfallsbrønn Fjernes for behandling på land Etterlates på stedet Dekkes til med grus på stedet V Skrot på havbunnen Skrot fjernes 12

13 SAMMENDRAG Oppsummering av konsekvenser ved disponering av overbygninger Beskrivelse av disponeringsalternativer for overbygninger Disponeringsalternativer for overbygninger Alternativ IA Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tank-overbygning: Fjernes offshore og transporteres til land for materialgjenvinning Alternativ IB Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning Tank-overbygning: Tanken flyttes til land og overbygningen fjernes ved land for materialgjenvinning Kostnadsestimat: 4,7 mrd kroner* Kostnadsestimat: 4,1 mrd kroner * Alle kostnader i denne konsekvensutredningen er beregnet i 98-kroner. Begge disponeringsalternativene medfører at samtlige Ekofisk I- overbygninger fjernes. For overbygninger på stålinnretningene er metoden for begge alternativer fjerning ved reversert installasjon, hvor en benytter tungløftefartøy. For de 82 modulene på Ekofisk-tanken er det imidlertid to ulike måter å gjøre reversert installasjon på: enten fjerning offshore (alternativ IA) eller fjerning ved land etter at Ekofisk-tanken er hevet og tauet til land (alternativ IB). Miljømessige konsekvenser, overbygninger Energi, utslipp til luft og vann Fjerning av overbygningene krever en stor innsats i form av marine operasjoner. Dette medfører et stort energiforbruk, og dermed betydelige mengder av utslipp til luft. Tilsvarende vil opphogging og gjenvinning medføre energiforbruk og utslipp til luft. Alternativ IA har et høyere energiforbruk (5,1 millioner GJ) enn alternativ IB (4,4 millioner GJ noe som tilsvarer strømforbruket i Stavanger, en by med innbyggere, i ca. 6 måneder). Alternativ IA vil også medføre større utslipp til luft ( tonn CO 2 ) enn alternativ IB ( tonn CO 2 ). Siden begge alternativene betyr gjenvinning av materialene vil totalt energibehov være likt energiforbruket. Lavere energiforbruk og tilsvarende lavere utslipp til luft for alternativ IB skyldes at modulene fjernes ved land og ikke offshore. For å få realisert en slik «gevinst» må imidlertid Ekofisk-tanken heves og taues til land. Totalt medfører dette betydelig høyere energiforbruk og utslipp til luft enn den mulige «gevinsten» som fjerning av overbygningen ved land representerer. I tillegg er det stor teknisk risiko forbundet med fjerning av Ekofisk-tanken (se diskusjon under understell). Ingen av alternativene vil gi utslipp til sjø, vann eller grunn av betydning. Fysiske skader på miljø, estetiske virkninger og avfall Ingen av alternativene vil gi fysiske virkninger på miljø av betydning. Begge alternativer vil medføre negative estetiske virkninger fra opphogging og gjenvinning. Opphogging vil medføre støy, og valg av lokalitet for hogging vil derfor være avgjørende for om de negative konsekvensene for 13

14 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING nærmiljøet blir «middels» eller «store». Støybegrensende tiltak og valg av lokalitet vil derfor være svært viktige. Overbygningene består hovedsakelig av stål, som kan gjenvinnes, men også av en rekke andre materialer som ikke kan gjenvinnes. Opphogging medfører derfor at det genereres et betydelig volum avfall i tillegg til materialer for gjenvinning. Samfunnsmessige konsekvenser, overbygninger Fiskerier og andre brukere av havet Fjerning av overbygningene vil ikke ha noen direkte innvirkning på fiskeri eller fri ferdsel. Sikkerhet for personnel Arbeid med fjerning og hogging innebærer i størrelsesorden 6,5 millioner arbeidstimer, og arbeidet representerer således en viss risiko for personell. Det er estimert en sannsynlighet for tap av liv (PLL, Potential Loss of Life) på 22% dersom fjerning av overbygningen fra Ekofisk-tanken skjer ved land (alternativ IB), og 29% dersom samtlige overbygninger fjernes offshore (alternativ IA). PLL for fjerning ved land må imidlertid sees i sammenheng med økt PLL knyttet til heving og fjerning av Ekofisk-tanken (diskutert under understell). Sysselsettingseffekter og kostnader Total beregnet kostnad for alternativene for overbygningene er 4,7 milliarder kroner for alternativ IA og 4,1 milliarder kroner for alternativ IB. Selv om fjerning av overbygningen på Ekofisk-tanken ved land vil gi kostbesparelser, vil disse langt overstiges av kostnadene for å bringe Ekofisk-tanken til land (diskutert under understell). Den norske andelen av arbeidene er, forutsatt hogging i Norge, beregnet til 65%. Ved hogging i utlandet reduseres denne til 55%. De norske tjenesteleveransene vil gi direkte og indirekte produksjonsvirkninger på totalt ca 4700 årsverk dersom hogging skjer i Norge. Aktivitetsnivå Sammen med disponering av stålunderstellene vil begge alternativene kunne medføre monopolisering innen tungløftvirksomhet dersom disponering skjer innen et kort tidsvindu. Sett i forhold til annen virksomhet i perioden fremover, og for ikke å «overopphete» markedet kan det derfor være gunstig å spre disponeringstidspunktet over tid. En optimalisert planlegging av disponering vil også gi økonomiske fordeler. Oppsummering av konsekvenser ved disponering av stålunderstell og Ekofisk-tanken Beskrivelse av disponeringsalternativer for understell De aktuelle disponeringsalternativene for Ekofisk I-understellene (stålunderstell og Ekofisk-tanken/Beskyttelsesveggen av betong) er summert under: 14

15 SAMMENDRAG Disponerings -alternativ IIA IIB IIC IID IIE Kostnadsestimat* Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes og trans- Fjernes og trans- Fjernes og transpå stedet ved Tanken porteres til land for porteres til land for porteres til land for materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes og hogges for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning 0,7 mrd kroner* 2,0 mrd kroner* 3,2 mrd kroner* 5,8 mrd kroner* 6,5 mrd kroner* Stålunderstellene vil enten bli veltet på stedet for å danne kunstige rev (alternativ IIA), de vil bli samlet rundt Ekofisk-tanken for å danne et stort samlet rev (alternativ IIB), eller de vil bli fraktet til land for gjenvinning av aktuelle materialer (alternativ IIC, IID og IIE). For stålunderstell er alle alternativene basert på kjente metoder. Ekofisk-tanken og Beskyttelsesveggen, som begge er av betong, vil enten bli etterlatt på stedet som en del av et kunstig rev (alternativ IIA og IIB), bli etterlatt på stedet (alternativ IIC), bli tauet bort og deponert på dypt vann (alternativ IID) eller tauet til land for gjenvinning av aktuelle materialer (alternativ IIE). Ved fiskerev og disponering på stedet (alternativ IIA, IIB og IIC) vil betongstrukturen bli påmontert signalutstyr i henhold til internasjonale avtaler for å ivareta sikkerhet for skipsfart. Et forsøk på å fjerne Ekofisk-tanken (alternativ IID og IIE) vil medføre utvikling og bruk av nye og uprøvde metoder med høy teknisk risiko. * Alle kostestimat er i 1998-kroner. Miljømessige konsekvenser, understell Energi Samtlige alternativer for understell medfører et betydelig energiforbruk, og de har et stort totalt energibehov. Det totale energibehovet er høyest for alternativ IIE (fjerning av samtlige understell for gjenvinning av materialer), (figur 1). Alternativ IIC har det laveste totale energibehovet, ca. 25% lavere enn for alternativ IIE. Forskjellen i energiforbruk er imidlertid mer signifikant, da revalternativene (alternativ IIA og IIB) har et betydelig lavere energiforbruk enn fjerningsalternativene (alternativ IID og IIE). Energi (mill.gj) Forbruk Totalt energibehov Figur 1 Energiforbruk og totalt energibehov for disponeringsalternativene for understell 1 0 IIA IIB IIC IID IIE 15

16 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Figur 2 Utslipp til luft fra operasjoner og gjenvinning for disponeringsalternativer for understell Utslipp til luft Utslipp til luft for de ulike disponeringsalternativene følger i hovedtrekk mønsteret som for energi. Det er i sammendraget kun sett på direkte eller faktiske utslipp til luft. De direkte CO 2 -utslippene vil f.eks. ligge i størrelsesorden tonn for alternativ IIAtil IIE (se figur 2 under). Høyeste verdi tilsvarer opp mot ca 1% av norske utslipp i et år (SSB 1998), men utslippene i forbindelse med alternativet vil være fordelt over flere år. Revalternativene (IIA og IIB) vil gi minst utslipp til luft, ca % mindre enn for full fjerning (alternativ IID og IIE). Alternativ IIC (fjerning og gjenvinning av stålunderstellene og etterlatelse av Ekofisk-tanken) vil gi omtrent 40 60% mer utslipp til luft enn rev-alternativene, men 25 50% mindre utslipp enn fjerningsalternativene (se figur 2). CO 2 -utslipp (1000 tonn) IIA IIB IIC IID IIE Utslipp til vann Ingen av alternativene vil gi utslipp til sjø som forventes å gi negative konsekvenser av betydning. Fysiske skader på miljø, estetiske virkninger, avfall og forsøpling Ved fjerning av Ekofisk-tanken må ballastmasse fjernes på feltet. Dette kan bli sluppet ut på havbunnen i området, og vil da kunne medføre konsekvenser i forhold til havbunn og bunndyrsamfunn. Dette er funnet å representere «middels negative» konsekvenser. Mindre effekter kan også forventes ved velting av understell for å lage kunstige rev, og ved deponering av Ekofisktanken på dypt vann. Estetiske virkninger, eller virkninger av betydning for helse og/eller nærmiljø er hovedsakelig knyttet til støy og spredning av støv. Problem med støv er utelukkende knyttet til opphogging av Ekofisk-tanken (alternativ IIE), mens støy er relevant for hogging og gjenvinning av både stål- og betong-understell. Valg av lokalitet, samt overvåking og eventuelt implementering av avbøtende tiltak vil derfor være svært viktig for å motvirke slike konsekvenser. Avfallsmengder ved hogging er hovedsakelig knyttet til marin begroing på understellene. Det er også noe usikkerhet relatert til hvorvidt betong fra Ekofisk-tanken (alternativ IIE) i sin helhet kan gjenvinnes eller gjenbrukes som fyllmasse, eller er å anse som et avfall. Alternativer med kunstig rev eller sjødeponering vil ikke generere særlig avfall. Ressursutnyttelse for de ulike alternativer er også studert. Gjenbruk av understellene som kunstig rev er funnet å være positivt, men ikke optimalt. Etterlatelse av Ekofisk-tanken medfører etterlatelse av materialer som ikke 16

17 SAMMENDRAG anses som en viktig ressurs (betong, hvor gjenvinning vil være som fyllmasse eller tilsats). Opphogging av Ekofisk-tanken for gjenvinning er en ressurs- og energikrevende aktivitet. Alternativet (IIE) er derfor ressursmessig forholdsvis mindre positiv enn hogging og gjenvinning av stålunderstellene selv om gjenvunnet armeringsstål tas i betraktning. I denne konsekvensutredningen er «forsøpling» diskutert i forhold til å etterlate noe som ikke var på stedet i utgangspunktet, samt i forhold til potensiell forsøpling fra spredning av materiale. Med denne definisjonen på «forsøpling» er negative effekter hovedsakelig funnet knyttet til alternativer med kunstige rev. Dette fordi strukturene vil over svært lang tid degradere og ende som «forsøpling» på havbunnen. Samfunnsmessige konsekvenser, understell Fiskerier Ekofisk-området er betegnet som et lite viktig område for både norske og utenlandske fiskerier. Det foregår likevel noe fiske i området, hovedsakelig knyttet til trål- og notfiske. Vurderinger av konsekvensene for fiskeriene ved disponeringsalternativene for understellene fra Ekofisk I representerer en stor utfordring, delvis som følge av ulike interesser blant ulike grupperinger innen fiskeriene, og delvis som følge av manglende kunnskap om effekter av fiskerev i Nordsjøen. I forhold til eksisterende fiskeriaktivitet i området (hovedsakelig trål og not) vil alternativer som innebærer fjerning av mulige hindringer vurderes å være positive. Størrelsen av denne positive effekten er imidlertid vanskelig å anslå. På den annen side kan etablering av kunstige fiskerev innebære en viss grad av positive effekter for en annen gren av fiskerinæringen; fiske med passive redskaper hovedsakelig garn og muligens line. Hvor stor denne positive effekten eventuelt vil være i Nordsjøen, er også vanskelig å fastslå. Det er derfor utført vitenskapelig arbeid av Havforskningsinstituttet for å forsøke og tallfeste slike effekter for kunstige rev i Nordsjøen. Det er imidlertid mange spørsmål som fremdeles er ubesvarte. I denne utredningen er det valgt en tilnærming hvor størst vekt er tillagt eksisterende næring, dvs større vekt på fjerning av hindringer for not- og trålfiske enn på eventuelle positive rev-effekter. Rev er imidlertid vellykket brukt i andre områder av verden, men generelt nærmere land og med aktiv støtte fra forskjellige interesseorganisasjoner. Basert på dette er følgende konsekvenser identifisert for de ulike alternativene for understell: IIA IIB IIC IID IIE Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes for Fjernes for Fjernes for på stedet ved Tanken materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning Areal frigjort (km 2 ) , Antall områder med hindringer Rev-effekt 1 3 båter 1 3 båter ingen ingen ingen (etter 2028) 17

18 AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Andre brukere av havet Ekofisk-området vurderes å ha en middels viktighet for skipsfart, ettersom en rekke fartøyleder passerer gjennom området. Dagens situasjon representerer således en viss risiko for kollisjon med passerende skip. Samtlige alternativer vil gi en forbedring i forhold til dette, da samtlige alternativer innebærer at større eller mindre deler av innretningene fjernes fra den sonen hvor overflatefartøy opererer. Etablering av rev på stedet vil (avhengig av endelig utforming) medføre et opprettholdt risikonivå i forhold til større skip, da deler av enkelte veltede stålunderstell og Ekofisk-tanken vil være i en sone hvor overflatefartøyer opererer. Et rev ved Ekofisk-tanken eller kun etterlatelse av Ekofisk-tanken vil redusere risikonivået betydelig, da samtlige gjenværende understell vil være samlet i et lite område. Alternativene IIB og IIC vurderes derfor å ha en «liten positiv» konsekvens for fri ferdsel. Alternativer som innebærer at samtlige understell fjernes fra feltet vurderes å gi en «stor positiv» konsekvens for fri ferdsel. Sikkerhet for personnel Omfanget av arbeidsoperasjoner vil være forskjellige og av ulikt omfang for de fem alternativene. Nedenfor gis et anslag over risikoverdi (PLL Potential loss of life) for de ulike scenarier. Tallet angir sannsynlighet for dødsfall under arbeidene (f.eks. betyr PLL=0,08 at det er 8% sannsynlighet for tap av liv). IIA IIB IIC IID IIE Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes for Fjernes for Fjernes for på stedet ved Tanken materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning PLL 0,08 0,13 0,16 0,27 0,29 Som tabellen viser har de to rev-alternativene lavest risiko for personell (8% og 13%). Etterlatelse av Ekofisk-tanken mens stålunderstell fjernes (alternativ IIC) har noe høyere PLL (16%), men betydelig lavere enn alternativene med full fjerning (alternativ IID og IIE), som nesten dobler risikoen for tap av liv (27 29%). Sysselsettingseffekter og kostnader Kostnader for de ulike alternativene er presentert under. Her følger også en oppsummering av antatt norske andeler (verdiskaping) og nasjonale sysselsettingsvirkninger av alternativene. 18

19 SAMMENDRAG IIA IIB IIC IID IIE Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes for Fjernes for Fjernes for på stedet ved Tanken materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning Kostnader (mrd 1998-kr.) 0,7 2,0 3,2 5,8 6,5 Norske andeler (%) Årsverk Aktivitetsnivå Som beskrevet for overbygninger vil disponeringsarbeid også knyttet til understell legge beslag på en vesentlig del av tungløfteutstyr som er tilgjengelig i Nordsjøen, dersom disponering skjer innen et kort tidsrom. En spredning i tid gir derfor gunstige virkninger da dette ikke skaper et press i markedet, og der en får de samfunnsmessige effektene spredt over tid. En senere disponering av stålunderstellene medfører også muligheter for teknologiutvikling for fjerning, og bruk av mindre energi- og kostnadskrevende utstyr (f.eks. for kutting av pæler). Oppsummering av konsekvenser ved disponering av rørledninger Beskrivelse av disponeringsalternativer for rørledninger Det finnes to aktuelle alternativer for overflødige Ekofisk I-rørledninger: Disponeringsalternativer for rørledninger Alternativ IIIA Fjernes for gjenvinning av materialer Kostnadsestimat: 2,6 mrd 1998-kroner Alternativ IIIB Etterlates nedgravd på stedet Kostnadsestimat: 30 mill 1998-kroner Miljømessige konsekvenser, rørledninger Energi Fjerning og hogging av rørledninger vil være energikrevende og betyr således et høyt forbruk. Etterlatelse krever svært lite direkte energiforbruk, men har likevel et visst totalt energibehov i form av gjenvinnbare materialer som etterlates. Det totale energibehovet for etterlatelse er likevel 40% mindre enn for fjerning (1,6 millioner GJ for fjerning og 0,9 millioner GJ for etterlatelse). 19

20 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Utslipp til luft og vann Utslipp til luft følger samme mønster som for energi. Direkte utslipp av CO 2 vil være ca tonn for fjerning (alternativ IIIA) og tonn for etterlatelse (alternativ IIIB). Tilsvarende tall for NO X er tonn for fjerning og 20 tonn for etterlatelse. Ingen av alternativene gir direkte utslipp til sjø. Opptak av rørledninger kan imidlertid gi oppvirvling av bunnsediment, som der hvor dette er forurenset, kan medføre negative miljøeffekter. Dette er funnet å kunne representere en «liten negativ» konsekvens. Ved etterlatelse av rørledninger vil metaller langsomt lekke ut. Dette er imidlertid funnet å gi en «ubetydelig konsekvens». Fysiske skader på miljø, estetiske virkninger og avfall De fysiske virkningene på sjøbunnen er relatert til opptak av rørledninger, og effektene vil være lokale. Med en total rørledningslengde på ca 235 km er konsekvensen av fjerning vurdert som «liten negativ». Etterlatelse vil i motsatt retning medføre at habitat og bunndyrsamfunn bevares som det er. Opphogging av rørledninger har også et visst potensiale for negative estetiske konsekvenser i form av støy. Kunnskapen omkring hogging av rørledninger er imidlertid begrenset, og størrelsen av en slik konsekvens er derfor noe uviss. Potensialet er likevel i negativ retning. Foruten stål, som kan gjenvinnes, består rørledningene av betydelige mengder betong og mindre mengder andre materialer. Dette vil utgjøre et forholdsvis stort avfallsvolum; ca tonn. En del av betongen kan muligens benyttes som fyllmasse, mens resterende mengder deponeres på fyllplass. Etterlatelse av rørledningene representerer ingen miljøkonsekvenser av betydning. En viktig årsak til dette er at de er nedgravd til en dybde på 0,8 2,5 meter. Samfunnsmessige konsekvenser, rørledninger Fiskerier og andre brukere av havet Siden rørledningene er rengjort og nedgravd representerer de ingen negativ konsekvens for fiskeri eller fri ferdsel. Tiltak er foreslått i forhold til overvåking, og også operasjonelle tiltak dersom etterlatte rørledninger skulle bli eksponert innenfor innsynkningssonen rundt Ekofisk-senter og mens produksjonen på Ekofisk II pågår. Ingen av de to ulike alternativene for disponering av rørledningene forventes derfor å innvirke på fiskeri eller fri ferdsel. Sikkerhet for personnel Sikkerhetsmessig er de to alternativene svært forskjellige. Etterlatelse (alternativ IIIB) gir ingen risiko for personell. Fjerning og hogging har et risikonivå tilsvarende normalt offshore arbeid, her beregnet med en PLL på 10%. Hogging av rørledninger og separering av ulike stoffer og materialer har et visst potensiale for negative helseeffekter. Kunnskapen om dette er imidlertid mangelfull. Sysselsettingseffekter og kostnader Arbeidsoperasjoner knyttet til fjerning og hogging av rørledningene vil kreve en arbeidsinnsats i størrelsesorden 1,6 millioner timeverk. Til sammenligning krever tiltak i forbindelse med etterlatelse 1 3% av dette. 20

21 SAMMENDRAG Kostnadsanslagene for alternativene er henholdsvis 2,6 milliarder og 30 millioner kroner for fjerning og etterlatelse. Norsk andel av dette er estimert til ca. 32% og 50% for de to alternativene, forutsatt hogging i Norge. De norske tjenesteleveransene vil gi direkte og indirekte produksjonsvirkninger på totalt ca 1500 årsverk dersom hogging skjer i Norge, og 50 årsverk ved etterlatelse. Oppsummering av konsekvenser ved disponering av borekaks på havbunnen Beskrivelse av disponeringsalternativer for borekaks på havbunnen Ansamling av borekaks, steinfragmenter som genereres når en borer i berggrunnen, finnes under 7 Ekofisk I-innretninger. Disse borekakshaugene er forholdsvis små i Nordsjø-sammenheng, men inneholder noe hydrokarboner og noe tungmetaller bundet til baritt. Disponerings -alternativ Kostnadsestimat IVA IVB IVC IVD Fjernes og injiseres Fjernes for behandling Etterlates på stedet Dekkes til med i avfallsbrønn på land grus på stedet 710 mill. kroner* 669 mill. kroner* 0 22 mill. kroner * Indikative kostnader akseptabel fjerningsmetode er ikke identifisert. Kostnader beregnet i 1998-kroner. Miljømessige konsekvenser, borekaks Energi og utslipp til luft Det er ikke utført kvantifisering av energiforbruk for de ulike alternativene. Det er likevel klart at alternativene som medfører fjerning vil ha et høyere energiforbruk enn alternativer som innebærer etterlatelse. Etterlatelse uten noen form for overdekking (alternativ IVC) vil ikke forbruke energi. Utslipp til luft for de ulike alternativene vil ha samme relative fordeling som for energiforbruket. Utslipp til sjø Det foreligger fremdeles begrenset kunnskap om konsekvenser forbundet med ulike disponeringsalternativer for borekaks. Basert på eksisterende kunnskap er det likevel gjort en vurdering av forhold som angår det marine miljø. For alle alternativene som innebærer fjerning av kakshaugene (alternativ IVA og IVB) er det et stort potensiale for utslipp og oppvirvling av eventuelle tilstedeværende forurensende stoffer. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike teknologiske metoder. Borekaks som etterlates (alternativ IVC og IVD) kan påvirkes i forbindelse med eventuell fjerning av stålunderstell, og dette kan medføre oppvirvling og spredning av eventuelle tilstedeværende forurensende stoffer. En senere fjerning av stålunderstellet vil imidlertid virke positivt inn på borekakset, da målinger har vist at haugene reduseres over tid. Den miljømessige belastningen ved slik erosjon for Ekofisk I vurderes som mindre enn fysiske inngrep i kakshaugene, da erosjon vil gi en lav og gradvis frigivelse av eventuelle miljø- 21

22 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING skadelige stoffer. Selv om dette i seg selv ikke er positivt, spesielt i forhold til bioakkumulering, vil det redusere sannsynligheten for akutte effekter. Det vil også tillate en naturlig nedbryting av hydrokarboner over tid. Overdekking av kakshaugene (alternativ IVD), som kan være aktuelt etter at stålunderstellene er fjernet, har et potensiale for oppvirvling og frigjøring av forurensninger fra kakshaugen på kort sikt. På lang sikt vil det imidlertid representere et alternativ uten nevneverdige miljøkonsekvenser. Fysiske skader på miljø, estetiske virkninger og avfall Fjerning av borekakset (alternativ IVA og IVB) vil medføre en endring i miljøet helt lokalt. Oppvirvling i forbindelse med fjerning vil medføre at fine partikler sedimenterer på havbunnen i området og dekker marin bunnfauna. Etterlatelse (alternativ IVC) vil bidra til at habitat og tilstedeværende bunndyrsamfunn bevares som det er. Overdekking (alternativ IVD) vil gi en liten positiv effekt i form av ny og uforurenset masse, men samtidig forstyrre det etablerte habitatet. Konsekvensen er vurdert som «ingen/ubetydelig». Negative estetiske virkninger vil i all hovedsak være knyttet til alternativ IVB fjerning for deponering på land. Dette vil være knyttet til effekter på lokalmiljø fra mellomlagring, behandling og deponering. Alternativ IVB skaper en avfallsmengde som må behandles og deponeres. Etterlatelse (alternativ IVC) genererer hverken avfall eller forbruker ressurser. Overdekning (alternativ IVD) medfører ressursforbruk i form av grus, men begrensede mengder. Samfunnsmessige konsekvenser, borekaks Fiskerier og andre brukere av havet Borekaks etterlatt på havbunnen kan medføre en viss risiko for tilgrising av trålredskap og fangst. Senere disponering av stålunderstellene, med naturlig erosjon og nedbrytning, vil således motvirke en slik effekt. Borekaks som dekkes over eller fjernes vil tilsvarende ikke gi noen negative konsekvenser for fiskeriene. Borekaks har ingen innvirkning på fri ferdsel. Sikkerhet Operasjoner knyttet til disponering av borekaks vil være lite arbeidsintensive og ikke særlig risikofylte i forhold til annen offshore aktivitet. Det er beregnet en PLL for fjerningsalternativene (IVA og IVB) i størrelsesorden 1%. Andre alternativ har ingen (alternativ IVC) eller ubetydelig (alternativ IVD) PLL. Sysselsettingseffekter og kostnader Kostnadsestimat for fjerning av borekaks ligger i størrelsesorden 700 millioner kroner. Disse estimatene er kun indikative, da bruk av eksisterenede teknologi er uprøvd for dette formål. Overdekking har en kostnad på ca. 20 millioner kroner. Norske andeler for alternativene er i størrelsesorden 23 50%, mens sysselsettingsvirkningen vil være fra 30 til 300 årsverk for de ulike alternativer. 22

23 SAMMENDRAG Oppsummering av konsekvenser ved opprydding av skrot fra havbunnen Beskrivelse av disponeringsalternativ for skrot på havbunnen Det eneste alternativet er fjerning av skrot fra havbunnen. Miljømessige konsekvenser, skrot på havbunnen En opprydding vil virke svært positivt i forhold til forsøpling. Med unntak av et mindre energiforbruk forventes ingen negative miljømessige konsekvenser. Samfunnsmessige konsekvenser, skrot på havbunnen Å rydde opp skrot fra havbunnen etter at innretningene er disponert vil ha en positiv innvirkning i forhold til bunnfiske (trål, garn og line). Kostnadsanslaget er på ca 70 millioner kroner, og det forventes ingen nevneverdige samfunnsmessige konsekvenser av et slikt tiltak. Eiernes anbefalte løsning Phillipsgruppen har kommet frem til en anbefalt løsning ved å gjøre en total vurdering av alle relevante forhold knyttet til avvikling og disponering av Ekofisk I, i henhold til bestemmelsene i petroleumsloven. I denne prosessen har Phillips, på vegne av eierne (Phillipsgruppen, A/S Norske Shell og Norpipe AS), gjennomført en total og overordnet vurdering av de tema som er utredet i denne rapporten (naturressurser, miljø, sikkerhet, samfunn, fiskeri, maritim aktivitet), samt forhold knyttet til teknologi, økonomi, logistikk og opinion for hvert aktuelt disponeringsalternativ (se kapittel 11). Følgende løsning for disponering av Ekofisk I er anbefalt (farget) av Phillipsgruppen: 23

24 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Komponenter Alternativer som er utredet A B I Overbygninger Overbygninger på stålinnretninger: Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning materialgjenvinning Tank-overbygning Tank-overbygning: Fjernes offshore og transporteres til Tanken flyttes til land og overbygningen fjernes land for materialgjenvinning ved land for materialgjenvinning A B C D E II Understell Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes og trans- Fjernes og trans- Fjernes og transpå stedet ved Tanken porteres til land for porteres til land for porteres til land for materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes og hogges for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning A B III Rørledninger Fjernes for gjenvinning av materialer Etterlates nedgravd på stedet A B C D IV Borekaks Fjernes og injiseres Fjernes for behandling Etterlates på stedet Dekkes til med i avfallsbrønn på land grus på stedet V Skrot på havbunnen Skrot ryddes opp Tidsmessig foreslår Phillipsgruppen disponeringsarbeidet inndelt i fire ulike, men sammenhengende kampanjer. Kampanje 1 3 innebærer fjerning av overbygninger, mens kampanje 4 omhandler understellene. Dette er skissert i figur 3. KAMPANJE 1: KAMPANJE 2: /11 A 1/6 A 36/22 A 2/4 F 2/4B 37/4 A 2/4K 2/4R 2/4S 2/4G 2/4P 2/4C 2/4H 2/4Q 2/4D 2/4FTP 2/7C 2/4T 2/4J 2/4X 2/4W 7/11 A 1/6 A 36/22 A 2/4 F 37/4 A 2/4 B 2/4 K 2/4 L 2/4 R 2/4 J 2/4 X 2/4 T 2/4 P 2/4 C 2/4 H 2/4Q 2/4 D 2/4 FTP 2/4 W 2/7 C 2/4A 2/4 A KAMPANJE 3: KAMPANJE 4: /4 K 2/4 L 7/11 A 2/4 K 2/4 L 2/4 B 7/11 A 2/4 B 2/4 R 2/4 T 2/4 R 2/4 J 2/4 T 2/4 J 1/6 A 2/4 X 1/6 A 2/4 X 2/4 F 2/4 F 2/4 P 2/4 C 2/4P 2/4C 2/4 H 2/4Q 2/4 H 2/4 D 2/4 Q 2/4 FTP 2/4 D 37/4 A 2/4 W 2/4 FTP 37/4 A 2/7 C 36/22 A 2/7 C 2/4 W 36/22 A 2/4 A 2/4 A 24 Figur 3 Oversikt over kampanjer for anbefalt disponering av innretningene. Enheter markert med rød farge disponeres i den aktuelle fasen. Innretninger markert med blått er Ekofisk II-innretninger. Nedstengingstidspunktet for Ekofisk 2/4 A og 2/4 B er noe usikkert. Disponeringstidspunktet for Ekofisk 2/4 S og 2/4 G har andre rettighetshavere og vil bli disponert av disse.

25 SAMMENDRAG Kampanje 1 gis prioritet på grunn av sikkerhetsmessige forhold (økte bølgelaster på grunn av økt vanndybde) som skyldes innsynkning av havbunnen. Kampanje 1 innebærer at overbygningene på Ekofisk-senter nord samt Ekofisk 2/4 B fjernes. I kampanje 2 vil ytterligere overbygninger på innretninger som er påvirket av innsynkningen bli fjernet. Dette er overbygningene fra Ekofisk-senter sør, Ekofisk 2/4 D og Ekofisk 2/4 A. De fleste overbygningene på Ekofisk-senter sør kan ikke fjernes før år 2012, da de er viktige for tilkomsten til enkelte Ekofisk II-innretninger. Kampanje 3 medfører fjerning av de resterende overbygninger, dvs. fra de uteliggende innretningene som ikke er påvirket av innsynkning av havbunnen. I kampanje 4 ferdigstilles disponeringsarbeidet med fjerning av stålunderstell, overdekking av rørledningsender og opprydding av skrot fra havbunnen. Konsekvensene av den anbefalte løsningen er kort oppsummert under. Oppsummering av konsekvenser av anbefalt løsning Miljømessige konsekvenser, anbefalt løsning Energi Den anbefalte løsningen er beregnet å ha et energiforbruk i størrelsesorden 7,6 millioner GJ. Dette er 35% mer enn den mest energioptimale løsning (som inkluderer å etablere kunstig rev i stedet for å gjenvinne understellene), og 35% mindre enn den mest energikrevende løsning (som inkluderer å fjerne og hogge Ekofisk-tanken og rørledningene). Det totale energibehovet for anbefalt løsning er 9,7 millioner GJ, og løsningen har lavest totalt energibehov av samtlige alternativer (17% mindre enn løsningen med høyest totalt energibehov; dvs å fjerne og hogge Ekofisktanken og rørledningene). Utslipp til luft og vann De totale utslippene av CO 2 vil være tonn, fordelt over perioden på ca. 15 år. Dette er 36% mindre enn utslippene fra løsningen med høyest utslipp. Det tilsvarende tall for NO X er tonn, som er 30% mindre enn løsningen med størst utslipp. For SO 2 medfører løsningen utslipp på 970 tonn, 35% mindre enn løsningen med størst utslipp. Anbefalt løsning vil ikke medføre konsekvenser av noe omfang som følge av utslipp til sjø. Fysiske skader på miljø, estetiske virkninger, avfall og forsøpling Effekter på habitat og andre fysiske virkninger er helt marginale for anbefalt løsning. Estetiske virkninger vil hovedsakelig være knyttet mot støy i forbindelse med opphogging av stålunderstell og overbygninger. I forhold til enkelte andre løsninger unngår en potensielle problemer knyttet til støv, og også omfanget av støyende aktiviteter vil være redusert i forhold til disse. Løsningen vil medføre at ca tonn stål gjenvinnes. Totalt i størrelsesorden tonn avfall vil måtte deponeres, hvorav ca. halvparten er marin begroing. 25

26 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Etterlatelse av rørledningene forventes ikke å medføre et reelt forsøplingspotensiale da de er nedgravd. Nedbrytning av Ekofisk-tanken vil ta mange hundre år, og forventes ikke å gi forsøpling av omfang. I fremtiden kan det også være aktuelt å iverksette tiltak for å øke nedbrytningen av innretinngen, f.eks. ved å benytte eksplosiver. Dette vil bare bli utført dersom en kan begrense de negative miljøkonsekvenser ved et slikt tiltak. Havbunnen vil bli ryddet for skrot etter endt disponering i en operasjon. Konsekvenser for samfunn, anbefalt løsning Fiskerier og andre brukere av havet I forhold til fiskeriene medfører anbefalt løsning at betydelige områder på sikt kan åpnes for fiske. Eneste gjenværende Ekofisk I-innretning vil være Ekofisk-tanken 3. Dette vurderes totalt sett som en god løsning for fiskeriene. I forhold til maritim aktivitet vil den etterlatte Ekofisk-tanken utgjøre eneste gjenværende risikofaktor fra Ekofisk I. Denne risikoen vil være svært begrenset, og innretningen vil bli påmontert navigasjonsmerking for å sikre ferdsel på havet. Sikkerhet for personnel Den totale PLL (Potential Loss of Life) for den anbefalte løsningen er 0,45. Dette betyr at det er 45% sannsynlighet for at det går med liv i aktiviteter knyttet til endelig disponering. Andre alternative løsninger har PLL fra 0,68 (løsning IA-IIE-IIIA-IVA- VA) til 0,37 (løsning IA-IIA-IIIB-IVC-VA). Sysselsettingseffekter og kostnader Den totale kostnaden for den anbefalte løsningen er 8,0 milliarder kroner. Dette er 3 milliarder kroner mer enn billigste løsning (løsning IA-IIA-IIIB- IVC-VA) og 6,6 milliarder kroner mindre enn dyreste alternativ (løsning IA- IIE-IIIA-IVA- VA). Den anbefalte løsningen innebærer en norsk andel (verdiskaping) av arbeidet i størrelsesorden %. Samtlige totalløsninger har en relativ norsk andel i denne størrelsesorden. Totalt vil løsningen medføre 5700 årsverk i direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger. Fordelt over de fire foreslåtte disponeringsfasene vil dette gi en årlig sysselsettingseffekt på årsverk pr. år. Vurderinger knyttet til regelverk Endelig disponering av offshore innretninger avgjøres av norske myndigheter i medhold av norsk lov, primært petroleumsloven fra Petroleumsloven krever at lisenshaverne skal levere en avslutningsplan (inkludert en konsekvensutredning) som skal inneholde informasjon, vurderinger og anbefalinger som et grunnlag for myndighetenes beslutning. Av denne loven følger det at en beslutning skal fattes basert på en grundig vurdering av alle relevante forhold, inkludert tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til brukere av havet. Alternativ for endelig disponering kan inkludere videre bruk innen petroleumsvirksomheten, annen bruk (inkludert kunstig rev), hel eller delvis fjerning og etterlatelse. 3 Det tas her ikke stilling til senere disponering av Ekofisk II-innretninger 26

27 SAMMENDRAG Norsk lovverk er i samsvar med alle relevante internasjonale retningslinjer og konvensjoner. Eierne av Ekofisk I-innretningene, Phillipsgruppen, A/S Norske Shell og Norpipe Oil AS, har kommet frem til en anbefaling i henhold til kriteriene i petroleumsloven av Anbefalt løsning er i overensstemmelse med relevant norsk petroleumslovgivning. Anbefalt løsning er også i samsvar med OSPAR s beslutning 98/3 og IMO s retningslinjer fra 1989, som vil bli vurdert av norske myndigheter i prosessen frem mot beslutning om endelig disponering av Ekofisk I. Etter en totalvurdering anbefaler rettighetshaverne at Ekofisk-tanken og Beskyttelsesveggen blir merket i forhold til sikkerhet for skipsfarten og etterlatt på stedet. Denne anbefalingen møter bestemmelsene både i OSPAR s beslutning og IMO s retningslinjer, som tillater etterlatelse av visse overflødige offshore-innretninger herunder betonginstallasjoner gitt at myndighetene finner at etterlatelse er å foretrekke framfor gjenbruk, resirkulering eller endelig disponering på land. 27

28 1 INNLEDNING 1.1 Beskrivelse av Ekofisk og Norpipe Ekofisk-feltet ble oppdaget i 1969 og var det første feltet i Nordsjøen som startet å produsere olje. Produksjonen startet i 1971, og det er i perioden frem til 1999 produsert over 350 millioner Sm 3 olje og kondensat, og 215 milliarder Sm 3 gass. Figur 4 gir en oversikt over feltets faste innretninger. Figur 4 Ekofisk I- og II-innretninger. Avstand er ikke i henhold til virkeligheten COD 7/11 A 2/4 B 2/4 K ALBUSKJELL 1/6 A Plattformer i bruk Overflødige plattformer Overflødige plattformer som eies av andre enn Phillipsgruppen ALBUSKJELL 2/4 F VEST- EKOFISK 2/4 D 2/4 R 2/4 G 2/4 T + BESKYTTELSES- VEGG 2/4 H 2/4 S 2/4 P 2/4 C 2/4 Q 2/4 X 2/4 FTP 2/4 W 2/4 J TOR 2/4 E 37/4 A EDDA 2/7 C ELDFISK 2/7 B ELDFISK 2/7 A EKOFISK 2/4 A B-11 36/22 A 2/7 FTP 2/7 E EMBLA 2/7 D H-7 28

29 INNLEDNING Ekofisk-området ligger i den sentrale delen av Nordsjøen med en vanndybde på meter. Området er bygd ut i faser, og omfatter nå totalt 30 faste innretninger (figur 4). Plan for utbygging og drift for Ekofisk II-prosjektet ble godkjent våren Som følge av denne omleggingen er to nye plattformer installert på Ekofisk-senteret; Ekofisk 2/4 X som er en bore- og brønnhodeplattform og Ekofisk 2/4 J som er en prosess- og transportplattform. Som følge av omleggingen ble en rekke eksisterende innretninger overflødige og stengt ned. Selve Ekofisk-senteret består nå av 12 plattformer, noen overflødige og andre som tjener som feltsenter for Ekofiskområdet og er knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass. Ekofisk-senteret blir også benyttet til prosessering og transport av olje og gass fra andre felt i Nordsjøen. Ekofisk-senteret kan deles i en nordlig del Storbritannia Ekofisk og en sørlig del. Den nordlige delen består av innretningene Ekofisk 2/4 P, 2/4 R og 2/4 T samt Ekofisk 2/4 G og Statpipe 2/4 S som eies av andre lisensgrupper. Den sørlige delen består av Ekofisk 2/4 H, 2/4 C, 2/4 Q, 2/4 FTP og 2/4 W i tillegg til de to nye innretningene (2/4 X og 2/4 J). Det er også planer om en ny boligplattform (Ekofisk 2/4 L) i tilknytning til senteret som vil erstatte Ekofisk 2/4 H. Tidspunktet for dette er avhengig av innsynkingsraten for Ekofisk-feltet. Et par km hhv. sør og nord for feltsenteret ligger innretningene Ekofisk 2/4 A og Ekofisk 2/4 B og 2/4 K. Ekofisk-området omfatter i tillegg til Ekofisk-senteret de «uteliggende» feltene Cod, Albuskjell, Vest Ekofisk, Tor, Edda, Eldfisk og Embla. Som en del av denne utredningen inngår også to nedstengte pumpeplattformer på britisk sektor langs Norpipe-rørledningen til Teesside. Innretningene som inngår i utredningen er nærmere beskrevet i kapittel 3. Norge Danmark Ocean Viking: Testing av det første funnet i

30 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING 1.2 Eierstruktur Eierstrukturen for produksjonslisens 018 før og etter Ekofisk II var/er: PL 018 lisensen (Ekofisk I) ( ) Phillips Petroleum Company Norway 36,960 % Fina Exploration S.C.A 30,000 % Norsk Agip A/S 13,040 % Elf Petroleum Norge AS 8,449 % Norsk Hydro Produksjon a.s. 6,700 % TOTAL Norge A.S 3,547 % Den norske stats oljeselskap a.s 1,000 % Saga Petroleum ASA 0,304 % PL 018 lisensen (Ekofisk II) ( ) Phillips Petroleum Company Norway 35,112% Fina Exploration S.C.A 28,500% Norsk Agip AS 12,388% Elf Petroleum Norge AS 8,026% Norsk Hydro Produksjon as 6,365% Den norske stats oljeselskap a.s 5,950% TOTAL Norge A.S 3,370% Saga Petroleum ASA 0,289% Tidligere var Albuskjell-feltet delt mellom PL011 4 (50%) og PL018 (50%). Fra 25. august 1995 oppga PL011 sin del av Albuskjell til fordel for PL018. Denne heter nå PL018B. Norske Shell har likevel fremdeles 50% eierskap til Albuskjell-innretningene hva gjelder ansvar i forbindelse med avvikling. Oljerørledningene fra Ekofisk til Teesside og de to tilhørende pumpeplattformene er eid av Norpipe Oil AS, et norsk aksjeselskap. 1.3 Kort om avslutningsprosjektet for Ekofisk I Tidlig på 90-tallet ble det klart at Ekofisk-senteret trengte en stor ombygging for å imøtekomme effektene fra innsynkning av havbunnen, økende vedlikeholdskostnader og for å ivareta et fortsatt akseptabelt sikkerhetsnivå for prosessanlegget på Ekofisk-tanken. Samtidig nærmet den økonomiske levetiden i flere omliggende felt seg slutten. Resultatet ble en full omstrukturering av feltet, og videreføring av driften av plattformene knyttet til Ekofisk II. Tretten plattformer i Ekofisk-området samt to pumpeplattformer knyttet til eksportrørledningen til England er eller vil bli overflødige. Ekofisk I Avslutningsprosjekt (ECP) ble satt i gang i Etter dette er det lagt ned betydelig innsats og ressurser i å utrede mulige disponeringsalternativer og for å kunne anbefale den beste totale løsningen. Den første Ekofisk I-plattformen ble stengt ned i 1983, mens de fleste ble stengt ned i 1998 i forbindelse med omleggingen til Ekofisk II. Den siste Ekofisk I-innretningen forventes å være nedstengt i 2004, avhengig av innsynkning og økonomisk levetid PL011 er eid 100% av A/S Norske Shell

31 INNLEDNING Vurdering av optimale tidspunkt for disponering er basert på en total vurdering av teknologi, sikkerhet, miljø og økonomi. Følgende forhold har vært sentrale i denne vurderingen: Innsynkning av havbunnen ved Ekofisk-senteret og enkelte nærliggende innretninger Strukturell integritet av nedstengte innretninger i «kald fase» Utvikling av ny teknologi for fjerning Tilgang til innretninger med broer Nærhet til Ekofisk II-innretninger Markedssituasjon for fjerning av installasjoner En fleksibel fjerningsoperasjon kan legge til rette for utvikling av sikker og mer miljøvennlig teknologi. Dette er generelt også gunstig fra et økonomisk synspunkt både for eiere og Staten. Tekniske utfordinger og markedsforhold innen industrien vil kunne påvirke tidspunktet for disponering. Disponering er inndelt i fire hovedkampanjer, og tidspunkt for disponering av innretningene er indikert under. Det må imidlertid understrekes at tidspunkt for disponering avhenger av det enkelte disponeringsalternativ, og at et alternativ for en innretning også kan innvirke på andre innretninger (se kapittel 3). Tidsplanen under er derfor kun indikativ. Disponering Tidsplan 1 Fjerne overbygninger på Ekofisk-senter nord-innretninger, og Ekofisk 2/4 B Fjerne overbygninger på Ekofisk-senter sør (inkludert 2/4 H), 2/4 D og 2/4 A Fjerne overbygninger på Cod, Albuskjell, Edda og pumpeplattformene på britisk sektor Fjerne stålunderstell, overdekke rørledningsender med grus og fjerne skrot fra sjøbunnen Regelverk og krav Olje- og energidepartementet vil fatte vedtak for disponering av Ekofisk I- innretningene i medhold av petroleumsloven av I følge petroleumsloven skal en beslutning om endelig disponering i hvert enkelt tilfelle fattes på grunnlag av en bred vurdering, med fokus på tekniske, sikkerhetsmessige-, miljømessige- og økonomiske forhold, samt hensynet til andre brukere av havet. Loven legger opp til en prosess hvor sosio-økonomiske forhold (kostnader og personell-risiko) vurderes i forhold til miljø, fiskerier og andre brukere av havet. Endelig disponeringsalternativ som kan være aktuelt er blant annet videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Departementet fatter det endelige vedtaket om endelig disponering. Lisensgruppen er ansvarlig for å utarbeide en avslutningsplan i god tid (2 5 år) før forventet produksjonsopphør eller opphør av lisensperioden, som et beslutningsgrunnlag for myndighetene. 6 5 Det antas at anvendelsen av den nye petroleumsloven i forhold til PL018 avklares mellom norske myndigheter og rettighetshaverne. 6 Norske myndigheter har gitt operatøren anledning til å fravike denne bestemmelsen, jf. brev fra OED datert

32 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Petroleumslovens forskrifter stiller videre krav til innholdet i denne planen. Den skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av virkningen hvert av de aktuelle disponeringsalternativ kan få for nærings- og miljømessige forhold, og hva som kan gjøres for å redusere utslipp knyttet til disponering og avbøte eventuelle skader og ulemper. Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av avslutningsplan sende departementet forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av aktuelle disponeringsalternativer og, på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for miljø og for andre næringer. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. For Ekofisk I fastsatte departementet dette utredningsprogrammet 20. oktober Beslutningsprosessen frem mot Stortingets beslutning er presentert skjematisk i figur 5. Figur 5 Den totale beslutningsprosessen fram til Stortingsvedtak RETTIGHETSHAVERS UTREDNINGSFASE RETTIGHETSHAVERS BESLUTNINGSFASE UTREDNINGS- PROGRAM 1 Utkast 2 Endelig 2 AVSLUTNINGSPLAN KONSEKVENS- UTREDNING 1 (2) OED OED ST. PRP. STORTINGET HØRING HØRING AV DEPARTEMENTENE MD FID KRD MILJØ- ORG. FISKERI- ORG. FD MD FID KRD ANDRE DEP. Det er flere lover og forskrifter som vil komme til anvendelse ved avslutning og disponering av offshore innretninger. Herunder nevnes forurensningsloven, havne- og farvannsloven og arbeidsmiljøloven. Britisk lovverk er også relevant i forhold til disponering av de to pumpeplattformene langs Norpiperørledningen på britisk sektor (se under). I beslutningsprosessen for Ekofisk I vil norske myndigheter også vurdere gitte internasjonale konvensjoner og retningslinjer: 1992 OSPAR-konvensjonen og OSPAR beslutning 98/3 tatt i medhold av konvensjonen og IMO-retningslinjene fra OSPAR beslutningen gir et generelt forbud mot dumping eller etterlatelse av utrangerte offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon. Beslutningen åpner for unntak for visse kategorier av installasjoner (herunder betonginstallasjoner) dersom norske myndigheter finner at et unntak kan begrunnes utfra tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige eller økonomiske forhold. 32

33 INNLEDNING I 1989 utarbeidet Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, retningslinjer for fjerning av offshoreinnretninger (omtalt som IMO-retningslinjene) for å sikre fri ferdsel til sjøs. Disse retningslinjene er ikke formelt bindende, men gir anbefalinger. I retningslinjene anbefales en sak-til-sak vurdering av hvorvidt en overflødig offshoreinnretning skal etterlates helt eller delvis, hvor bl.a. effekt på skipsfart, kostnader, sikkerhet og teknisk gjennomførlighet bør legges til grunn. Dersom en stat bestemmer at en innretning skal fjernes delvis til under havoverflaten i henhold til IMO s retningslinjer, uten noen form for annet bruk av innretningen (f.eks. som kunstig rev), anbefaler retningslinjene at det skal være en fri vannsøyle på 55 meter over den etterlatte delen av innretningen. Ingen av de anbefalte løsningene inkluderer en delvis fjerning av innretningene og en utredning av dette er derfor ikke relevant. IMO anbefaler videre at staten skal besørge at delvis etterlatte innretninger blir avmerket på sjøkart og påmonteres utstyr for merking i forhold til skipsfarten. Deler av en etterlatt innretning som stikker over havoverflaten bør vedlikeholdes for å hindre at strukturen faller sammen. Hovedhensikten vil være å vedlikeholde merkesystemene for å sikre fri ferdsel til sjøs. Britisk lovverk Norpipe-rørledningen er omhandlet i en overenskomst mellom Norge og Storbritannia. I følge denne avtalen skal norske myndigheter besørge fjerning av de deler av rørledningen som ikke lenger er i bruk, og som de to lands regjeringer er enige om bør fjernes. Rørledningen og hendelser i forbindelse med den skal være underlagt norsk lov og jurisdiksjon, forutsatt imidlertid at dette ikke skal utelukke britiske domstolers samtidig jurisdiksjon og anvendelse av britisk rett i henhold til britiske rettsregler vedrørende lovkonflikter. Som diskusjonen over indikerer, vil britisk lovverk kunne ha en viss betydning for beslutninger knyttet til de to Norpipe-pumpeplattformene. Det er antatt at lovmessige forhold knyttet til dette avklares mellom de to lands myndigheter. En kort oppsummering av relevant britisk regelverk er gitt under: Britisk lovverk i tilknytning til feltavvikling er beskrevet i retningslinjer til petroleumsloven (UK DTI 1999). Britisk petroleumslov av 1998 krever på lik linje med norsk lovverk en avslutningsplan før avslutning kan iverksettes. I tillegg til dette kreves ytterligere dokumentasjon, hvor følgende kan være relevant for de to pumpeplattformene: en «Abandonment Safety Case» iht. forskrifter for sikkerhetsstudier for offshore-innretninger av 1992 (under lov om helse og sikkerhet av 1974) en bekreftelse på at kravene i kystvernloven av 1949 er oppfylt (sikkerhet for fri ferdsel) oppfyllelse av merkeplikten i forhold til HMS under forskrift nr. 22 om Sikkerhet og rørledninger av 1996 Dersom løsningen medfører at noe vil bli etterlatt på eller under havbunnen vil dette kreve en tillatelse etter del II av lov om næringsmidler og miljøvern av Det finnes videre en rekke relevante lover og forskrifter som kan komme til anvendelse dersom innretninger føres til land i Storbritannia. 33

34 2 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE 2.1 Målsetting I petroleumsloven presenteres alternativer som bør vurderes ved planlegging av avvikling. I konsekvensutredningen skal det gjøres en objektiv vurdering av samtlige aktuelle alternativ. Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I forskrift til petroleumsloven er det for avslutning av petroleumsaktivitet videre spesifisert at konsekvensutredningen skal inneholde opplysninger om hva som kan gjøres for å redusere utslipp knyttet til disponering og forslag til å avbøte eventuelle skader og ulemper. Basert på dette er formålet med denne konsekvensutredningen: å klargjøre virkninger av aktuelle alternativer for avvikling og disponering av Ekofisk I-innretninger som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn; å fremstille informasjonen om disse virkningene på en slik måte at dette kan danne et grunnlag for beslutning om disponeringsløsning; og å fremme forslag for å avbøte eventuelle skader og ulemper av tiltaket som et grunnlag for bestemmelse av vilkår for gjennomføring Utredningens omfang Denne utredningen belyser virkninger av aktiviteter og forhold knyttet til avvikling og disponering av de aktuelle Ekofisk I-komponentene, samt de langsiktige virkninger av disponeringsalternativene på miljø, naturressurser og samfunn, hvor kunnskap om dette finnes. Forhold og operasjoner knyttet til nedstengning av driften på innretningene er beskrevet i avslutningsplanen. Dette er ikke utredet i denne rapporten da de utgjør siste ledd i produksjons-/driftsfasen og er underlagt annet regelverk. Siden enkelte slike forhold likevel er ansett som viktige for disponeringsarbeidet, er en beskrivelse av disse forholdene inkludert i kapittel 4. De ulike disponeringsalternativ for hver enkelt type komponent er diskutert og presentert i kapittel 3. De totale konsekvensene for anbefalt løsning er videre summert i kapittel 11, hvor også tekniske begrunnelser for anbefalingen er presentert.

35 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE De faglige tema som er konsekvensutredet for hvert alternativ ble presentert i Forslag til utredningsprogram for avslutning og disponering av Ekofisk I (Anon a). Dette forslaget har vært ute på ekstern høring, og kommentarer er mottatt fra ulike hold. Olje- og energidepartementet fastsatte programmet 20. oktober Kommentarene som ble mottatt sammen med en diskusjon om hvordan operatøren planlegger å ivareta disse kommentarene, finnes som vedlegg til forslag til utredningsprogram (Anon 1997 a) Temaene som belyses er relatert til operasjoner og endelig disponering for samtlige alternativ, og omfatter både kortsiktige og langsiktige virkninger. Typiske operasjoner er fartøyaktivitet, opphogging, transport og omsmelting. Endelig disponering kan bl.a være ulike former for deponering i sjø, salg av deler og utstyr, gjenvinning og avfallsdeponering. Basert på forslaget til utredningsprogram for Ekofisk I og kommentarene mottatt til dette er følgende tema belyst for hvert alternativ i utredningen: Miljørelaterte tema Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysisk virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger (støy, lukt, synlig forurensing) Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling Samfunnsrelaterte tema Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for ferdsel til sjøs Konsekvenser for personellsikkerhet Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sysselsettingsvirkninger I de tilfeller hvor dokumentasjonen tillater kvantifisering av utslipp og/eller virkninger er dette gjennomført og diskutert. I resterende tilfeller er det gjort kvalitative vurderinger og diskusjoner omkring mulige virkninger og tiltak for å avbøte negative virkninger og fremme positive virkninger. 2.3 Metoder Metodikken som er benyttet i foreliggende utredning følger i hovedtrekk prinsippene i OLF s metodestudie for konsekvensutredning av disponering (OLF 1996). Dette betyr en kvantifisering av kvantifiserbare konsekvenser for miljø, fiskeri og samfunn. Herunder blir det bl.a. ut fra kostnadstallene beregnet sysselsettingsvirkninger for ulike bransjer, og den norske andelen av denne sysselsettingsvirkningen beregnes. Forhold som ikke lar seg kvantifisere blir beskrevet, og det blir gjort en faglig vurdering av type effekt, omfang og konsekvens. Siden disponering av Ekofisk I er langt mer kompleks enn andre norske felt som tidligere er utredet, er det også benyttet en noe annerledes metode 35

36 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING for presentasjon og sammenstilling av de ulike alternativer med tilhørende konsekvenser. I denne prosessen er det gjort et forsøk på å skille viktige konsekvenser fra mindre viktige konsekvenser. Dette er gjort ved å vurdere viktigheten av effekten i det området den oppstår (verdi eller sårbarhet). Koblet mot omfanget av effekten bestemmes da den totale konsekvensen. Metoden er skissert i figur 6. Verdi eller sårbarhet Lav Middels Høy Stor Middels + Omfang av effekt Lite/Intet Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens Middels -- + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens --- Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor ---- Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Figur 6 Metode for vurdering av ikke-kvantifiserbare konsekvenser I rapporten er konsekvenser som er fremkommet ved bruk av denne metoden presentert i anførselstegn (f.eks. «middels negativ» konsekvens). I utredningsdelen av rapporten er det ikke gjort noe forsøk på direkte å rangere eller vekte ulike tema mot hverandre. Dette er derimot gjort i et oppsummerende kapittel for hver komponent, samt av Phillipsgruppen i form av en totalvurdering for hver komponent (se kapittel 11). 36

37 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE Metoder for utredning av miljøkonsekvenser De metoder som er benyttet for å utrede miljømessige konsekvenser følger i all hovedsak prinsippene som angitt i OLF s metodestudie (OLF, 1996). Det har imidlertid vært en viss metodeutvikling siden 1996, samt at fokus har kommet på nye tema og problemstillinger. Nedenfor følger derfor en kort gjennomgang av de metoder som er benyttet, og forutsetninger som er gjort i forbindelse med dette arbeidet. Energi Energi som tema er fremmet som en svært viktig parameter i vurdering av miljømessige forhold ved offshore avvikling og disponering. Det eksisterer ulike metoder for hvordan et slikt energiregnskap skal etableres, og det er også stort sprik i de inngangsdata som benyttes. Den metode som er lagt til grunn her er anbefalt som en internasjonal standard av Institute of Petroleum i London (IoP, 1999). I et energiregnskap for disponeringsalternativ for avvikling er det to forhold som dominerer: 1. Faktisk energiforbruk knyttet til drivstoff/elektrisitet for fartøyoperasjoner, og omsmeltning av metaller. 2. Teoretisk energiforbruk ved nyproduksjon av materialer tilsvarende den mengde som deponeres (representerer potensiale for energibesparelse ved gjenvinning). I denne utredningen er følgende definisjoner benyttet: Totalt energibehov (E Tot ) for et alternativ (i et globalt perspektiv) er gitt av formelen: E Tot = E Dir + E Resirk + E Erst hvor E Tot utgjør det totale energibehovet, i en global sammenheng. E Dir utgjør direkte energiforbruk som drivstoff og elektrisitet E Resirk utgjør energi til omsmelting/resirkulering av metaller E Erst utgjør en energistørrelse tilsvarende det som skal til for å produsere en tilsvarende mengde materiale for å erstatte det som deponeres og ikke gjenbrukes/gjenvinnes Energiforbruk er summen av direkte energiforbruk og energi brukt ved resirkulering (E Dir + E Resirk ). Ved vurdering av energiforbruk ser en bort fra det globale perspektivet og fokuserer på faktisk energiforbruk knyttet til alternativet. Ekofisk-innretningene, med unntak av Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg, består hovedsakelig av stålmaterialer, som dermed vil være det dominerende materialet i energibetraktningene. Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen er laget av betong, men med betydelig mengde stålarmering. Andre materialer som aluminium og kobber påvirker i liten grad det totale resultatet. Selve kutte-operasjonene offshore er av liten betydning for drivstoff- og elektrisitetsforbruket. De viktigste faktorene for energibetraktninger er således mengde av stål i innretningene og fartøyaktiviteter knyttet til disponeringsalternativene. 37

38 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Det er utarbeidet anslag over energiforbruk og -behov for hvert alternativ. Det må understrekes at det er en viss usikkerhet knyttet til disse beregningene. Normalt ligger denne usikkerheten for referansedataene alene i størrelsesorden 30 40% (ERT 1997). Det er også en usikkerhet knyttet til varighet av marine operasjoner. Verdiene er omtrentlige tall og totalverdien er avrundet. Bakgrunnsdata og beregninger er gjengitt i en egen rapport (DNV 1999-c). Utslipp til luft Utslipp til luft er også inkludert i de foreslåtte internasjonale retningslinjer (IoP, 1999). Tilsvarende som for energi, er det også for utslipp til luft fokusert på både faktiske utslipp og utslipp knyttet til erstatning av materialer (se definisjon under «energi»). Disse er kvantifisert basert på IoP s data og metode. I oppsummeringen er det for enkelhets skyld lagt mest vekt på de faktiske utslippene. Utslippskomponentene CO 2, NO x og SO 2 er vurdert. Skadevirkningene kan oppsummeres slik: Utslippskomponent: CO 2 (karbondioksid) NO x (nitrøse gasser) SO 2 (svoveldioksid) Skadevirkning: Øker drivhuseffekten Gir luftveislidelser (særlig NO 2 ). Bidrar til dannelse av bakkenær ozon, forsuring og skader på materialer Øker risiko for luftveislidelser sammen med andre komponenter. Forsurer jord og vann og skader materialer. Som beskrevet over er CO 2 et globalt miljøproblem og hvor utslippet skjer er uten vesentlig betydning. For NO X og SO 2 er effektene av regional og lokal karakter. Det er likevel ikke foretatt noen vurdering av virkningene av disse i forhold til lokalitet. Dette skyldes usikkerhet knyttet til disponeringslokalitet og spesielt forhold knyttet til lokalisering for omsmeltning og produksjon av stål. Kun kvantitative betraktninger av disse utslippskomponentene er derfor gjort. Dette gir likevel muligheten til å se på relative forskjeller mellom scenariene uavhengig av lokalitet hvor utslippene finner sted. Utslipp til sjø, vann og grunn Utslipp til sjø, vann og grunn vurderes på et faglig grunnlag i utredningen. Fokus er på: Type og mengde utslipp Tidspunkt og varighet Hvor skjer utslippet? Hvilke naturressurser er til stede? Hvordan påvirkes naturressursene, hva er effekten, og hva kan gjøres for å avbøte dette? For aktiviteter i Ekofisk-området er dette gjort detaljert. For andre områder, som ikke er lokalisert eksakt, er det gjort mer universelle betraktninger. Det må også understrekes at de fleste disponeringsalternativer medfører minimale utslipp til sjø, vann og grunn. Utlekking av metaller i sjøen inngår under dette temaet, og utredes detaljert. 38

39 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE Fysiske virkninger/effekter på habitat Dette temaet er inkludert for å dekke mulige konsekvenser hovedsakelig av fysisk karakter. Dette kan være skader forårsaket av undervannssprengning på fisk eller havbunn, ulike operasjoner som påvirker havbunnen fysisk, reveffekter osv. Reveffekter er da at strukturene danner grobunn for organismer som igjen vil utgjøre en del av det økologiske systemet i området. Disse forholdene blir vurdert i forhold til type, omfang og konsekvens. Estetiske virkninger Temaet inkluderer problemstillinger hovedsakelig knyttet mot helse og nærmiljø (støy, støv og lukt). Hvor dette er funnet relevant, er det også gjort vurderinger omkring visuelle effekter. Avfall og ressursutnyttelse God utnyttelse av ressurser med gjenbruk og gjenvinning som de mest gunstige avhendingsløsninger er utgangspunkt for dette temaet. Det blir derfor gjort en faglig vurdering av matrialene de ulike innretningene består av, for å vurdere mulighet for gjenbruk og gjenvinning, samt å kvantifisere mengder av stoffer som må deponeres som avfall. Forsøpling Forsøpling som tema er hovedsakelig rettet mot forsøpling av havet, da avfall som tas til land vil bli håndtert i henhold til et detaljert regelverk som hindrer forsøpling. Forsøpling er derfor i denne utredningen definert som å etterlate noe på havbunnen som ikke var der i utgangspunktet. For å se dette i et mer miljøfaglig perspektiv blir det vurdert hvorvidt etterlatelse vil ha konsekvenser i form av problemer knyttet til forsøpling og spredning. Forsøplingstemaet er ansett å være blant de viktigste miljøtemaene i et langtidsperspektiv. I tilfeller hvor forsøpling er ansett å kunne utgjøre et problem er dette derfor vektlagt Metoder for utredning av samfunnsmessige konsekvenser Fiskeri I en totalvurdering av virkninger for fiskeriene ved disponering av Ekofisk I tas det hensyn til at Ekofisk-området er av begrenset betydning som fiskeriområde for norske (Valdemarsen 1994; Soldal m.fl. 1998) og utenlandske fiskerier (jf. kapittel 5.4). Dette begrenser konsekvensene overfor fiskerinæringen som helhet. Virkninger for de fiskeriene som opererer i berørte områder vil likevel kunne være av betydning. Marine operasjoner og transport på sjøen er aktiviteter som er felles for de fleste disponerings-alternativer. Marine operasjoner knyttet til disponering av plattformer vil foregå innenfor sikkerhetssonene. 7 De vil dermed ikke påvirke fiskeriene, og er ikke vurdert nærmere. De marine operasjonene i forbindelse med eventuell fjerning av rørledninger vil derimot delvis foregå utenfor sikkerhetssonene. Mulige virkninger for fiskeriene er derfor vurdert i dette tilfellet. Transportaktiviteter i forbindelse med ulike disponeringsalternativer vil innebære en begrenset og kortvarig økning i skipstrafikken i enkelte områder. 7 Sikkerhetssonen inkluderer fiskerifri sone i denne utredningen. 39

40 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING 40 Fiskefartøy vil måtte kunne ta et visst hensyn til dette, men transportaktiviteter forventes ikke å legge hindringer i veien for fiske. De forskjellige disponeringsalternativene presentert for Ekofisk I-innretninger vil ellers ha ulikt potensiale for konsekvenser overfor fiskerier som opererer i Ekofisk og omkringliggende områder. Muligheten for etablering av fiskerev i Ekofisk-området er også et tiltak som representerer store utfordringer i forhold til utredning av konsekvenser for fiskerinæringen. På den ene siden kan et slikt rev utgjøre en hindring for eksisterende fiskerivirksomhet i området, på den andre siden kan det skape en ny næring, om dog noe begrenset. I følge OLF s utredningsmetode kan virkninger for fiskeriene vurderes ved å beregne beslaglagt område og se dette i forhold til statistikk over fangst i området. Et problem med denne metoden er at virkningen lett blir svært liten, og således alene ikke er egnet til å beskrive den totale og opplevde virkningen. De forhold som er identifisert som viktigst og som således er utredet her innbefatter: Effekt av rev på fiskeriene Arealbeslag Direkte hindringer av fisket (skade på fangst og redskap) Ferdsel til sjøs Offshore-innretninger utgjør en risiko for skipstrafikk. Hvor høy risikoen er avhenger hovedsakelig av omfanget av maritim aktivitet, samt de tiltak og systemer som finnes for å identifisere innretningen og unngå kontakt. Nordsjøen er et svært trafikkert område, og en del viktige fartøyleder passerer også i Ekofisk-området (figur 7). I tillegg vil det være en del fiskefartøyer i området (jf. kapittel 5.4). De totale passeringer av handelsfartøy innen utsnittet som angitt på figuren vil være i størrelsesorden ca 5000 pr. år, eller pr. dag. I følge Dovre (1997) vil ca 560 passeringer skje årlig innen 10 nautiske mil fra Ekofisk-senteret. Antall fiskefartøyer i området vil variere fra sesong til sesong og mellom år. Basert på et studium utført av Technica (1987) er det antatt en tetthet på 2,6 pr km 2, noe som gir ca. fem fartøyer for kartutsnittet under. Viktigheten av området for fri ferdsel vurderes således som av middels verdi. I forbindelse med disponering av Ekofisk I-innretningene vil det være økt fartøyaktivitet i forbindelse med disponeringsarbeidet i et mindre tidsintervall. Videre vil enkelte alternativer gi mer langvarig eller permanent hindring for skipsfart. I området rundt de to pumpeplattformene vil det være noe mindre fartøyaktivitet (britisk sektor). De viktigste ledene ved 36/22 A er Lindesnes- Tyne/Tees, med omlag 320 årlige passeringer. Omkring 37/4 A er det omlag dobbelt så stor trafikk. Personellsikkerhet Personell-risikoen ved de ulike foreslåtte alternativer er beregnet og vurdert gjennom et eget prosjekt (DNV 1998-e). Prosjektet baserte seg på en gjennomgang av de ulike metodestudiene. Risikoen ved de enkelte operasjonene ble kalkulert basert på historiske erfaringsdata (ulykkesfrekvenser; FAR) og individuell eksponeringstid (timeverk). Risikoen presenteres i PLL (Potential Loss of Life), et utrykk for sannsynligheten for at liv går tapt under den gitte operasjonen. En operasjon med PLL lik 0,5 innebærer derved at det er 50 % sjanse for at liv går tapt.

41 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE Stadt Humber Holmengrå Humber Kvitsøy Tyne/Tees Cod Lindesnes Tay/Forth Marstein Humber Kvitsøy Humber Årlig trafikk < >1000 Stadt OM1 Figur 7 Årlig trafikk langs fartøyleder i Ekofisk-området (etter SIKTEC 1989). Merk at strekene indikerer hovedledene og at en del av trafikken kan ligge noe forskjøvet i forhold til senterlinjen i leden Albuskjell Ekofisk Vest Ekofisk Edda Lindesnes Tyne/Tees Tyskland Portland Sektorgrense Kostnader og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Nasjonale vare- og tjenesteleveranser beregnes ut fra kostnadsanslagene for de enkelte alternativer. Norske andeler av vare- og tjenesteleveransene i forbindelse med avviklingen av Ekofisk I er basert på generell kjennskap til petroleumsrettede næringer samt opplysninger innhentet fra operatøren selv og leverandørindustrien. Resultatene fra sysselsettingsberegningene vil inneholde en viss usikkerhet. Kildene til denne usikkerhet er hovedsakelig: Usikkerhet i kostnadsanslagene på leveransene. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til kostnadsestimatene. Usikkerheten er forbundet med teknologi, værforhold, installasjonenes tilstand, o.l. Vurdering av leverandører. Kontrakter kan gå til leverandører i andre regioner/land enn forutsatt. Dette medfører usikkerhet i anslagene for norske leveranser og tilhørende sysselsettingsvirkninger. Sysselsettingsvirkninger Det er benyttet en modell for beregning av sysselsetting innen ulike næringer. Beregningsmodellen tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveranser fordelt på næring og år, og beregner ut i fra dette den samlede 41

42 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING produksjonsverdi som skapes i næringslivet som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer (SSB, 1997). Som et resultat av modellberegningene får en direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. Med ringvirkninger menes at kjøp av varer eller tjenester sprer impulser i næringslivet slik at den samlede verdiskaping påvirkes. Utgangspunktet er at leveranser til det primære kjøpet trekker med seg en kjede av nye leveranser innen næringslivet forøvrig. De samlede virkningene blir summen av direkte leveranser, indirekte leveranser og avledet virksomhet gjennom økt privat konsum. 2.4 Aktivitetsnivå i fremtiden Under dette temaet er det kun sett på aktivitetsnivå i disponeringsperioden for Ekofisk I. Aktiviteten knyttet til avvikling og disponering av Ekofisk-I innretningene vil være omfattende, og forventes å være spredt over en periode på 15 år. Aktiviteten vil i denne perioden legge beslag på en god del av den kapasitet som finnes spesielt innen tungløftefartøy. For å sette aktiviteten i et perspektiv i forhold til annen feltavvikling i samme periode er det gjort et grovt anslag over slik aktivitet. Dette er basert på Kværners studie for EU i 1996 (Kværner John Brown 1996). EU-rapporten gir en oversikt over antall felt og innretninger som finnes i Vest-Europa, eller som planlegges utbygd. Informasjonen er gitt på et noe overordnet nivå, og er vanskelig å knytte opp mot enkelt-innretninger. Informasjonen er fra 1996, men gir likevel et visst innblikk i situasjonen. I produksjon finnes 297 felt, samt at 62 er under utbygging (1996). Dette gir totalt 359 felt, og Ekofisk inngår i oversikten. Antall plattformer er som følger (og dette skulle angi ca. status pr. 1999): Danmark Tyskland Hellas Nederla. Irland Italia Norge Spania UK TOTAL Fordelt etter type: Flytende Flytende FPSO (skip) Jack up Strekkstag GBS* Stålplattform betong produksjon plattform * Gravity Based Structures; alle unntatt en er betong Stålplattformene har en total vekt på 3,2 millioner tonn. Av dette utgjør Ekofisk I-innretningene vel tonn (5%), mens de utgjør under 3% av antall stålinnretninger. Antatt nedstengningstidspunkt av felt er gitt i figur 8. 42

43 MÅLSETTING, OMFANG OG METODE Antall felt Akkumulert Figur 8 Antall felt nedstengt pr. år og akkumulert over perioden. «Nedstengt» er basert på når feltets produksjon forventes å opphøre (pr. 1996), som kan endre seg Planlegging av operasjoner knyttet til disponering av de ulike Ekofisk I- innretningene vil ta hensyn til det øvrige markedet. Det vil i planen bli lagt vekt på å utnytte muligheter i markedet hva gjelder fleksibilitet i tid for ikke å skape et press, og således økninger i kostnadene. Dette vil være en del av Phillipsgruppens kontraktstrategi uansett valg av løsning. 43

44 3 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER 3.1 Beskrivelse av Ekofisk I-komponenter som er utredet Introduksjon Konsekvensutredningen for Ekofisk I omhandler fem ulike typer komponenter: Overbygninger Understell (stålunderstell og Ekofisk-tanken med Beskyttelsesveggen) Rørledninger Borekaks på havbunnen Skrot på havbunnen En forenklet skisse av disse er vist i figur 9. Overbygninger Ekofisk-tanken Stålunderstell Rørledninger Borekaks Skrot på havbunnen Figur 9 Skisse over de ulike typer innretninger og komponenter som utredes 44

45 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Overbygninger og understell De innretninger som omfattes av denne konsekvensutredningen for Ekofisk I inndeles i fire ulike geografiske grupper, som også angitt på figur 4: Uteliggende plattformer Ekofisk-senter nord innretninger Ekofisk-senter sør innretninger Pumpeplattformer på britisk sektor I tillegg kommer overflødige rørledninger mellom enkelte av feltene/innretningene, flammetårn, broer og brostøtter på feltsenteret og uteliggende innretninger. De ulike innretningene presenteres kort i det følgende. Uteliggende plattformer Dette er innretninger i Ekofisk-området som ligger utenom selve feltsenteret (figur 4). En kort beskrivelse av disse er gitt i tabell 1. Ekofisk-senteret Dette området er inndelt i en sørlig og en nordlig del. De overflødige innretningene som ligger henholdsvis nord og sør på feltsenteret er beskrevet kort nedenfor (tabell 2 og tabell 3). Tabell 1 Uteliggende plattformer* Innretning Funksjon Plassert Nedstengning Vekt, overbygn. Vekt, under- Vanndyp på feltet og dekk (tonn) stell og (m) broer (tonn) Ekofisk 2/4 A Produksjon, bolig ** Ekofisk 2/4 B Produksjon ** Albuskjell 2/4 F Produksjon, bolig Cod 7/11 A Produksjon, bolig Albuskjell 1/6 A Produksjon, bolig Vest Ekofisk 2/4 D Produksjon, bolig Edda 2/7 C Produksjon, bolig 1976/78*** Ekofisk 2/4 A Ekofisk 2/4 B Albuskjell 2/4 F Cod 7/11 A Albuskjell 1/6 A Vest Ekofisk 2/4 D Edda 2/7 C * Samtlige plattformer i tabell 1 har fjernet sine borerigger i perioden ** Nedstengningstidspunktet er noe usikkert. *** Understell installert i 1976, overbygning i

46 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Tabell 2 Ekofisk-senter nord innretninger Innretning Funksjon Plassert Nedstengning Vekt, overbygn. Vekt, under- Vanndyp på feltet og dekk (tonn) stell og (m) broer (tonn) Ekofisk 2/4 R Stigerørsplattform Ekofisk 2/4 T Prosessering (og tank) Beskyttelsesvegg (PBW Beskytter Ekofisk 2/4 T Ekofisk 2/4 P Pumpeplattform Ekofisk 2/4 R Ekofisk 2/4 T Ekofisk 2/4 P Tabell 3 Ekofisk-senter sør innretninger Innretning Funksjon Plassert Nedstengning Vekt, overbygn. Vekt, under- Vanndyp på feltet og dekk (tonn) stell og (m) broer (tonn) Ekofisk 2/4 Q Bolig Ekofisk 2/4 FTP Prosess, stigerør * Ekofisk 2/4 H Bolig * Ekofisk 2/4 FTP Ekofisk 2/4 H Ekofisk 2/4 Q * Nedstengningstidspunkt er svært avhengig av framtidig innsynkningshastighet til Ekofisk-feltet. Norpipe pumpeplattformer Langs oljerørledningen til Teesside (England) har to innretninger vært plassert for å opprettholde trykket i rørledningen for transport av oljen. Disse pumpeplattformene ble overflødige i 1983 (36/22A) og 1987 (37/4A), og rørledningen ble lagt utenom disse i henholdsvis 1991 og Tabell 4 Pumpeplattformer på britisk sektor Innretning Funksjon Plassert Nedstengning Vekt, overbygn. Vekt, under- Vanndyp på feltet og dekk (tonn) stell og (m) broer (tonn) Norpipe 36/22 A Pumpeplattform Norpipe 37/4 A Pumpeplattform Norpipe 36/22 A Norpipe 37/4 A 46

47 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Fundament for stålunderstell Enkelte av vurderingene i denne rapporten går inn på noen detaljerte tekniske problemstillinger. Blant disse er kutting av pælene som holder stålunderstellene fast til underlaget. For stålunderstellene på Ekofisk I er disse pælene plassert inni plattformbena. Etter at pælen ble slått ned i havbunnen ble den fylt med betong eller alternativt ble det satt i en innleggsspæl. Usikkerhet rundt mengden betong i pælene kompliserer planleggingen av fjerning av stålunderstellene. Situasjonen omkring dette vil derfor bli undersøkt etter at overbygningene er fjernet. En illustrasjon av en slik pæl er angitt under (figur 10). Legg Betong Mulig betong Betong Pæl Betong Betong Innleggspæl Betongsokkel Rørledninger Figur 10 Skisse som viser hvordan en pæl er plassert i en plattformlegg Det finnes totalt 40 rørledninger eller deler av rørledninger som har vært knyttet til Ekofisk I og som nå er overflødige. Blant disse er flere mindre feltrørledninger som ble overflødige allerede på 70-tallet da Ekofisk gikk over fra bøyelasting til oljeeksport via rørledning. Andre ble overflødige ved overgangen til Ekofisk II i Rørledningene er svært forskjellige i både dimensjoner og type, fra 4,5 til 34 og med lengder fra noen hundre meter til 75km. Tema rørledninger dekker også fem hydrauliske slanger. Det finnes også en kabel mellom feltsenteret og Ekofisk 2/4 A. Denne ligger inne i en 10 rørledning og er således ikke eksponert mot ytre miljø. 47

48 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Ekofisk 2/4 B Ekofisk-senteret Ekofisk 2/4 B Ekofisk-senteret(2/4C) )R) Tor Ekofisk-senteret (2/4 (2/4 FTP) (3 stk) Cod Ekofisk-senteret (2/4 R) Albuskjell 2/4 F Ekofisk-senteret (2/4 R) Gyda 2/4 R (siste 500) Tor (Tie-in) 2/4 R Emden (Tie-in) 2/4 R Vest Ekofisk Ekofisk-senteret (2/4 R) Edda Ekofisk-senteret (2/4 R) Eldfisk (Tie-in) Ekofisk-senteret (2/4 R) (2 stk) Teesside (Tie-in) 2/4 P Ekofisk 2/4 A Ekofisk-senteret (2/4 FTP) (3 stk) Ekofisk I-rørledninger Deler lagt om som følge av Ekofisk II Tidligere etterlatte ledninger 48 Figur 11 Skisse som viser rørledninger omfattet av Avslutningsplanen.

49 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Tabell 5 Overflødige rørledninger Fra/til Antall rørledninger Antall km pr. rørledning Ekofisk I-rørledninger: Cod Ekofisk-senteret (2/4 R) 1 75 Edda Ekofisk-senteret (2/4 R) 2 13 Albuskjell 2/4 F Ekofisk-senteret (2/4 R) 2 13 Albuskjell 1/6 A Albuskjell 2/4 F 2 8 Ekofisk 2/4 A Ekofisk-senteret (2/4 FTP) 3 2,9 Vest Ekofisk Ekofisk-senteret (2/4 R) 1 8 Ekofisk 2/4 B Ekofisk-senteret (2/4 FTP og C) 4 2,6 Tor Ekofisk-senteret (2/4 R) 1 13,6 Gyda Ekofisk-senteret (2/4 R) (del) 1 0,5 Deler lagt om som følge av Ekofisk II 6 2,9 7,8 Tidligere etterlatte ledninger: 12 stål-rørledninger 0,9 3,3 5 slanger 0,6 1,8 Totalt * *Rørledninger som er nedgravd utgjør mer enn 99% av den totale lengden, mens resten er overdekket med grus Borekaks og skrot på havbunnen I planleggingen av endelig disponering av Ekofisk I er det identifisert komponenter på feltet som potensielt kan ha en viktig innvirkning på beslutningsprosessen ved at de innvirker på tekniske løsninger, kostnader, sikkerhet eller miljø. Disse komponentene utgjøres av borekaks fra tidligere boreoperasjoner som ligger på havbunnen under 7 Ekofisk I-plattformer, samt eventuelt skrot på havbunnen rundt Ekofisk I. Dette diskuteres nærmere i kapittel 9 og Materialer i innretningene Offshore-innretninger består hovedsakelig av strukturelle materialer i form av stål og betong. I tillegg finnes en rekke andre materialer og stoffer i mindre mengder. I tabell 6 er hovedbestanddelene av de ulike komponentene som er utredet angitt. Totalt består samtlige innretninger og rørledningene av vel 1,3 millioner tonn materialer. Vel 1 million av dette er knyttet til Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg, og halvparten av dette igjen er ballastmasse (grus). I kolonnen «rest» i tabellen inngår ulike konstruksjons- og isolasjonsmaterialer, samt maling og marin begroing m.m. Disse stoffene diskuteres i nærmere detalj under «avfall/ressursutnyttelse» for hver komponent senere i utredningen. Kjemikalie- og oljerester som måtte finnes på innretningene, vil bli fjernet og behandlet i forbindelse med nedstengning av innretningene. Det vil videre bli laget prosedyrer for identifisering og håndtering av eventuelle andre helse- og miljøskadelige stoffer under nedstengning og ved endelig disponering. Disse inngår derfor ikke i oversikten. En mer detaljert presentasjon av materialfordelingen er gitt i kapittel 6, 7 og 8 (avfall) samt i egen rapport (DNV, 1999-c). Informasjonen er basert på flere studier utført av Kværner (1998-a, b, c, d, e) og DNV (1999-b). 49

50 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Tabell 6 Materialer i de ulike komponenter (tonn) Komponenter Stål Betong og Kobber i Anode- Rest ballast kabler materialer Overbygninger Stålunderstell, broer, flammetårn etc. Tankunderstell og mill beskyttelsesvegg* Rørledninger * De to dekkene på Ekofisk-tanken inngår i oversikten for understell, og behandles under denne komponenten i utredningen. 3.2 Planleggingsprosessen for avvikling av Ekofisk I Innledende arbeid og konseptfase Avviklingsprosjektet for Ekofisk I (ECP) ble etablert i I perioden fra 1995 til 1996 fikk Phillips utført et omfattende grunnleggende konseptstudium (REL, 1996) for å identifisere og vurdere kostnader og HMS-forhold knyttet til alle mulige alternativer for avhending og gjenbruk av Ekofisk I-innretninger og rørledninger. 197 forslag ble kategorisert under de følgende kategorier: Fortsatt bruk på stedet Annet bruk på stedet Fjerning (full eller delvis) for gjenbruk, resirkulering eller deponering Etterlating på stedet (evt. delvis etterlating) Omtrent halvparten av de vurderte alternativene ble forkastet eller kombinert i det videre arbeidet Mulighetsfase Tidlig i 1998 definerte avviklingsprosjektet prosessen frem mot en anbefalt løsning for Ekofisk I-komponentene, som la opp til en tett dialog mellom rettighetshaverne og myndighetene. Omfanget av avslutningsplanen ble utvidet, og seks ulike komponenter ble identifisert: overbygninger, understell, rørledninger, borekaks, innhold i Ekofisk-tanken og havbunnen. Rengjøring av Ekofisk-tanken ble senere vurdert som en nedstengningsaktivitet og er beskrevet i kapittel 4. Den videre prosessen frem mot en anbefalt løsning ble delt inn i fire steg med følgende hensikt: Steg 1: Forkaste alternativer som ikke lar seg gjennomføre Steg 2: Sette sammen gjennomførbare totalløsninger Steg 3: Utvide beslutningsbasisen for de definerte alternativene Steg 4: Anbefale optimal disponeringsløsning for Ekofisk I Den interne planleggingsprosessen er skissert i figur 12 og er beskrevet i mer detalj nedenfor. 50

51 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Figur 12 Den interne beslutningsprosessen fra konseptstudium til avslutningsplan Idéfase Videreføring og vurdering av resultater fra idèfasen Steg 1: Kortlistingsfase Eliminere alternativer som ikke lar seg gjennomføre mai august 1998 Steg 2: Definere scenario Sette sammen løsninger som skal utredes august september 1998 Antall alternativer Steg 3: Utredningsfase Utrede de definerte scenarier 1997 mars 1999 Steg 4: Beslutningsfase Anbefale løsning mars juni 1999 Steg 1 I den første fasen, som startet med 92 ulike disponeringsalternativer (steg 1 i figur 12), ble det etablert forskjellige utvelgelseskriterier for hver fagdisiplin (miljø, sikkerhet, teknisk gjennomførlighet osv. (Phillips 1998-a)). Flere alternativer som ble vurdert ble forkastet fra videre studier da lisenshaverne fant ut at de var umulige å gjennomføre, ulogiske, eller ble funnet å ha uakseptable miljøkonsekvenser. Blant alternativene som ble forkastet er deponering av overbygninger i sjøen. Av de 92 opprinnelige alternativene ble 27 videreført til steg 2. Steg 2 I steg 2 ble det sett på sammenhenger mellom de ulike alternativene for den enkelte komponent, for dermed å kunne eliminere alternativer som samlet ikke var gjennomførbare selv om de enkeltvis er gjennomførbare. Totalt ble det konkludert med 5 sammensatte alternativer for stålunderstell og Tank, mens andre komponenter behandles individuelt (se tabell 7). Steg 3 I steg 3 i planleggingsprosessen var målsettingen å styrke beslutningsgrunnlaget for å anbefale en løsning, og det ble lagt vekt på å dokumentere teknisk gjennomførlighet av alternativene, å vurdere og dokumentere virkninger på sikkerhet, miljø og andre brukere av havet, samt å utarbeide bedre kostnads- 51

52 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING overslag. Denne fasen pågikk over lang tid og var en svært omfattende prosess. En rekke metodestudier ble gjennomført, herunder bl.a.: Fjerning av Ekofisk-tanken med Beskyttelsesveggen Etterlatelse av Ekofisk-tanken med Beskyttelsesveggen Fjerning av rørledninger Etterlatelse av rørledninger Etablere kunstige fiskerev av understell Fjerning av overbygninger og stålunderstell Pålitelighetsanalyser for strukturer påvirket av havbunnsinnsynkning Alternativer for disponering av borekaks Vindmøllepark på Ekofisk Gasskraftverk på Ekofisk Resultatene fra disse studiene har dannet grunnlaget for denne konsekvensutredningene. Steg 4 I steg 4 i planleggingsprosessen var målsetningen å identifisere en anbefalt løsning basert på en grundig totalvurdering. Anbefalt løsning skulle møte følgende mål: Endelig disponering av Ekofisk I-innretninger vil bli utført på en sikker, miljømessig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Målet er en løsning som er akseptabel både for norske myndigheter, for det norsk og internasjonale samfunn og for rettighetshaverne. For å imøtekomme denne målsettingen utviklet Phillips en metode der alternativene ble vurdert i forhold til følgende kriterier: sikkerhet, miljø, kostnader, opinion, fiskerier, skipsfart og andre brukere av havet. Metoden er laget slik at den tilrettelegger for en best mulig sammenligning på tvers av de svært ulike vurderingskriteriene og således også størrelsene på virkningene. Grunnlaget for sammenligningene inkluderer: sikkerhetsvurdering basert på vitenskapelige metoder for risikoanalyse miljøvurderinger inkluderer mange og forskjellige faktorer der resultatene er fremkommet gjennom uavhengige konsulentrapporter fiskeriene basert på vitenskapelige resultater og uttalelser fra industrien skipsfart basert på uavhengige ekspertvurderinger opinionsvurderinger basert på uttalelser fra viktige organisasjoner og myndigheter kostnadsestimat basert på etablerte beregningsmetoder Vurderingskriterier Vurderingskriteriene i steg 1 4 er gjengitt nedenfor: Sikkerhet Det skal ikke utføres operasjoner som kan medføre skade på personell, gir helseskader eller skade på eiendom 52

53 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Risikovurderinger for samtlige alternativer skal baseres på kvalitative og kvantitative analyser I risikovurderingen skal alle relevante risiki identifiseres og dokumenteres, og tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå skal foreslås. Miljø Den totale vurderingen skal baseres på en grundig vurdering av miljørisiko og konsekvenser. Kvalitative og/eller kvanitative vurderinger av følgende faktorer skal legges til grunn: Energi (Totalt energibehov og energiforbruk) 8 Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysisk virkninger/effekter på habitat Estetiske virkninger Avfall/ressursutnyttelse Forsøpling I prosessen med å finne den beste disponeringsløsningen for de aktuelle innretningene skal det tas hensyn til konsekvenser både på kort- og lang sikt. Kostnader Det skal etterstreves å finne en endelig disponeringsløsning for Ekofisk I som i et langtidsperspektiv gir en lavest mulig kostnad En optimalisert økonomisk løsning skal identifiseres for alle disponeringsløsninger. Dette skal baseres på tekniske og logistiske forhold, risiko, tidsplanlegging av operasjoner samt andre parametre som finnes viktige for å redusere kostnadene. Samfunnshensyn En akseptabel løsning må tilfredstille internasjonale retningslinjer, må ta hensyn til ytre miljø, møte forventningene hos store interessegrupper både i Norge og Europa, og demonstrere selskapenes rolle som ansvarsfulle verdensborgere. Anbefalt løsning må bygge på en sunn samfunnsøkonomi, den må være fornuftig og enkel å kommunisere. Vurdering av samfunnshensyn ble basert på en grundig undersøkelse blant 30 interesseorganisasjoner i Storbritannia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge. De fleste organisasjonene representerer miljø- og fiskeri-interesser. Organisasjonenes representanter ble bedt om å gi synspunkt på samtlige disponeringsalternativer. Svarene ble diskutert med uavhengige konsulenter. Informasjonen som ble innhentet er sammenstilt med kunnskap om opinionens meninger knyttet til oljeindustrien generelt og miljøforhold spesielt. 8 Totalt energibehov består av summen av 3 ulike forhold: (1) Direkte energiforbruk (f.eks. drivstoff), (2) Energi brukt for omsmelting/gjenvinning, samt (3) «Erstatningsenergi», dvs. den energimengden som skal til for å fremstille nytt materiale tilsvarende den materialmengden som ikke gjenbrukes/gjenvinnes. Se også kap

54 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Fiskerier Økt effektivitet/rev-effekt Risiko for skade på utstyr Arealbeslag/fysiske hindringer I vurderingen forsøkes det å finne positive og negative virkninger for ulike aktører innen fiskeriene. Skipsfart/transport og andre brukere av havet Basert på hvorvidt et alternativ medfører en hindring eller ikke. I steg 4 har Phillipsgruppen anbefalt en løsning basert på en total og overordnet vurdering av alle relevante forhold. En presentasjon av denne, samt en diskusjon av mulige konsekvenser, følger i kapittel Videre bruk av innretninger og utstyr Gjenbruk av hele innretninger, fortrinnsvis på stedet, men også annetsteds er fremdeles et prioritert alternativ. Flere muligheter både internt og eksternt er forsøkt, og nye muligheter vil bli undersøkt etterhvert som prosjektet utvikler seg videre. For å optimalisere arbeidet med fremtidig gjenbruk av innretningene har Phillipsgruppen utarbeidet en strategi. I denne strategien diskuteres muligheter og begrensninger for gjenbruk, samt at det er utarbeidet en aksjonsplan for markedsføring. Samtlige innretninger er presentert for salg, og flere interessenter har meldt seg. Et forhold som er svært viktig ved gjenbruk er tidspunkt i forhold til behov i et spesifikt prosjekt, noe som kan påvirke et planlagt fjerningstidspunkt for innretningen. Salget må derfor kompensere for eventuelle økonomiske gevinster i forhold til balansen mellom planlagt fjerning og vedlikeholdskostnader. Stålunderstell og Ekofisk-tanken har vært vurdert som mulige fundament for vindmøller. Dette ble funnet å være teknisk mulig, men nytten stod ikke i forhold til investeringene (HUB 1998). Alternativet blir således ikke anbefalt. Tilsvarende har Phillipsgruppen studert muligheten for bruk av enkelte innretninger som basis for gasskraftverk med tilbakeføring av CO 2 til reservoaret. En slik tilpasning vil medføre lengre produksjonsstans på Ekofisk, det er svært kostbart, og teknologien er ikke ferdig utviklet. Et slikt alternativ er således ikke funnet å være tilrådelig (Phillips 1998-b). Muligheten for å utnytte geotermisk energi ved å sirkulere vann gjennom gamle oljereservoarer er også studert (NTNU, 1996). Temperaturgevinsten ble funnet å være mindre enn 1 o C, og alternativet var dermed både teknisk og økonomisk ugunstig. Hittil har man ikke identifisert et konkret gjenbruk bortsett fra fiskerev, og en hypotetisk utredning av annet gjenbruk på et generelt grunnlag er funnet lite hensiktsmessig. Eventuelle gjenbruksalternativ vil bli grundig evaluert opp mot den anbefalte løsningen, og hvis vurdert interessant bli tatt opp med relevante myndigheter. 54

55 BESKRIVELSE AV KOMPONENTER OG DISPONERINGSALTERNATIVER Bærende konstruksjoner vil bli regelmessig overvåket og vedlikeholdt for å ivareta den strukturelle integritet. Dette vil også ha en positiv påvirkning på framtidige gjenbruksmuligheter. Utvalgte komponenter vil videre bli preservert for mulig gjenbruk. Herunder kan nevnes at seks rørledninger er preservert for mulig senere bruk. Gjenbruk av enkelte mindre enheter og deler/utstyr etter demontering ved land vil være sannsynlig uansett løsning, dog kan man forvente at utstyret forringes over tid. Moduler og utstyr vil også bli forsøkt gjenbrukt i henhold til Phillipsgruppen sin gjenbruksstrategi før plattformene blir gjort kalde. Det er også viktig å merke at en del tekniske utfordringer og operasjonelle begrensninger kan redusere muligheten for gjenbruk av f.eks. stålunderstell på et annet sted. Enkelte av disse må kuttes i flere deler for å kunne flyttes. Gjenbruk av stålunderstell som må flyttes er derfor med dagens teknologi lite sannsynlig. Ny teknologi i fremtiden kan derfor være med på å fremme muligheten for gjenbruk. Tilsvarende vil fjerning av hele innretninger, eller overbygninger for gjenbruk på annet sted, kreve ny fjerningsteknologi. I dag må innretninger deles opp før de kan flyttes, noe som synes å redusere den tekniske og økonomiske gjennomførbarheten for gjenbruk. 3.4 Beskrivelse av alternativer som er utredet Alternativene som skal utredes ble definert i steg 2 i planleggingsprosessen (figur 12). Disse er presentert i tabell 7. Et viktig prinsipp i arbeidet med å sette sammen de mest aktuelle disponeringsalternativene var å vurdere hvorvidt innretninger/komponenter var avhengige av hverandre eller ikke. Dersom de er uavhengige av hverandre kan de studeres separat, mens avhengige komponenter bør belyses samlet for å vise den faktiske og totale virkning. Basert på dette ble det konkludert at Ekofisk-tanken og stålunderstell var de eneste innretninger som hadde en viss avhengighet. Imidlertid vil også fjerning av overbygningene fra Ekofisk-tanken ved land (alternativ IB) være avhengig av fjerning av selve Ekofisk-tanken (alternativ IID/IIE). I tillegg kan borekaks under enkelte understell ha en naturlig innvirkning på disponering av disse. Dette diskuteres derfor i utredningen. Detaljer omkring metoder og aktiviteter som inngår under hver av disponeringsalternativene er presentert i kapittel 6 (overbygninger), kapittel 7 (understell), kapittel 8 (rørledninger), kapittel 9 (borekaks) og kapittel 10 (skrot på havbunnen). 55

56 Tabell 7 Matrise over komponenter og de aktuelle alternativer som er konsekvensutredet. Komponenter Alternativer som er utredes A B I Overbygninger Overbygninger på stålinnretninger: Overbygninger på stålinnretninger: Fjernes og transporteres til land for Fjernes og transporteres til land for materialgjenvinning materialgjenvinning Tank-overbygning Tank-overbygning: Fjernes offshore og transporteres til Tank flyttes til land og overbygningen land for materialgjenvinning fjernes ved land for materialgjenvinning A B C D E II Understell Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Stålunderstell: Kunstig rev Kunstig rev Fjernes og trans- Fjernes og trans- Fjernes og transpå stedet ved Tanken porteres til land for porteres til land for porteres til land for materialgjenvinning materialgjenvinning materialgjenvinning Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Tanken: Kunstig rev Kunstig rev Etterlates Fjernes og depo- Fjernes og hogges for på stedet på stedet på stedet neres på dypt vann materialgjenvinning A B III Rørledninger Fjernes for gjenvinning av materialer Etterlates nedgravd på stedet A B C D IV Borekaks Fjernes og injiseres Fjernes for behandling Etterlates på stedet Dekkes til med i avfallsbrønn på land grus på stedet V Skrot på havbunnen Skrot fjernes «Tank» representer Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg. 56

57 4 AKTIVITETER I NEDSTENGINGSFASEN 4.1 Rengjøring i forbindelse med nedstengning Alle relevante systemer på overbygningene vil bli rengjort før endelig disponering. Rørledningene vil også bli rengjort og gjennomspylt. Dette inkluderer rengjøring av systemer som inneholder hydrokarboner og kjemikalier, samt fjerning av stoffer som kan være helse- eller miljøskadelige. Dette gjøres for å sikre sikkerhetsmessig og miljømessig akseptable forhold i forbindelse med aktiviteter knyttet til avvikling og disponering. Nedstengning og rengjøring er delt i to ulike faser, med en fase med plugging av brønner for enkelte innretninger (se kapittel 4.2) i mellom. Fase 1 inkluderer rengjøring av prosessutstyr i henhold til spesielt utformede rengjøringskriterier. Generelt rengjøres det til et nivå hvor gassnivået tilfredsstiller arbeidsmiljøkrav. Oljeholdig vann reinjiseres eller sendes til Ekofisk-tanken for behandling før utslipp. Arbeidet inkluderer også rengjøring og preservering av rørledningene, samt fjerning av miljøskadelige stoffer fra installasjonen. Rengjøringen utføres ved hjelp av varm damp, uten bruk av kjemikalier. Fase 2 representerer nedstengning av hjelpe- og sikkerhetssystemer. Siste rester av hydrokarboner og brannbekjempelsesmidler fjernes. Drens-systemer vaskes og utstyr for mulig gjenbruk selges eller preserveres. Videre klargjøres det for en kald fase (se kapittel 4.3). 4.2 Plugging av brønner Det er boret mer enn 100 brønner fra innretninger/felt som omhandles i denne utredningen i løpet av de siste 30 år. Over en så lang periode har boreutstyret gradvis forfalt, samtidig med at regelverk knyttet til boreaktiviteter er forsterket. For plugging av brønner på Ekofisk I var det derfor nødvendig å installere nytt utstyr for å kunne oppfylle kravene til sikkerhet og miljø. En spesialtilpasset rigg er leid inn, og arbeidet med plugging startet på Cod i Samtidig har en igangsatt en prosess med å undersøke alternative metoder for plugging av brønner. Nåværende tidsplan for plugging av brønner er: Cod 7/11 A (9 brønner) 1998/99 Albuskjell 2/4 F (16 brønner) 2000 Vest Ekofisk 2/4 D (15 brønner) 2000/2001 Albuskjell 1/6 A (16 brønner) 2001/2002 Ekofisk 2/4 B (23 brønner) 2004/2005 Ekofisk 2/4 A (23 brønner) 2005/2006 Edda 2/7 C (10 brønner) 2002/

58 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Den overordnede målsettingen er at brønnene skal plugges og etterlates på en sikker og miljømessig forsvarlig måte. De totale kostnadene forbundet med arbeidet, inkludert kostnader for planlegging, er anslått til millioner kroner pr. brønn. Phillipsgruppens mål er å redusere disse kostnadene ved hjelp av utvikling av nye metoder. Totalt er det antatt at arbeidet vil gi en direkte sysselsettingseffekt på ca 625 årsverk. 4.3 Kald fase Når systemene er rengjort (se kapittel 4.1) og pluggingen ferdigstilt (se kapittel 4.2), betegnes innretningene som kalde. I perioden frem mot kald fase vil innretningene bli påmontert nødvendig utstyr for merking for navigasjon (f.eks. lys, tåkelur, radar-reflektor). Under kald fase vil det kun bli utført nødvendig inspeksjon og vedlikehold av navigasjonsutstyr og bærestrukturer samt annet utstyr som er viktig for personellsikkerheten i denne perioden og ved fjerning. Områder vil bli merket og avsperret mot ferdsel. Kun noen få regulerte stoffer vil bli etterlatt i kald fase. Dette innbefatter lavradioaktiv avleiring (LRA) i lukkede prosessystemer, asbest, røkdetektorer og lysrør der dette ikke enkelt lar seg fjerne. Dette er ikke ansett å medføre noen risiko for miljø eller personell. Disse materialene vil bli fjernet og håndtert ved endelig disponering av overbygningene. 4.4 Nedstengning av Ekofisk-tanken Fjerning av bunnfall og rengjøring av vannet i lager-cellene i Ekofisk-tanken er en del av nedstengningsarbeidet og ligger således utenom omfanget av avslutningsplanen, som omhandler sluttdisponeringen av innretningene. For Ekofisk-tanken er denne aktiviteten imidlertid funnet å være svært viktig (noe som også ble understreket gjennom høringsuttalelser til utredningsprogrammet). Det er derfor valgt å beskrive denne operasjonen, som vil bli utført offshore uavhengig av valgt disponeringsløsning, i konsekvensutredningen. Etter oppstart i 1974 ble Ekofisk-tanken benyttet for midlertidig lagring av olje fram til Den ble senere omgjort og benyttet til å separere produsert vann, helt frem til nedstengningen i Det totale lagringsvolumet er ca. 160,000 m 3 (1 million fat) fordelt på 9 sammenhengende lager-celler. Etter nedstengning gjennomførte Phillipsgruppen høsten 1998 en omfattende kartlegging av innholdet i tank-cellene. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at omfanget av reststoffer i tank-cellene er langt mindre enn tidligere antatt. Det er noe individuell forskjell mellom cellene, men generelt består de av: Et 4,5m tykt oljelag øverst 0,5 1m tykt lag av voks og emulsjon 63m kolonne med produsert vann 1 3m med et bløtt slamlag på bunn av 4 av 5 undersøkte celler, og tilsvarende et fastere sedimentlag i den femte cellen 58

59 AKTIVITETER I NEDSTENGINGSFASEN En skisse som angir de ulike delene av Ekofisk-tanken er gitt i figur 13. Figur 13 Oppbygning og innhold i Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen. 30 meters dekk 20 meters dekk Ballast masse Betongtak Oljelag Voks-/emulsjonslag Vannlag 119 meter Bunnfall Indre ringrom Kvaliteten på det øverste oljelaget tilsvarer normal Ekofisk råolje. Oljen, ca 10,300 m 3, vil bli pumpet til Ekofisk 2/4 J og videre eksportert via rørledningen til Teesside for bruk. Oljeinnholdet i vannlaget er i størrelsesorden 5 15 mg/l. Nivået av hydrogensulfid (H 2 S) er svært høyt; ca mg/l i overflaten og mg/l ved bunnen. Hydrogensulfid er meget giftig og det vil derfor bli iverksatt ulike tiltak og tatt strenge forbehold ved behandling og rengjøring av dette vannet. Innholdet av tungmetaller i vannlaget er generelt som i 59

60 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING produsert vann (E&P Forum 1994), mens konsentrasjonene i slamlaget ligger noe over disse verdiene. Av organiske syrer i vannlaget er kun eddiksyre detektert over et visst nivå. Konsentrasjonen tilsvarer normale til høye verdier i produsert vann i Nordsjøen (E&P Forum 1994). Laget av voks/emulsjon (1.200 m 3 ) vil bli pumpet opp og enten injisert i en avfallsbrønn eller behandlet og disponert på land. Vannlaget er å betrakte som vanlig produsert vann, og det vil derfor bli søkt om utslippstillatelse for dette. Volumet (ca m 3 ) utgjør ca dagers utslipp av produsert vann fra normal drift på Ekofisk II (Phillips 1999-c). Vannstanden vil bli drenert ned så mye som teknisk akseptabelt for å lette arbeidet med rengjøring og fjerning av bunnfallet. Bunnfallet vil bli pumpet opp uten å forurense det resterende vannet i cellene. Dette bunnfallet eller slammet utgjør ca m 3 og vil bli disponert ved reinjeksjon eller behandling og disponering på land. Det resterende vannet i cellene vil bli sirkulert gjennom et filter og således renset. Etter rengjøring vil tankcellene igjen bli fyllt med rent sjøvann. Tiltak for å unngå en utvikling av H 2 S på et senere tidspunkt, vil bli iverksatt. I tillegg til disse avfallsstrømmene inne i tank-cellene, finnes noe sediment i indre ringrom (rommet mellom lager-cellene og den perforerte Tankveggen). Dybdemålinger som er utført antyder et volum på m 3 sediment. Prøvetaking av sedimentene ble utført sommeren Resultatet av analysene og videre evaluering er forventet i løpet av høsten Kort oppsummert finnes det svært lite fast stoff i tankcellene. Dette bunnfallet kan pumpes ut og renses fra vannet i tankcellene før disponering. Avfallet som renses ut kan transporteres til land for korrekt behandling og disponering som spesialavfall eller pumpes ned i en offshore avfallsbrønn. Ved land-behandling er det ikke eksakt planlagt hvordan sedimentene skal rengjøres, men det er skissert løsninger med bruk av eksisterende behandlingsanlegg i Norge. Disse brukes bl.a. for behandling av forurensede masser. 60

61 5 NÅTILSTAND NATURRESSURSER OG MILJØ For å gjøre en konsekvensutredning på miljø er det viktig å ha dokumentert miljøforhold i områdene hvor operasjoner knyttet til tiltaket vil foregå. Beskrivelsen av nåtilstanden for naturressurser og miljø fokuserer derfor på Ekofisk-området. Tilleggsinformasjon er gitt i forhold til lokalitetene hvor Norpipe pumpeplattformene er plassert. 5.1 Meteorologi og oseanografi Disponering av innretningene på Ekofisk-senteret avhenger sikkerhetsmessig av gode og stabile værforhold under lasting og transport. Dårlige meteorologiske forhold vil derfor kunne føre til forsinkelser i disponeringsprosessen. Klimaet i denne delen av Nordsjøen beskrives som svært variabelt, men har likevel tydelig årlig temperatursyklus. Vindhastigheten i den sentrale delen av Nordsjøen er rundt 8,0 ± 4,5 m/s (Børresen 1987), med de sterkeste vindene fra oktober til og med mars. Vinden beskrives som sterkere enn 18 m/s ca. 3 % av året. Det årlige vindbildet preges av vinder fra sektoren sør og nordvest. De sterkeste vindene om vinteren kommer fra vestnordvest til nord-nordvest, men også fra sektoren øst-sørøst til sør-sørøst gjør seg bemerket i vinterhalvåret. Om sommeren er de hyppigste vindretningene nordvest og nord-nordvest (Børresen 1987). Uvær på Ekofisk Foto: Husmo-foto 61

62 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Det finnes gode historiske målinger av bølgeforhold på Ekofisk. Disse vil legges til grunn ved planlegging av løfteoperasjoner. Området ved Ekofisk ligger utenfor de store strømsystemene i Nordsjøen (Turell et al. 1992). Dominerende strømretninger er fra nord og vest, og består av innstrømmende atlantisk vann («Færøy-strømmen»). Dette gjør at typiske verdier for saliniteten ligger mellom 34,75 35,0. Strømretning og salinitet er også gjeldende for områdene hvor pumpeplattformene er lokalisert. Overflatestrømmene er sterkt påvirket av vindforholdene og varierer betydelig. Generelt er strømhastighetene 0,15 m/s om sommeren og 0,3 m/s om vinteren (Amoco 1988). Temperaturen i overflatevannet ligger på omlag 3 8ºC om vinteren og stiger til 14 16ºC om sommeren (Otto et al. 1990; Becker og Wegner 1993). Om sommeren vil vannmassene være lagdelte, med et sprangsjikt på m. Dette betyr mye for passiv transport av gyteprodukter og fiskelarver, som i denne perioden hovedsakelig finnes over dette sjiktet. Vinterstid er vannmassene gjennomblandet fra bunnen til overflaten. 5.2 Bunnforhold Havbunnen i området Vanndybden i Ekofisk-området er i størrelsesorden meter. Dybden øker noe vestover mot første pumpeplattform 37/4 A (80 m), men avtar så mot kysten av England. Ved pumpeplattformen 36/22 A er vanndybden 81 meter. Bunnsedimentene i Ekofisk-området består hovedsakelig av fin sand (88 94%) med noe innhold av silt og leire. Innhold av organisk materiale i bunnsedimentene ligger i størrelsesorden 0,65 1,29%. Også bunnforholdene ved pumpeplattformene er dominert av sand. Fra boreoperasjoner på Ekofisk-senteret er det totalt sluppet ut i størrelsesorden m 3 borekaks (fra Ekofisk 2/4 C og 2/4 W). Totalt i Ekofiskområdet er det sluppet ut vel m 3 borekaks (Dames & Moore 1999). I tillegg er det sluppet ut borevæske sammen med borekaks. Den totale mengden boreavfall som er sluppet ut er dermed anslått til tonn, mens det som er tilknyttet innretninger omfattet av denne utredningen utgjør ca 50% av dette. Boreslam som har vært benyttet har hovedsakelig vært vannbasert, og noen seksjoner er boret med borevæsker basert på ester, eter eller polyalfaolefin. Hydrokarbon innholdet (THC) i sedimentene, som er målt i miljøundersøkelsene (Mannvik et al. 1997), ligger i størrelsesorden 8 25 mg/kg tørrvekt (se figur 14). Generelt er det observert en økning i hydrokarbon innholdet i sedimentene i området over de siste 4 5 årene. De aller fleste stasjonene har for 1996 verdier over 15,3 mg/kg. Den referansestasjonen som er benyttet av Mannvik et al. (1997) for region I viser en hydrokarbonkonsentrasjon (THC) på 5,3 mg/kg. Sammenliknet med referansestasjonen kan alle stasjonene i Ekofisksenteret betegnes som kontaminerte. En «tommelfingerregel» er at effekter på biota kan forventes ved verdier som er dobbelt så høye som referansestasjonen. De fleste stasjonene har verdier som er over tre ganger så høye som referansestasjonen for region I. Warwick og Clark (1991) konkluderer med at hydrokarbon verdier i sedimenter mellom mg/kg sediment gir moderate forstyrrelser i bunnsamfunnet. Ekofisk-området kan dermed betegnes som lett forurenset av THC.

63 NÅTILSTAND NATURRESSURSER OG MILJØ Sampling point Målepunkt Fixed installation Fast innretning Kilometer 2/4-T T 2/4-A THC 1996 Figur 14 Total hydrokarboninnhold (olje) rundt Ekofisk-senteret. Rødt område indikerer verdier over 21 mg/kg, oransje område mg/kg, gult og grønt område 6 11 mg/kg (fra RF og Dames&Moore 1998) Sammenliknet med referansestasjonen for region I er alle stasjonene ved Ekofisk-senteret kontaminert av tungmetaller/metaller som kadmium (Cd), bly (Pb), jern (Fe), sink (Zn), kobber (Cu) og barium (Ba). Verdiene ligger likevel klart innenfor tilstanden som betegnes som ubetydelig til lite forurenset for sedimenter i kystfarvann (SFT 1997). Områdene rundt pumpeplattformene er i langt mindre grad påvirket av boring og produksjon, og det er forventet at nivået av hydrokarboner i sedimentene ligger under 2 mg/kg (jf. NSTF 1993-c). For metaller i sedimentene antas nivåene å være tilsvarende som andre lite påvirkede områder med åpent hav i Nordsjøen (NSTF 1993-c), dvs. lave nivåer. 5.3 Naturressurser Plankton Plankton er planter og dyr som har liten egenbevegelse i forhold til vannmassene. Planteplanktonet er mikroskopiske, frittflytende, vanligvis encellede alger. De finnes hovedsakelig i de øvre vannlagene, der lysforholdene tillater fotosyntese. Om vinteren er det små mengder planteplankton i vannmassene, men om våren skjer en oppblomstring som følge av økt lys innstråling, høyt næringsinnhold i vannet og dannelse av et stabilt overflatelag. Våroppblomstringen starter i mars/april og varer ut i juni. Utover sommeren minker mengdene med planteplankton i takt med økt beitepress fra dyreplankton og mangel på næringssalter. I perioden august/september-oktober finner en ny oppblomstring sted, men høstoppblomstringen er normalt mindre i omfang enn våroppblomstringen (Colebrook & Robinson 1965). Joint & Pomeroy (1992) anslår primærproduksjonen i det sentrale Nordsjøområdet til gr.c/m 2 /år. Dyreplankton finnes i dyregrupper som f. eks. encellede, krepsdyr, maneter og fisk. Dyreplankton omfatter to grupper, organismer som lever som plankton hele livet (holoplankton) og organismer som lever som plankton i deler av livssyklusen (meroplankton). Små krepsdyr dominerer den første gruppen, og de kan utgjøre ca % av den totale biomassen av dyreplankton (NSTF 1993-a). Gyteprodukter og larvestadier av fisk utgjør en viktig del av den andre 63

64 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING gruppen. Kunnskapen om fordelingen av dyreplankton i Nordsjøen er sterkt begrenset. Generelt kan man si at mengden av dyreplankton følger oppblomstringen av planteplankton, med en tidsforskyvning på et par uker. I Nordsjøen dominerer hoppekrepsene (Fransz et al. 1991). Spesielt tallrik er arten raudåte, Calanus finmarchicus, som transporteres inn med havstrømmene fra nord og driver i de øvre vannlag fra mars og fram til august (Colebrook & Robinson 1965). Raudåten overvintrer på dypt vann, men stiger oppover i vannmassene i februar/mars. De største mengdene raudåte finner vi i de øvre vannlag fra mars og fram til august. Generelt er det store mengder hoppekreps i en stor del av året i det midtre Nordsjøområdet, unntatt i vintermånedene desember, januar, februar og til dels mars (Colebrook & Robinson 1965). Samtidig som biomassen av hoppekreps er på sitt høyeste er også store mengder pelagiske larver og yngel av en rekke fiskeslag tilstede i vannmassene. Hoppekreps utgjør et viktig næringsgrunnlag for disse. Raudåte er dessuten den viktigste næringen for voksen sild. Krause & Martens (1990) anslo produksjon av dyreplankton biomasse til større enn 10 gr. tørrvekt/m 2 i tidsrommet 2. mai 13. juni Fisk Nordsjøen er av de mest fiskerike havområder i verden. Ca. 5 % av verdens totale fiske kommer fra dette området. Det er registrert et stort antall ulike fiskeslag i Nordsjøen. De viktigste pelagiske artene er sild, makrell og brisling (Anon 1997-b). Av bunnfisk er det torsk, sei, hyse, hvitting, rødspette og tunge, samt tobis og øyepål som er av betydning (Anon 1997-b). De fleste bestander av bunnlevende fisk i Nordsjøen er i dag redusert til et meget lavt nivå som følge av overfiske. Gytebestanden av sild har vært kraftig redusert over en årrekke, men utsikten for bestanden er nå rapportert som lysere (Toresen, 1998). For torsk er gytebestanden fremdeles svært lav, og rekrutteringen er jevnt over dårlig. Makrellbestanden har vært på et historisk lavmål, men Havforskningsinstituttet rapporterer nå at nedgangen har stoppet. Også bestandene av hyse, hvitting og sei er generelt lave i forhold til tidligere, men en oppgang forventes for både hyse og hvitting (Toresen, 1998). I denne delen av Nordsjøen forekommer egg og larver av en rekke fiskeslag. Makrell, øyepål og tobis har viktige gyteområder her, og store mengder gyteprodukter fra nordsjøsild drifter inn i dette området. I tillegg finnes egg og larver av rødspette, torsk og brisling. Torsk Torsk gyter spredt i Nordsjøen. De høyeste konsentrasjonene av egg finnes normalt i Den engelske kanal, på Doggerbanken og langs kysten av Skottland. Viktigste oppvekstområder er Tyskebukta og den sørøstlige delen av Nordsjøen. Frem til 1960-tallet lå årlig fiske av torsk i Nordsjøen på tonn. Deretter økte dette gradvis til en topp på tonn i Slikt omfang av fiske ligger langt over hva bestandene kan tåle, og fisket i de senere år har vært betydelig redusert (ca tonn). Norsk andel av dette fisket er svært beskjedent; i 1997 var dette ca tonn av en kvote på tonn. 64

65 NÅTILSTAND NATURRESSURSER OG MILJØ Tilstanden for torsk i Nordsjøen er betegnet som bekymringsfull (Anon b). Sild Silda i Nordsjøen består av flere bestander, hvorav den høstgytende dominerer i størrelse (Anon 1997-b). Gyting foregår på bankene øst for Storbritannia og Shetland/Orknøyene i august (tabell 8). Sildelarvene transporteres deretter med strømsystemene inn i Nordsjøen og Skagerrak. Larvene finnes hovedsakelig i de øvre meter, og foretar døgnlige vertikale vandringer i vannmassene. Normalt vil larver fra høstgytende sild drive tvers over Nordsjøen mot Skagerrak og Tyskebukta. Disse vil dermed komme inn i området rundt Ekofisk om høsten/ vinteren. Vårgytende sild gyter blant annet i de vestlige delene av Nordsjøen samt i Skagerrak- og Kattegat-området (Pethon 1989, Anon 1997-b). Gytebestanden av nordsjøsild har gått ned fra en estimert gytebestand rett etter 2. verdenskrig på 5 mill. tonn til en estimert bestand på under tonn i Et omfattende overfiske er hovedårsaken til denne utviklingen, og i dag regnes bestanden av nordsjøsild for å være relativt sårbar (Toresen 1997). Makrell Nordsjøbestanden av makrell har sitt hovedgyteområde i sentrale deler av Nordsjøen (Bakke et al. 1987, Anon. 1978), men gyter også nordover langs norskekysten. Makrell gyter i perioden fra midten av mai til slutten av juli (tabell 8), med gytemaksimum midt i juni. Egg og larver spres med strømsystemene i området (Bjørke et al. 1990). Eggene driver hovedsakelig i de øverste 10 m, og klekkes etter 3 7 dager. Nyklekte larver driver i overflatelaget, den største andelen på m dyp. Tobis Tobis finnes over store deler av Nordsjøen. Den opptrer hovedsakelig i grunnere områder med sand eller grus bunn. Viktigste områder er fra Vikingbanken over til danskekysten langs eggakanten, over Doggerbank og i kystområder ved Shetland, England og Danmark (Lahn-Johannesen 1987). Tobis gyter på sandbunn, og gyting og klekking foregår over store deler av året avhengig av art og bestand. Gytingen foregår over et stort område i de sentrale og sørlige deler av Nordsjøen. Larvene lever fritt i vannmassene før de etterhvert søker til havbunnen. Gytefelt for tobis på norsk sektor er dårlig kartlagt, til tross for artens fiskerimessige viktige betydning (Anon 1997-b). Det er registrert gyting i området ved Ekofisk (figur 14). 65

66 EKOFISK I AVVIKLING OG DISPONERING KONSEKVENSUTREDNING Tabell 8 Gyteperiode (farget) for utvalgte fiskearter i Nordsjøen (etter Pethon 1989, for sild også: Anon 1997-b) Art/måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Makrell Tobis Sild Rødspette Torsk Øyepål Brisling Sei Hyse Hvitting Tunge Sjøfugl Ekofisk-området ligger utenfor de områdene av Nordsjøen der de største tetthetene av sjøfugl er observert (NSTF 1993a, Carter et al. 1993). Variasjonene i forekomsten av sjøfugl i de åpne havområdene er nært knyttet opp mot deres aktiviteter, som igjen er styrt av årstiden (tabell 9). I månedsskiftet juni juli begynner et stort antall sjøfugl å trekke bort fra hekkeområdene og inn i sentrale deler av Nordsjøen. Hos alkefuglene er ikke ungene flygedyktige den første tida de er på sjøen. Sammen med fjærfellende voksenfugl foretar de derfor et svømmetrekk tvers over Nordsjøen til vinterkvarterene i Skagerrak og Kattegat. I perioden juli-september vil en hel del sjøfugl finnes i sentrale deler av Nordsjøen. Alkefuglene (lomvi, alke, alkekonge, lunde) er mest tallrike. Også arter som havhest, storjo, havsule og krykkje opptrer i betydelig antall. Utover høsten og vinteren (september februar) finnes disse artene fremdeles sentralt i Nordsjøen, men en stor del har enten trukket videre østover mot Skagerrak og Kattegat eller til sørlige deler av Nordsjøen. Sjøfugl forventes ikke å bli berørt av offshore avviklingsarbeid. Ved undervannssprengning kan likevel enkeltindivider rammes. Tabell 9 De viktigste periodene i sjøfuglenes livssyklus (etter NSTF 1993b) (farget) Aktivitet\Måned J F M A M J J A S O N D Hekking Svømmetrekk (alkefugl) Fjærfelling (myting) (ender) Trekk Overvintring 66

67 NÅTILSTAND NATURRESSURSER OG MILJØ Figur 15 Gyteområder for noen fiskearter i Nordsjøen. Ekofisk-området angitt med punkt. Data hentet fra MRDB 67

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Konsekvensutredning 13. april 2012 Forord Foreliggende konsekvensutredning er basert på fastsatt utredningsprogram utarbeidet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

St.meld. nr. 47 (1999-2000)

St.meld. nr. 47 (1999-2000) St.meld. nr. 47 (1999-2000) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 29. september 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2011 på 7.4 MRD Resultat før skatt på 404 MNOK Notert på Oslo Børs

Detaljer

TECHNICAL REPORT OLF

TECHNICAL REPORT OLF TECHNICAL REPORT OLF HÅNDBOK I KONSEKVENSUTREDNING VED OFFSHORE AVVIKLING RAPPORT NR. 00-4041 REVISJON NR. 00 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 15. mars 2001 58101612 Godkjent

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 14. mars 2011 Forord Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram,

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger Vedlegg - Adresseliste høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Fagforbundet Industri Energi

Detaljer

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform

Ekofisk Sør. Plan for utbygging og drift. Videreutvikling av Ekofisk-feltet. Del 2 Konsekvensutredning. Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 Z Ny plattform Plan for utbygging og drift Ekofisk Sør Videreutvikling av Ekofisk-feltet Ekofisk-feltet 2/4 B 2/4 K 2/4 T 2/4 C 2/4 J 2/4 H 2/4 X Ekofisk 2/4 Z Ny plattform 24 2/7 E - 2/4 K 2/4 FTP 2/4 M B 11 2/4 L Eldfisk

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning Februar 2015 FORORD Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET. OVERSENDELSE AV KONSEKVENSUTREDNING FOR HØRING.

AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET. OVERSENDELSE AV KONSEKVENSUTREDNING FOR HØRING. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Att.: Gunnar Hognestad Direct Tel.: Direct Fax: Date: 47-52 01 30 00 47-52 01 30 20 18-Feb-14 AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET.

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

FORARBEID ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER. Stud ark. Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen NTNU høsten 2010.

FORARBEID ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER. Stud ark. Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen NTNU høsten 2010. FORARBEID ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER Stud ark. Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen NTNU høsten 2010. INNHOLD s.3 introduksjon / oppgaveformulering s.4 viktige fakta om oljenæringen i Norge s.5 hva vil har

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

1 Tiltaksplan. Bakgrunn. Innledning

1 Tiltaksplan. Bakgrunn. Innledning Tiltaksplan 1 Tiltaksplan 1.1 1.2 Bakgrunn Miljøtekniske undersøkelser av den tidligere avfallsfyllingen Skittippen i Sør Varanger kommune har vist at store deler av denne er forurenset. I en risikovurdering

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Vedlegg 1. Høringsliste

Vedlegg 1. Høringsliste Vedlegg 1. Høringsliste Navn Arbeids og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Direktoratet for Arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fiskebåtsredernes forbund

Detaljer

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til Vestbase AS søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp

Detaljer

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon Vedlegg B Liste over miljøaspekt med vurderinger og forslag til mål 0 = ubetydelig miljøpåvirkning 1 = liten miljøpåvirkning 2 = middels miljøpåvirkning 3 = stor miljøpåvirkning Miljø- aspekt Innkjøp Undervisning

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Statens strålevern utlyser fire oppdrag som til sammen utgjør en grundig kartlegging og sammenstilling av informasjon om forekomst av radioaktive stoffer og avfallsstrømmer

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune Utarbeidet første gang 13.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/, evt. utdyp] Endringskatalog

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning 16. november 2015 Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning Forord Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram,

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Interesse for samarbeidsprosjekter? Eilen Arctander Vik, PhD 1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Miljørisikovurdering Felles arealspesifikke retningslinjer (normverdier) Felles metodikk for

Detaljer

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Prosjekt innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Utrangert utstyr, Aqua Nor 19.08.09 1 Rapporten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til:

Innst. S. nr. 80. (1998-99) St.prp. nr. 8 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag til: Innst. S. nr. 80. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen for Åsgard m.v., og diverse disponeringssaker. Til Stortinget.

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hva følger av forurensningsloven med forskrifter? Thomas Hartnik Miljøringen temamøte, 11. juni 2013 Forurensete og uforurensete

Detaljer

Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet?

Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet? Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet? Bakgrunn 27 juni 2005 Western Regent har nylig avsluttet et oppdrag for AS Norske Shell Neste oppdrag er for BP Norge AS På vei til neste lokasjon seiler

Detaljer

Rapport. Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner

Rapport. Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner Rapport Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner TA 2643 2010 1. Forord Denne rapporten er utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet med innspill fra Oljedirektoratet, Helsedirektoratet,

Detaljer