Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning"

Transkript

1 Februar 2015

2 FORORD Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon siden Rettighetshaverne til utvinningstillatelsene 033B og 006B har startet en prosess for avvikling og disponering av den opprinnelige boliginnretningen, Valhall QP. Som første del i denne prosessen legges det frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til petroleumslovens bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel. I samråd med Olje- og energidepartementet er programforslagets høringsfrist satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til BP Norge med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning finnes også tilgjengelig på Stavanger, februar

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Forkortelser... 4 Sammendrag Innledning Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning Lovverk, prosess og saksbehandling Krav i norsk lovverk Krav i internasjonalt lovverk Konsekvensutredningsprosessen Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Plan for avvikling og disponering av boligplattformen (Valhall QP) Rettighetshavere Beskrivelse av felt og boligplattformen (Valhall QP) Alternative disponeringsløsninger Full fjerning av overbygning Full fjerning av stålunderstell Opprydding, verifikasjon og overvåking HMS og kostnader Områdebeskrivelse, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Problemstillinger Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser Tidligere konsekvensutredninger Miljøovervåkningsresultater Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr Kulturminner Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser for fiskeriene Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting Planlagte utredninger

4 5.1 Spesifikke studier Oppsummering av planlagte tema for utredning Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen

5 FORKORTELSER ALARP ASD CR DP HMS IMO IOP IP NGL OED OSPAR PCP PH QP THC UNCLOS WP As low as reasonably practicable Arbeids- og sosialdepartementet Kritisk truet Boreplattform på Valhallkomplekset Helse, miljø og sikkerhet Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization) Institute of Petroleum Vanninjeksjonsplattform på Valhallkomplekset Natural Gas Liquids Olje- og energidepartementet Oslo og Paris konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren Prosess- og kompresjonsplattform på Valhallkomplekset Produksjons- og hotellplattform på Valhallkomplekset Boligplattform på Valhallkomplekset Total mengde hydrokarboner FNs havrettskonvensjon (United Nations Convention on the Law of the Sea) Brønnhodeplattform på Valhallkomplekset 4

6 SAMMENDRAG Operatøren BP Norge AS legger på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033B og 006B frem et forslag til program for konsekvensutredning for avvikling og disponering av den opprinnelige boligplattformen (QP) på Valhallfeltet. Valhallfeltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Nåværende rettighetshavere for feltet er Hess Norge AS og BP Norge AS, med henholdsvis 64,05 % og 35,95 % eierandeler. BP Norge AS er operatør. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og har vært i produksjon siden oktober Valhall feltsenter består i dag av seks separate stålplattformer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Samtykke til drift av Valhall QP som boliginnretning utløp BP vurderer for tiden muligheten for å forlenge levetiden for QP som boliginnretning for en begrenset periode. I henhold til kriteriene for sluttdisponering av petroleumsinnretninger gitt av OSPAR (beslutning 98/3), skal overbygningen og stålunderstellet fjernes i sin helhet. Innretningen vil bli fraktet til land for videre demontering og sluttdisponering. Arbeidet vil ha fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og ansvarlig sluttdisponering av avfall. Ulike fjerningsmetoder vil bli vurdert. Som følge av alder og tilstand vil gjenbruk av overbygning og/eller understell på annen lokasjon krevd betydelig oppgradering. Gjenbruk er således ikke vurdert som økonomisk tilrådelig. I foreliggende programforslag gis det nærmere opplysninger om de alternative disponeringsløsningene for boligplattformen (Valhall QP), samt en beskrivelse av hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen. 5

7 1 INNLEDNING På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse 033B og 006B legger BP Norge AS (BP) som operatør frem et forslag til program for konsekvensutredning for avvikling og disponering av boligplattformen QP på Valhallfeltet. Programforslaget er utarbeidet i henhold til norsk regelverk og er innholdsmessig basert på Olje- og energidepartementets (OED) «PUD/PAD-veileder 1» og Norsk Olje og Gass sin «Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling» (OLF, 2001). Valhallfeltet er et olje- og gassfelt som er lokalisert på norsk sokkel i den sørlige delen av Nordsjøen på 70 meters havdyp (figur 1). Valhall feltsenter består i dag av seks separate stålplattformer: en bolig-, en bore- og en prosess- og kompresjonsplattform, en vanninjeksjonsplattform, samt en brønnhodeplattform og en kombinert prosess- og boligplattform. Plattformene er forbundet til hverandre med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer; en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Videre er den ubemannede Hod-plattformen også tilknyttet Valhall feltsenter. Figur 1. Valhallfeltets beliggenhet i Nordsjøen (Kilde: Oljedirektoratet, 2014). 1 Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Olje- og energidepartementet, februar

8 1.1 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning I henhold til petroleumsloven 5-1 skal rettighetshaver utarbeide en avslutningsplan som skal legges frem for departementet 2-5 år før bruken av en innretning endelig opphører. Avslutningsplanen skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning (jamfør petroleumsforskriften 43). Som et første steg i konsekvensutredningsprosessen utarbeides det et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram); foreliggende dokument. Utredningsprogrammet har som formål å informere myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter om planene for avslutning og disponering av boliginnretningen på Valhallfeltet. Videre skal utredningsprogrammet inneholde en kort beskrivelse av aktuelle disponeringsalternativer og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap angi typer og omfang av virkninger på miljø og andre næringer. Utredningsprogrammet skal også klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon og beskrive det videre utredningsarbeidet. Forslaget til utredningsprogram sendes nå ut på høring slik at myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter kan påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredningen i forbindelse med avslutnings- og disponeringsplanene. Den påfølgende konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene av avslutnings- og disponeringsplanene på miljø, naturresurser, kulturminner, andre næringer og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et avslutnings- og disponeringsprosjekt og sikrer at mulige negative virkninger av prosjektet tas i betraktning og forsøkes redusert i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er en åpen prosess hvor de mulige virkningene av prosjektet synliggjøres for myndigheter, interesseorganisasjoner og interessenter og hvor det inviteres til medvirkning. 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling Krav i norsk lovverk Foreliggende forslag til konsekvensutredning omhandler avvikling og sluttdisponering av boligplattformen (QP) på Valhall feltsenter. «Avslutning av petroleumsvirksomhet» er underlagt bestemmelsene i Petroleumsloven, jamfør lovens kapittel 5. Rettighetshaverne er ansvarlige for å utarbeide en plan for avslutning og disponering av feltets innretninger i god tid (2-5 år) før forventet endelig opphør av produksjon på feltet/bruk av innretninger eller utløp av lisensperioden. Lovens forskrifter stiller krav til innholdet i avslutningsplanen. Avslutningsplanen skal bestå av to deler; en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Kravet om en konsekvensutredning er nedfelt i Petroleumslovens 5-1, med tilhørende detaljeringer i Petroleumsforskriften 45. Nasjonale krav til disponering av offshore innretninger følger anbefalingene gitt gjennom internasjonale avtaler (se avsnitt ) Krav i internasjonalt lovverk FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) gir rammebetingelser for fjerning av overflødige innretninger etter endt bruk. Basert på denne har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) utarbeidet retningslinjer for å sikre fri ferdsel til sjøs (IMO, 1989). Retningslinjene er ikke bindende, men gir 7

9 anbefalinger vedrørende avvikling av utrangerte offshoreinnretninger. Generelt kreves fjerning av faste innretninger i områder med vanndyp mindre enn 75 m, og minimum 55 m overseilingsdyp over etterlatte innretninger i dypere områder. For det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert Nordsjøen, har OSPAR etablert spesifikke kriterier knyttet til disponering av overflødige offshore innretninger. OSPAR beslutning 98/3 gir et generelt forbud mot dumping eller etterlatelse av overflødige offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon (OSPAR, 1998). OSPAR-beslutningen åpner for unntak dersom nasjonale myndigheter viser at et unntak kan begrunnes utfra tekniske, sikkerhetsmessige eller miljømessige forhold. Unntaksbestemmelsene er eksempelvis relatert til vekt av stålunderstell, samt til betonginnretninger. For stålunderstell kreves full fjerning dersom dette har en vekt på under tonn. Dekksanlegg (overbygninger) skal fjernes i sin helhet. Stålunderstellet på boligplattformen veier tonn og faller derfor innenfor kravet om fullstendig fjerning i henhold til OSPAR 98/3. I den grad eksport av innretningen for opphogging utenlands blir aktuelt, finnes det avtaler gjennom EØS-avtalen som regulerer avfallseksport. Dette vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et forslag til program for konsekvensutredning. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram på høring til relevante høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av OED. Forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på internett (http://www.bp.com/no_no/norge.html). Høringsperioden er satt til 12 uker. Høringsuttalelsene til utredningsprogrammet sendes til BP Norge AS (operatør) med kopi til OED. BP sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for avvikling og disponering av installasjonene på Valhallkomplekset være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for konsekvensutredning for avvikling av offshore innretninger er skissert i figur 2. 8

10 12 uker Tidsperiode avhengig av rett. haverne 12 uker 2-6 måneder avhengig av om planen må til Stortinget Rettighetshavere Forslag til program for konsekvensutredning Rettighetshavere Konsekvensutredning Avslut. plan Kgl res. Regjering OED Fastsetter programmet OED (ASD) St. prp Storting Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Høring Departementer Utredningsprogram Utredningsfase Høring Beslutning i regjering eller storting Figur 2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosessen og saksbehandlingen for avvikling av offshore innretninger. ASD: Arbeids- og sosialdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. 1.3 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1. Tabell 1. Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen. Beskrivelse Tidsplan Forslag til utredningsprogram Februar 2015 Høring av forslag til utredningsprogram Mars Mai 2015 Behandling av høringsuttalelser Mai 2015 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2015 Konsekvensutredning August 2015 Høring av konsekvensutredning September desember 2015 Behandling av høringsuttalelser Desember 2015 Innsending av avslutningsplan Årsskiftet 2015/2016 Myndighetsbeslutning Mars

11 2 PLAN FOR AVVIKLING OG DISPONERING AV BOLIGPLATTFORMEN (VALHALL QP) 2.1 Rettighetshavere Nåværende rettighetshavere for Valhallfeltet er Hess Norge AS og BP Norge AS (BP), med henholdsvis 64,05 % og 35,95 % eierandeler etter at AS Norske Shell og Total Norge AS solgte seg ut i 2010 (jfr Petroleumslovens 5-3, 3.ledd). BP er operatør for lisensen. 2.2 Beskrivelse av felt og boligplattformen (Valhall QP) Valhallfeltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen og omfatter utvinningstillatelsene 033B og 006B. Feltet ligger omtrent 280 km fra kysten av Norge og i relativt nær beliggenhet til grensen til henholdsvis Danmark og Storbritannia (figur 1). Vanndybden i området er ca. 70 m. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og godkjent for utbygging i Feltet ble opprinnelig bygget ut med tre plattformer; en boligplattform (QP), en boreplattform (DP) og en prosess- og kompresjonsplattform (PCP). Siden produksjonsstarten i oktober 1982, har feltet blitt videre utbygd med en brønnhodeplattform (WP), en vanninjeksjonsplattform (IP), samt en kombinert prosess- og boligplattform (PH) (figur 3). Plattformene står i forbindelse til hverandre via gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord begge ca. 6 km fra feltsenteret. Olje og våtgass (NGL) transporteres i rørledning via Ekofisk til Teesside i England, mens gassen går i Norpiperørledningen til Emden i Tyskland. Etter oppstarten av den nye prosess- og boligplattformen i 2013 har feltet et potensiale til å produsere frem til

12 Figur 3. Valhall feltsenter. Fra venstre: boligplattformen (QP), boreplattformen (DP), prosess- og kompresjonsplattformen (PCP), brønnhodeplattformen (WP), vanninjeksjonsplattformen (IP) og prosess- og boligplattformen (PH). Boligplattformen (QP) ble bygget i 1979 og tatt i bruk i juli Plattformen har pr. i dag plass til 177 personer. Vekten av overbygningen er tonn mens vekten av stålunderstellet er tonn. Stålunderstellet har fire stållegger som er festet til havbunnen med 8 fundamenteringspæler. Operasjonstillatelsen til boligplattformen (QP) gikk ut Det pågår for tiden en dialog mellom Petroleumstilsynet og BP om en mulig utvidelse av levetiden for QP som boliginstallasjon for en begrenset periode utover Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er iverksatt og omfattes av foreliggende program for konsekvensutredning. Boreplattformen (DP) og prosess- og kompresjonsplattformen (PCP) nærmer seg også slutten av sin operasjonelle levetid og operatøren vil om noen år planlegge for avvikling og sluttdisponering også av disse innretningene. Disse vil bli gjenstand for en separat avslutningsplan, med planlagt innsendelse rundt Alternative disponeringsløsninger Som følge av alder og tilstand vil eventuell gjenbruk av overbygning og/eller understell på annen lokasjon kreve betydelig oppgradering. Gjenbruk er således ikke vurdert som økonomisk tilrådelig. Videre bruk innen petroleumsvirksomhet på stedet eller annen lokalitet, eller annen bruk, foreslås således ikke videre utredet og innretningen vil vurderes for fjerning til land Full fjerning av overbygning I henhold til OSPAR-kriteriene skal overbygningen fjernes i sin helhet. Denne vil bli fraktet til land for demontering og med fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og ansvarlig sluttdisponering av alle avfallsfraksjoner. I konsekvensutredningen vil det redegjøres for ulike metoder for fjerning, men beslutning om metode vil ikke fattes før etter anbudsrunde etter myndighetenes godkjenning av avslutningsplanen Full fjerning av stålunderstell I henhold til OSPAR-kriteriene skal stålunderstellet på boliginnretningen (QP) fjernes i sin helhet. Stålunderstellet vil på bakgrunn av vekt kunne fjernes i et løft. Ulike alternativer knyttet til tidspunkt for fjerning vil bli studert og presentert i konsekvensutredningen. Et alternativ er at stålunderstellet fjernes innen relativ kort tid etter fjerning av overbygningen. En annen mulig løsning er at stålunderstellet etterlates midlertid og inkluderes i en større fjerningskampanje på feltet på et senere tidspunkt. Stålunderstellet har fire stållegger som er festet til havbunnen med 8 fundamenteringspæler. Det meste av pælene vil ikke kunne fjernes og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til vanlig praksis. Fordeler med en utsatt fjerning av stålunderstellet kan være mulighet for ny kunnskap og nye metoder knyttet til kutting av fundamenteringspæler. Videre kan utsatt fjerning gi besparelser og mulig HMS synergieffekter knyttet til en større og samlet arbeidsmengde for fjerning sammen med flere andre innretninger på feltet. 11

13 Når stålunderstellet fjernes må det graves i havbunnen rundt forankringspælene for å muliggjøre kutting av disse og fjerning av stålunderstellene. Forurensede bunnsedimenter må da flyttes. Etter fjerning fra feltet vil stålunderstellet fraktes til land for videre oppdeling og hvor det meste av materialene forventes å kunne gjenvinnes. I konsekvensutredningen vil det vurderes nærmere omkring mulighetene for fjerning av marin begroing, til havs eller etter mottak på land. 2.4 Opprydding, verifikasjon og overvåking Det vil i konsekvensutredningen redegjøres nærmere for omfang og type av opprydding, verifikasjonsaktiviteter og miljøovervåking som planlegges for de ulike disponeringsalternativ. Av spesiell viktighet vil være hvorvidt stålunderstellet kan etterlates midlertidig, og således omfang av forstyrrelse av forurenset havbunn lokalt. 2.5 HMS og kostnader BPs overordnede helse, miljø og sikkerhet (HMS)-mål er å ha ingen ulykker, ingen personskader og ingen skader på miljøet. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO En forutsetning for å oppnå en slik sertifisering er at selskapet systematisk gjennomgår miljøeffekter som følge av selskapets aktiviteter og at det legges planer for kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen utføres av en uavhengig tredjepart. Rettighetshaverne til Valhallfeltet er forpliktet til å opprettholde en høy standard for HMS også knyttet til avviklingen og disponeringen av Valhallfeltet -inntil endelig sluttdisponering. For å oppnå dette, vil prosjektet styres av følgende prinsipper: - Prosjektledelsen vil sette høye krav for å beskytte mennesker og det ytre miljø i alle prosjektrelaterte aktiviteter, også med tanke på den fremtidige driften av Valhallfeltet. - Prosjektet vil sørge for et trygt arbeidsmiljø gjennom en effektiv bruk av risikovurdering og beste praksis i næringen. - All HMS-risiko i prosjektet skal identifiseres, reduseres og håndteres basert på ALARP (as low as reasonably practicable)-prinsippet. - Alle personer som er tilknyttet prosjektet skal gjøres kjent med de relevante HMS-reglene, tilhørende risiko og ansvarsforhold. Tekniske studier pågår for å studere hvordan fjerning og sluttdisponering av innretningen kan bli gjennomført. Dette vil også gi grunnlag for kostnadsestimater for disponeringen. Kostnadsestimat vil bli presentert og benyttet i konsekvensutredningen. 12

14 3 OMRÅDEBESKRIVELSE, MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 3.1 Problemstillinger Basert på erfaringer fra tidligere gjennomførte avviklingsprosjekter, samt Norsk Olje og Gass sin håndbok for konsekvensutredninger (OLF, 2001), foreslås følgende miljøaspekter å bli belyst i konsekvensutredningen: Energi Utslipp til luft Utslipp til sjø, vann og grunn Fysiske virkninger/effekter på habitater Avfall/ ressursutnyttelse Forsøpling Virkninger på nærmiljø av støy, lukt, støv, visuelle- eller andre estetiske virkninger, økt trafikk og virkninger på turisme og rekreasjon relatert til hoggeaktivitet. Lagt på et overordnet nivå. Konsekvenser for fiskeri- og oppdrettsnæring Konsekvenser for ferdsel til sjøs Sysselsettingsvirkninger Konsekvenser for arkeologiske eller kulturhistoriske interesser Tema som personellsikkerhet, teknisk risiko og kostnadsmessige forhold vil ivaretas i disponeringsdelen av avslutningsplanen. 3.2 Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser Tidligere konsekvensutredninger Området hvor Valhallfeltet er lokalisert er godt dokumentert og beskrevet hva gjelder marine naturresurser. Det er tidligere gjennomført konsekvensutredninger for ombygging av Valhallfeltet, herunder Valhall vanninjeksjon (BP, 2000), flankeutbyggingene (BP, 2001) og ombygging av Valhall feltsenter (BP, 2006). Det er også gjort konsekvensutredning for avvikling av Hod-innretningen (BP, 2014) lokalisert like sør for Valhall, og som kunnskapsmessig vil være av relevans også for Valhall QP. Valhall er omfattet av den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (OLF, 2006). Det finnes også betydelig og oppdatert kunnskap i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ( ), samt faglige bakgrunnsrapporter fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplanen. Relevant informasjon fra tidligere utredninger vil nyttiggjøres i konsekvensutredningen for avvikling av boligplattformen (QP), men de fleste vurderinger vil være spesifikke for innretningen og disponeringen av denne. 13

15 3.2.2 Miljøovervåkningsresultater Fra produksjonsstart i 1982 og frem til 1991 ble det sluppet ut borekaks med rester av oljebasert borevæske fra Valhall boreplattform (DP). Som et resultat av dette er området ved Valhallfeltet generelt forurenset av tidligere utslipp. Forurensningen er høyest like ved boreplattformen og avtar dess lenger bort fra plattformen en kommer. Resultater fra miljøundersøkelsen av Valhall innen Region I i 2011 (Akvaplan-niva, 2012) viser at elleve av tolv stasjoner er kontaminert med THC, som varierer fra 5,9 ± 1,8 mg/kg til 116 ± 64 mg/kg. Minimumsarealet med sedimenter kontaminert med THC er 9,42 km 2. Faunaen på sjøbunnen er dominert av gravende børstemark, bløtdyr og slangestjerner. Det er ikke påvist spesielt verdifull eller sårbar fauna på sjøbunnen. Det ble registrert forstyrrelser i bunnfaunaen på tre av de nærliggende stasjonene (på 500 m avstand), noe som tyder på påvirkning fra tidligere utslipp inn mot feltsenteret, men at effektene i stor grad er begrenset til innen 500 m sonen. Borekakshaugen under boreplattformen ble undersøkt i 2010 (UniResearch, 2011), 2011 (Aquateam, 2012) og 2012 (Gardline, 2013). Hovedfunnene fra Gardline viser at mesteparten av borekaksmaterialet befinner seg innenfor m fra boreplattformens midtpunkt, der sjøbunnen jevner seg ut. Forurensing kan imidlertid spores over et større område, men det er en merkbar forurensningsgradient fra borekakshaugen og utover. Forurensningssituasjonen på lokaliteten for boliginnretningen er således bedre. I 2014 ble havbunnen ved Valhall DP tilrettelagt for inntak av oppjekkbar borerigg for permanent plugging av brønner. Dette medførte noe lokal flytting av bunnsedimenter og borekaks, og aktiviteten var gjenstand for miljøovervåking. Resultater fra miljøovervåkningen viste at et område avgrenset mellom m fra boreplattformen og 10 meter opp fra sjøbunnen var utsatt for forurensete partikler i anleggsperioden. I tillegg ble konsentrasjonen av hydrokarboner i vannet målt som forhøyet for noen oljeforbindelser, som kan gi kortvarige negative effekter på lokale organismer. Kjemiske og visuelle analyser tydet også på at bunndyrmiljøet ble litt svekket under operasjonen og at det vil trolig gå noen år før sjøbunnen er i samme tilstand som før (DNV GL, 2014) Fiskeressurser De viktigste fiskeartene i Nordsjøen anses å være sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis og torsk (Miljøverndepartementet, 2013). Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og sjøfugl, mens øyepål er viktig føde for annen fisk. Torsk, makrell og tobis har gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til Valhallfeltet (figur 6). Gytingen foregår i ulike perioder gjennom året; makrellen gyter i mai-juli, torsken i januar-april og tobisen gyter i perioden rundt årsskiftet. 14

16 Figur 6. Gyteområder for torsk, makrell og tobis (Kilde: Mareano, 2014) Sjøfugl Sjøfugl finnes generelt i åpne havområder og deres utbredelse forandrer seg gjennom hele året og fra år til år. I hekketiden finnes de fleste artene aggregert langs kysten i den sørlige delen av Norge og nordøstlige delen av Storbritannia. I åpent farvann dominerer pelagisk sjøfugl i andre sesonger. Det finnes også arter som havhest, måker og havsule i Nordsjøen om vinteren, men vanligvis ikke i større flokker i Valhallområdet. Enkelte arter av alkefugl trekker mot Skagerrak for overvintring og kan passere Valhallområdet, og arter som lomvi 2 kan være vidt fordelt. Den arten det finnes mest av i Nordsjøen om vinteren er sannsynligvis alkekonge med 1,1 millioner individer (OLF, 2006). I relativ målestokk er sårbarheten til sjøfugl i Valhallområdet medium til lav, da de viktigste områdene befinner seg lenger nordøst (figur 7). 2 Norsk rødliste; Kritisk truet (CR) 15

17 Figur 7. Områdenes relative betydning for sjøfugl i åpent farvann i februar, april og august (Kilde: OLF, 2006) Sjøpattedyr De vanligste hvalartene i Nordsjøen er vågehval, springere (kvitnos og kvitskjeving) og nise, og disse artene observeres også i Valhallområdet. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og springere er mer stedbundne. Generelt sett er konsentrasjonen av hval større i den vestlige delen av Nordsjøen enn i den østlige delen (Ottersen et al., 2010). Resultater fra to store hvaltellinger, i henholdsvis 1994 og 2005, viste at bestanden av nise, vågehval og springere var stabil i disse årene (Miljøverndepartementet, 2013). Selartene steinkobbe og havert er de vanligste i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten, med hvile- og kasteplasser på land. Det er sjelden de vandrer over lengre avstander utenfor kysten (Ottersen et al., 2010), og utenom enkeltindivider, forventer en ikke å se sel i Valhallområdet Kulturminner Valhallkomplekset inngår i prosjektet Kulturminne Valhall og relevant informasjon vil sikres i henhold til dette. Det er ingen kjente funn av kulturminner i området ved Valhallfeltet. Basert på historiske data er det allikevel et potensiale for funn av både menneskeskapt materiale fra steinalderen og av skipsvrak i området ved Valhall. Områdene til havs som vil berøres av avviklingsaktivitetene er allerede berørte områder (hvor innretninger er installert), og det forventes ikke konflikt med kulturminner Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak Utslipp til luft Boliginnretningens overbygning og stålunderstell kan fjernes ved konvensjonelle metoder, i ett eller flere løft, og fraktes til land for demontering. De marine operasjonene vil kreve et forholdsvis høyt energiforbruk med tilhørende utslipp til luft fra ulike fartøytyper og kraner. Videre vil hogging og sluttdisponering av materialer på land medføre utslipp til luft. Konsekvensene på miljø som følge av utslipp til luft vurderes som små. Estimater på energiforbruk og utslipp til luft vil utarbeides basert på tilgjengelige erfaringsdata og i henhold til anerkjente metoder, og presenteres i konsekvensutredningen. 16

18 Utslipp til sjø, vann eller grunn Mulige konsekvenser av planlagte og ikke-planlagte utslipp til sjø, vann eller grunn vil vurderes ut fra kunnskap om innretningens innhold, planlagte aktiviteter og erfaringer. Vurderinger knyttet til utslipp på land vil gjøres på et overordnet nivå da lokalitet for opphogging av innretningen ennå ikke vil være valgt. I forbindelse med de marine operasjonene vil mulige utslipp til sjø, og eventuelle fysiske virkninger/effekter på lokale habitat utredes. Det vil refereres til tidligere relevante miljøovervåkningsdata. Stålunderstellet på boligplattformen inneholder kjemikalietilsatt strukturvann som vil måtte håndteres eller slippes ut etter søknad til og tillatelse fra Miljødirektoratet. Avfallshåndtering/ressursutnyttelse Forhold rundt avfallshåndtering og ressursutnyttelse ved hogging av installasjonen vil bli presentert i konsekvensutredningen, inkludert en gjennomgang av utslipp til luft og energiforbruk tilknyttet hogging og materialgjenvinning. I konsekvensutredningen vil det bli benyttet erfaringer fra tidligere arbeid (som f.eks. Frigg og Ekofisk I) for å etablere et estimat på type avfall og mengder, og for å kunne beskrive de mest sannsynlige løsninger for avfallshåndtering. Bruk av midlertidige materialer ved avvikling vil være basert på erfaringsdata. Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og materialer på innretningen vil kartlegges som en del av planleggingsarbeidet frem mot nedstengning og fjerning. I konsekvensutredningen vil det gis en oversikt over slike stoffer samt en vurdering av disponering av disse stoffene. Fysiske inngrep på havbunnen Fjerning av stålunderstellet kan gi lokale og tidsbegrensede fysiske skader på havbunnen. I konsekvensutredningen vil alternative disponeringsløsninger for fjerning av stålunderstellet vurderes. 17

19 4 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 4.1 Konsekvenser for fiskeriene Fiskerivirksomheten ved Valhallfeltet er noe forenklet vurdert ut ifra omfanget av fartøyaktiviteten i området. Siden 2000 har alle norske fiskefartøy over 24 meter (siden 2010 alle fartøy over 15 m) vært satellittovervåket og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy foregår til enhver tid. Sporingsdata fra norske og utenlandske fartøy, samt fiskeristatistikk, bekrefter at det er liten fiskeriaktivitet ved Valhallfeltet og at de større fangstene tas lengre mot nord. I 2010 ble det registrert fartøypasseringer ved Valhall og det ble registrert fangst på mellom tonn i området (DNV, 2011b). I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen vil det innhentes oppdatert fangststatistikk og data fra Fiskeridirektoratets fartøysporingsordning for å danne et oppdatert bilde av fiskerivirksomheten i området. Da innretningen er deler av et eksisterende felt forventes det ikke negative virkninger på fiskeri etter endt disponering. I konsekvensutredningen vil problemstillinger for fiskeri relatert til anbefalt disponeringsløsning for boligplattformen (QP) i et lengre tidsperspektiv, samt avbøtende tiltak, utredes nærmere. 4.2 Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner Sluttdisponering av innretningen vil ikke gi noen økt risiko for skipskollisjon på feltet, og denne risikoen vil kun være relatert til anleggsperioden. Avviklingsaktiviteter og transport av innretningen til anlegg for hogging og sluttdisponering kan medføre risiko for kollisjon med passerende skipstrafikk, men perioden når dette pågår vil være begrenset, og risikoen anses som lav. Omfanget av marine operasjoner og transportarbeid, samt risikonivå knyttet til anleggsperioden, vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen. 4.3 Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting Avvikling av boligplattformen (QP) vil primært medføre behov for maritime tjenester, hoggeaktivitet og tjenester knyttet til materialdisponering. Aktivitetene vil således ikke medføre noen varige samfunnsmessige virkninger i form av investering og sysselsetting, men vil kunne bidra til kontinuitet i virksomhet og opprettholdelse av eksisterende arbeidsplasser i hoggebedriften og dens nærområde. I konsekvensutredningen vil det likevel gjøres grove estimater over betydningen av prosjektet for nasjonale vare- og tjenesteleveranser, samt sysselsetting i relevante bransjer. Da det innenfor tidsrammen til konsekvensutredningen ikke vil være avklart hvor innretningen vil hogges opp, vil lokale virkninger belyses generelt og baseres på erfaringer og tidligere analyser. Hoggeaktivitet vil foregå ved et anlegg som er regulert for et slikt formål, og som har konsesjoner og tillatelser for slik drift. I konsekvensutredningen vil relevante problemstillinger identifiseres for å kunne redusere type og omfang av eventuelle negative virkninger på lokalsamfunn. Vurderingene vil gjøres på et overordnet nivå da lokalitet for opphugging ikke er kjent. Aktuelle problemstillinger kan være relatert til: 18

20 Støy fra fartøyaktivitet, hoggevirksomhet og transport Spredning av støv fra kutting Lukt fra marin begroing Visuelle/ estetiske virkninger ved inntak av innretninger/eventuell midlertidig lagring Økt trafikk som følge av materialtransport og økt arbeidsstokk Lokale virkninger på turisme, rekreasjon, oppdrettsnæring og annen lokal virksomhet For de ulike problemstillingene vil relevante tiltak for å redusere eller avbøte negative virkninger bli diskutert og en plan for oppfølging vil bli presentert i konsekvensutredningen. 19

FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE

FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE Innhold 1 FORORD... 4 2 INNLEDNING... 4 2.1 LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING... 4 2.2 KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.3 FORHOLDET

Detaljer

INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 5

INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 5 Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Februar 2010. INNHOLD INNHOLD...

Detaljer

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Rapport 42/2011 Utgitt november 2011 Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN. MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett

UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN. MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett FORSLAG TIL NYTT SYSTEM FOR PRODUKSJONSREGULERING OG AVGRENSNING AV MATFISKOPPDRETT

Detaljer

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø TA-1996/23 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Generelle kommentarer. 5 2. Status for utslipp av olje, kjemikalier og naturlig forekommende

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato:

Detaljer

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige olje- og energidepartement Retningslinjer Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige

Detaljer

VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN. (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet

VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN. (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet 1 Veiledning til aktivitetsforskriften KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER...

Detaljer

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE 15.01.2013, REV. 1, 28.01.2013 REV 2 24.04.2013 1 Forord Stortinget vedtok i 2009 innkjøp av nye kampfly

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

Tid til nyskaping og produksjon

Tid til nyskaping og produksjon Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010 RAPPORT N 2010 EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV LØVSKOGEN I TROMS KNUT FALK QVIGSTAD/WWF-NORGE EN

Detaljer

Nye Etne. Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke

Nye Etne. Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke Nye Etne Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke Melding med prosjektbeskrivelse og forslag til konsekvensutredningsprogram 2 Sammendrag Haugaland Kraft AS er et regionalt

Detaljer

Tlf.: 971 95 371 Org.nr. 984 042 868 Bank: 9100 17 82962

Tlf.: 971 95 371 Org.nr. 984 042 868 Bank: 9100 17 82962 NJFF-Troms Kystkulturveien 262 9470 Gratangen Gratangen, 31.12.2014 HØRING «REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TROMS 2016-2021» NJFF-Troms har gjennomgått forvaltningsplanen og det er et imponerende

Detaljer

Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge

Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com - Åpen Rapport Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge - statusbeskrivelse og fremtidsutsikter

Detaljer

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann Utført av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder

Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1 Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder Tycho Anker-Nilssen Jan Ove Bustnes Kjell Einar Erikstad Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Torkild Tveraa Hallvard Strøm Robert

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter?

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? - et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter Rapport nr.: 2006-024 Rev.: 0 Dato: 30.01.2006

Detaljer

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 KONKLUSJON 3 1.3 TEMA I KU 3 1.4 BYGGEFORBUD I STRANDSONEN

Detaljer

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud RAPPORT 2015/09 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/09

Detaljer