TULLOW. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TULLOW. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07"

Transkript

1 TULLOW Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07 Document No.: 31jl0-l-HSE-OOS Document Owner: Director Drilling ~ -.._- >,~:(')'t ~:I,\ _,' t ~; ",',1 i 'l[ ;~ i ~! Jl.I- I ;.; I' : {~ ;,.", I ;;..'0:'\ \ 'I,.,.. " j >t',) l,.- " " Rev. O Issued for comment 0_ Godøy Y. Lyssand G. Tveit A. Fjellså O. K. Hillervik Rev Verified and updated according O. Godøy ø. Bustnes Rev to internal requirements G. Tveit A.Fjell~å / 1 ~ Issued for submittal 9'~2fvik ~eland _9J;;~]hj,; il' /

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/10-1 Lupus i PL 507 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon, borerigg og foskyningstjenester Overordnet ramme for aktiviteten Særskilte lisensvilkår Havbunnsundersøkelse Ankerhåndtering 10 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 11 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret kaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 20 5 UTSLIPP TIL LUFT 21 6 AVFALLSHÅNDTERING 22 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 23 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 25 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Egenskaper til referanseoljen Lokasjon og tidsperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSTITUSJONSPLAN 52

3 Figurliste 1.1 Lokalisering av letebrønn 31/31-1S Lupus, samt omkringliggende beredskapsressurser Lokasjon for letebrønn 31/10-1 Lupus Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 31/10-1 Lu Oversikt over batymetri og habitatkart Området akrerspredet vil ligge innenfor på lokasjonen for 31/10-1 Lupus Brønnskisse for 31/10-1 Lupus ved tørr brønn Influensområde for overflateutslipp Influensområde på strand (overflateutslipp) Miljørisiko åpent hav Miljørisiko kystnært

4 Tabelliste 3.1 O p p s u m m e r i n g a v p l a n l a g t e h u l l s e k s j o n e r o g l e n g d e r T o t a l o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v o m s ø k t e k j e m i k a l i e r S y s t e m e r o g s y s t e m v o l u m p å B o r g l a n d D o l p h i n s o m k r e v e r H O C N F - d a t a b l a d i h e n h o l d t i l A B e r e g n e t m e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 3 1 / L u p u s U t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e r e r e r i n g v e d f o r b r e n n i n g a v d r i v s t o f f T O N A S s i n e o p e r a s j o n s s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r d e n o m s ø k t e a k t i v i t e t e n T O N A S s i n e y t e l s e s k r a v t i l o l j e v e r n b e r e d s k a p G a n g t i d e r o g r e s p o n s t i d e r f o r a k t u e l l e o l j e v e r n r e s s u r s e r f o r a k t i v i t e t e n. G a n g t i d o g r e s p o n s t i T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s T o t a l t p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s m e d u t v i d e t m i K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 3 1 / L u p u s K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s F o r b r u k u n d e r a k t u e l l o p e r a s j o n s p e r i o d e a v k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d å r l i g f o r b r u k o v K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v s l o p e b e h a n d l i n g s k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r ( b o r e v æ s k e - o g s e m e n t k j e m i k a l i e r ) o g f u n k s j o n f o r b o r i n g a v l e t e b r ø B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e i b r a n n s k u m m e d u t v i d e t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g p å B o r g l a n d D o l p h i n S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r p l a n l a g t b e n y t t e t f o r b o r i n g a v 3 1 / L u p u s

5 FORKORTELSER FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonably Practicable BAT Best Available Technology BOD Bionedbrytbarhet BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner DNV Det Norske Veritas HI Havforskningsinstituttet HMS Helse, miljø og sikkerhet HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format MD Measured Depth MEG Monoetylenglykol MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse NEMS Chemicals Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon NSSR Redningsselskapet OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P&A Plug and Abandon PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little or No Risk RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl SUT Samsvarsuttalelse TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder THC Total Hydrocarbon Concentration TONAS Tullow Oil Norge AS TVD True Vertical Depth 1

6 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Nordlige Nordsjøen Tullow Oil Norge AS, heretter kalt TONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i PL507 i Nordsjøen. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsloven 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Brønnen er lokalisert i nordlige Nordsjøen på 121 m havdyp, sør for Oseberg sør, ref. Figur 1.1. Korteste avstand til land er 110 km (Sotra). Figur 1.1 Lokalisering av letebrønn 31/31-1S Lupus, samt omkringliggende beredskapsressurser. Borgland Dolphin 31/10-1 Lupus vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. 49 boredøgn Boretiden er estimert til totalt 39 døgn ved tørr brønn og 10 dager ekstra ved funn. Til sammen utgjør dette 49 dager, inkludert 10 % tid "venting på vær". Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller for gjennomføring av brønntest. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. Tidligst borestart er forventet i slutten av mai Beskrivelse av prospektet Primærmål for letebrønnen er Hermodformasjonen, prognosert til 2204 m TVD RT (målt fra riggens boredekk). Formasjonen forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende som på Volundfeltet. Sekundærmålet er Paleocene Heimdal- og/eller Tyformasjonen, prognosert til 2380 m TVD RT. 2

7 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Havbunnsundersøkelse En geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse er blitt gjennomført. Det ble ikke identifisert koraller eller annen sensitiv bunnfauna i området. En oppsummering av havbunnsundersøkelsen er gitt i kapittel 2.3. Boreprogram Brønnen er planlagt boret vertikalt til TD på 2411 m TVD RT. Totalt dyp avhenger av reservoarets egenskaper. Mer detaljert beskrivelse av boreplan er gitt i kapittel 3. Forbruk og utslipp av kjemikalier Det vil kun bli benyttet vannbasert borevæske for boring av letebrønnen. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 798 tonn. Søknaden omfatter utslipp av totalt 70 tonn gule kjemikalier (6,3 % av totalt planlagte kjemikalieutslipp) og 1044 tonn grønne/plonor kjemikalier. Samlet mengde kjemikalier som omfattes av søknaden fremgår av søknadens kapittel 4. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg TONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Borkaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Søknadsdokumentet omfatter: Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring brønnen Oversikt over beredskapskjemikalier med bruksområde Utslipp til luft ved kraftgenerering Avfallshåndtering på Borgland Dolphin Miljøforbedrende tiltak ved boring av letebrønn 31/10-1 Lupus Rutiner for kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 31/10-1 Lupus. Analysen er gjennomført for den aktuelle aktivitetsperioden, mens oljedriftsberegninger er foretatt for hele året slik at miljørisiko og beredskapsbehov kan oppdateres ved eventuelle endringer i fremdriftsplanen. Simuleringene viser høyeste strandingssannsynlighet ved en potensiell oljeutblåsning i området fra Førde til Hitra. Total strandingssannsynlighet er 30 % med korteste drivtid på 15 døgn med 95-persentil. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen er inntil 2425 tonn emulsjon. Tilgjengeligheten på OR-fartøy rundt Lupus er god. Nærmeste NOFO system vil befinne seg i Oseberg områdeberedskap (ca. 26 nautiske mil fra brønnlokasjonen) og nærmeste NOFO-depot er på Mongstad. 3

8 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Beredskapsbehovet mot akutt forurensning er foreslått å omfatte tre NOFO-system i havgående beredskap (to system i Barriere 1 og ett system i Barriere 2) fullt utbygget innen 12 timer. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) er beregnet til å omfatte 7 utvalgte områder innen aktivitetens influensområde. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFOs avtaler etter behov. Nærmere betraktninger rundt tilgjengelige ressurser og responstid er presentert i søknadens kapittel Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte boreperioden er for kystnær sjøfugl med inntil 12,5 % av akseptkriteriene i skadekategori Alvorlig og Betydelig. Det er gitt en oppsummering av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 9. TONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 31/10-1 Lupus til å være lav og akseptabel. 4

9 2 GENERELL INFORMASJON 2 GENERELL INFORMASJON Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse PL507 tildelt i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) TONAS overtok operatørskapet i lisensen fra Wintershall Norge AS i september 2013, med Explora Petroleum som lisenspartner med 20 % eierandel. TONAS har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. TONAS har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMSretningslinjer. 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og foskyningstjenester Letebrønnen 31/10-1 Lupus er lokalisert i nordlige Nordsjøen i PL507. Brønnen ligger vest for Bergen og ca 36 km sør for Oseberg Sør. Nærmeste avstand til land er ca. 110 km (Sotra). Vanndypet på lokaliteten er 121 m. Spud-lokasjon har følgende koordinater: Nord: 60 05' " N (ED50-UTM31, Y: m) Øst: 3 00' " E (ED50-UTM31, X: m) Lokasjonen er vist i Figur 2.1 på neste side. Borgland Dolphin Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Riggen ble bygget i 1977 og oppgradert i 1998/1999. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) Riggen driftes av Dolphin Drilling og vil operere under en konsortiumsmodell (NCS 5) i perioden der TONAS er et av medlemmene. Fartøy og foskyningsbase Det er inngått avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy i konsortiumsperioden. Følgende fartøy vil støtte riggen riggen under operasjon på 31/10-1 Lupus: Ocean Pride - har blant annet DNV notasjonene COMF-V(3) & CLEAN DESIGN Esvagt Cobra - i henhold til Forskrift om beredskapsfartøy «FOR », med en kapasitet på 250 personer. Beredskapsfartøyet vil også ivareta oppgaver i forbindelse med oljedeteksjon og oljevernberedskap. NorSea Group er basekontraktør, med Maritime Waste Management som underleverandør for avfallshåndtering. Aktuelle baser for å støtte operasjoner på 31/10-1 Lupus er Norsea Tanager og Coast Center Base (CCB) i Ågotnes. Endelig beslutning rundt basevalg vil bli tatt i løpet av februar måned. 5

10 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og foskyningstjenester 61 N B M! M " ü#ü# B ü# ü# B ÿa! ü# ü# KVITEBJØRN VALEMON! " ÿa M ÿa ÿa B B ÿa ü# 2 3 Bü# B HULDRA ü# B B ü# VESLEFRIKK ü# ÿa M B B! B M ÿa ÿa B B ÿa OSEBERG ØST! M! B ÿa M TROLL M B B B BÿA B! M B OSEBERG! B BRAGE M B ÿa B ÿa M B B TUNE ÿa ü# M ü# B M MBM M OSEBERG M SØR 7 8 M ! M B M B M M BÿA B B ÿa " B! M ÿa 31/10-1 B B!!( ODIN! ÿa B NORDØST ü# FRIGG B ü# B LILLE-FRIGG ü# ØST FRIGG B!! FRIGG ÿa " 25 M 26 B M ÿa B B B ÿa B 4 5FRØY 6 M B VALE ü# M B M B ü# 3 E B 4 E Figur 2.1 Lokasjon for letebrønn 31/10-1 Lupus. 60 N 3 E B M ÿa ÿa FRAM B Km 4 E 5 E B !( Lupus Sotra 1 2 Tullow Oil 3 operator 27 Tullow Oil partner 1 28 Other licensed areas E 61 N 60 N 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i TONAS Miljøstyring er en integrert del av styringssystemet i TONAS, der de miljømessige aktivitetene som skal gjennomføres er definert for de ulike fasene av verdikjeden (anskaffelse, utforskning, utbygging, utvinning, etc.). Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre og verifisere at relevante miljøaspekter har blitt identifisert, og betydningen av disse vurdert og håndtert. Før tildeling ble det gjennomført en tidligfasevurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen. Som en del av operatøransvaret foretok TONAS ved tildeling av operatørskapet en mer inngående kartlegging for å identifisere egnede aktivitetsperioder og øvrige forhold som burde tas hensyn til i forbindelse med boreplanleggingen (ref./02/). Resultatene fra disse kartleggingene er videreført i en mer omfattende HMS-evaluering som vil følge lisensen gjennom livsløpet. 6

11 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten De fastsatte aktivitetene blir videre tidfestet og eventuelt supplert på bakgrunn av resultatene i HMS-evalueringen. På denne måten blir miljøvurderinger en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. Figur 2.2 illustrerer de ulike miljømessige vurderingene som har blitt foretatt i forbindelse med planleggingen av brønn 31/10-1 Lupus. License Award License Application Application for Consent Drill Decision to Drill Data Acquisition (Well Order) (Seismic Surveys) Highlighted license activities Environmental Studies and Assessments integrated in the TONAS Management System Additional Environmental Assessments performed at PL507 based on HSE-evaluation results Asset Acquisition Exploration Field Development Early Phase Environmental Assessment HSE-Evaluation update (Well Related Issues) Blowout and Kill Simulations Identification of Environmental Challenges and Fisheries HSE-Evaluation (Area Related Issues) Site Survey: Habitat Assessment & Env. Baseline Survey Evaluation of drilling location and activities related to license conditions Experience transfer from environmental activities at PL550 & PL551 Well Design Basis: Environmental Constrains Oil Drift Simulations, Environmental Risk Analysis, Oil Spill Emergency Preparedness Assessment Coordination of Oil Spill Emergency Preparedness set up with NOFO Assessment of Chemicals & Waste input, Rig Verification and Assurance Figur 2.2 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 31/10-1 Lupus. [] Miljøstyring i Dolphin Drilling Dolphin Drilling, som eier og drifter Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. Riggens HMS-program for 2013 har følgende miljømål for sine aktiviteter: 1. Redusere ukontrollerte utslipp på riggen med 50 % pr år 2. Null utslipp til sjø 3. Redusere bruken av riggkjemikalier med 25 % HMS-program for 2014 vil bli godkjent i AMU medio februar. TONAS vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterleves. [] HMS styring i konsortiet Borgland Dolphin vil opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5) fasilitert av Rig Management Norway AS, der konsortiumspartnerne består av E.ON E&P Norge AS, Suncor Energy Norge AS, Tullow Oil Norge AS og Wintershall Norge 7

12 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten ASA. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS strategi og et felles HMS program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. For ytre miljø er følgende målsetninger satt i programmet: Ingen overskridelser av forutsetningene presentert i "Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven" Null akutte utslipp Mengde restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde avfall Særskilte lisensvilkår PL507 består av deler av blokkene 25/3, 30/11, 30/12 og 31/10. I produksjonslisensen er det i tillegg til de generelle vilkårene definert spesifikke vilkår for blokkene 30/11 og 12, samt blokk 31/10. Lisenskravene som omfatter leteboring er tatt hensyn til i planleggingen av brønn 31/10-1 Lupus. Blokkene 30/11,12 I blokkene 30/11 og 12 er det henvist til tidvis aktivt fiske etter tobis. Av lisensvilkårene fremgår det videre at det i disse blokkene vil bli oppstilt borebegrensninger i perioden det fiskes tobis fra 1.april til 30.juni og at leteboring på og i en sone rundt tobisfeltene må gjennomføres uten utslipp av borekaks, slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet. Blokk 31/10 I blokk 31/10 henvises det til intensivt fiskeri og det fremgår at det i dette området ikke skal foregå mer enn en leteboring om gangen. Brønn 31/10-1 Lupus, er lokalisert i blokk 31/10, øst for blokk 30/12 og vest for Langeled gassrørledning. Andre lisenshavere i området består av PL678S, der Winterhall Norge AS er operatør. TONAS har koordinert sine aktiviteter med operatøren av PL678S og det er ikke planlagt samtidige aktiviteter i denne blokken. Siden brønnen er lokalisert i relativt kort avstand fra blokk 30/12 har TONAS i forbindelse med planleggingsarbeidet også vurdert vilkårene i denne blokken. I nordvestlig del av blokk 30/12, ca 20 km fra brønnlokasjonen, overlapper deler av lisensen med sørlige del av Vikingbanken (SVO 10), som er et gyte- og leveområde for tobis. Under borestedsundersøkelsen var det blant annet lagt vekt på kartlegging av verdifulle bunnsamfunn, herunder tobishabitater i området på og rundt borelokasjonen. Resultatene fra borestedsundersøkelsen konkluderer med at det ikke er egnede forhold for tobissamfunn i området rundt borelokasjonen. Mer informasjon om borestedsundersøkelsen er presentert i søknadens kapittel 2.3. TONAS har også innhentet historisk oversikt over fiskeriaktivitet i området basert på satellittsporede data tilgjengelig hos Firskeridirektoratet, og har, basert på dette, ikke identifisert vesentlige forskjeller i aktivitetsnivået i områdene rundt borelokasjonen som befinner seg i blokkene 31/10 og 30/12. Planlagte marine aktiviteter i tilstøtende områder i blokk 30/12 er ikke forventet å være i konflikt med øvrige aktiviteter i området. 8

13 2.3 Havbunnsundersøkelse 2.3 Havbunnsundersøkelse Det er utført en geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse i et ormåde rundt borelokasjonen (ref./03/-/04/). Undersøkelsen ble gjennomført av Calesurvey i peroiden 19. juli august Et område på 13 km x 11,8 km i blokk 31/10 og 30/12 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Figur 2.3 viser batymetri og habitatkart. Havbunnen på lokasjonen er generelt flat, med en helning mindre enn 0,5 % mot øst. Bunnen består av løs til medium kompakt fin sand i hele området. Isolerte forsenkninger finnes i området og senteret av den nærmeste forsenkningen er 3661 m sør-sørøst for 31/10-1 Lupus. Det er ingen hindringer eller vrak på borelokasjon, men sporadiske objekter opptil 1,4 m høye er spredt over området. En 42" gassledning fra Nyhamna til Sleipner R kysser østre hjørne av det undersøkte området, 1944 m øst for borelokasjon. Ingen biologiske revformasjoner eller sårbar bunnfauna ble identifisert i området. Det ble heller ikke avdekket tilstedeværelse av topis i det undersøkte området. Undersøkelser på og omkring borelokasjon indikerer at sedimentet i området har for høyt innhold av silt og består av for finkornet sand til å være egnet tobishabitat. Figur 2.3 Oversikt over batymetri og habitatkart. 9

14 2.4 Ankerhåndtering 2.4 Ankerhåndtering Riggen vil bli ankret på lokasjonen. Til sammen 8 ankre og bunnkjettinger vil bli lagt ut i en standard 45 graders spredning ca. 14 dager før riggen ankommer. To av linene vil komme innenfor 200 m sikkerhetssone for 42" Gas Nyhamna til Sleipner R rørledning (Langeled). I forbindelse med denne operasjonen vil det bli utarbeidet en "proximity agreement" med operatøren av rørledningen. Ved inntak av fartøy for begge operasjonene vil det bli fokusert på valg av hybridløsninger for fremdriftsanlegg for å sikre så lave utslipp til luft som praktisk mulig. Videre vil fartøyene før oppstart gjennomgå en inspeksjon som sikrer at nødvendige rutiner og systemer er på plass for å hindre utslipp til sjø. Ankerkonfigurasjonen vil ligge innenfor området illustrert i Figur TUN13304-CPT3A #7 TUN13304-CPT6 #7 «60 6'0"N « TUN13304-CPT8 #7 S TUN13304 Lupus NW RWL S E#7 «TUN13304-CPT5 TUN13304 Lupus Draft TUN13304 Lupus SW RWL 60 5'0"N TUN13304-CPT7 #7 «60 4'0"N 2 58'0"E 3 0'0"E 3 2'0"E FUGRO SURVEY AS TUN Lupus Location E S TUN13304 Lupus RWL «Linear Debris #7 CPTs Anchor_Circle Pipeline Pipeline Security Zone (200m) ± Scale: 1:25,000 Datum: ED50, zone 31N Author: ES Figur 2.4 Området akrerspredet vil ligge innenfor på lokasjonen for 31/10-1 Lupus. 10

15 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Primærmålet er Lupus reservoaret i den Paleocene Hermodformasjonen prognosert til 2204 m TVD RT. Sekundærmålet er Paleocene Heimdal- og/eller Tyformasjonen, prognosert til 2380 m TVD RT. Brønndesign Brønnen er planlagt boret vertikal med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske for alle hullseksjoner. Det planlegges for utslipp av kaks fra 9 7/8" pilot-, 36" og 17 1/2" hullseksjonene på havbunn, før BOP og marint stigerør installeres. Kaks fra intermediær- og reservoarseksjonene (12 1/4" og 8 1/2") vil deretter slippes ut fra rigg. Figur 3.1 viser brønnskisse av 31/10-1 Lupus. Dry case Simplified design 20x13 3/8 & 9 5/8 casing Depth reference RKB Rotary table MSL 0 m MD RKB 31 m MD RKB Wellhead datum Seabed 36" Open hole 30" Conductor shoe 152 m TVD / MD Seawater and HiVis sweeps 220 m TVD / MD 17 1/2" Open hole Utsira Fm 717 m TVD / MD 20 x 13 3/8" Casing shoe Pilot hole 9-7/8" to 1050 m Seawater and HiVis sweeps 1050 m TVD / MD Grid member 1371 m TVD / MD 12 1/4" Open hole 1.35 sg WBM 1940 m TVD / MD 9 5/8" Casing shoe 2140 m TVD / MD Hermod 2204 m TVD / MD Lista Fm 2243 m TVD / MD 8 1/2" Open hole 1.25 sg WBM Våle Fm 2370 m TVD / MD Heimdal/Ty Fm 2380 m TVD / MD Hardråde 2386 m TVD / MD TD 2411 m TVD / MD Figur 3.1 Brønnskisse for 31/10-1 Lupus ved tørr brønn. 11

16 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 31/10-1 Lupus er planlagt boret på følgende måte: Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass og eventuelle kampesteiner. Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 17 1/2" seksjon, før kjøring av 20" x 13 3/8" fôringsrør. Installere utblåsningsventil (BOP) på brønnhode etter at 20" x 13 3/8" fôringsrør er satt og sementert tilbake til havbunn. Bore 12 1/4" seksjon, sette 9 5/8" fôringsrør. Settedyp for 9 5/8" fôringsrør vil bli bestemt ved logging underveis. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra primært mål (Hermodformasjonen). Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 2411 m TVD RT. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoar. Permanent tilbakeplugge brønnen. Tabell 3.1: Oppsummering av planlagte hullseksjoner og lengder. Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp m (TVD RT) 9 7/8" pilothull Viskøse bentonittpiller, fortrenger til KCl-polymer borevæske 36" Viskøse bentonittpiller, fortrenger til KCl-polymer borevæske 17 1/2" Viskøse bentonittpiller, fortrenger til KCl-polymer borevæske Til dyp m (TVD RT) /4" Vannbasert borevæske /2" Vannbasert borevæske Seksjonslengde (m) Tidsestimat Varigheten av boreoperasjonen er estimert til 39 dager ved tørr brønn og 10 dager ekstra ved funn. Dette utgjør tilsammen 49 dager inkludert 10 % tid for venting på vær. Det er ikke planlagt for test eller sidesteg. 12

17 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Tre av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen (to sementkjemikalier og et borevæskekjemikalie) er for øyeblikket identifisert for utfasing og vurderes til å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn/plonor eller gul kategori. Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlig Totalt forbruk av kjemikalier ved boring av 31/10-1 Lupus er presentert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske og sement. Stoff kategori Forbruk grønn kategori Utslipp grønn kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk gul kategori Utslipp gul kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk rød kategori Utslipp rød kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk svart kategori Utslipp svart kategori Utslipp % av totalt utslipp Sum forbruk alle miljøkategorier Sum utslipp alle miljøkategorier Borevæskekjemikalier 1 318, ,8 89,8 % 148,0 66,6 6,0 % % % 1 466, ,3 Sementeringskjemikalier 778,8 40,3 3,6 % 7,8 0,9 0,08 % % % 786,7 41,1 Riggkjemikalier 4,5 3,0 0,3 % 4,3 2,8 0,3 % % % 8,8 5,8 Kjemikalier i lukket system % % 2,6 0 0 % 0,6 0 0 % 3,3 0,0 Sum alle kjemikalier 2101,8 1044,0 93,7 % 160,1 70,3 6,3 % 2,6 0,0 0 % 0,6 0,0 0 % 2 265, ,3 13

18 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på 31/10-1 Lupus, søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Til boreoperasjon: Drift av borerigg: - Borevæskekjemikalier - Renhold og vaskekjemikalier - Sementkjemikalier - Utslipp til luft ved kraftgenerering - Gjengefett - Dreneringsvann (renset slop) - Utboret kaks - Sanitærvann fra riggens boligkvarter - Beredskapskjemikalier - Organisk kjøkkenavfall - Bruk av kjemikalier i lukket system* - Beredskapskjemikalier (brannvannsystem) *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. Borevæske- og sementkjemikalier utgjør hovedandelen av de totale utslippene, med 6,0 % gule og 93,5 % grønne/plonor kjemikalier av den totale omsøkte mengden. Det er valgt vannbasert borevæskesystem i alle seksjoner. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i de ulike miljøkategoriene med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. TONAS vil begrunne og rapportere eventuell økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg Borevæskeprogram Vannbasert borevæske Lupus er planlagt boret med vannbasert borevæske i alle seksjonene. 9 7/8" pilothull, 36" og 17 1/2" seksjonen vil bli boret med sjøvann og bentonittpiller (grønn/plonor miljøklassifisering). For intermediærseksjonen 12 1/4" og reservoarseksjonen (8 1/2") vil den vannbaserte borevæsken Performadril benyttes. Performadril gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Borevæsken er også velegnet for boring i leiresoner ved å inhibere vannopptaket til leiren og vurderes til å være beste tilgjengelige teknikk (BAT) for denne operasjonen. 14

19 4.1.1 Borevæskeprogram Dette borevæskesystemet inneholder ett kjemikalie i gul Y2-kategori (inhibitoren Performatrol (Y2)). Performatrol står på leverandørens substitusjonslisten i vedlegg Sporstoff i borevæsken - natriumtiocyanat Ved boring av 8 1/2" seksjon planlegges det å tilsette sporstoff (tracer) i den vannbaserte borevæsken. Hensikten med å bruke sporstoff er å kunne korrigere for forurensning av vannbasert borevæske i formasjonsvannprøver. Som sporstoff er det valgt å benytte natriumtiocyanat. Dette stoffet er valgt ettersom det tilfredsstiller krav til ytre miljø og arbeidsmiljø, samt de tekniske kravene til et sporstoff. Natriumtiocyanat vil bli tilsatt den vannbaserte borevæsken i en konsentrasjon på 1,3 kg/tonn borevæske. Forbruk er beregnet til 0,4 tonn. Det vil være utslipp som vedheng av borevæske til utboret kaks på rundt 30 %, beregnet til 0,12 tonn. Brukt borevæske vil bli gjenbrukt ved plugging av brønnen. Natriumtiocyanat er miljømessig klassifisert i gul kategori. Kjemikaliet er godkjent for bruk etter arbeidsmiljømessig vurdering. Estimert forbruk av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel at borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen eller annet poretrykk i formasjon enn prognosert. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 9 5/8" pilothull, og i 36" og 17 1/2" seksjonene. Vedlegg 12.1, Tabell 12.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Gjenbruk av borevæske I planene inngår gjenbruk av borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli brukt i påfølgende seksjon eller overført til neste brønnprosjekt. Under boreoperasjonen skal det gjøres operative vurderinger for gjenbruk av borevæsker før en eventuell avgjørelse om utslipp til sjø. Dette inkluderer vurdering om væsker kan settes igjen i brønnen. Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på kaks. Dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8. 15

20 4.1.2 Sementeringskjemikalier Sementeringskjemikalier Det planlegges for følgende sementjobber; 30" lederør, 20" x 13 3/8" og 9 5/8" fôringsrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av 31/10-1 Lupus. 9 7/8" pilothull blir kun sementert dersom det påtreffes grunn gass. Vedlegg 12.1, Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. To av sementeringskjemikjemikaliene, SCR-100L NS og Tuned Light XLE Blend Series, står på substitusjonslisten i vedlegg Estimert forbruk av sementeringskjemikalier På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 20" x 13 3/8" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fôringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom grunn gass/vann påtreffes og pilothull må tilbakesementeres Permanent tilbakeplugging: 30 % av teoretisk volum Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen. Dette medfører at alle kjemikaliene som innblandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 20" x 13 3/8" fôringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. All skillevæsken er beregnet som ustlipp til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel Riggkjemikalier Riggkjemikalier omfatter BOP-kontrollvæske, gjengefett og vaskemidler. Oversikt over forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg 12.1, Tabell BOP-kontrollvæske BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D For boring av 31/10-1 Lupus vil BOP-væskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor) og Pelagic 50 BOP fluid consentrate (gul Y1) brukes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og 16

21 4.1.3 Riggkjemikalier ved spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Det er ingen retur til tank, alt går til utslipp. Ved bruk av Pelagic 50 BOP fluid consentrate blir kjemikaliet fortynnet i vann til 3 % konsentrasjon. Det er forbruk av konsentrat som ligger til grunn for beregninger av forbruk og utslipp til sjø. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og fôringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. For borestreng og marint stigerør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet- Lube NCS-30 ECF, og for smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube Sealguard ECF. Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes de gule kjemikaliene CC-Turboclean og MarClean RC. Rengjøringskjemikaliene består av overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løsligheten av olje i vann. Det vil bli brukt MarClean RC til lettere rengjøring og CC-Turboclean til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 350 liter CC-Turboclean og 35 liter Marclean RC, men dette kan variere fra uke til uke avhengig av aktivitet. Generelt vil ca 50 % gå til utslipp og 50 % til slop. Forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er estimert ut fra maksimalt antall operasjonsdager Kjemikalier i lukkede systemer TONAS har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre hydraulikkoljer som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg per innretning, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.2 oppsummerer disse systemene samt systemvolumer. Borgland Dolphin er blant rigger som opererer på flere felt og for flere operatører i løpet av samme kalenderår, hvilket gjør det krevende å forutsi hvilke produkter som det potensielt kan bli forbruk av i lukket system over tid. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Vedlegg 12.1, Tabell Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold 17

22 4.1.4 Kjemikalier i lukkede systemer Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til krav i avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Kjemikaliet Houghto-Safe RAM2000N har ikke HOCNF dokumentasjon og blir derfor klassifisert som svart. Leverandøren har utviklet et substitusjonsprodukt som har HOCNF-dokumentasjon og det foregår en prosess hos Dolphin Drilling for å vurdere utskifting av Houghto-Safe RAM2000N. Konsortiumspartnerne er i dialog med Dolphin Drilling vedrørende videre fremdrift. Tabell 4.2 Systemer og systemvolum på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Produktnavn Miljøklassifisering Bruksområde Systemvolum Krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften 62 Houghto-Safe RAM2000N Svart (mangler HOCNF) Underhullsguide 1000 liter Ja Hydraulikksystem dører og Hyspin AWH-M 32 Svart ventiler 300 liter Ja Hyspin AWH-M 46 Svart Hydraulikksystem HPU og ankervinsjsystem HPU liter Ankervinsjer 6000 liter Ja Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikaliene skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av 31/10-1 Lupus er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul kategori (ett kjemikalie er klassifisert gul Y1). Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil TONAS begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 12.2, i henhold til Aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystemer Det er innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsystemer fra og med 1. januar 2014 hjemlet i Aktivitetsforskriften 62. I følge retningslinjene er kjemikalier i brannvannsystemer beredskapskjemikalier, og operatørene trenger derfor ikke å søke om bruk og utslipp av disse kjemikaliene. På Borgland Dolphin blir det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % benyttet i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Se Tabell 12.9 i vedlegg 12.2 for utvidet miljøklassifisering. 18

23 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Borgland Dolphin har en policy om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet, vannet ledes direkte til sjø) 2. Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) 3. Lukket avløpssystem med rensing (drenering av maskinrom og helifuelanlegg gjennom lukket system til tank) Slopbehandling Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m 3 /time, og erfaringsmessig renses det 400 m 3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling. Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67(kaustisk soda) og PAX-XL60 (aluminiumklorid). Basert på erfaring siden 2010 er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m 3 MO-67 og 0,8 l/m 3 PAX XL-60. Dette er gjennomsnittstall etter rensing av om lag m 3 slop. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som går til utslipp. Estimert forbruk og utslipp av slopbehandlingskjemikalier Forbruk av kjemikalier varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Basert på erfaringstall fra leverandøren, er det beregnet 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg 12.1, Tabell

24 4.2.2 Utboret kaks Utboret kaks Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 798 tonn. All borekaks blir sluppet til sjø. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.3. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum). Tabell 4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 31/10-1 Lupus. Hullseksjon (Vannbasert) Seksjonslengde (m) Kapasitet (l/meter) Utboret kaks (m3) Utboret kaks 9 7/8" Pilothull * 36" /2" /4" /2" Sum * Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 17 1/2 seksjonene Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut. 20

25 5 UTSLIPP TIL LUFT 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til til luft i forbindelse med boringen av 31/10-1 Lupus vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord. Borgland Dolphin får kraftforsyning av fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 17 m 3 /døgn (14,5 tonn per døgn). Tettheten til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3. Svovelinnholdet er lavt, kun 0,05%. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer (ref./05/) er benyttet for å estimere utslipp til luft; CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel For utslipp av NOx har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NOx/tonn drivstoff. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NOx-faktor (BAT). Tabell 5.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av letebrønn 31/10-1 Lupus. Forbruks- og utslippsmengder er beregnet for den totale aktivitetsperioden på 49 dager. Miljøvurdering av utslippene til luft er presentert i søknadens kapittel 8. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgererering ved forbrenning av drivstoff. Forbruk diesel Utslipp CO 2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp SOx 710,5 2252,3 19,0 3,6 0,7 21

26 6 AVFALLSHÅNDTERING 6 AVFALLSHÅNDTERING Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk Olje og Gass og som regnes som bransjestandard (ref./06/). Avfall blir sendt på land til avfallskontraktør, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. 22

27 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK I tråd med det som er beskrevet i kapittel 2.2 jobber TONAS aktivt med å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i lisenslivsløpet. Under selve brønnplanleggingen er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er dokumentert i et risikoregister for prosjektet. Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstedet. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er også vurdert i arbeidet med brønndesignet, bl.a. er programmet for setting av fôringsrør utarbeidet ihht retningslinjer og krav i NORSOK-standarder og etablerte barriereprosedyrer. Det er også etablert prosedyrer for forsiktig inngang i reservoarsoner, og alternative (contingent) design for å kunne sette flere fôringsrør og bore tynnere hull ved behov. Potensielle nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og i løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og - løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Utslipp av borekaks Mengden borekaks fastsettes av brønndesignet og lengden av brønnbanen, og kan ikke påvirkes operasjonelt. TONAS har gjort en vurdering om hvorvidt utboret kaks fra den planlagte boreoperasjonen skal gå til utslipp eller sendes til land for 23

28 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK avfallshåndtering. Faktorer som er blitt vurdert er bunnforholdene på lokasjonen, avstand til kjente tobisområder, utslipp til luft i forbindelse med transport av kaks til land, samt utslipp til luft ved forbrenning på land. I vurderingen har det vært lagt vekt på at havbunnsundersøkelsen ikke påviste egnet tobishabitat i området på og rundt borelokasjonen. Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske (som inneholder kun gule og grønne/plonor kjemikalier) vurderes å være det mest miljøvennlige alternativet. Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollere for at innholdet av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre destruksjon. Forbruk av borevæske og sementeringskjemikalier Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementerings kjemikalier, samt gjenbruk av borevæske. Ubrukt borevæske vil bringes til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Substitusjonsvurderinger av kjemikalier I henhold til Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 12.3 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av 31/10-1 Lupus. Utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en reduksjon i NOx-faktor (BAT). Fiskerier Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. 24

29 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til Aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og slippes ut. Konsekvenser i forbindelse med boreoperasjonen er hovedsakelig knyttet til avgrenset effekt på bunndyr som følge av fysisk overdekning av bunnsedimenter. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et svært begrenset areal. TONAS vurderer at den planlagte aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalg og fokus på å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventes å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet. Svarte kjemikalier som er omsøkt for bruk holdes i lukkede systemer og vil under normalt ikke gå til utslipp. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse. Ved boring av brønnen vil vannbaserte borevæskekjemikalier (grønn/plonor og gul/y2 miljøklassifisering) og generert borekaks gå til utslipp. Borekaks All borekaks blir sluppet til sjø. Ved utslipp vil kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i begrenset periode. Utslipp av borevæskekjemikalier Ved boring av topphullseksjonen vil sjøvann/bentonitt gå til utslipp. Vannbasert borevæskekjemikalier med grønn/plonor og gul/y2 går til utslipp fra de dypere seksjonene som bores med væskesystemet Performadril. Kjemikaliene er vannløselige eller partikullære og vil fortynnes i vannmassene. Det planlagte utslippet vil ikke bioakkumulere i marine organismer og er helhetlig vurdert til ikke å påføre betydelig skade på miljøet. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul/y2) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. 25

30 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (20,62 % for Pelagic 50 BOP fluid concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. Riggvaskemidler Riggvaskemidlene på Borgland Dolphin er vannbaserte og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Kjemikaliene som benyttes i vannseparatoren er av gul (Y2) og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. TONAS vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefett som er planlagt brukt består av omtrent 98 % stoff med Y1-klassifisering. Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelatere beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og er klassifiserte gule/y1 og grønne/plonor. Det fluorholdig AFFF-brannskummet som benyttes på Borgland Dolphin er ikke biologisk nedbrytbart i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan derfor gi langtidseffekter på marine organismer. Det er nylig kommet gode fluorfrie AFFFbrannskum på markedet. TONAS vil bidra til å fremme substitusjon av brannskummet i brannvannsystemet på Borgland Dolphin. Utslipp til luft Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. 26

31 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for 31/10-1 Lupus (ref./7/) er gjengitt, samt TONAS sitt forslag til beredskapsløsning. 9.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser (endret pr ). Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Analyse av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. For letebrønn 31/10-1 Lupus er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./07/), basert på oljedriftsanalyser med referanseolje som TONAS mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"-analyse (ref./08/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Analysene er gjennomført av Akvaplan-niva i samarbeid med TONAS og det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav TONAS har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. TONAS har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Akseptkriterier for miljørisiko TONAS har etablert akseptkriterier for aktiviteten i samsvar med selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk Olje og Gass sin veiledning for metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./09/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for 27

32 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). TONAS har valgt å benytte noe strengere akseptkriterier enn eksempelet vist i Norsk Olje og Gass sin veileder, og har utarbeidet operasjonsspesifikke akseptkriterier som vist i Tabell 9.1. Tabell 9.1 TONAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten. Miljørisiko som overstiger akseptkriteriet anses som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRAmetoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, i analysen er det benyttet 50 % av akseptkriteriet. Ytelseskrav til oljevernberedskap TONAS har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlag for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 9.2 TONAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap. Element Relevant for Krav Deteksjon Barriere 0 Innen 3 timer Dimensjonerende hendelse Inngangsdata Tap av brønnkontroll Dimensjonerende rate Inngangsdata Vektet strømningsrate Responstid første system Barriere 1 Avhengig av miljørisiko og kost/nytte vurderinger Omfang av respons Responstid for full barriere Alle barrierer Barriere 1 og 2 Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate. Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid. Responstid kystnært Barriere 3 og 4 95 prosentil av resultater av oljedriftsberegninger mht. minste drivtid Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold. 28

33 9.4 Dimensjonerende hendelser 9.4 Dimensjonerende hendelser Vektet rate: m 3 /d Av de definerte fare-og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er estimert å være 1,26 x 10-4 (ref. /8/), med en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra letebrønn 31/10-1 Lupus er foretatt av Add WellFlow, ref (/08/). Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp fra Lupus ble plassert i følgende fire grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2649 Sm 3 /d (varierende fra 1946 til 2903 Sm 3 /d) (62 % av overflateutslippene) Rundt 4398 Sm 3 /d (varierende fra 3485 til 4850 Sm 3 /d) (31 % av overflateutslippene) Rundt 7119 Sm 3 /d (varierende fra 6123 til 9019 Sm 3 /d) (5 % av overflateutslippene) m 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene) Vektet rate: m 3 /d Sjøbunnsutblåsning Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Lupus ble plassert i følgende fem grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2649 m 3 /d (varierende fra 1946 til 2903 m 3 /d) (5 % åpen BOP og utslipp fra boretreng/teststreng eller ringrom) (62 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 5423 m 3 /d (varierende fra 4850 til 6123 m 3 /d) (5 % åpen BOP, ved åpent hull) (8 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 4459 m 3 /d (varierende fra 3537 til 4704 m 3 /d) (100 % åpen BOP, og utslipp fra boretreng/teststreng eller ringrom) (16,5 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 8717 m 3 /d (100 % åpen BOP, ved åpent hull og utstrømning fra øvre del av reservoaret) (2 % av sjøbunnsutslippene) m 3 /d Ved utstrømning fra åpnet hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100 % åpen BOP (1,5 % av sjøbunnsutslippene) Dimensjonering av oljevernberedskap TONAS dimensjonerer oljevernberedskap etter definerte ytelseskrav beskrevet i søknadens kapittel 9.3, hvor emulsjonsmengder som følger av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner kan påvirke beredskapsbehovene. 29

34 9.5 Egenskaper til referanseoljen 9.5 Egenskaper til referanseoljen Volund råolje Basert på kunnskap om reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt er Volund råolje valgt som referanseolje. Råoljen danner emulsjon med ulikt vanninnhold under ulike temperaturer. Ved sommerforhold (13 o C) har emulsjonen et maksimalt vanninnhold på 49 %, mens ved vinterforhold (5 o C) kan emulsjonen bestå av maksimalt 76 %. Dispergerbarhet Emulsjonen som dannes er "kjemisk dispergerbar" ved sommerforhold ved alle vindstyrker, ved 15 m/s reduseres den kjemiske noe etter 48 timer. Den kjemiske dispergerbarheten er lavere ved vintertemperaturer. Som et ledd i utarbeidelsen av beredskapsplan mot akutt oljeforurensning vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøressurser og en vurdering av hvordan ulike beredskapsstrategier kan anvendes for å redusere konsekvenser på disse. Levetid på havoverflaten Volund råolje har en moderat lang levetid på på havoverflaten ved lave og middels vindstyrker, og restmengde olje er høyere ved lavere temperatur. Ved sterkere vind er nedblandingen betydelig høyere og restemengder på overflaten blir raskt mye lavere. Ved 13 C og 5 m/s vind er 37 % av oljen igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved samme vindforhold og temperatur 5 C er det igjen 56 % på overflaten. 71 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind) (13 C). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det ikke olje igjen på overflaten etter 9 timer. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden, gjennomsnitt 8,3 m/s, benyttes egenskapene i forvitringsstudien ved 10 m/s. Ved disse forholdene er ca. 5,5 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 0 % etter 3 døgn. 9.6 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet og illustrert i søknadens kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerak og Norskehavet. Analyseperioden har blitt definert ut i fra mulig borestart i perioden medio mai til sputten av mai 2014 og tar hensyn til eventuell forskyvning ved inkludering av følgetid for langvarige utslipp. Oljedriftsimuleringer er gjennomført for hele året for alle rater og varigheter. En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra dette tidspunktet (konservativt antatt et tidspunkt i mai) med følgetid for oljen etter eventuelle langvarige utblåsninger. Lengste varighet for den aktuelle aktiviteten er tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, estimert av Add WellFlow (ref./8/) til 45 dager. I tillegg følges oljen i 30 dager. For å inkludere mulig oppstart i både begynnelsen og slutten av mai, er miljørisiko og beredskapsbehov analysert for perioden mai til og med november (7 måneder). Total miljørisiko beregnes for denne perioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehov beregnes også per måned gjennom året. 30

35 9.7 Naturressurser i området 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 5 (ref./07/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) i 2013 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Lupus. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Makrell og tobis Av fiskeressurser er det få arter som gyter i analyseperioden (mai til november). Disse er makrell (Scomber scombrus) og tobis (Ammodytes marinus). Tobis begynner sin gyting i den siste måneden av analyseperioden (november), og har et av sine avgrensede gyteområder i lisensområdet. Disse er analysert i en "Trinn 1" miljørisikovurdering for fisk gjennomført i Miljørisiko og beredskapsanalyse for brønnen Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Boring av 31/10-1 Lupus planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkeperioden, høsttrekket og begynnelsen av overvintringen for sjøfugl. Sjøfugl i analyseområdet Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi (Uria lomvia). Disse hekker i liten grad i analyseområdet. De øvrige alkefuglartene alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har utbredelse i influensområdet hele året, og har spredte hekkekolonier. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), islom (Gavia immer), smålom (Gavia stellata) og svartand (Melanitta nigra), samt flere andre arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som overvintrende og hekkende arter. Spesielt viktige områder for sjøfugl finner vi på Runde, og langs kysten av nordover i Møre og Romsdal (for eksempel Smøla). Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. 31

36 9.7.2 Sjøfugl Spesielt viktige områder for sjøfugl Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Kystområdene er spesielt viktige for mange trekkfugler og overvintrende arter fra nord. Disse områdene har høy verdi i perioden august til november, for arter som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Langs kysten av Rogaland og Vest-Agder er det flere viktige fugleområder, som er spesielt viktige under trekkperioder og overvintring. I sørlig retning for brønnen ligger Utsira, som er viktig for fugl. På Kjørholmane sjøfuglreservat hekker toppskarv, havhest, krykkje og alkefugl. Jæren våtmarkssystem med Jærstrendene er et Ramsarområde med viktig rasteområde for trekkende vadefugl, og hekkeområde for vannfugler i sørvest-norge. Lista våtmarkssystem er også et Ramsarområde som omfatter kyststrekninger. Oksøy-Ryvningen landskapsvernområde i Søgne (Vest-Agder) er også vernet av hensyn til fugl. Einevarden fuglefjell viktig er for alkefugl i området. Det er flere hekkende sjøfugl i Norskehavsdelen av influensområdet, her er det en rekke viktige områder for sjøfugl langs kysten fra Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene, Helgelandskysten, Lofoten og Vesterålen, områder som Runde, Smøla, Frøya/Froan, Vega, Lovunden og Røst er kjente, viktige områder for ulike grupper av sjøfugl. I tillegg til hekkeområder er det også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og vårperioden, og overvintringsområder for en lang rekke arter. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. Dansk influensområde Det ligger viktige sjøfuglområder med verne- og Ramsarstatus spesielt i den søndre delen av influensområdets danske del, i Nissum Bredning. Ramsarområder nr. 4, og 5 er viktige for mange arter av sjøfugl. Innenfor dette området ligger også SPA fuglebeskyttelsesområder nr. 17,18, 22 og 23, men disse har ikke direkte marin tilknytning. Mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt enten i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller på nettsted etablert i forbindelse med utarbeidelse av analysen (samtlige arter, norske bestander). Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk og hekkesesong er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning Marine pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er dermed sårbarheten 32

37 9.7.3 Marine pattedyr høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Havert Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Deler av analyseperioden sammenfaller med kasteperioden i september-desember. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning med lange varigheter. Steinkobbe Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved eventuell oljeforurensning i kystområdene i juni-august. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Hval Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) i Skagerrak (hele året). Lenger nord er det viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid, men disse overlapper ikke med influensområdet. Andre hvalarter har stort sett næringsvandringer gjennom influensområdet. 9.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.5 av MEMW (OSCAR), og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 27 kombinasjoner av rate og varighet (se 9.4), til sammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger). Grunnet pågående prosess med verifikasjon av resultater i vannsøyle med versjon 6.5, er det i tillegg gjennomført et fullt sett av simuleringer med scenariet nærmest vektet rate og 15 dagers varighet med versjon 6.2 som er brukt til analyse av miljørisiko for fisk. Influensområdet på overflate er vist i Figur 9.1. Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten 30 % i analyseperioden. Den maksimale strandingsmengden i noen simuleringer innen analyseperioden er tonn emulsjon. 95-persentil av største strandede mengde er 2425 tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 5 døgn. 95 persentil av korteste drivtid er 15 døgn. Influensområdet på strand fra overflateutslipp er vist for raten nærmest vektet rate og varigheten nærmest vektet varighet i Figur 9.2. Resultater fra øvrige simuleringer er presentert i kapittel 6 i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./07/). 33

38 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.1 Influensområde for overflateutslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest vektet rate og varighet nærmest vektet varighet. 34

39 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.2 Influensområde på strand (overflateutslipp). Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager. 35

40 9.9 Miljørisikoanalyse 9.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nye tilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent hav. I tillegg er nylig oppdaterte data fra Meteorologisk institutt for målinger av vind og temperatur offshore, og 2013-utgaven av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning (ref./10/) benyttet i analysen. Resultatene fra miljørisikoanalysen er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 7 (ref./07/) Fisk Oljekonsentrasjoner i vannsøylen (THC) er benyttet i en "Trinn 1" miljørisikoanalyse for fisk. Til denne analysen er resultater med MEMW 6.2 benyttet (se 9.8). Antallet modellruter med overlapp med ruter med [THC] >50 ppb for de enkelte artene er gitt i parentes: Makrell (Scombrus scombrus) (72 av 7529), tobis (Ammodytes marinus) (6 av 179). Resultatet viser at det er lavt overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THCkonsentrasjon > 50 ppb og gytefelt for disse artene, men disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort. Miljørisiko for fisk ansees derfor å være lav for den omsøkte aktiviteten Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./07/). Åpent hav Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav er for alle arter mindre enn 1,5 %. Høyeste utslag er for lomvibestanden i Norskehavet, med i overkant av 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat, i overkant av 0,7 % i skadekategori Betydelig og Alvorlig. De fleste arter i åpent hav har også utslag i de alvorligste skadekategoriene, men da med en lav andel av akseptkriteriet. Miljørisiko i åpent hav er vist i Figur 9.3. Kystnært I de ytre kystområdene i influensområdet er det flere viktige hekkeplasser og overvintringsplasser. For sjøfugl langs kysten er høyeste utslag miljørisiko for havsule, med i overkant av 12 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig, og sildemåke med utslag litt over 6,5 % i samme kategori. Miljørisiko for fugl kystnært er vist i Figur

41 9.9.2 Sjøfugl Figur 9.3 Miljørisiko åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (mai til november) (data fra 2013). Figur 9.4 Miljørisiko kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært (mai til november) (data fra 2013). Tilrettelegging av datasett Datasett fra SEAPOP over kystnær tilstedeværelse av sjøfugl kystnært er tilrettelagt med funksjonsområder for de artene som har næringssøk langt ut fra 37

42 9.9.2 Sjøfugl kolonien, eksempelvis havsule og alkefugl. Dette fører til en fordeling av bestandsandeler i rutene som bedre reflekterer fordelingen enn om alle var plassert i ruta der hekkekolonien ligger, men tilretteleggingen er slik at summen av bestandsandeler i rutene overstiger totalbestanden et ulikt antall ganger for de ulike artene. Akvaplan-niva har i flere foregående miljørisikoanalyser i 2013 påpekt at tilretteleggingen fører til en sterk overestimering av miljørisiko kystnært i hekkesesongen. Datasettene som benyttes i miljørisikoanalyse for kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed under ellers like forhold tilsvarende lavere, ettersom dagens akseptkriterier ikke tar hensyn til ulikheter mellom datasettene Marine pattedyr De ytre kystområdene er viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Analysene viser lav miljørisiko for marine pattedyr. Høyeste utslag er i underkant av 0,14 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (steinkobbe, Rogaland-Lopphavet-bestanden), det var også utslag i de to alvorligste kategoriene, med under 0,03 % av akseptkriteriet. For havert er høyeste utslaget under 0,1 % i kategori Moderat. Havert gir ikke utslag i mai - august og steinkobbe gir ikke utslag i september - november. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (ref./5/), som er innen rammene av den Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse ( r/). Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som TONAS har satt for aktiviteten. I analysen er det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Høyeste miljørisiko er 12 % av akseptkriteriet, men miljørisikoanalysen identifiserer også områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er blant annet benyttet til å 38

43 9.10 Beredskapsanalyse identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og kyst. TONAS har innledet dialog med NOFO om detaljering av kystnær beredskap i den brønnspesifikke beredskapsplanen som skal utarbeides fram mot aktivitetstart. Kjemisk dispergering er vurdert som et alternativ, og anvendelse vil avhenge av årstid og resultater fra prøvetaking av olje ved et eventuelt utslipp. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er simulert til mellom 1946 og Sm 3/ d. Vektet rate for overflateutblåsning er 3610 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 3577 m 3 /d. Bekjempelsesstrategi Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø har redusert kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak anses av den grunn som primær bekjempelsesstrategi. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil imidlertid utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Av alternative beredskapsløsninger vil responstid for oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet i barriere 1 være et viktig element for å redusere mulige miljøkonsekvenser. Ressurser fra Oseberg områdeberedskap vil potensielt kunne gi best oppnåelig responstid på 4 timer for første system. Dette er iberegnet tid for frigivelse samt 1 time til utsetting av lense. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og dermed kortere levetid på sjøen. Oljeemulsjon i kystsonen Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen, gitt en havgående beredskap som skissert, er ca. 500 tonn (95-persentil). 95-persentilen for minste drivtid i perioden mai til november er 15 døgn, som er satt som responstidskrav i kystsonen. Prioriterte områder Utvalgte områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak, med følgende fokus: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering For brønn 31/10-1 Lupus er disse områdene: Utsira, Bømlo, Austevoll, Onøy (Øygarden), Ytre Sula, Sverslingsosen-Skorpa og Stadtlandet. Disse områdene har beredskapsmessige utfordringer av ulike slag, blandt annet med hensyn til strøm- 39

44 9.10 Beredskapsanalyse og tidevannsforold, potensiale for remobilisering av olje tilkomstmuligheter, samt utfordrende strandtyper Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen (ref./07/) og TONAS ytelseskrav til beredskap er det anbefalt beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Deteksjon ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (eksempelvis volummonitorering i boresystemer, oljedetekterende radar, IR, satellitt), samt visuelle observasjoner. TONAS har kontrahert Aptomar for leie av Infarød (IR) sensor som skal monteres på beredskapsfartøyets radarsystem. Radar benyttes for deteksjon av oljeutslipp uavhengig av lysforhold, og gir informasjon om et oljeflaks posisjon, utbredelse og driftsretning. IR sensor detekterer også oljeutslipp og bidrar til informasjon om et oljeflaks tykkelse. Aptomar tilrettelegger for overføring av sanntidsinformasjon, digital rapportering og trener båtens mannskap i bruk av utstyret. Sanntidsinformasjonen fra systemet kan deles online og vil også være tilgjengelig for den operasjonelle organisasjonen på land, samt for beredskapslag ved behov. Havgående beredskap Barriere 1 og 2 Anbefalt oljevernberedskap for havgående systemer er to systemer i Barriere 1 og ett system i Barriere 2. Alle systemer bør være utstyrt for mekanisk opptak av olje. Brønnen er lokalisert i et i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå og god tilgjengelighet av OR-fartøy. Nærmeste overflateinnretninger er Oseberg Sør (36 km nord) og Troll BA (75 km nordøst). Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 4 timer (Oseberg områdeberedskap). Med utgangspunkt i resultatene fra miljørettet beredskapsanalyse har TONAS inkludert operative aspekter, som innebærer en økt tidsramme for fullt utbygd havgående beredskap. Etter NOFOs oppfatning vil dette kunne gi en bedre og mer fleksibel beredskapsløsning der ytterligere tre systemer (Gjøa, Balder og Sleipner/Volve) vil kunne benyttes i den havgående beredskapen. På bakgrunn av en samlet vurdering planlegger TONAS en beredskapsløsning med fullt utbygd havgående beredskap (Barriere 1 og 2) innen 11 timer. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser er presentert i Tabell 9.3. Kystnær beredskap Barriere 3 og 4 Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kyst- og strandsone være i stand til å bekjempe i underkant av 500 tonn emulsjon. Konservativt antatt en tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være ca. 50 tonn per døgn. Innen aktivitetens influensområder er det 8 utvalgte områder med tilhørende miljøstrategiske planer som har en minste drivtid mindre enn 20 døgn, basert på innspill til utvalg fra NOFO. 40

45 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Ytelseskravet for responstid i disse barrierene er 95-prosentil av korteste drivtid. En grunnberedskap for disse innen 15 døgn vil også møte aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet. Tabell 9.3 Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og responstid er avrundet oppad til narmeste hele time Strandrensing Ressurser vil mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengde oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk oljevernsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj før borestart. Kompetanse TONAS sin beredskapsorganisasjon gjennomfører fortløpende trening og opplæring og vil gjøres kjent med operasjonsspesifikke analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det skal gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. 41

46 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP Rapportering og oppfølging av forbruk og utslipp All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 31/10-1 Lupus vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav gjelder for underleverandører. Rapportering av borevæske, sement og sementeringskjemikalier, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og avfall vil utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel vil utføres av boreentreprenør. TONAS står ansvarlig for kvalitetssikring og oppfølging av innrapporterte data. Tilgang til HOCHF og HMS-datablad Alle kjemikalier som benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad (alternativt HMSdatablad) vil være tilgjengelig for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller ikke foreligger. All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase (seksjon). Substitusjon av kjemikalier TONAS har gjennomgått riggens og leverandørenes substitusjonsplaner og vil kontinuerlig utfordre leverandørene til å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Oversikt over aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon er presentert i Vedlegg Rapportering av endringer i planlagt forbruk og utslipp TONAS evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boring av brønnen. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Mikjøregnskaps-system TONAS benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Rapportering av utilsiktede utslipp Eventuelle utilsiktede utslipp vil bli rapportert i selskapets hendelsesrapporteringsystem (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften. 42

47 11 REFERANSER 11 REFERANSER 01 Klima- og forurensningsdirektoratet, Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (TA 2847) 02 Acona, Identification of Operational Challenges in PL 507. Environment and Fisheries ( ) #DM Calesurvey, Geopyhysical results report, TUN Lupus location, blocks NOC 30/12 & 31/10 (135B.02) 04 Calesurvey, PL507 TUN13304 LUPUS, Habitat Assessment Survey (HAS) Report (135B.05) 05 Norsk Olje og Gass, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen 06 Norsk Olje og Gass, Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten (093) 07 Akvaplan-niva, Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 31/10-1S (Lupus) i PL 507. Akvaplan-niva ( ) 08 Add WellFlow, Blowout and Kill Simulations. Well 31/10-1S, Lupus, PL507. Add WellFlow Report. 43 pp 09 Norsk Olje og Gass (tidl. OLF), Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) 10 Scandpower, Blowout and Well Release Frequencies Based on SINTEF Offshore Blowout Database 2012 ( /2013/R3) 43

48 12 VEDLEGG 12 VEDLEGG 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell 12.1 Totaloversikt over omsøkte mengder kjemikalier for boring av 31/10-1 Lupus Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Vannbasert borevæskekjemikalier Forbruk Utslipp Barazan Viskositetsregulator PLONOR 4,9 3,4 Barite Vektstoff PLONOR 937,4 727,0 Bentonite Ocma Viskositetsregulator PLONOR 72,6 72,6 Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 37,5 26,4 GEM GP Sifterhemmer Gul 67,2 30,2 Natriumtiocyanat Tracer Gul 0,40 0,1 Potassium Chloride Brine (KCI) Saltløsning PLONOR 231,9 143,3 Performatrol Skiferhemmer Gul (Y2) 80,6 36,3 PAC-LE Filtrasjonskontroll PLONOR 13,6 8,4 PAC-RE Filtrasjonskontroll PLONOR 15,0 15,0 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,4 4,6 Sementkjemikalier Forbruk Utslipp Barite Vektmateriale PLONOR 168,6 2,3 Calcium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 4,7 0,6 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 235,8 4,5 CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 7,7 0,5 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 21,7 1,6 Halad-350L Væsketapskontroll Gul (Y1) 3,1 0,1 Halad-400L Væsketapskontroll Gul (Y1) 15,6 1,2 HR-4L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 6,0 0,5 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 24,7 0,5 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,1 0,04 SCR-100L NS Hemmer/forsinket prosess Gul (Y2) 1,5 0,04 Tuned Light XLE Blend Series Sement PLONOR 287,2 28,8 Tuned Spacer E+ Skillevæske PLONOR 8,9 0,1 Riggjemikalier Forbruk Utslipp Jet- Lube NCS-30 ECF Gjengefett foringsrør Gul 0,17 0,02 Jet-Lube Seal-Guard ECF Gjengefett boretreng Gul 0,24 0,02 Pelagic 50 BOP Fluid concentrate BOP-væske Gul Y1) 2,63 2,63 Pelagic Stack Glycol V2 BOP- frostvæske PLONOR 1,89 1,89 CC-Turboclean Rengjøringsmiddel Gul 1,90 0,95 MarClean RC Rengjøringsmiddel Gul 0,26 0,13 Slopebehandlingskjemikalier Forbruk Utslipp MO-67 ph-justering Gul 0,66 0,07 KEMIRA PAX-XL60 Rengjøringsmiddel Gul 1,03 0,10 Kjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3000 kg, inkluder "first fill" Forbruk Utslipp Houghto-Safe RAM2000N Hydraulikkvæske Svart (mangler HOCNF) 0,40 0 Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkvæske Svart 0,02 0 Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkvæske Svart 2,

49 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 31/10-1 Lupus med utvidet miljøklassifisering. Stoff kategori Forbruk grønn kategori Forbruk gul kategori Forbruk rød kategori Forbruk svart kategori Omsøkte utslippsmengder grønn kategori Omsøkte utslippsmengder gul kategori Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3 Omsøkte utslippsmengder rød kategori Omsøkte utslippsmengder svart kategori Borevæskekjemikalier 1 318,5 67,4 0 80, ,8 30,3 0 36, Sementeringskjemikalier 778,8 1,0 6,5 0, ,3 0,43 0,4 0, Riggkjemikalier 4,5 3,7 0, ,0 2,3 0, Kjemikalier i lukket system ,6 0, Sum alle kjemikalier 2 101,8 72,2 7,1 80,9 0 2,6 0, ,0 33,0 1,0 36, Totalt pr miljøklasse 2101,8 160,1 2,6 0,6 1044,0 70,

50 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 31/10-1 Lupus. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp Gjenbruk % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barazan 3,40 727,00 72,60 26,40 143,30 8,40 15,00 Viskositetsregulator PLONOR 4,90 3,40 1,20 0, ,90 Barite Vektstoff PLONOR 937,40 727,00 172,20 38, ,40 Bentonite Ocma Viskositetsregulator PLONOR 72,60 72, ,60 Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 37,50 26,40 9,10 2, ,50 GEM GP Sifterhemmer Gul 67,20 30,20 30,20 6, ,20 30,20 Natriumtiocyanat Tracer Gul 0,40 0, ,20 0,20 0,06 0,06 Potassium Chloride Brine (KCI) Saltløsning PLONOR 231,90 143,30 72,50 16, ,90 Performatrol Skiferhemmer Gul (Y2) 80,60 36,30 36,30 8, ,60 36,30 PAC-LE Filtrasjonskontroll PLONOR 13,60 8,40 4,20 0, ,60 PAC-RE Filtrasjonskontroll PLONOR 15,00 15, ,00 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,40 4,60 0,60 0, ,40 4,60 Totalt: 1466,5 1067,3 326,3 72,5 1318,5 67,4 80,6 1000,8 30,3 36,3 I brønnen 46

51 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av 31/10-1 Lupus. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Barite 2,27 0,59 4,54 0,18 1,63 0,01 0,24 0,47 0,001 0,01 28,84 Vektmateriale PLONOR 168,64 2, ,64 Calcium Chloride Brine Saltløsning PLONOR 4,70 0, ,70 Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 235,81 4, ,81 CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 7,70 0,50 64,00 36,00 4,93 2,77 0,32 Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 21,72 1, ,72 Halad-350L Væsketapskontroll Gul (Y1) 3,07 0,08 84,95 0,49 14,56 2,60 0,02 0,45 0,06 0,0004 Halad-400L Væsketapskontroll Gul (Y1) 15,59 1,15 78,95 21,05 12,31 3,28 0,91 HR-4L Hemmer/ forsinket prosess PLONOR 6,01 0, ,01 Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 24,68 0, ,68 0,46 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,11 0,04 7,43 89,60 2,97 0,08 0,99 0,03 0,00 0,04 SCR-100L NS Hemmer/ forsinket prosess Gul (Y2) 1,52 0,04 80,00 20,00 1,22 0,30 0,03 Tuned Light XLE Blend Series Sement PLONOR 287,22 28, ,22 Tuned Spacer E+ Skillevæske PLONOR 8,91 0, ,91 0,13 Totalt: 786,7 40,7 778,8 1,0 6,5 0,3 40,3 0,0 0,4 0,01 47

52 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Kjemikalieforbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av 31/10-1 Lupus. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Utslipp Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Jet- Lube NCS-30 ECF Gjengefett foringsrør Gul 0,172 0,017 1,13 98,87 0,002 0,170 0,0002 0,017 Jet-Lube Seal-Guard ECF Gjengefett boretreng Gul 0,238 0,024 2,44 97,56 0,006 0,233 0,0006 0,023 Pelagic 50 BOP Fluid concentrate BOP-væske Gul (Y1) 2,634 2,634 32,61 46,74 20,65 0,859 1,231 0,544 0,859 1,231 0,544 Pelagic Stack Glycol V2 BOP-frostvæske PLONOR 1,893 1, ,893 1,893 0,000 CC-Turboclean Rengjøringsmiddel Gul 1,901 0, ,000 1,901 0,951 MarClean RC Rengjøringsmiddel Gul 0,264 0,132 70,59 29,41 0,186 0,078 0,093 0,039 Totalt: 7,10 5,65 2,95 3,61 0,54 2,85 2,26 0,54 48

53 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Forbruk under aktuell operasjonsperiode av kjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3000 kg per år inkludert første pafylling. Forbruk Utslipp % av stoff Forbruk Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Houghto-Safe RAM2000N Hydraulikkvæske Svart (mangler HOC 0, ,402 Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkvæske Svart 0,025-93,50 6,50 0,023 0,002 Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkvæske Svart 2,847-91,80 8,20 2,613 0,233 Totalt: 3,27 2,64 0,64 49

54 12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER Tabell Kjemikalieforbruk og utslipp av slopebehandlingskjemikalier for boring av 31/10-1 Lupus. Forbruk Utslipp Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk Utslipp % av stoff Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul MO-67 PH-justering Gul 0,664 0,066 80,00 20,00 0,531 0,133 0,053 0,013 KEMIRA PAX-XL60 Rengjøringsmiddel Gul 1,031 0,103 99,59 0,41 1,027 0,004 0,103 0,0004 Totalt: 1,69 0,17 1,56 0,14 0,16 0,01 50

55 12.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 12.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK Tabell 12.8 Beredskapskjemikalier (borevæske- og sementkjemikalier) og funksjon for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus. Estimert forbruk % av stoff Estimert forbruk Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Baracarb (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 90, ,0 Baraclan Dual Rengjøringsmiddel Gul 10,0 42,73 57,27 4,3 5,7 Baraclean Gold Rengjøringsmiddel Gul 10,0 70,00 30,00 7,0 3,0 Barazan Viskositetsregulator PLONOR 1, ,5 Barofibre (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 4, ,4 Citric Acid Alkalitetsregulator PLONOR 3, ,0 Mica f/m/c Tapt sirkulasjon PLONOR 2, ,3 NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 0,4 7,43 92,57 0,03 0,4 Oxygon Oksygenfjerner Gul 3, ,0 PAC-RE Viskositetsregulator PLONOR 12, ,1 PhenoSeal Tapt sirkulasjonsmatriale Gul 1, ,0 Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 1, ,8 Sodium Bicarbonate Alkalitetsregulator PLONOR 3, ,0 Sourscav H2S fjerner Gul 1, ,4 Starside Biosid Gul 1, ,5 SteelSeal (all grades) Tapt sirkulasjonsmatriale PlONOR 46, ,0 Sugar Tynner PLONOR 3, ,0 Wall-Nut (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 2, ,3 Wellife 734-C Tapt sirkulasjonsmatriale PLONOR 1, ,0 Tabell 12.9 Beredskapskjemikalie i brannskum med utvidet miljøklassifisering på Borgland Dolphin. Utvidet miljøklassifisering Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering PLONOR Gul Rød Svart Arctic Foam 203 AFFF 3% Brannskum Svart 74,68 22,31 0,10 2,90 51

56 12.3 SUBSTITUSJONSPLAN 12.3 SUBSTITUSJONSPLAN Kjemikalier ombord Borgland Dolphin Borevæske- og sementkjemikalier I rapporten "Substitusjon av kjemikalier for Borgland Dolphin, Bideford Dolphin og Bredford Dolphin" gjennomført av HMS Analyse AS i april 2013 beskrives tiltak for å redusere arbeidstakerens eksponering av farlige kjemikalier. Det ble identifisert 7 kjemikalier som ble anbefalt utfaset eller substituert umiddelbart. Disse kjemikaliene var benyttet som lim/tetningsmiddel og rengjøringsmiddel. TONAS vil sammen med de øvrige konsortiumpartnerne følge opp disse aktivitetene mot riggrederen. Det er inngått rammeavtale med Haliburton som vil være leverandør av borevæske- og sementkjemikalier til Borgland Dolphin konsortiet. Tre av kjemikaliene planlagt benyttet i forbindelse med den omsøkte aktiviteten er listet på leverandørens plan for utfasing og presentert i Tabell med kommentarer til substitusjon og planlagt tidspunkt. Tabell Substitusjonsplan for kjemikalier planlagt benyttet for boring av 31/10-1 Lupus Handelsnavn Performatrol Funksjon Leire stabilisator Miljøklassifisering Status Nytt kjemikalie Halliburton jobber sammen med leverandøren av Performatrol for å finne en substitutt. De har identifisert en mulig erstatning, men tekniske tester Gul (Y2) må ferdigstilles før en kan konkludere. Status substitusjon SCR-100 L NS Tuned Light XLE Blend Series Hemmer / forsinker prosess for sementering Gul (Y2) Sement PLONOR En mulig erstatter er FDP-C959-09, med klassifisering gul (Y1). Trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke FDP-C for Norcem G sement. Testing pågår. Arbeid pågår Utfases 2013 FDP-C Utfases 2014 Eksponeringen av den kjemiske forbindelsen har gradvis blitt endret til mer lukkede systemer, kombinert med støvavsug (10 systemer installert) over sement hode. Disse tiltakene redusere støvproblemet formidabelt og gjør at påvirkningen blir minimal. Arbeid pågår Ubestemt 52

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 4 2.1 Geografisk lokasjon,

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 4 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Document last updated :11 CEST

Document last updated :11 CEST Document last updated 27-07-2015 16:11 CEST Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507

Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507 Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 9. mai 2014 Deres ref.: 31/10-1-HSE-005 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1965 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Boring av letebrønn 31/10-1

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591 FORKORTELSER 1 OPPSUMMERING 1 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Suncor Energy Norge AS Postboks 269 4002 STAVANGER Oslo, 04.09.2015 Deres ref.: 14-01356-SUN-WD-APL 00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/7404 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 0 01.11.13 Endelig versjon Rev Nr. Dato Beskrivelse Ansvarlig for dette dokumentet

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Document last updated 18-06-2013 17:46 CEST Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Document last updated 18-12-2014 13:57 CET 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 2 GENERELL

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

4.2 Andre planlagte utslipp til sjø... 22

4.2 Andre planlagte utslipp til sjø... 22 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER... 1 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON... 4 2.1 Geografisk lokasjon... 4 2.2 Havbunnsundersøkelse... 6 2.3 Borerigg... 7 2.4 Forsyningstjenester...

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg 1 av 11 Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494 Det Norske Oljeselskap AS Bryggetorget 1, Aker brygge 0250 Oslo Oslo, 08.05.2014 Att: Kjell Jødestøl Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1961 Saksbehandler: Bent Barman Skaare

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra i PL 539

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra i PL 539 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER... 1 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON... 5 2.1 Geografisk lokasjon... 5 2.2 Havbunnsundersøkelse... 7 2.3 Borerigg... 8 2.4 Forsyningstjenester...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba

Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 24.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1664 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 6507/11-11,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 5.7.2019 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00296 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5702 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse etter

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Vale, Centrica Resources (Norge) AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 18.02.2015 Deres ref.: #1034109 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet for leteboring 2014 NO-EX-558-B017-ER-S-RA-1003

Årsrapport til Miljødirektoratet for leteboring 2014 NO-EX-558-B017-ER-S-RA-1003 Årsrapport til Miljødirektoratet for leteboring 2014 NO-EX-558-B017-ER-S-RA-1003 1 01.03.15 Final Rev No. Date Description The Accountable Owner of this document is: Anita Oplenskedal This document and

Detaljer

Boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin, PL 734

Boring av letebrønn 10/4-1 Zeppelin, PL 734 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum N-4001 Stavanger Oslo, 27.05.2015 Deres ref.: ZE00-LE-WIN-MD-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1711 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6406/6-5 Jasper Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av to produksjonsbrønner og en vanninjektor på Odafeltet Spirit Energy Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-19 S Orion

Boring av letebrønn 35/11-19 S Orion Wintershall Norge AS Postboks 230, Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 21.04.2016 Deres ref.: OR00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2179 Saksbehandler: Eirik Drabløs Pettersen Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up

Bedre gjennom kunnskapsdeling Grunn gass hendelse på jack-up Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7122/10-1S, Goliat Eye, PL 697 ENI Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7321/4-1, Gråspett DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 19.08.2013 Deres ref.: AU-EPN D&W DNO-00184 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/564-8 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-27 på lisens PL 338 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Brynhild, PL148, 7/4, 7/7 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Oslo, 11. september 2017 Deres ref.: BA00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/5843 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Vedtak om tillatelse til boring av brønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

AU-TPD DW ED Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 105

AU-TPD DW ED Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 105 letebrønnene 7324/3-1 Intrepid Eagle, Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 105 Innhold 1 Sammendrag... 7 2 Ramme for aktiviteten... 10 3 Havbunnsundersøkelser og sårbar bunnfauna...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/10-4S Stålull Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker v/ Axel Kelley Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: P338-LUN-S-RA-3018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13282 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 16/1-24

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Draupner S/E Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6608/10-18 Cape Vulture Appraisal, PL 128 D Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338

Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Deres ref.: 002305 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Oslo, 19.01.2017 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 36/1-3 Presto Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer