Boring av letebrønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins

Transkript

1 Wintershall Norge AS Postboks 230, Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, Deres ref.: VI00-WIN-D-GA-001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11777 Saksbehandler: Håvar Røstad Boring av letebrønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har i dag gitt Wintershall Norge AS tillatelse etter forurensingsloven til boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønnene 35/8-6S og 35/8-6A i PL 248 i Nordsjøen. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og krav til beredskap mot akuttforurensing. Vi stiller krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Det gis tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Operatøren skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft av bl.a. sot og av oljenedfall på sjø. Vilkårene for tillatelsen er vedlagt. Miljødirektoratet viser til søknad fra Wintershall Norge AS (Wintershall) datert om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønnene Vikafjell North (Vikafjell) og Robbins ligger i Nordsjøen, omtrent 5 kilometer sør for feltet Vega Nord, 19 kilometer nord for letebrønnen Syrah og 72 kilometer vest for øygruppen Værlandet utenfor Askvoll i Sogn og Fjordane. På grunn av kort avstand mellom de to brønnene, planlegges de med felles overflateinstallasjon. Dette medfører at Robbins bores som et sidesteg under Vikafjell. Først bores Vikafjell, deretter plugges reservoaret slik at det er klart for å starte boring av Robbins som et sidesteg. Ved å dele overflateinstallasjon mener Wintershall at brønnene bores mere kostnadseffektivt og med en redusert miljøpåvirkning. Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin og vil ha en total varighet for begge brønnene på inntil 156 døgn, inkludert eventuell brønntesting. Tidligste borestart er mars Brønnene skal plugges permanent etter bruk. Planlagt boredybde for Vikafjell er på omtrent 3933 meter, og omtrent 3721 meter for Robbins. Vikafjell planlegges boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene, deretter planlegges bruk av oljebasert borevæske. Robbins bores som et sidesteg fra Vikafjell og planlegges boret med oljebasert borevæske i hele brønnen. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, utslipp til luft ved kraftgenerering og eventuell brønntesting samt produksjon og håndtering av avfall. Omsøkte utslipp av kjemikalier inkluderer kjemikalier i grønn, gul og rød fargekategori. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i svart kategori. For detaljer vedrørende utslipp viser vi til kapittel 3. 2

3 Wintershall viser til nylig gjennomførte havbunnsundersøkelser i blokk 35/6. I følge søknaden er det registrert en havbunn bestående av fint sediment, hvor fauna inkluderer sjøstjerner, anemoner, slangestjerner og sporadiske sjøfjær. Det er ikke identifisert revdannende koraller, tette svampforekomster eller andre sårbare bunnsamfunn i området. Det er tidligere blitt utført undersøkelser i blokk 35/7 og en undesøkelse ved Skarfjell som ligger omtrent 19 kilometer øst for Vikafjell/Robbins. Disse undersøkelsene kunne ifølge operatøren ikke identifisere sårbare ressurser i området. Nærmeste tobisfelt er lokalisert om lag 85 kilometer sørvest for den planlagte borelokasjonen. Akvaplan-niva (Akvaplan) har på oppdrag fra Wintershall gjennomført en miljørettet risikoog beredskapsanalyse for Vikafjell/Robbins. Resultatene viser at beregnet miljørisiko er høyest for kystnær sjøfugl (storskarv) og sjøfugl på åpent hav (alkekonge). Risikoen for marine pattedyr, fisk og strandhabitater er i analysen gitt lav risiko for skade. Wintershall har i søknaden presentert en rekke utslipps- og risikoreduserende tiltak for å redusere miljørisikoen. For ytterligere beskrivelser viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet ( ) Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventer direktoratet at dette ivaretas av Havforskningsinstituttet. Kommentar fra Wintershall: Uttaler at de er klar over hvor viktig de er å beskytte miljøet i området der aktiviteten skal foregå. De fremhever at de jobber kontinuerlig med å finne miljøvennlige kjemikalier for å ytterligere redusere eventuelle miljøvirkninger. Kystverket ( ) Kystverket opplyser at det kan være store variasjoner i bølgeklimaet og vindforhold i nordlige deler av Nordsjøen. Kystverkets erfaringer tilsier at slike forhold kan ha store begrensinger på effektiviteten av utstyret. Kystverket anbefaler operatøren å ta hensyn til dette. Grunnet høy strandingssannsynlighet ved et eventuelt utslipp bør operatøren vurdere behovet for ytterligere beredskap kystnært. Kystverket anbefaler at det stilles 3

4 krav om at antallet systemer kan økes dersom det under en hendelse er behov for flere systemer for å sikre opptakskapasiteten. Kystverket anbefaler at en jevnlig oppdatering av satellittbilder inngår i deteksjons- og kartleggingsarbeidet. Kystverket anbefaler også at det stilles krav om kvalifisert personell for å detektere olje. Kystverket minner om at bruk av dispergeringsmiddel er søknadspliktig. Kystverket vil også understreke at dispergering kun skal benyttes som bekjempelsesmetode når dette tiltaket gir størst skadebegrensende effekt og minst mulig miljøskade totalt sett. Kommentar fra Wintershall: Påpeker at en spesifikk plan for oljevern vil bli laget for aktiviteten. Hovedprinsippet for oljevernberedskap vil alltid være å bekjempe utslippet så raskt som mulig. Ved en aktuell hendelse vil nødvendige ressurser bli mobilisert. Når det gjelder bruk av satellittovervåking, mener Wintershall at dette ikke er en kostnadseffektiv løsning for denne typen aktiviteter. Satellittovervåking er godt tilpasset for å overvåke produksjonsbrønner, og spesielt felter med undersjøiske installasjoner. Wintershall mener det er usannsynlig at satellittovervåking vil detektere utslipp av olje før de andre planlagte overvåkingssystemene. Fiskebåt ( ) Fiskebåt mener søknaden mangler tilstrekkelig informasjon om kolmule. Denne arten vandrer gjennom boreområdet på våren, omtrent da boreoperasjonen er planlagt. Fiskebåt påpeker at det synes å være feil/mangelfull informasjon i søknaden både om hvilke fiskeslag som er i det aktuelle området, og om forventet fiskeriaktivitet i det aktuelle tidsrommet. Om boreoperasjonen iverksettes, krever Fiskebåt at det tas tilbørlig hensyn til et eventuelt kolmulefiske. Fiskebåt mener det ville vært best om boreoperasjonen ble utsatt til senere på våren eller sommeren. Fiskebåt reagerer på konklusjonen om ingen negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen, når operatøren selv sier at det forventes en sedimentering av borekaks med en tykkelse på 10 cm innenfor de nærmeste meter fra borestedet, og opp til 1 cm sedimentering innenfor en radius på 500 meter fra borestedet. Slik sedimentering finner Fiskebåt svært uheldig for havbunnmiljøet. Fiskebåt vil derfor kreve at borekaksutslippet primært tas til lands eller subsidiært spres så tynt utover havbunnen, at det ikke fører til en slik tildekking som beregnet. Kommentar fra Wintershall: Påpeker at de er klar over hvor viktig det er å bevare fiskeindustrien. De påpeker også at aktiviteten vil foregå i et begrenset tidsrom og innenfor et begrenset område. Wintershall fremhever at aktiviteten vil foregå i et område uten sårbare ressurser på havbunnen, og at utslipp av borekaks vil begrenses til et lite område i nærheten av brønnene. Å frakte kaks til land vil gi større miljøvirkninger og økt miljørisiko gjennom å transporteres til land. De mener dette ikke er en god løsning for denne type operasjoner. 4

5 3 Vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere ulempene ved tiltaket knyttet til forurensing, opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Vi har også lagt HMS forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Våre vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner 5

6 legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter bruk av stoff i svart kategori i kjemikalier som inngår i lukkede systemer. Dette omtales i et egne avsnitt nedenfor. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Wintershall har søkt om utslipp av stoff i rød kategori. Produktet heter MS-200 og er et vannsporstoff. Produktet er ikke lett biologisk nedbrytbart, inneholder ikke stoffer som er bioakkumulerende, og er løselig i vann. Produktet inneholder 20 % stoffer i rød kategori og 80 % i grønn kategori. Totalt omsøkt mengde forbruk og utslipp av produktet er på 2 kilo. Av dette vil 0,4 kilo være i rød kategori. Produktet skal brukes ved trykktesting av K/C liner ved kjøring av BOP. Testingen vil kun skje ved en eventuell lekkasje. Miljødirektoratet kan ikke se at miljøkonsekvensen ved utslipp av dette kjemikalie vil være vesentlig og forventer ikke påviselige effekter av dette utslippet. Vi minner om at alle kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av totalt 116,7 tonn stoff i gul kategori. Av dette består 13,82 tonn av Y1 kjemikalier og 25,45 tonn av Y2 kjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori 6

7 tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av 1693,5 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Estimert forbruk av oljebasert borevæske er omtrent 3963 tonn. Vikafjell er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske i topphullseksjonene. De resterende seksjonene, i både Vikafjell og Robbins, planlegges med bruk av oljebasert borevæske. Wintershall begrunner bruken av oljebasert borevæske med: - Vil redusere sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen. - Økt boreeffektivitet. - Ved eventuelt opphold i operasjonen mener Wintershall at oljebasert borevæske har bedre vektegenskaper i lengre perioder uten sirkulasjon. - Redusert risiko for at brønnveggen kollapser. Borevæsken inneholder to produkter med stoffer i rød kategori: - BaraFLC IE-513 er klassifisert i rød kategori på grunn av lav bionedbrytbarhet. Produktet viser moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, og er nær grensen for svart klassifisering. Kjemikalet har lite bioakkumuleringspotensial. Omsøkt mengde er på 21,4 tonn. - Invertmul NT inneholder en modifisert olje som er klassifisert i rød kategori. Produktet er giftig for skalldyr og er moderat giftig for fisk og alger. Det har potensial for bioakkumulering og har lav bionedbrytbarhet. Dermed representerer Produktet representerer både et akutt, og en langvarig miljørisiko. Omsøkt mengde er på 2 tonn. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ut fra begrunnelsen og dokumentasjonen som er omtalt i søknaden og gjengitt ovenfor. Kjemikalier i lukkede system Kjemikalier i lukket system skal rapporteres i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kilo. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Wintershall søker om et estimert forbruk av hydraulikkvæsken Houghto- Safe NL1 i rød fargekategori på 2,7 tonn, og hydraulikkoljen Hypsin AWH-M 46 i svart fargekategori på 9,5 tonn. Omsøkt mengde tilsvarer forbruket i 156 døgn. 7

8 Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. All borekaks med vedheng av oljebasert borevæske skal fraktes til land for viderebehandling og vil ikke medføre utslipp til sjø. Kaks fra 36", 26" og 17" seksjonene vil føres opp til riggen og deretter sluppet til sjø. Kaks med vedheng av oljebasert borevæske fra 12" og 8" seksjonene vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1220,5 tonn. Fiskebåt krever at all kaks tas til lands eller subsidiært spres tynt utover havbunnen. Vi minner om at utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften, og at all borekaks med vedheng av oljebasert borevæske skal fraktes til land for viderebehandling. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. Vi legger vekt på at det ikke er registrert sårbar bunnfauna i området. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om tillatelse til utslipp til luft fra forbrenning av diesel til kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. Omsøkte utslipp fremgår av tabellene under Utslipp fra kraftgenerering Dieselforbruket er beregnet til omtrent 16,5 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i 156 døgn. Tabellen under viser beregnede utslipp til luft basert på standard utslippsfaktorer og antatt varighet av operasjonen. Tabell 1: Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering Varighet (døgn) Dieselforbruk CO2 NOx nmvoc SOx Vikafjell North ,5 4873,9 41,1 7,7 4,3 Robbins ,5 3301,6 27,9 5,2 2,9 Totalt , ,9 7,2 8

9 Leteboringer har normalt kort varighet og utslippene til luft fra de enkelte leteboringene er isolert sett relativt små avhengig av aktivitet. Borerigger og boreskip er imidlertid på forskjellige boreoppdrag hele året, og samlet sett gir boreaktiviteten på norsk sokkel et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx og partikkelutslipp. Miljødirektoratet ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativet for kraftgenerering og har et høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. I tråd med gjeldende praksis for leteboringer, har Miljødirektoratet ikke fastsatt særskilte utslippsgrenser for utslipp til luft fra kraftgenerering i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten. Behovet for særskilte utslippsgrenser vil imidlertid kunne bli gjenstand for ny vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Dette gjelder bl.a. NOxog partikkelutslipp (svart karbon). For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. Miljødirektoratet har også fastsatt vilkår som skal sikre at operatøren har et system for å dokumentere de faktiske utslippene fra leteaktiviteten, jf. tillatelsens punkt 5.2. Utslippene til luft skal rapporteres i henhold til HMS-regelverket Utslipp fra brønntesting Dersom det blir funnet hydrokarboner ved boring søker Wintershall om tillatelse til å foreta inntil to brønntester. Forventet utslipp til luft ved brønntest av Vikafjell North er gitt i tabellen under. Beregningene av utslipp fra Robbins er identiske. Tabell 2: Estimerte utslipp til luft fra brønntesting av Vikafjell North. Identisk tabell gjelder for Robbins. Utslipp av Mengde (Sm 3 ) CO2 NOx nmvoc SOx CH4 PAH Naturgass ,8 17 0,085 0,010 0,340 - Olje ,6 1,086 0,969 0,998-0,0035 Baseolje 25 60,7 0,071 0,063 0,065-0,0002 Diesel 12 32,5 0,038 0,034 0,035-0,0001 Totalt ,8 18,2 1,15 1,10 0,034 0,0039 Brønntesting vil ifølge Wintershall bli planlagt og styrt på en måte som gjør at totalforbruket av olje og gass reduseres i størst mulig grad, og som sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp til sjø. De planlegger å benytte et brennerhode av typen Evergreen Burner, med høy forbrenningseffektivitet. Ifølge Wintershall produserer brenneren mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensiale for at 9

10 hydrokarboner faller ut av flammen. Under oppstart av brønnstrømmen vil produserte væsker bli samlet opp, og brennbar væske brennes. Resten av væsken sendes til land for destruksjon. Ved avbrenning av brønnstrøm kan det være uforbrent olje som faller ned på sjøen. I henhold til NOROG anbefales det å beregne et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes. Beregnet nedfall for Vikafjell/Robbins er på omtrent 18,7 liter per brønn. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 37 timer per test. Avbrenning av brønnstrøm (gass og olje) medfører sotutslipp. Ved avbrenning av brønnstrøm kan også noe sot og uforbrent olje falle ned på sjøen. Wintershall har ikke kommet med opplysninger som sier noe om omfanget av sotutslipp til luft. Klimapådrivet av sot, som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere, er større jo nærmere Arktis utslippet finner sted. Utslipp av uforbrente hydrokarboner (oljenedfall) på sjø fra brennerbom vil kunne medføre forringelse av sjøkvaliteten lokalt. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal derfor minimeres, jf. tillatelsens punkt 5.3. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder blant annet separasjon av olje, gass og eventuelt vann, brennerteknologi og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning. Vi forutsetter også at riggen har tilstrekkelig tankkapasitet til å kunne samle opp forurenset vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø ved bl.a. optimal forbrenning av olje og gass, jf. tillatelsens punkt 5.3. Vi vil imidlertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Brønntestingen kan også gi nedfall av partikler og olje på sjø. Wintershall skal redegjøre for eventuell gjennomført brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø, jf. tillatelsens punkt Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. 10

11 For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler, og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I henhold til søknaden er kjemisk dispergering et alternativ, eller et supplement til oppsamling, dersom oljen ved test viser seg å være dispergerbar. Ved anvendelse vil dette bidra til å redusere potensiell miljøskade på ressurser i havoverflaten og i strandsonen. Wintershall opplyser at forventet oljetype (Fram) har et redusert potensial for kjemisk dispergering, og fremhever at de vil vurdere resultater fra feltanalyser for endelig konklusjon om egnethet for dispergering kan tas. I en akuttsituasjon må det innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler, dersom oljetypen skulle vise seg å være dispergerbar. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Wintershall har utført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, og analysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate- /varighetsmatrise med Fram som referanseolje for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført i OSCAR/OS3D med rater og varigheter fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations for Vikafjell North og Robbins, og med strøm- og vinddata fra SINTEF. Analysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for kystnære sjøfugl. Miljørisiko er beregnet for periodene februar-august (primær analyseperiode), mai-november, august-februar og november-mai. Miljødirektoratet mener risiko- og beredskapsanalysen er tilstrekkelig utført. Aktiviteten er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen. Nærmeste punkt på fastlandet er øygruppen Værlandet utenfor Askvoll i Sogn og Fjordane, som ligger 72 kilometer vest for borelokasjonen. I følge Wintershall er det ikke konsentrert gyting av noen viktige fiskearter i området, men Nordsjøen representerer viktige oppvekst- og leveområder for en rekke fiskearter, herunder tobis. Nærmeste tobisfelt ligger ved Vikingbanken, lokalisert omtrent 82 kilometer sørvest for Vikafjell/Robbins. Det er gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 kilometer ruter med oljemengder (THC) som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder. Vurderingen viser at 179 ruter har 11

12 gjennomsnittlig THC-konsentrasjoner over 50 ppb, og av disse har 43 ruter over 100 ppb i gjennomsnitt. Av de registrerte artene, er det kun blålange som har et relativt stort overlapp med influensområdet i øvre del av vannsøylen i mars-mai. Fiskebåt sier i sin uttalelse at det bør tas hensyn til et eventuelt kolmulefiske i området, og mener det ville vært best om boreoperasjonen ble utsatt til senere på våren eller sommeren. Vi forventer at Wintershall har god dialog med fiskerinæringen om eventuelle konflikter. Miljødirektoratet kan ikke se at det eksister noen uakseptable risiko for skade på fiskebestander ved denne leteboringen, og vi finner det ikke nødvendig å stille krav til ekstra beredskap. For kystnær sjøfugl viser miljørisikoanalysen at det er 31 % sannsynlighet for skade på storskarv i skadekategori «Alvorlig». På åpent hav viser analysen at det er 14,2 % sannsynlighet for skade alkekonge i skadekategorien «Alvorlig». Miljørisikoanalysen viser lav risiko for negative virkninger på lokal bunnfauna, marine pattedyr og strandhabitater. Beredskapsanalysen tar utgangspunkt i en vektet utblåsningsrate på 4404 Sm 3 /d for overflateutslipp og 4239 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp. Vektet varighet er på 12 døgn for overflateutslipp og 16 døgn for sjøbunnsutslipp. Det er imidlertid stor sannsynlighet for høyere rate. Wintershall oppgir at det er 28 % sannsynlighet for en rate på 7191 Sm 3 /d. Høyeste rate på Sm 3 /d har en sannsynlighet på 2,28 %. Laveste rate på 391 Sm 3 /d har en sannsynlighet på 60 %. Det er altså meget stort sprik mellom laveste og høyeste rate, og analysen viser at det er relativt stor sannsynlighet for rater høyere enn dimensjonerende rate på 4404 Sm 3 /d. Miljødirektoratet mener at valget av dimensjonerende hendelse bør gjøres slik at en tilstrekkelig stor andel av rate/varighetsfordelingen er dekket slik at det ikke utelates hendelser som har stor rate/lang varighet med betydelig sannsynlighet. I noen tilfeller kan den vektede verdien være tilstrekkelig, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å dimensjonere for persentilen av fordelingen. Wintershall må gjøre en vurdering av dette med bakgrunn av at beredskapen skal være dimensjonert i forhold til risiko. Wintershall har i sin beredskapsplan mot akutt forurensing lagt inn seks NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Første system skal være på plass innen 7 timer og full utbygd barriere skal være operative innen 19 timer. Kystnært beredskap etableres med kapasitet tilsvarende ett kystsystem og ett fjordsystem innen 95-persentilen av minste drivtid på 15,8 døgn. Kystverket anbefaler i sin uttalelse at Miljødirektoratet krever økt antall systemer, dersom det under en hendelse er behov for flere systemer for å sikre opptakskapasiteten. Miljødirektoratet viser til operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling enn det som er beskrevet i søknaden. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av 12

13 beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Kystverket anbefaler at en jevnlig oppdatering av satellittbilder inngår i deteksjons- og kartleggingsarbeidet. Kystverket anbefaler også at det stilles krav om kvalifisert personell for å detektere olje. Miljødirektoratet er enig med Wintershall og mener at bruk av satellittovervåking ikke er en kostnadseffektiv løsning for denne aktiviteten. På grunnlag av dette fastsetter vi beredskapskrav i tillatelsen som er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Vi stiller videre krav til at akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet. 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til Wintershall Norge AS ilegges et gebyr etter sats 3, tilsvarende kr ,-, for Miljødirektoratets behandling av søknaden om tillatelse til boring av letebrønnen Vikafjell North og Robbins. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 13

14 Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Håvar Røstad senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund Fiskebåt, Røysengata 15, 6003 Ålesund Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen 14