Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Rev-feltet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Rev-feltet"

Transkript

1 Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Konsekvensutredning (KU) Issued for Approval RS HG JMH Issued for Partner & Legal comment EK HG JMH Issued for Review FB MB JMH Rev. Date Description Prepared Checked Approved by by by Contractor Name/Logo Purchase Order No.: Ramboll Oil & Gas Contractor Doc. No.: ROGN-S-RA-0005 Facility: Area: System: Document Title: Document No.: Konsekvensutredning (KU): Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på REV Z-RA- Doc type: RA Total Pages: 91

2 Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Konsekvensutredning (KU) Dokument nr.: REV Z-RA-

3 Innholdsfortegnelse Forkortelser... 5 Forord... 6 Sammendrag Innledning Eierstruktur Beskrivelse av innretningen Havbunnsinstallasjoner Rørledninger Produksjonsprofil Konsekvensutredningens målsetting og omfang Regelverk og krav Tidsplan for KU-prosess og myndighetsbehandling Planer for avvikling og disponering for innretning og rørledninger Forberedelser til avvikling Nedstengning av produksjon og plugging av brønner Havbunnsinstallasjoner Rørledninger og kontrollkabler Alternativer vurdert Havbunnsinstallasjoner Rørledninger og kontrollkabler Anbefalt avviklingsløsning (base case) Havbunnsinstallasjoner Rørledninger og kontrollkabler Relevante opphoggingslokaliteter Sluttdisponering Tidsplan Nødvendige søknader og tillatelser Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget Metoder for utredningsarbeidet Metode ved beskrivelse av eksisterende forhold Metode for vurdering, presentasjon og visualisering av konsekvensresultater Vurdering av verdi og / eller sårbarhet Vurdering av omfang av effekter

4 4.2.3 Fremstilling av konsekvensresultater Definisjon av team for miljøkonsekvens Temaspesifikk metode for energi betraktning og konsekvensvurdering av utslipp til luft Statusbeskrivelse Naturressurser og miljøforhold Beskrivelse av området Tilstanden på Rev (sediment og forurensninger) Plankton Bunnfauna Fisk Sjøpattedyr Sjøfugl Særlig verdifulle områder Samfunnsinteresser og næringsvirksomhet i området Kulturminner Fiskeri Skipstrafikk Miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak Energivurderinger Utslipp til luft Utslipp til sjø Fjerning av havbunnsinstallasjoner Etterlatelse av hele rørsystemet (1) Fjerning av hele rørsystemet (2) Fjerning av grusdumpete rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel (3) Påvirkning av havbunnen Fjerning av havbunnsinstallasjoner Etterlatelse av hele rørsystemet (1) Fjerning av hele rørsystemet (2) Fjerning av grusdumpete kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel (3) Spredning av forurensning Fjerning av havbunnsinstallasjoner Etterlatelse av hele rørsystemet (1) Fjerning av hele rørsystemet(2) Fjerning av grusdumpete rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel (3) Påvirkning av biota Plankton

5 6.6.2 Benthos Fisk Sjøfugl og sjøpattedyr Forsøpling Estetiske konsekvenser ved mottaksanlegg Materialer, avfallshåndtering og ressursutnyttelse Oppsummering av miljømessige konsekvenser Fjerning av havbunnsinstallasjoner Etterlatelse av alle hele rørsystemet (1) Fjerning av alle rørledninger og kabler (2) Fjerning av grusdumpete rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kabel (3) Samfunnsmessige konsekvenser Fiskeri Akvakultur Skipstrafikk Kulturminner Kostnader, sysselsettinger og nasjonale vare- og tjenesteleveranser Sammenstilling av konsekvenser Energiforbruk og utslipp til luft Fjerning av havbunnsinstallasjoner Etterlatelse av hele rørsystemet (1) Fjerning av hele rørsystemet (2) Fjerning av grusdumpete rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel (3) Anbefalt avviklingsløsning Forslag til avbøtende tiltak Referanser

6 Forkortelser ALARP AIS ASD BAT BG CATS DECC ELS EPC FPS IMO IOP JNCC KU LSC MERMAN NGL NPD OBM OD OED OSPAR PAH P&A PCB PLEM PLET Ptil RKU ROV SVO THC TOM VGE "Så lavt som praktisk mulig" (As Low As Reasonably Practicable) Automatisk identifiseringssystem (Automatic Identification System) Arbeids- og sosialdepartementet Best tilgjengelig teknikk (Best Available Technology) British Gas Central Area Transport System Department of Energy and Climate Change Everest Liquid System Engineering, Procurement and Construction Forties Pipeline System Den internasjonale maritime organisasjonen (International Maritime Organization) Institute of Petroleum in London Joint Nature Conservation Committee Konsekvensutredning Grense for signifikant kontaminering (Limit of significant contamination) Marine Environment Monitoring and Assessment National Database Natural Gas Liquids Naftalene, fenantren og dibenzotiofen og deres C1-, C2- og C3 alkylerte homologer Oljebasert mud Oljedirektoratet Olje- og energidepartementet Oslo / Paris Convention of the Protection of the Marine Environment of the North East Atlantic Polyaromatiske hydrokarboner Endelig plugging (Plug and abandonment) Polyklorerte bifenyler Bunnramme (Pipeline end manifold) Bunnramme (Pipeline end termination) Petroleumstilsynet Regional konsekvensutredning Fjernstyrt undervannsfartøy (Remotely Operated Vehicle) Særlig verdifulle områder Totalt hydrokarbon Totalt organisk material Varg-gasseksportsystem 5

7 Forord Foreliggende konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til petroleumslovens bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel, samt for britisk sokkel. Konsekvensutredningen omhandler faste innretninger og tilhørende infrastruktur på. Dokumentet presenterer foreslåtte metoder og de valgte løsninger vil bli basert på resultater fra pågående fjerningsstudier. Rev-innretningen eies av utvinningstillatelse 038 ved lisenshaverne Talisman Energy Norge As (Talisman - 70 %) og Petoro AS (30 %). er lokalisert i blokk 15/12, om lag 6 km sør for Varg-feltet og ligger tett oppimot grensen til den britiske kontinentalsektor. Feltet ble oppdaget av Norsk Hydro i Pertra overtok deltakerandelen og operatørskapet i 2002, og som deretter ble kjøpt opp av Talisman Energy Norge AS i Plan for utbygging og drift ble deretter godkjent i juni Regjeringen ga da Talisman Energy tillatelse til anlegg og drift av rørledning fra Rev, til Armada-installasjonen på britisk sektor. hadde produksjonsstart i Ved utgangen av 2. kvartal 2014 var total netto produksjon på 0,7 mill. Sm 3 olje og 2,6 mrd. Sm 3 gass. Produksjonen foregår periodevis, og basert på oppdatert produksjonsprognose er forventet avslutningstidspunkt for produksjonen på Rev tidligst medio Konsekvensutredningen er basert på fastsatt utredningsprogram og legges herved frem for offentlig høring. Eventuelle kommentarer eller innspill til konsekvensutredningen anmodes sendt til Talisman med kopi til Olje- og energidepartementet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Stavanger,

8 Sammendrag På grunn av en periodevis produksjon på planlegger rettighetshaverne avvikling av driften på feltet. I henhold til norsk regelverk skal det utarbeides en avslutningsplan for et felt 2-5 år før utvinningstillatelsen utløper eller bruken av en innretning opphører. Basert på produksjonsprognose og nåværende forventede olje- og gasspriser forventes avslutning på produksjonen på Rev i nærstående fremtid. Produksjonen på startet i Rev er nå i halefasen med reduserende reservoartrykk. Feltet består av fire havbunnsinstallasjoner delt opp i to separate områder, henholdsvis Rev Vest og Rev Øst. Fra er det rutet en ni kilometer lang rørledning til Armada-installasjonen på britisk sokkel hvor all prosessering foregår. Gass fra Varg-feltet transporteres nå (2014) via Revinfrastruktur og videre til Storbritannia. Det har blitt boret med både vannbasert og oljebasert borevæske på Rev. Kun vannbasert borekaks har blitt sluppet ut til sjøen, da utslipp av oljebasert kaks ble forbudt allerede i Estimert mengde vannbasert borekaks som er sluppet i perioden utgjør ca tonn. Resultater fra miljøovervåkningene viser at sedimentene rundt Rev er lite kontaminert med hydrokarboner (THC) (gjennomsnittsmålinger = 2 mg/kg). Generelt sees det at de høyeste konsentrasjonene er ved målestasjonene som ligger 500 meter fra Rev-installasjonen. Konsentrasjonene er imidlertid under grenseverdiene og krever ikke videre undersøkelser. Av målte metallkonsentrasjoner skiller barium seg noe ut (mellom mg/kg). Det bør nevnes at for den grunne subregionen, hvor Rev er en del av, varierer barium konsentrasjonene mellom mg/kg /30/. Høye barium verdier stammer i hovedsak fra bruken av baritt (BaSO 4 ) som vektstoff i ulike typer boreslam. Barium kan potensielt akkumulere i akvatiske organismer, men metallet forventes å bli værende i den opprinnelige formen (fra kilden baritt, BaSO 4 ) eller danne andre uløselige salter som har begrenset biologisk tilgjengelighet, og utgjør derfor ikke en vesentlig miljørisiko. Det er vurdert ulike disponeringsløsninger for Rev i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven. Hvis det ikke identifiseres noen gjenbruksløsninger, planlegges innretningene å bli fjernet og tatt inn til land for opphogging, deponering og gjenvinning av materialene. Rev-innretningene vil håndteres i henhold til gjeldene norske krav og regelverk. Store deler av innretningene består av stål som kan hogges opp og smeltes om. Farlig avfall vil så langt det lar seg gjøre håndteres og fjernes før opphoggingen starter. Materialer som ikke kan gjenbrukes vil gjenvinnes og restavfall vil håndteres i henhold til normal avfallspraksis. Den anbefalte avviklingsløsningen for havbunnsinstallasjonene er full fjerning, planlagt utført som én kampanje ved bruk av et løftefartøy. Konsekvensvurderingene knyttet til dette er presentert Figur 1. 7

9 Figur 1. Konsekvensmatrise av anbefalt disponeringsløsning for Rev-havbunnsinstallasjoner (fjerning) Som det fremgår av figuren er konsekvensene ved utslipp til sjø, påvirkning av havbunn, spredning av forurensning, påvirkning på biota, samt estetiske konsekvenser på mottaksanlegg vurdert til å være «ubetydelig / ingen». Dette har bakgrunn i at påvirkningen vil være geografisk og tidsmessig begrenset, og at eventuelle utslipp og påvirkning av vannsøylen / havbunn volummessig vil være begrenset, og restituert etter relativt kort tid. Også på mottaksanlegget vil aktivitetene være tidsbegrenset, og konsekvenser knyttet til støy, visuelle forstyrrelser o.l. vil ikke være relevant da dette forutsettes å være dekket av mottaksanleggets generelle tillatelse til drift. For avfallshåndtering og ressursutnyttelse er konsekvensene knyttet til fjerning av Revhavbunnsinstallasjoner vurdert til å være «liten positiv», da det vil være positivt for sysselsetting, samt at gjenvinning av avfall og metaller vil være energimessig positiv sammenlignet med å produsere ny energi og nytt metall. For skipstrafikk er konsekvensene knyttet til fjerningsarbeidet vurdert til å være «ubetydelig/ingen», da det forventes at involverte fartøy ikke vil være til praktisk hinder for skipstrafikk i området. Havbunnsinstallasjonene er overtrålbare, men fjerning ansees allikevel å utgjøre en «liten positiv» konsekvens for fiskeri da det eliminerer potensielle fremtidige konflikter med fiskeri. For rørsystemet tilknyttet er følgende alternativer vurdert: 1. Etterlatelse av hele rørsystemet in situ (base case) 2. Fjerning av hele rørsystemet 3. Fjerning av grusdumpet rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel in situ 8

10 Ut fra vurderingene som er presentert i kapittel 6 til 9 fremstår alternativ 1 som den mest fordelaktige disponeringsløsningen. Figur 2 gir en oversikt over konsekvensene som er vurdert for dette alternativet. Figur 2. Konsekvensmatrise ved etterlatelse av hele rørsystemet in situ (base case) Etterlatelse av rørledninger og kabler ansees som mindre teknisk utfordrende og utgjør derav en mindre sikkerhetsmessig risiko sammenlignet med fjerning (alternativ 2 og 3). Det vil også være større kostnader forbundet med fjerning av rørene / kablene sammenlignet med etterlatelse /8/. Videre er produksjonsrørledningen og kontrollkabelen mellom Rev og Armada nedgravd, mens de resterende rørene og kablene på er grusdumpet, og vil i henhold til vanlig praksis på sokkelen normalt kunne disponeres på stedet. Det refereres her til St. meld. 47 ( ) som sier at det som en generell regel bør gis tillatelse til at rørledninger og kabler etterlates når de ikke er til ulempe eller utgjør en sikkerhetsmessig risiko for bunnfiske, sammenholdt med kostnadene med nedgravning, tildekking eller fjerning. Dette innebærer at rørledninger og kabler etterlates når det ikke drives slikt fiske av betydning eller når rørledningene eller kablene er eller blir forsvarlig nedgravd eller tildekket. I henhold til britisk lovgivning ansees rørledninger som er tilstrekkelig nedgravd / grøftet som kandidater for etterlatelse in situ. Dette er gitt en vurdering av at det ikke vil utvikles frie spenn og at tilstanden på rørledningen (tilstrekkelig nedgravd / grøftet) vil vedvare /6/. Sannsynligheten for at nedgravde rør og kabler mellom Rev og Armada skal eksponeres over tid vurderes som lav da havbunnssedimentet i området består av kompakt sand som ikke er utsatt for betydelig erosjon. For å forhindre fasthekting av fiskeredskaper vil eksponerte rørseksjoner graves ned og / eller steindumpes, eventuelt kuttes av og tas til land for sluttdisponering. Etter endt arbeid vil en inspeksjon bli foretatt for å sikre at etterlatte rør ikke anses å kunne medføre framtidige ulemper for fisket. 9

11 Som for havbunnsinstallasjonene, er utslipp til sjø, påvirkning av havbunn, påvirkning på biota og spredning av forurensning vurdert til å ha «ubetydelig / ingen» konsekvens ved etterlatelse av alle rørene / kablene. For forsøpling, og avfallshåndtering og ressursutnyttelse er konsekvensene knyttet til etterlatelse av rørledningene vurdert til å være «liten negativ». Bakgrunnen for dette er at rørene som etterlates vil defineres som etterlatt søppel og det vil kreve mer energi å produsere nytt stål sammenlignet med den potensielle energibruken for gjenvinning ved fjerning. Det totale energiforbruket og utslipp til både luft og marint miljø er allikevel lavere ved etterlatelse på havbunnen sammenlignet med de to fjerningsalternativene. Estimert energiforbruk (tallene inkluderer også fjerning av Rev-havbunnsinstallasjonene) ved etterlatelse (1) er vurdert til å ligge i underkant av GJ. I henhold til Norsk Olje & Gass sitt forslag til konsekvensnøkkel for energibruk ved offshore avvikling /22/ vurderes energiforbruket å ligge innenfor konsekvenskategorien «ubetydelig / ingen». Videre er estimert utslipp av CO 2, NO x og SO 2 estimert til henholdsvis 4 400, 50 og 15 tonn. 10

12 1 Innledning 1.1 Eierstruktur Rev favnes av utvinningslisens 038 C i blokk 15/12 lokalisert i midtre del av Nordsjøen. Operatør er Talisman Energy Norge AS (TENAS). Rettighetshaverne og deres andeler er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Rettighetshavere og andeler for lisens 038 C Rettighetshaver Andel (%) Talisman Energy Norge AS 70 Petoro AS 30 Utvinningslisensen ble tildelt juni 2006 med varighet fram til september Opprinnelig designtid for Rev-installasjonen er 10 år, fra 2009 og frem til Beskrivelse av innretningen ble oppdaget i 2001 av Norsk Hydro. Funnet ble angitt som 15/12-12 og gikk den gang under navnet Varg Sør. TENAS tok over som operatør av i 2005 og fikk godkjent plan for utbygging og drift i juni Regjeringen ga da TENAS tillatelse til anlegg og drift av rørledning fra Rev til Armada-installasjonen på britisk sektor. I 2009 startet produksjonen av gass (og olje). er lokalisert om lag 6 km sør for Varg-feltet og ligger tett oppimot grensen til den britiske sektor, som vist i Figur 3. er karakterisert som et gass-kondensat felt og består av en oljesone dekket av en gasskappe. Reservoaret er i sandsten av senjura alder med en saltstruktur på rundt meter. Vanndybden i området varierer hovedsakelig mellom meter, mens Rev har nominelt vanndyp på 85 meter. er lokalisert omtrent 10 km nord-øst for Armada-installasjonen som ligger i blokk 22/5b på britisk kontinental sektor, som illustrert i Figur 4. Brønnstrømmen fra Rev går via en 9,1 km lang rørledning til Armada-feltet hvor British Gas International Ltd (BG) er operatør. Armada operatøren har ansvar for drift. Gass (og kondensat) fra Rev prosesseres ved Armada-installasjonen og eksporteres deretter til Seal Sands ved Teeside i Storbritannia gjennom det britiske rørledningssystemet Central Area Transmission System (CATS). Væsken transporteres via Everest Liquid System (ELS) og Forties Pipeline System (FPS) til Kinneil prosess anlegg i Grangemouth. Det har blitt boret syv undersøkelses- og fire utviklingsbrønner på. består nå av tre gass produksjons brønner. 11

13 Nylig iverksatt tiltak for å forlenge levetiden til Varg-feltet inkluderer eksport av reinjisert gass i Varg-reservoaret til Storbritannia via eksisterende Rev-infrastruktur. Det nye gasseksportsystemet startet produksjon i Q Figur 3. Lokalisering av i Nordsjøen Havbunnsinstallasjoner er et havbunnsfelt som består av fire havbunnsinstallasjoner delt opp i to separate områder, henholdsvis Rev Vest og Rev Øst. Det opprinnelige Rev-prosjektet inkluderte to produksjonsbrønner, hvorav den tredje først ble introdusert senere. De første to produsentene er lokalisert på Rev Vest, mens den tredje er plassert på Rev Øst. I tillegg er nå (2014) gasseksport 12

14 PLEM (Pipeline end manifold) tilkoblet. Rev Øst knyttes inn til gasseksport PLEM. Utvinning ved Rev foregår ved trykkavlastning. Figur 4 gir en oversikt over de ulike havbunnsinstallasjonene tilknyttet. Figur 4. Rev-havbunnsinstallasjoner Havbunnsinnretningene holdes på plass av grus (covers) og vekter (betongmadrasser). Beskyttelsesstrukturen over havbunnsinstallasjonene består i hovedsak av stål og defineres i følgende sub-komponenter: 4 ben 4 sugeankere 1 beskyttelses topp-enhet Flowbase (med unntak for Rev PLEM) Juletre En enkel illustrasjon av beskyttelsesstrukturen for havbunnsinstallasjonene er presentert i Figur 5. 13

15 Figur 5. Øverst: Beskyttelsesstruktur Rev Øst, Rev Vest og Rev PLEM. Nederst: Gasseksport PLEM og tilhørende beskyttelsesstruktur Størrelse på beskyttelsesstrukturene og vekten på Rev-innretningene er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Mål og vekt for havbunnsinstallasjoner og beskyttelsesstruktur Modul Lengde (m) Bredde (m) Høyde (m) Vekt (tonn) Rev Øst 20,2 19,2 9,95 54,2 Rev Vest 34,0 24,0 9,5 69,0 Rev PLEM 19,8 9,15 3,25 31,0 Gasseksport PLEM 8,9 6,9 3,5 39 Beskyttelsesstruktur gasseksport PLEM 12,3 10,2 4,2 22,2 Beskyttelsesstruktur forlengelse øst ,3 13 Beskyttelsesstruktur forlengelse vest ,5 Beskyttelsesstruktur forlengelse sør 17 5,5 3,5 14,8 PLEM «dome» beskyttelse 8,5 5,4 1,4 3,2 PLEM «dome end» beskyttelse (stor) 6,6 5,4 1,4 2,6 PLEM «dome end» beskyttelse (liten) 6,6 5,4 1,4 2,7 14

16 Marin begroing er et naturlig fenomen på installasjoner til havs. Det er ikke utført nøyaktige beregninger av den totale vekten av marin begroing på havbunnsinstallasjonene, men det forventes at den vil utgjøre mindre enn 100 tonn (våtvekt) +/- 10 %, se Figur 6. Figur 6. Marin begroing på benet til en av brønnrammene (venstre) og suction anker (høyre) Rørledninger Som illustrert i Figur 4, er de tre produksjonsbrønnene på tilbakekoblet til Rev PLEM via tre separate 6 fleksible produksjons flowline jumpers. Mellom Rev PLEM og gasseksport PLEM går det en 10 fleksibel jumper. Fra Rev PLEM er det rutet en 12 stiv karbonstål produksjonsrørledning til Armada-installasjonen hvor all produksjon foregår. Mellom Rev Øst og Rev Vest er det plassert en E/H/C umbilical jumper, som etter Rev Vest går over i en E/H/C kontrollkabel (umbilical) som er rutet frem til Armada-installasjonen. Tabell 3 presenterer de ulike rørledningene og styringskablene som er knyttet til. De hydrauliske kontroll-linjene og kontrollenhetene i kontrollkabelen består av lukkede systemer. Injeksjon av produksjons- og rørledningskjemikalier skjer fra Armada-installasjonen og er dermed underlagt britiske reguleringer. Rørledningstraseen fra Rev til Armada er 9,1 km, ekskludert spoler og jumpers, og er rutet til den nordlige delen av NW Seymour drill senter og knyttes inn på den nordlige siden av Armada-installasjonen. Tabell 3. Rørledninger og kabler tilhørende Rørledning / Styringskabel Ytre diameter ( ) Lengde (km) Beskyttelse Produksjonsrørledning 12 9,1 Grøftet og etterfylt E/H/C* kontrollkabel 6 9,8 Grøftet ID fleksibel jumper 6 0,6 Grusdumpet 2 stk ID fleksibel jumper 9 0,1 Grusdumpet E/H/C* kontrollkabel 6 0,1 Grusdumpet Fleksibel jumper mellom gasseksport PLEM og Rev PLEM 10 0,1 Grusdumpet *E/H/C: Elektrisk / Hydraulisk kontroll 15

17 Produksjonsrørledningen er grøftet og etterfylt for å hindre at rørledningen er eksponert på havbunnen. I tillegg er tie-in spools, fleksible jumpers og deler av rørledning / kontrollkabel dekket med betongmadrasser og / eller grusdumpet. Figur 7 gir en forenklet skisse av infrastrukturen på britisk og norsk sokkel knyttet til produksjon fra. Rør- og havbunnssystemer som skal håndteres av rettighetshaverne av kan oppsummeres som følger: 3 brønnhoder inkludert 6 jumpers til PLEM (norsk sektor) Rev bunnrammer (PLEM, PLET, gasseksport PLEM) (norsk sektor) 10 fleksibel jumpers mellom Rev PLEM og gasseksport PLEM (norsk sektor) 12 rørledning til flens på Rev delivery point (norsk og britisk sektor) Rev E/H/C kontrollkabel til break-out boks, ekskludert selve break-out boks (norsk og britisk sektor) Figur 7. Forenklet skisse av Rev-infrastruktur Rørsystem på britisk sokkel Deler av rørsystemet ligger som nevnt på britisk sektor. Som illustrert i Figur 7 gjelder dette: Ca. 5 km av 12 rørledning Endepunkt i forhold til Armada-plattformen er flens på Rev delivery point. Ca. 5,5 km av Rev E/H/C kontrollkabel Endepunkt i forhold til Armada-plattformen er break-out boks, ekskludert selve break-out boks. 16

18 1.2.3 Produksjonsprofil 2013 estimatet for utvinnbare olje og gass reservoar for er på henholdsvis 0,7 millioner Sm 3 olje og 2,7 milliard Sm 3 gass. I tillegg var det antatt et innhold på 0,1 millioner tonn NGL (Natural Gas Liquids). Produksjonen på Rev startet i 2009 og nådde produksjonstoppen allerede i 2010, som også fremgår av Figur 8. Siden 2010 har produksjonen avtatt og Rev er nå i halefasen. Den estimerte olje- og gassproduksjonen i 2013 ligger på henholdsvis 200 fat / dag og 0,06 milliarder Sm 3. Foreløpige tall (januar - juli) for 2014 er også gitt i figuren. Figur 8. Produksjonsprofil Rev På grunn av trykkutviklingen i feltet er det antatt at produksjonen ved Rev vil opphøre i nær fremtid, se Figur 8. Fra Q transporteres nå gass fra Varg-feltet via Rev- infrastruktur og videre til Storbritannia. Dette gir muligheter for periodevis produksjon av brønnene ved. Transporten fra Varg gjennomføres ved at gassen eksporteres via en seks kilometer lang rørledning til, og derfra gjennom eksisterende Rev-infrastruktur og videre eksport via Armada-feltet til CATS på britisk sokkel. 1.3 Konsekvensutredningens målsetting og omfang Rettighetshaverne til Rev planlegger for avvikling av driften på feltet. I henhold til petroleumslovens 5-1 skal en avslutningsplan, bestående av en konsekvensutredning (KU) og en disponeringsdel, legges frem for departementet 2-5 år før bruken av Rev antas å endelig opphøre. 17

19 Utredningsprogrammet for avslutning av Rev ble godkjent av Olje- og energidepartementet (OED) den Formålet med disponeringsdelen er å drøfte alternative disponeringsløsninger, samt å fremskaffe tilfredsstillende underlag for konsekvensutredning for disse alternativene. Formålet med denne KU er å: o Sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser, fiskeriene og samfunnet for øvrig, blir inkludert i arbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold o Belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen, samt å sikre offentligheten informasjon om prosjektet o Tilrettelegge for en åpen og medvirkende prosess, herunder å gi ulike aktører anledning til å utrykke sin mening, samt å påvirke utformingen av prosjektet. Denne KU relatert til avvikling og disponering av Rev-innretningene belyser ulike disponeringsløsninger og relevante problemstillinger. Godtatt utredningsprogram for KU utgjør grunnlaget som KU vil være basert på. Innkomne høringsuttalelser til utredningsprogrammet og operatørens tilhørende kommentarer er oppsummert. KU vil tilstrebe å besvare de spørsmål som høringsuttalelsene bringer opp. 1.4 Regelverk og krav er lokalisert på norsk kontinentalsokkel og må derav følge norsk regelverk i tillegg til internasjonale avtaler og konvensjoner hva angår avvikling av driften på feltet. Deler av rørstrekket ligger på britisk sektor og vil dermed gå under britisk lovverk. De prinsipielle betingelsene for avvikling og fjerning av utrangerte offshore-installasjoner følger av internasjonale avtaler og konvensjoner. De viktigste av disse er OSPAR konvensjonen (Oslo / Paris convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic) (beslutning 98/3) /1/ og IMOs (International Maritime Organization) retningslinjer (1989) /2/. Disse setter krav til henholdsvis hva som må fjernes og krav til fri overseilingsdybde ved eventuell delvis fjerning av innretninger. Kravene i avtalene er implementert i norsk og britisk regelverk. OSPAR-beslutning 98/3 dekker ikke rørledninger, og det finnes ingen andre veiledninger vedrørende utrangerte rørledninger som er internasjonal gjeldende. De nasjonale retningslinjene (i dette tilfellet de norske og britiske) vil dermed ligge til grunn for en KU og er kort beskrevet herunder. Stortingsmelding 47 ( ) /3/ omhandler disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk sokkel. Disponering av rørledninger og kabler kan i henhold til stortingsmeldingen inkludere videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. I hovedsak skal valg av disponeringsløsning vurderes ut fra sikkerhet, hensynet til beskyttelse av 18

20 miljøet og annen bruk av havet, sammenholdt med kostnadene, med sikte på å finne den samfunnsøkonomiske beste disponeringsløsningen. For rørstrekket som ligger på britisk sektor gjelder bl.a. rammer og krav gitt i «The Petroleum Act 1998» /4/ og «The Pipeline Safety Regulations 1996» /5/, samt The Department for Energy and Climate Change (DECC) sin veiledning «Decommissioning of Offshore Oil and Gas Installations and Pipelines under the Petroleum Act 1998» /6/. Generelt er synspunktene i norsk og britisk lovverk relativt samkjørte med tanke på disponering av utrangerte rørledninger. I tillegg til et forslag for utredningsprogram og en konsekvensutredning kreves også en detaljert komparativ analyse («comparative assessment») for bl.a. rørledninger som er kandidater for etterlatelse in situ. De fem hoved bedømmelseskategoriene er sikkerhet, miljø, teknisk, samfunn og økonomi. Petroleumsloven inneholder bestemmelser om KU som en del av beslutningsgrunnlaget ved bl.a. avslutning av virksomheten. Kravet om avslutningsplan er hjemlet i petroleumslovens 5-1 og skal bestå av en disponeringsdel og en KU. Kravet om KU er hjemlet i petroleumslovens 4-2 og forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 43. Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 44 sier hva disponeringsdelen skal inneholde og 45 sier hva KU skal inneholde. Loven og tilhørende forskrifter pålegger rettighetshaver å redegjøre for virkninger som tiltaket kan ha for miljø, naturressurser, fiskeriene og samfunnet for øvrig. Mulige utslippsreduserende og ulempeavbøtende tiltak skal redegjøres for, som en del av dette arbeidet. KU-prosessen settes formelt i gang ved at rettighetshaverne legger frem et forslag til utredningsprogram for offentlig høring. Kommentarer til forslaget sendes operatøren (med kopi til Olje og energidepartementet), hvor innspillene vurderes og oversendes til Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet fastsetter utredningsprogrammet ut fra dette fremlagte forslaget, høringsuttalelser og eventuelle kommentarer til disse fra operatør / rettighetshavere. Utredningsprogrammet legges til grunn for den KU som blir gjennomført av rettighetshaverne. Utarbeidet KU sendes på egen offentlig høring, og kommentarene vil utgjøre en del av myndighetenes behandling av avslutningsplanen. Avslutningsplanen bestående av disponeringsdel og godkjent KU sendes Olje- og energidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet med kopi til Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet. Avhengig av prosjektets kostnadsramme vil avslutningsplanen behandles i regjeringen eller Stortinget. I 2010 er grensen for Stortingsbehandling (for utbyggingsprosjekter) på 10 mrd. NOK. Prosessen for KU og avviklingsplan er skissert i Figur 9. 19

21 Figur 9. Konsekvensutredningsprosess fra forslag til utredningsprogram til beslutning i regjering eller storting 1.5 Tidsplan for KU-prosess og myndighetsbehandling Det formelle myndighetskravet tilsier at en avslutningsplan normalt skal legges frem 2-5 år før endelig bruk av innretningen opphører, og for Rev betyr dette endelig opphør av produksjonen. Det planlegges med endelig opphør av produksjonen fra Rev tidligst medio Tentativ tidsplan for KU og myndighetsprosessen frem mot godkjenning av avslutningsplan er som skissert i Tabell 4. Tabell 4. Tidsplan for KU-prosess og myndighetsbehandling Aktivitet Tidsplan (tentativ) Høring av forslag til program for 12 uker fra januar 2014 konsekvensutredning Fastsettelse av utredningsprogrammet Q Utarbeidelse av konsekvensutredning Q1 Q Innsending av konsekvensutredning (del II Q avslutningsplan) Høring av konsekvensutredning Q (12 uker) Oppsummere kommentarer til Q konsekvensutredningen Levering av disponeringsdel (del I 2015 avslutningsplan) Godkjenning av avslutningsplan

22 2 Planer for avvikling og disponering for innretning og rørledninger 2.1 Forberedelser til avvikling I forkant av fjerningsoperasjonen vil det bli utført en karlegging av farlige materialer. Det henvises her til NORSOK standard S-003 /7/. Ved å identifisere og kvantifisere potensielt farlig avfall oppnås et bedre utgangspunkt for å muliggjøre valg av «best available technology» (BAT) i avviklingsprosessen. Det fremheves at BAT-filosofien ligger til grunn for de tekniske studiene som er planlagt utført og som implementeres i endelig avviklingsplan. Farlige materialer vil sikres, og sendes til land for forskriftsmessig behandling. Det fremheves her at deler av kartleggingen ikke kan la seg gjennomføres da det fortsatt er produksjon på feltet. Den resterende kartleggingen vil bli utført før start av opphogging. Kartleggingen inkluderer også inspeksjon av havbunnsinstallasjoner og rørledninger for mulige skader. Etter ferdigstilt fjerning av havbunnsinstallasjonene vil området bli saumfart og mulig skrot vil bli fjernet Nedstengning av produksjon og plugging av brønner Nedstengningen av produksjonen og plugging av brønnene er planlagt gjennomført i tre faser. De to første fasene går på å gjennomføre en endelig plugging av brønnene (P&A) med en varighet på ca. 5 måneder. Endelig plugging av brønnene igangsettes når en oppjekkbar borerigg ankommer feltet. Arbeidet går ut på å plugge brønnene permanent ved å pumpe sement ned i formasjonen. Videre vil lederørene bli kuttet og fjernet 2-5 meter under havbunnen. Fase 3 utføres via båt, som inkluderer fjerning av brønnhode, juletre og deler av øverste fôringsrør. Denne fasen er planlagt med en varighet på ca. 2 måneder Havbunnsinstallasjoner I forkant av fjerningsarbeidet vil det gjennomføres en materialvurdering av havbunnsinstallasjonene. Det fremheves imidlertid at deler av materialvurderingen ikke lar seg gjennomføre før installasjonene er fjernet, og det vil i slike tilfeller utføres en supplerende materialkartlegging før selve opphoggingsarbeidet starter. Store deler av arbeidet med havbunnsinstallasjonene vil dermed skje på mottaksanlegget Rørledninger og kontrollkabler Rørledningssystemet til består av 7 linjer. Produksjonslinje (9,1 km) 2 stk kontrollkabel (9,8 km og 0,1 km) 4 stk fleksibel jumper (0,6 km og 3 x 0,1 km) 21

23 Alle relevante systemer vil bli rengjort i henhold til etablerte prosedyrer for endelig sluttdeponering. Rengjøringsprosessen vil være i henhold til bransjestandard for å sikre at rørene blir tilstrekkelig rengjort. Subsea rørledninger og kontrollkabler vil bli rengjort med høy hastighets gjennomspyling med sjøvann tilsvarende tre ganger volumet av rørledningene. Dersom ønsket renhetsgrad ikke blir oppnådd, vil mekaniske rengjøringsmetoder som pigging bli vurdert. Deponering av oljeholdig avfall fra rengjøringen vil primært bli gjort gjennom prosessanlegget på FPSO (tilknyttet Varg-feltet) eller Armada. Alternativt vil oljeholdig avfall bli transportert til land for sluttdeponering. Eventuelle utslipp i forbindelse med rengjøring av rørledningene vil være underlagt en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet (norsk sektor) og DECC (britisk sektor), og er ikke favnet av foreliggende konsekvensutredning. 2.2 Alternativer vurdert I henhold til Petroleumslovens bestemmelser for planlegging av avvikling og disponering av offshore innretninger skal eierne vurdere muligheten for videre bruk innen petroleumsvirksomhet, annen bruk på stedet, eller fjerning. Rev-installasjonen må i henhold til OSPAR beslutningen 98/3 /1/ fjernes dersom det ikke identifiseres gjenbruksløsninger på stedet. Disponering av rørledninger og kabler kan i henhold til Stortingsmeldingen 47 /3/ inkludere videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Vurdering av disponeringsløsningen skal baseres på miljøhensyn og annen bruk av havet i henhold til kostnader og samfunnsøkonomi. Dessuten må sikkerhetsrisikoen til personell som skal utføre fjerningsarbeidet tas med i beregningen, noe som vil bli videre drøftet i disponeringsdelen av avslutningsplanen. En komparativ analyse av ulike fjerningsalternativer er gjennomført for de ulike løsningene basert på kriterier som HSE, miljø, kostnad, reguleringer, sosiale forhold og teknisk gjennomførbarhet /8/. Alternative avviklingsløsninger som er vurdert videre for Rev-innretningen er kort beskrevet i de følgende avsnittene. Vurderingen av de relevante alternativene presenteres fra avsnitt 6 og utover Havbunnsinstallasjoner Gjenbruk eller salg av Rev-havbunnsinstallasjoner Opprinnelig designtid for Rev-installasjonen ble gitt fra 2009 og frem til Vanligvis ansees salg- og gjenbruk av havbunnsinstallasjoner som lite relevant. Som en del av forberedelsene til nedstengning av er salg- og gjenbruksmuligheter av havbunnsinstallasjonene vurdert. Ulike muligheter for videre bruk er i hovedsak vurdert ut i fra alder og den tekniske tilstanden til installasjonene, sammenholdt med kostnader og ressurser. Det er på nåværende tidspunkt ikke identifisert realistiske salg- og gjenbruksmuligheter for havbunnsinstallasjonene tilhørende Rev. 22

24 Fjerning Dersom salg eller gjenbruksløsninger ikke identifiseres, vil havbunnsinstallasjonene fjernes ved hjelp av egnet kranfartøy. Dette innebærer at installasjonene frigjøres fra rør og grus, løftes og fjernes fra havbunnen i et løft per installasjon. Deretter fraktes enhetene til land for opphugging på et egnet mottaksanlegg. Eventuelt farlig avfall fjernes før selve opphoggingsarbeidet igangsettes. Det er ikke forventet radioaktive stoffer i havbunnsinstallasjonene. Havbunnsinstallasjonene vil deretter kuttes opp i mindre deler og sorteres i ulike avfallsfraksjoner. Materialer som ikke kan gjenbrukes vil gjenvinnes og restavfall håndteres i henhold til gjeldende avfallspraksis. Hovedsakelig vil marin begroing følge med innretningen til land og fjernes fra strukturene på mottaksanlegget. Begroingen vil bli levert til godkjent mottak. Noe begroing vil eventuelt fjernes eller bli skrapt av under arbeidet med kutting og løft, men dette vil være begrensede mengder Rørledninger og kontrollkabler For de nedgravde / grøftede / grusdumpete rørledningene vurderes fjerning eller etterlatelse. Det vil si at for rørsystemene tilknyttet er det følgende alternativer som vurderes: 1. Etterlatelse av hele rørsystemet in situ (base case) 2. Fjerning av hele rørsystemet 3. Fjerning av grusdumpet rørledninger / kabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel in situ Etterlatelse av hele rørsystemet (1) Produksjonsrørledning fra Rev til Armada (9,1 km) er nedgravd 1,8 meter under sjøbunnen. Kontrollkabelen fra Rev til Armada (9,8 km) er grøftet, med en dybde på 1,5 meter ved naturlig etterfylling. Resterende jumpers og kontrollkabler er grusdumpet. Før en eventuell etterlatelse vil rørsystemet bli tilstrekkelig rengjort i henhold til ALARP-prinsippet, se avsnitt for mer detaljer. Eksponerte rørender graves ned og eventuelt steindumpes ved behov, eventuelt fjernes sammen med bunnrammen. Eventuelle frie spenn vil sikres (fjernes / dekkes). Den grøftete kontrollkabelen vil sjekkes for om naturlig etterfylling er tilstrekkelig Fjerning av hele rørsystemet (2) Fjerningsalternativet innebærer fjerning av nedgravd produksjonsrørledning (9,1 km), grøftet kontrollkabel (9,8 km) samt grusdumpet kontrollkabler og jumpers. I forkant av en eventuell fjerningsoperasjon vil rørledningen blottlegges ved hjelp av f.eks. mudringsteknikk installert på undervanns gravemaskin. Selve fjerningen av rørledningen fra havbunnen blir trolig reversert kveiling i oppkuttede lengder på dekk til et egnet fartøy Fjerning av grusdumpete rørledninger / kontrollkabler og etterlatelse av nedgravd rørledning / kontrollkabel (3) Dette alternativet innebærer fjerning av grusdumpete rørledninger (herunder kontrollkabler og jumpers på ) og etterlatelse av nedgravd produksjonsrørledning og grøftet kontrollkabel som strekker seg fra til Armada-feltet på britisk sektor. Beskrivelsene gitt i avsnitt

25 og i tilknytning til de ulike rørledningene / kablene vil også være gjeldende for dette alternativet. 2.3 Anbefalt avviklingsløsning (base case) Anbefalt avviklingsløsning (base case) er basert på forstudier (inkludert en komparativ analyse) /8/ og bransje løsninger. Det vil også bli utført flere studier som vil ta for seg de forskjellige alternativene. Den endelige disponeringsløsningen vil bli basert på metode studier Havbunnsinstallasjoner Havbunnsinstallasjonene tilknyttet til er egnet for fjerning og anses som relativ enkle å fjerne med konvensjonelle metoder. Ingen realistiske gjenbruksmuligheter er registrert på nåværende tidspunkt. Eiernes anbefaling er således at Rev-innretningene fjernes og tas til land for opphogging med påfølgende gjenbruk, gjenvinning og eventuell deponering av materialene. Det fremheves at valg av løsninger så langt som praktisk mulig vil være basert på en BAT-filosofi. I tillegg vil arbeidet gjennomføres i henhold til NORSOK S-003 /7/ og eventuelle tilleggskrav spesifisert i «TENAS Technical requirements Environmental Care». Alle bunnstrukturer og strukturer på havbunnen planlegges fjernet. Havbunnsinstallasjonene på, herunder Rev Øst, Rev Vest, Rev PLEM og gasseksport PLEM, er vurdert å frigjøres fra sjøbunn for deretter å fjernes. Fjerningsoperasjonen gjennomføres da ved bruk av egnet fartøy. Havbunnsinstallasjonene har en total vekt på om lag 290 tonn, inkludert beskyttelsesstruktur (se avsnitt 1.2.1). Deler av benene på havbunnsinstallasjonene er dekket med grus, og det vil dermed kreve noe mudrearbeid i forkant av fjerningsoperasjonen Rørledninger og kontrollkabler Det er ikke identifisert gjenbruksmuligheter for rørsystemet tilknyttet, og det planlegges derfor for etterlatelse. Produksjonsrørledningen (9,1 km) og kontrollkabelen (9,8 km) fra Rev til Armada er henholdsvis nedgravd og grøftet med naturlig etterfylling, og vil i henhold til vanlig praksis på sokkelen kunne etterlates på stedet. Etterlatelse av produksjonsrørledning og kontrollkabel innebærer at de kuttes ved henholdsvis Rev-PLET og brønnhode nummer 12. På britisk sektor kuttes produksjonsrørledningen og kontrollkabelen henholdsvis ved flensen på Rev delivery point og ved break-out boks, ekskludert selve break-out boks (se avsnitt 1.2.2). Jumpers og kontrollkabler (0,1 km) tilknyttet brønnhodene på er grusdumpet og / eller dekket med betongmadrasser (se Figur 10) og vil i henhold til vanlig praksis kunne disponeres på stedet. Rørene kobles ifra PLET og PLEM (tilhørende ) og etterlates. For betongmadrassene vil den tekniske tilstanden være avgjørende for endelig disponering. I utgangspunktet planlegges disse å fjernes ved å løftes opp i festene og plasseres på fartøyet. 24

26 Dersom enkelte av betongmadrassene viser seg å ha en stabiliserende effekt på nedgravde rørledninger som planlegges etterlatt vil disse betongmadrassene bli vurdert etterlatt. Traseer med rørledninger og kabler er undersøkt i sin helhet (fra Rev til Armada), med fast frekvens siden installering. Siste utført inspeksjon bekreftet at rørene og kablene er stabilt nedgravd, kun et par seksjoner av kontrollkabel viste tendenser til noe eksponering /9/. For å forhindre fasthekting av fiskeredskaper vil eventuelle eksponerte rørseksjoner eller frie spenn graves ned og/eller steindumpes, eventuelt kuttes av og tas til land for sluttdisponering. Rørendestykkene vil enten bli gravd ned og overdekket eller bli fjernet sammen med bunnrammen. Etter endt avviklingsarbeid vil en inspeksjon bli foretatt for å sikre at etterlatt rør ikke anses å kunne medføre framtidige ulemper for fisket. Figur 10. Jumpers som er dekket med betongmadrasser (venstre) og jumpers som er festet til brønn 15/12-16 S (høyre) 2.4 Relevante opphoggingslokaliteter Miljødirektoratet (tidligere Klif) anbefaler i sin rapport om avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner at man skal begrense miljøpåvirkninger og kostnader ved avfallshåndteringen /11/. Det er viktig å sikre tidlig planlegging av avvikling av feltene slik at operatørene sikrer at dokumentasjon som kan være viktig i avviklingen bevares, f.eks. inventarlister og konstruksjonstegninger. Opphoggingen av Rev-installasjonene og tilhørende infrastruktur vil bli gjort under kontrollerte forhold på land på egnet / lisensiert lokalitet / anlegg med godkjent konsesjon. Det finnes i dag fire anlegg som har tillatelse til å motta og behandle utrangerte offshoreanlegg, alle fire mottakene er lokalisert på Vest- og Sør-Vest landet. Tabell 5 gir en oversikt over de mottakene som ansees relevante for opphugging av Rev-installasjonene, samt alternative mottak i utlandet. 25

27 Tabell 5. Relevante lokaliteter for opphugging av Rev-installasjonen /11/ Mottak bedrift Lokalitet Kommentar Lutelandet Offshore AS Lutelandet (Sogn og Fjordane) Når anlegget her står ferdig vil man ha en tørrdokk som blir en av verdens største med dybde på 21 meter /12/. Kværner Stord (Hordaland) Kaien har 19 meters dybde. Af Decom Offshore AS Miljøbase Vats Scandinavian Metall AS (Scanmet AS) Alternative mottak i utlandet Vatsfjorden (Rogaland) Hordaland Lokalitet /13/, /14/, /15/. Hovedkaien er 182 meter lang og har 23 meter dybde. Miljøbasen har m2 fast dekke med membran under /16/. Scanmet AS er i 2014 kjøpt opp av Bergen Group og vil flytte anlegget og etablere seg på nytt i Bergen /17/. Kommentar Able UK Terrc Teesside (England) Tørrdokken her er en av verdens største. 376 meter lang og 233 meter vid. Har en dybde på 12,15 meter /18/. SBS Peterson Greenhead base, Lerwick (Shetland) Området dekker pr i dag m 2 planlagt et område på m 2. Dybde 9 meter /19/. AF Decom Dales Voe, Lerwick (Shetland) Stor base (25 000m 2 ) dokk på 12,5 meter dybde /20/. AF Decom sitt anlegg i Vats har den nyeste tillatelsen og de strengeste kravene. Vats har en tillatelse som omfatter mottak og bearbeiding av utrangerte marine konstruksjoner, med tillatelse til lagring av inntil tonn avfall ved anlegget. De kan også lagre inntil 500 tonn kasserte EEprodukter og inntil 300 tonn farlig avfall. Anlegget har også tillatelse fra Statens Strålevern til å lagre radioaktivt avfall i forbindelse med opphugging av offshoreinstallasjoner. Kværner Stord og Scandinavia Metall har inntil 2014 vært samlokalisert og har samarbeidet om mottak og opphugging av offshore installasjoner. Begge anleggene har konsesjon for å ta i mot utrangerte offshoreinstallasjoner. De tar ikke i mot farlig avfall men leverer dette til Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM næring AS) som ligger på samme område. Anleggene har ikke godkjenning til håndtering og lagring av radioaktivt avfall pr i dag. I 2014 ble Scandinavian Metall oppkjøpt av Bergen Group og kommer til å flytte sin virksomhet fra Stord til Bergen. Lutelandet Offshore planlegger store utbygninger og vil ved en utbygning få en tørrdokk med 21 meters dybde. 26

28 Miljødirektoratet har siden 2012 holdt på med en revisjon av utslippstillatelsene til alle de nevnte verftene og alle har fått og får strengere krav om utslippsgrenser til vann, og krav om tiltak for å redusere diffus spredning av forurensning til luft og vann. Det blir stilt strenge krav til mottak, lagring og handtering av avfall, og krav til støy. Det blir også stilt krav til måleprogram for utslippene og program for å overvåke effektene av utslippene i miljøet. 2.5 Sluttdisponering I prosjekter for avvikling og disponering av utrangerte offshore petroleumsinnretninger legges prinsippene i avfallshierarkiet til grunn for avfallsstyringen (se Figur 11). Det er av den grunn lagt inn betydelig innsats for å optimalisere avhendingsløsninger for de ulike avfallsstrømmer for å oppnå den beste miljøløsningen, basert på en BAT-filosofi. Figur 11. Avfallstrekanten /21/ I første rekke vil materialer fra havbunnsinnretningen og tilhørende infrastruktur forsøkes gjenbrukt. Basert på erfaringer fra tidligere nedstengningsprosjekter antas imidlertid gjenbrukspotensialet for å være begrenset og det er av den grunn mest nærliggende å anta at de fraktes til land for opphugging. Det meste av havbunnsinnretningene består av vanlig stål som kan hugges og omsmeltes. Rørledningene består i hovedsak av stål og ulike plastmaterialer. På mottaksanlegget vil Revstrukturene håndteres i henhold til gjeldende krav og regelverk. Dette innebærer at strukturen inspiseres for innhold av miljøfarlige stoffer (eksempelvis tungmetaller, radioaktivt materiale eller hydrokarboner). Eventuelle funn vil bli håndtert i henhold til anleggets rutiner og konsesjonsvilkår, og fjernes før selve hoggearbeidet settes i gang /7/. Deretter kuttes stålstrukturene opp i håndterbare størrelser som sendes videre til godkjent smelteverk eller metallforhandler. Basert på erfaringer fra andre prosjekter vurderes det at i størrelsesorden % av materialene kan gjenvinnes. Følgende materialer er forventet fra Rev-innretningen: Karbonstål Rustfritt stållegering 27

29 Kobber Aluminium Titan Kobber-nikkel legeringer Sink (sink aluminiums anoder) Plast 2.6 Tidsplan Tidligst tidspunkt for nedstengning er En foreløpig tidsplan for avviklingsarbeidet er vist i Tabell 6. Tabell 6. Foreløpig tidsplan for ulike avviklingsaktiviteter Aktivitet Nedstengning av produksjon Mai 2015 Plugging av brønner (fase 1 og 2) Mai august 2015 Plugging av brønner (fase 3) Mai august 2015 Forberedelser til fjerning Marine operasjoner (fjerning av havbunnsinnretninger, diverse havbunnsutstyr, kutting av rørledninger, grusdumping / nedgravning av rørender etc.) Sluttdisponering 2020 Tidsplan (tentativ) 2.7 Nødvendige søknader og tillatelser Tabell 7 gir en oversikt over eventuelle nødvendige søknader og tillatelser som må innhentes fra norske myndigheter Tabell 7. Indikativ liste over søknader og tillatelser knyttet til nedstengning av Rev Søknad / tillatelse Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Avviklingsplan, inkludert KU Petroleumsloven OED / AD Søknad om tillatelse til Forurensningsloven Miljødirektoratet utslipp i forbindelse med tømming av rørledninger Søknad om tillatelse for Forurensningsloven Miljødirektoratet mudring / forflytning av sediment / borekaks Forurensingsforskriften Søknad om samtykke før disponering av innretninger Styringsforskriften 25 d Ptil 28

30 3 Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget Forslag til program for konsekvensutredning for avvikling av Rev installasjonen ble sendt på høring til 36 instanser i Norge, med høringsfrist til Mottatte høringssvar er oppsummert i Tabell 8. I tillegg ble programforslaget for avvikling av Rev oversatt til engelsk og sendt til The Department for Energy and Climate Change (DECC). Tabell 8. Sammenfatning av høringsuttalelser til program for konsekvensutredning samt operatørens svar Høringsinstans og tilhørende uttalelser 1. Klima- og miljødepartement (Ref: 14/565-) 1. Klima- og miljødepartementet minner om kravet til bruk av BAT (Best Available Techniques) også gjelder for valg og gjennomføring av løsninger for avslutning og disponering av innretninger. Talisman sin vurdering 1. I KU vil det bli lagt vekt på å utrede mulige konsekvenser knyttet til de aktuelle disponeringsløsningene, inkludert bruk av BAT. 2. Det må gjennomføres en grundig kartlegging av eventuelle radioaktive stoffer i avleiringer og annen forurensning i innretningene før løsninger og metoder velges. 3. Konsekvensene av tildekking av eventuelle frie spenn må omfattes av KU. 4. Det bør avklares med Norsk Oljemuseum om det er behov for kulturminnedokumentasjon som del av avslutningen. 5. Vi minner også om at det må gjennomføres to overvåkningsundersøkelser med tre års mellomrom etter at virksomheter er avviklet. 6. Klima- og miljødepartementet viser for øvrig til høringsuttalelsene fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statens Strålevern, som vi slutter oss til. Vi har ingen øvrige merknader til forslaget. 2. Miljødirektoratet (Ref: 2013/7390) 1. Miljødirektoratet viser til forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 45 der det fremgår at det for avvikling av offshore installasjoner skal 2. Det vil bli gjennomført en kartlegging av eventuelle radioaktive stoffer og annen forurensning både i planleggingsfasen og etter produksjonen er stanset. 3. Konsekvensene av tildekking av eventuelle frie spenn vil bli vurdert i KU. 4. Talisman merker seg at Rev er gitt prioritet D i kulturminneplanen. Norsk oljemuseum vil få tilgang på ønskelig dokumentasjon i det omfang denne dokumentasjonen vurderes å kunne utleveres til museet. Talisman vil kontakte Norsk oljemuseum. 5. Talisman vil kontakte Norsk oljemuseum. 6. Kommentar tas til orientering. 1. Talisman bekrefter at det vil bli utarbeidet en KU med de forskjellige disponeringsalternativer for REV. 29

31 utarbeides en KU som skal inneholde en beskrivelse av virkningen hvert av de aktuelle disponeringsalternativ kan få for nærings- og miljømessige forhold, og hva som kan gjøres for å redusere utslipp knyttet til disponering og avbøte eventuelle skader og ulemper. 2. Når det gjelder rørledninger vil vi minne om at TENAS må sørge for overdekking av eventuelle frie spenn. Vi minner også om at TENAS i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel må gjennomføre ytterligere to overvåkningsundersøkelser med tre års mellomrom etter at virksomheten er avviklet. TENAS må ivareta frie spenn og fremtidig overvåkning i KU. 3. Vi vil også minne om at TENAS må søke om tillatelse etter forurensningsloven for eventuelle aktiviteter i forbindelse med avvikling som kan medføre forurensning. Dette gjelder for utslipp til luft og/eller sjø samt mudring. 4. Utover våre kommentarer mener Miljødirektoratet at TENAS sitt forslag til utredningsprogram dekker de områdene som det er viktig at KU belyser når det gjelder ytre miljø, jf. Petroleumsforskriften Norges Fiskarlag (Ref: 2014/ ) 1. Norges Fiskarlag forutsetter at brønnene som allerede er avsluttet og plugget, er plugget som «endelig» avsluttet og ikke midlertidig, slik at når feltet etter hvert avvikles og ryddes, så vil det ikke være noe som kan komme til hinder for fiskeriene. 2. Norges Fiskarlag ber om at det med hensyn til rørledninger blir vurdert løsninger for full fjerning, selv om det er etablert praksis med at disse ofte etterlates. Dersom det vurderes at full fjerning ikke kan være et alternativ, bør dette dokumenteres gjennom KU en. 3. Norges Fiskarlag har ingen andre kommentarer til forslag til program, og avventer konsekvensutredningen. 4. Riksantikvaren (Ref: 14/ ) 2. Ref svar 3 og 5 fra Klima og Miljødepartementet 3. Eventuelle aktiviteter i forbindelse med avvikling som kan medføre forurensning til ytre miljø vil bli omsøkt etter forurensningsloven. 4. Kommentar tas til orientering. 1. Brønnene vil bli permanent plugget og avsluttet på en slik måte at det ikke vil være til hinder for fiskeriene 2. Talisman vil etterlate området på en slik måte at det oppstår minst mulig problemer for fiskeriene enten gjennom full fjerning, steindumping eller etterlatelse av nedgravde rørledninger. Konsekvensen ved de ulike alternativene vil bli vurdert i KU. 3. Kommentar tas til orientering. 30

32 1. Norsk oljemuseum fikk i 2005 i oppdrag fra Oljeog energidepartementet, Oljedirektoratet (DO) og Oljeindustriens landsforening (OLF) å utarbeide en kulturminneplan for petroleumssektoren. Prosjektet har hatt faglig oppfølging fra Riksantikvaren, og samarbeidet tett med representanter fra OD, OLF og de største oljeselskapene. 1. Ref svar 4 fra Klima og Miljødepartementet Arbeidet forelå i 2010 som «Kulturminneplan for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel» - både i bokform og som elektronisk utgave på Norsk oljemuseums nettsider, seinere revidert i Kulturminnene fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen representerer sentrale kilder til historien om utviklingen av det norske samfunnet. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder, og kulturminneplanen skal bidra til økt bevissthet og forståelse for bevaring på nasjonalt og lokalt nivå, og gi forutsigbarhet og kvalitet i arbeidet med fremtidens kulturminner særlig i forbindelse med avslutningsplaner for oljeog gassfeltene. Resultatet av arbeidet med kulturminneplanen er en prioriteringsliste over felt som er industriens, fagmyndighetenes og Riksantikvarens felles vurdering av hvilke industrianlegg på norsk sokkel som skal defineres som de mest interessante kulturminner fra petroleumsvirksomheten. Prioriteringslisten er utarbeidet ved å vurdere sammenhengen mellom historikken, oversikten over offshoreinstallasjonene og de utvalgskriteriene som ligger til grunn for vurderingen av kulturminneverdi - med A som høyeste og D som lavest prioritet. Prioriteringslisten vil være et viktig redskap i arbeidet med å initiere og definere nye dokumentasjonsprosjekter av felt og installasjoner på norsk sokkel. er gitt prioritet D. Som en del av konsekvensutredningen bør det avklares med Norsk oljemuseum i hvilken grad det skal gjennomføres en kulturminnedokumentasjon som en del av avslutningen av. 31

33 2. Vi vil til slutt understreke at en tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med også avvikling av anlegg knyttet til utvinning av olje og gass forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturminneforvaltningen og oljeindustrien. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturminneforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen. 3. Videre gjør Riksantikvaren oppmerksom på at finner av skipsfunn plikter å melde disse til vedkommende myndighet jf. Kulturminnelovens 14 tredje ledd. 5. Statens Strålevern (Ref: 14/00178/425.1) 1. Statens stråleverns generelle inntrykk er at programmet for konsekvensutredning for avvikling og disponering av innretninger på i hovedsak inneholder de elementene som vi venter skal bli behandlet i konsekvensutredningen. Strålevernet vil imidlertid minne om at det er viktig med en grundig kartlegging av eventuelle forekomster av radioaktive stoffer i form av avleiringer eller andre typer forurensning før arbeid med demontering av innretningene offshore, transport og opphogging på land starter og at nødvendige tiltak for beskyttelse av miljø og mennesker iverksettes i forbindelse med arbeidet. Vi vil også minne om at utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med rengjøringsarbeid om bord krever en egen tillatelse. Strålevernet vil også peke på at kravet til bruk av BAT (Best Available Technic) også gjelder i forbindelse med valg av løsninger for avvikling og disponering av innretningene på, og arbeider som skal utføres i sammenheng med dette. 2. I kapittel 5 om planlagte utredninger står det at det som en del av kartleggingen vil gjennomføres en materialkartleggingsinspeksjon. Det vil etableres 2. Kommentar tas til orientering. 3. Kommentaren tas til orientering. 1. Ref. svar 1 og 2 fra Klima og Miljødepartementet. 2. Ref. svar 1 og 2 fra Klima og Miljødepartementet. 32

34 en oversikt over helse- og miljøfarlige materialer og stoffer, herunder radioaktive, og at det vil bli redegjort for hvordan disse vil ivaretas gjennom avslutningsarbeidet. Strålevernet vil i den forbindelse minne om at det i prosessutstyr og rør kan finnes avleiringer som inneholder radioaktive stoffer, og at eventuelle forekomster av denne type stoffer må tas hensyn til ved eventuell rengjøring av innretningen på feltet etter nedstengning og ved planlegging av håndtering av vaskevann og disponering av avfall. Vi vil også minne om at gjeldende tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra gjelder for driftsfasen, og eventuelle utslipp i forbindelse med rengjøringsarbeid på innretningen etter at produksjonen har opphørt vil kreve en egen tillatelse. 3. Det opplyses i programmet for konsekvensutredning at anlegg på land for hogging og materialhåndtering ikke vil være avklart når konsekvensutredningen gjennomføres. I konsekvensutredningen vil Talisman Energy Norge AS derfor utrede aktuelle problemstillinger basert på kunnskap om Rev og dens bestanddeler, samt generelle vurderinger av relevante opphoggingslokaliteter, men ikke relatere disse til faktiske anlegg for hogging. Strålevernet vil i den forbindelse minne om at det er viktig at det gjennomføres en grundig kartlegging av eventuelle forekomster av radioaktive avleiringer eller andre radioaktive stoffer i de ulike delene av innretningen før opphoggingen starter, og at det tas hensyn til eventuelle funn av denne type stoffer i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. 4. Strålevernet vil også minne om at all forurensning fra virksomheten er uønsket, og at operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader og fare for sikkerheten. Det er viktig at kravet om bruk av BAT (Best Available Technic) blir overholdt også i forbindelse med valg av løsninger for avvikling og disponering av innretningene på, og arbeider som skal utføres i sammenheng med dette. 3. Talisman bekrefter at de aktuelle anleggene som skal håndtere opphuggingen på land skal ha de nødvendige godkjenninger og utsleppsløyve fra myndighetene inkludert tillatelse fra strålevernet for utslipp av radioaktiv forurensing og håndtering av radioaktivt avfall i henhold til forurensingsloven. 4. Ref. svar 1 fra Klima og Miljødepartementet. 33

35 Kommentaren tas til etterretning 6. Oljedirektoratet Ingen kommentar. Ikke avgitt uttalelse 7. Arbeids- og sosialdepartementet 8. Direktoratet for arbeidstilsynet 9. Fagforbundet Industri Energi 10. Fiskebåt 11. Fiskeridirektoratet 12. Forsvarsdepartementet 13. Fylkesmannen i Hordaland 14. Fylkesmannen i Rogaland 15. Fylkesmannen i Vest Agder 16. Greenpeace Norge 17. Havforskningsinstituttet 18. Helsetilsynet i Rogaland 19. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. Kystverket 21. LO Rogaland 22. Miljøstiftelsen Bellona 23. Natur og Ungdom 24. Norges Miljøvernforbund 25. Norges Naturvernforbund 26. Norsk institutt for by- og regionsforskning 27. Norsk Oljemuseum 28. Norsk olje og gass 29. Norsk Ornitologisk Forening 30. Norsk Polarinstitutt 31. Nærings- og fiskeridepartementet 32. (Kopi til) Olje og energidepartementet 33. Petroleumstilsynet 34. Rogaland Fylkeskommune 35. Sør-Norges Trålarlag 36. WWF-Norge 34

36 4 Metoder for utredningsarbeidet Konsekvensutredningen for avslutningen av virksomheten på følger prinsippene for struktur, innhold / tema og metodikk som gitt i Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin håndbok i konsekvensutredninger ved offshore avvikling /22/. Metodikken er imidlertid supplert med et beskrivende klassifiseringssystem, se avsnitt 4.2. Metodikken omfatter, hvor det lar seg gjøre, kvantifisering av konsekvenser for miljø, fiskeri og samfunn. Forhold som derimot ikke lar seg kvantifiseres blir beskrevet gjennom en faglig vurdering av type effekt, omfang og konsekvens. 4.1 Metode ved beskrivelse av eksisterende forhold Beskrivelsen av de eksisterende forhold i området omkring Rev-installasjonen er basert på eksisterende litteratur og data fra offentlige institusjoner og myndigheter. Faktagrunnlaget gitt i RKU Nordsjøen /23/, /24/, og Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak /25/ ligger i hovedsak til grunn for beskrivelsen av naturressursene i det aktuelle området. I tillegg er rapporter vedrørende fiskebestander, fiskeri og beskrivelse av fiskeriaktiviteten /26/, /27/, statusbeskrivelse for skipstrafikk /28/ og arealrapport for Nordsjøen og Skagerrak /29/ anvendt. I beskrivelsen av miljøstatusen ved er de seneste overvåkingsresultatene utført i Region II blitt lagt vekt på i vurderingen /30/. Beskrivelsen av de eksisterende forhold ligger således til grunn for den etterfølgende vurderingen av miljøkonsekvenser. For rørledningen som strekker seg over på britisk sektor er miljøforholdene vurdert ut ifra tilgjengelig informasjon fra ulike faser i utviklingen av Armada-prosjektet fra de første seismiske undersøkelser til feltutbygging /31/, /32/ og /33/, samt tilgjengelige databaser som «Marine Environment Monitoring and Assessment National Database» (MERMAN) /34/. I tillegg er også skotske myndigheter kontaktet /35/, /36/, samt Joint Nature Conservation Committee (JNCC) /37/. 4.2 Metode for vurdering, presentasjon og visualisering av konsekvensresultater For å skille viktige konsekvenser fra mindre viktige konsekvenser, er det i denne prosessen utført en metodisk vurdering av verdien eller sensitiviteten av et område / ressurs. Dette sees videre i forhold til den type påvirkning det utsettes for og omfanget av effekten det utsettes for. I denne KU er begrepene i / som benyttes i metoden fra Norsk olje og gass sin håndbok (se Figur 12) brukt i kombinasjon med en utfyllende beskrivelse av de relevante effektklassifiseringene, som presentert i henholdsvis avsnitt og Metoden differensierer mellom en aktivitets påvirkning avhengig av hvor viktig eller sårbare de ulike områdene er og klassifiserer i forhold til egenskapene natur, type, reversibilitet, intensitet, geografisk omfang og varighet. Hver konsekvens som er utredet er således avledet av en funksjon mellom de gitte faktorene i Figur 12, Tabell 10 og Tabell 11. Konsekvensresultatene for miljø og samfunn er drøftet og vurdert i henhold til disse metodene og markert inn i en tabellmatrise. Denne matrisen viser således hvilke vurderinger som ligger til grunn for den endelige konsekvens for et gitt emne / problemstilling, noe som til slutt visualiseres ved å anvende Figur

37 4.2.1 Vurdering av verdi og / eller sårbarhet Begrepene brukt i Norsk olje og gass sin matrise (se Figur 12) er benyttet som basis for selve konsekvensvurderingen i KU. Figur 12. Metode for vurdering av ikke-kvantifiserbare konsekvenser /22/ Kriteriene presentert i Tabell 9 er anvendt for å klassifisere verdi og/eller sårbarhet av ressurser / reseptor tilknyttet nedstengningsaktivitetene som planlegges utført på. Tabell 9. Kriterier brukt for å evaluere verdi / sårbarhet av ressurser / reseptor Verdi / sårbarhet Lav Middels Stor En ressurs / resipient som ikke er viktig for funksjoner i økosystemet eller en ressurs / resipient som er viktig men motstandsdyktig mot endringer (i sammenheng med prosjekt aktiviteter), og som naturlig vil vende hurtig tilbake til før-effekt status i det aktivitetene opphører. En ressurs / resipient som er viktig for funksjoner i økosystemet. Den er antageligvis ikke motstandsdyktig mot endringer, men kan aktivt bli gjenopprettet til før-effekt status eller naturlig vende tilbake innen rimelig tid. En ressurs / resipient som er kritisk for funksjoner i økosystemet. Den er ikke motstandsdyktig mot endringer og vil ikke vende tilbake til pre-effekt status før etter lang tid. 36

38 Som det fremkommer av Figur 12 vil den vurderte verdien eller sårbarheten på mange måter styre hvor store konsekvensene kan bli innenfor et gitt tema. For å kunne medføre «Meget stor konsekvens», må verdi eller sårbarhet være vurdert som høy. I tilfeller der man har liten verdi er «Middels» den størst oppnåelige konsekvensen som kan oppnås Vurdering av omfang av effekter Omfanget av effektene av en gitt påvirkning vil også variere betydelig, avhengig av type påvirkning og hva som påvirkes. Ved vurdering av omfang av effekter legges det blant annet vekt på: Type og omfang av påvirkning (inkludert geografisk) Lokalitet (resipient) Tidspunkt og varighet Tilstedeværende naturressurser eller andre parametere som kan påvirkes Sårbarhet av tilstedeværende naturressurser i forhold til aktuell påvirkning Effekter på individ eller bestandnivå Dette og klassifiseringen av påvirkninger presentert i Tabell 10 og Tabell 11 utgjør grunnlaget for selve vurderingen av omfang av effekter knyttet til nedstengningsaktiviteter som planlegges utført ved. Tabell 10. Klassifisering av påvirkninger i forhold til deres natur, type og grad av reversibilitet Påvirkningens natur Negativ Positiv Type påvirkning Direkte Indirekte Sekundær Kumulativ Graden av reversibilitet Reversibel Irreversibel En påvirkning som ansees å representere en negativ endring av baseline (nåværende forhold) eller som introduserer en ny, uønsket faktor. En påvirkning som ansees å representere en forbedring av baseline eller som introduserer en ny, ønsket faktor. Påvirkninger som er et resultat av direkte interaksjon mellom planlagt prosjektaktivitet og det mottakende miljøet. Påvirkninger som er et resultat av andre aktiviteter som er vurdert å inntreffe som en konsekvens av prosjektet. Påvirkninger som oppstår i etterkant av direkte eller indirekte påvirkninger som et resultat av påfølgende interaksjoner innen omgivelsene. Kombinerte påvirkninger av andre feltaktiviteter og andre menneskelige aktiviteter i området (f.eks. fiskeri). Påvirkninger på ressurser / resipienter som tydelig opphører, enten umiddelbart eller etterfulgt en akseptabel periode, etter endt prosjekt aktivitet. Påvirkninger på ressurser / resipienter som vedvarer etter endt prosjekt aktivitet som strekker seg over en lengre periode. Dette er påvirkninger som ikke kan reverseres ved implementering av avbøtende tiltak. 37

39 De antatte påvirkninger er videre definert og vurdert i forhold til en rekke variabler, herunder primært intensitet, skala og varighet. Tilskrivning av en verdi til variablene vil stort sett være objektiv. Dog, vil det i enkelte tilfeller være subjektivt da for eksempel omfang og retning av endringen ofte er vanskelig å definere. En forklaring av klassifiseringen og verdien brukt i KU er vist i Tabell 11. Tabell 11. Klassifisering av påvirkninger i forhold til intensitet, geografisk omfang og varighet Intensitet av påvirkninger Ubetydelig / ingen Ubetydelig / ingen påvirkninger på strukturen / funksjonen av ressurser / resipienter innenfor det berørte området. Liten Liten påvirkning på strukturen / funksjonen av ressurser / resipienter innenfor det berørte området, men den grunnleggende strukturen / funksjonen forblir upåvirket. Middels Delvis påvirkning på strukturen / funksjonen innenfor det berørte området. Delvis tap av struktur / funksjon til ressurser / resipienter. Stor Strukturen og funksjonen av ressurser / resipienter er fullstendig endret. Tap av struktur og funksjon er tydelig innenfor det berørte området. Geografisk omfang av påvirkninger Lokal Regional Nasjonal Grenseoverskridende Varighet av påvirkninger Påvirkninger er begrenset til feltområdet (opptil 1 km* fra feltsenteret og 1 km fra rørledningene) Det vil være påvirkninger utover umiddelbar nærhet til feltområdet (lokale påvirkninger), og opptil 3,5 km utenfor feltområdet. Påvirkninger vil være begrenset til Norge. Påvirkninger vil strekke seg utenfor Norge**. Umiddelbar Påvirkninger under og umiddelbart etter prosjektet. Påvirkningene stanser når aktiviteten stanser. Kortvarig Påvirkninger gjennom hele aktiviteten og opptil et år etter aktiviteten. Middels Påvirkninger som fortsetter over forlenget periode, mellom 1 til 10 år etter endt operasjon. Langvarig Påvirkninger som fortsetter over en forlenget periode, mer enn 10 år etter endt operasjon. *; Avstanden er satt på basis av målestasjonene som er tatt med for Rev i den siste regionale miljøundersøkelsen /30/ **; Ut fra metodikken som er benyttet vil det være en alvorlig konsekvens om påvirkninger fra et tiltak har grenseoverskridende effekter, altså strekke seg utenfor Norge. For denne utredningen vil det være slike grenseoverskridende effekter i og med at det går rørledninger fra Rev til Armada på engelsk side. Det geografiske omfanget vil likevel være lokal, og påvirkningen vil dermed ikke defineres som alvorlig med hensyn til geografisk omfang Fremstilling av konsekvensresultater Begrepene og tilhørende farger brukt i Norsk olje og gass sin matrise (se Figur 12) er benyttet som basis for selve konsekvensvurderingen i KU. For hvert emne / problemstilling som drøftes i KU er de ulike kriteriene drøftet og evaluert som beskrevet i de foregående avsnittene. Utfallet av evalueringen er deretter illustrert ved bruk av en tabellmatrise som viser den endelige 38

40 konsekvensen av de ulike emner / problemstillinger. På den måten kommer det tydelig frem hvilke vurderinger som ligger til grunn for den endelige konklusjonen for hvert enkelt emne / problemstilling Definisjon av team for miljøkonsekvens I konsekvensutredningen gjennomgås temaer / emner som dekker de vesentlige miljøkonsekvenser ved avvikling av Rev installasjonene. I Tabell 12 er de ulike tema for miljøkonsekvenser kort beskrevet. Tabell 12. Forklaring av temaer for miljøkonsekvenser Miljøkonsekvenser Utslipp til sjø Påvirkning av havbunn Spredning av forurensing Påvirkning på biota Forsøpling Estetiske konsekvenser på mottaks-anlegg Avfalls-håndtering / ressursutnyttelse Beskrivelse av temaer Dette temaet omhandler effekter av tiltaket med hensyn til utslipp av miljøskadelige stoffer til vannmassene. Slike miljøskadelige stoffer kan være direkte utslipp av kjemikalier, olje, eller eksempelvis oppvirvling av sedimenter som inneholder miljøgifter. Dette dekker også gradvis utlekking av stoffer fra eksempelvis etterlatte rør. Dette omhandler direkte fysisk påvirkning på og i havbunnen, og at habitatet for organismer påvirkes. I dette inngår fysisk skade på sedimentene ved graving, fjerning av rør, steindumping, etc. Dette omhandler spredning av forurensning i vannmassene, eller ved at forurenset sedimenter virvles opp og resedimenterer i områder vekk fra påvirkningsområdet. Dette omhandler direkte eller indirekte påvirkning av organismer, det være seg bunngravende, bunnlevende, eller organismer i og på sjø. Dette omhandler forsøpling av havet, både havbunn og vannmassene. Inkludert er gjenstander som blir liggende i havbunnen, eller tildekket på havbunnen, eksempelvis rørledninger. I tillegg andre gjenstander som etterlates på havbunnen. Disse har nødvendigvis ikke en direkte miljøpåvirkning, men kan oppfattes estetisk negativt. Dette temaet omhandler aktiviteter på eller ved mottaksanlegg, og inkluderer støy, lukt, støv, visuelle forhold eller trafikk. Inkluderer også påvirkning av rekreasjonsområder eller effekter på turisme. Dette omhandler utnyttelse av ressurser med gjenbruk og gjenvinning som de mest gunstige avhendingsløsninger. 4.3 Temaspesifikk metode for energi betraktning og konsekvensvurdering av utslipp til luft Energibetraktningene utføres i henhold til anbefalingene gitt i retningslinjene fra Institute of Petroleum i London (IOP) /39/ for offshore avviklingsaktivitet. Betraktningene baseres på anslag over data om materialmengder i innretningen, varighet av marine operasjoner og type fartøyer. Inngangsdata for beregning av energi (energi for omsmeltning, drivstofforbruk osv.) er i hovedsak 39

41 hentet fra IOPs rapport. I tillegg er aggregert kunnskap om energibruk fra tidligere avviklingsprosjekter anvendt som referansepunkt. Metodikken som anbefales i IOPs rapport er fundamentert omkring en livsløpstankegang, hvor det er følgende to forhold som dominerer: 1. Faktisk energiforbruk knyttet til drivstoff / elektrisitet for fartøyoperasjoner, og omsmeltning av metaller 2. Teoretisk energiforbruk ved nyproduksjon av materialer tilsvarende den mengde som deponeres (representerer potensiale for energibesparelse ved gjenvinning). Vanligvis vil beregningene i en KU baseres på relevante tekniske studier, der varighet av operasjonene estimeres. Normalt vil det i slike estimater ikke tas hensyn til omkringliggende forhold som potensielt kan påvirke varigheten av operasjonene. I tillegg er det mulig at varigheten kan påvirkes av den kontraktstrategi og fjerningsmetode som endelig velges. Av den grunn erkjennes det at det vil være en viss usikkerhet i estimatene i KU, henholdsvis anslått til % i Norsk olje og gass sin håndbok /22/. Når det gjelder utslipp til luft er imidlertid fokuset satt på de faktiske utslippene. Dette kommer av at flere av komponentene som vurderes kan ha lokale eller regionale effekter, og geografisk plassering ansees derfor som en viktig parameter. Det vil si at operasjoner relatert til aktiviteter som er direkte knyttet til disponeringsløsningen utgjør basisen for vurderingene. I all hovedsak er utslippene knyttet til fartøyoperasjoner, men utslipp fra omsmelting inngår også. Selve vurderingen av utslipp til luft inkluderer parameterne CO 2, NO x og SO 2, hvor nøkkeltall fra IOPs database ligger til grunn for vurderingene /39/. 40

42 5 Statusbeskrivelse 5.1 Naturressurser og miljøforhold Det er gjennomført flere konsekvensutredninger i området. Både regionale konsekvensutredninger og lokale utredninger og overvåkninger. Naturressurser og miljøforhold i området hvor Rev er lokalisert er derfor godt dokumentert og beskrevet. Den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen /23/ gir på et generelt grunnlag en beskrivelse av relevante naturressurser. «Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)» /25/ knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i området, hvor Rev er lokalisert. I tillegg brukes tilgjengelig oppdatert kunnskap. Herunder skal det nevnes referansene /28/, /29/ og /40/, fra Kystverket, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet. I tillegg brukes data og årlige rapporter fra Fiskeridirektoratet vedrørende fiskeri /26/, og overvåkingsresultater fra miljøundersøkelsene på Rev (Region II) /30/ som en del av denne konsekvensutredningen. Miljøforhold omkring Armada-installasjonen på britisk sektor er vurdert med bruk av informasjon samlet i forbindelse med forskjellige faser i utviklingen av Armada-prosjektet fra de første seismiske undersøkelser til feltutbygging /31/, /32/ og /33/, samt tilgjengelige databaser som «Marine Environment Monitoring and Assessment National Database» (MERMAN) /34/. I tillegg nevnes referansene /35/, /36/ og /37/. Når det i teksten er snakk om både og rørledningene som går til Armada-feltet, så er det for enkelhetens skyld benevnt med «prosjektområdet» Beskrivelse av området I de midtre delene av Nordsjøen, der Rev er lokalisert, er det relativt grunne havområder med dyp på mindre enn 100 m. Her har også vannmassene lavere saltholdighet sammenlignet med Atlanterhavsvannet- for det meste under 35. I vinterhalvåret er vannmassene gjennomblandet, men sommerstid er det en markert lagdelt vannsøyle, med et øvre vannlag på m med varmere vannmasser. I området sirkulerer vannet langs kysten og stort sett mot klokken. Det er en generell østgående drift i dette området mot Norge, som modifiseres av tidevann og vind. Hovedstrømforholdene i Nordsjøen og Skagerrak er illustrert i Figur 13. De røde pilene indikerer innstrømning av atlantisk vann, mens de grønne pilene angir hovedretningene til sirkulasjon av kystvann (Kyststrømmen). 41

43 Figur 13. Skjematisk kart over den generelle sirkulasjonen og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak /25/. Posisjon til Rev er markert med stjerne. I grunne havområder i Nordsjøen, som for prosjektområdet, er ofte de pelagiske og bentiske prosessene i vannmassene nær koblet, noe som bidrar til høy produktivitet. Grunnet fysiske forhold mellom årstidene vil produksjonen av planteplankton variere deretter. Om vinteren er - produksjonen begrenset av lite lys og lav temperatur. Da stiger næringsinnholdet i de øvre vannlagene fordi vinden blander vannet vertikalt, og tilførslene fra land øker. Om våren ligger forholdene derimot mer til rette for en oppblomstring av planteplankton. I denne perioden vil lysforholdene bli bedre og den vertikale blandingen vil avta. Selve oppblomstringen av planteplankton gir grunnlaget for hele den videre næringskjeden; via dyreplankton og fisk til topppredatorer som fugl, sel og hval. Figur 14 illustrerer sedimentforholdene i Nordsjøen. I prosjektområdet består sedimentene av tett, fin sand med lavt innhold av pelitt og totalt organisk materiale (TOM). Normalt vil slike sedimenter være utsatt for lav eller ingen erosjon. 42

44 Figur 14. Sedimentforholdene i Nordsjøen /23/. Posisjonen til Rev er markert med stjerne Tilstanden på Rev (sediment og forurensninger) Under boreprosessene på har både vannbasert og oljebasert borevæske blitt brukt. I underkant av 600 tonn borekaks har blitt generert ved bruk av oljebasert mud (OBM). Brønnene på Rev er alle boret etter at forbudet mot utslipp av oljeholdig borekaks (> 1 % olje, 10 g/kg) trådde i kraft i All generert oljebasert borekaks fra boreoperasjonene på har derfor blitt fraktet til land for videre behandling. Borekaks som er sluppet ut fra Rev stammer derfor kun fra boring med vannbasert borekaks. Rev er lokalisert i Region II på norsk sokkel i Nordsjøen og inngår hvert tredje år som en del av den regionale miljøundersøkelsen for regionen. Den første regionale miljøundersøkelsen i Region II på norsk sokkel ble utført i Den sist utførte miljøundersøkelsen i 2012 utgjør grunnlaget for bekrivelsen gitt for feltet i dette avsnittet /30/. 43

45 Region II deles vanligvis inn i tre subregioner, hvor da Rev ansees for å inngå i den sørlige subregionen (77-96 m) (da ikke har fått tilordnet en egen regional subregion). Generelt karakteriseres denne subregionen ved å ha mindre vanndyp, mer fin sand, mindre mengder THC (Totale Hydrokarboner), TOM (Totalt Organisk Materiale) og pelitt, og mindre av metallene kvikksølv, barium, kobber og kadmium sammenlignet med den sentrale subregionen ( m). Undersøkelser i området i nærheten av Armada-installasjonen (2009) viste en havbunn som i hovedsak består av slamholdig sand med enkelte områder med leire og steiner /38/. Miljøundersøkelsen i 2006 viste bariumkontaminering i nord, vest og sør, i tillegg til kobberkontaminering på sørlig side. Den forrige regionale miljøundersøkelsen i 2009 viste THC verdier som lå over grensen for signifikant kontaminering (LCS) ved avstandene 1000 meter mot nord og 500 meter mot sør. I tillegg viste undersøkelsen at innholdet av barium lå over LSC 1000 meter mot nord, vest og sør. Prøvetakingen i 2012 ble utført på seks stasjoner som var plassert i et prøvenett rundt feltet, illustrert i Figur 15. Som indikert i figuren ble det tatt kjemiprøver fra alle stasjonene, mens de biologiske prøvene kun ble tatt ved fire av stasjonene. Stasjon VargS-19 og VargS-14 ble imidlertid flyttet i 2009 henholdsvis på grunn av bunninstallasjon og mye stein i sedimentet. Av disse er kun VargS-19 inkludert i Figur 15. Prøvetakingsstasjonenes beliggenhet i forhold til Rev-feltsenter 44

46 Prøvetakingen inkluderte måling av oljehydrokarboner (THC, PAH og NPD) og metaller ved de ulike stasjonene på. I tillegg var det gitt sedimentbeskrivelser (fysiske forhold som partikkels størrelsesfordeling, organisk innhold etc.) og bekrivelse av bunnfauna (gitt ved spesifikke arts- og individforhold). Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser, ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven (Van Veen grabb). Utvalgte kjemiske parametere er presentert i Tabell 13. Tabell 13. Gjennomsnittskonsentrasjoner av hydrokarboner og metaller målt i Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning/ Avstand ( /m)* Utvalgte målte parametere (mg/kg TS) THC PAH NPD Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Ti VARG S3 20/ ,018 0, ,0 <0,01 0,8 8,6 0,01 7,9 92 VARG S7 20/ ,029 0, ,9 <0,01 0,8 8,4 0, VARG S8 20/ ,012 <0, ,7 <0,01 0,7 8,1 0, VARG S10 110/ ,048 0, ,6 <0,01 0,7 8,5 0, VARG S19 180/ ,016 <0, ,7 <0,01 0,8 8,7 0, VARG S20 20/ ,012 <0, R ,011 <0, ,7 <0,01 0,9 8,6 0, Min. ** 1 0,012 0, ,6 <0,1 0,7 8,1 0, Max. ** 3 0,048 0, ,7 <0,1 0,8 8,7 0, LSC regiigrunn ,033 0, ,7 0,1 0,8 10,6 0, *: Avstand fra feltsenteret **: Reg ikke medregnet THC ble påvist i konsentrasjonene 1-3 mg/kg, og ligger dermed under LSC for Region II (LSC regiigrunn ,9 mg/kg THC). Dette er en reduksjon i forhold til målte tall fra 2009 og Målte PAH og NPD konsentrasjoner ligger under LSC regiigrunn (0,033 mg/kg PAH og 0,01 mg/kg NPD), med unntak av Varg S-10 (500 m øst) som hadde en PAH konsentrasjon på 0,048 mg/kg. Av metallene er det barium som utpeker seg, med høyeste gjennomsnittlige konsentrasjoner ved Varg S-19 (500 m sør) og Varg S-3 (500 m vest), på henholdsvis 160 mg/kg og 103 mg/kg. Selv om Varg S-19 og Varg S-3 er oppgitt med høyt standardavvik, ga reanalyse av prøvene samme resultat. For disse to stasjonene er det én parallell med høye verdier, mens de to andre parallellene ligger i samme størrelsesorden som de resterende feltstasjonene. Barium resultatene ligger generelt høyere enn den regionale stasjonen R2-15 (25 mg/kg Ba). De øvrige metallene ligger på samme nivå som R2-15. Ved sammenligning med LSC regiigrunn (30,8 mg/kg Ba), viser undersøkelsen i 2012 forhøyede barium verdier ved fire av stasjonene, som fremhevet i Tabell 13. R2-15 viser en noe forhøyet konsentrasjon av kobber i forhold til LSC regiigrunn (0,8 mg/kg Cu). De resterende metallene viser derimot ingen forhøyede verdier i forhold til LSC. Sammenlignet med tidligere miljøundersøkelsesresultater er barium verdiene noe forhøyet for alle stasjonene. Utover dette ligger resultatene på noenlunde samme nivå som i 2009 og Figur 16 viser de relative THC og barium konsentrasjonene mellom stasjonene i i

47 Figur 16. Relativ konsentrasjon av THC og barium i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved (X) Miljøundersøkelsen utført i 2007 langs rørledningen fra Rev-innretningen til Armada-plattformen påviste at oljehydrokarboner (THC, PAH, NPD) og metaller (As, Ba, Cr, Cd, Cu, Hg, Li, Ni, Pb, Sn, V, Zn, Li) var på nivå som tilsvarer bakgrunnskonsentrasjoner i den sentrale Nordsjøen /33/ Plankton Planktonsystemet i prosjektområdet er antatt å være del av det typiske pelagiske systemet som er beskrevet for sentrale deler av Nordsjøen. Det tilsier en kraftig våroppblomstring av planteplankton (en rekke grupper og arter) med bakgrunn i god tilgang av næringssalter samtidig som sollyset gir tilstrekkelig energi til å starte våroppblomstringen. Blomstringen vil kulminere sein vår, og gir næring til hele det planktoniske systemet, samt utsynking av mikroalger til benthos. Dyreplanktonet i Nordsjøen er variert, med en rekke arter som lever planktonisk gjennom hele livssyklusen (hoppekreps, krill, pilorm etc.), samt larver av et utall arter som lever det voksne liv knyttet til vannmassene, havbunnen eller strandsonen (fisk, pigghuder, polyppdyr, rur, bløtdyr etc.) Bunnfauna Bunnfaunaen varierer geografisk, og har sammenheng med sedimentenes sammensetning. Også dyp, temperatur- og strømforhold virker inn på artssammensetningen, bl.a. fordi de fleste bunnlevende artene har larver som transporteres med vannmassene. Bunnfaunaen er viktig som føde for fisk som torsk, hyse og flyndre, i tillegg til å ha betydning for omsetningen av sedimentert organisk materiale. Sammensetningen av evertebrater som lever på og i bunnen i Nordsjøen viser et skille mellom en sørlig artssammensetning dominert av frittlevende organismer, mens den nordlige komponenten er mer dominert av fast-sittende bunnorganismer. er lokalisert på grensen mellom nord- og sørskillet med hensyn til bunnorganismer. 46

48 Det bentiske samfunnet ved prosjektområdet er meget godt beskrevet i miljøundersøkelsen som ble utført i Region II /30/, samt i miljøundersøkelsene utført i forbindelse med utbyggingen av Armada og nærliggende NW Seymour /31/. I tillegg ble det utført en miljøundersøkelse i 2009 i området omkring Armada, som beskriver bunnfaunaen /38/. Størstedelen av biotaen består av Polycheata, både som antall individer og grupper. I tillegg er det stor andel av pigghuder, krepsdyr og bløtdyr i bunndyrsamfunnet. Miljøundersøkelsene viste ikke indikasjoner på forstyrrelser i bunnfaunaen ved prosjektområdet /30/, /31/. Resultatene fra den biologiske undersøkelsen ved viste en upåvirket bunnfauna. Diversitetsindeksene var derimot redusert noe siden 2009, men de er høyere enn verdiene målt i 2006 /30/ Fisk De dominerende fiskeartene i de frie vannmassene i Nordsjøen er sild og brisling, som befinner seg i regionen hele året. Makrell og hestemakrell er i hovedsak til stede om sommeren når de vandrer inn i Nordsjøen fra sør og nordvest. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting og sei mens de viktigste flatfiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre, tunge og lomre. Tobis, øyepål og sild er de viktigste planktonspisende fiskebestandene i Nordsjøen. I de sentrale delene av Nordsjøen avløses den voksne silda av ungsild. Brisling forekommer, og torskefiskene domineres av hvitting og hyse. Store deler av dette området er generelt mindre fiskerikt enn lenger nord, og det er preget av lav primærproduksjon. Østlig del av Nordsjøen, med dybder på m, er oppvekstområder for sild og torsk. Her er det også viktige tobisområder, og det er hovedhabitatet for flyndre. Tabell 14 presenterer de viktigste fiskeartene i Nordsjøen. Tabell 14. Viktigste fiskeartene i Nordsjøen; hva de spiser, gyteperiode og habitat Art Næring Gyteperiode Habitat Torsk Sei Makrell Nordsjøsild (nøkkelart i området) Øyepål Tobis / Havsil (nøkkelart i økosystemet) Krepsdyr, tobis, sild og øyepål Januar og april Bunnlevende, men beiter i høyere lag Hoppekreps, krill, Januar til mars Pelagisk, men beiter larver og yngel, også på bunnen. øyepål og sild Planktonspiser, Mai - juli Pelagisk, stim fiskelarver og småfisk Plankton, inkludert Høst Pelagisk, stim krill og hoppekreps Krepsdyr, inkludert Mars til april Tilknyttet krill og hoppekreps mudderbunn Plankton November til februar Sandbunn, graver seg ned i sanden, dvale på vinteren 47

49 5.1.6 Sjøpattedyr Bortsett fra Norskerenna er Nordsjøen et grunt havområde med dybder fra 50 til 200 meter i de nordligste delene. Dette gjør at området er mindre egnet som oppholdssted for de store hvalartene. Tre mindre hvalarter opptrer imidlertid regelmessig i Nordsjøen: vågehval, nise og delfintypen kvitnos (springer). Disse finnes over store deler av havområdet og beiter på fisk som tobis, sild og makrell, men også på dyreplankton. Nise og springer er regionstilknyttet mens vågehval oppholder seg i området primært i forbindelse med næringsvandring og er da mest tallrik i områdene nord og vest i Nordsjøen. Nise er klart den mest tallrike hvalarten i Nordsjøen og tellinger gjort mellom tyder på at bestanden i denne tidsperioden er relativt stabil. Det kan imidlertid være store endringer fra år til år i fordelingen av nise og vågehval i Nordsjøen, noe som antakelig er en følge av endringer i byttedyrsituasjonen. Delfintypen springer er en fellesbetegnelse på kvitnos og kvitskjeving. Kvitnosen er den absolutt vanligste i Nordsjøområdet. Denne antas å spise fisk i de frie vannmassene. Andre hvalarter, både bardehvaler og delfinarter, opptrer sporadisk i området. Det finnes to selarter i Nordsjøen, steinkobbe og havert. Begge disse artene er stedegne og primært kystnære Sjøfugl Sjøfugl er en viktig komponent i kyst- og havmiljøet, blant annet som et svært synlig ledd på toppen av lange næringskjeder. Bestandsutvikling, overlevelse og reproduksjon hos sjøfugl er gode indikatorer på tilstanden i marine økosystemer. Nordsjøen (Skagerrak inkludert) huser store bestander av sjøfugl. Det er imidlertid et fåtall arter av sjøfugl som hekker i Nordsjøen. Dette skyldes først og fremst at det ikke eksisterer noen store fuglefjell i området. Dette gjør også at de fleste store kolonier av klippehekkende arter befinner seg nord for polarsirkelen. Nordsjøen og Skagerak er likevel et viktig område for mange bestander av sjøfugl. I hekkeperioden er området primært viktig for bestander tilhørende i Sør-Norge og nordøstlige deler av Storbritannia. Utenom hekketiden er området viktig og brukes av sjøfugl fra hekkeområdene lenger nord. Bestandene av sjøfugl varierer svært mye med årstid og fuglene bruker ofte helt andre områder på vinteren enn på sommeren. De fleste sjøfugler oppholder seg på kysten eller i relativt kystnære farvann og i nærheten av hekkelokaliteten eller kolonien i hekkeperioden. Man kan allikevel finne at enkelte arter, som f eks havhest kan vandre mye lenger mellom hver gang den besøker hekke lokaliteten. Alkefuglene derimot oppholder seg nærmere kolonien i hekkeperioden. En del arter - som havsule, havhest, krykkje og alkefugler - har tilhold i åpent hav gjennom det meste av vinterhalvåret. Under svømmetrekket den første måneden etter hekkingen kan det være et betydelig antall ikke flygedyktige alkefugler i åpent hav i Nordsjøen og på bankene. Fugl på åpent hav er vanskelig å kvantifisere, og variasjoner gjennom året og mellom områder er store. Store ansamlinger kan finnes, spesielt i områder med høy tetthet av byttedyr som pelagisk 48

50 fisk, og gjennom flokkdannelse i perioder av året. Ut fra den tilgjengelige informasjonen skiller ikke Rev-området seg ut fra andre deler av Nordsjøen med hensyn til spesielt høye tettheter av sjøfugl Sjøfugl og miljøverdi På hjemmesiden til Miljødirektoratet finnes vurderinger av miljøverdiene i norske havområder /41/. Fordelingen av arter, naturtyper og økosystemfunksjoner bestemmer områdenes miljøverdi i havet. Når sjøfugl skal hekke oppsøker de gjerne bestemte, gunstige steder der de samler seg i store mengder. Slike steder er eksempler på områder med stor miljøverdi. NINA og Polarinstituttet er ansvarlige for oppdatering og kvalitetssikring av sine respektive sjøfugldatabaser, og samarbeider om presentasjon av dataene gjennom SEAPOP med blant annet støtte fra oljeindustrien. Datagrunnlaget for åpent hav, som også dekker Rev-området, er basert på modellerte data, der utbredelsen er modellert ut fra toktdata over nesten 30 år samt miljøparametere og geografi gjennom GAM-modeller /42/. Dataene fra Nordsjøen og Skagerrak omfatter data fra institusjoner i alle Nordsjølandene gjennom databasen Seabirds at Sea som var en forløper til dagens SEAPOP. En beskrivelse av verdisetting av sjøfugl på åpent hav tar utgangspunkt i en rekke parametere som nasjonal status, hvilken status artene har på rødlista, om arten er nasjonal ansvarsart etc. En nærmere beskrivelse av kriterier for fastsettelse av miljøverdi er gitt i /43/. Figur 17 viser miljøverdi for sjøfugl i sentrale og sørlige deler av Nordsjøen /43/. Av den fremgår det at Rev er lokalisert innenfor et område med middels miljøverdi (6 til 7) for sjøfugl i perioden desember til mars, mens i den resterende perioden av året ligger utenfor slike områder. I perioden desember og mars ansees dette som et viktig område på grunn av lokalisering av lomvi - åpent hav, med kriteriebeskrivelse K2 Livshistorisk viktige områder (verdi 1), og kriteriebeskrivelse K3 Trua, sårbare eller nedadgående arter (verdi 3). Dette viser at området får en relativ høy miljøverdi på grunn av tilstedeværelse av lomvi på åpent hav i vinterperioden fordi arten er truet, sårbar eller for nedadgående. I vår- sommer- og høstperioden (april november) er det de kystnære områdene som har høyest miljøverdi, og det er ikke registrert miljøverdi i denne perioden for selve Rev-området. I tilstøtende områder rundt Rev er det registrert områder med miljøverdi 6 til 7 også i denne perioden /41/. Likevel kan det konkluderes at prosjektområdet ikke er et spesielt viktig område for sjøfugl. 49

51 Figur 17. Oversikt over områder med registrert miljøverdi for sjøfugl i nærheten av. Vurderingsgrunnlaget er basert på livshistoriske viktige områder og perioder, prosentandel av nasjonal bestand, og rødlistestatus, hovedsakelig fra databasene NINAs sjøfugldatabase og Polarinstituttets sjøfugldatabase /41/ Særlig verdifulle områder Gjennom arbeidet med «Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak» ble det faglige grunnlaget analysert og beskrevet gjennom flere fagrapporter. Rapporten «Sårbarhet for særlig verdifulle områder ved petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri, land- og kystbasert aktivitet og langtransportert forurensning» er en del av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak /25/. Her defineres flere områder som ansees som særlig verdifull med bakgrunn i ulike ressurser (dyreliv), habitat, naturtype, landskap, kulturhistorie og geologi. Figur 18 50

52 viser en oversikt over SVO-er i Nordsjøen og Skagerrak. Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet dette skjer. Av figuren fremgår det også at ligger utenfor definerte områder som er særlig verdifulle og sårbare, men øst og sør for Rev er det en SVO som defineres ut fra gytefelt for makrell. Imidlertid er gyteområdene til eksempelvis makrell dynamisk, og det kan forventes at makrell også gyter i Rev-området. På britisk sektor i nærheten av Armada-installasjonen er det identifisert gyteområder for makrell, øyepål og tobis /31/. Det er ikke funnet bevis på sensitive habitater i området omkring Armada-installasjonene som er beskyttet under EUs habitatdirektiv, tilleggsbestemmelse 1 /38/. Figur 18. Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak /25/ 51

53 5.2 Samfunnsinteresser og næringsvirksomhet i området Kulturminner Det er generelt et potensiale for å finne kulturminner på norsk kontinentalsokkel, både i form av steinalderfunn og skipsvrak. Funn fra steinalderen vil på norsk sokkel typisk befinne seg i de øverste 50 cm av bunnsedimentene. Typiske gjenstander er ulike former for steinredskaper, selv om en ikke kan utelukke funn av organisk materiale. Norsk oljemuseum har på oppdrag fra Olje- og energidirektoratet, Oljedirektoratet og Norsk olje og gass utarbeidet en kulturminneplan for Petroleumssektoren. I denne er det en prioriteringsliste over felt som industrien, fagmyndighetene og Riksantikvaren definerer som de mest interessante kulturminnene fra Petroleumsvirksomheten, med A som høyeste og D som laveste prioritet. Revinstallasjonen har fått prioritet D, laveste prioritet. Figur 19 viser fordelingen av kjente skipsvrak langs og utenfor kysten. Av figuren fremkommer det at Rev-installasjonen ikke befinner seg i et område hvor det er registrert et stort antall skipsvrak. Det er heller ikke registrert vrak under inspeksjonene som er utført på feltet. Ingen skipsvrak er registret i området omkring Armada-installasjonen på britisk sektor /32/. Figur 19. Oversikt over skipsvrak fra Fiskeridatabasen og Oljedirektoratet /44/. er markert med stjerne. 52

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Varg-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Varg-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Konsekvensutredning (KU) 6 02.12.14 Issued for Approval RS HG JMH 5 13.11.14 Issued for Legal comments EK HG JMH 4 08.09.14 Issued for Partner

Detaljer

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger

Kommunal- og moderniseringdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Postboks 1502, 6025 Ålesund Folkets Hus, Løkkevn. 22, 4008 Stavanger Vedlegg - Adresseliste høringsinstanser Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Fagforbundet Industri Energi

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Konsekvensutredning 13. april 2012 Forord Foreliggende konsekvensutredning er basert på fastsatt utredningsprogram utarbeidet

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet.

Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Forskrift om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet. Fastsatt ved kgl.res. 20. januar 2006. Fastsatt med hjemmel i lov 29.november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Volve-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Volve-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Volve-feltet Konsekvensutredning Mars 2013 Forord Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til petroleumslovens bestemmelser

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 92 er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny

Detaljer

Din ref: Vår ref: Dato:

Din ref: Vår ref: Dato: Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Din ref: Vår ref: Dato: 14.09.2017 Attn.: Michaela Ersvik Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser... 5 2. FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 5 3. OLJEHOLDIG VANN... 5 4. BRUK

Detaljer

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn

Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn 1 av 5 Miljødirektoratet v/ Ingrid Bjotveit Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ã Ãfl fl Õ À Ã Õ Õ Œ fl Œ à fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ÿ à fl À à fl Œ fi à fl Œ à Œ Œ fl Ã Õ Œ Ã Õ fi À INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091 Årsrapport 2011 for Vega Sør Gradering: Internal Side 2 av 10 Innhold 1 STATUS... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Status produksjon... 7 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet... 9 1.4 Overskridelser

Detaljer

Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2

Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2 Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2 Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør PL 4-3: PAD Anlegg og drift av innretning som ikke er omfattet av godkjent PUD krav om særskilt

Detaljer

ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET

ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET Arsraort for Atla feltet 2016 ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET 2016 Ill IF1flAt - :.j. - -:r N - -z - :. Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av Dato MILJØKOORDINATOR HSEO MILJeRADGIVER DIREKTØR OPERATION

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utslipp av kjemikalier samt omtale om mudring og legging av stein i forbindelse med avslutning av Jette

Vedtak om tillatelse til utslipp av kjemikalier samt omtale om mudring og legging av stein i forbindelse med avslutning av Jette Aker BP ASA Postboks 65, 1324 Lysaker Oslo, 12.06.2018 Deres ref.: AkerBP-Ut-2018-0244 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/4737 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til utslipp av kjemikalier

Detaljer

Vedlegg 1. Høringsliste

Vedlegg 1. Høringsliste Vedlegg 1. Høringsliste Navn Arbeids og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Direktoratet for Arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fiskebåtsredernes forbund

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Tillatelse til å operere i områder med forurensede sedimenter i forbindelse med installasjon av system for permanent overvåking på Grane

Tillatelse til å operere i områder med forurensede sedimenter i forbindelse med installasjon av system for permanent overvåking på Grane Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 31.03.2014 Deres ref.: AU-DPN OW KVG-00328 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3680 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til å operere i områder med forurensede sedimenter

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging Felt og prosjekt under utbygging Tune Huldra Gullfaks Sør Fase 2 Snorre B Grane Ringhorne Kvitebjørn Tambar Glitne Valhall Vanninjeksjon Tune Blokk og utvinnings- Blokk 30/5 - utvinningstillatelse 034.Tildelt

Detaljer

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet

Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Avslutning av virksomheten og disponering av innretninger på Huldra-feltet Forslag til program for konsekvensutredning 14. mars 2011 Forord Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

ODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende

ODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende Generell informasjon navn GJØA Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 35/9-1 Funnår 1989 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 4467574 Bilde Funn inkludert

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2011 på 7.4 MRD Resultat før skatt på 404 MNOK Notert på Oslo Børs

Detaljer

Nova og Vega gir økt aktivitet i vest. Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018

Nova og Vega gir økt aktivitet i vest. Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018 Nova og Vega gir økt aktivitet i vest Turid Kolnes, Wintershall Florø, 15. november 2018 Wintershall Internasjonalt selskap Wintershall er et datterselskap av BASF, verdens ledende kjemikonsern med mer

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................

Detaljer

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 12. februar 2019 Deres ref.: AU-TPD-DM614-00004 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2406 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om tillatelse

Detaljer

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 7 1.5 Kjemikalier prioritert

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn KRISTIN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 1854729

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 GENERELT... 4 EIERANDELER... 6 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 BRØNNSTATUS... 6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Vedtak om tillatelse til aktiviteter på havbunnen i forbindelse med utbygging av Fenja

Vedtak om tillatelse til aktiviteter på havbunnen i forbindelse med utbygging av Fenja Neptune Energy Vestre Svanholmen 6 4313 SANDNES Oslo, 08.03.2019 Deres ref.: 1212067 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/579 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til aktiviteter på

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 13.03.2017 M. Lima-Charles Dines Haslund Rikke Tittel Document Title: Årsrapport til

Detaljer

ODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende

ODs Faktasider Felt Generell informasjon Bilde Funn inkludert Aktivitets status - historie Ligger i Eier - nåværende Operatørskap - nåværende Generell informasjon navn GJØA Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 35/9-1 Funnår 1989 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 4467574 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger OIL & GAS Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger Oppdatering til versjon 4 Øyvind Tvedten 1 Forum 19. oktober for offshore 2016 miljøovervåking SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Veileder først

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718 Generell informasjon navn SNORRE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår 1979 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43718 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548 Generell informasjon navn VALHALL Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår 1975 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43548 Bilde Funn

Detaljer

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675 Årsrapport 2010 Vilje Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 7 1.5

Detaljer

Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2

Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2 Petroleumsrett høst 2010: Utvikling av felt og infrastruktur 2 Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør PL 4-3: PAD Anlegg og drift av innretning som ikke er omfattet av godkjent PUD krav om særskilt

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 1 av 8 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 8 1.4 Overskridelser

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A.

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A. Forslag til planprogram for sjøarealet i reguleringsplan for Bergsneset, del A og for overbygget tørrdokk med innseiling innenfor reguleringsplan for Bergsneset, del B1. 1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Sammenstilling av borekaksdata

Sammenstilling av borekaksdata Sammenstilling av borekaksdata I forbindelse med myndighetenes rapportering til OSPAR Øyvind Tvedten DNV, ytre miljø, Stavanger Innhold Bakgrunn OSPARs kriterier for etterlatelse av borekakshauger Datainnsamling

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til behandling mot avleiring på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Tillatelse etter forurensningsloven til behandling mot avleiring på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 03.12.2015 Deres ref.: AU-DPN OS SN-00038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse etter forurensningsloven til

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX XX. KONSESJONSRUNDE UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET tildelt X X X X ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX 2 Ved kongelig resolusjon xx.xx.xxxx er bestemt: I medhold av lov 29. november

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

St.meld. nr. 47 (1999-2000)

St.meld. nr. 47 (1999-2000) St.meld. nr. 47 (1999-2000) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 29. september 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548 Generell informasjon navn VALHALL Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår 1975 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43548 Bilde Funn

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn ORMEN LANGE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6305/5-1 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 2762452

Detaljer

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 23.06.2017 Deres ref.: AU-NJO-00060 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Håvar Røstad Vedtak om tillatelse til aktivitet

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper

Vedtak om tillatelse til permanent etterlatelse av brønnhode på 6406/6-5S Jasper Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 8.11.2018 Deres ref.: 1132553 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/2254 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse til permanent

Detaljer

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Sedimentovervåking Martin Linge 2015 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555 Generell informasjon navn FRIGG Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Shut down Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår 1971 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555 Bilde Funn inkludert

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt Generell informasjon navn TUNE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/8-1 S Funnår 1995 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 853376 Bilde Funn

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2016 Side 2 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand Operations Manager Jan Erik Sandven Relationship Manager Knarr/Gaupe/Teekay

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt Generell informasjon navn GUDRUN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 15/3-1 S Funnår 1975 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Dusavik NPDID for felt 18116481 Bilde

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 33/12-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43658

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 33/12-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43658 Utskriftstidspunkt: 19.10.2019-11:56 Generell informasjon navn STATFJORD Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 33/12-1 Funnår 1974 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase

Detaljer

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Forord Alle operatører på norsk sokkel leverer årlige rapporter for utslipp av radioaktive stoffer til Statens strålevern,

Detaljer

AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET. OVERSENDELSE AV KONSEKVENSUTREDNING FOR HØRING.

AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET. OVERSENDELSE AV KONSEKVENSUTREDNING FOR HØRING. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Att.: Gunnar Hognestad Direct Tel.: Direct Fax: Date: 47-52 01 30 00 47-52 01 30 20 18-Feb-14 AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET.

Detaljer

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Innhold 1 Feltets status...4 1.1 Generelt...4 1.2 Produksjon av olje/gass...4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)...6 1.4 Overskridelser

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STRATIGRAFISK DELTE UTVINNINGSTILLATELSER

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STRATIGRAFISK DELTE UTVINNINGSTILLATELSER SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STRATIGRAFISK DELTE UTVINNINGSTILLATELSER 1 Denne avtale er inngått den. Ved kongelig resolusjon... er [Petoro AS*] i fellesskap tildelt Utvinningstillatelse nr.... for petroleumsvirksomhet

Detaljer

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten Forord For alle felt på norsk sokkel skal operatøren levere en årsrapport for utslipp av radioaktive stoffer til Statens

Detaljer

Norsk petroleumsvirksomhet

Norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energidepartementet Norsk petroleumsvirksomhet Mette Karine Gravdahl Agerup 27. mars 2019 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725 Generell informasjon navn TORDIS Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår 1987 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43725 Bilde Funn inkludert

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/8-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43745

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/8-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43745 Generell informasjon navn VISUND Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/8-1 Funnår 1986 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43745 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet

Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Veiledning til petroleumsforskriften 30a Søknad om samtykke til oppstart og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Sist oppdatert 23.6.17 1. Samtykke til oppstart og videreføring 1 Samtykke til

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for aktiviteter i forbindelse med fjerning av Varg A

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for aktiviteter i forbindelse med fjerning av Varg A Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 02.03.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning

Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning SHELL AVVIKLING OG DISPONERING AV EKOFISK I KONSEKVENSUTREDNING Grafisk tilrettelegging og produksjon: Eirik Moe Grafisk Design / Yngve Knausgård

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt Generell informasjon navn GUDRUN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 15/3-1 S Funnår 1975 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Dusavik NPDID for felt 18116481 Bilde

Detaljer

Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn 35/11 - B-14H

Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn 35/11 - B-14H Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 08.08.2016 Deres ref.: AU-FRAM-00011 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer